Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Sivertsen (A) [14:16:38]: (ordfører for saken): Staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Begge folkene har den samme retten og det samme kravet til å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er i tillegg et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Sametinget er derfor også gjennom sameloven etablert for å etterleve Grunnloven § 110a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Jeg ønsker å benytte anledningen til også å takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg vil uttrykke tilfredshet med at det er en så bred enighet her i landet i synet på samiske spørsmål. En samlet komité, dvs. samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, står sammen om merknadene i denne saken.

Sametingets årsmelding for 2008 gjør rede for arbeidet i Sametinget, de oppgavene Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer. Meldingen tar for seg en lang rekke områder som Sametinget arbeider med, alt fra arbeid med diskriminering og likestilling, samisk samarbeid på tvers av landegrensene, regionalpolitiske spørsmål, areal- og miljøpolitiske spørsmål, via kultur, kulturminnevern og språk, til barnehager, skoler og sikring av tradisjonell kunnskap.

Det er ikke mulig innenfor rammene av dette innlegget å komme inn på alt som berører de samiske samfunn. Jeg må trekke fram noe, og det er ikke slik at det som ikke blir nevnt her, ikke anses som viktig.

Komiteens flertall har merket seg – og gir gjennom en merknad uttrykk for – behovet for en avklaring av hvilke budsjettprosedyrer som skal gjelde mellom Regjeringen og Sametinget. Jeg har forståelse for at Sametinget, i likhet med kommunene, har behov for en viss forutsigbarhet i budsjettrammene fra år til år. Det samme gjelder behovet for å få avklart rammene for neste års virksomhet så tidlig at det er mulig å gjøre en forsvarlig budsjettering for neste år. Disse behovene er det mulig å ha forståelse for, uavhengig av Sametingets formelle stilling. Det har vært en arbeidsgruppe i sving som har sett på ulike modeller som kan anvendes, men det er ikke oppnådd enighet mellom Sametinget og Regjeringen i konsultasjonene om spørsmålet. Forhåpentligvis vil en avklaring av budsjettprosedyrer komme snarlig, og det er flertallets håp at dette ivaretar behovene for større forutsigbarhet og noe tidligere avklaringer for Sametingets budsjettarbeid.

Kunnskap om det samiske samfunnet, og særlig kunnskap om spesielle samiske forhold, er et viktig beslutningsgrunnlag for oss som politikere. Det er derfor viktig at arbeidet med samisk statistikk videreføres. Jeg er tilfreds med at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil bidra til å sikre en videre finansiering av dette arbeidet. Flertallet i komiteen har også merket seg at Sametingets langsiktige mål er at utarbeidelse av samisk relatert statistikk blir en fast og etablert virksomhet.

Forslaget til ny minerallov vakte stor debatt både i Finnmark og i samiske miljøer. Det ga seg også uttrykk i krevende konsultasjoner mellom Regjeringen og Sametinget. Sametingets plenum endte også opp med ikke å kunne gi sin støtte til lovforslaget. Jeg er derfor veldig tilfreds med at Sametingsrådet i sin tiltredelseserklæring klart gir uttrykk for at de vil forholde seg til den vedtatte loven. At det uttrykkes så eksplisitt og klart, er et ansvarlig bidrag til å dempe motsetningene mellom ulike interessenter i forbindelse med innføringen av loven. Når det er sagt, er det likevel grunn til å respektere Sametingets betraktninger om behovet for langsiktige lokale ringvirkninger og medvirkning som sikrer ivaretakelse av samiske interesser. Flertallet i komiteen har da også gitt uttrykk for at dette vil være viktige forutsetninger i forbindelse med mineralvirksomhet.

Til slutt vil jeg nevne betydningen av at Regjeringens handlingsplan for samiske språk blir fulgt opp. Planen ble lagt fram i mai 2009 og har en virketid på fem år. Språket er en av faktorene – om ikke den aller viktigste – som sikrer en kultur. De samiske språkene, særlig lule- og sørsamisk, er truet, i den forstand at de snakkes bare av et hundretall personer. De tiltakene som er beskrevet i handlingsplanen, må følges opp, og vil bli fulgt nøye også fra min side.

Med dette har jeg på vegne av flertallet i komiteen gleden av å anbefale innstillingen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:21:10]: Sametingets virksomhet for 2008 er det vi debatterer i dag, men dette er også den årlige debatten som Stortinget kommer tilbake til om norsk samepolitikk i praksis.

Det har skjedd en del ting siden 2008, bl.a. har det vært et sametingsvalg. I det sametingsvalget skjedde det en vesentlig endring i forhold til tidligere. Blant annet fikk Fremskrittspartiet for første gang inn representanter i Sametinget – tre representanter fikk Fremskrittspartiet inn i Sametinget. Det gjorde de på et program som i all hovedsak handler om nedleggelse av Sametinget.

