Per Arne Olsen (FrP) [13:17:00]: Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet. Institusjoner som Radiumhospitalet, Oslo Cancer Cluster og Kreftregisteret har høstet betydelig internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid og sin kompetanse innen både forskning, utvikling og behandling av kreft. Det er derfor svært viktig at dette kompetansemiljøet og denne merkevaren blir styrket og ikke minst videreutviklet, til beste for pasientene og for samfunnet.
Kreft er en sykdom som oppleves av altfor mange mennesker hvert eneste år. I går kunne vi lese at Verdens helseorganisasjon frykter at over dobbelt så mange vil dø av kreft i 2030 sammenlignet med i dag. Dette forteller noe om det omfanget vi står overfor. Det å rammes av kreft er en enorm påkjenning for den enkelte, men også for pårørende, venner og familie. Med dette som bakteppe er det nødvendig å stake ut veien videre for å sikre at Norge ivaretar og videreutvikler den kompetansen man har knyttet til behandling, lindring og forskning på kreftområdet.
Norge har alle forutsetninger for å være en svært sentral aktør i kampen mot kreft, også i internasjonal sammenheng. Det har seg slik at det miljøet man har bygd opp rundt Radiumhospitalet, faktisk er det eneste miljøet i Europa som har blitt trukket fram på topp 20-listen over de beste kompetansemiljøer på kreftområdet i verden.
Norge er et lite land, men med mange kloke hoder. Det er et utsagn som sier at to hoder tenker bedre enn ett. Akkurat det er et viktig element med tanke på videreutvikling av kreft som et satsingsområde i Norge. Det å samle de kloke hodene, de kloke kompetansemiljøene, vil selvsagt være av avgjørende betydning for hvor slagkraftig det norske miljøet vil være innen kreftsatsingsområdet. For å si det enkelt: Vi må ikke, nei vi kan ikke fragmentere den kompetansen innenfor dette fagfeltet på en slik måte at man mister verdifull kompetanseutvikling, verdifull kompetanseutveksling og oppbygging av fagmiljø. La meg derfor få lov til å begynne med det som blir konklusjonen min, nemlig at de tre viktigste pilarene i det norske kompetansemiljøet innen kreftområdet må etableres og forsterkes. Det er altså Radiumhospitalet, Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster, som er gjensidig avhengige av hverandres kompetanse for selv å kunne optimalisere sine muligheter. Denne treenigheten innen kreftområdet må derfor være selve fundamentet for det som allerede er et internasjonalt anerkjent kompetansemiljø. Jeg frykter at enkelte av endringsprosessene vi har i det norske helsevesenet, vil kunne rive ned det som er i ferd med å bli et nasjonalt kraftlokomotiv i kampen mot kreft – og et internasjonalt lokomotiv, faktisk. Dette må vi som politikere sørge for at ikke skjer.
Kreftregisteret spiller en betydelig rolle for kreftforskningen både i Norge og i utlandet, og det er avgjørende at registeret er tett knyttet til de kliniske forskningsmiljøene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2001–2002 fastslo en enstemmig sosialkomité at Kreftregisteret skulle være en selvstendig institusjon i Radiumhospitalet, med et eget styre og en egen budsjettpost på statsbudsjettet.
Nå ser vi igjen at debatten knyttet til Kreftregisteret blusser opp. Jeg tror det er avgjørende viktig at Kreftregisteret er en selvstendig institusjon, med nære bånd til både Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster.
Kreftregisteret gjør – og har – en ekstremt viktig jobb knyttet opp mot de relevante fagmiljøer, og jeg er bekymret for at en omlegging vil medføre dårligere struktur og dårligere samhandling med de relevante parter. Utfordringer knyttet til samhandling med internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer og risiko for inkonsistens i data er noen av de bekymringene som jeg ønsker å påpeke.
Etableringen av Oslo Cancer Cluster og et eget grunnforskningssenter på stamcelleforskning var to viktige etableringer i videreutviklingen av den kompetanseoppbyggingen som vi gjorde på kreftområdet. Oslo Cancer Cluster er et unikt prosjekt, som sammen med Radiumhospitalet og Kreftregisteret utgjør en helt spesiell organisering av et kompetansemiljø som er i ferd med å bli verdensledende på sitt felt.
Stamcelleforskning er et område som må forventes å ha et langsiktig perspektiv når det gjelder måloppnåelse. Det er nettopp derfor viktig at det fastsettes langsiktige og gode rammevilkår for stamcellesenteret i Norge.
