Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Linda C. Hofstad Helleland, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Lars Bjarne Tvete.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:25:34]: Jeg vil starte med å gi ros til Venstre, som står bak dette forslaget. Det er et veldig godt forslag. Det eneste som er synd med forslaget, er at det ikke får flertall her i salen i dag.

En enstemmig komité er likevel enig med forslagsstillerne fra Venstre i at barnevernet er en svært viktig deltaker for å sikre at alle barn får en trygg og god oppvekst. Det er ingen tvil om at barnevernet har betydelige oppgaver i dagens samfunn, særlig når det kommer til det kommunale barnevernet, der vi opplever at noen kommuner har et velfungerende og godt barnevern, mens andre sliter med lite ressurser og lange restanser. Dette får alvorlige konsekvenser for de ungene det gjelder.

En enstemmig komité er også enig med Venstre i at barnevernet ikke makter å gi den hjelpen mange barn trenger, på grunn av store utfordringer knyttet til ressurser og samhandling. Det er derfor viktig å understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres, slik at det formidles god kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, og hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid, og hvorfor det ikke lykkes.

Det er viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innenfor barnevernet, både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern, hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Høyre mener at et totalansvar for barnevernet på kommunalt nivå i en rekke kommuner vil gi et bedre barnevern. Dette har vi bl.a. sett gjennom forsøksprosjektet i Trondheim, der de gjennom fire år som forsøkskommune viste til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble høy grad av både stort politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Det er ikke noe rart. Lokalpolitikerne fikk ansvar, og de ble gjennom det ansvaret også mye mer engasjert i arbeidet med barnevernet, og det sørget for økte økonomiske ressurser. I det hele tatt ble tilbudet til barn og unge bedre, og det utviklet seg til å bli veldig mangfoldig i perioden forsøksprosjektet i Trondheim fikk virke. Det er veldig synd at forsøksprosjektet ikke ble videreført når alle er enige om at prosjektet viste seg å ha så gode resultater.

Fra Høyres side deler vi forslagsstillernes ønske om å åpne mulighetene for at kommunene kan ta et helhetlig ansvar for alle barnevernets virkeområder. Høyre støtter derfor forslaget fra Venstre om å se på arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Bufetat.

Jeg går ut ifra at de andre partiene redegjør for sine enkelte syn, og jeg ønsker å ta opp de forslag som Høyre fremmer i saken.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:29:33]: Det er et stort fokus på barnevernet, og det er viktig. Forslagsstillerne skal ha ros for å sette spørsmålet på dagsordenen.

Det kan være helt avgjørende for en persons liv at samfunnet makter å gripe inn så fort som mulig når man ser at barn trenger ekstra oppfølging og kanskje er utsatt for omsorgssvikt. Derfor er det også bred og tverrpolitisk enighet om at vi vil ha et likeverdig og godt barnevernstilbud over hele landet.

Men dessverre får vi stadige meldinger om at det ikke er sånn. Enkelte kommuner bryter loven hver dag. Vi ser også at det er stor ulikhet mellom kommunene.

Nok et eksempel på en utilgivelig unnlatelsessynd fikk vi i Aftenposten i dag, hvor vi ser at barnevernet har mottatt et tosifret antall bekymringsmeldinger om to barns oppvekst hos en mor og likevel ikke grep inn. Det fortelles om at guttene ble voldtatt, at de er blitt holdt under vann for å trues til å utføre seksuelle handlinger på menn og på hverandre. Barnevernet meldte det til politiet, men politiet grep ikke inn. Det vi også ser i saken, er at de første bekymringsmeldingene ble meldt inn allerede da den eldste gutten var bare et halvt år gammel. Her handler det altså ikke bare om barnevernets unnlatelsessynd, men det handler om at det er et bredt spekter med tiltak som tydeligvis ikke fungerer godt for å beskytte og hjelpe barn.

Det er ønskelig med oppmerksomhet også i denne salen og med forslag fra partiene om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Men jeg kan vanskelig se at forslaget vi nå debatterer, løser noen verdens ting når det gjelder dagens situasjon, snarere tvert imot. Jeg tror kanskje at de største byene ville maktet å ta et sånt ansvar, men for det store flertallet av dagens kommuner vil dette kunne bli dramatisk. De sliter allerede med for få ansatte og stor turnover, som begrenser kontinuitet og god faglighet. Forslagsstillerne sier jo også selv i forslaget at dette blir vellykket hvis det «gjennomføres en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene», og at «en slik reform krever en ny kommunestruktur som vil sikre at langt flere barn enn i dag bor i kommuner med nok ekspertise og fagfolk innen barnevernet». Men disse forutsetningene er langt fra på plass i dag. Derfor argumenterer egentlig forslagsstillerne selv for at dette forslaget ikke bør bli vedtatt i dag. Jeg er enig med statsråden i svarbrevet i at dette må evalueres grundig, og at man må se på helheten i tiltakene rundt de barna som trenger hjelp.

