Sonja Irene Sjøli (H) [12:36:43]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er de mange alvorlige bekymringsmeldinger fra jordmødre, leger og brukere og også oppslag i media om situasjonen ved mange av landets fødeavdelinger.

Stortingsmeldingen En gledelig begivenhet ble behandlet i Stortinget i fjor. Det ble foretatt betydelige endringer og forbedringer i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag, og det var bred enighet om at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen måtte styrkes for å sikre bedre kvalitet. Det jeg nå etterspør, er oppfølgingen av Stortingets vedtak.

Forekomsten av komplikasjoner, skader og dødsfall er svært lav i Norge sammenlignet med mange andre land. Til tross for det er det stort behov for forbedringer. Rapporter viser at det er for liten kapasitet og overfylte fødeavdelinger. Vi får rapporter om nestenulykker, og det er en betydelig økning i avviksmeldinger. Det kom fram på TV 2-nyhetene i går kveld at barn dør i forbindelse med fødsel, og mange får store skader på grunn av feilbehandling.

Det er mangel på jordmødre både ved fødeavdelingene og i kommunehelsetjenesten. Det er vikarstafetter og manglende kontinuitet, for dårlig seleksjon til avdelinger med høyere beredskap, for dårlig oppfølging av kvalitetsarbeid, for høyt arbeidspress, for lav bemanning og samtidighetskonflikter på større fødeavdelinger.

Denne situasjonen har vært tatt opp i Stortinget flere ganger i løpet av de siste tre–fire årene, uten at det har medført noen nevneverdige forbedringer. Vi hadde imidlertid store forventninger da stortingsmeldingen En gledelig begivenhet kom, ikke minst til at helseministeren skulle følge opp Stortingets vedtak fra i fjor. Det er imidlertid mye som tyder på at så ikke er skjedd, at det ikke er blitt noen bedring – tvert imot.

Den Norske jordmorforening har i januar foretatt en gjennomgang og kartlegging av bemanningssituasjonen ved samtlige helseforetak med fødeinstitusjon. Tilbakemeldingene fra fagfolk og tillitsvalgte er nedslående. Det er urovekkende mange helseforetak som har gjennomført, eller planlegger, nedbemanninger eller innsparinger ved fødeavdelingene eller barselavdelingene. Det er et stort forbruk av ufrivillig deltid og vikarer. Faste stillinger holdes ledige ved permisjoner, og det er mange vakante vakter på turnusene. Det er et urovekkende høyt sykefravær ved flere avdelinger.

De ansatte har liten eller ingen mulighet for faglig oppdatering i tråd med spesialisthelsetjenesteloven. Mange avdelinger melder fra om en tjeneste de oppfatter som lite brukervennlig og på grensen til det faglig uforsvarlige. Barselomsorgen blir nedprioritert. Mange har meldt at de ikke har tid til å dokumentere avvik. Dette er alvorlig.

La meg ta noen eksempler: Ved universitetssykehuset i Akershus, Ahus, ble det før jul fremmet forslag om å redusere antall ansatte med 9,2 stillinger på føde- og barselavdelingen på grunn av pålagte innsparinger i 2010. Tillitsvalgte for jordmødrene og legene reagerte sterkt på dette forslaget. I et brev til styret for Ahus ga de uttrykk for sin bekymring for kvaliteten på tilbudet til gravide, fødende og barselkvinnene, og at de ikke kunne makte en forsvarlig drift ennå et år med en bemanning som ikke er tilpasset mengden fødsler. I 2009 var det 4 681 fødsler – 11,45 pst. flere fødsler enn planlagt. For 2010 er det planlagte fødselstallet 4 500, og det ble altså foreslått reduksjon i bemanningen på både fødeavdelingen og barselavdelingen.

Personalet rapporterer om høyt arbeidspress og høyt sykefravær. Flere jordmødre søker seg bort fra avdelingen. Dette ble da endelig oppfattet av ledelsen som bekymringsfullt, og de trakk tilbake nedbemanningen på 3,3 jordmorstillinger, men opprettholder et kutt på 5,5 stillinger ved barselavdelingen. Det får konsekvenser for tilbudet til barselkvinnene. Det er ikke ro nok rundt mor og barn etter fødsel. Barna får ofte morsmelkerstatning fordi det ikke er tid til ammehjelp. Etter fødsel-samtaler blir ikke gjennomført. Ahus har en stor andel fremmedkulturelle fødekvinner, og det krever mer tid og ressurser. De har mer sykelighet, engstelse og språkproblemer, og de har oftere syke barn. Tilrettelegging og samarbeid med kommunehelsetjenesten og tolketjeneste krever tid.

Ledelsen sier selv at konsekvensene av den foreslåtte nedbemanningen vil bli at en del ikke lovpålagte oppgaver ved barselavdelingen blir avsluttet – med andre ord blir det et dårligere tilbud, stikk i strid med Stortingets vedtak. Ledelsen er imidlertid av den klare oppfatning at bemanningen ved fødeavdelingen er faglig forsvarlig og i tråd med en bemanningsnorm fra 1997.

Med respekt å melde: Det har skjedd mye i fødselsomsorgen siden 1997. Ikke minst er det både i 2001 og 2009 gjort vedtak i Stortinget om at den skal styrkes betydelig, nettopp på bakgrunn av mange uheldige hendelser. Det holder ikke mål å skjule seg bak en bemanningsnorm fra 1997. Nedskjæringene skjer uten at det er foretatt noen konsekvensanalyse. Det bemanningsnormen fra 1997 ikke tar høyde for, er at det ikke bare er én pasient, men to pasienter, nemlig mor og barn, og at fødselsomsorgen faktisk er blitt mer krevende.