Det er altså slik at mange samer har stemt på Fremskrittspartiet, fordi man ønsker å nedlegge Sametinget. Det synes jeg er interessant å merke seg, og det synes jeg denne salen bør tenke litt over.

Det er noen veldig gode grunner til det. I Stortingets omgang med samepolitikken har man gjort en del dramatiske feilgrep opp gjennom historien. Et stikkord er prinsippløshet. Man har altså klart å konstruere et system hvor mennesker har ulike rettigheter i et samfunn, basert på etnisitet. Stortinget har altså konstruert et DNA-demokrati i Finnmark, og for så vidt også i hele landet, men det er særlig i Finnmark at dette er av stor betydning. Det er noe jeg mener er – og Fremskrittspartiet oppfatter som – totalt uforenelig med prinsippene i et liberalt demokrati. Likevel har Stortinget stått for en politikk hvor man skiller folk etter blodbakgrunn.

Et annet stikkord i den politikken som føres, er historieløshet. Som nordlending – jeg har familie langt tilbake i tiden i Nord-Norge – klarer jeg ikke å se det kunstige skillet som man snakker om fra en del representanter i denne salen, om to folk, og at dette er klare etniske grupper. For det første, så er det vel faktisk tre grupper som har lang historie i Nord-Norge: Det er samer, kvener – eller det som kanskje mer korrekt bør kalles for norsk-finske – og det er andre nordmenn. Det er mennesker som har bodd side ved side og giftet seg på kryss og tvers gjennom århundrer. Det finnes ingen klare etniske skillelinjer i Nord-Norge. Derfor blir hele den politikken som har vært ført fra denne salen, fra Stortinget, komplett meningsløs. Men det er kanskje noen grunner til at det har blitt slik; kanskje er det ting tilbake i historien, Alta-kampen og alt dette. Det handler kanskje litt om avstand. Jeg konstaterer at det er en avstand på over 2 000 km fra Stortinget til Karasjok. Det er kanskje det vi ser et utslag av på dette området.

Komiteen var nylig på reise i Finnmark, og i indre Finnmark, og fikk se nærmere på særlig samepolitikken. En av de tingene som jeg tror mange ble overrasket over, var de konfliktene som nå er til stede i Finnmark. For meg, og for Fremskrittspartiet, er ikke dette noe nytt. Det er noe som har skjedd på grunn av at man har skapt en politikk – med alle gode intensjoner – men man har skapt en politikk hvor man skiller mellom folk som bor i Nord-Norge, etter konstruerte etniske skillelinjer.

Av og til er det lov å tenke seg om og konstatere at kanskje har man gjort en feil. Kanskje var det feil å opprette Sametinget hvor valgbarhet er avhengig av rett DNA. Kanskje var det en feil å opprette FeFo, hvor man i praksis gir samene særrettigheter. Kanskje er det en feil i måten vi håndterer hele reindriftsforvaltningen på og alle de sterke rettighetene som ligger der. Kanskje er det på tide at Stortinget tar lærdom og at dette kanskje, forhåpentligvis, er den siste perioden vi behandler en årsmelding fra Sametinget, rett og slett fordi vi legger det ned.

Trond Helleland (H) [14:26:40]: Nå er vi i mars 2010, og vi skal behandle Sametingets årsmelding for 2008. For to uker siden var komiteen i Sametinget og overvar debatten om årsmeldingen for 2009. Både Regjeringen og Stortinget bør bestrebe seg på å få årsmeldingen til behandling noe før. Jeg legger også merke til at Regjeringen i sin gjennomgang av Sametingets årsmelding viser til tiltak som er iverksatt i mai 2009, altså språkhandlingsplanen, fem måneder etter den perioden vi nå behandler. Nok om det, man trenger ikke å være så formell når man skal behandle en årsmelding, og jeg skjønte på Per-Willy Amundsen at han la opp til den store samepolitiske debatten, der historieskrivingen fra Fremskrittspartiet nå skulle få gjenklang i Stortinget. Jeg tror jeg skal skuffe Per-Willy Amundsen med å si at Fremskrittspartiet står ganske isolert i sitt syn på det samiske folk, og minner om at Grunnloven § 110a faktisk likestiller samisk og norsk, så det forsøket Fremskrittspartiet gjør på å skrive om historien, tror jeg han blir stående alene om. Jeg minner også om at Høyre f.eks. ønsker å legge ned fylkestinget og fylkeskommunen, men vi stiller til valg og gjør gode valg ved fylkesting, så det er altså ikke noe unikt at Fremskrittspartiet har fått inn representanter i Sametinget. Jeg synes det er flott. Jeg merket meg også da vi var i Sametinget, at de representantene som var der fra Fremskrittspartiet, syntes de hadde blitt tatt imot på en utmerket måte og hadde glidd inn i fellesskapet – og det virker jo positivt.