I går la fylkesmannen i Nord-Trøndelag fram årsstatistikken for barnevernstjenesten i fylket. Det resulterte i forsiden på Trønder-Avisa i dag, som sier at barnevernet svikter barn, og at det er en dramatisk situasjon rundt omkring i kommunene.

Fylkesmannen peker særlig på tre områder, som jeg også vil be statsråden ta med seg i sitt evalueringsarbeid i forbindelse med en opptrapping av barnevernet.

Det ene er eierrollen i dagens kommunestruktur. Vi ser at interkommunalt samarbeid fungerer godt, men ikke godt nok, og at det kan tyde på at en del rådmenn som ikke har vertskommuneansvaret, lener seg noe tilbake, og det kan være en potensiell risiko for at de overlater ansvaret til dem som har vertskommunerollen. Man har allerede i dag store bemanningsproblemer, med stor turnover, noe som hindrer stabiliteten, og det bør det ses på i denne sammenhengen.

Det andre er henleggelsesprosenten i barnevernet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har funnet fram statistikk for de siste ti årene som viser at henleggelsesprosenten har vært rundt 40 i hele tiårsperioden. Samtidig sier barnevernsledere over hele landet at kompleksiteten i sakene blir stadig større, og at alvorlighetsgraden stadig stiger. Jeg stiller spørsmålet om dette betyr at terskelen for faktisk å gripe inn overfor barn som trenger hjelp, er blitt høyere, i tråd med en utvikling av mer alvorlige problemer rundt disse barna. En stabil henleggelsesprosent tyder faktisk på det.

Det tredje er at ⅔ av de barna som i dag er under tiltak, faktisk mangler tiltaksplan. Det er et brudd på de retningslinjene som er, derfor må det også tas med i evalueringen.

Med bakgrunn i dette vil jeg vise til forslagsstillernes egen argumentasjon. Jeg tror at Stortinget gjør klokt i å avvente evalueringen som statsråden har skissert.

Solveig Horne (FrP) [13:35:02]: Barnevernet er svært viktig. Det er en av de viktigste sakene som denne komiteen jobber med. Barnevernet skal være statens verktøy for å hjelpe de barna som trenger hjelp.

Men når jeg hører på representanten Arild Stokkan-Grandes innlegg – som for øvrig var et veldig bra innlegg – der han pekte på veldig mye svikt i barnevernet, at barnevernet svikter barn, at det er en høy henleggelsesprosent, og at vi har hatt flere episoder i media den siste tiden som viser hvor gal situasjonen i barnevernet er, må jeg minne om at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har styrt Barne- og likestillingsdepartementet i mange av de siste årene. Hvorfor har ikke dette blitt tatt tak i før? Det bare spør jeg meg.

Intensjonen i forslaget som ligger på bordet i dag, er veldig godt, men jeg tror ikke de forslagene som ligger der, er det som er løsningen for barnevernet i dag. Jeg tror mer løsningene ligger i det forslaget som vi skal diskutere neste torsdag, der det kommer konkrete forslag som kanskje kan hjelpe på i barnevernet.

Barnevernet er viktig for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst. Når de nærmeste svikter, er det viktig at vi har et apparat som fungerer helt optimalt og sikrer at de barna som trenger det, får hjelp. Barnevernet har en av de viktigste oppgavene. De har et stort ansvar som de er nødt til å ta med seg.

For Fremskrittspartiet har det vært viktigst at barnevernet hjelper familiene lengst mulig, sånn at en kanskje kan unngå å få en overtakelse. Men altfor ofte ser vi at man er nødt til å ta barna fra foreldrene. Ofte ser vi at det skjer for sent, noe som barnevernet bør se på. Det er katastrofalt når barnevernet svikter, for de barna som trenger den hjelpen, er faktisk de svakeste av de svake, og de trenger hjelp fra staten.

Jeg viser også til den saken det sto om i Aftenposten i dag: I Vestfold fylke har altså tre kommuner fått kraftig kritikk – én har fått kraftig kritikk og de to andre har brutt barnevernsloven. Jeg er helt sikker på at dette ikke er noen unike tilfeller. Dette skjer faktisk flere hver eneste dag ute i de enkelte kommunene. Det er noe som statsråden er nødt til å ta med seg, og se på hvilke retningslinjer og hvilke rutiner barnevernet i den enkelte kommune har, for å påse at dette ikke skjer igjen.

Det er viktig å ha et tilsyn. Vi har fått en rapport fra Riksrevisjonen, før jul, som viser at veldig mange av de barna som har krav på tilsyn, ikke får tilsyn. Vi ser også henleggelser som ikke får følger. Det er vi nødt til å rette opp i.

Den barnevernsreformen som ble vedtatt, hadde mange gode intensjoner. Den skulle sikre et likt tilbud til alle barn i landet. Men vi ser ofte at det ikke er tilfellet. Vi har veldig mange små kommuner der alle kjenner alle, og der kommunen ikke har økonomi eller ressurser til å gi barn det tilbudet de skal ha.