Fra Oslo universitetssykehus meldes det at det er foreslått nedbemanninger ved fødeavdelingen ved Ullevål for 2010 og 2011 med 6,5 årsverk – dette samtidig som fødselstallet stiger. Fagfolkene sier at dette er et regnestykke som ikke går i hop. Med andre ord vil det gå ut over kvaliteten på fødselshjelpen.

Ved fødeavdelingen i Vestfold ble driften ved fødestua nedlagt, og en differensiert fødselsomsorg er fraværende. Bemanningen er redusert med 2,5 årsverk, med samme antall fødsler. Det er færre familierom, og barselkvinner må til tider ligge i korridoren.

Sykehuset Innlandet, fødeavdelingen i Elverum, ble sterkt nedbemannet både med jordmødre og barnepleiere i 2008. Resultatet ble sykefravær på opptil 30 pst. i en periode.

Fødeavdelingen i Stavanger melder om at grunnbemanningen er marginal, og det er 18 ubesatte stillinger og et økende antall deltidsstillinger. Dette resulterer i en stor sårbarhet ved sykdom, travle vakter, mange ledige vakter, stadig pålegg om ekstravakter og mange innleide jordmødre fra våre naboland.

Fødeavdelingen i Bodø er minimalt bemannet. Jordmødrene melder at avdelingen drives med dugnadsånd, og at det er en sterk økning i fødselstallet.

Ved fødeavdelingen ved St. Olavs hospital har de spart penger ved å stenge den ene fødeavdelingen deler av døgnet og i perioder i helger. Det har gått hardt ut over ansatte. Nå har de krav om innsparing på nye syv stillinger ved føde-/barselavdelingen i tillegg til poliklinikk. De sliter med lav grunnbemanning, vakante vakter og redusert bemanning i helgene.

I tillegg har vi Kongsberg fødeavdeling, som nå er stengt midlertidig på grunn av uheldige hendelser.

Den nedbemanningen som nå skjer, er stikk i strid med Stortingets vedtak. Det er uverdig, og det er uforsvarlig. Igjen er det kvinner og barn som blir en salderingspost, og det kan vi ikke akseptere.

Jeg vil minne om hva Stortinget sa i 2009:

«Komiteen har merket seg at det de senere år på grunn av betydelige omstillingsprosesser i helseforetakene har vært foretatt økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet ved en del fødeavdelinger, som har ført til et dårligere tilbud til fødende. Komiteen mener det er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og at fødekvinnene opplever mer stress og større utrygghet. Komiteen vil understreke at det må stilles krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud.»

Klarere kan det vel neppe sies! I tillegg ba et enstemmig storting Regjeringen om å utarbeide nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har en kvalifisert fødselshjelper til stede, dersom hun ønsker det, for å ivareta hennes trygghet og redusere farene for komplikasjoner.

Den nedbemanningen som nå skjer ved de fleste av landets fødeavdelinger, er en utvikling som går i feil retning. Statsråden svarte meg på et spørsmål i spontanspørretimen 16. desember om oppfølging av Stortingets vedtak når det gjaldt nettopp fødselshjelpen, at det er de regionale helseforetakenes ansvar å følge opp. Ja, men når de regionale helseforetakene svikter, må det vel være statsråden som har ansvaret?

Når det gjelder Ahus, tok jeg saken opp i et møte som helse- og omsorgskomiteen hadde med Helse SørØst rett før jul, og spesielt med styrelederen i Helse SørØst, Hanne Harlem. Tilbakemeldingen fra henne var at de forholder seg til det departementet gir beskjed om. Det er da nærliggende å spørre om helseministeren ikke har formidlet til de regionale helseforetakene hva Stortinget faktisk har vedtatt, og som Stortinget forventer blir fulgt opp. Eller er det slik at de regionale helseforetakene har fått beskjed, men at de ikke følger opp? Jeg vil gjerne ha svar på om Stortingets klare vedtak om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som kan føre til et dårligere fødetilbud, er formidlet til de regionale helseforetakene. Hvis de har fått klar beskjed, hva akter så statsråden å foreta seg? Og hva har hun gjort for å følge opp Stortingets enstemmige vedtak?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:46:03]: Med stortingsmeldingen En gledelig begivenhet la Regjeringen grunnlaget for at gravide og fødende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – altså at det skal bli en gledelig begivenhet for hele familien. Det er de regionale helseforetakene og kommunene som har ansvar for helheten i tilbudet.

I innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen var det, som også interpellanten sa, full støtte for dette målet, selv om det var politiske forskjeller i synet på enkelte av forslagene.

Før jeg går videre, vil jeg kort omtale en sak som også ble nevnt, som går rett inn i kjernen for dagens interpellasjon – en sak som berører faglige krav og ikke minst tillit til helsetjenesten. Jeg tenker på saken ved fødeavdelingen på Kongsberg sykehus hvor det har vært bekymring over det faglige nivået på fødeavdelingen, og hvor et ufødt barn nylig døde. Fødeavdelingen er nå stengt av helseforetaket på bakgrunn av en tett oppfølging fra Helsetilsynet over tid. Helsetilsynet i Buskerud har etter rutinene for samarbeid mellom politi og tilsynsmyndighet anbefalt politietterforskning.

