Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– De anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:08:58]: (ordfører for saken): Vi skal nå forlate asfalten og den hylende skinnegangen – asfaltcowboyene har forlatt salen. Vi kan formelig kjenne havlufta sive innover salen og høre måkeskrik i det fjerne. Nå skal vi diskutere kystens muligheter for framtiden.

Det var i hvert fall fristende å åpne på denne måten, og jeg håper at engasjementet til de øvrige representanter er like stort som undertegnedes når jeg skal gå inn på et område som jeg tror svært mange langs kysten er opptatt av.

Innledningsvis vil jeg bare ta opp de forslagene der Fremskrittspartiet er medforslagsstillere, og som er tatt inn i innstillingen, slik at jeg ikke glemmer det på slutten av mitt innlegg. Da er det herved gjort.

Den meldingen som vi har til behandling i dag, er på de aller fleste områder en videreføring, en oppfølging, av den sjøpattedyrpolitikken som ble fastsatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 for 2003–2004. Denne meldingen, som ble framlagt av Bondevik II-regjeringen 19. mars 2004, var betydelig mer omfattende enn den som vi i dag har til behandling. Det begge disse meldingene riktignok har til felles, er den gode problembeskrivelsen og de gode intensjonene, men dessverre, de konkrete forslag til løsninger er på mange områder nesten fraværende i meldingen. Det er vel nettopp derfor man fremmer saken som en melding og ikke som en proposisjon, som da ville kunne forplikte mer i tiden som kommer. Men jeg håper i hvert fall at vi i denne saken slipper å høre fra regjeringspartiene at det er den forrige regjeringens skyld at det fortsatt er for mye sel der ute, at den forrige regjeringen burde gjort noe med det, og at hadde ikke den unnlatt å gjøre det, hadde vi hadde orden på sysakene. Jeg håper at vi i hvert fall i denne saken, kan bli forskånet for det, for jeg tror vi har hørt det nok i dag.

Når man leser komiteens merknader, ser man relativt raskt at det er tverrpolitisk enighet knyttet til hva som er de store utfordringene vi står overfor. Ikke minst det faktum at det er en enstemmig komité som står bak påpekningen av at det er viktig også å høste og vinne de ressursene som sjøpattedyrene er – det være seg både hval og sel – er et godt signal og et godt utgangspunkt for å diskutere saken videre.

Ja, det er faktisk en enstemmig komité som påpeker det viktige faktum at Norge har en rett til å høste de levende marine ressursene basert på hensynet til bærekraft og mest mulig tilgjengelig vitenskaplig kunnskap. Komiteen viser videre til at fangst av hval og sel er tradisjonsrike norske næringer, og mener at et forsvarlig uttak av sjøpattedyr har gunstige virkninger for den totale utnyttelsen av marine ressurser.

Når en har denne enigheten i bunnen for behandlingen av meldingen, skulle det kunne komme til uttrykk gjennom stor enighet om de viktigste punktene. Jeg vil hevde at så faktisk er tilfelle, til tross for at opposisjon og posisjon på enkelte områder selvfølgelig inntar forskjellige posisjoner. Det skulle jo bare mangle; slik er jo virkeligheten i dette hus.

Siden forrige behandling av en sjøpattedyrmelding har EU fattet et vedtak som i praksis betyr et totalforbud mot innførsel og salg av sel og selprodukter i EU-området. I denne saken er det stor grunn til å sette spørsmålstegn ved – i hvert fall slik undertegnede ser det – om norske myndigheter raskt nok fanger opp hva som var i ferd med å skje på dette feltet da saken kom til endelig behandling i Europaparlamentet, der EU-politikerne fatter sin beslutning.

Det er også et faresignal at det i selve teksten i det vedtaket også står at EU anser dette vedtaket for å være EØS-relevant. Jeg mener jo at det er en selvfølge at Regjeringen har valgt å ta dette videre til tvisteløsningsutvalget i WTO. Så får vi avvente og se hva som blir det endelige resultatet når den tiden kommer. Men dette er en svært viktig sak for Norge, og her får vi virkelig prøvd ut hvorvidt vi er villig til å stå på standpunktet, stå på denne næringens side.

Jeg har forsøkt så godt jeg kunne nå innledningsvis å skissere hva som er den store enigheten i meldingen. Jeg tror at det er veldig mye man er enig om, og som man kommer til å være enig om, og så får vi følge debatten videre.

Så vil jeg gå inn på et par enkeltpunkter, og så får vi se hvor dette bærer hen i det videre innlegget mitt – om det klarer å piske stemningen opp mot de store høyder og vi får replikkordskifte her.

Regjeringen skriver i sine merknader knyttet til hvalfangsten at det i første rekke er hjemmemarkedet som er viktig for denne delen av næringen. Det er jo riktig, når vi ser på hvordan og på hvilken måte man får omsatt sine produkter. Mange av oss har sett disse skutene ligge langs kaia og selge ferdigprodukter, og de er et positivt innslag i bybildet en rekke forskjellige steder. Også i min egen hjemby, Ålesund, er det stor glede når hvalfangstskuta «Kato» legger til kai og vi får kjøpe hvalbiffen ved kaikanten. Det er viktig at sånne ting fortsetter i framtiden. Det er viktig at vi oppebærer denne tradisjonsrike næringen vår, og det er viktig at vi høster på en bærekraftig måte.

Opposisjonen mener imidlertid at det er for defensivt utelukkende å peke på det innenlandske markedet. Det er viktig at vi også arbeider internasjonalt, slik at vi kan få solgt produktene våre til en pris som gjør at denne næringen også i framtiden vil kunne forbli subsidiefri. Da er det viktig at vi internasjonalt gjør en jobb i de fora der vi kan gjøre det, gjerne sammen med Japan, Canada etc., slik at vi sørger for at markedet for disse produktene blir bedre i årene som kommer. Det er nok å nevne at for en del år tilbake hadde vi problemer knyttet til bl.a. hvalspekk som ble liggende på lager. Vi må også påpeke at i en verden der det er mangel på matvarer, er det underlig at en av de viktigste og mest proteinrike kjøttsortene vi har, skal vi altså ikke kunne selge, mens så lenge «kjøttet» går på landjorda og spiser gress, er det greit. Jeg håper at verden snart går videre.

Når det gjelder hvalfangsnæringen, kan man i hvert fall internasjonalt få inntrykk av at den er noe som styres av enkelte avdankede franske skuespillerinner som nærmest tror at hvalene kan snakke med hverandre. La oss håpe at vi kan få gjort en bedre jobb i framtiden og sørge for at vi får solgt produktene våre.

I forbindelse med meldingen i 2004 påpekte man også at det var viktig at man så på muligheten for å kunne starte med forskningsfangst på andre hvalarter enn det vi gjør i dag. Det er bl.a. 20 hvalarter i Nordøst-Atlanteren som har tilpasset sin livssyklus til dette havområdet. Vi håper at Regjeringen sammen med forskerne vil se mer på dette og vurdere det på en slik måte at vi kan få muligheten for å kunne åpne for ytterligere fangst på andre hvalarter.

Det er en samlet komité som viser til at Norge har oppfylt sine folkerettslige forpliktelser om internasjonalt samarbeid om hvalforvaltningen. Men det er nå på tide at man tar steget videre og vurderer om den tilslutningen som vi i dag har til hvalorganisasjonen, bør endres, og at vi muligens bør tilslutte oss NAMMCO i stedet for å være der vi er pr. i dag. Jeg håper at så vil kunne skje.

Jeg vil gå inn på selfangsten på slutten av mitt innlegg. Selfangsten er også en næring som har behov for forutsigbare rammebetingelser. Så er ikke tilfellet i dag. Vi ser hvor lang tid det tar før man får vite hvilke støtteordninger som foreligger. Vi ser også at antallet båter som nå har meldt inn at de vil delta i denne fangsten, går betydelig ned. For årets fangst ligger det an til at tre, kanskje fire skuter vil gå ut til denne fangsten. Da sier det seg selv at muligheten for å få tatt ut det antallet dyr som man burde tatt ut, blir svært begrenset. Når vi også ser problemene knyttet til hvorvidt vi kan få russerne til å foreta sin del av fangsten i sine områder, er jeg faktisk bekymret. Jeg er bekymret for at antallet sel både i Østisen og i Vestisen kommer til å bli så stort til slutt at vi får problemer senere med sel innover langs kysten.

Det største problemet som jeg ser for meg akkurat i disse dager, er knyttet til kystselen. Det er faretruende når vi nå stadig vekk får rapporter om kystsel som dukker opp på stadig flere områder. Vi ser steder i dette landet der fiskerne selv sier at på grunn av slik det er blitt nå, er det problemer med å kunne spise fisken i enkelte fjordarmer. Vi ser også problemer knyttet til havarter eller gråsel i Porsangerfjorden. Vi ser store kolonier dukke opp på svabergene. Dette er et problem. Det er et problem fordi selen spiser mye fisk, men kanskje det største problemet er at det på sikt vil kunne medføre at vi får et enda større problem med bl.a. kveis i fisken, og at fiskerne på den måten blir fordrevet fra egne fiskefelt. Sånn kan vi ikke ha det.