Sametinget har sikkert ikke så store problemer med at Stortinget behandler årsmeldingen så lenge etter at den ble aktuell, men det er litt lite tilfredsstillende. Sametinget og Regjeringen har i sine konsultasjoner ikke klart å oppnå enighet om nye budsjettprosedyrer. Dette var saksordføreren inne på, og Høyre støtter at dette må komme på plass og at begge parter nå må bestrebe seg på å finne en god løsning på dette.

Også når det gjelder ny minerallov, er det uenighet. Dette var jo også et viktig tema da finnmarksloven ble behandlet, uten at det der heller ble gjort noen konklusjoner. Det er viktig nå at man finner løsninger som kan realisere de mange spennende og verdiskapende prosjekter i Finnmark og andre deler av landet og i områder der det er behov for mer verdiskapende virksomhet, samtidig som man ivaretar samiske interesser, reindrift og annen utmarksnæring på en måte alle kan leve med.

Sametinget har, som vi hørte da vi var der oppe, stort fokus på samiske språk. Særlig lulesamisk og sørsamisk er sårbare språk, og det foregår nå et betydelig arbeid for å styrke disse. Her er det viktig at Regjeringens handlingsplan fra mai 2009 følges opp, samtidig som det legges opp til desentraliserte og fleksible språkopplæringsopplegg. Selv har jeg besøkt Brekken skole i Røros kommune som har undervisning i sørsamisk. Jeg ble imponert over den entusiasme og kreativitet som brukes for å drive språkundervisning både på stedet og interaktivt gjennom fjernundervisning. Dette er sårbare miljø som det er viktig å gi gode arbeidsvilkår.

Vi hadde også gleden av å besøke Samisk høgskole, som nå har fått nye, flotte lokaler i Kautokeino.

Høyre tror det er viktig at høgskolen nå får anledning til å utvikle seg som en selvstendig institusjon som har Sameland som arbeids- og opptaksområde, der en legger vekt på det nordiske samarbeidet, og at Regjeringen i større grad søker å få også Finland og Sverige – og kanskje Russland – med på å finansiere Samisk høgskole, slik at vi kan få en samisk høgskole, som allerede i dag har studenter fra de nordiske nabolandene, men som i større grad også kunne bli en samisk høgskole for hele Nordkalotten. Det tror jeg er viktig.

Det hadde vært spennende å høre om statsråden har noen tanker om hvordan Samisk høgskole skal utvikle seg videre. Det har jo vært signaler, bl.a. fra Helga Pedersen, om at de bør slå seg sammen med Høgskolen i Finnmark, noe som Høyre vil sterkt advare mot.

Sametinget har avholdt valg og konstituert seg, nye partier har kommet inn, og mange nye unge representanter setter nå sitt preg på det viktige arbeidet Sametinget gjør. Men dette får vi komme tilbake til, forhåpentligvis om mindre enn et år, når vi diskuterer årsmeldingen for 2009.

Heikki Holmås (SV) [14:31:12]: (komiteens leder): Jeg vil begynne med å si at jeg er helt enig med representanten Trond Helleland i at det både fra Regjeringens side og fra Stortingets side må være et mål å klare å få behandlet årsmeldingen for 2009 atskillig kjappere enn det vi klarte nå. Mye av dette skyldes jo at det var valg i fjor, men det er klart at hvis vi alle gjør en ekstrainnsats, blir også denne debatten mer up-to-date. Det tror jeg vi skal jobbe for å få til.

Etter å ha vært borte fra det samepolitiske området i forrige stortingsperiode, synes jeg det er veldig kjekt å være tilbake og se hvordan en del av de sakene som ble drøftet veldig sterkt i perioden 2001–2005, nå i mye større grad er kommet på plass. Det har skjedd veldig mye på det samepolitiske området i løpet av de siste årene. En av de sakene var Finnmarkseiendommen, en annen var Samisk høgskole, som er et praktbygg der det ligger og skuer utover hele Kautokeino og fungerer som en samlingsplass og et kraftsenter, ikke bare for den nordsamiske delen, men også for hele Nordkalotten. Det var veldig spennende å se hvordan dette har utviklet seg i løpet av de årene.