Stortinget lager lovverket, men barnevernet følger ikke opp. Det har vi sett flere ganger. Så skryter Regjeringen av at de har et statsbudsjett med 400 nye stillinger. Veldig mange kommuner har sagt at de ikke har klart å følge opp dette. Det er bekymringsfullt, for når det da bevilges penger og skrytes av at nå skal vi få et løft i barnevernet og det ikke skjer, så går det ut over ungene.

For Fremskrittspartiet har også fylkesnemndene vært en viktig sak. Vi ønsker å legge ned fylkesnemndene. Vi ønsker å ha en annen løsning på dette. Vi ser helt klart at den situasjonen vi har i dag, med lang saksbehandlingstid, ikke er god verken for familien eller for barnet. Det må det også rettes opp i.

Vi ser at det er store konflikter mellom kommunene og det statlige barnevernet. Det er noe som en er nødt til å fokusere på. Likevel vil ikke Fremskrittspartiet på det nåværende tidspunkt være med på å overføre alt til kommunene – vi har ikke tro at det er det som er løsningen. Kommunene må få det til å fungere, det som de har i dag.

Intensjonen i det forslaget som vi har til behandling nå, er god: Alle barn skal få like muligheter, og alle barn skal sikres trygge oppvekstvilkår. Men jeg tror det er viktig at vi ser på de ordningene vi har i dag, at vi gjør dem bedre, og at det barnevernet som vi har i dag, oppfyller det lovverket som allerede er der.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:40:13]: Innledningsvis vil jeg igjen rose Venstre for at de prioriterer familiepolitikk og barnevern, også når de, dessverre, ikke lenger er representert i komiteen.

Når det gjelder det konkrete forslaget fra Venstre som vi nå behandler, er Kristelig Folkeparti enig i at det er fornuftig å gå igjennom arbeidsfordelingen mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Men vi vil samtidig understreke at det er for tidlig å konkludere på hvorvidt dagens organisering av barnevernet bør endres vesentlig. Vi skal heller ikke undervurdere verdien av en sterk barne-, ungdoms- og familieetat, med de mulighetene det gir for god kompetanseheving, faglig utvikling og et godt forankret samarbeid med andre relevante tjenester. Men vi støtter altså forslaget om å gjennomgå arbeidsfordelingen.

Likevel er det viktig å se et slikt forslag i sammenheng med den totale situasjonen i barnevernet. Og det er viktig å understreke at det er ikke først og fremst organiseringen som er hovedproblemet, for dagens situasjon er at det er store mangler i alle barnevernets ledd. Det er for øvrig dokumentert også i den siste budsjettproposisjonen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Vi lykkes ikke med å hjelpe alle de ungene som trenger vår hjelp. Det er veldig alvorlig og trist, og vi kan ikke akseptere at situasjonen er slik.

På grunn av svak kommuneøkonomi er det bekymringsmeldinger som kommer inn, som ikke gjennomgås. Av samme grunn er det mange som ikke får tilbud om ettervern. Ressurssituasjonen i kommunene fører altså til for liten kapasitet, for få ansatte, for lite tid og for liten kompetanse. Derfor kan det også være fornuftig å gjennomgå arbeidsfordelingen mellom det statlige og det kommunale barnevernet.

Men jeg vil understreke at det ikke bare er det kommunale barnevernet som sliter. Fylkesnemndene klarer ikke å overholde tidsfristene for saksbehandlingstid. Hundrevis av barn venter på å få et fosterhjem. Likedan er det med dem som har et fosterhjem og ikke får tilsynsfører.

Det er altså behov for en bred opptrapping av ressurser til barnevernet som sådant. Da er det trist å konstatere at den innstillingen som komiteen har levert i dag, som handler om nettopp det, og der man har sjansen til å gjøre et tverrpolitisk, bredt nasjonalt løft for barnevernet, viser klart at flertallet i salen, regjeringspartiene, ikke vil gjennomføre en slik opptrapping. Man har ikke ambisjoner eller mål for barnevernet som på noen måte står i forhold til utfordringene.

Representanten Stokkan-Grande sier at barnevernet svikter barnevernsbarna. Det er en veldig sterk uttalelse fra det største regjeringspartiet. Men hvem er det som styrer barnevernet? Det er flertallsregjeringen som styrer barnevernet. Konklusjonen er derfor at det er de rød-grønne og Regjeringen som svikter barnevernet. Man har hatt sjansen til å være med på et felles tverrpolitisk løft, og det viser komitéinnstillingen i dag at man ikke er villig til å være med på. Når man uttaler seg så sterkt fra talerstolen her i dag om situasjonen i barnevernet og det eneste konkrete bidraget er at det forslaget vi har til behandling i dag, ikke skal vedtas, så holder ikke det, og det står ikke til troende.

Man må gjerne oppfordre opposisjonen til å avvente Regjeringens egen evaluering av barnevernsreformen og vurdering av tilstand. Men det som den saken vi har til behandling i dag, viser, er at opposisjonen er utålmodig. Vi har ikke tid til, og barnevernet har heller ikke tid til, å avvente evaluering fra en regjering som ikke er i stand til å vise fram sine ambisjoner for barnevernet, som ikke er i stand til å fortelle oss hvilke mål og hvilke frister man har satt for å komme i mål i en helt uakseptabel situasjon, der barn som myndighetene har overtatt ansvaret for, ikke blir gitt et skikkelig tilbud. Det krever ambisjoner, det krever målsettinger, det krever handlekraft. Det er det denne debatten må dreie seg om.