Det er på tide at vi setter ned foten. Det er på tide at vi setter ned foten og sier at det er ikke selen som er øverst i næringskjeden. Det er på tide at vi setter ned foten og sier at vi skal ha en bærekraftig næring. Vi skal også ha en næring der man har rammevilkår som gjør at man kan utøve sitt yrke. Men da er det enkelte ting som det må legges til rette for, slik at denne næringen kan få lov til å fortsette. I den forbindelse vil jeg faktisk gi honnør til fiskeri- og kystministeren, som har sørget for at det blir en endring i hvem som kan være med på merking av sel, som skal skje framover, der man i utgangspunktet ekskluderte selfangstfartøyene, fordi det lå som en forutsetning at en måtte ha loddekvote for å kunne delta i å merke sel – uvisst at hvilken årsak, jeg ser ikke helt sammenhengen, men ok, jeg har jo lest den innstillingen. Men jeg synes fiskeri- og kystministeren fortjener honnør fordi man har endret på dette, slik at de i hvert fall kan være med og konkurrere på like vilkår. Det står det stor respekt av.

Jeg tror også det er andre ting man bør vurdere. Det kan være at et par av båtene skal ha mulighet til å delta i krabbefisket, altså kongekrabbe- eller kamtsjatkakrabbefisket. Enkelte har også bygd om slik at krabbene kan kokes om bord. Man må også kunne se på andre muligheter for å drive med forskning. Dette er isforsterkede fartøy som har store muligheter, men da selvfølgelig i lik konkurranse med andre. Vi må selvfølgelig ikke komme dit at vi skal forfordele der, for da er det jo andre som blir rammet. Men det er viktig at man kan få være deltaker i den konkurransen som skjer.

Jeg ser fram til debatten. Det er et viktig område for Kyst-Norge. Det er en viktig sak. Jeg håper at vi gjennom denne meldingen og de signalene vi nå gir til departementet og statsråden, også sørger for at vi kan få gode rammevilkår i årene som kommer, at vi gjennom våre vedtak og oppfølging av vedtakene kan sørge for at det også i framtiden vil være flere skuter som går ut på feltet. Ikke minst håper jeg at kysten ikke nok en gang vil oppleve en selinvasjon som følge av vår egen unnfallenhet. Det er vårt ansvar å sørge for at så ikke skjer. Derfor er det bedre å bruke føre var-prinsippet og ta ned særlig kystselbestanden, slik at vi kan drive med forebygging.

Presidenten: Presidenten var et øyeblikk i tvil om uttrykket «avdankede franske skuespillerinner» er parlamentarisk, men ved nærmere ettertanke innser presidenten at representanten har et poeng.

Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [21:24:00]: Stortinget har jo i vedtak bedt om at ein må vurdera å opna for forskingsfangst på andre kvotar enn vågekval, som representanten sikkert er klar over. Svaret frå Regjeringa ligg føre – det er truleg også representanten klar over. Svaret er at ein ikkje bør gå i gang med forskingsfangst. Grunnen til det er at det i dag ikkje er klart nok forskingsmessig behov for slik forskingsfangst.

Eg høyrde i innlegget at representanten gjentok dette framlegget sitt. Difor lurer eg på kvifor representanten Nesvik – på vegner av Framstegspartiet, går eg ut frå – held fast ved at vi skal vurdera på ny forskingsfangst på andre kvalartar. Kva nytt er det som har kome i saka, som gjer at han gjentek det?

Harald T. Nesvik (FrP) [21:24:47]: Bakgrunnen for at jeg gjentar dette, er at jeg føler at den vurderingen som er foretatt, ikke er gjort grundig nok. Derfor ber jeg om at man ser på disse tingene på nytt, der perspektivet skal være at vi ønsker å utvide hvalfangsten, at vi ønsker å utnytte de marine ressursene på en bedre måte enn vi gjør i dag. Derfor ber vi om at man ser på dette på nytt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:25:28]: Sentrale representanter fra Fremskrittspartiet har tidligere i år uttalt i media at de er for å vurdere avvikling av norsk selfangst. Jeg vil derfor be representanten Harald Nesvik om å klargjøre Fremskrittspartiets syn i denne saken under denne debatten.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:25:49]: I forbindelse med en sak knyttet til feilskyting og skadeskyting av sel var en representant for Fremskrittspartiet ute og sa at vi må ha en kvalitetsmessig avliving av selen, som gjør at dyret ikke lider. I den forbindelse sa man at enten må man gjøre det på en skikkelig måte, eller så må man eventuelt vurdere at de som driver med det, må slutte med den fangsten.

Jeg har full tiltro til kvaliteten i den næringen i forbindelse med avliving av dyr. Fremskrittspartiets utgangspunkt kan også representanten lese av innstillingen. Vi ønsker å utvide antallet dyr som skal tas ut, både for å kunne bruke det som en ressurs og for å forebygge fiskesykdommer, kveis etc., slik at vi får en bærekraftig næring i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lillian Hansen (A) [21:27:08]: Til alle tider har havets gigant, hvalen, tiltrukket seg menneskets oppmerksomhet. Norsk hvalfangst er av meget gammel dato. Det er funnet bevis for at kystfolk i Norge allerede i oldtiden hentet næring fra mindre hvalarter. Den kraftige beskatningen som hadde funnet sted først på 1930-tallet og de foregående årene, gjorde at hvalbestanden minket kraftig. Dette førte til at man fikk en viss form for begrensninger. Etter annen verdenskrig ble man rundt om i verden klar over at om hvalfangsten igjen ble intensivert, måtte man regulere fangsten, slik at man ikke ødela hvalbestanden. I 1949 ble derfor Den internasjonale hvalfangstkommisjonen opprettet.

Fangst av sel og hval er en tradisjonsrik næring i norske havområder. Et ansvarlig uttak av sjøpattedyr kan også ha gunstige virkninger for den totale utnyttingen av andre marine ressurser. Samtidig er sjøpattedyrene ikoner med store symbolverdier for natur- og dyrevern. Det er derfor svært viktig at Norge har en balansert forvaltning av disse artene, og at forvaltningen er tuftet på et solid vitenskapelig grunnlag, faglige råd og bredest mulig internasjonal aksept.

Tradisjonelt har kystsel, steinkobbe og havert vært en ettertraktet ressurs langs kysten vår. Dette førte til at lokale bestander nærmest ble utryddet som følge av hardt jaktpress. Interessen for kystsel avtok etter annen verdenskrig. Resultatet var en viss økning i bestanden av steinkobbe og havert langs kysten, noe som i sin tur har ført til at bl.a. fiskerinæringen ønsker å redusere antall kystsel.

Myndighetene ønsker å dempe eventuelle konflikter mellom kystsel og fiskeriene ved å stimulere til økt jakt for å regulere bestanden, samtidig som man ønsker å bevare livskraftige kystselbestander innenfor selens naturlige utbredelsesområder. Det er behov for økt kunnskap om konflikter mellom kystsel og fiskeriene, herunder kystselens rolle i økosystemet langs kysten.

Kystselen vekker sterke negative reaksjoner mange steder i Norge. Lokalt kan kystselen oppleves som et problem og en plage med konsekvenser for livskvalitet og yrkesutøvelse. Skadene som kystselen gjør for fiskeriene, kan grupperes i tre kategorier:

• skader på redskaper

• selens konsum av kommersielle fiskeslag

• spredning av kveis til fisk

For dem som ikke vet hva kveis er: Det er en ekkel parasitt, eller en rundorm, som setter seg i fileten på fisken. Det er med på å redusere kvaliteten på fisken ved at fisken blir mindre egnet til fersk omsetning eller som frossenfisk.

Det blir med jevne mellomrom hevdet at det er mer sel langs kysten enn det forskerne kan påvise. I 1987 hadde vi en invasjon av grønlandssel langs kysten av Finnmark. Jeg er glad for at i meldingen framkommer det at ved en eventuell framtidig selinvasjon vil Regjeringen sette av midler for å avgrense skadene og innvirkningene på næringsvirksomheten langs kysten. I tillegg blir fiskeri- og havbruksnæringen oppfordret til å samarbeide med forskerne om å konkretisere skadene kystselen påfører fiskeri- og havbruksnæringen, og om metoder for å måle omfanget og utbredelsen av disse skadene.

Jeg er glad for at komiteens tilrådning fremmes av en samlet komité, og at det er tverrpolitisk tilslutning til den sjøpattedyrpolitikken som Regjeringen fører. Denne meldingen er det mange i næringen som også har ventet på.

Denne regjeringens arbeid med sjøpattedyrpolitikk hviler i hovedsak på to pilarer:

• å drive seriøst vitenskapelig arbeid

• å følge folkeretten

Norge følger de folkerettslige pliktene sine til internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning av hval og sel. Regjeringens overordnede mål er at det skal høstes bærekraftig av alle de marine ressursene, medregnet også selbestander i god stand.

Norsk selfangst er underlagt et strengt og detaljert regelverk som omfatter fangstsesonger, kvoter, avlivningsmetoder, opplæring og trening av selfangere, godkjenning av fartøyer og kontroll. Hvert år må fangstfolkene gjennomgå kurs og skyteprøver før de drar på fangst. Alle skutene har inspektører om bord. Inspektørene er veterinærer – eller tilsvarende – og rapporterer direkte til fiskerimyndighetene. Sånn skal det også være for framtiden.