Jeg vil videre understreke at et stamcellesenter er mer enn den bygningen som fysisk sett er senteret, og viser til behovet for å utvikle og videreutvikle kunnskap på fagfeltet.
Jeg er av den bestemte oppfatning at for å kunne gjøre forskningsmiljøet på stamceller til et utviklende og ledende miljø, vil det være helt nødvendig at senteret gis nødvendige ressurser til både å innhente kompetanse og videreutvikle den kompetansen som allerede finnes i norske fagmiljøer i dag. Jeg er av den oppfatning at satsing på stamcellesenteret har vært underprioritert økonomisk av den sittende regjering. Dette finner jeg svært uheldig og vil derfor sterkt oppfordre helseministeren til å løfte dette inn som et satsingsområde i statsbudsjettet for 2011.
Radiumhospitalet er mye mer enn en bygning, bare et sykehus eller et helsetilbud. Radiumhospitalet er et sted det er knyttet sterke følelser til for svært mange personer i Norge. Radiumhospitalet er et sted hvor mange har fått livet i gave. Radiumhospitalet er et sted hvor mange har tatt et siste farvel med noen av sine nærmeste. Radiumhospitalet er et sted hvor det er grått gledestårer, og hvor sorgen over å miste noen man er glad i, har fått sitt utspring. Radiumhospitalet er noe langt mer enn et sykehus. Det er en nasjonal institusjon.
Radiumhospitalet er også en merkevare både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Jeg registrerer at prosessen knyttet til Oslo universitetssykehus nok en gang fremtvinger en debatt som jeg trodde var lagt død av helsekomiteen i forrige periode når man understreket viktigheten av å videreføre Radiumhospitalet som det innarbeidede og anerkjente merkevarenavnet det er. Det var derfor med stor overraskelse jeg så hvordan dette var tenkt gjort fra Helse Sør-Østs side, ved å «gjemme bort» navnet på utkastene til forskjellig informasjonsmateriell som jeg har fått ta del i. Det er vanskelig å finne et ord som er parlamentarisk korrekt, men samtidig sterkt nok for å beskrive hva jeg mener om dette. Det er i alle fall svært uheldig at en merkevare som Radiumhospitalet blir undergravd på den måten, som det kan se ut til at det her blir gjort. Jeg kjenner ingen eier av en god merkevare i hele verden som gjør noe sånt når man har en innarbeidet merkevare, og selv forringer verdien av den.
Jeg vil derfor på det sterkeste anmode helseministeren om å gripe fatt i denne saken en gang til, for på den måten å foreta en vurdering av hvordan merkevarenavnet Radiumhospitalet kan videreføres. Og det skal ikke bare videreføres, det må forsterkes. Det skal være det interne lokomotivet i utviklingen av kreftclusteret sammen med Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster.
Helsevesenet er, og skal være, under konstant videreutvikling. Det er selvfølgelig også Fremskrittspartiet tilhenger av. Men det er selvfølgelig også viktig at disse endringsprosessene skal føre til en styrking av fagmiljøer, og det skal ikke forringe verken verdifull kompetanse eller internasjonalt anerkjente merkevarer.
Prosessene som nå er i gang, kan dessverre føre til at det motsatte skjer, er min frykt. Dersom man undergraver Radiumhospitalet, Oslo Cancer Cluster og Kreftregisterets muligheter til å videreutvikle og skape et lokomotiv innen ulike aspekter på kreftområdet, sørger man dessverre for at et av de få høykompetansemiljøer innen medisin forvitrer, og kanskje forsvinner. Dette må forhindres, dette må styres politisk. Jeg ser fram til å høre statsrådens svar på hvordan hun vil sørge for å videreutvikle det unike som er skapt på Montebello og på Radiumhospitalet.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:27:11]: La meg først si at representanten Per Arne Olsen setter frem en viktig interpellasjon som dreier seg om kreft. Det er et viktig tema fordi, som det også ble sagt, det rammer mange, og det berører mer enn den som er syk, det berører hele familien.
Derfor er det viktig å sikre god kreftbehandling og sørge for kreftforskning, og dette har høy prioritet også i Regjeringen. Vi har fulgt opp med å lansere Nasjonal strategi for kreftområdet i 2006, som legger til rette for en helhetlig, offensiv og langsiktig oppfølging av kreftområdet. Blant de viktigste tiltakene for å styrke kvaliteten på behandlingstilbudet er sentralisering av kreftkirurgien og nasjonale handlingsprogrammer for ulike kreftformer som Helsedirektoratet har utarbeidet.