Trine Skei Grande (V) [13:45:28]: Intensjonen bak Venstres forslag er at vi ser at vi i dag har et barnevern som er under kraftig press, og som ikke fungerer godt, og da må vi se på om strukturene og ressursene er prioritert på riktig måte. For meg er det viktig at det er barnet som er i sentrum for barnevernet – at det ikke er statens behov eller organisering eller strukturer og heller ikke kommunestrukturen. Jeg mener at vi skal organisere den offentlige velferdsstaten på en slik måte at en får løst oppgavene sine. Hvis det er slik at den er feilorganisert, må vi organisere på nytt, for det er oppgavene som er poenget. Hvis vi har en struktur som ikke er tilpasset det å gi gode tilbud, må vi gjøre noe med det.

Det er en annen ting som undrer meg, og som gjør at jeg også støtter forslaget om prøveordninger: Når man har gjennomført prøveordninger og prøveordningene viser seg å fungere, hvorfor får de da ikke lov til å fortsette? Det er for meg et stort under.

Det hender at jeg sier til barnevernsfolk at man får håpe at man som barnevernsbarn er i en av de store kommunene, som f.eks. Oslo. Grunnen til dette er tallene vi ser f.eks. i Trønder-Avisa i dag. Der ser man at antall bekymringsmeldinger pr. ansatt i Nord-Trøndelag ligger langt over snittet. 253 barn i lille Nord-Trøndelag fikk bekymringsmeldingen sin henlagt uten noen form for undersøkelse. Vi ser tall på tall på hvordan man ikke klarer å takle utfordringene. Det er ikke slik at det er et paradis noe annet sted heller, men skal man lage gode ordninger rundt barn, må man faktisk lage ordningene rundt barna og ikke prøve å få barna til å passe inn i ordningene. Slik strukturen er i dag, fører man makt oppover – man fører strukturene oppover – og så får barna bare vær så god å passe inn i det. De som sitter og bestemmer hva som skal gjelde for hvert enkelt barn, er ikke de som møter barna engang. Her er det klart at det ikke bare er ressurser – mer ressurser – som trengs for å få til et godt barnevern, men også en ny organisering og ikke minst kompetanse. Vi må flytte kompetanse og kunnskap nærmere barna – nærmere dem det gjelder. Samme hva man har vært med på tidligere, må man være i stand til å vurdere ordningene på nytt.

I dagens BT er det lagt fram en undersøkelse som viser hva folk som er ansatt i barnevernet, syns om den jobben de sjøl gjør. Da viser det seg at når man innenfor institusjons- og fosterhjemstilbudet til Bufetat får spørsmål om de syns det er godt tilpasset behov, svarer 77 pst. av de barnevernsansatte i kommunene at de er helt eller delvis uenige. 77 pst. av dem som jobber i kommunalt barnevern, mener at institusjons- og fosterhjemstilbudet til Bufetat er for dårlig. Det er faktisk slik at 41 pst. innenfor Bufetat også mener det er for dårlig. Men 77 pst. av dem som sitter med barna på sitt kontor, syns det er for dårlig.

Det er først og fremst barnevernsansatte i kommunene som syns at systemene rundt dem ikke fungerer. Da er spørsmålet: Er det de som har rett, eller er det vi som har rett? Jeg mener at det er de som jobber i det lokale barnevernet – de som møter hvert enkelt barn, de som skal finne systemer for hvert enkelt barn – som er de beste til å vurdere dette.

Jeg skjønner at Fremskrittspartiet ikke er enig i Venstres forslag – det er helt logisk. Fremskrittspartiet vil ha mer stat og mer stykkpris og mer individ, mens vi vil ha desentralisering av makt og løsninger som er tilpasset hver enkelt, og ikke standarder som folk skal inn i. Så det er helt logisk. Men jeg er veldig glad for at vi i dag har fått et forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti som jeg mener også er et ideologisk grep med hensyn til hvor vi syns at makta i forhold til barna skal være. Jeg syns den skal være så nær barna som overhodet mulig. Jeg vil at fagfolk som kan se barna i øynene, kan finne løsninger for dem. Jeg vil at folk som vet hvilken hverdag barna står i, finner løsninger for dem. Da må det gjøres organisatoriske grep, man må gjøre kompetansegrep, men man må først og fremst flytte makt ned – makt ned til der barna er.

Statsråd Audun Lysbakken [13:50:41]: Alle barn skal ha like muligheter og gis trygge oppvekstvilkår. For oss som samfunn er det en særlig viktig oppgave å sørge for at det også gjelder barnevernsbarna. Vi har et særskilt ansvar. Det er den kommunale barnevernstjenesten som har hovedansvar for barna i barnevernet, og det statlige regionale barnevernet skal bistå kommunene gjennom å gi tilbud om institusjon, skaffe fosterhjem og hjelpe kommunene i de vanskelige sakene. Målet er et likeverdig og godt barnevernstilbud i hele landet.