Å drive med selfangst blir man ikke rik av. Den økonomiske støtten fra staten har tatt sikte på å legge til rette for en lønnsom næring ved å gi støtte til produktutvikling, viderefordeling og fangsteffektiviserende tiltak. Resultatet fra norsk selfangst de siste fem årene viser at næringen fremdeles er ulønnsom og avhengig av offentlig støtte.

Markedssituasjonen for hval og selprodukter er utfordrende, men det må også sies at etterspørselen etter slike produkter er begrenset. Når det gjelder hvalkjøtt, er Norge og Japan det eneste markedet av betydning. Når det gjelder produkter av sel, da spesielt selskinn og selolje, har markedet allerede blitt rammet av EUs importforbud mot selprodukter, med fallende etterspørsel og prisfall på skinn. Når det gjelder skinn og oljer, orienterer næringen seg nå mot Asia – og det er spennende – for å lete etter nye markeder.

Det blir lagt til grunn i denne meldingen at de tiltakene og den politikken som ellers er behandlet i denne meldingen, ikke vil utløse nye økonomiske byrder av noe omfang. Det er heller ikke i denne meldingen fremmet tiltak som kan ventes å føre til administrative konsekvenser av noe omfang. Regjeringen vil styrke og videreutvikle fangstnæringen for å bidra til å sikre lønnsom næringsvirksomhet på en bærekraftig måte. Det har mye å si for distriktene. Å ta vare på fangstkulturen langs norskekysten er også et viktig element i denne politikken. Lykkes det å få en bedre lønnsomhet i fangstnæringen, vil det ha ringvirkninger i de kystsamfunnene der fangstnæringen er etablert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:34:39]: I mitt innlegg var jeg inne på vedtaket i EU knyttet til at man har innført et forbud mot omsetning av sel og selprodukter i hele EU-området. Norge har som sagt anket denne saken inn for tvisteløsningssystemet i WTO. Men vi må dessverre se for oss at det er ikke alltid man får igjennom sin vilje i WTO-systemet. I overskriften til denne saken i EU står det at saken er EØS-relevant. Hvis dette ikke fører fram i WTO, er Norge forpliktet til å følge EØS-regelverket her. Det vil si at det innføres forbud mot omsetning av sel og selprodukter i Norge, og da er næringen borte – hvis man ikke velger å ta dissens og legge ned veto.

Mitt spørsmål til representanten er følgende: Hvis WTO sier nei, vil Regjeringen da legge ned veto?

Lillian Hansen (A) [21:35:48]: Det gjenstår å se. Nå er det slik at tvisteløsningskonsultasjonen er det første trinnet i WTOs tvisteløsningsprosess. Det er for tidlig å si om vi kommer til å ta saken videre. Det er et spørsmål som er vanskelig å besvare her i dag. Det er vel et spørsmål som ministeren kanskje kan svare bedre på enn det jeg kan i dag.

Frank Bakke Jensen (H) [21:36:31]: De siste fem årene har man gjort en innsats for å øke lønnsomheten i selfangstnæringen, og representanten omtalte det i ganske varme ordelag, så jeg går ut fra at hun er fornøyd med innsatsen. Nå kan man si – i alle fall vi som kjenner næringen – at man har ikke oppnådd lønnsomhet her. Har representanten synspunkter på hvorfor man ikke har klart det på disse fem årene?

Lillian Hansen (A) [21:37:08]: Som jeg også sa, er det vanskelig å få lønnsomhet i denne næringen. Hovedvirkemidlet til forvaltningen for å støtte opp om denne næringen de senere år har vært å gi ulike tilskudd. Som jeg også sa i innlegget mitt, ytes det tilskudd til mottaks- og fartøyleddene, både til fangst og produktutvikling. Men det er som sagt vanskelig å få lønnsomhet i denne næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Frank Bakke Jensen (H) [21:38:16]: Akkurat i en sånn sak får jo de ferske representantene fra vår landsdel litt historisk sus, så jeg ble fristet til å minnes en tidligere representant som i en hektisk TV-debatt om hvalfangst måtte skyte inn at det sies om hvalen at han er så intelligent at han synger. Så avsluttet han med: «Men er det sant at han søng, kanskje han bare bannes?» Litt av den problematikken ligger jo i den saken vi behandler nå.

Som innledningen i meldingen viser, kommer denne meldingen som et ønske fra et tidligere storting. I meldingen fra 2004 etterlyste man en mer aktiv forvaltning av sjøpattedyr – både av hensyn til styrket vern og økt utnytting av bestandene. Man så også at prinsippet om økosystembasert forvaltning av de marine ressursene ikke kunne oppfylles om man så bort fra sjøpattedyrene.

Det kulturelle bildet av nordmenn som fiskere og fangstfolk sliter på mange måter i motvind i dagens samfunn. Det er nok ikke bilder verken med høtt, hakapik eller harpun vi viser fram av en norsk nordmann når vi i utlandet skal fronte Norges rolle som den ypperste av fiskeriforvaltere – og den ypperste av fiskeriforvalterne kan vi med rette hevde å være. Norge har gjennom mange år opparbeidet et forvaltningsmiljø og forvaltningsmodeller som er blant de beste i verden. Dette er en forvaltning bygd på de fremste vitenskapelige miljøene og på kystbefolkningens erfaring nedarvet gjennom generasjoner.

Derfor er det med bekymring jeg registrerer at den nye meldingen på viktige områder ikke går lenger enn den forrige. Det kan på mange måter virke som om man trekker seg litt tilbake for å tekkes verneinteressene, heller enn å fronte god forvaltning og ikke minst norsk kystkultur.

Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber derfor om økt innsats for å skape internasjonal forståelse for den norske forvaltningsmodellen. I mange år har Norges rolle i IWC, Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, vært debattert. Mange har hevdet at Norge har problemer med å få gjennomslag for sitt syn på en helhetlig forvaltning. Gjennomgangsmelodien har vært at etter neste års årsmøte skal vi gjøre en vurdering av Norges forhold til kommisjonen. Det er etter opposisjonens mening på høy tid å gjøre den vurderingen. Derfor kommer et forslag der vi ber Regjeringen om å komme til Stortinget med en sak om dette.

Handel med selskinnsprodukter er i EU tilsynelatende overlatt til samme komité som bl.a. har ansvar for det indre markeds handel med parfyme og nylonstrømper. Det er faktisk sånn at det ikke er komiteen som har ansvar for forvaltning av fiskeriene, som skal se på denne saken. Den heter fiskerikomiteen – og var stort sett totalt ukjent med at det fantes sel og hval i havet. Dette er et godt eksempel på at man i det moderne samfunn er på god vei til å opparbeide en stor avstand til naturen.

Da EFTA-parlamentarikerne og medlemmer fra næringskomiteen var i møte med EU i Brussel 23. februar, ga også medlemmer fra Europaparlamentets næringskomité klart uttrykk for at man fra EUs side ikke ville se handel med selprodukter og fiskeriforvaltning i sammenheng. Dette viser med all tydelighet viktigheten av at vi fra Norges side står på at en økosystembasert forvaltning forutsetter at man tar med hele økosystemet, og at vi i forlengelsen av dette ivaretar hensynene til kystnæringene på best mulig vis.

I arbeidet med meldingen har vi fått mange innspill på dette med kystsel. Det er store bestander langs hele Norges kyst, som gir grunn til bekymring. I møte med norske forskningsmiljøer er man forsiktig med å være bastant på hvor stor del av kystfiskbestandene selen beskatter. Forskerne sier som vanlig at man vet for lite, og at det forskes for lite.

Kanadiske forskere derimot har akkurat kommet ut med forskningsresultater der man hevder at kystselbestanden er en betydelig større aktør enn før antatt, både fordi den spiser store mengder fisk, og fordi den i jakt på føde skader enda større mengder fisk. Da kan det faktisk virke litt defensivt at man ikke varsler større forskningsinnsats på dette feltet. Det sies at bestandstellingen skal økes, og at overvåkingen skal styrkes, men samtidig sier man at dette ikke vil utløse behov for mer midler, ei heller gi økte administrative konsekvenser. Det kan faktisk virke som om man sier én ting, men skal gjøre noe helt annet.

Forskningsmiljøene arbeider også med problematikken rundt bestandsestimat for kysttorsk. Her framstår også kystselen som en betydelig predator, og at man ikke kan gi sikre tall, forklarer forskningen atter en gang med for liten innsats og for lite materiale. Kysttorsken står i fare for å komme på rødlista, og dette kompliserer forvaltningen av kystfiskeriene betydelig. Det er enda en grunn til å øke fokus på kystselbestanden.