Medisinsk og helsefaglig forskning er, og skal fortsatt være, et prioritert område i Regjeringens forskningspolitikk. Dette understrekes bl.a. i den nye forskningsmeldingen, Klima for forskning, der helse og helsetjenester er et prioritert område. Vi arbeider for å sikre fortsatt gode rammevilkår for medisinsk og helsefaglig forskning. Det gjelder også for kreftforskningen.
Vi har mange gode behandlings- og forskningsmiljøer innen kreftområdet, også ved Oslo universitetssykehus HF. Som interpellanten viser til, har Radiumhospitalet, med Institutt for kreftforskning, i alle år klart å sikre at forskningsresultatene kommer kreftpasientene til gode. I august 2009 ble det nye forskningsbygget åpnet. Det ligger tett tilknyttet Radiumhospitalet, nettopp for å sikre kontakten mellom kunnskap og klinisk hverdag. Regjeringens politikk vil fortsatt være å støtte dette kreftforskningsmiljøet i toppklasse.
Interpellanten var bekymret for at miljøet som er i dag, skulle fragmenteres. Når endringsprosesser skjer, er det viktig at det bidrar til å styrke fagmiljøene, og det er også det som er ment her. Et viktig mål med regionsammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst – og senere også etableringen av Oslo universitetssykehus – var jo nettopp at regionen skulle bli et kraftsentrum innenfor medisinsk forskning. Samtidig må vi se at det foregår mye forskning innenfor kreftområdet også ved de andre universitetssykehusene.
Det er svært viktig at resultatet av forskningen kommer pasientene og samfunnet til gode. Et viktig virkemiddel for å understøtte dette er innovasjon. Forskningsbasert innovasjon har et stort potensial, og er derfor et satsingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Behovet for å styrke innovasjon i helsesektoren er satt tydelig på dagsordenen i Regjeringens innovasjonsmelding og gjennom felles satsing på innovasjon i helseforetakene, der Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet samarbeider.
Jeg er kjent med at kreftforskningsmiljøene ved Oslo universitetssykehus har som mål å kommersialisere resultatene av forskning og starte firmaer som kan spre denne teknologien. Mest kjent er Photocure ASA og etableringen av Oslo Cancer Cluster.
Oslo Cancer Cluster fikk status som ekspertsenter i 2007 fra Innovasjon Norge og statsforetaket SIVA, med en bevilgning på 5 mill. kr i året. Programmet er etablert for å forsterke og videreutvikle innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge.
Som kunnskapsministeren svarte i interpellasjonen fra representanten Trine Skei Grande 12. januar, skal det etableres en innovasjonspark på Ullern i Oslo. Forskning, næringsliv og undervisning skal kobles sammen ved at Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole bygges i tett nærhet til Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Dette er et av mange spennende tiltak som fagmiljøene selv utvikler.
Kreftregisterets oppgaver er å kartlegge kreftsykdommers utbredelse i Norge, belyse endringer over tid og drive forskning og informasjon. Registeret har en viktig rolle knyttet til kvalitetssikring av behandling, både for diagnostisert kreft og i screeningprogrammene for brystkreft og livmorhalskreft.
I 2008 etablerte Helse- og omsorgsdepartementet forprosjekt til Nasjonalt helseregisterprosjekt. Rapporten fra prosjektet er på høring, med frist 22. mars. Et forslag om å etablere et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser ligger i helse- og omsorgskomiteen.
Høringen om Nasjonalt helseregisterprosjekt og Stortingets behandling av forslaget om å etablere et hjerte- og karregister vil være et viktig grunnlag for å vurdere den organisatoriske forankringen av de sentrale helseregistrene, herunder Kreftregisteret. Jeg legger til grunn at den spisskompetanse som er opprettet ved Kreftregisteret, skal opprettholdes og videreutvikles.
Kreftrammede er en stor og økende sykdomsgruppe. På dette feltet er det store muligheter for å utvikle nye og bedre metoder for tidligere diagnose og mer effektiv behandling. Gjennom Nasjonal strategi for kreftområdet har Regjeringen signalisert at videre satsing på kreftforskning er et sentralt tiltak for å imøtekomme utfordringene på kreftområdet.
