I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som på
egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner
som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget.
Komiteen mener at forskeres akademiske
frihet og rett til ytring og deltakelse i samfunnsdebatten har bred
tilslutning i samfunnet, og er en grunnleggende forutsetning for
en fri og uavhengig forskning. Komiteen mener at
viktigheten av prinsippet om akademisk frihet kom klart frem under
prosessen som ledet frem til lovfesting av den akademiske friheten
innenfor universitets- og høyskolesektoren i forrige stortingsperiode,
jf. Innst. O. nr. 4 (2007–2008).
Komiteen viser til at nærværende
representantforslag omhandler den del av forskningsfeltet som ikke
omfattes av universitets- og høyskoleloven, og som antas å utgjøre
ca. 70 pst. av den samlete forskningsinnsats i Norge. Dette omfatter
både private bedrifter, frittstående forskningsinstitutter, helseforetak
m.m. Komiteen understreker at store deler av denne forskningen
er helt eller delvis offentlig finansiert, og at det derfor er legitimt
at det legges føringer for grunnleggende prinsipper gjeldende for
alle aktører som mottar slik finansiering.
Komiteen viser til at grunnprinsippene
i akademisk frihet for forskere er beskrevet i NOU 2006:19, som
frihet til å stille spørsmål, frihet til å bestemme hvilket materiale
og hvilke metoder man vil benytte for å finne svar, og frihet til
å legge frem hypoteser, resultater og resonnementer offentlig.
Komiteen mener det er bred forståelse
for at forskere gjennom praktisering av disse grunnprinsippene bidrar
til en bedre og mer opplyst samfunnsdebatt, samfunnskritikk og samfunnsutvikling,
og mener at det enkelttilfelle av forsøk på instruksjon av en forsker
som omtales i nærværende representantforslag, neppe kan gi grunnlag
for å hevde at den akademiske frihet generelt er truet.
Komiteen mener arbeidet for å
sikre den akademiske friheten er og må være et kontinuerlig arbeid. Komiteen understreker
derfor viktigheten av å være oppmerksom på forhold som kan utfordre
denne friheten. Komiteen mener det er viktig at disse
utfordringene ikke rokker ved grunnprinsippene i akademisk frihet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at målstyring og politiske føringer
først og fremst handler om å sikre god infrastruktur og gode rammebetingelser
for forskningen, ikke å redusere den akademiske friheten. Det er
ikke grunnlag for å konkludere med at samarbeid nasjonalt og internasjonalt
mellom ulike aktører vil svekke den akademiske friheten, tvert imot
kan slikt samarbeid skjerpe de høye fagetiske krav som akademisk
frihet handler om. Videre er forskerens rett til å offentliggjøre
resultater nedfelt i standardkontrakten for oppdragsforskning, samtidig
som den akademiske friheten er ivaretatt av de etiske retningslinjene
for statstjenestemenn, slik at oppdragsforskning ikke skal sette den
akademiske friheten under press.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener likevel at flere forhold
kan bidra til å utfordre de grunnleggende prinsipper for akademisk
frihet, bl.a. økende målstyring og flere politiske føringer, økende
grad av oppdragsforskning i instituttsektoren, samt at stadig flere
prosjekter krever samarbeid mellom ulike aktører i Norge og også internasjonalt.
Komiteen viser til
at den delen av forskningsfeltet som omfattes av universitets- og høyskoleloven
har fått et lovfestet vern om den akademiske frihet, og at en tilsvarende
lovfesting for den øvrige del av forskningsfeltet vil kreve en helt
ny lovregulering av sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre, mener at en slik lovregulering
vil være et uheldig og uhensiktsmessig virkemiddel.
Komiteen viser til
at kunnskapsministeren i sitt svarbrev 30. november 2009 til komiteen
om Dokument 8:7 S (2009–2010) skriver at man vil ytterligere styrke
prinsippet ved å vurdere å bruke retningslinjene for statlig basisfinansiering
av forskningsinstitutter til å tydeliggjøre retten til akademisk
frihet for de institutter som er omfattet av denne ordningen.
Komiteen mener imidlertid det
er naturlig med en sterkere tydeliggjøring av kravene til praktisering
av de grunnleggende prinsippene for akademisk frihet for alle forskere
uavhengig av arbeids- og oppdragsgiver, og at disse gjøres gjeldende
for alle aktører som mottar offentlige midler til forskning.
Komiteen viser til at flere høringsuttalelser
til nærværende forslag inneholder konkrete ideer til tiltak som
kan bidra til en slik tydeliggjøring. Komiteen mener
det er naturlig at Regjeringen gis mulighet til å vurdere disse
tiltakene, og fremmer derfor representantforslaget for Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som på
egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner
som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2010
Marianne Aasen |
Henning Warloe |
leder |
ordfører |