Jeg ser svært alvorlig på saken. Når ting skjer som kanskje kunne vært unngått, må vi se på hva som er skjedd, og eventuelt endre rutiner for å hindre at det skjer igjen. Stortinget sluttet seg til forslaget om at de nåværende tallgrensene for nivåinndeling av fødeinstitusjoner oppheves og erstattes av nasjonale kvalitetskrav. Disse vil foreligge i løpet av første halvår i år. Det er et grunnleggende krav at fødeinstitusjoner drives forsvarlig. Jeg vil pålegge regionale helseforetak å etablere et system som sikrer at kvalitetskravene følges opp.

En samlet komité støttet Regjeringens forslag om at regionale helseforetak i samarbeid med berørte kommuner skulle utarbeide flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen. Planen skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Regionale helseforetak er underrettet om at eventuelle planer om å endre strukturen i fødselsomsorgen må vente til slike planer er utarbeidet. Det har tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen opplyst i svar på skriftlig spørsmål til Stortinget. Han poengterte at dette ikke er til hinder for at det iverksettes tiltak for å sikre god og effektiv drift. Dette betyr at strukturelle omstillinger som er økonomisk motivert, foreløpig ikke kan finne sted.

Regionale helseforetak har frist til 1. juli i år med å utarbeide slike planer, og de vil bli vurdert på egnet måte. En enstemmig helse- og omsorgskomité har understreket at det ikke skal gjøres økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Jeg vil forsikre meg om at dette også blir ivaretatt i fremtiden.

Komiteen var bekymret for at sommerstengte fødetilbud skulle føre til lange reiseavstander og utrygghet for kvinner i distriktene. I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2010 har jeg pekt på at regionale helseforetak i utgangspunktet skal sørge for at fødeinstitusjoner holdes åpne hele året. Sommer- og feriestengninger skal ikke skje på grunn av økonomiske årsaker alene. Tilbudet kan stenges dersom det ikke lar seg gjøre å gjennomføre lovpålagt ferie. Men stengningsperioden skal gjøres kortest mulig, og helseforetaket skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsvarlighet i tjenesten. Dette skal skje i samarbeid med berørte kommuner.

Etter Stortingets behandling av meldingen har vi satt i gang et stort arbeid i de regionale helseforetakene og i Helsedirektoratet for å følge opp forslagene. Jeg vil omtale enkelte tiltak.

Fra 1. januar i år har jeg gitt regionale helseforetak ansvar for følgetjenesten for gravide til sykehus. På den måten er ansvaret for all syketransport samlet på ett sted – også ambulansetransport. I meldingen ble det anbefalt at helseforetak og kommuner skulle inngå avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av ressursene. Det gjelder også beredskap for følgetjenester. Ved å samle ansvaret for fødetilbud og følgetjeneste vil gravide som har lang reisevei til fødeinstitusjonen, sikres et forsvarlig tilbud også ved sommer- og feriestengninger.

Stortinget ba Regjeringen fremme forslag om å styrke kapasitet og kvalitet i jordmortjenesten og legge det frem for Stortinget på egnet måte. Som det fremgår av årets statsbudsjett, tar vi sikte på nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011.

Komiteen ba om at Regjeringen utarbeider nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har en kvalifisert fødselshjelper til stede dersom hun ønsker det. Interpellanten ber om status for hva som er gjort med dette. Jeg har bedt Helsedirektoratet om å ta føringen fra komiteen med i det pågående arbeidet med nasjonale retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

I stortingsmeldingen En gledelig begivenhet foreslo Regjeringen to alternativer for forankring av den lokale jordmortjenesten. Det ene var at kommuner og helseforetak inngår avtaler om lokal jordmortjeneste. Det andre alternativet var å forankre den kommunale jordmortjenesten i helseforetak. Regjeringens ønske var å ta stilling til fremtidig organisering av lokale jordmortjenester i forbindelse med Samhandlingsreformen. Komiteens flertall gikk inn for at jordmortjenesten i kommunene som hovedregel må være et kommunalt ansvar. Etter flertallets syn vil det være den beste måten å sikre nærhet og tilgjengelighet til tilbudet på for brukere i hele landet. Dette er fulgt opp i St.meld. nr. 47 for 2008–2009, Samhandlingsreformen, som nå ligger i Stortinget. Der foreslår Regjeringen at lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar, kombinert med at kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av ressursene.

Jeg vil følge det pågående arbeidet i Stortinget og den omfattende oppfølgingen av stortingsmeldingen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Jeg vil forsikre meg om at Regjeringens mål om en gledelig begivenhet blir en realitet for gravide og fødende og deres familier.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:53:14]: Jeg takker statsråden for svaret, og det er jo bra med det som blir fulgt opp. Det ble ikke noen kommentar til den situasjonen som er rundt om i landet, og som er kartlagt. Men jeg håper statsråden kan ta opp det senere, for vi har fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder å sikre kvalitet i alle ledd. At det må etableres et mer systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid viser ikke minst saken ved Kongsberg sykehus, som statsråden var inne på.

En god grunnbemanning, kompetanse og kontinuitet er avgjørende for å sikre kvaliteten på tilbudet, i tillegg til stabile og robuste fagmiljøer. Det må bli fortgang i å få utviklet nye kvalitetsindikatorer, og de må gjøres offentlig for brukere, helsepersonell og myndigheter, slik at vi får en åpenhet rundt resultatene.

Jeg har forståelse for at en del av de tiltakene som Stortinget vedtok i fjor, kan ta litt tid – retningslinjer og en del sånne ting. Men det som kan gjøres raskt for å sikre kvaliteten, er å øke grunnbemanningen og i alle fall ikke kutte. Det er nødvendig for å skape sterke og robuste fagmiljøer. Men nå ser vi altså at det kuttes i stillingene ved nesten samtlige fødeinstitusjoner i hele landet, og fødselstallet øker. Da skal det ikke mye fantasi til for å forstå at tilbudet blir forringet. Og når jordmødre sier til meg at de ikke engang har tid til å sette seg ned og skrive avviksmeldinger, som er en så viktig del av kvalitetsarbeidet og den faglige utviklingen på fødeavdelingene, mener jeg det er svært alvorlig.

