Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven ((Innst. 135 S (2009–2010), jf. Dokument 8:7 S (2009–2010)))

Innstilling fra næringskomiteen om endringar i sjølova mv. (innkrevjing av gebyr og tvangsmulkt) ((Innst. 148 L (2009–2010), jf. Prop. 62 L (2009–2010)))

Interpellasjon fra representanten Harald T. Nesvik til nærings- og handelsministeren:
«Skal Norge fortsatt være attraktivt som maritimt vertsland, er det av sentral betydning at det sørges for konkurransedyktige og fremtidsrettede betingelser for skipsregistrene. Dersom NIS fortsatt skal være et attraktivt alternativ for nye skip, og man skal beholde skip som er registrert, må betingelsene justeres med utviklingen. Det må være betingelser som er forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige. Det er bekymringsfullt at antallet skip registrert i NIS har vært fallende både i faktisk antall og i forhold til andre registre. Skipsfartsnæringen er global, og aktørene tiltrekkes av de nasjonene som samlet sett har de beste betingelsene. Dersom norske registre skal være konkurransedyktige, må det sørges for en gjennomgang av registerbetingelsene.
Hvilke grep mener statsråden må gjøres for å sikre skipsregistrenes konkurransedyktighet?»

Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godtagelse av Europaparlaments- og rådsvedtak 574/2007 om opprettelse av Yttergrensefondet samt tilhørende Kommisjonsvedtak (videreutvikling av Schengen-regelverket), samt inngåelse av avtale mellom EF, Island, Norge, Sveits og Liechtenstein om Yttergrensefondet 2007–2013 ((Innst. 140 S (2009–2010), jf. Prop. 60 S (2009–2010)))

Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Gitmark til utenriksministeren:
«Ved inngangen til 2010 fører Norge formaliserte bilaterale menneskerettighetsdialoger med Indonesia, Vietnam og Kina. Utenriksdepartementet definerer dette som «land hvor det er menneskerettighetsproblemer, men hvor det samtidig er potensial for forbedring gjennom dialog og kontakt». Av kritikere har menneskerettighetsdialogene blitt betegnet som spill for galleriet, hvor man i lukkede fora kan ta opp saker som er bekvemme for begge parter, og hvor norsk kritikk av brudd på menneskerettighetene i disse landene derfor svekkes.
Ut fra hvilke kriterier vurderer regjeringen de formaliserte dialogene som vellykket eller ikke, hvor store ressurser bruker Utenriksdepartementet hvert år på gjennomføringen av dialogene, og hvilke konkrete resultater mener utenriksministeren at de formaliserte menneskerettighetsdialogene har skapt?»