Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletiden.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jan Bøhler (A) [14:16:21]: (ordfører for saken): Det er en samlet justiskomité som slutter seg til et veldig viktig lovforslag fra Regjeringen, politiregisterloven.
Det er to hovedformål med lovforslaget. Det handler om å styrke personvernet, styrke de registrertes rettigheter, og det handler om å gi politiet muligheter til å løse sine oppgaver på en effektiv måte.
Personvernet styrkes på mange måter gjennom lovforslaget, bl.a. legges det opp til at det skal være sporbarhet i forhold til å kunne ettersøke om det har foregått uautorisert bruk av personsensitive opplysninger. Det legges opp til omfattende bestemmelser om taushetsplikt knyttet til utlevering av opplysningene, og det fastsettes også spesielle regler for behandling av særlig sensitive opplysninger, som f.eks. religiøs overbevisning eller seksuell legning.
Samtidig er komiteen opptatt av at politiet skal ha muligheter til å løse sine oppgaver på en god måte og fritt skal kunne bruke opplysningene de innhenter, på en effektiv måte i forhold til de politimessige formålene slik de er definert i lovforslaget.
I den forbindelse er det noen viktige presiseringer komiteen går inn på, bl.a. når det gjelder behandling av opplysninger som man ikke vet om er nødvendige eller relevante for politimessige formål. Det er der satt en tidsbegrensning på at man innen fire måneder må finne ut om disse opplysningene i det hele tatt kan være relevante for politiets arbeid. Hvis de er det, må de ikke slettes, og selvsagt heller ikke når de angår den enkelte straffesak. Men hvis de overhodet ikke har noe med politiets arbeid å gjøre, skal opplysninger kunne slettes innen fire måneder.
Det er også en omfattende omtale i lovverket rundt vandelskontroll og politiattester knyttet til det. Det er i dag slik at utlevering av politiattester og vandelskontroll er knyttet til spesiallovgivningen som det enkelte fagdepartementet har ansvaret for, men slik det legges opp til i loven, er det nå behov for å lage et overordnet regelverk for vandelskontroll og politiattester. Det ligger da i denne politiregisterloven. Det innebærer bl.a. at det settes en frist på tre år når det gjelder alle typer reaksjoner som kan framkomme i en politiattest, men når det gjelder forbrytelser hvor det er idømt ubetinget fengsel over seks måneder, skal den tiårsfristen som er vanlig i dag, fortsatt gjelde i politiattestene.
Når det gjelder uttømmende politiattester, som altså er mer omfattende enn dem som tilhører den vanlige spesiallovgivningen i dag, vil det som hovedregel ikke være en slik tidsbegrensning i det hele tatt, men det ligger noen unntak fra det i dette lovverket.
Det er også lagt opp til egne attester som kalles barneomsorgsattester i lovforslaget, fordi komiteen og Regjeringen ser behovet for å ha barneomsorgsattester hvor man også bringer inn andre typer forbrytelser som ikke er knyttet direkte til barn, bl.a. når det gjelder grov volds- og narkotikakriminalitet eller seksualforbrytelser mot voksne.
Når det gjelder innsyn, er hovedregelen i lovverket innsyn. Men det er klart at når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, verne vitner, verne ofre osv., må det være store unntak i forhold til innsyn for at politiet skal kunne drive sitt arbeid på en god måte. De unntakene for innsyn er regulert i politiregisterloven, og komiteen slutter seg til dem. Det er også regler for når opplysninger, når de ikke lenger er nødvendige for de politimessige formålene, skal slettes, eventuelt sperres, hvis man ser at man i andre sammenhenger, f.eks. i erstatningssaker, vil kunne ha behov for å finne fram disse opplysningene ved senere anledninger.
Når det gjelder tilsyn med den nye politiregisterloven, er Datatilsynet tilsynsorgan. Datatilsynet vil være det i alle saker utenom det som gjelder PST, hvor EOS-utvalget vil være tilsynsorgan.
Jeg anbefaler hermed komiteens innstilling.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:21:36]: Det er med en viss glede jeg registrerer at det igjen er en sak oppe til behandling i Stortinget, der justiskomiteen er i veldig stor grad – for ikke å si helt – enige i innstillingen og i saken.
Det er viktig å gi politiet de verktøyene de behøver for å kunne utføre en god jobb, men det er også viktig at vi regulerer disse verktøyene, både bruken av dem og hvilke verktøy politiet skal kunne bruke. I så måte ser vi det også som viktig når denne loven trer i kraft og man skal begynne med utarbeidelsen av forskrifter, at man har en nær dialog med viktige instanser som f.eks. Datatilsynet, slik at tilsynsarbeidet som skal skje i etterkant, kan bli mest mulig effektivt.
Fremskrittspartiet er litt bekymret over muligheten for utlevering av informasjon fra politiet. Det er en del unntak fra taushetsplikten, og det er lov å stille seg spørsmål om hvor nøye disse reglene har vært evaluert i forkant av det nye lovforslaget. Vi ser også at det kan være visse utfordringer når det gjelder utlevering av informasjon til utenlandsk politi, og da spesielt adgangen til å utlevere uverifisert informasjon. Vi har i dag noen erfaringer med opplysninger som har vært levert ut til andre land, og som har ført til at norske statsborgere har blitt dømt, kanskje på grunn av disse opplysningene eller på grunn av det fremmede landets tolkning av disse opplysningene. Det er viktig å ta med seg det også i denne saken.
Det har også vært en liten, offentlig debatt hvor det har blitt problematisert at PST ikke skal pålegges de samme restriksjoner som gjelder for politiets øvrige virksomhet. Det er klart at PST er i en særstilling. Det vil da være unaturlig, med den særstillingen PST har, at de skal være underlagt de samme begrensningene som politiet ellers. Men vi har Stortingets EOS-utvalg som enkeltpersoner kan henvende seg til for å få kontrollert sine opplysninger hvis de er registrert hos PST. Det er etter vår oppfatning en god måte å gjøre det på. En slipper da at en del opplysninger som PST innehar, kommer på vidvanke. Det sier seg selv at det kanskje ikke er helt naturlig at en advokat kan gå inn og sjekke hvilke opplysninger som helst i forbindelse med en sak han muligens får til behandling. Så det er riktig at PST har en viss mulighet til å hemmeligholde.
Ellers er dette en veldig god og grei sak, og vi håper at implementeringen vil gå smertefritt.
André Oktay Dahl (H) [14:25:17]: På mange måter er det litt trist at det er EU som må puste oss i nakken for at vi skal få fortgang i denne typen lovgivning. Men nå er loven god.
Utviklingen i EU på det justispolitiske området synliggjør at Norges utenforskap er problematisk, all den tid vi ser at det er en stadig mer dynamisk utvikling som på et gitt tidspunkt uansett får direkte betydning for Norge. Det foreliggende lovforslaget, det nylig vedtatte Stockholmsprogrammet og det såkalte datalagringsdirektivet er eksempler på noe som viser det samme, og som gjør at man bør vurdere hvorvidt det gagner Norges justispolitiske interesser å stå utenfor EU. Hva Høyre mener om EU, tror jeg de fleste vet, så jeg skal ikke komme med flere argumenter for EU nå.