Mitt klare råd etter å ha lyttet til forskerne og kystbefolkningen er at man øker uttaket av kystsel betydelig. Dette er begrunnelsen for forslag nummer tre fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Så til det siste som er selfangstnæringen. Dette er en næring som opplever betydelige problemer med å få lønnsomhet i driften. I tillegg sliter den med betydelig motstand basert på følelsesladede innlegg fra naturvernere. Som hvalfangstnæringen er også denne næringen avhengig av støtte og hjelp fra politiske myndigheter. Rammene rundt bærekraftig drift er vanskelig, og markedet er preget av betydelig påvirkning fra aktører med en helt annen agenda. Da er det ekstra problematisk at man fra departementet utviser betydelig sendrektighet i det å klargjøre driftsrammene for årets sesong. Her står vi i fare for å miste kompetente fangstmiljøer. Støyen rundt rapporteringen etter sist sesong viser vel med all tydelighet at man heller bør styrke enn svekke disse miljøene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [21:45:00]: Eg konstaterer at Høgre vil fasthalde at det skal innførast ei konsesjonsordning for kval og sel. Representanten Bakke Jensen er ofte ute både høgt og lågt og forlangar forenkling og at det skal verta meir føreseieleg for næringslivet. Meiner representanten Bakke Jensen at ei ny konsesjonsordning bidreg til at det vert meir føreseieleg og ei god forenkling for næringa?

Frank Bakke Jensen (H) [21:45:31]: Nei, ikke nødvendigvis. Det vi har sagt, er at vi ber om det utredes en konsesjonsordning for selfangstnæringen, det er også et ønske som har kommet fra næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [21:45:59]: Meldinga om norsk sjøpattedyrpolitikk spenner over eit vidt felt. Sjøpattedyrpolitikken har mange fasettar – frå vågekval ved Svalbard og Jan Mayen til kobbe langs norskekysten. Derfor er det mange ulike problemstillingar som må avklarast i ei slik melding.

Utgangspunktet for norsk sjøpattedyrpolitikk er berekraftig hausting av marine ressursar og ei økosystembasert forvaltning. Det er viktig å sikre biologisk mangfald på lang sikt, samtidig som ein haustar kontrollert av berekraftige bestandar. Det er nettopp denne viktige balansegangen Regjeringa legg opp til i meldinga.

Viktige berebjelkar i norsk sjøpattedyrpolitikk er seriøst og anerkjent vitskapleg arbeid og forankring i folkeretten. Dersom vi sviktar på dette området, skader vi ikkje berre næringa, det kan skade Noregs omdømme reint generelt – og det kan i sin tur bli til skade for andre næringar. Det er viktig at aktørane tek denne utfordringa inn over seg.

Den norske forvaltninga av kval er basert på FN sin havrettkonvensjon, på vitskapeleg grunnlag og på Den internasjonale kvalfangstkommisjonen, IWC. Regjeringa peikar på at det ikkje er bestandsmessig grunnlag for fangst på andre store vandrande kvalartar enn vågekval i norske farvatn. Det er viktig at Regjeringa overvakar denne bestanden nøye i samsvar med anerkjende forvaltningsprosedyrar. Regjeringa konstaterer elles at det ikkje er grunnlag for å opne for forskingsfangst på andre kvalartar.

Den haldninga Noreg har lagt seg på i denne saka, har medført at det i dag er lite internasjonal kritikk av den norske forvaltninga. Det kjem ikkje minst av at Regjeringa har lagt vekt på ei forvaltning med forankring i vitskaplege data og internasjonalt anerkjende forvaltningsprinsipp. Det er viktig å vidareføre denne politikken for å halda ved lag eit godt internasjonalt omdømme.

Fangst av ishavssel er ei næring med lange tradisjonar. Men trass i betydeleg statleg støtte er ikkje fangsten av ishavssel økonomisk berekraftig i dag. Regjeringa har reist spørsmål om fangsten fortener vidare subsidiering. For å betre lønsemda blir det satsa på utvikling av nye produkt, men næringa er framleis avhengig av offentleg støtte. Det er viktig å arbeide for at næringa skal bli økonomisk berekraftig og uavhengig av subsidiar. Det er også viktig at den offentlege støtta i størst mogleg grad bidreg til lønsemd og til økosystembasert forvaltning og fangst.

Fangst av kystsel har også lange tradisjonar i landet. I dag ser vi at kystselen skapar frisk debatt mange stader. Fiskarane opplever kystselen som eit problem for kystfisket. Ei av utfordringane vi står overfor, er at fiskarane og forskarane ikkje har den same oppfatninga av bestandstørrelse og konsum av fisk. Her er det viktig å få eit godt samarbeid mellom fiskarane og forskarane, slik at ein kan få ei felles forståing av faktagrunnlaget. Det er ein føresetnad for ei berekraftig utvikling av det marine ressursgrunnlaget totalt sett.

Selprodukt er ein viktig tradisjon i sjøsamisk tradisjon. Det er positivt at det no blir satsa på å ivareta denne tradisjonen gjennom prosjektet «Sel i lokal kultur og fjordutvikling».

Regjeringa er oppteken av internasjonal aksept for norsk forvaltning av sjøpattedyr. Derfor legg Regjeringa stor vekt på forsking og forskingsbasert forvaltning. Regjeringa legg også stor vekt på formidling av forskingsbasert informasjon opp mot internasjonale miljø for å auke forståinga for norsk fangst og norsk forvaltning.

I all fangst er det viktig å ta inn over seg dei etiske aspekta ved avliving og å ha fokus på minimalisering av liding. Derfor er det viktig å ha strenge reglar for fangstmetodar og avlivingsmetodar. Her har både næringa og forvaltninga eit stort ansvar. SV er glad for at Regjeringa også på dette området satsar på å innhente kunnskap og drive aktiv rådgiving og kontroll.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:50:46]: Representanten sa i sitt innlegg at det er viktig at man får lønnsomhet i næringen, og at Regjeringen har bidratt, ja nesten betydelig, til produktutvikling for å gjøre denne næringen lønnsom. I innstillingen og proposisjonen vises det bl.a. til at det i 2009 ble gitt tilsagn om «hele» 295 000 kr til et forprosjekt for å øke kommersiell utnytting av selskinn. Synes representanten dette er et fantastisk godt forslag som kommer til å redde denne næringen?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:51:23]: Det er gjort en del for å leggje til rette for produktutvikling innanfor næringa. No trur eg ikkje eg sa at det var gjort ein betydeleg innsats, men det er gjort ein del innsats, og det er noko av det vi tek opp her at vi må ha meir fokus på at den innsatsen som blir gjord, skal leggje til rette for at næringa sjølv blir konkurransedyktig og ikkje blir avhengig på lang sikt av så mykje offentleg støtte.

Frank Bakke Jensen (H) [21:52:00]: Representanten sa i sitt innlegg at det var viktig at man hadde en balansert forvaltning, og at næringen utøvde en ansvarlig drift, sånn at ikke driften gikk på bekostning av andre næringer. Kan representanten kanskje klargjøre for meg hvor stor belastning næringen bør kunne ta av hensyn til andre næringer?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:52:28]: Eg trur eg skal prøve å presisere kva eg sa: Eg sa at det er veldig viktig at vi driv ei forvaltning som vi gjer i dag, som skapar eit godt internasjonalt renommé, for å unngå at eit negativt renommé skadar andre næringar. Det er ikkje dermed sagt at det er ei belastning, det er berre ei presisering av at dersom vi driv god forvalting, får vi eit godt internasjonalt renommé. Det er viktig for alle, òg andre næringar.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [21:53:06]: I meldingen kan vi lese at grunnen til at konsesjonsordningen for selfangst er satt på vent, er at mange skuter er gamle og ikke optimalt utrustet for selfangst. Svaret som ble gitt på Høyres spørsmål, sier noe helt annet. Der står det:

«Det er ikke planlagt å etablere en konsesjonsordning for sel- og hvalfangstfartøy. Særlig for selfangstfartøyene er det først og fremst de økonomiske fremtidsutsiktene som er viktige for mulighetene for langsiktig planlegging, og en konsesjonsordning vil i dette tilfellet ikke medføre noen endringer i så måte.»

Hva er den egentlige grunnen til at SV er imot en konsesjonsordning?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:54:03]: Vi meiner at den ordninga vi har i dag, fungerer på ein grei måte, og ser ikkje grunn til å endre på ei ordning som fungerer rimelig bra. Så reknar eg med at fiskeriministeren kan utdjupe svaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:54:41]: Jeg legger merke til, innledningsvis, at det er representantene langs kysten som er mest aktive i denne saken. Og det sier noe om det engasjementet som også denne meldingen har vakt langs kysten.

Senterpartiet vil understreke at Norges rett til å høste av de levende marine ressursene er basert på hensynet til bærekraft og best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap.

Vi viser til at fangst av hval og sel er tradisjonsrike norske næringer, og vi mener at et forsvarlig uttak av sjøpattedyr har gunstige virkninger for den totale utnyttelsen av marine ressurser. Å ta vare på fangstkulturen langs norskekysten er også et viktig element i denne politikken. Lykkes vi i å få til bedre lønnsomhet i fangstnæringene, vil det ha ringvirkninger i de kystsamfunn der fangstnæringene er etablert, som flere har vært inne på i debatten.

Jeg har også merket meg at Regjeringen aktivt har motarbeidet forslaget om forbud mot import av norske selprodukter i EU, og at de nå vil arbeide aktivt for å dempe virkningene av EUs forbud mot norske selprodukter, bl.a. gjennom WTO-systemet.