Fødende kvinner kan ikke vente til det blir en ledig fødselshjelper. En fødsel er øyeblikkelig hjelp. Det skjer hele døgnet, året rundt. Det går ikke an å effektivisere en fødsel ved at kvinnen skal føde fortere. En for lav bemanning kan føre til komplikasjoner, mer overvåking, og, som vi har sett, i verste fall dødsfall og skader. Ansatte er alvorlig bekymret for mor og barns helse, og de er bekymret for sin egen arbeidssituasjon.

Statsråden var inne på at det nå snart er sommerferie. For helseforetakene må man allerede nå planlegge sommerferieavviklingen. Med utgangspunkt i redusert bemanning, og når vi vet at det fødes flest barn i juni, juli og august, kan det bli en svært krevende situasjon for fødeavdelingene. Så nå håper jeg virkelig at statsråden tar opp med de regionale helseforetakene at den situasjonen som nå utvikler seg, med økonomisk motiverte endringer, nedskjæringer, ikke kan aksepteres. Vi kan ikke leve med en fødselsomsorg som fører til komplikasjoner og i verste fall alvorlige skader på barn og død.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:56:37]: Som jeg sa i innlegget mitt, ble resultatet av behandlingen av meldingen i Stortinget også fulgt opp overfor de regionale helseforetakene. Det er også et arbeid som vi har fokus på i Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg er veldig enig med interpellanten i at kvalitet og kvalitetsforbedrende arbeid er nødvendig, både for å opprettholde kvaliteten i fødetilbudet og også for å høyne kvaliteten, som alltid er en målsetting for å unngå at episoder som ikke er ønsket, skjer.

Kvalitetsarbeidet er lovpålagt, særlig gjennom forskrift om internkontroll. Innenfor fødselsomsorgen kan de største gevinstene innkasseres ved en målrettet satsing på kvalitetsheving ved de store fødeavdelingene, der de aller fleste fødslene skjer. Samtidig har – og det skal man ikke legge skjule på – de små fødeavdelingene særskilte kvalitetsutfordringer knyttet til rekruttering av fagpersonell, vikarbruk og lavt pasientvolum. Dette er derfor en situasjon som på kvalitetssiden må følges nøye, og som jeg kommer til å følge nøye opp.

Samtidig vil jeg si at det er veldig mye positivt som har skjedd i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen. Ikke minst samordningen og utnyttingen av ressurser, særlig jordmorressursene, mellom kommunene og helseforetakene er positiv. Ikke minst vil jeg si at for de kvinnene som bor ute i distriktene, langt fra sykehus, er følgetjenesten svært viktig. Det er absolutt en tjeneste som vil høyne kvaliteten i dette totale tilbudet.

Tore Hagebakken (A) [12:58:56]: Det å bringe et barn inn i verden er for de fleste av oss noe av det aller største vi opplever. Men det er sjølsagt også knyttet bekymring og spenning til en fødsel. Helt sentrale nøkkelord i svangerskaps- og fødselsomsorgen må være, og er, trygghet og kvalitet.

Svangerskap og fødsel har alltid vært forbundet med en viss risiko, og elementet av risiko kan dessverre aldri fjernes helt. Men i Norge har vi klart å sette en høy standard og har høy kvalitet når det gjelder svangerskaps- og fødselsomsorgen. Vi har svært lav forekomst av komplikasjoner og dødsfall sammenlignet med andre land. Men vi kan alltid bli bedre, også her. Det var det som lå til grunn for at Regjeringa i fjor la fram St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet, som jeg synes meldingen så fint heter.

Når det dessverre går galt, må vi til bunns i årsaksforholdene. Det ser vi nå at man forsøker å gjøre i Kongsberg, der det åpenbart har skjedd ting som ikke skulle skje. Jeg er enig med statsråden i at det som har skjedd der, er svært beklagelig – og jeg vil legge til: dypt tragisk. Vi har ikke råd til å miste et eneste barn om det overhodet kan unngås. Dette handler om den grunnleggende tilliten til helsevesenet.

God omsorg og gode tilbud står og faller med god faglig kompetanse hos jordmødre og barnepleiere, og også hos sykepleiere og leger. Og tilstrekkelig bemanning er sjølsagt svært viktig, slik interpellanten har understreket. Gravide, fødende og familier skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Også på dette området vil den framlagte Samhandlingsreformen, som helse- og omsorgskomiteen nå jobber med, være viktig.

Jeg mener statsråden legger opp til aktiv oppfølging av stortingsmeldingen fra i fjor og komitéinnstillingen i den sammenheng. Det er betryggende at statsråden forsikrer oss om at det verken nå eller – og jeg understreker – i framtida skal gjøres økonomisk motiverte omstillinger som svekker fødetilbudet. Ved siden av statsråden er vi mange som vil være med på å være vaktbikkjer i så måte.

La meg også nevne at de regionale helseforetakene fra 1. januar i år har fått ansvar for følgetjenesten til sykehus. Også dette handler om å sikre større trygghet og kvalitet – et viktig grep. Jeg synes også det er riktig at fødselsinstitusjonene nå vurderes ut fra kvalitet, ikke ut fra antall fødsler i året. Jeg mener at vi er på rett veg, sjøl om vi den siste tida er blitt oppmerksom på svært uheldige hendelser. De fleste opplever et godt tilbud og at fødselen blir den gledelige begivenheten som den skal være.