Loven som blir vedtatt i dag, er egentlig et ganske imponerende stykke arbeid. Vi har fra Høyres side brukt mye tid på å sette oss inn i en rimelig kompleks materie. Jeg tror hele komiteen kan være enig i at dette er ikke enkelt, men veldig komplekst. Jeg har lyst til å berømme Regjeringen og embetsverket for åpenhet når det gjelder å involvere også opposisjonen ved behandlingen av forslaget. Jeg skal være helt ærlig og si at uten det tror jeg kanskje en del av oss hadde hatt store problemer med å forstå loven – hvis vi ikke hadde hatt bedre tid på oss til virkelig å studere den. Det må jeg si inspirerer til gjentakelse; at man får den typen gjennomgang som vi her har fått, og som statsråden i sitt brev åpnet for på en god måte.
Loven regulerer grunnleggende personvernrettslige prinsipper om formålsbestemthet, nødvendighet og opplysningenes kvalitet – tilstrekkelighet, korrekthet og relevans – og at disse er tilpasset politiets arbeid. Jeg tror vi har funnet en god balanse mellom personvern og politiets behov på vegne av samfunnet, f.eks. at politiet skal kunne behandle opplysninger i fire måneder selv om de ikke vet om opplysningene er nødvendige eller relevante for et politimessig forhold. Det er viktig at denne tidsbegrensningen kun gjelder opplysninger som viser seg ikke i det hele tatt å være relevante for politiets arbeid, og at det ikke gjelder for behandling av opplysninger i den enkelte straffesak.
Det samme gjelder forslaget om at politiets informasjonssystemer skal være sporbare. Dette er viktig for å ivareta viktige personvernhensyn som mange, f.eks. i datalagringsdirektivdebatten, er opptatt av. Ved å loggføre hvem som har hentet ut ulik informasjon i registrene, sikrer man en etterprøvbarhet når det gjelder uautorisert bruk, som veldig mange er bekymret for, ikke minst med tanke på lekkasjer som har vært f.eks. i media. I den sammenheng vil jeg fra Høyres side påpeke betydningen av at man i det videre arbeidet med utarbeidelse av forskrifter til denne loven inviterer til en bredest mulig dialog med viktige instanser som f.eks. Datatilsynet, også med sikte på at tilsynsarbeidet som Datatilsynet skal drive i etterkant, kan bli mest mulig effektivt, slik at man har en forståelse av forutsetningene med lovens vedtakelse som kan være retningsgivende for kontrollen etterpå.
Det er også viktig at ett departement har et overordnet ansvar for vandelskontroll, og at de enkelte fagdepartementene fremover ikke vil ha anledning til å fremme forslag angående politiattester som ikke er i samsvar med politiregisterloven. Jeg har lyst til å be statsråden si noe om fremdriften i harmoniseringen av spesiallovgivningen som da vil måtte skje, ikke minst overfor utenlandske arbeidstakere som søker jobb i Norge. I svar til meg på skriftlig spørsmål datert 25. januar i år redegjør statsråden godt for at dette helt generelt medfører en rekke problemer som det er vanskelig å løse. Men når det gjelder forsøket på å harmonisere spesiallovgivningen vil jeg be om at statsråden sier noe om hvorledes han ser for seg at dette arbeidet skal gjennomføres.
Deling av opplysninger med andre lands myndigheter kan by på betydelige personvernmessige utfordringer. Det mener både Høyre og Fremskrittspartiet, og jeg vil tippe at flertallet mener det samme. Press fra andre lands myndigheter kan medføre at Norge lemper på hensynet til personvern f.eks. i kampen mot terrorisme. Jeg vil derfor også be om at statsråden sier noe om hvorvidt han er åpen for å legge frem en samlet gjennomgang av praksis for utlevering av denne typen opplysninger eller for den saks skyld når evaluering av loven forutsettes gjennomført, om nødvendig i et lukket komitémøte hvis det er taushetspliktbelagte opplysninger eller annet som hindrer den typen evaluering å komme ut i offentligheten.
Jenny Klinge (Sp) [14:30:15]: For at politiet skal kunne arbeide målretta og effektivt for å løyse kriminalsaker, er dei sjølvsagt avhengige av å innhente opplysningar og sikre seg spor. Det handlar om opplysningar og spor som umiddelbart synest å vere relevante, men også slike som dei enno ikkje veit om dei kjem til å bruke.
Bakgrunnen for denne nye politiregisterlova er at ein har sett eit behov for å tydeleggjere kva som er formålet med denne innsamlinga og korleis ein brukar opplysningar. Det blir frå Regjeringa framheva at dette i mindre grad vil endre det daglege arbeidet og arbeidsmåtane til påtalemyndigheita. Intensjonen er altså at ein skal finne ein balanse mellom omsynet til påtalemyndigheita og det arbeidet dei skal gjere, på den eine sida, og personvernet til den enkelte på den andre sida, anten vedkomande er offer, mistenkt, tiltalt eller vitne. Det er ingen grunn til at kva som helst slags opplysningar skal registrerast og lagrast over lang tid.
Eg meiner lovframlegget vil styrkje personvernet, og det er noko av det som er mest sentralt i politiregisterlova. Personvernet blir stadig utsett for eit stort press, og det krev oppdaterte lover og stor bevisstheit for å ta vare på retten til privatliv. Vi treng klåre skilje mellom kva som er viktig informasjon for å nedkjempe kriminalitet, og kva som ikkje er relevant i denne samanhengen. Politiregisterlova gjer den enkelte sin rett til opplysningar om seg sjølv klårare. Lova gir rammer for innsyn og ikkje minst moglegheit for å rette og slette opplysningar som ikkje er riktige, og klagerett over dei vedtaka som blir fatta. Opplysningane skal slettast når dei ikkje lenger er nødvendige for formålet, noko som vil bety at politiet ikkje skal sitte med informasjon som dei ikkje har nytte av – og heller ikkje vil ha moglegheit til å ta vare på «for sikkerheits skyld».
Med tanke på internasjonalt samarbeid gjennom Prüm-avtalen vil dette vere både fornuftig og nødvendig. Utlevering av opplysningar om norske borgarar til utlandet skal gjerast med forsiktigheit, og når ein først skal utlevere opplysningar, er det viktig at færrast mogleg irrelevante opplysningar er med.
Vi stoler på at politiet driv effektiv etterforsking og sikrar seg gode spor når noko skjer. Gjennom gode rammer som gjer effektivt politiarbeid mogleg, skal alle kunne stole fullt ut på at politiet gjer ein god jobb og at dei handsamar alle dei sensitive opplysningane som dei sit med, på ein trygg måte.
Borghild Tenden (V) [14:33:13]: Den nye politiregisterloven inneholder mye bra. Et av formålene med loven er å beskytte personvernet. Det er viktig. Å samle og lagre informasjon i etterforskningsøyemed innebærer ofte at det samles inn en rekke sensitive personopplysninger. Vi i Venstre er derfor fornøyd med at Datatilsynet gis en rolle overfor politiet. Vi i Venstre er enig med Fremskrittspartiet og Høyre i at det i det fremtidige forskriftsarbeidet må samarbeides med Datatilsynet slik at tilsynet blir effektivt. Vi er også fornøyd med at det skal være personvernrådgivere i politiet.