Per Arne Olsen (FrP) [13:33:44]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg må innrømme at jeg i grunnen leter etter hva svaret var i det innlegget jeg akkurat hørte. Det var et politisk korrekt svar, men ikke noe svar på de to utfordringene jeg hadde – så vidt jeg kan forstå.
La meg begynne med det som kanskje er det mest elementære, og som høres elementært ut, men som er en svært viktig faktor som ikke kan undervurderes, nemlig merkevarenavnet Radiumhospitalet. Jeg har lyst til å utfordre ministeren på det, for det er faktisk mulig å være for utvikling og prosessendringer i helsevesenet, men samtidig være imot å endre merkevarenavnet Radiumhospitalet. Radiumhospitalet har stor anerkjennelse i det internasjonale miljøet. Den Norske Kreftforening kjennes fra Radiumhospitalets merkevarenavn i internasjonale kretser, og det er også kjent for norske innbyggere og pasienter.
Jeg skal prøve å foreta en sammenlikning som jeg antar at den tidligere Bergen-politikeren og byrådslederen Anne-Grete Strøm-Erichsen har stor forståelse for. Hvis Norges Fotballforbund hadde fått det for seg å pålegge Brann å endre navn til Hordaland fotballklubb, avdeling Bergen, sektor Brann, så kan det hende at den tidligere Bergen-politikeren hadde kjempet imot og hatt reaksjoner. Jeg tror faktisk hele Bergen by hadde protestert mot dette. Merkevarenavnet Radiumhospitalet er på mange måter det samme for det internasjonale kreftmiljøet som Brann er for fotballgale bergensere. Det er en egenverdi i det å videreføre navnet.
Et annet eksempel hadde vært om den nye Holmenkollbakken hadde skiftet navn til Oslo skibakke, avdeling Holmenkollen, eller om Coca-Cola hadde fått nye eiere og døpt om drikken til mineralvann med cola-smak. Man gjør ikke den type endringer med godt innarbeidede merkevarenavn. Det hadde vært helt utenkelig for eiere av den typen produkter.
Iblant kan man ta ting man allerede har, for gitt. Baksiden ved å ta noe for gitt er at det lett kan mistes hvis man ikke kontinuerlig arbeider for å beholde det, noe alle som driver med merkevarebygging, vet. Slik er det også med kompetansemiljøet for kreftforskning i Norge. Vi må dyrke og legge til rette for å utvikle det unike miljøet og den unike kompetansen vi har ved Radiumhospitalet, Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster. Dette kan best gjøres ved å omdanne dette til et nasjonalt kompetansesenter med internasjonalt snitt.
Jeg vil derfor nok en gang be statsråden forklare hvordan dette best kan la seg gjøre, og om de endringene vi er vitne til, er hensiktsmessige i denne sammenhengen. Jeg tenker da både på merkevarenavnet Radiumhospitalet, Kreftregisterets plassering, midler til stamcellesenteret og rammevilkår for Oslo Cancer Cluster.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:36:59]: Det var virkelig ikke meningen ikke å svare på spørsmålet. Jeg håpet jeg hadde gjort det. Men jeg skal forsøke å presisere dette noe, for det er noe jeg er veldig enig med representanten Per Arne Olsen i, og det er nettopp at merkevarer skal man ta vare på. Derfor vil jeg bare lese det siste avsnittet av det brevet som jeg sendte til Per Arne Olsen i forbindelse med et skriftlig svar om nettopp det samme, om Radiumhospitalet som merkevarenavn. Der står det:
«Helse Sør-Øst RHF har tidligere gjort det klart for Helse- og omsorgsdepartementet (…) at merkenavnet Radiumhospitalet vil bli videreført basert på helse- og omsorgskomiteens innstilling, og at de ville følge med på at navnet Radiumhospitalet får den forutsatte identitets- og profilmessige eksponering.»
Det er noe jeg selvfølgelig også vil følge opp videre.
Samtidig er Radiumhospitalet nå en del av Oslo universitetssykehus. Det må vi akseptere, og det er bra. De har samlet sine sykehus under Oslo universitetssykehus, men det skal fortsatt gå klart frem hva som er Radiumhospitalet, og Radiumhospitalet som merkenavn skal bevares. For jeg er helt enig i at det for veldig mange er en identitet, og at det helt sikkert er kjent langt ut over Norges grenser. Det vil jeg gjerne presisere igjen, som det også er forsøkt presisert i brevet som er sendt.