Fødeinstitusjonene skal drives forsvarlig – sjølsagt. Og flere tiltak vil nå bidra til at det skal skje overalt. Hele tida må vi følge utviklingen nøye for å sikre den kvaliteten alle skal forvente at fødselsomsorgen vår har.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:02:46]: I Romerikes Blad i går kunne vi lese om en ung kvinne som i Eidsivating lagmannsrett har fått medhold i at hun fikk mangelfull fødselshjelp i 2004, noe som medførte alvorlige skader på både mor og barn. Selv om vi kanskje aldri kan gardere oss hundre prosent mot slike saker, er denne kvinnens historie svært rystende og svært stygg, og det er vanskelig å forstå hvordan noen kan bli behandlet på en slik måte. Det å sette et nytt liv til verden er en stor begivenhet og skal være en stor glede. Trygghet under fødsel og svangerskap er derfor svært viktig.

Svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder høy kvalitet i internasjonal sammenheng, men vi ser også at det er et stort forbedringspotensial for å skape nødvendig tillit til at tilbudet er godt nok, og at det sikres god tilgjengelighet. Fremskrittspartiet støttet derfor hovedinnholdet i St.meld nr. 12 for 2008–2009, om helhetlig og faglig god svangerskapsomsorg. Men Fremskrittspartiet er svært kritisk til sommerstengte fødeavdelinger, nedbemanninger og nedleggelser av fødestuer begrunnet i økonomi. Eksemplene er for mange, og representanten Sjøli belyste dette på en god måte.

Vi mener at det må legges planer for behovsdekning basert på informasjon om antall fødende i de respektive regionene. Vi støttet derfor Regjeringens forslag om å pålegge de regionale helseforetakene å utarbeide helhetlige og flerårlige planer for fødselsomsorgen.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig med god informasjon til fødende kvinner for å skape en trygg atmosfære og bidra til at kvinner blir kjent med de forandringer og den utvikling som skjer gjennom svangerskapet og ved en fødsel. Det må legges stor vekt på informasjon og grundig oppfølging av dem som møter uventede og problemfylte situasjoner i forbindelse med sin graviditet og fødsel. Spesielt viktig er dette for førstegangsfødende og andre som tidligere har opplevd komplikasjoner.

Kvinner skal kunne velge om de vil gå til jordmor, fastlege, helsestasjon eller gynekolog for svangerskapskontroll. Det er en utfordring med altfor dårlig jordmorkapasitet i veldig mange kommuner. Det er et gap mellom tilbud og etterspørsel etter jordmortjenester utenfor sykehuset, og det har ført til at det har blitt opprettet kommersielle jordmorsentre som tar full egenbetaling av brukerne – enda et eksempel på et klassedelt helsevesen. Jordmortjenesten har behov for en annen finansiering enn i dag, og dette må på plass.

Når det gjelder følgetjenesten, var Fremskrittspartiet imot å legge det økonomiske ansvaret for den under helseforetakene. Vi har sett at når helseforetakene får ansvar for transport, kan resultatet bli økonomisk motiverte kutt, og det er ikke akseptabelt innenfor denne tjenesten. Med den usikkerheten som mange føler i en slik situasjon, særlig førstegangsfødende – gjerne ute i distriktet, med sommerstengte eller nedlagte fødeavdelinger og enkelte steder omlegging av ambulansetjenesten – er det viktig at vi får på plass et lovverk som sikrer alle sider ved svangerskapsomsorgen, uavhengig av bosted og egen økonomi.

Bekymringsmeldinger om kutt innen svangerskapsomsorgen har tilflytt både meg, komiteen og partiet, noe Fremskrittspartiet oppfatter ikke å være i tråd med det et enstemmig storting sa under behandlingen av St.meld. nr. 12. Så kan man si at statsråden nå forsikrer oss om at dette ikke skal skje, men foreløpig tyder tilbakemeldingene på det motsatte.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:07:05]: Interpellanten, Sjøli, viser til at et enstemmig storting har uttalt at det er uakseptabelt at fødetilbudet blir svekket av økonomiske årsaker. Til tross for dette opplever vi panikk-kutt, forslag om omorganisering fra fødeavdeling til fødestue, trusler om nedleggelse og sommerstengte fødeavdelinger. Og vi har også de seneste dagene fått oppleve at det som tidligere var rapporterte nestenulykker, har resultert i flere tragiske utfall ved enkelte sykehus og fødeavdelinger.

Interpellanten ga i sitt innlegg et svært godt bilde av problemene for fødeavdelingene generelt rundt omkring i landet, og det skremmer meg at vi midt i denne alvorlige debatten opplever at Helse Sunnmøre nå foreslår økonomisk motiverte kutt på 1,8 årsverk ved neonatal avdeling for for tidlig fødte ved sykehuset i Ålesund, og kutt ved fødeavdelingen på sykehuset i Volda – det til tross for at Helse Sunnmøre kan vise til at sykehuset i Volda, sammen med sykehuset i Ålesund, har hatt en fin vekst i antall nyfødte det siste året, og til tross for at neonatal avdeling fra før av sliter med stram bemanning og høyt arbeidspress. Forslagene til kutt har skapt harme, utrygghet, underskriftskampanje og fakkeltog. De bidrar også til å sette fødselsomsorgen på Sunnmøre mange år tilbake, ettersom Sunnmøre er en sterk vekstregion og neonatalavdelingen i Ålesund er den eneste i sitt slag mellom Bergen og Trondheim. Det er også godt dokumentert at neonatalavdelingen i Ålesund innehar høy kompetanse som er minst – og jeg sier minst – på linje med tilsvarende avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Denne kompetansen er viktig å beholde for å kunne ivareta og utvikle avdelingen også i framtiden.