Lovforslaget inneholder et eget kapittel om Politiets sikkerhetstjeneste, PST. De viktigste forholdene vedrørende PSTs arbeid er allerede regulert i forskrift om tjenester av august 2005. Dette var den siste formelle oppryddingen som Odd Einar Dørum fikk gjennomført etter Lund-kommisjonen.
Venstre har vært, og er, en forkjemper for åpenhet. Manglende innsyn i PSTs virksomhet er derfor prinsipielt betenkelig. Men heller ikke Venstre mener at våre hemmelige tjenester skal være helt åpne for innsyn. Det vi imidlertid er svært opptatt av, er at en hemmelig tjeneste som PST må ha klare hjemmelsgrunnlag og at virksomheten må underlegges både forvaltningskontroll og domstolskontroll. EOS-utvalgets rolle er særdeles viktig for å etterprøve tjenesten – utover den kontrollen som domstolene kan utføre.
Avslutningsvis: EOS-utvalget er etter min oppfatning positivt enestående – med tanke på de fleste land vi ellers liker å sammenligne oss med.
Statsråd Knut Storberget [14:35:20]: Jeg er veldig glad for å kunne være med på denne debatten om politiregisterloven, som er en av de store personvernsakene. Dessverre får den egentlig altfor lite oppmerksomhet, særlig i en tid hvor personvern er oppe og går, for å si det pent. Men dette er jo virkelig et grep for det første for å styrke personvernet på områder hvor vi mener at det er veldig viktig at folk har et personvern, men det er også veldig viktig for at vi ikke skal henge etter den utviklingen som skjer i EU i forhold til dette spørsmålet, og ikke minst berede grunnen for det internasjonale samarbeidet, som jeg er veldig opptatt av, særlig Prüm-avtalen.
Jeg er glad for at representanten Oktay Dahl påpekte den samhandlingen som har vært mellom opposisjon og posisjon, og mellom opposisjon og departement, i denne saken. Jeg mener det er forbilledlig. Vi burde gjøre det mer. Jeg mener også at det er en del av grunnlaget for at vi har en god innstilling og at man har fått en felles forståelse rundt dette og samler seg rundt veldig viktige prinsipper for Norge.
En statsråd er jo aldri alene – i Stortinget kan man føle seg alene – men det er jo slik at det er mange som har bidratt i et sånt arbeid. Vi har lagt veldig press på at denne loven skal fram. Lovens mor – holdt jeg på å si – sitter i diplomatlosjen, vet jeg, og jeg har behov for å si tusen takk til embetsverket for et usedvanlig godt arbeid. Jeg er overbevist om at dette også vil bli fulgt opp nå framover, for det er viktige oppfølgingspunkter her. Vi er slett ikke ferdige med dette, men vi tar absolutt første skritt i dag.
Lovforslaget avviker på flere punkter fra de anbefalinger som ble gitt av Politiregisterutvalget i NOU 2003:21, Kriminalitetsbekjempelse og personvern. Den mest sentrale er at lovforslaget også omfatter behandlingen av opplysninger i straffesaker. Bakgrunnen for dette er dels at Norge må oppfylle sine folkerettslige forpliktelser i forhold til EUs rammebeslutning om personvern tredje søyle, men er også en erkjennelse av at det ikke er holdbart at store deler av politiets behandling av opplysninger ikke skal være undergitt noen form for personvernlovgivning.
Jeg er derfor også glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til Regjeringas forslag. Lovforslaget vil således sikre at all behandling av personopplysninger til politimessige formål skjer i samsvar med grunnleggende personvernprinsipper, så som formålsbestemthet, nødvendighet og relevans. I lovforslaget stilles det også strenge krav til opplysningens kvalitet. At opplysningene i størst mulig grad er riktige og ajourførte, er viktig ikke bare av hensyn til personvernet, men er også en forutsetning for at politiet kan løse sine oppgaver på en effektiv og riktig måte.
I tillegg til personvernet ivaretar lovforslaget også den registrertes rettigheter. Ved siden av å kunne begjære innsyn, retting og sletting, gis den registrerte også adgang til å klage over vedtak truffet i medhold av loven samt adgang til å kreve erstatning ved skade grunnet lovstridig behandling av opplysninger. Et viktig poeng i denne sammenheng er at også den registrerte i tillegg til klageadgangen til overordnet organ til enhver tid har rett til å be et uavhengig tilsynsorgan om kontroll av behandling av opplysninger om seg sjøl.
Reglene om taushetsplikt og utlevering av opplysninger er en sentral del av lovforslaget. Jeg får ikke tid til å gå inn på det. Jeg har for øvrig merket meg at justiskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet i innstillingen har gitt uttrykk for bekymring når det gjelder utlevering av opplysninger, idet de synes å legge til grunn at lovforslaget åpner for en mer utstrakt adgang til å utlevere opplysninger til utlandet. Jeg vil understreke at innholdet i taushetspliktsbestemmelsene i det alt vesentlige innebærer en videreføring av gjeldende rett. Det som derimot er nytt, er at det åpnes opp for at utenlandsk myndighet kan gis adgang til direkte søk i norske registre, men dette er begrunnet i at Norge vil kunne oppfylle inngåtte avtaler – som f.eks. Prüm-avtalen – som jo er svært viktig for bekjempelse av kriminalitet her i Norge.
Utover dette er jeg helt enig i at det må utvises varsomhet med å utlevere opplysninger til land som ikke er en del av Schengen-samarbeidet, og lovforslaget vil ikke innebære noen endring i så måte. En slik varsomhet er for øvrig også nedfelt i rammebeslutningen om personvern i tredje søyle, der det bl.a. kommer til uttrykk at Schengen-landene ved utlevering av opplysninger til tredje land må vurdere om mottakerlandet har en tilfredsstillende personvernlovgivning.
Nå ser jeg at tida går. Men jeg vil til slutt bare påpeke at jeg er godt fornøyd med den delen av lovforslaget som berører vandelskontroll. Jeg har allerede som opposisjonspolitiker vært bekymret for den utviklinga jeg har sett på dette feltet, som går ut på at flere og flere områder stiller krav om politiattest. I denne sammenheng har jeg særlig etterlyst en helhetlig vurdering av denne formen for vandelskontroll. Jeg mener at dette lovverket nettopp danner et grunnlag for dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Oktay Dahl (H) [14:40:32]: Det pågår en debatt om datalagringsdirektivet, og Høyre sitter – som mange har fått med seg – med nøkkelen i det spørsmålet. I hvilken grad oppfatter statsråden vedtakelsen av denne loven som en avhjelp i forhold til en del av de argumentene som brukes mot at trafikkdata skal registreres?
Statsråd Knut Storberget [14:40:53]: Takk for et veldig godt spørsmål. Jeg mener at det nettopp er denne type lovgivning som vi behandler her – men også en del annen lovgivning som må på plass – som er de viktige aspektene spørsmålet om datalagring. Det handler først og fremst om hva som skjer når man har fått tak i den informasjonen som man har begjært innsyn i: Hvordan håndteres den? Hvem er det som får adgang til den? Kan vi spore hvem som har vært ute etter opplysningen? Er det muligheter for å slette, osv.?