Det ble sagt her at vår regjering hadde hindret stamcelleforskning, eller ikke satset på det. Det er ikke riktig. Med all respekt har jo vi satt fart i den nettopp ved at Regjeringen har åpnet for forskning på befruktede egg. Jeg må også si at med den forskningsinnsatsen som gjøres både sentralt og ved de regionale helseforetakene, er det en betydelig forskningsinnsats som skjer innenfor medisinsk forskning hvert år.
Selvfølgelig er det også slik at Oslo Cancer Cluster med alle de institusjonene som er der, sammen med Radiumhospitalet, med miljøene på Rikshospitalet, Ullevål og Kreftregisteret utgjør et tyngdepunkt som er viktig, og som skal ivaretas, og som er en kjerne i kreftforskningen i Norge. Samtidig er det noe forskning rundt i landet. Det skal vi være glad for – også for at de kan bidra også i det nettverket som jeg vet finnes innenfor denne delen av forskningen.
Are Helseth (A) [13:40:13]: Dagens interpellasjon er verdifull bl.a. fordi den gir oss mulighet til å diskutere lange linjer i norsk kreftforskning og norsk kreftbehandling.
Forekomsten av kreft øker med alder, og ettersom vi blir eldre og eldre, får flere av oss en kreftsykdom i løpet av livet. Kreftforskning har blitt prioritert av myndigheter og frivillige organisasjoner. Den norske kreftforening har vært en langsiktig bærebjelke i organisering og finansiering av norsk kreftforskning. Innen kreftområdet har norske miljøer i særlig grad bidratt til økt kunnskap internasjonalt. Dette skyldes dels nasjonale fortrinn, men i særlig grad framsynte enkeltmennesker og miljøer som har valgt å satse uten å kunne være sikre på hvor og hvordan initiativene kunne gi resultater for pasientene i framtiden.
Et eksempel på dette er opprettelsen av Kreftregisteret tidlig på 1950-tallet. Visjonen var å få en komplett oversikt over alle krefttilfeller i Norge og benytte materialet til å studere endringer i forekomst av krefttyper og overlevelse etter behandling. Dette har blitt unikt i internasjonal sammenheng, fordi datainnsamlingen er nær komplett, og fordi befolkningen er identifiserbar gjennom personnummersystemet. Nesten ingen andre land eller geografiske områder har begge disse kvaliteter, og begge deler er nødvendig for å skape pålitelige statistiske data.
Anvendelsene har vært mange. Data har vist at endrede solvaner har gitt mer hudkreft. Da hjelper folkeopplysning. Data har vist at skadelig eksponering for visse stoffer i arbeidet er årsak til kreft. Da kan tiltak settes inn. Data har også avklart at mange årsakshypoteser kan avvises. Det tar bort unødig engstelse.
Den forskningsmessige verdien av et nasjonalt og populasjonsbasert kreftregister øker med tid. Dette er derfor et norsk forskningsfortrinn. En forsker ga en gang uttrykk for at Kreftregisteret er et komparativt fortrinn for norsk kreftforskning på samme måte som fossekraften er det for norsk energiforsyning.
La meg også få vise et eksempel på norsk pionérinnsats for barn med blodkreft. Barnelegen og professoren Peter Johan Moe skriver i en memoarbok at på begynnelsen av 1970-tallet måtte små barn med blodkreft ha behandling med cellegift inn i ryggmargsvæsken gjennom hele 36 stikk og behandlinger. Basert på dialog med kolleger og begrensede forsøk ble det besluttet å hundredoble den vanlige dosen cellegift, noe som i seg selv ville være dødelig, men det ble etterfulgt av motgift 36 timer senere. Dette er et av de store gjennombruddene i moderne kreftbehandling, og på sin 70-årsdag ble den norske barnelegen hyllet av 50 tidligere kreftbarn som var blitt friske, og var til stede på fødselsdagen. Disse beretningene viser at små norske miljøer har hevdet seg internasjonalt i årene som ligger bak oss.
Utfordringene i dag er kompliserte etter tiår med akselererende vekst i kunnskap. Dette krever utstrakt samarbeid. Det er viktig og gledelig at offentlig og privat sektor har funnet sammen i strukturen Oslo Cancer Cluster.