Representantene Skei Grande og Tenden mener at det kommunale barnevernet ikke klarer å gi barnevernsbarna tilstrekkelig og god nok hjelp, og jeg er til dels enig i det. Mange kommuner utfører sine lovpålagte plikter, men vi erkjenner at det er geografiske forskjeller i tilbudet for de mest utsatte barna. En del kommuner bryter barnevernsloven hver dag. Det kan vi på barnas vegne ikke akseptere, og derfor må vi gjøre noe med det.

Representantene Skei Grande og Tenden mener at barnevernsreformen har ført til ytterligere byråkratisering av barnevernet, og at løsningen er å gi kommunen et helhetlig ansvar for barnevernet. Det er et forslag som tidligere har vært utredet. Forut for reformen i 2004 ble det også vurdert overføring av de fylkeskommunale oppgavene til kommunal sektor. Kommunens kompetanse og kapasitet var et av argumentene mot en slik overføring. Små kommuner har i utgangspunktet vanskelig for å få kvalifisert personale, og i tillegg var det ikke realistisk å tenke seg at alle kommuner skulle ha et eget institusjonstilbud. Det var i utgangspunktet vanskelig for fylkeskommunene, og det var ingen grunn til å tro at det skulle være lettere for kommunene. For de største kommunene, som har et befolkningsgrunnlag tilsvarende eller større enn mange fylker, mente departementet i høringen den gangen at en overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver på barnevernsområdet og muligens også familievernområdet ville vært gjennomførbart. Men med daværende kommunestruktur, kjennetegnet ved et stort antall småkommuner, var det også den gang grunn til å stille spørsmål ved de små kommunenes kompetanse og kapasitet til å overta det fylkeskommunale ansvaret.

Jeg finner grunn til å minne om at det var de partiene som i dag framstår som mest kritiske til denne reformen, som hadde regjeringsansvar da denne reformen ble jobbet igjennom. Slik sett er det fristende å tolke de nye tonene fra de borgerlige partiene som en erkjennelse av at de ikke gjorde godt nok arbeid den gangen. Det er strukturproblemer i barnevernet som vi må ta fatt i, men jeg savner en litt mer edruelig holdning fra de borgerlige med tanke på den historie de har i forbindelse med denne reformen.

Dagens organisering har vært virksom siden 2004. Det er grunnlag, mener jeg, for å stille spørsmål ved om vi er best tjent med dagens organisering, eller om vi kan gjøre det på andre måter. Men for å gjøre slike vurderinger må vi ha systematisk kunnskap. Vi er nå i startfasen av en omfattende evaluering av den statlige barnevernsreformen. Vi skal se på en rekke viktige områder. Det omfatter statlig barneverns bistand til kommunalt barnevern, institusjonstilbudet, samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern, og vi skal også få evaluert den økonomiske og faglige styringen av det statlige barnevernet.

Den evalueringen skal ikke bare omfatte egen organisasjon, men også se på barnevernets samarbeid med andre viktige instanser i barns liv, f.eks. det psykiske helsevernet. Kommuneperspektivet blir viktig i evalueringen. Kommunene har et hovedansvar for barnevernsbarna og et oppfølgingsansvar når barnet mottar hjelp i form av statlige tiltak. Vi har ett barnevern i Norge i dag, og det må også denne evalueringen avspeile. Resultatene fra evalueringen vil foreligge i 2011. Det vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere de spørsmålene som representantene fra Venstre også er opptatt av.

Det er viktig å vurdere hvordan vi innenfor dagens struktur kan få til bedre resultater både når det gjelder samarbeid mellom kommune og stat, når det gjelder samlet ressursbruk, og når det gjelder f.eks. institusjonstilbudet til barna. Regjeringen har gjort mye på dette området i det siste, både når det gjelder å styrke det kommunale barnevernet, når det gjelder å styrke tilsynet, og når det gjelder å sette i gang prosesser for å forbedre Bufetat. Jeg erkjenner at det må gjøres mer, og jeg er enig i at vi må se på strukturene i barnevernet, men jeg mener det er en forutsetning at vi sikrer oss grundig kunnskap før vi kommer til konklusjonen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [13:56:06]: Det er godt å høre at statsråden er like bekymret over situasjonen i barnevernet som komiteen er. Jeg håper bare at det blir en orden på det.

Den saken vi leste om i Aftenposten i dag om tre kommuner i Vestfold, hvorav to har begått lovbrudd og én får sterk kritikk, er skikkelig bekymringsfull. Det var forferdelig å lese og høre om en slik situasjon. Problemet er bare at jeg tror ikke dette er de eneste tilfellene. Mange kommuner henlegger ofte saker fordi de håper at en kanskje flytter til en annen kommune.