Noe annet som jeg ønsker å gripe fatt i, er nettopp det som flere andre har vært inne på, nemlig stillingen til lulesamisk og sørsamisk. Da vi var på besøk i Finnmark, var vi på et språkseminar. Jeg ble overrasket, må jeg innrømme, over hvor dårlig det sto til for det lulesamiske og det sørsamiske språket. Det var en vekker for meg. Jeg stusset også på én ting, og det var at når man gjennomfører debatter i Sametinget, gjennomføres det ikke tolking til lulesamisk og sørsamisk. Det er noe som jeg synes det hadde vært fornuftig om Regjeringen gikk i dialog med Sametinget om, at Sametinget tok en diskusjon rundt akkurat det. For det er helt klart at skal man få en utvikling der man styrker lulesamisk og sørsamisk, må det også være mulig å tale de språkene i det samiske parlamentet. Sett fra min side ville det i hvert fall helt klart være en fordel.

En annen ting som det er veldig lett å merke seg når man reiser i Finnmark, er at det her er mange konflikter. Det har vi vært klar over. Det er ikke riktig, som Per-Willy Amundsen sier, at dette er noe som vi ikke er klar over. Dette leser vi om. Det er veldig lett å merke seg at her går det mye konflikter. I de fleste partier er det diskusjoner der det går skillelinjer når det gjelder en del av de samiske spørsmålene. Dette er kanskje særlig knyttet opp mot reindriften og det som går på Finnmarkseiendommen. Jeg tror at det som er viktig, og som også diskuteres i Sametinget, er at Sametinget ansvarliggjøres i større grad når det gjelder spørsmål knyttet opp mot reindrift. Bakgrunnen for det er: Når man ser at så mange konflikter er knyttet opp til det, mens det er noe som det samiske parlamentet ikke tar opp og diskuterer i sin fulle bredde, er det underlig at det ikke blir en sentral sak også i Sametinget. Hvordan dette skal gjøres, mener jeg at det er helt naturlig at Sametinget selv bestemmer. Men den diskusjonen er det fornuftig å ta.

Det er også veldig spennende hvis Finnmarkseiendommen i større grad kan utvikle seg med tanke på å bidra til næringsutviklingen i hele Finnmark. Det tror vi vil være positivt for Finnmarks befolkning, både for dem som er samiske og for dem som ikke er samiske.

Når det gjelder samisk høyere utdanning, har Regjeringen nå en gjennomgang av dette, for å se på hvordan man kan styrke den samiske utdanningen. Det er naturlig å komme tilbake til alle de spørsmålene som er knyttet opp til Samisk høgskole, i etterkant av at den utredningen er gjennomført. Den utredningen ser også Samisk høgskole veldig positivt på og ønsker å delta aktivt i den prosessen. Jeg tror det er helt nødvendig for å sørge for å styrke det samiske som et kraftsenter.

Når det gjelder historieskrivingen, er det én ting som er viktig å si. Hvis det er noen som er historieløse i sin omtale av samepolitikken, er det jo Fremskrittspartiet. I Per-Willy Amundsens innlegg nevnes det ingenting om fornorskningspolitikken. Det nevnes ingenting om hvordan det samiske språket har vært fullstendig overkjørt gjennom det forrige århundret, det nevnes ingenting om at språk faktisk er veldig viktig. Både med tanke på identitet og som kulturbærer er det ekstremt viktig å sørge for å styrke språket. Det er ikke mulig å se forskjell på mennesker i Finnmark, om de har samisk blod eller ikke, men det er fullt mulig å høre forskjell på samisk og norsk når det tales. Det regner vi med at også Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen gjør.

Heidi Greni (Sp) [14:36:49]: Kommunal- og forvaltningskomiteen var nylig på ekskursjon til Finnmark, der vi bl.a. besøkte Sametinget. For meg var det en nyttig innføring, ikke bare i generell kommunal- og nordområdepolitikk, men også i urbefolkningspolitikk og de utfordringene som samene står overfor.

Som representant for Sør-Trøndelag kjenner jeg best til den sørsamiske befolkningens utfordringer. De er bl.a. knyttet til språkopplæring og læremiddelproblematikk. Sørsamene er en minoritet i minoriteten. De er bosatt veldig spredt – ofte noen få i hver kommune – med den følge at mange skoler har veldig få elever, kanskje bare én eller to som skal ha opplæring i sørsamisk. Det sier seg selv at ressursbehovet pr. elev da blir veldig stort. Mye av den sørsamiske språkopplæringen og revitaliseringen av språket foregår ut fra idealisme og som rent dugnadsarbeid.

Jeg er opptatt av at Sametinget tar hensyn til dette, og av at de legger til rette for at lulesamisk og sørsamisk også skal få sin språkrevitalisering. Her mener jeg Sametinget må gå foran med et godt eksempel, og gjennom egne prioriteringer vise at de tar bevaring og utvikling av sørsamisk og lulesamisk på alvor. Som det har vært sagt før her i dag, mangler Sametinget pr. i dag tolking på disse språkene – selv der. Heller ikke i Sametinget kan sørsamene snakke sitt eget språk.