Et internasjonalt tidsskrift rangerte i 2008 Oslos bioteknologimiljø blant de 20 beste i verden. Det er også gledelig at ledende norske bioteknologiselskaper, som Lytix Biopharma, PCI Biotech og DiaGenic i fjor nådde viktige mål og avtaler. Da må forsknings- og innovasjonspolitikken ha vært riktig.
Mine hovedpoenger er disse:
De norske kreftforskningsmiljøene har vært og er sterke særlig på grunn av innovative enkeltforskere, mot til langsiktig satsing og, i økende grad, godt samarbeid. Oslo Cancer Cluster blir på en måte samhandlingsperspektivet i kreftforskningen.
Samtidig bør det i denne debatten være sagt: Gitt vår størrelse må vi prioritere mellom miljøer og prosjekter. Kompetanse og forskningsmidler bør ikke fordeles flatt over hele feltet. Områder og miljøer må prioriteres. Dette er krevende både for fagmiljøene og for oss politikere. Vi skal likevel gjøre det.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:45:31]: Kreft er en av våre mest utbredte folkesykdommer. Om lag 26 000 pasienter får kreft hvert år. Men kreft rammer mange flere, den rammer pasientenes familier, venner og kollegaer. I dag, 4. februar, markerer vi verdens kreftdag, og derfor er det et godt initiativ fra representanten Olsen å ta opp dette temaet i Stortinget.
Norge har noen av verdens ledende miljøer på kreftforskning, og Høyre mener vi må videreutvikle disse. Det norske Kreftregisteret har, som flere har vært inne på, en unik samling data som er avgjørende for fremtidsrettet helseforskning. Høyre er svært opptatt av at personvernet ivaretas i helseforskningen. Vi er derfor glad for at Kreftregisteret har fått mulighet til å rette opp feil i mammografiregisteret gjennom å samle inn samtykke fra kvinner som har deltatt uten å gi eksplisitt samtykke til dette. Dette er avgjørende for at denne unike kilden til kunnskap om kreft skal få komme kvinner over hele verden til gode. Høyre øremerket 6 mill. kr i vårt alternative budsjett til å finansiere det krevende arbeidet med å innhente samtykke fra de aktuelle kvinnene. Jeg vil be statsråden redegjøre for status for dette arbeidet og forsikre Stortinget om at Regjeringen bidrar til å få brakt dette i orden.
Fra Høyres side mener vi det er viktig at Kreftregisteret fortsatt skal være tett knyttet til de kliniske miljøene også gjennom fysisk nærhet. Dette er avgjørende for samspillet mellom klinikken og forskningen, noe som kommer pasientene til gode. Vi vil derfor advare mot at Kreftregisteret underlegges Folkehelseinstituttet. Vi vil minne om at helse- og omsorgsminister Brustad i forrige periode forsikret Stortinget om at en slik omorganisering ikke er aktuell uten at saken forelegges Stortinget.
Høyre støtter også kravene om at benevnelsene Rikshospitalet og Radiumhospitalet videreføres, slik at disse internasjonalt anerkjente merkevarenavnene kan gjenkjennes.
Oslo Cancer Cluster er et Norwegian Centre of Expertise. Programmet ble startet av Erna Solberg da hun var kommunalminister. Tidsskriftet Genome Technology fra New York kåret i juni 2008 Oslo Cancer Cluster til en av de 20 ledende bioteknologiklyngene i verden innen utvikling av ny kreftbehandling og kreftdiagnostikk. De var de eneste fra Europa som kom på listen.
De 55 medlemsbedriftene i Oslo Cancer Cluster har over 50 potensielle kreftmedisiner i klinisk utprøvingsfase. Dersom vi utnytter det potensialet som finnes innenfor bioteknologi, kan denne næringen redde liv og gi mange mennesker bedre helse og livskvalitet. Men det krever at vi må prioritere forskning på en helt annen måte enn det vi har sett de siste fire årene. Regjeringens hvileskjær for forskning er en strategi vi rett og slett ikke har råd til. Derfor er det skuffende at Regjeringen har forlatt målene om at forskningen skal utgjøre 3 pst. av BNP, hvorav den statlige innsatsen skal utgjøre 1 pst. Høyre vil stå fast på disse ambisiøse målsettingene, som er helt nødvendige for at vi skal være rustet til å møte fremtidens utfordringer.
I Høyres alternative budsjett foreslo vi en økt satsing på forskning og kunnskap med 1 milliard kr. I tillegg til dette gikk vi inn for å øremerke midler til kvalitetstiltak i helsetjenesten, herunder helseregister.