Etter min mening er dette lovverket en forutsetning for å kunne gå inn i det som ligger i datalagring, men også for å sikre den praksis som allerede gjelder i dag når det gjelder behandling av opplysninger fra bl.a. teleoperatører. Men det er også en forutsetning for å stå trygt og godt når det gjelder spørsmålet om Prüm-avtalen – vi har nå fått signert en avtale med EU som innebærer at man i framtida vil få mulighet for å søke f.eks. i hverandres DNA-registre. Da må vi behandle de opplysningene med varsomhet.
André Oktay Dahl (H) [14:42:02]: Takk for svaret.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Det har vært en del oppslag om IKT-systemene i politiet og mangelen på satsing på IKT med hensyn til å sikre oss betryggende systemer for lagring av trafikkdata, og at det kan være et argument for datalagringsdirektivet at vi får vedtatt denne loven. Når kan Stortinget forvente at de forutsetningene som ligger her for datasystemer, er på plass, sånn at loven kan ta til å virke sånn som vi alle er enige om og har intensjoner om?
Statsråd Knut Storberget [14:42:32]: Det er også i høy grad et budsjettmessig spørsmål, og mye av den diskusjonen vi har rundt politiet i disse dager, er at politiet sentralt har valgt å prioritere å holde tilbake noen ressurser for å bygge opp datasystemer. Det mener jeg er helt avgjørende bl.a. hvis vi skal få ikraftsatt ny straffelov, men det er også helt avgjørende hvis vi skal få til det som ligger i denne loven.
Man kan gjerne ønske seg ikraftsettelse og formelt vedta det også, men vi er helt avhengige av å få det praktiske på plass. Derfor setter vi av penger allerede i år for å bygge opp datasystemer. Vi tar sikte på – også for å følge opp den utfordringa jeg fikk i innlegget til Oktay Dahl – å komme med en ikraftsettelseproposisjon i løpet av 2011. I forbindelse med den proposisjonen har departementet tilskrevet andre departement med henblikk på samordning når det gjelder spørsmålet om politiattester, som representanten spurte om.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Anders B. Werp (H) [14:43:53]: Dette er siste sak fra justiskomiteen på denne dagsorden. En generell betraktning er at det har vært viktige saker, og at vi fra komiteens side i veldig stor grad har samlet oss om viktige og felles standpunkter. Jeg vil starte der, fordi den arbeidsformen og den prosessen vi har hatt både i komiteen og i samspill med departementet, har bidratt nettopp til det resultatet. Vi fra Høyre mener at det i seg selv er et bidrag til at vi får et bedre resultat, og at vi sånn sett gir tydeligere signaler, spesielt i forhold til kriminalitetsbekjempelse.
Politiregisterloven inneholder bl.a. generelle regler for krav til ulike vandelskontroller for å inneha ulike jobber. De personer vi overlater barna våre til, ønsker vi skal ha de beste kvalifikasjoner, slik at barna våre har det best mulig.
Et annet viktig aspekt i arbeidet med barn er om personene er skikket til jobben. Et samlet storting står bak at domfellelser for en rekke straffbare forhold må ekskludere muligheten til å arbeide med barn senere i livet. Her er det særlig viktig at de øvrige fagstatsråder følger opp dette arbeidet, siden det er i deres fagdepartementer dette skal utformes konkret. Høyre vil følge dette arbeidet nøye.
I politiregisterloven gis det adgang til vandelskontroll for utenlandske arbeidssøkere. Vi vil ikke kunne få noen absolutt garanti for at vandelskontroller fra andre land gir samme informasjon som norske vandelskontroller. Likevel er det viktig å stille krav om å kunne framvise vandelsattest i de tilfellene hvor det er praktisk mulig. Hensynet til barna må her veie tyngre enn byråkratiske hindre fra andre land.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering se side 2102)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
Kapittel 1 Lovens formål, definisjoner og virkeområde
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnlighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.
§ 2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
1. personopplysning: opplysning og vurdering som kan knyttes til fysisk person,
2. behandling av opplysninger: enhver elektronisk eller manuell bruk av opplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, systematisering, oppbevaring, tilpasning, endring, gjenfinning, søking, videreformidling ved overføring, spredning eller andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, sperring, sletting eller tilintetgjøring eller en kombinasjon av slike bruksmåter,
3. register: en samling av opplysninger som er lagret systematisk på en slik måte at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen,
4. behandlingsansvarlig: den som etter lov eller forskrift alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes,
5. databehandler: den som behandler opplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige,
6. registrert: fysisk eller juridisk person som en opplysning i et register eller i en behandling kan knyttes til,
7. samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at denne godtar behandlingen av opplysninger,
8. ikke-verifisert opplysning: opplysning som ikke er avklart,
9. merking: markering av lagrede opplysninger uten at hensikten er å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
10. sperring: markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
11. straffesak: sak som behandles etter straffeprosessloven,
12. vandelskontroll: bruk av opplysninger for å vurdere om en fysisk eller juridisk person er egnet til en bestemt stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon,
13. politimessige formål:
politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og
politiets service- og bistandsfunksjon samt føring av vaktjournaler.
§ 3 Lovens virkeområde
Loven gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, med unntak av behandling av opplysninger som
1. reguleres av lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS),
2. er del av politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile gjøremål.
Forvaltningsvirksomhet i Politiets sikkerhetstjeneste er likevel omfattet av loven.
Loven gjelder elektronisk behandling av opplysninger, og manuell behandling av opplysninger når disse inngår eller skal inngå i et register.
For opplysninger om gjenstand gjelder kapittel 4 og reglene om taushetsplikt i den grad opplysninger omfattes av § 23.
Loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.
Kapittel 2 Krav til behandlingen av opplysninger
§ 4 Formålsbestemthet
Opplysninger kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål, med mindre det er bestemt i lov eller i medhold av lov at retten til behandling er begrenset, eller at opplysninger kan behandles til andre formål enn de politimessige.
§ 5 Nødvendighetskravet
Opplysninger kan bare behandles når det er nødvendig ut fra formål som nevnt i § 4. I tillegg gjelder følgende begrensninger:
1. I den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger i samsvar med reglene i straffeprosessloven.
2. Til kriminalitetsbekjempelsen utenfor den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger om en person som
er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, eller ut fra andre objektive holdepunkter kan antas å begå slike. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder eller de personlige forutsetninger for straffansvar for øvrig ikke er til stede,
har særlig tilknytning til personer som nevnt i bokstav a,
er blitt, eller sannsynligvis vil bli, utsatt for et lovbrudd, eller
er informant.
§ 6 Krav til opplysningenes kvalitet
Opplysninger som behandles, skal
1. være tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen,
2. være korrekte og oppdaterte, og
3. ikke lagres lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Ikke-verifiserte opplysninger kan behandles, dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Opplysninger som behandles etter § 5 nr. 2, skal markeres med kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, og det skal fremgå hvilken kategori personer den registrerte tilhører.
For politiets etterforskning, føring av vaktjournal og lignende betyr kravet i første ledd nr. 2 til korrekte opplysninger at opplysningene skal være gjengitt slik kilden ga dem. Kravet i første ledd nr. 2 om at opplysningene skal være oppdatert, betyr for etterforskningen at opplysningene så vidt mulig skal oppdateres når de brukes som bevis.
§ 7 Behandling av særlige kategorier av personopplysninger
Behandling av personopplysninger om nasjonal eller etnisk bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
§ 8 Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1 er oppfylt.