I de fleste tilfeller er en fødsel ukomplisert, og opplevelsen er til stor glede for hele familien, som ønsker å delta i størst mulig grad. Samtidig opplever noen fødende at den lille har det veldig travelt, altfor travelt, med å komme til verden. I slike tilfeller kreves det nærhet til høy medisinsk kompetanse og raske reaksjoner for å gi barn og mor den beste behandling. For den fødende og barnet er opplevelsen i seg sjøl belastende. Nærhet og støtte fra familien er derfor svært viktig. En enstemmig helse- og sosialkomité og et samlet storting sa derfor i 2003 og 2004 klart ifra om at viktig etablert fagkompetanse innen intensiv nyfødtmedisin ved sykehuset i Ålesund skal opprettholdes og videreføres. Komiteen begrunnet vedtaket i sine merknader ved å vise til at avdelingen over tid har hatt svært gode resultater innen nyfødtmedisin og når det gjelder for tidlig fødte, og at det derfor vil være uheldig å bygge ned slik viktig kompetanse der avstandene er store til nærmeste regionsykehus. Minst like viktig er det å minne om at Ålesund sykehus i komiteens merknader den gang ble bedt om å opprettholde et høyt faglig nivå for nyfødtmedisin, og at Helsetilsynet vil ha som oppgave kontinuerlig å vurdere tilbudet og tryggheten i tilbudet. Slike uttalelser forplikter. De oppfordrer i hvert fall ikke til økonomisk motiverte kutt i dagens tilbud.

Jeg håper at statsråden her i dag kan bekrefte at Stortingets tidligere klare vedtak om opprettholdelse av neonatalavdelingen i Ålesund står ved lag. Jeg håper også at statsråden kan bekrefte at hun vil bidra til at det blir slutt på panikk-kutt ved fødeavdelingene, da dette er viktig fordi en god og trygg opplevelse gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er avgjørende for å sikre god helse for mor og barn, familiens trivsel og mestringsevne, og dermed også bidrar til å få en god start på familielivet.

Et enstemmig storting vedtok allerede i 2001 at vi skal ha en desentralisert fødselsomsorg i Norge. Vi kan ikke underslå dette vedtaket ved å akseptere panikk-kutt og kortsiktige løsninger for å nå balansekravene. Vi kan heller ikke stirre oss så blinde på bunnlinjen at vi foretar kutt som reduserer kostnader i dag, og som fører til alvorlige ulykker og økte utgifter for samfunnet på sikt. Jeg er enig i at det er viktig at helseforetakene mestrer det å drive i balanse. Men for meg er det minst like viktig å sørge for å sikre et forsvarlig tilbud til pasientene og de fødende.

Det er ingen hemmelighet at sykehusene i Møre og Romsdal må kutte kontinuerlig i driften for å bistå overforbruket ved St. Olavs hospital i Trondheim. Det er heller ingen hemmelighet at fagmiljøet ved St. Olavs i klartekst har sagt at de ønsker å ta over funksjonene ved neonatalavdelingen i Ålesund. Dette er en kamp som har vært kjempet i mange år, og som tidligere regjeringer og storting gjennom klare vedtak har slått tilbake. I en av livets mest sårbare faser skal vi være trygge for at vi får rask behandling av høy kvalitet. Fødende og barn skal ikke være salderingspost.

Som medmenneske, kvinne, mor og mormor vil jeg fortsette kampen for et godt og trygt fødetilbud i hele landet.

Kjersti Toppe (Sp) [13:12:40]: Fødetilbudet er en helsetjeneste som folk er svært opptatt av skal fungere godt, alle steder i landet. Opplevelse av forringelse av tilbudet og frykten for å få dårligere lokale fødetilbud – og større risiko for uheldige hendelser – har vært årsak til et stort engasjement og mange fakkeltog opp gjennom tidene. Med stortingemeldingen En gledelig begivenhet ble grunnlaget lagt for at gravide og fødende skal kunne oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Stortinget vedtok at regionale helseforetak, i samarbeid med berørte kommuner, skulle utarbeide flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen, inkludert svangerskaps- og barselomsorg. Jeg er glad for at helseministeren i innlegget i dag understreker at de regionale helseforetakene er underrettet om at eventuelle planer om å endre strukturen i fødselsomsorgen må vente til slike planer er utarbeidet. Jeg er også glad for at en enstemmig helse- og omsorgskomité har understreket at det ikke skal gjøres økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud, og at helseministeren i dag forsikrer oss om at dette blir ivaretatt. Men det bekymrer meg at det av og til kan synes som om det er en avstand mellom det som blir vedtatt i Stortinget, og livets realiteter. Jeg vil gjerne få sitere Stener Kvinnsland, administrerende direktør i Helse Bergen, som i et debattinnlegg i Bergens Tidende 21. februar i fjor – etter at det hadde vært flere oppslag i media om omlegging av tilbudet ved Kvinneklinikken – skrev følgende:

«Den årlige budsjettkampen i sykehusene engasjerer. Sterke grupper aksjonerer og jobber for sin hjertesak. Noen får gjennomslag hos politikerne. Men ingen spør hvem som da blir valgt bort og må betale regningen (…). Det handler ikke lenger om hva vi mener vi bør gjøre, men hva vi har råd til å gjøre. (…) Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle komme til å sette svake grupper opp mot hverandre. Men det er faktisk hverdagen nå.»