Hvalprodukter blir i all hovedsak solgt på det innenlandske markedet i form av hvalkjøtt. Selv om næringen er subsidiefri, er lønnsomheten i næringen svekket. Senterpartiet er derfor tilfreds med at Regjeringen varsler at den vil fortsette det viktige arbeidet med å sikre at handel med hvalprodukter mellom Japan og Norge blir normalisert, og viser til at Japan er et viktig marked i denne sammenhengen. Likevel er Senterpartiet av den oppfatning at hjemmemarkedet fortsatt vil være det viktigste markedet, og at det er av avgjørende betydning at man får dette markedet til å fungere, noe næringen selv også må arbeide videre med.

Senterpartiet vil vise til at Regjeringen konsekvent har fremmet norske interesser i forhold til de prosesser som har gått i EU i forkant av forbudet mot norske selprodukter, men at man ikke nådde fram med norske synspunkter i denne saken, og at forbudet mot import og omsetning av norske selprodukter nå er et faktum. Senterpartiet er likevel glad for at Regjeringen forfølger denne saken i WTOs tvisteløsningssystem, og vi har merket oss at det er avholdt tvisteløsningskonsultasjoner med EU om saken. Vi mener samtidig det er viktig at det arbeides videre med å utvikle nye produkter basert på sjøpattedyr for på sikt å gjøre næringen mer bærekraftig.

Den norske forvaltningen av hval er basert på det best tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. Det har vært IWCs vitenskapelige vurdering av vågehvalbestanden som har dannet grunnlag for den norske forvaltningspraksisen. Vi viser til at det ikke er et klart norsk forskningsbehov for forskningsfangst på andre hvalarter nå, og vi støtter derfor at det ikke legges opp til forskningsfangst på andre hvalarter fra norsk side.

Jeg vil også vise til statsrådens brev til komiteen, datert 5. februar 2010, der det framgår at det er et opplagt behov for et bredt internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning knyttet til hvalfangst, at det i dag er IWC som framstår som det internasjonale forumet for samarbeid på dette området, og at Regjeringen har et ønske om å bidra til en normalisering av organisasjonen. I samme brev framgår at det ikke planlegges noen konsesjonsordning for hvalfangstfartøyer.

Senterpartiet er opptatt av at kystselen skal forvaltes innenfor bærekraftige rammer på en slik måte at skadepotensialet holdes lavt. Vi har merket oss at arbeidet med forvaltningsplaner med langsiktige forvaltningsmål og strategier nå er i sluttfasen, og at når dette arbeidet er sluttført, vil det bli etablert mekanismer for internasjonal evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsråd. Senterpartiet slutter seg til de forvaltningsplaner og mål for kystselbestanden som legges fram i meldingen. Vi støtter videre forslaget om at bestandstellinger med standard metode og overvåkning av reproduksjon til kystselen blir styrket.

Senterpartiet er også kjent med at selprodukter er en viktig ressurs i sjøsamisk tradisjon. Vi ser med interesse på prosjektet «Sel i lokal kultur og fjordutvikling», som er opprettet med støtte av Sametinget, og som også komiteen har fått en god beskrivelse av i møte med Sametingets representant. Vi ser det som positivt at det på denne måten arbeides aktivt med å legge grunnlaget for bevaring og utvikling av den sjøsamiske kulturen i kyst- og fjordområder, og i så måte utnytte selen positivt.

Fangst av sjøpattedyr som hval og sel er viktige historiske næringer for Norge, og videre fangst vil ha positive virkninger for utnyttelse av andre marine ressurser. Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen vektlegger nettopp dette i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, og varsler at Norge også i framtiden vil spille en aktiv rolle internasjonalt for å skaffe bredest mulig internasjonal aksept for norsk sjøpattedyrforskning og -forvaltning.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for kveldens møte er over, og vil foreslå at kveldens møte fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.

Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:00:14]: I Fiskeribladet Fiskaren av fredag 26. februar i år kan vi lese i et innlegg av fiskerikandidat Jo Inge Hesjevik at allerede så tidlig som i 2005 kunne man observere store flokker med havert/gråsel i Porsangerfjorden. Blant annet på det som kalles Tamsøya kunne man i februar 2005 observere 150 dyr. De dyrene som lå på den øya, utgjorde ca. 21 tonn med rovdyr. Siden Senterpartiet er relativt opptatt av andre rovdyr, kan det nevnes at den samlede bestanden av de store rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn til sammen utgjør ca. 16 tonn, dvs. at selen bare i dette området utgjør mer enn den samlede rovdyrbestanden i Norge.

Spørsmålet mitt til representanten er følgende: Hvor mye mer uttak av disse selene vil man sørge for å gjøre nettopp i Porsangerfjorden og langs kysten for å sikre interessene til fiskerne og slik at det er mennesket som er øverst i næringskjeden, og ikke gråselen?

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:01:29]: Jeg er glad for at representanten Harald Nesvik har fått med seg at Senterpartiet er veldig opptatt av hva slags rovdyrpolitikk man skal føre i dette landet, og det er jeg helt sikker på at også representanten Nesvik er opptatt av.

Når det gjelder beskatning av selen, vil jeg vise til at Regjeringen har økt kvoten betydelig. Vi er opptatt av at bestandtilveksten skal reguleres, og vi er fra Senterpartiets side veldig opptatt av å følge denne utviklingen nøye.

Som jeg viste til i mitt innlegg, arbeides det nå med langsiktige forvaltningsstrategier også for kystselbestandene, og jeg er helt sikker på at fiskeriministeren vil komme nærmere inn på dette temaet i sitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk – Harald T. Nesvik, til replikk nr. 2.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:02:16]: Siden anledningen byr seg, vil jeg følge opp det representanten sa i sitt svar til meg. Representanten sier at man har hatt en betydelig økning i uttaket av kystsel. I det dokumentet som jeg er med og behandler i hvert fall, skriver man fra Regjeringens side at man skal holde bestanden av steinkobbe på 2006-nivå. Hvor betydelig er det uttaket da?

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:02:49]: Kvoten er økt betydelig. Når en går inn på enkelte områder og enkelte arter, vil jeg vise til at det vil helt sikkert fiskeriministeren komme tilbake til.

Det jeg kan understreke, er at Senterpartiet er opptatt av en forvaltning av disse ressursene som gjør at man kan få til en ordentlig utvikling også av fiskerinæringen og andre næringer i dette området. Fra vår side vil vi følge denne utviklingen nøye.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:03:18]: President!

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den enkelte representant bare gis anledning til to replikker.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:03:26]: Nei.

Presidenten: – Nei? Da får representanten den tredje replikk.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:03:31]: Takk for det, det er i hvert fall i henhold til min forretningsorden!

Et annet område som Senterpartiet også er veldig opptatt av, er EØS, og i hvert fall EU og det indre markedet, som man ikke ønsker å være en del av, riktignok. Dersom Norge og Canadas klage på WTOs tvisteløsning eller noe av det andre som gjelder WTO, ikke fører fram, er spørsmålet mitt: Vil da Senterpartiet gå i bresjen for at Norge eventuelt skal legge ned veto mot at også Norge må innføre forbud mot omsetning av sel og selprodukter?

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:04:14]: Dette spørsmålet har også tidligere vært oppe i debatten. Nå er det sånn at vi skal gå rundene i de systemene som allerede er i gang med hensyn til WTOs tvisteløsningssystem, og det er konsultasjoner med EU som nå føres. Utover det skal man jo også gjennomføre disse prosessene før jeg kan si noe mer om hva som vil være utfallet av det.

Så får vi følge denne saken nøye. Det er et stort engasjement, og jeg er veldig glad for at det er et slikt engasjement rundt det. Vi kommer til å følge nøye med på saken.

Presidenten: Da er presidenten helt sikker på at replikkordskiftet er omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:05:08]: Forvaltningen av sjøpattedyr må være økosystembasert og følge føre var-prinsippet. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr redegjør for oppfølgingen av de vedtakene Stortinget gjorde da den forrige sjøpattedyrmeldingen ble behandlet, i 2004.

Jeg vil særlig framheve som positivt at kvaliteten på og omfanget av forskning på sjøpattedyr skal videreføres. I tillegg skal forskning og veterinærmedisinsk kompetanse på dyrevelferd og dyrehelse opprettholdes.

Beskatningen av sjøpattedyr i våre havområder er svært lav i forhold til bestandene. Samtidig vet vi at sjøpattedyrene konsumerer flere hundre tusen tonn kommersielt viktige fiskeslag, og at selfangstnæringen sliter økonomisk. Derfor er det svært uheldig at EU har vedtatt et forbud mot salg av selprodukter. Norge må spille en enda mer aktiv rolle for å få bredest mulig internasjonal aksept for norsk sjøpattedyrforskning og -forvaltning.

Stortingsmeldingen redegjør i liten grad for viktigheten av å jobbe internasjonalt for å få forståelse for bakgrunnen for den norske sjøpattedyrpolitikken. Vi fremmer derfor forslag sammen med Fremskrittspartiet og Høyre der vi ber Regjeringen

«trappe opp arbeidet med å få internasjonal forståelse for den norske forvaltningen av sjøpattedyrbestanden».

I den forbindelse er det også viktig å bidra til et bredt internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning knyttet til hvalfangst. Vi kan ikke se at Stoltenberg-regjeringen har lyktes i sitt arbeid overfor IWC, og vi fremmer derfor sammen med Fremskrittspartiet og Høyre forslag om å be Regjeringen «gjennomføre en vurdering av tilknytning til forvaltningsorganisasjon når det gjelder hvalfangst og fremlegge en sak om dette for Stortinget, umiddelbart etter IWCs årsmøte i 2010».