Opplysningene skal snarest mulig underlegges kontroll, slik at de enten slettes eller behandles etter annet rettslig grunnlag enn § 8. Som ledd i kontrollen kan opplysningene gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten. Opplysningene kan også utleveres til andre dersom det er strengt nødvendig for kontrollen.
Tidsbegrensningen gjelder ikke behandling av opplysninger i den enkelte straffesak.
Kapittel 3 Politiets registre og andre systemer
§ 9 Reaksjonsregister
Politiet skal føre et reaksjonsregister med opplysninger om fysiske eller juridiske personer som har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det skal registreres personalia, reaksjoner og tiltak. Taushetsplikten i § 23 er ikke til hinder for at opplysninger i registeret brukes til kriminalstatistikk. Kongen gir i forskrift nærmere regler om registrering av utenlandske reaksjoner og tiltak.
§ 10 Vaktjournal
Politiet skal føre registre som gir en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle vesentlige opplyninger om ordning og utførelse av polititjenesten på vedkommende sted. Registeret kan brukes til politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål.
§ 11 Kriminaletterretningsregister
Politiet kan føre kriminaletterretningsregistre dersom vilkårene i § 5 nr. 2 og lovens øvrige vilkår er oppfylt.
§ 12 DNA-register
Politiet skal føre et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister.
I identitetsregisteret kan registreres den som
1. er ilagt en straff som nevnt i straffeloven § 15 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering,
2. på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld,
3. arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 15, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, eller
4. begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
I etterforskningsregisteret registreres alle DNA-profiler som er fremstilt på grunnlag av biologisk materiale innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd. Så snart politiet har truffet vedtak om registrering i identitetsregisteret, skal vedkommendes DNA-profil overføres fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret.
I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.
Politiet kan føre et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.
Opplysningene i registeret skal kun brukes i strafferettspleien. Kongen kan i forskrift likevel bestemme at opplysningene også kan brukes i forskningsøyemed og gi nærmere regler om slik bruk.
Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om DNA-registrering, som for eksempel regler om registrering i henholdsvis identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret, om føring og bruk av registrene, om søk i registrene og om oppbevaring av DNA-profiler.
§ 13 Fingeravtrykk- og fotoregister
Politiet skal føre et register med fingeravtrykk og fotografi som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen.
Politiet kan føre et register med fingeravtrykk av ansatte i politiet som kan få kontakt med åsteder eller bevismateriale.
§ 14 Krav om forskriftsregulering av en behandling (register)
Før etablering av registre som nevnt i §§ 9 til 13, eller før annen behandling som nevnt i § 57 iverksettes, gir Kongen forskrift om
1. hvilket rettslig grunnlag som hjemler behandlingen,
2. formålet med behandlingen,
3. hvem som er behandlingsansvarlig,
4. hvilke opplysningskategorier som kan registreres,
5. hvem i politiet og påtalemyndigheten som har tilgang til opplysningene,
6. adgangen til å utlevere opplysningene,
7. innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger, og
8. informasjonssikkerhet og internkontroll.
Kapittel 4 Informasjonssikkerhet og internkontroll
§ 15 Informasjonssikkerhet
Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger.
For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.
En behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til opplysninger, skal påse at disse oppfyller kravene i første og annet ledd.
§ 16 Internkontroll
Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder sikre opplysningenes kvalitet.
Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.
§ 17 Kravet til sporbarhet
Bruk av opplysninger skal kunne spores.
Opplysningene om bruk av systemet kan benyttes til å
1. administrere systemet,
2. avdekke og oppklare brudd på sikkerheten i systemet, eller
3. avdekke og sanksjonere urettmessig behandling av personopplysninger.
Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og lagres i minst 1 år og slettes senest etter 3 år.
§ 18 Databehandlerens rådighet over personopplysningene
En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn den som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller bearbeidelse.
I avtalen med den behandlingsansvarlige skal det fremgå at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av § 15.
Den som er ansatt hos, eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler, og som får tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt i henhold til denne loven, skal pålegges taushetsplikt etter § 35. En slik plikt skal fremgå av avtalen med den behandlingsansvarlige. Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest av enhver som er ansatt hos eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler. Databehandler plikter å oppgi hvem som får tilgang til de taushetsbelagte opplysningene.
Kapittel 5 Utlevering og tilgang til opplysninger
§ 19 Generelt om utlevering av opplysninger
Politiet og påtalemyndigheten kan utlevere opplysninger dersom det er adgang til dette etter reglene om taushetsplikt i kapittel 6, og vilkårene for utlevering i § 8 annet ledd og § 20 er oppfylt for opplysninger som der nevnt.
§ 20 Særlige regler for utlevering av ikke-verifiserte opplysninger
Opplysningene skal så vidt mulig verifiseres før de utleveres. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form, og i så fall skal det fremgå at de er ikke-verifiserte. Dersom ikke-verifiserte opplysninger utleveres muntlig, bør det gjøres oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte.
Ved utlevering til bruk i den enkelte straffesak, jf. § 26, gjelder kun første ledd annet punktum.
Bestemmelsen i § 53 gjelder tilsvarende.
§ 21 Tilgang til opplysninger innad i politiet og påtalemyndigheten
Tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang (rett til direkte søk) til opplysninger, eller opplysninger kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det er et tjenestemessig behov, og det er til formål som omfattes av denne loven.
Opplysninger som etter sin art er sensitive, eller som er gitt av noen med særskilt beskyttelsesbehov, eller som er ikke-verifiserte, bør underlegges særskilt tilgangsbegrensning.
§ 22 Utlevering av opplysninger til utlandet
Opplysninger kan utleveres til utenlandske myndigheter til formål som nevnt i § 26. Opplysninger kan også utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester for å avverge eller forebygge lovbrudd eller dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene. Bestemmelsene i § 27 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende.
Opplysninger kan for øvrig utleveres til eller på annen måte gjøres tilgjengelig for utenlandske myndigheter når dette følger av lov eller konvensjon eller avtale som er bindende for Norge, eller av avtale inngått mellom norske og andre nordiske myndigheter.
Kapittel 6 Begrensninger i taushetsplikten
§ 23 Omfanget av taushetsplikten
Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om
1. noens personlige forhold, eller
2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.
For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.
§ 24 Taushetsplikt når det ikke er behov for beskyttelse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
1. gjøres kjent for andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker,
2. brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, eller
3. brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
§ 25 Taushetsplikt i forhold til parter eller den opplysningen gjelder, og til bruk i sak om erstatning
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger brukes i sak om erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
Dette gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir kjent, med mindre annet følger av straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn.
§ 26 Taushetsplikt i den enkelte straffesak
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll.
§ 27 Taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet
Taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger, dersom det er nødvendig for å avverge et lovbrudd.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres til
1. offentlige organer, for å forebygge lovbrudd, eller
2. private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige.
Utlevering må uansett være forholdsmessig i den konkrete situasjon, og det skal særlig legges vekt på om opplysningene formidles til en mottaker som er underlagt taushetsplikt, hvordan det kan forventes at mottaker benytter opplysningene og om opplysningene etter sin art eller kilde er beheftet med usikkerhet. Dersom det er mulig og hensiktsmessig å varsle den registrerte, bør dette gjøres før utlevering skjer.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysningene utleveres, dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene.