Statsråden sa selv at en del kommuner bryter barnevernsloven hver dag. Det er statsråden som har ansvaret for at dette ikke skjer. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden nå pålegge alle kommuner å gå gjennom sine rutiner og sikre at kommunene ikke bryter barnevernsloven? Og jeg har et spørsmål til: Hvilke konsekvenser vil det få for kommuner som bryter barnevernsloven?

Statsråd Audun Lysbakken [13:57:13]: Jeg tror jeg reagerer på den saken som er kommet fram, på samme måte som alle komiteens medlemmer gjør. Vi er dypt bekymret over at slike ting kan skje i Barneverns-Norge. Det er viktig at dette følges opp. Det er slik at det i for mange kommuner bl.a. er et lite tilfredsstillende forhold mellom antall saker og saksbehandlere. Det er et ressursspørsmål, men det er også et viktig struktur- og rutinespørsmål.

Det er nå Statens helsetilsyn som har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn. Det er viktig at vi i saker der det er innsigelser mot forholdene, enten det er statlig eller kommunalt barnevern, sørger for at tilsynet følger opp disse tingene, og at kommunene igjen, i siste instans, følger opp de rapporter og pålegg de får. Det forutsetter jeg vil skje.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:58:32]: De rød-grønnes talsmann for barnevernet sier på talerstolen her at barnevernet har sviktet barnevernsbarna. Det er en fellende dom fra de rød-grønne selv over deres egen innsats siden 2005. Det betyr bare én ting, at de rød-grønne har sviktet barnevernsbarna på det groveste når vi – om ikke hver dag, så nesten ukentlig – leser i avisene alvorlige historier om hvordan barnevernsbarna opplever hverdagen.

Jeg registrerer at statsråden på flere områder hevder at det pågår et arbeid også i forhold til barnevernet. Fra Høyres side har vi ikke tid til å sitte og se på at så mange barn blir utsatt for grove overgrep. Vi har ikke tid til å se at flere barn utsettes for flere grufulle hendelser. Hva vil statsråden gjøre på kort sikt for å bedre barnas situasjon?

Statsråd Audun Lysbakken [13:59:40]: Jeg er opptatt av å forbedre ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet, og jeg er opptatt av at vi ser på hvordan vi kan snu steiner for å gjøre noe med de strukturelle problemene vi har i barnevernet. Men jeg må få lov å minne om når det sies at Høyre ikke har tid – jeg er helt enig i det, jeg har heller ikke tid – at vi må ha grep som virker, og der har vi et felles ansvar. Jeg tror det ville være formålstjenlig for barnevernet om vi tar på alvor den tverrpolitiske bekymring som er for dette, istedenfor å gjøre dette til partipolitikk, for jeg registrerer jo at heller ikke Høyre i sitt alternative budsjett hadde løsninger som f.eks. ville gjort at vi fikk en annen ressurssituasjon i barnevernet. Vi må ta inn over oss at en viktig grunn til den situasjonen vi er i i kommunene, ikke er at det ikke har vært satset de siste årene, men at saksmengden har økt enda mer enn satsingen. Det er også et resultat av at barnevernet har lyktes bedre, og når fram til flere. Men det skaper også større utfordringer, og betyr at vi må satse enda mer.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:00:49]: Det er riktig som statsråden sier, at det var Bondevik II-regjeringen som foreslo og fikk gjennomført den reformen som organiserer barnevernet i dag. Men det er jo ingen partier som seks år etter at man gjennomførte en reform, vil lene seg tilbake og si at nå er alt greit. Vi vil videreutvikle organiseringen av barnevernet og gjennomgå arbeidsfordelingen.

Statsråden er jo – må jeg si – prisverdig ærlig om situasjonen i barnevernet, ikke minst i det kommunale, når han sier at enkelte kommuner bryter barnevernsloven hver eneste dag. Da må jeg si: Vi har lyttet og lyttet og lyttet til statsråden som har snakket og snakket og snakket om barnevernet i lang tid, og det har også andre statsråder før ham. Men jeg må bare si: Vi vet ikke hvordan statsråden har tenkt å forholde seg til det. Vi vet ikke hva statsråden har tenkt å gjøre med barnevernet. Så spørsmålet er rett og slett: Hvor lenge skal vi vente før vi får vite hva statsråden har tenkt å gjøre med barnevernet?

Statsråd Audun Lysbakken [14:02:06]: Det er sånn, som jeg har varslet, at vi skal evaluere reformen. Jeg mener det er nødvendig å gjøre det før vi kan foreslå store strukturelle endringer. Det vil jeg også tro representanten som representerer det partiet som brukte fire år på å lage reformen, vil være enig med meg i. Den evalueringen kommer altså i 2011.