Reindriftsnæringen i Trøndelag, i likhet med reindriftsnæringen i Finnmark og ellers i landet, står overfor en tøff hverdag når det gjelder rovdyrproblematikken. Det gir vanskelige forhold for næringen, og det vanskeliggjør næringsutvikling i tilknytning til reindriften. Denne utfordringen deler den samiske befolkningen med Distrikts-Norge for øvrig. Det haster både for samene og for andre at vi får endringer i dette. De varslede endringene i rovdyrpolitikken i Regjeringens plattform, Soria Moria II, må vises i praktisk politikk. Det er en reell fare for at reindriftsnæringen i mange områder utraderes hvis ikke antall rovdyr reduseres.

Samene har sitt virke til dels på tvers av landegrensene, og det skjer mye internasjonalt i forhold til urbefolkningens rettigheter. Forhandlinger om en felles nordisk samekonvensjon står bl.a. på trappene. Den skal samordne samenes rettigheter og lette samhandlingen mellom samer fra forskjellige land, på tvers av landegrensene. Jeg håper Stortinget, i likhet med Sametinget, vil bli holdt løpende orientert, slik at vi blir i stand til å vurdere de endringer i norsk rettstilstand som dette eventuelt vil medføre.

Avslutningsvis vil jeg også påpeke at vi faktisk behandler årsmeldingen om Sametingets virksomhet for 2008, og det etter at Sametinget selv har vedtatt årsmeldingen for 2009. Jeg håper vi kan få behandlingstiden for slike meldinger ned, slik at Stortinget ikke, som nå, får årsmeldingen til behandling over ett år i etterkant.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:40:53]: Som det er gjort et poeng av nå, behandler vi altså årsmeldingen for Sametingets virksomhet for 2008. Jeg er enig med dem som har sagt at vi må prøve å få det til slik at vi er noe mer oppdatert. Det er jo årsmeldingen for 2009 det ville vært interessant for Stortinget å diskutere nå i 2010. Det må det kunne gå an å få gjort noe med.

Vi har i Norge ett urfolk, og det er samene. Samene kommer som kjent fra det som i dag er fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Norge er det landet som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, som stadfester urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Kristelig Folkeparti vil være med på å sikre samenes rett til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det er forankret i internasjonale konvensjoner.

Det må bygges opp under mangfoldet i det samiske samfunnet. Samepolitikken krever oppfølging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Sametinget er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkningen og må derfor være Regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål.

Samenes egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Sentrale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur.

Assimileringspolitikken som ble ført fra 1800-tallet og langt fram i tid, var til stor skade for det samiske språket og dets anseelse. Manglende kunnskap om samiske forhold er med på å skape fordommer. Mange samer er blitt møtt med skjellsord og mobbing fordi de er samer eller har samisk bakgrunn. Dette er en skamplett i vår felles historie.

Språket er en svært viktig del av kulturen. Det er derfor viktig at det samiske språket blir bevart og videreført. Samisk er heller ikke bare samisk. Det finnes hele ti hoveddialekter eller språk i denne gruppen, og en rekke underdialekter. Barneombud Reidar Hjermann skrev i en kronikk i Nordlys 6. februar 2009 at en av de største utfordringene for samiske barn i dag finnes i skolen. Han sa bl.a. at deres opplæringssituasjon mildt sagt er bekymringsfull, med både mangel på læremidler på eget språk, manglende lærere til å lære bort, og rektorer som ikke gir rom for en smidig timeplan. Barneombudet mener samiske barn ikke får det de har rett til, nemlig en god samisk språkopplæring. Dette inntrykket bekreftes også bl.a. i Elin Anita Sivertsens svært interessante masteroppgave om unge samers identitet. Hun skriver at for enkelte har det å få anledning til å lære samisk vært en kamp, der den unge selv, eller familien, har måttet undersøke og kreve retten til å lære seg samisk.

Undersøkelser om samisk språk foretatt i Sametinget i 2000, i 2004 og i 2008 samt evalueringen av samelovens språkregler av 2007 har avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler, ikke oppfyller lovens krav fullt ut i forhold til retten til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk. Vi har med andre ord en jobb å gjøre her.

Regjeringen la fram handlingsplan for samisk språk i mai 2009. Den er utarbeidet i dialog med Sametinget og skal ha en virkningstid på fem år. Jeg forventer at Regjeringen nøye følger opp planen, slik at dette virkelig legger grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlige sammenhenger.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg håper jo at Fremskrittspartiets tre innvalgte representanter i Sametinget finner de oppgaver som Sametinget skal ta tak i, så interessante at de ikke har én eneste agenda, nemlig det å legge ned Sametinget.

Statsråd Rigmor Aasrud [14:46:18]: I henhold til sameloven skal Sametingets årsmelding oversendes Regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år.