Kreftforeningen har i dag i media påpekt at det mangler informasjon om ventetider for kreftpasienter. Direktør Aarseth i Helsedirektoratet uttaler at årsaken til dette er at sykehusene ikke skal få inntrykk av at det er akseptabelt med ventetider på dette området. Det er imidlertid et faktum at det er ventetider for slik behandling, noe pasientene erfarer. Da mener vi fra Høyres side at det er uakseptabelt at det ikke opplyses om dette, slik at pasientene vet hva de har å forholde seg til. Uten denne informasjonen er det heller ikke mulig å velge behandling ved sykehus med kortere ventetid.
Jeg vil be statsråden sørge for at sannheten om ventetidene blir kjent for pasientene, og jeg utfordrer henne her nå i Stortinget til å svare på dette i dag.
Kjersti Toppe (Sp) [13:50:24]: Interpellanten understrekar at Noreg ligg langt framme når det gjeld forsking, utvikling og behandling på kreftområdet. Interpellanten spør korleis statsråden vil sikra ei god og fornuftig vidareutvikling av dei kompetansemiljøa som eksisterer, sett i lys av dei endringsprosessane som går føre seg i det norske helsevesenet. Dette er eit viktig tema. Eg meiner at statsråden gir svært gode svar på dette. Medisinsk og helsefagleg forsking er og skal vera eit prioritert område, og endringsprosessane skal bidra til å styrkja fagmiljøa. Eit viktig mål med samanslåinga av regionane i sør og aust og etablering av Oslo universitetssykehus var at regionen skulle bli eit kraftsentrum innan medisinsk forsking.
Interpellanten er svært oppteken av at merkevarenamnet Radiumhospitalet ikkje skal verta øydelagt. I VG i dag kan vi lesa at interpellanten – og andre – fryktar at den prosessen som no blir gjennomført i Helse Sør-Aust, vil fjerna namnet Radiumhospitalet:
«Merkevarenavnet Radiumhospitalet skal leve videre, alt annet er galskap»
Eg er heilt einig med interpellanten i at forsking, utvikling og behandling når det gjeld kreftområdet, må vera eit prioritert felt. Eg har òg stor forståing for at namn betyr mykje, og at det skal gode grunnar til for å skifta namn på t.d. eit sjukehus. Eg er likevel ikkje einig i interpellantens omtale, at det som skjer, er galskap. Eg meiner vi må akseptera dei samanslåingane som er gjorde av helseregionane, og danninga av Oslo universitetssykehus. At Oslo universitetssykehus brukar dette namnet m.a. på brevarka og konvoluttane sine, og ikkje «Radiumhospitalet», bør ikkje vera det som får størst politisk fokus her på Stortinget. Det som er viktig, er at Radiumhospitalet er eit merkevarenamn som skal vidareførast, og dette er òg slått fast av Helse Sør-Aust, slik helseministeren har gjort greie for i dag.
I debatten snakkar vi mykje om forsking, utvikling, kompetanse, styrking av fagmiljøa og vidareutvikling av nasjonale kreftsentrum. Eg registrerer at det er få som nemner ordet «førebygging» i debatten. Men er det noko vi har god dokumentasjon på, er det at eitt av tre krefttilfelle kan førebyggjast, eller utsetjast i tid. Den store diskusjonen framover burde gå på korleis vi kan leggje til rette for betre førebygging av kreft i alle samfunnslag og på alle samfunnsområde.
Per Arne Olsen (FrP) [13:53:21]: La meg begynne med det siste innlegget. Jeg synes det er litt leit å høre at man ikke forstår hva et internasjonalt merkevarenavn egentlig betyr. Vi kan i dag registrere at vi får telefoner fra folk som ringer til det de tror er Radiumhospitalet, får beskjed om at de har kommet til Oslo universitetssykehus og legger på, og som lurer på hvor de skal ringe. Det forteller litt om hvor viktig et navn er. Det er ikke bare en bagatell, dessverre.
Når det gjelder innlegget fra representanten Helseth, som er lege, og som tidligere har jobbet på området, synes jeg det var veldig godt, og en god og nødvendig historiefortelling om hva som er skjedd på dette området så langt. Det er vel og bra. Men det jeg forsøker med denne saken, er å komme med noen utfordringer til hvordan skal vi beholde kompetansen, hvordan skal vi utvikle den, og hvordan vi skal gå videre. Det er hele tiden viktig å løfte blikket og styrke det vi har som allerede er godt. Hvis vi ikke er villige til å jobbe med og ta vare på det vi har, kommer det til å forvitre av seg selv, for verden går videre.