Utlevering av opplysninger etter annet ledd skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt. Nedtegningsplikten gjelder også for utlevering av opplysninger etter første ledd.
§ 28 Taushetsplikt ved politiets andre oppgaver
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til offentlige organer og private dersom det er nødvendig for å utføre oppgaver med andre politimessige formål enn kriminalitetsbekjempelse.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 29 Taushetsplikt ved utlevering til politiets forvaltningsvirksomhet mv.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål.
§ 30 Taushetsplikt ved utlevering til offentlige organer i deres interesse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige organer i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til offentlige organer i deres interesse, herunder hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig, den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes innsynsrett etter § 49 første ledd.
§ 31 Taushetsplikt ved utlevering til private i deres interesse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til private i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til private i deres interesse, herunder hvem det er plikt til å utlevere opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig, den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes innsynsrett etter § 49 første ledd. Kongen gir for øvrig i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger fra avsluttede straffesaker av hensyn til tungtveiende private eller offentlige interesser.
§ 32 Taushetsplikt ved statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver mv.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll.
§ 33 Taushetsplikt ved forskning
Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning, uten hinder av taushetsplikten i § 23.
I straffesaker treffes beslutning etter første ledd av riksadvokaten og for øvrig av Politidirektoratet, eller av Justisdepartementet for så vidt gjelder opplysninger i saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13d annet og tredje ledd og § 13e kommer til anvendelse så langt de passer.
§ 34 Taushetsplikt ved utlevering til allmennheten i straffesak
Taushetsplikten som nevnt i § 23 første ledd er ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger fra straffesak på følgende vilkår:
1. Når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens allmennpreventive virkning, for offentlig kontroll med myndighetsutøvelsen og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse. Det kan også gis opplysninger med det siktemål å bidra til oppklaring av lovbrudd, jf. § 26.
2. Opplysninger skal gis uten bruk av navn og andre identifiserende opplysninger, med mindre dette er nødvendig ut fra formålet, eller for å forhindre forveksling, eller opplysningene allerede er alminnelig kjent.
3. Opplysninger som ikke har vært etterforsket, skal normalt ikke offentliggjøres. Bestemmelsen i § 20 første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om opplysninger til allmennheten i straffesak.
§ 35 Pålegg om taushetsplikt
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når mottaker får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten.
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, taushetsplikt om opplysninger som nevnt i § 23 annet ledd når organet mottar opplysninger som er taushetsbelagt i henhold til denne loven.
Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.
Kapittel 7 Vandelskontroll og attester
§ 36 Vandelskontroll
Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Opplysninger fra kontrollen gis på følgende måter:
1. Som politiattest. Dokumentet utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest. For utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt gjelder § 43.
2. Som vandelsvurdering. Vurderingen gis til en mottaker som har rett til å innhente opplysninger om en person, fordi denne person er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov. Det kan innhentes opplysninger om forhold som nevnt i første ledd nr. 1.
3. Som straffattest. Dokumentet utstedes til bruk i straffesak og kan inneholde opplysninger om en fysisk eller juridisk person er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd.
Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov stilles krav om inntil 5 års botid i Norge dersom det i forbindelse med vandelskontroll ikke kan fremlegges politiattest som nevnt i første ledd nr. 1, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet til botid kan bare overstige 5 år dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
§ 37 Formål som berettiger bruk av politiattest
Politiattest, jf. § 36 første ledd nr. 1, kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom
1. lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger,
2. manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit,
3. stillingen mv. medfører ansvar for eller krever tillit hos personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv eller sine interesser,
4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer,
5. den kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven, eller
6. det er fare for at en person på ny vil begå lovbrudd.
Politiattest kan også brukes dersom folkerettslige forpliktelser krever dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr. 1.
§ 38 Politiattest i særlige tilfeller
Det kan utstedes politiattest til person som trenger politiattest for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land, eller til andre formål der bestemmelser i andre land krever dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr. 1. Tilsvarende gjelder for person som søker om tilsetting ved utenlandsk ambassade eller lignende i Norge. Attesten kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.
Kongen kan i forskrift til denne loven bestemme at det kan brukes politiattest utenfor de lovbestemte tilfeller. Vilkårene i § 37 gjelder tilsvarende.
Den Kongen bemyndiger, kan bestemme at det også i andre særlige tilfeller kan brukes politiattest. Slikt vedtak skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes.
§ 39 Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest)
På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201a, 203, 204a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267. Overtredelse av straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201a, 204a og 233 skal anmerkes i samsvar med § 41 nr. 1. Overtredelse av straffeloven §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 skal anmerkes i samsvar med § 40.
Det må foreligge særlige grunner for at det i forskrift gitt i medhold av annen lovgivning skal kunne innføres krav om flere eller færre straffebestemmelser enn de som følger av første ledd.
Politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 5 kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom det følger av annen lovgivning.
§ 40 Ordinær politiattest
1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis
dom på betinget og ubetinget fengsel,
dom på forvaring, eventuelt sikring,
dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,
dom på rettighetstap,
bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og
dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.
betinget dom hvor fastsetting av straff utstår,
påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven §§ 69 og 70,
bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 6 måneder,
forenklet forelegg,
overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, eller
overføring til barneverntjenesten.
4. Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis i attesten.
5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid.
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått mer enn 2 år før utstedelsen av person under 18 år.
7. På ordinær politiattest skal oppgis dom på
ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
forvaring, eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
rettighetstap, som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, og
overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn 10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik reaksjon anmerkes på attesten.
8. Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, tas alle dommene med i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7.
9. Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest.
§ 41 Uttømmende og utvidet politiattest
overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at konfliktrådsbehandlingen er avsluttet med godkjent avtale,
forenklet forelegg, og
reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig og gjentatte lovbrudd.
2. På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen.
§ 42 Anmerkning av færre opplysninger på politiattesten
Den Kongen bemyndiger, kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten og anmerkningen kan få uforholdsmessige konsekvenser for den politiattesten gjelder.
§ 43 Utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt
Brukeren av tidligere utstedt politiattest kan få utlevert nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede. Det kan ikke utleveres andre opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten.
Den som har begjært utstedelse av politiattest, skal snarest mulig varsles om at nye opplysninger er utlevert til brukeren. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, avsluttes saken ved at brukeren gis beskjed om dette.
§ 44 Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest
Begjæring om utstedelse av politiattest må fremsettes av den personen politiattesten gjelder. Personen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte.
Den som begjærer utstedelse, må dokumentere at han oppfyller vilkårene.
Politiattesten skal utstedes snarest mulig, og sendes til den som har begjært den.
§ 45 Vandelsvurdering
På en vandelsvurdering skal det anmerkes reaksjoner som nevnt i § 41 nr. 1, med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.
Mottakeren kan kreve vandelsvurdering uten at den vandelsvurderingen gjelder har samtykket. Bestemmelsen i § 48 annet ledd nr. 1 gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om vandelsvurdering.
§ 46 Straffattest
Til bruk i den enkelte straffesak kan politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene fremsette begjæring om straffattest om navngitt person.
I straffattesten skal alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd anmerkes. Opplysninger som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket.