Jeg har merket meg at flere representanter har påpekt at det er lenge siden 2008. Jeg bare minner om at meldingen ble lagt fram fra Regjeringen den 12. juni 2009. Jeg skal selvsagt ta med meg at vi i større grad skal bidra til å få framdrift i saken, men det er også viktig for oss å involvere departementene i oppfølgingen av Sametingets årsmelding.

Det er, som flere har sagt her, viktig å huske på at samene er et anerkjent urfolk i Norge, og det er utviklet spesielle rettsstandarder internasjonalt for å sikre at urfolks levesett og kultur opprettholdes og utvikles. Jeg er glad for at Norge står bak de folkerettslige forpliktelsene, og det er en sentral del av Regjeringens samepolitikk.

Behandlingen av denne årsmeldingen her i dag viser at det er en bred enighet i synet på samiske spørsmål, og at en nesten samlet komité – med unntak av Fremskrittspartiet – står sammen om de få merknadene som er fremmet i saken.

La meg derfor få lov til å kommentere noen av de spørsmålene som er tatt opp. Det framgår av innstillingen at komiteens flertall har merket seg at det ikke er oppnådd enighet om de nye budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget, og at Sametinget overfor departementet har signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller.

Flertallet peker på at det er behov for en avklaring av budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget. Til dette vil jeg orientere om at departementet er i jevnlig dialog med Sametinget om saken og avventer nå en tilbakemelding om skissen til nye budsjettrutiner mellom Regjeringen og Sametinget som ble forelagt Sametinget høsten 2008.

Saken ble sist tatt opp av Sametinget på det halvårlige konsultasjonsmøtet rett før nyttår. Sametinget ønsker at arbeidet med budsjettprosedyrer kommer i gang og vil komme tilbake med et forslag til konsultasjonsprosedyrer. Saken ble også drøftet med Finansdepartementet i de årlige møtene som Sametinget, Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet avviklet i februar.

Så er jeg enig i at et levende samisk språk er sentralt for opprettholdelsen av den samiske kulturen. Mister vi de samiske språkene, mister vi en viktig del av vår kulturarv. De samiske språkene er i dag i en utsatt stilling. Spesielt gjelder dette i områdene utenfor forvaltningsområdet for samiske språk og i de sørsamiske og lulesamiske områdene. For Regjeringen er det derfor viktig å legge til rette for at de samiske språkene skal være levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden.

På denne bakgrunn fremmet Regjeringen i 2009 en handlingsplan for samiske språk. Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget. Regjeringen vil i handlingsplanperioden legge grunnlaget for en fortsatt innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlige sammenhenger. En forutsetning for en trygg framtid for de samiske språkene er å fremme språkenes status samt å synliggjøre etablerte språklige rettigheter for brukere og myndigheter på ulike nivåer.

Handlingsplanen har en virketid på fem år. Det vil bli foretatt årlige rapporteringer på gjennomføringen av mål og tiltak i handlingsplanen. Den første rapporten kommer i 2010.

På grunnlag av de problemstillingene som kommer fram i evalueringen av samelovens språkregler fra 2007 og på bakgrunn av at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, har departementet, i samarbeid med aktuelle departementer og Sametinget, satt i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler. Jeg vil i den forbindelse også ta med meg det Trond Helleland sa om behovet for å samordne nordisk innsats på høyskolenivå. Jeg tror det er en god idé, og jeg vil ta med meg det.

Så er det også viktig at vi har god kunnskap når vi skal utvikle politikkområdet. Derfor er det viktig å fokusere på at vi skal ha gode data om utviklingen når det gjelder folketall. Det har vært en stor nedgang i folketallet i de samiske områdene, og det må vi ta på alvor.

Jeg tror det er viktig å være klar over at de store utfordringene krever at vi legger til rette for videre fornyelse av det norske samfunnet. Det gjelder også de samiske områdene. Så vitner den debatten jeg møter i de samiske områdene – og delvis også debatten i denne salen – om at det er behov for mer informasjon om samiske spørsmål, og det er noe jeg vil ta initiativ til å følge opp videre.

Presidenten: Det åpnes da opp for replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:51:45]: Jeg har lyst til å ta opp den tråden som representanten Heikki Holmås var inne på, nemlig at det i Sametinget ikke er tolking av lulesamisk og sørsamisk. I likhet med Heikki Holmås ble også jeg veldig overrasket over det. Når vi samtidig vet at lulesamisk og sørsamisk har store utfordringer, vil jeg utfordre statsråden til å se på om ikke hun også kan bidra til at vi kan få dette på plass i Sametinget. Så vil statsråden i samråd med Sametinget se på om det går an å få til det ganske raskt?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:52:26]: Jeg vil si at på samme måte som komiteen har jeg også vært i Sametinget og besøkt de samiske områdene ganske nylig, og jeg ble også overrasket over at man kun hadde tolking på nordsamisk i Sametinget, og jeg hadde en dialog med sametingspresidenten om det.