Kvinnslands ord gir grunn til ettertanke, både i forhold til det at ressurssterke brukergrupper i helsevesenet gjerne blir hørt først, og det betimelige spørsmålet om hva som eventuelt må velges bort når noen områder skal prioriteres, men også i forhold til det faktum at vi har organisert sykehusdriften i en foretaksmodell, der fokus på budsjett og bedriftsøkonomisk tankegang står helt sentralt. Prioriteringer må gjøres innenfor denne virkeligheten. Økonomisk motiverte omstillinger blir gjort hele tiden, mens fokus på kvalitetsarbeid gjerne ikke har hatt samme oppmerksomhet. I disse dager arbeider mange lokale og regionale helseforetak med langsiktige strategiplaner for sine tjenester og virksomheter. Jeg kjenner til at det flere steder blir, eller har blitt, vurdert å gjøre fødeavdelinger om til fødestuer. Et eksempel fra Vestlandet er Nordfjord sjukehus i Sogn og Fjordane og Stord sjukehus i Hordaland. Jeg vil derfor be helseministeren være ekstra observant på dette, og sikre at Stortingets intensjon blir fulgt opp, at strukturendringer i det minste ikke blir foretatt før helhetlig plan for fødetilbudet i regionen er på plass, og at kvalitetsvurderinger blir lagt til grunn. Større strukturendringer bør også forankres politisk, f.eks. i Nasjonal helseplan, for det er klart at omgjøring fra fødeavdeling på lokalsykehuset til fødestue oppleves av innbyggerne som en forringelse av tilbudet – selv om fødestuer i dag fungerer som gode alternativer i områder med store reiseavstander.

Det er også et faktum at antall liggedøgn har blitt redusert, ofte som en konsekvens av årlige budsjettnedskjæringer. Fra jeg fikk mitt første barn i 1992 til jeg fikk mitt siste i 2004 ble antall liggedøgn på sykehus etter fødsel redusert fra fem til to. Men om oppfølgingen fra kommunenes helsetjeneste kan kompensere for denne endringen, synes jeg ikke at dette nødvendigvis er en negativ endring.

Helt til slutt vil jeg få rette en takk til interpellanten som setter søkelys på hvordan stortingsmeldingen blir fulgt opp. Senterpartiet og undertegnede deler dette engasjementet. Vi er glad for helseministerens forsikringer om at Stortingets mål blir fulgt opp, og for at de regionale helseforetakene blir pålagt å sikre at kvalitetskrav ved fødeavdelingene blir etterfulgt.

Laila Dåvøy (KrF) [13:17:31]: Først må jeg òg få takke interpellanten for hennes utrettelige engasjement for de fødende. Det er flott!

De siste dagene har det skjedd dramatiske ting i Vestre Viken helseforetak, senest med stengningen av fødeavdelingen på Kongsberg sykehus. Sykehuset fikk i høst avvik i forbindelse med tilsynsbesøk fra Helsetilsynet. De avdekket at sykehuset tillater fødsler hvor det er kjent risiko for komplikasjoner for mor og barn – som flere har vært inne på – uten at man har tilgang til nødvendig kompetanse. Et tilsvarende avvik fikk Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes, føde- og gynekologisk avdeling, 8. desember i fjor. Begge steder ble tilsyn gjort på bakgrunn av flere innkomne opplysninger og konkrete hendelser. Det er også påfallende at Helsetilsynet påpeker mangel på forbedringsarbeid på disse fødeavdelingene. For Kongsbergs del ble dette påpekt også i forbindelse med tilsynet i 2004. Da het det:

«Det blir ikke gjennomført et systematisk forbedringsarbeid i virksomheten.»

I 2009 sier Helsetilsynet:

«Vestre Viken HF Kongsberg sykehus har ikke et internkontrollsystem som kan bidra i tilstrekkelig grad til kvalitetsovervåkning og kvalitetsforbedring.»

Dette er det grepet fatt i fra statsrådens side, så der får vi følge med på utviklingen. Men når det gjelder klinikken i Kirkenes, sa Helsetilsynet i desember i fjor:

«Det blir i liten grad gjennomført og dokumentert et systematisk forbedringsarbeid i virksomheten.»

Det er altså samme avvik som Kongsberg sykehus, der fødeavdelingen nå er stengt. Dette er alarmerende. Det handler bl.a. om ledelse og styring av fødeavdelingene. En rekke tilsyn de siste årene har påvist at dette mangler mange steder i landet. Dette må følges opp, og det haster. Jeg viser òg til interpellanten, som var opptatt av dette.

En annen sak som det er viktig å følge opp, er det nye ansvaret som helseforetakene har fått for følgetjenestene for fødende, og som statsråden var inne på i sitt innlegg. Det har skapt bekymring noen steder at kommuner sier opp vaktordninger for følgetjeneste med jordmødre før det er klart hvordan ansvaret følges opp i helseforetakene. Det etterlyses informasjon fra sykehusene om dette. Jeg håper statsråden kan orientere om status for følgetjenesten for gravide, og om hvorvidt også hun får slike alarmerende meldinger, som altså vi får inn.

Det siste jeg ønsker å si noe kort om, og som flere har vært inne på, er sommerstengning av fødeavdelinger. Hvert år fremmes dette som forslag i mange helseforetak, til tross for at Jordmorforeningen tidligere har sagt at hensyn til turnus og ferieavvikling ikke er noe problem. Dermed er det få som egentlig har grunn til å stenge av andre enn økonomiske årsaker. Statsråden sier i dag at det er viktig at ifølge oppdragsdokumentene skal fødeavdelingene i utgangspunktet være åpne. Det er bra. Men det har jo stått i oppdragsdokumentene hvert eneste år, og til tross for dette har vi flere eksempler på avdelinger som likevel stenges. Det er viktig å sikre forutsigbarhet og kontroll for de fødende, både slik at de vet at det er trygt å føde på sykehuset de skal føde på, at de har tilbud om følgetjeneste når det er lang reisevei, og at fødeavdelingen de tilhører, holder åpent også om sommeren eller for den del i andre ferier.