§ 47 Taushetsplikt for mottaker av opplysninger om vandelskontroll
Enhver som mottar opplysninger i vandelskontroll som nevnt i §§ 38 til 45 skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger i vandelskontrollen.
Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven § 121, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger.
Kapittel 8 Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting
§ 48 Plikt til å informere den registrerte
Den behandlingsansvarlige har plikt til å informere den registrerte om at det er utlevert personopplysninger til offentlige organer og private interesser, jf. §§ 30 og 31.
Informasjonsplikten gjelder likevel ikke
1. der den behandlingsansvarlige i lov eller i medhold av lov har utleveringsplikt,
2. der det er nødvendig å gjøre unntak av hensyn til kriminalitetsbekjempelse, vern av andre personer enn den registrerte eller mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver,
3. der utlevering ikke er av vesentlig betydning for den registrerte, eller
4. der det i lov eller i medhold av lov er bestemt at informasjonsplikten ikke gjelder.
§ 49 Innsyn
I den enkelte straffesak har den registrerte rett til dokumentinnsyn i samsvar med straffeprosesslovens regler.
Utenfor den enkelte straffesak har den registrerte rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om seg selv.
Den registrerte har, både i og utenfor den enkelte straffesak, rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om vedkommende er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger som er utlevert.
Innsyn etter annet og tredje ledd kan nektes dersom det er nødvendig av hensyn til
1. kriminalitetsbekjempelsen,
2. nasjonal og offentlig sikkerhet,
3. gjennomføring av strafferettslige reaksjoner,
4. vern av andre personer enn den registrerte, eller
5. mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.
§ 50 Sletting, sperring og avlevering av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet
Opplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes eller sperres, med mindre de skal oppbevares i henhold til lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv eller annen lovgivning.
Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysninger lagres, klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Opplysningene skal ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter.
§ 51 Retting, sperring og sletting av opplysninger med feil eller mangler
Den behandlingsansvarlige skal av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette opplysninger som er mangelfulle, og om mulig eller nødvendig supplere eller oppdatere dem. Mangelfulle opplysninger som åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon, kan slettes.
Opplysninger som er beheftet med en feil som ikke kan rettes, skal sperres eller slettes. Dersom det er grunn til å tro at sletting vil kunne påvirke den registrertes legitime interesser, skal opplysningene sperres.
Opplysninger som er sperret i medhold av denne paragrafen kan bare brukes dersom det er nødvendig for å dokumentere hva som ble behandlet av opplysninger.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter.
§ 52 Bruk av opplysninger som er sperret
Opplysninger som er sperret med hjemmel i §§ 50 eller 51 eller på annet grunnlag, kan bare brukes til de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Kongen gir i forskrift nærmere regler om hvilke formål sperrede opplysninger kan brukes til.
§ 53 Politiets handleplikt ved feil eller mangler
Dersom det er behandlet mangelfulle opplysninger som nevnt i § 51 eller det er skjedd andre brudd på loven, skal den behandlingsansvarlige så langt som mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Er opplysningene utlevert, skal mottaker av opplysningene varsles om feilen uten unødig opphold.
§ 54 Saksbehandlingsregler for innsyn, retting, sperring og sletting
Begjæring om innsyn, retting, sperring eller sletting av opplysninger skal fremsettes skriftlig til politiet eller påtalemyndigheten. Begjæringen må angi hvilke behandlinger den gjelder. Den som fremsetter begjæringen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte. Den behandlingsansvarlige avgjør om begjæringen skal tas til følge, og påser at det kun er vedkommendes opplysninger som rettes, sperres, slettes eller det gis innsyn i.
Begjæringen skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Dersom begjæringen tas til følge, skal opplysningene gis skriftlig, med mindre Kongen bestemmer annet for den enkelte behandling.
Dersom begjæringen ikke tas til følge, skal det gis en begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering.
Kapittel 9 Klageadgang og erstatning
§ 55 Klageadgang
Den registrerte eller den som antar å være registrert kan påklage avgjørelser truffet i medhold av denne loven til overordnet organ, herunder avgjørelser om
1. vandelskontroll,
2. brudd på taushetsplikten,
3. innsyn, retting, sperring og sletting, eller
4. erstatning.
Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer.
Den registrertes rettigheter etter §§ 59 og 68 berøres ikke av bestemmelsene i denne paragraf.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
§ 56 Erstatning
Den behandlingsansvarlige skal erstatte skade som er oppstått som følge av at opplysninger er behandlet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, selv om ingen har skyld i skaden. Ved brudd på reglene om utlevering og taushetsplikt i §§ 19 til 35 gjelder de alminnelige erstatningsregler. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som den skadelidte påføres som følge av den ulovlige behandlingen av opplysningene.
Den behandlingsansvarlige kan også pålegges å betale slik erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side.
Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet i en straffesak, gjelder likevel behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31 så langt de passer og ikke annet er fastsatt i medhold av loven her.
Kapittel 10 Meldeplikt og tilsyn
§ 57 Meldeplikt
Den behandlingsansvarlige skal før etablering av registre som nevnt i §§ 9 til 13, eller før behandling av opplysninger som har samme eller annet politimessig formål, gi melding til Datatilsynet. Politiets sikkerhetstjeneste har ikke meldeplikt.
Melding skal gis senest 30 dager før behandlingen av opplysningene starter. Datatilsynet skal gi den behandlingsansvarlige kvittering for at melding er mottatt.
Unntatt fra meldeplikten er behandling av opplysninger i tilknytning til en straffesak.
For sentrale registre sendes hovedmelding og tilslutningsmelding.
Melding skal sendes på fastsatt skjema. Meldingen skal inneholde sentrale forhold ved behandlingen, herunder behandlingsansvarlig, formålet med behandlingen, opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tjenestemessig behov for opplysningene, hvem opplysningene utleveres til og hvordan reglene om informasjonssikkerhet og internkontroll er oppfylt.
Datatilsynet skal føre en systematisk og offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er meldt i henhold til første ledd. Fortegnelsen skal inneholde alle opplysninger i meldingen, med unntak av de deler av meldingen som av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen er nødvendig å unnta, eller som kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter dersom de ble kjent.
Den behandlingsansvarlige må sende ny melding før det gjøres endringer i det som tidligere er meldt. Uavhengig av om det har skjedd endringer, skal det gis ny melding 3 år etter at forrige melding ble gitt.
§ 58 Datatilsynets tilsynskompetanse
Datatilsynet skal føre tilsyn med at loven og forskrifter gitt i medhold av loven blir fulgt, og at feil eller mangler blir rettet. Dette gjelder ikke opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, hvor Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av § 68 og lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
§ 59 Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte
Datatilsynet skal etter begjæring fra den registrerte, eller den som antar å være registrert, kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
§ 60 Datatilsynets virkemidler
Datatilsynet kan gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling av opplysninger i strid med §§ 15 og 16 skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med disse bestemmelsene. Datatilsynet kan ved behandling av opplysninger utenfor straffesak dessuten gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling i strid med denne loven skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven. Datatilsynet kan likevel ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger som er unntatt fra innsynsrett etter § 49, eller gi pålegg om overholdelse av reglene om utlevering og taushetsplikt i kapittel 5 og 6 eller vandelskontroll i kapittel 7.