Til statsråden har jeg lyst til å si: Hun hevdet at jeg hadde sagt at man ikke hadde satset på stamcellesentre. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at dette hadde vært «underprioritert», og sett f.eks. i forhold til vårt naboland Sverige er vår satsing en brøkdel av deres satsing på det samme området. At man har satset, har jeg gitt full honnør til. Men vi fra Fremskrittspartiet mener at det burde ha vært satset enda mer på dette. Derfor var ordet jeg brukte «underprioritert», ikke at man ikke hadde satset.
Så skal jeg forsøke å ta svaret fra statsråden på alvor når hun viser til både min tidligere henvendelse og dette brevet. Men som det fremgår av VG i dag: Det man er redd for, er ikke svaret man får fra Oslo universitetssykehus. Man har sett hvordan dette er tenkt behandlet i praksis, nemlig at det på brevark, på vegger og på alle profiler skal stå Oslo universitetssykehus. Det skal stå at det holder til på Montebello, eller hvor det nå måtte bli. Når vi kommer ned i fjerde linje, står det i en liten parentes at det er Radiumhospitalet vi snakker om. Da forstår man ikke hva et merkevarenavn er. Det blir som om Coca-Cola hadde skiftet navn, og at det i en parentes nederst på flasken sto at det var dette som tidligere var kjent som Coca-Cola. Slik behandler man ikke internasjonalt anerkjente merkevarer. Når statsråden nå forsikrer om at det skal gå klart fram at merkevaren er Radiumhospitalet, at dette ikke bare skal fremgå, men at det faktisk skal styrkes, velger jeg å ta det på alvor. Og jeg velger å tro statsråden på at hun nå kommer til å gripe inn og sørge for at merkevarenavnet Radiumhospitalet får den plassering som det fortjener.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:56:34]: Representanten Are Helseth sa at Kreftregisteret er et fortrinn for Norge. Det er det helt klart at det er. Kreftregisteret er veldig viktig, særlig med de kvalitetsregistrene som er tilknyttet Kreftregisteret, og som har gitt mye kunnskap om behandling av kreft, mye erfaringsdata som har vært viktige for mange som har fått kreft, og som selvfølgelig er viktig for satsingen videre. Men samtidig er det viktig å se helseregistrene i sammenheng. Kreftregisteret er en institusjon under Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus. Det skal videreutvikles med de intensjonene man har hatt tidligere. Hva man skal gjøre med registrene totalt sett, må vi komme tilbake til når høringsrunden er ferdig og avklart.
Så må jeg si at Høyre nå må slutte å snakke om hvileskjær i forskningen. Nå må Høyre faktisk se hva vi gjør. Jeg er helt enig i at stamcelleforskning er viktig. Men det er faktisk takket være vår regjering at dette har fått en skikkelig akselerasjon. Så kan vi være enige om at vi skal prioritere det høyt. Det er jeg helt enig med interpellanten i.
I den saken som dreier seg om screeningdata i mammografiprogrammet, er det slik at Datatilsynet har sagt at dersom man ikke får avdekket kreft, har man ikke lov til å oppbevare data uten den enkeltes samtykke. Det er et arbeid som det nå jobbes videre med, slik at vi oppfyller Datatilsynets vedtak. Men det er faktisk også slik at dersom det avdekkes kreft, har man all rett til å samle dataene i Kreftregisteret. Det blir gjort.
Så er det en ting som er tatt opp, og det er ventetider og kreft. Det er ikke slik at noen vil underkommunisere ventetider i forbindelse med kreft sammenlignet med ventetider for andre sykdommer. Tvert imot er det slik at Helsedirektoratet er opptatt av at det ikke skal være ventetider når det gjelder kreft. De databasene som oppdaterer ventetider en gang i måneden, vil på en måte ikke gi noen mening, for det skal i praksis ikke være ventetid knyttet til kreft. Dette er noe jeg kommer til å følge opp, særlig basert på de innspillene som er kommet, og det som er sagt her, for den som får en kreftdiagnose, skal ha god informasjon, og det skal heller ikke være ventetid som kan registreres etter en måned. Dette er viktig, for disse pasientene er høyest prioritert.
Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.