Jeg kan godt tenke meg å høre om statsråden i år vil følge enda mer med enn bare å ha det nedtegnet i oppdragsdokumentene, for det har vist seg at det faktisk ikke er nok.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:21:31]: Jeg vil takke for en god og engasjert debatt. Dette er et område som alle er opptatt av.

Jeg har merket meg at statsråden sier at hun har fulgt opp overfor de regionale helseforetakene og vært tydelig på Stortingets enstemmige vedtak om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte endringer ved fødeavdelingene som fører til et dårligere tilbud. Det samme gjelder også sommerstengninger. Men til tross for dette kutter omtrent samtlige fødeavdelinger i landet altså i bemanningen, samtidig som fødselstallene stiger. Jeg skal personlig sørge for at statsråden får denne kartleggingen som Den norske jordmorforeningen – fagfolk og tillitsvalgte – har gjort av situasjonen. Vi kan rett og slett ikke leve med at det blir dårligere bemanning mens fødselstallene stiger – at vi får en dårligere kvalitet.

Bemanning er jo et kjernepunkt når det gjelder å sikre bedre kvalitet og en faglig god og forsvarlig fødselsomsorg. Det er spesielt fødselsomsorgen som er det mest sårbare. Statsråden sa at kvalitetsarbeidet er lovpålagt. Det vil med andre ord si at når fagfolk ikke har tid til å skrive avviksmeldinger, ikke har tid til å gå igjennom uheldige hendelser og ikke har tid til å få faglig påfyll og faglig utvikling, er det et lovbrudd. Hva vil statsråden gjøre med det?

Hvis vi skal klare å få en bedre omsorg, er det altså to ting som er viktige nå, og som vi kan gjøre raskt for å bedre kvaliteten. Det er å sørge for at nedbemanningen stopper opp og at man øker grunnbemanningen, og det er å sikre at det blir nok tid til å gjøre det helt nødvendige kvalitetsarbeidet. Som sagt er det dét som kan gjøres raskt, de andre tingene får komme etter hvert. Men man må iallfall stoppe den nedbemanningen som foregår rundt omkring. Det er ikke nok å si at en skal følge med. Her viser det seg at de regionale helseforetakene svikter totalt når det gjelder å følge opp både Stortingets vedtak og pålegg fra helseministeren om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte endringer. Likevel skjer det. Da er det helseministeren som har ansvar for å ta tak i det – ikke bare skrive det i oppdragsdokumenter, men faktisk følge med fra uke til uke på hva som skjer.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:24:30]: Når det gjelder styringen med helseforetakene, er det faktisk slik at vi styrer gjennom oppdragsdokument og gjennom foretaksmøter. Oppdragsdokumentet ble – og jeg tror det faktisk var for første gang – sendt før året begynte, altså i desember. I romjulen ble det sendt til foretakene, og foretaksmøtene ble avholdt i forrige uke. Det er den oppfølgingen jeg har hatt med tanke på det som er gjort, bl.a. omleggingen av følgetjenesten som skjer fra 1. januar, og som foretakene har ansvar for.

Jeg sa i innlegget mitt at de regionale helseforetakene hadde frist til 1. juli i år med å utarbeide flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen. Det er selvfølgelig også et arbeid som vil bli fulgt opp. Og som sagt, fristen for å ha gjort dette er 1. juli i år.

I budsjettet for 2011 skal vi legge frem en egen omtale av dette med kvalitet og kapasitet i jordmortjenesten. Det nevnte jeg også, men jeg ønsker å gjenta det her.

Så til sommerstengte fødeavdelinger, som flere har vært inne på. Det er et tema som stadig kommer tilbake; det kommer tilbake like sikkert som sommeren kommer. Det skal ikke være – jeg presiserer det gjerne en gang til – økonomi som er førende for sommerstengte fødeavdelinger. Men jeg tror at vi må ta inn over oss at skal man klare å avvikle en lovpålagt ferie, er det ikke til å unngå at man noen steder må redusere bemanningen eller stenge. Likevel skal det tilbudet som skal gis, hvis det er åpent, være forsvarlig. Totalt sett må det være en forsvarlighet i tilbudet i et område. Samtidig vil jeg si at vi har hatt en veldig trist sak på Kongsberg, som også viser hvor viktig det er at vi klarer å ha fokus og holde oppe kvaliteten på fødetilbudet. Det er en stor utfordring, særlig når man skal avvikle ferie der det er redusert bemanning i perioder.

Representanten Sjøli var inne på informasjon til de fødende og transport i forhold til helseforetakene. Transporten og følgetjenesten synes jeg i hvert fall er et mye bedre tilbud – det burde være det også – som gir ekstra trygghet til den fødende.

Representanten Toppe nevnte foretaksmodellen og økonomi. Uansett hvor godt tilbud man vil ha, er det jo ikke slik at man kan frikoble alt helt fra økonomi. Men det skal ikke være økonomisk motiverte nedskjæringer før 1. juli i år. Jeg skal i hvert fall love å følge nøye med på det som ble sagt her om bemanning i forhold til de regionale helseforetakene og oppfølgingen av det – jeg skal ta det opp både med de regionale helseforetakene og med Helsetilsynet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.