Komiteen har fått flere innspill fra næringen om vanskelige vilkår. Utviklingen i sjøpattedyrnæringen har vært svært negativ de siste fem årene. Fiskebåtredernes Forbund mener Regjeringen i liten grad har bidratt til å styrke norsk selfangst.

I tillegg sliter næringen med manglende forutsigbarhet. Hval- og selfangstskutene får bare kort tid før de skal ut på fangst, avklart deltakelse, støtte og fangstforskrift. For å bedre forutsigbarheten vil Kristelig Folkeparti derfor ha på plass en konsesjonsordning eller en annen type forutsigbar godkjennelsesordning.

Kristelig Folkeparti mener også at Regjeringen i samarbeid med næringen må intensivere innsatsen for å skape mer bærekraft for næringen. Dette gjelder bl.a. ved å bidra til å utvikle nye produkter basert på sjøpattedyr, samt å skaffe rettmessig markedsadgang for norske sjøpattedyrprodukter.

Vi har utfordringer med bestanden av kystsel, som spiser relativt store mengder fisk. Dette påvirker fiskeriet i negativ retning. Jeg vil også understreke innspillet fra Sametinget om at fangsten av kystsel i nordområdene bør økes, slik at nivået ligger 30–40 pst. lavere enn i dag. Vi skal lytte både til Sametinget og til fiskerne, som følger nøye med på bestandsøkningen.

I St.meld. nr. 27 for 2003–2004, som ble framlagt av Bondevik II-regjeringen i 2004, ble det tatt til orde for en mer aktiv forvaltning av sjøpattedyr. Vi skal utnytte bestandene det kan høstes av, samtidig som vi skal respektere folkeretten og følge føre var-prinsippet. Jeg håper den tilnærmingen kan være en overordnet rettesnor også for framtidens forvaltning av sjøpattedyr.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Alf Egil Holmelid (SV) [22:09:33]: Fleirtalet i komiteen har ein merknad som lyder som følgjer:

«Flertallet er glad for at regjeringen er opptatt av å sikre avlivingsmetoder med minimal lidelse og stress for dyrene.»

Kristeleg Folkeparti har så vidt eg kan sjå, ingen merknad som gjeld humane avlivingsmetodar. Er ikkje det ei viktig problemstilling for Kristeleg Folkeparti?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:09:58]: Det er det selvsagt. Vi ønsker selvfølgelig også human avliving, så det er ikke det som er grunnen til at vi ikke er med på i den merknaden.

Lillian Hansen (A) [22:10:26]: Hvilke tiltak ville Kristelig Folkeparti innføre hvis de hadde muligheten for å få økt lønnsomhet i selnæringen?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:10:42]: Da Bondevik-regjeringen la fram sin stortingsmelding i 2004, var det en helt annen og mer offensiv politikk som lå til grunn. Man la til grunn at andre typer fartøyer enn den gamle selfangstflåten skulle bl.a. få konsesjon. Da mente man også at man bedret rekrutteringen til selfangstnæringen, at man økte lønnsomheten og økte fangsten slik at Norges kvoter kunne bli bedre utnyttet enn de har blitt de siste årene. Så det var flere forslag til hvordan vi skulle øke lønnsomheten. Det kunne være konsesjoner til skip som f.eks. kunne brukes i andre former for næring, bl.a. fartøy som ble brukt til turisme, kunne også brukes til hvalfangst.

Lillian Hansen (A) [22:11:46]: Etter den kraftige kritikken vi hørte i stad bli framført mot Regjeringens politikk, spør jeg nok en gang: Utover det som nå er sagt for å få lønnsomhet – konsesjon og turistnæring er én ting, men jeg tror nok det må mer til – er jeg fremdeles interessert i å høre hvor Kristelig Folkeparti vil sette inn tiltak. Det ble nevnt flere tiltak. Hvilke?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:12:15]: Det er å forvalte på en bærekraftig måte, det er å utnytte f.eks. selen på en bedre måte. Vi har en fantastisk næring i mitt hjemfylke som driver med selprodukter. Man kan bruke selolje aktivt. Det blir veldig spennende det som skjer i EU nå. De prosjektene vi har startet for å utnytte selen, er veldig spennende. Her er det mange ting som kan gjøres for å få en bedre lønnsomhet i næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:13:13]: Bondevik II-regjeringen la i 2004 fram St.meld. nr. 27 for 2003–2004 om Norsk sjøpattedyrpolitikk. Meldingen ga en bred gjennomgang av politikkområdet og lanserte en rekke tiltak som regjeringen ønsket å forfølge for å nå sine politiske mål.

Meldingen fikk bred oppslutning fra Stortingets side, og la grunnlaget for langsiktighet og helhetlige tilnærminger til forvaltningen av sjøpattedyrnæringene.

I forbindelse med behandlingen av meldingen ble det fattet vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en ny melding etter en viss tid. St.meld. nr. 46 for 2008–2009, Norsk sjøpattedyrpolitikk, er en oppfølging av det vedtaket.

Innholdet i meldingen er en redegjørelse for oppfølging av de tiltak som ble lansert i St.meld. nr. 27, samt de øvrige vedtak som Stortinget fattet i sin behandling av meldingen.

Høsting av hval og sel utgjør i norsk målestokk små næringer med få fangere og en relativt liten foredlings- og distribusjonsvirksomhet på landsiden. Dette representerer på sin side særlige utfordringer for myndighetene når det gjelder å legge til rette for størst mulig lønnsomhet og effektivitet i næringsutøvelsen.

Internasjonale forhold preger i særlig grad sjøpattedyrnæringens rammebetingelser. Situasjonen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen og EUs beslutning om å stanse import og omsetning av selprodukter er eksempler på prosesser som utfordrer forvaltningen og næringen på en særlig ressurskrevende måte.

Samtidig utsettes norsk sjøpattedyrpolitikk for til dels sterk kritikk fra en rekke enkeltland. Den internasjonale kritikken rammer i sin kjerne Norges rett til selvbestemmelse når det gjelder bærekraftig bruk av våre naturressurser. Regjeringens holdning på det punktet er klar: Så lenge det er vitenskaplig grunnlag for å høste bærekraftig av en bestand, skal andre, politiske hensyn ikke hindre oss i å gjøre det.

Samlet sett gjør de nasjonale og internasjonale utfordringene at sjøpattedyrpolitikken krever et bredt sett av virkemidler i til dels krevende samspill. Derfor er det viktig at sjøpattedyrpolitikken sikres tverrpolitisk oppslutning også gjennom en egen melding til Stortinget.

St.meld. nr. 46 for 2008–2009 slår fast at det er denne regjeringens ønske å holde fast ved de hovedlinjer som Stortinget sluttet seg til i 2004 samt å ta ytterligere grep for særlig å styrke det kunnskapsmessige grunnlaget og sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av våre sjøpattedyrnæringer.

På Den internasjonale hvalfangstkommisjonens årsmøte i 2009 måtte vi erkjenne at arbeidet med å få organisasjonen inn i mer funksjonelle former ikke hadde lyktes. IWCs problemer har en historie som strekker seg årtier tilbake og har sin rot i en sterk polarisering mellom fangstland på den ene siden og fangsmotstandere på den andre siden. Konklusjonene fra årsmøtet i 2009 kom derfor – dessverre må jeg si – ikke som en overraskelse. Samtidig var det en sterk vilje blant medlemslandene om ikke å gi opp forsøket og en erkjenning av at det igangsatte arbeidet burde videreføres fram mot årsmøtet i 2010.

Norges posisjon i IWC er tydelig. Folkerettslig og vitenskaplig står vi på trygg grunn, og vår hvalfangst er på et slikt saklig grunnlag knappest omstridt. Norge kan sette de kvoter som det er vitenskaplig grunnlag for, og slik en ansvarlig ressursforvaltning tillater. For Norge, isolert sett, er med andre ord situasjonen i IWC ikke et forvaltningsmessig problem. Samtidig er det et opplagt behov for internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning knyttet til hvalfangst, slik som for fiske og fangst av de levende marine ressursene for øvrig.

Med det som utgangspunkt har Regjeringen fortsatt en ambisjon om å bidra til en normalisering av IWC. Regjeringen ønsker å være helt klar på det. Det er IWC som pr. dags dato er det internasjonale forumet for samarbeid om forskning og forvaltning av hvalfangst. I hvilken grad vi vil nå fram i bestrebelsene på å normalisere organisasjonen, er imidlertid fortsatt usikkert.

Usikkerheten om IWCs framtid som forvaltningsorganisasjon var en viktig beveggrunn for at Norge i 1992 valgte å være med på opprettelsen av Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen – NAMMCO. Som en ansvarlig ressursforvalter ville vi sikre oss at vi hadde en regional samarbeidsorganisasjon på plass i tilfelle IWC skulle bryte sammen. Dette forholdet til NAMMCO gjelder også for denne regjeringen, samtidig som NAMMCO har styrket sin rolle som forvaltningsorganisasjon for småhval og sel siden 1992.