Det er Sametinget som har ansvaret for å organisere Sametingets virksomhet, og jeg vil mene at det er mulig, innenfor de rammer som Sametinget har til rådighet, å ha tolking på andre samiske språk enn nordsamisk. Men det som jeg oppfatter er en stor utfordring i de samiske områdene, er tilgang på tolker. Derfor har jeg også, i møte med Samisk høgskole, fokusert på behovet for å få flere og bedre tolker sånn at vi har nok tolker til å tolke i Sametinget og til å dekke det behovet som er for tolker utover Sametingets virksomhet. Vi kan følge opp det i forhold til den dialogen vi har med Sametinget, og se hvilke muligheter Sametinget ser innenfor sine rammer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirik Sivertsen (A) [14:53:56]: Jeg må få lov til å si at jeg lar meg provosere over den retorikken Fremskrittspartiet bruker i forbindelse med denne debatten om Sametingets virksomhet.

Etter min oppfatning forsøker representanten Amundsen gjennom bruk av retoriske virkemidler å tegne det bildet at samer i Norge får en særdeles positiv forskjellsbehandling i forhold til andre nordmenn.

Det er greit at Fremskrittspartiet har det standpunktet at de ikke anerkjenner begrunnelsen for Grunnloven § 110a om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, og at staten dermed har et ansvar for å bevare og respektere kulturen til to folk.

Det jeg ikke synes er så greit, er forsøket på å framstille det som om samers rettigheter ensidig går på bekostning av nordmenns rettigheter. Jeg vil utfordre Fremskrittspartiet til å angi konkret hvilke rettigheter de egentlig snakker om.

For meg handler dette først og fremst om å ta vare på det kulturelle, språklige og andre særskilte forhold ved det samiske. Faktum er, som flere av debattantene har vært inne på, at disse forholdene gjennom mange år systematisk har blitt undertrykt – også villet undertrykt – av norske myndigheter, og derigjennom har det oppstått et behov for å forsøke å gjenreise språket, kulturen og andre forhold.

For Fremskrittspartiet er det et argument at samer ikke er den største minoriteten i Norge. For meg viser det at partiet har gått glipp av en helt sentral premiss i demokratisk tenkning – at det ikke er størrelsen på minoriteten som er viktig, men at alle har krav på respekt for hvem de er.

Det følger videre av dette at det påhviler majoriteten – altså oss – et særskilt ansvar i forhold til alle minoriteter, uavhengig av hvor mange de er. Det er den betydelige forskjellen på demokrati og flertallsdiktatur.

Fremskrittspartiet forsøker å framstille det som om den demokratiske ordningen vi har med et sameting, i framtiden også vil være et grunnlag for at andre grupper, særlig i Oslo-området, som det heter i merknaden deres, skal gjøre krav på tilsvarende rettigheter. Det er en påstand som faller på sin egen urimelighet, all den tid begrunnelsen for Sametinget og § 110a er en erkjennelse av at staten Norge er etablert på territoriet til to folk.

Det er vel avklart at staten Norge ble etablert før 1970-årene, da innvandringen av de gruppene jeg antar Fremskrittspartiet viser til, startet. I så måte mener jeg det er liten sjanse for at de skal kunne gjøre krav på sitt eget «sameting».

Frank Bakke Jensen (H) [14:56:36]: Som finnmarking er det flott å sitte og høre på debatten, og det er flott å høre at en så vidt viktig komité har hatt en lang reise i mitt eget fylke. Så har dere liksom fått sett litt av variasjonen der oppe, dere har fått sett det mest mangfoldige fylket vi har – annerledesfylket Finnmark – og dere har fått kjent litt på forskjellige språk, kulturer og antakelig spist veldig mye god mat, ved besøket der.

Så er det litt av debatten som jeg synes er interessant. Veldig ofte blander vi ting når vi debatterer samiske spørsmål. Vær klar over at samiske spørsmål handler om samisk kultur, historie og språk, mens reindriften har bedt om å få lov til å bli behandlet som en næring, og har derfor selv bedt om ikke å komme inn under og bli forvaltet av Sametinget. De vil gjerne bli behandlet som en næring på lik linje med andre næringer der oppe. Så vi skal ta oss i akt for å legge for stor kulturbelastning på reindriften, for det er ikke sikkert at reindriften som næring vil overleve med det.