Når det gjelder ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet, etterlyser jeg litt mer raushet fra representanten Håbrekke, som jeg synes har lagt fram et godt forslag – som vi skal diskutere neste uke – som er kunnskapsrikt, og som i større grad går til kjernen av problemene enn det forslaget vi diskuterer i dag. Men når han svinger seg til de store høyder over at Regjeringen ikke vil stemme for hans forslag neste uke, synes jeg han heller skal se på i hvor stor grad vi kommer i møte virkelighetsbeskrivelsen, og sier at vi skal gjøre noe med det, og så innse at det alltid har vært sånn i Norge – alltid vil være sånn – at en regjering styrer gjennom budsjettproposisjoner, og ikke gjennom private forslag fra Kristelig Folkeparti. Sånn vil det fortsatt være. Men jeg mener den raushet vi møter Håbrekkes forslag med, burde det være rimelig ble gjengjeldt, at vi ser at vi har en tverrpolitisk bekymring og et tverrpolitisk ansvar.

Trine Skei Grande (V) [14:03:25]: «Raushet» var et godt stikkord, og Regjeringa syns de er rause når de stemmer ned forslag både i dag og andre dager – det er greit.

Statsråden mener at det daglig skjer brudd på lovgivningen, og er enig med oss når vi sier at det ikke er akseptabelt. Det som er interessant da, er å høre om det i det hele tatt er mulig å vise noe raushet i forhold til det forslaget som ligger her i dag. Er det elementer som statsråden syns er positive i det forslaget som er kommet, eller er dette helt skivebom – og alle skal begynne på nytt igjen? Regjeringa har tross alt hatt fem år på å begynne på nytt igjen, sjøl om det ikke er statsråden sjøl som har sittet og hatt ansvaret hele tida.

Statsråd Audun Lysbakken [14:04:11]: Jeg mener, som jeg sa i mitt innlegg, at denne reformen, som også Venstre i regjering var med på å skape, og den kritikk som nå kommer mot den, viser at det er ting ved reformen som ikke ble gjort godt nok. Det er også en slags innrømmelse fra Venstre gjennom dette forslaget.

Jeg er enig i at vi må se på de strukturelle utfordringene vi har i samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern, og se på hvordan vi får best mulig ressursutnyttelse, hvordan vi unngår dobbeltarbeid, og hvordan vi får til en mest mulig enhetlig måte å møte ungene på. Så jeg har ved flere anledninger, også i innlegget mitt i debatten i dag, sagt at mange av disse utfordringene er utfordringer jeg også ser, det er problemstillinger jeg også ser, men jeg synes det er forhastet i dag å konkludere med hva som bør være den framtidige organiseringen. Vi kommer til å få et godt grunnlag for en sånn debatt når evalueringen foreligger neste år. Jeg er i utgangspunktet villig til å snu steiner her og har ingen forutinntatt holdning til hva løsningene bør være. Det er en debatt jeg ser fram til, som det er nødvendig at vi tar med tilstrekkelig åpenhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:05:32]: Jeg vil tro at også medlemmer i Kristelig Folkeparti mener at det er feil å tale usant, og kanskje særlig fra denne talerstol. Men når Øyvind Håbrekke påstår at regjeringspartiene ikke ønsker en opptrappingsplan i barnevernet, er det en feilaktig påstand. Håbrekke vet det både når han ser på statsbudsjettet som har tatt høyde for 400 nye stillinger innen barnevernet, og når han leser svarbrevet fra statsråden der han sier at det kan være første steg i en langsiktig og helhetlig opptrappingsplan for barnevernet.

Jeg synes også det er grunn til å minne forsamlingen om at det tross alt har vært tatt ganske store grep innen barnevernet de siste årene. Det har vært gjennomført reformer, det er bevilget penger, lovverket er skjerpet, bl.a. plikten til dokumentasjon og det å evaluere hvordan man følger opp barna, og plikten til å gi tilbakemelding til dem som melder bekymring til barnevernet. Problemet er at til tross for stadige regelendringer, strukturendringer og bevilgninger, skjer dette, og det vil sannsynligvis fortsette å skje. Til tross for en fantastisk innsats fra dem som jobber i barnevernet, må de også se at de ikke klarer å hjelpe alle barn som de så gjerne hadde ønsket å hjelpe. Det handler om systemsvikt også fra andre etater, noe som jeg pekte på i mitt forrige innlegg.

Vi må også huske at en del av økningen i henvendelser til barnevernet faktisk handler om en større tillit til barnevernet. Det er positivt. Derfor er en stadig økning i henvendelser sånn sett ikke bare et problem. Men det blir problematisk hvis vi ser at ressursmangelen, koblet med det økte antallet henvendelser, fører til at terskelen for å gripe inn overfor barn blir høyere. Da har vi et alvorlig problem.

Komiteen har også gjennom høring hørt at barnevernet får oppgaver som andre etater strengt tatt har ansvaret for. Derfor mener jeg at det er feil å vedta et slikt forslag som vi har foran oss i dag, nettopp fordi det tar høyde for en kommunestruktur med en portefølje som er totalt annerledes enn hvordan virkelighetsbildet er i dag. Derfor mener jeg og flertallet at vi trenger en helhetlig og grundig evaluering, og at vi i den prosessen, når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak etter evalueringen, har muligheten til å snu alle steiner for å sørge for at vi får et barnevern som fungerer til beste for våre barn. Det må vi alle sammen være enige om.