Kvoten for hvalfangsten er satt på grunnlag av en kvoteberegningsmodell godkjent av IWCs vitenskapskomité. For 2010 har Regjeringen fastsatt en vågehvalkvote på 1 286 dyr, hvorav 885 utgjør grunnkvoten og 401 er overført som ubrukt kvote fra i fjor. I fjorårssesongen ble det fanget 484 vågehval.

Hvalprodukter blir i all hovedsak omsatt i Norge, og det er næringen både på sjø- og landsiden som har ansvaret for at mest mulig av kvoten blir tatt og fordelt ut i markedet. Hvalfangerne og mottaksleddet på land må samarbeide for samlet å bli mer effektive og for at hvalkjøttet skal stå sterkere i det norske markedet.

Globalt er Japan det eneste markedet som kan motta hvalkjøttkvanta av betydning. Siden det ble besluttet å gjenåpne for eksport av vågehvalprodukter i 2001, har vi derfor arbeidet spesielt for å åpne det japanske markedet. En avtale med Japan for eksport av hvalkjøtt kom på plass i 2007. Avtalen ble framforhandlet sammen med Island. Det første eksportpartiet av norsk og islandsk hvalkjøtt ble sendt i mai 2008. Mens de islandske varepartiene gikk inn, ble de norske avvist på grunn av for høye nivå av melkesyrebakterier.

Vi har fra vår side lagt til rette for regulær eksport av vågehvalprodukter til Japan, men japanske helse- og sanitærkrav må overholdes for at vareparti skal godkjennes for import. Det må den norske hvalnæringen forholde seg aktivt til når det gjelder behandlingen av det hvalkjøttet som er tenkt eksportert til Japan. Her har myndighetene kontinuerlig god dialog med næringen.

Så til selfangstnæringen. Komiteens innstilling legger til grunn at det skal høstes bærekraftig av alle marine ressurser, inkludert selbestander i god stand. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for en bærekraftig høsting av sel, basert på vitenskapelig rådgivning. Sel utgjør en naturlig del av det marine økosystemet og er en integrert del av den flerbestandsbaserte forvaltningen av våre havressurser. Vi må derfor arbeide videre for å ivareta selfangsten, eksport og produktutvikling.

Selfangstnæringen er en liten næring, men den har lange tradisjoner i Norge. Næringen har over tid opplevd betydelige økonomiske utfordringer. Dette har bidratt til at få skuter er aktive i dag. Betydelig offentlig støtte knyttet til selve selfangstaktiviteten har vist seg å være et nødvendig virkemiddel for å opprettholde næringen. For 2010 har jeg besluttet at det skal gis støtte til selfangst i Vestisen innenfor en øvre ramme på 7,5 mill. kr. Maksimalt tilskudd pr. fartøy vil være avhengig av hvor mange fartøy som går. Dersom selfangstrederiene ønsker driftsalternativer i tillegg til selfangsten, må de i utgangspunktet skaffe seg det innenfor rammene av gjeldende regler.

Næringen utfordres også internasjonalt. EU har vedtatt et importforbud mot selprodukter. Det er et helt klart angrep på selfangsten og norsk ressursforvaltning. Allerede før forbudet har trådt i kraft, har vi sett effektene på markedet for selprodukter, med lavere omsetning og lavere priser for skinn. Regjeringen mener forbudet bryter med EUs internasjonale handelsforpliktelser. Som det tidligere har vært nevnt her i kveld, har vi altså avholdt tvisteløsningskonsultasjoner med EU, og vi vil vurdere å ta saken til et WTO-panel.

Det er i denne sammenheng av avgjørende betydning at det norske regelverket for selfangst overholdes. Myndighetene har lagt ned mye arbeid for å få aksept for norsk fangst. Hvis det skulle vise seg at det forekommer brudd på regelverket som svekker tilliten til norsk selfangst, ser vi svært alvorlig på det. Derfor blir slike saker fulgt opp av ansvarlige myndigheter.

Vi lever opp til våre forpliktelser for å sikre langsiktig, helhetlig og bærekraftig forvaltning av våre havområder. Regjeringen ønsker å opprettholde utbredelsen av kystsel og sikre livskraftige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Bestandstilveksten av kystsel skal innenfor denne rammen reguleres for å avbøte skader for fiskerinæringen og andre berørte interesser. Regjeringen arbeider med langsiktige forvaltningsstrategier for kystselbestandene. Arbeidet med strategiene er i en sluttfase og vil bli ferdigstilt etter at Stortinget har behandlet denne meldingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:23:31]: Statsråden viser i sitt innlegg til viktigheten av at vi opprettholder både tradisjonene og fangsten av sel. I den forbindelse vil jeg vise til at man fra Regjeringens side i meldingen skriver at næringen har vært preget av svak lønnsomhet, og at man i perioden også etter 2004 har utbetalt tilskudd, som har variert mellom 11,1 mill. kr og 15,9 mill. kr. Så har vi for inneværende år sett at nettopp forbudet knyttet til omsetning av sel og selprodukter i EU har gjort at prisene har falt ytterligere, og at det dermed er grunn til å tro at lønnsomheten også går ned. Samtidig satte altså Regjeringen tilskuddet for i år helt ned til 7,5 mill. kr.

Spørsmålet mitt til statsråden er da følgende: Er ikke statsråden redd for at man på denne måten nærmest tar knekken på selnæringen fordi forskjellen mellom tilskudd og priser blir så liten at det ikke er lønnsomt lenger?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:24:36]: Som representanten pekte på, er det satt en øvre ramme på 7,5 mill. kr for norsk selfangst i Vestisen for 2010. Hva det endelige beløpet til det enkelte fartøy blir, er det litt tidlig å si, all den tid vi ikke har det eksakte tallet. Men på bakgrunn av den oversikten som jeg sitter med nå i dag, legger jeg til grunn at beløpet pr. båt blir det samme som i 2009.

Frank Bakke Jensen (H) [22:25:22]: I forrige uke var statsråden i Stortinget for å svare på spørsmål fra Høyre om rammevilkårene for selfangstnæringen. I tillegg til å beklage at statsråden måtte komme til Stortinget for å svare på slike spørsmål så tett innpå debatten om sjøpattedyrmeldingen, unnlot ministeren galant å besvare mitt spørsmål. Derfor vil jeg gjerne gjenta det i dag.

Det er vel antakelig bare dommedagsprofetene som ikke vil ha forutsigbarhet når man skal drive næring, og for selfangstnæringen er det i alle fall viktig at man har så forutsigbare rammer som mulig.

Departementet har fra næringen flere ganger opplevd kritikk for at sesongens rammer blir klare så sent. I år opplever man faktisk at de kommer senere enn noen gang. Mitt spørsmål blir da: Er statsråden bekvem med at Fiskeri- og kystdepartementet er så sent på banen i forhold til årets sesong?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:26:12]: Jeg skulle veldig gjerne ha sett at alt var klarlagt veldig mye tidligere. Forutsigbarhet ligger til grunn for arbeidet innenfor støtteopplegget til selfangsten.

Det har vært slik at fra det tidspunktet da budsjettet ble behandlet, og til denne ordningen kom på plass, har det tatt noe tid – ikke minst handlet det om å være i dialog med næringen, for å se på de enkelte elementene i det. Det har hele tiden blitt lagt til grunn at vi vil videreføre et nivå på linje med det som har vært tidligere. Som jeg sa i mitt forrige spørsmål: Med den oversikten jeg sitter med nå, og med interessen knyttet til fangst, vil det bli et slikt regime også for dette året. Men jeg gjentar at jeg kunne gjerne ha tenkt meg å få det på plass tidligere.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:27:23]: Jeg har følgende to raske spørsmål til statsråden.

Spørsmål 1 dreier seg om at vi tidligere i debatten har hørt representanten fra regjeringspartiet SV påpeke viktigheten av å gi tilskudd eller midler til produktutvikling, og at Regjeringen gjør det. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvor mye gir vi i 2010 til produktutvikling?

Spørsmål 2 til statsråden dreier seg om at vi vet at problemene med å få solgt selprodukter er blitt større etter at EU har truffet sitt vedtak, og at prisene har gått ned. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hvilke spesifikke tiltak har Regjeringen satt i verk i ettertid av EUs vedtak for å få opp salget av våre produkter i andre markeder, f.eks. i Japan, for å motvirke EUs tiltak?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:28:20]: Når det gjelder tilskuddet for selfangst for 2010, er det definert slik at det er et fast tilskudd på 800 000 kr pr. fartøy. Det er en verdibasert støtte til kjøtt og spekk som settes til 300 pst. av oppnådd verdi, for skinn til 200 pst. og for øvrige produkter til 100 pst.

Når det gjelder det som er direkte knyttet til rene produktutviklingstiltak, har jeg ikke svaret på det i kveld. Jeg må få lov til å komme tilbake med et eksakt svar på det.