Så til Holmås og diskusjonen rundt FeFo. Der må jeg også be Stortinget om å fare med nennsom hånd. La finnmarkingene prøve seg med å forvalte de verdiene som kommer ut av Finnmarkseiendommen. Der har vi muligheten til å få en god dialog mellom Sametinget og fylkestinget. Kanskje fikser vi den oppgaven selv? Hvilken sterk rygg ville Finnmark fylke kunne stå med etterpå, hvis finnmarkingene selv hadde fått samlet seg og blitt enige om hvordan man skulle forvalte verdiene – skapt gode ting ut av det!

Jeg kan dessverre ikke unngå å kommentere Fremskrittspartiet og retorikken deres. Her får vi altså uttrykket oppkonstruerte etniske forskjeller. Med respekt å melde, jeg stusset da jeg satt nede og så på TV. Fikk vi her et eksempel på oppkonstruert intelligens? Det er altså vitterlig sånn at det går ikke an å si at det ikke er etniske forskjeller når man ser på befolkningen i Finnmark. Det er ute av diskusjonen.

Så må jeg få legge til at hvis det er sånn at Fremskrittspartiet er så alvorlig bekymret for de konfliktlinjene som er i Finnmark fylke, og for de konfliktene som raser der oppe, så er det fullt mulig for dem å helle olje på vannet. Det er jo sånn at disse diskusjonene kommer opp med jevne mellomrom – gjerne når det er valgår – og fremst i fakkeltoget går Fremskrittspartiet. Hvis det er sånn at man er interessert i å gjøre noe med dette, er det Fremskrittspartiet som har det største handlingsrommet – enkelt og greit.

Nå vil jeg gi Fremskrittspartiet litt av verktøyet de kan bruke i disse debattene for å dempe de konfliktene de er så bekymret for. Det første verktøyet heter respekt, og det er respekt for mangfold. Hvis dere legger det inn som en kjerneverdi, kommer dere straks mye, mye lenger når dere skal hjelpe oss i Finnmark til å leve sammen.

Det neste er respekt for debatten. Det er faktisk også sånn at man skal ha respekt for motdebattantene slik at man lar alle stemmene slippe til. Med respekt for alle hyggelig debatter jeg har hatt med Fremskrittspartiet – dere har et stykke å gå der.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:00:00]: Nå er jeg veldig glad for at det ikke er representanten Bakke Jensen som definerer hva som skal være tillatt, og hva som ikke skal være tillatt i det offentlige ordskiftet. Da tror jeg denne debatten hadde blitt relativt fattig. Problemet er at Fremskrittspartiet har vært det eneste partiet som har tort å ta opp de problemstillingene som vi ser, særlig i representanten Bakke Jensens fylke. Vi har ingen problemer med å ta den debatten, men vi gjør det selvfølgelig på et respektfullt og skikkelig grunnlag. Det er en selvfølgelighet i alle sammenhenger. Men det å tildele andre den typen karakteristikker som jeg opplever at representanten Bakke Jensen gjør, bør han holde seg for god til. Jeg kommenterer ikke det siste innlegget noe mer.

Det som var litt interessant, var det som representanten Sivertsen kom med. Han snakket om hvor viktig det er å ivareta samisk språk og samisk kultur. Det er jeg helt enig med representanten Sivertsen i. Det er nettopp det som er grunnlaget for samepolitikken. Men vi trenger da vitterlig ikke noe sameting for å ivareta samisk språk og samisk kultur. Vi trenger da vitterlig ikke opprette noe så spesielt som Finnmarkseiendommen for å ivareta samisk språk og samisk kultur. Det er jo det som er det springende punktet. Man har altså konstruert noen såkalte demokratiske organ, som Sametinget, som er etnisk basert, etnisk sammensatt, og som gir klare særrettigheter til samene. Det er helt uomtvistelig. Det er altså blodet ditt som bestemmer din stemmerett. Det er et DNA-demokrati. Det samme gjelder sammensetningen av Finnmarkseiendommen. Der er det også etnisk skjevt fordelt, som gjør at én gruppe i samfunnet får mer makt, og da får man selvfølgelig det på bekostning av andre grupper i samfunnet. Men dette handler altså ikke om språk og kultur; det handler om at Stortinget har trådt feil i sin samepolitikk.

Så var det altså ikke kun to grupper som bodde i Finnmark den dagen man trakk grensene – i 1751 var det vel? Det var faktisk tre grupper. Man skal ikke glemme at de som i enkelte sammenhenger omtales som kvener – andre kaller dem norsk-finske – også var til stede da de grensene ble trukket opp. Så jeg tror det er flere som bør forholde seg til historiebeskrivelsen på en litt mer korrekt måte.

Så er det også slik, og det er mitt ankepunkt, at det er ingen som er stolt av fornorskningsprosessen som skjedde når det gjaldt samene. Men en ny urett kan heller ikke gjøre opp for en gammel urett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.