Olemic Thommessen (H) [14:08:51]: Det er fristende med lite grann historieskriving på bakgrunn av statsrådens helt korrekte utgangspunkt om at denne reformen var det Bondevik II-regjeringen som sto for. Jeg kan forsikre statsråden om at det ikke var noen enkel sak den gangen heller å finne det grepet som da ble resultatet.

I løpet av hele forrige stortingsperiode var barnevernet en gjenganger i denne sal. Under vekslende statsråder hadde vi den ene debatten etter den andre – jeg får nesten si den ene verre enn den andre – med utgangspunkt i faktiske eksempler på hvordan barnevernet har fungert.

Jeg synes det er meget gledelig at statsråden i alle fall har kommet til den erkjennelse at her er det nødvendig å gjøre noe. Det er nemlig noe nytt med denne statsråden. Det har vært noen statsråder før vi kom dit. Jeg gleder meg til å få den evalueringen som er bebudet. Jeg håper at det ikke vil gå lang tid fra man har en evaluering til vi faktisk får en reell debatt og forslag til løsninger, for dette er til de grader på overtid.

Jeg synes nok at når Regjeringen har syslet med dette i snart fem år, er det på tide med en litt annen, skal vi si, fantasi når det gjelder å høste erfaringer. I den grad jeg synes Regjeringen fortjener kritikk, er det rett og slett fordi jeg synes man har vært stivbeint i tilknytning til f.eks. å iverksette noen piloter på dette området. Noen kommuner har helt for egen maskin satt i gang interkommunalt samarbeid mellom de små kommunene, og har sånn sett forsøkt å nærme seg det som har vært den viktigste og sentrale problemstillingen for en kommunal løsning. Jeg synes godt at Regjeringen kunne ha styrket de forsøkene og kanskje hentet erfaringer også fra disse forsøkene.

Høyre har gjennom de årene som har gått, hatt en rekke helt konkrete forslag til hvordan vi skulle få et bedre barnevern. Jeg kan jo håpe at noen vil bla i papirene, for jeg kan ikke redegjøre for det her nå. Men blar en i papirene, vil en f.eks. finne tanker om en felles Internett-portal for barnevernet som kunne gjøre tilbudene mer tilgjengelige, se på balansepunktet mellom fosterhjemsplasseringer og institusjon og kanskje også se på de private ressursene som er på dette området, og hvordan man kan styrke det totale tilbudet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:12:15]: La meg først understreke at det gjøres veldig mye godt arbeid i norsk barnevern hver eneste dag av dyktige fagfolk over hele landet. La meg også si at jeg har respekt for at regjeringspartiene ønsker en løsning der man vil kjøre sin egen evalueringsprosess, man vil bruke lenger tid osv. og avvente den. Det jeg ikke klarer å slå meg like mye til ro med, er at man skal avvente en sånn lang evalueringsprosess og så komme tilbake til Stortinget etter noen år, uten at vi vet noe om i hvilken retning man tenker seg – hvilke mål, hvilke ambisjoner man har for denne sektoren.

Statsråden viser i sin svarreplikk til meg til at regjeringspartiene styrer gjennom sine budsjetter og ikke gjennom Dokument 8-forslag fra opposisjonen. Jeg synes det var en ganske spesiell uttalelse. Jeg går ut fra at han ikke mente det sånn, men han var svært nær ved å fraskrive regjeringspartiene ansvaret for sin egen stemmegivning i denne salen. Det er det grunn til å stille spørsmål om, spesielt når han i tillegg benevner det forslaget som omtales, som et godt forslag.

Når man i tillegg sier at man styrer gjennom de årlige budsjettene, hva betyr det? Det er faktisk statsrådens og Regjeringens eget valg at man ønsker å styre barnevernssektoren fra budsjett til budsjett, for man har lagt inn midler til noen nye stillinger i det kommunale barnevernet for inneværende år. Men hva skjer neste år? Det er det ingen som vet – ikke engang statsråden – før budsjettkonferansen til Regjeringen er over.

Faktum er at på andre områder har Regjeringen lagt fram stortingsmeldinger og planer, og vi har vedtatt felles plandokumenter her i salen – det gjelder omsorg, det gjelder psykisk helse, det gjelder barnehagesektoren og full barnehagedekning. Regjeringen har lagt fram planene sine for flere år framover: Her er vi i dag. Dit skal vi, og det skal vi følge opp i budsjettene framover.

Under sitt foredrag nylig til fylkesmannsmøtet 23. februar sa statsråden ifølge departementets nettsider:

«Men vi må være ærlige på at utfordringene er store, og at det er behov for et løft – ikke minst innenfor det kommunale barnevernet, i tillegg til at det trengs en forbedring av samarbeidet mellom ulike aktører innenfor barnevern.»

Jeg holder fast på min påstand. Statsråden har snakket og snakket. Vi har lyttet og lyttet. Og jeg vet ikke hva statsråden vil med barnevernet, hva slags ambisjoner, mål og tidsfrister han har satt seg for å løse de meget alvorlige utfordringene som regjeringspartiene selv har påpekt her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.