Datatilsynet kan gi anmerkning dersom det finner at behandling av opplysninger i forbindelse med straffesaker er i strid med loven. Det samme gjelder for behandling som nevnt i første ledd siste punktum. Slik anmerkning skal meddeles den behandlingsansvarlige med gjenpart til den behandlingsansvarliges overordnete organ.
Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til Personvernnemnda.
§ 61 Tilgang
Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opplysninger som er nødvendige for at de kan gjennomføre sine oppgaver.
Datatilsynet og Personvernnemnda kan som ledd i sine oppgaver etter loven kreve adgang til de steder der opplysninger behandles og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Datatilsynet kan gjennomføre prøver og kontroller som de mener er nødvendige, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene.
Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd er ikke begrenset av bestemmelser om taushetsplikt.
§ 62 Taushetsplikt og politiattest
Personer som gjennom tilsyn får tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt etter kapittel 4, er underlagt samme taushetsplikt.
Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest for personer som skal utføre tilsyn.
§ 63 Personvernrådgiver
Den behandlingsansvarlige kan inngi erklæring til Datatilsynet om at det er etablert en ordning med personvernrådgiver.
Kongen gir forskrift om det nærmere innholdet i ordningen.
Kapittel 11 Politiets sikkerhetstjeneste
§ 64 Nødvendighetskravet for Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste kan bare behandle opplysninger når det er nødvendig ut fra politimessige formål og forvaltningsvirksomhet i tjenesten. I tillegg må vilkårene i annet og tredje ledd være oppfylt.
I den enkelte straffesak følger adgangen til å behandle opplysninger reglene i straffeprosessloven.
Utenfor den enkelte straffesak kan opplysninger bare behandles av Politiets sikkerhetstjeneste der det
ved opprettelse av forebyggende sak er grunn til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge, eller
for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven §§ 17b eller 17d, herunder opplysninger om utlending der det etter en konkret sikkerhetsmessig vurdering anses nødvendig å behandle slike opplysninger. Ved denne nødvendighetsvurderingen må det tas i betraktning om behandlingen er forholdsmessig ut fra om utlendingen kommer fra land eller områder som det i henhold til aktuell trusselvurdering knytter seg en risiko til i forhold til oppgavene etter politiloven §§ 17b og 17c, eller hans bakgrunn for øvrig. Tilsvarende kan Politiets sikkerhetstjeneste også behandle opplysninger om referansepersoner i Norge for slike utlendinger,
2. er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger,
3. er nødvendig for samarbeidet med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester,
4. er nødvendig for personkontroll eller akkreditering med de begrensninger som følger av § 67, eller
5. er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre.
§ 65 Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 64 tredje ledd og § 6 første ledd nr. 1 er oppfylt.
Bestemmelsene i § 8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 66 Informasjonsplikt og innsyn
Reglene om informasjonsplikt i § 48 og innsynsrett i § 49 annet og tredje ledd gjelder ikke for Politiets sikkerhetstjeneste.
Offentleglova gjelder ikke for innsyn i opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste i medhold av denne loven.
For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med sikkerhetsklarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.
§ 67 Personkontroll
Til bruk i en aktuell sak om personkontroll kan Politiets sikkerhetstjeneste behandle opplysninger som er av betydning for spørsmålet om klarering. Mottar Politiets sikkerhetstjeneste opplysninger som reiser tvil om en allerede sikkerhetsklarert person er sikkerhetsmessig skikket, kan opplysningene behandles og videreformidles til klareringsmyndigheten.
Politiets sikkerhetstjeneste skal ikke innhente eller behandle opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning for en fremtidig personkontroll.
Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende for utlevering av personkontrollopplysninger.
§ 68 Tilsyn og den registrertes begjæring om kontroll
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Utvalget skal etter begjæring fra den registrerte eller den som antar å være registrert kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven. Begjæring om kontroll av behandling av opplysninger i Politiets sikkerhetstjeneste fremmes i henhold til lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
Kapittel 12 Forskrifter
§ 69 Forskrifter
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av denne lov, herunder om
1. nærmere avgrensning av lovens virkeområde, jf. § 3, og at loven kan komme til anvendelse for andre enn politi og påtalemyndighet,
2. hvordan lovens bestemmelser tilpasses for behandling av opplysninger i straffesaker,
3. samtykke, jf. § 2 nr. 7,
4. hvilke opplysninger som kan behandles etter §§ 5 og 64,
5. gjennomføring av tidsbegrenset unntak, jf. §§ 8 og 65,
6. registrene som nevnt i kapittel 3, herunder hvilke opplysninger som kan behandles,
7. informasjonssikkerhet ved behandling av opplysninger etter denne lov, jf. § 15, herunder nærmere regler om organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak, og hvem som er behandlingsansvarlig for de ulike behandlingene,
8. internkontroll, jf. § 16,
9. tilgang, og hvem som har tjenestemessig behov for opplysninger, jf. § 21,
10. utlevering av ikke-verifiserte opplysninger, jf. § 27,
11. gjennomføring av bestemmelsene om utlevering og taushetsplikt, jf. kapittel 5 og 6,
12. bruk og utstedelse av politiattest, herunder
bruk av politiattest i særlige tilfeller, jf. § 38,
anmerkning av verserende saker, jf. § 41 nr. 2,
om hvordan fornyet vandelskontroll skal gjennomføres, jf. § 43,
at politiattest kan utstedes før vilkårene for å få politiattest er oppfylt, hvordan søkere skal identifisere seg, hvor søknad om politiattest skal fremsettes, hvordan forsendelse av attester skal foregå dersom de ikke sendes direkte til søkeren, saksbehandlingstid for behandling av politiattester og krav til oppbevaring av politiattester, jf. §§ 44 og 47,
13. straffattest, jf. § 46, og akkreditering, jf. blant annet § 64 tredje ledd nr. 4,
14. hvem som har rett til informasjon og hvordan informasjon skal gis, jf. § 48,
15. hvordan innsyn skal gjennomføres, jf. § 49,
16. når og hvordan retting, sperring og sletting skal gjennomføres, jf. §§ 50 og 51,
17. oppbevaring og bruk av sperrede opplysninger, jf. § 52,
18. når skriftlig utlevering kan unntas, dersom dette antas å kunne misbrukes, jf. § 54,
19. hvem som er klageorgan for avgjørelsene som er gjenstand for klage, jf. § 55, og nærmere regler om behandlingen av klager som gjelder brudd på taushetsplikten, jf. § 55 første ledd nr. 2,
20. unntak fra forvaltningsloven kapittel VI og saksbehandlingsregler i klagesaker, jf. § 55,
21. anvendelsen av behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31 i saker om erstatning som nevnt i § 56 tredje ledd,
22. hva meldingen skal inneholde, om unntak fra meldeplikt og forenklet meldeplikt, jf. § 57,
23. saksbehandlingsregler i forbindelse med kontroll etter §§ 59 og 60.
Kongen kan videre i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysninger som følger av konvensjoner mv. som nevnt i § 22 annet ledd.
Kapittel 13 Sluttbestemmelser
§ 70 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at ulike bestemmelser i loven kan tre i kraft til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
I sakene nr. 9 og 10 foreligger det ikke noe voteringstema.