Så var det spørsmål knyttet til spesifikke tiltak for å få opp salget av produkter. Det er også noe av det som jeg må få lov til å komme tilbake til, i den forstand at nå har fokuset vært knyttet til – punkt nr. 1 – å jobbe med den saken opp mot WTO, og – punkt nr. 2 – støtteopplegget for selfangsten for 2010.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Arne L. Haugen (A) [22:29:41]: Komitébehandlingen og debatten her i kveld har vist at det er stor enighet om forvaltningen av sjøpattedyrene våre. At Regjeringen blir pustet i nakken av opposisjonen når det gjelder arbeidet med å skape internasjonal forståelse for den norske forvaltningen av sjøpattedyrbestanden, synes jeg er til å leve med. Også Høyre og Fremskrittspartiets forslag om å få til en økning av fangsten av kystsel, kan jeg for min del langt på vei slutte meg til. Men jeg vil understreke regjeringspartienes merknad, der de er opptatt av at bestanden skal forvaltes innenfor en bærekraftig ramme, og på en slik måte at skadeomfanget holdes lavt. Arbeidet med forvaltningsplaner med langsiktige mål og strategier er, som det allerede har vært nevnt her tidligere, i sluttfasen, og det vil bli etablert mekanismer for internasjonal evaluering av det vitenskaplige grunnlaget for forvaltningsråd. Jeg er enig i denne kunnskapsbaserte tilnærmingen til forvaltningspraksis, som er en måte å arbeide på som jeg håper får økende internasjonal aksept.

Så vil jeg ta opp situasjonen i Froan naturreservat og landskapsvernområde som ble etablert den 14. desember 1979. Dette er norskekystens desidert viktigste yngleområde for kystsel, altså havert og steinkobbe. Reservatet ble opprettet for å verne om en fauna, en spennende flora, fugl, sel og andre pattedyr. I reservatet er det forbudt å gå i land i hekketiden, og det er forbudt å ferdes på selens yngleplasser. I landskapsvernområdet er det lov å gå i land, men det er ikke lov å drive jakt.

Etter at vernet ble innført, har det skjedd en voldsom utvikling i selbestanden. Det er en dramatisk utvikling. Selen er som kjent øverst i næringspyramiden og har ingen fiender. Fra lokalt hold er det fremmet ønske om å få evaluert utviklingen i Froan etter at vernet ble innført. Det er ikke imøtekommet fra miljømyndighetens side. Det beklager jeg. Heller ikke er det kommet på plass en forvaltningsplan for verneområdet. Det er også beklagelig. Jeg vil be fiskeri- og kystministeren ta med seg en hilsen til sine kolleger i Regjeringen om at det er stor lokal utålmodighet i forhold til dette, og be om at det blir satt fortgang i denne saken.

Så over til forvaltningen av kystselbestanden, der jeg nok må innrømme at jeg er helt i ytterkanten av mitt kompetanseområde. Jeg forstår det slik at steinkobben er enkel å beskatte, mens derimot haverten er både vanskelig og sky. Og bare 10 pst. av den kvoten forskerne anbefaler å ta ut, blir tatt ut. Så her må man, etter mitt skjønn, se etter flere metoder og strategier. Kanskje ta ut noe på ynglestadiet, hva vet jeg? Det er i hvert fall behov for å ha trykk på dette temaet for å få til en bærekraftig forvaltning.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [22:33:26]: Dette er førebels ei tapt sak. Fornuftig hausting av naturen representert ved selfangst er bannlyst av mektige EU, og bannlyst gjennom forbodet av omsetnad av sel og selprodukt.

Sjølv inuittane på Grønland føler seg svikta av sine skandinaviske brør. Det kom tydeleg fram under Nordisk Råds møte, der den grønlandske statsråden ordla seg nettopp slik som eg gjer no. Slik føler også næringa at myndigheitene her til lands har gjort det for deira del. Og det er trist. Dei tradisjonelle fangstmiljøa vil forsvinne. Sjølv har eg fått lov til å vere med ei av selfangstskutene i Vestisen, vore med å fangste nokre tusen dyr. Eg synest det er forferdeleg trist at denne tradisjonsrike næringa forsvinn. Ei fornuftig fangsting av sel, der ein også tok ut ungdyr – eg kan hugse at vi tok ut både blueback og kviting – gav faktisk inntekter som gjorde at ein fekk lønsemd. Det er det største problemet i dag for næringa: å skape ei lønnsemd som gjer at ein kan fortsetje, for dei statlege bidraga til næringa er altfor små når ein går inn og forbyr uttak av ungdyr.

Vi ser at det urbane samfunnet ikkje lenger treng hausting av naturen. Men likevel ser vi at spanske tyrefektarar lever godt framleis, jamfør dette med å kunne ta ut ungdyr. For kvalfangsten føler eg meg sikker på at det går same vegen. Det er eg ikkje ein augneblink i tvil om.

Men også sjøpattedyra, selen spesielt, beskattar òg eit fiskeri der behovet for større uttak til menneskemat er stort og vil bli større. Eg er ikkje ein augneblink i tvil om at bestandane kjem til å kome opp på eit slikt nivå at det vil gå ut over menneske si hausting av fiskeria, og då er vi nøydde til å gå inn og hauste betydeleg meir enn det vi har gjort hittil.

Ei fornuftig forvalting vil presse seg fram, og vi vil vere nøydde til å hauste av desse pattedyra for å skape balanse i naturen. Men då vil nok den tradisjonelle selfangstnæringa og selfangstkulturen vere borte for godt. Vi ser i oppslag no at det er berre tre skuter igjen, og to av dei ligg faktisk ute for sal, så det går mot slutten for norsk selfangst, melder TV 2. Og dei 45 tilsette på selfangstskutene «Kvitebjørn» og «Kvitungen» er sagde opp. Dei har også vore blanda inn i ei mislykka satsing på fiske av kongekrabbe, som har tappa rederia for eigenkapital.

Og lønnsemda, som det er blitt vist til frå mange, er vanskeleg å få på plass i dag, men ho vil ikkje bli enklare framover og når denne næringa er borte, for då må ein til å designe og byggje nye skip, fordi dei gamle skipa dessverre er borte, og det vil koste fellesskapet betydeleg meir enn å lyfte næringa i dag.

Steinar Gullvåg (A) [22:36:46]: Jeg føler et behov for å gjøre oppmerksom på at det faktisk også finnes sjøpattedyr sør for Stad, i en slik grad at de representerer et betydelig problem – ikke bare for fiskerne, men det er slik at selen i dag er en alvorlig trussel mot fiskebestanden i hele Oslofjordområdet. For kysttorsken i dette området er situasjonen nå aldeles prekær. Overfiske, skarv og sel har over år desimert fiskebestanden i en slik grad at det snart ikke finnes torsk i dette området. Bestanden av sel i Oslofjordområdet er, ifølge forskerne, ikke bærekraftig forvaltet. Selen var en gang en ettertraktet ressurs, også på våre kanter av landet. Selen ble jaktet på, og derfor ble bestanden holdt tilbake. På 1970-tallet ble imidlertid selen totalfredet i Sør-Norge, fra Østfold til Sogn og Fjordane. Derfor har bestanden økt kraftig. År om annet får vi følgelig en selpest, som reduserer bestanden for en stakket periode.

I Ytre Oslofjord er det nå en bestand på om lag 400–500 sel. Verre er det på vestkysten av Sverige, der flere tusen sel også beiter på fiskeressursene i området. Med solid støtte i havforskningen er det derfor et krav fra oss som bor i dette området, at det nå innføres utvidet jakt på sel i Ytre Oslofjord.

I denne sammenhengen dreier det seg altså om sel og om forvaltning av selbestanden. Men egentlig dreier dette seg om forvaltningen av fiskeressursene i Oslofjord- og Skagerrak-området – eller rettere sagt mangel på forvaltning av disse ressursene. Det er alvorlig fare for at vi nå steller oss slik at det i rekreasjonsområdet for 2 millioner mennesker i dette landet snart ikke er mulig å henge ut et håndsnøre med rimelig håp om å få fisk.

Alf Egil Holmelid (SV) [22:39:35]: Representantar frå Framstegspartiet har vore opptekne av mine formuleringar om støtte til produktutvikling.

Då vil eg berre få lov til å sitere frå det tekniske samandraget i innstillinga frå komiteen. Under 1.3.6 står det:

«Den økonomiske stønaden frå staten har teke sikte på å leggje til rette for ei lønnsam næring ved støtte til produktutvikling, vidareforedling og investeringar i fangsteffektiviserande tiltak.»

Elles sa eg at det blir satsa på produktutvikling, ikkje eksplisitt at Regjeringa gjorde det. Så der er det ein bom frå Framstegspartiet på to punkt.

Punkt 1: Det står i innstillinga, som dei sjølve har vore med på, at Regjeringa brukar midlar til produktutvikling.

Punkt 2: Eg sa ikkje at Regjeringa gjer det.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:40:48]: Først av alt vil jeg få takke for en god debatt. Den har vært interessant og givende. Jeg ser fram til flere slike debatter også ved senere anledninger, der vi kan få drøfte viktige spørsmål, som dette faktisk er for kystbefolkningen – både for fiskere og for folk generelt sett, men også for nasjonen Norge.

Jeg skal ikke drøye dette lenger. Jeg ønsker bare å få replisere tilbake til representanten Holmelid. Mitt spørsmål gikk på å prøve å få konkretisert disse tiltakene som nettopp ville få dette markedet opp å gå. Det er jo det jeg etterspør, og det er det vi dessverre ikke ser konkretisert. Men heldigvis har fiskeri- og kystministeren sagt at hun vil komme tilbake til den biten, slik at man får en oversikt over det. Det setter jeg stor pris på.

Jeg ser fram til et ytterligere samarbeid på det feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.