Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:52:13]: Verdiskapingen i de maritime næringene er på over 100 milliarder kr, og Norsk Industri bruker omsetningstallet 180 milliarder kr i sin statistikk, noe som gjør den til den største næringssektoren i Norge etter petroleumsvirksomheten.
Det siste året er det inngått kun noen få nye kontrakter ved norske verft, noe som får konsekvenser for hele den maritime næringen. Bransjen opplever i praksis kontraheringsstopp, og utover i 2010 går ordrebøkene tomme i den landbaserte maritime industrien. Utfordringen er å sørge for at verfts- og utstyrsindustrien klarer å bevare kompetansen gjennom de nærmeste årene, slik at industrien er best mulig rustet til å vinne kontrakter når markedet er tilbake. En klar melding fikk næringskomiteen som var på komitéreise til Sunnmøre og møtte de maritime næringene: De har fått nok av forståelse og fine ord. Det går sent å få fram konkrete tiltak.
Næringens skrekkscenario er at ordretørken fortsetter, at næringen må gå til masseoppsigelser om et års tid, og at en eventuell konkursbølge vil inntre. Dette vil kunne medføre at den høyteknologiske innovasjon og kompetanse som en har brukt generasjoner på å bygge opp, risikerer å forvitre. Som eksempel meldte Kleven Maritime at 50 arbeidere allerede er oppsagt, og at det er fare for 150 permitteringer etter august 2010 – og det er ikke lenge til.
Kristelig Folkeparti mener at mange tiltak kan vurderes. Jeg vil starte med de grunnleggende rammebetingelsene: Den maritime næringen må ha rammebetingelser som er konkurransedyktige i internasjonal sammenheng. Avskrivningssatsene for maskiner som ble midlertidig hevet fra 20 til 30 pst., må tilbake igjen til 20 pst. Det gir dårligere avskrivningssatser i Norge enn i Europa for øvrig, og det er uheldig for konkurranseevnen.
Kristelig Folkeparti vil sikre skipsfartsnæringen forutsigbare rammevilkår og en rederiskatteordning som sikrer et fortsatt sterkt og aktivt norsk eierskap i skipsfarten. Rederinæringen og sjøfolk må ha rammevilkår som gjør dem i stand til å konkurrere på det internasjonale markedet.
Når det gjelder rederiskatten, er det dessuten viktig å vurdere på hvilken måte endringer i miljøfondsandelen i rederiskatteregimet kan stimulere til nykontraheringer i de nærmeste årene.
Et annet hovedområde er finansierings- og garantiordningene. Banksystemet må fungere optimalt – også samspillet mellom GIEK, Eksportfinans og bankene. Bankenes krav om 40–50 pst. egenkapital vanskeliggjør nye kontraheringer. Det er nødvendig at GIEKs og Eksportfinans’ tilbud til næringen hele tiden er konkurransedyktige, også i forhold til EU.
GIEK skal promotere norsk eksportindustri. Det er ofte en oppfatning at enhver endring i GIEK vil koste penger. Dette er langt fra riktig. Ofte kan justeringer i nedslagsfelt og rigide bestemmelser være utløsende for konkrete kontrakter, uten at dette gir merrisiko for staten. GIEK bør gis større albuerom. Det er viktig at garantiordningene er fleksible med hensyn til utviklingen i norsk næringsliv. Tilpasning er mulig innenfor regleverket.
I tillegg bør det vurderes om Eksportfinans’ låneordning kan benyttes f.eks. dersom de maritime bedriftene går inn i fornybarmarkeder som offshore vind. Det vil også være viktig å øke rammene for risikofinansiering i Innovasjon Norge. I møte med næringen fikk vi høre at SkatteFUNN er et viktig virkemiddel, men det har blitt mye vanskeligere å få godkjenning. Det var i utgangspunktet en enkel og grei ordning, men i dag er det mye større krav til å skrive søknader, og budskapet var klart: Her må det forenkling til.
Norsk skipsfart er viktig for arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Det er imidlertid et akutt behov for flåtefornyelse, som i neste omgang vil gi store miljøgevinster. Her har Regjeringen oppnådd resultater i samarbeid med næringen, bl.a. gjennom prosjektet NyFrakt. Men mye gjenstår.
Gjennomsnittsalderen i enkelte segment er over 30 år. Rederiene har lite egenkapital, ja kanskje enkelte burde slå seg sammen. Men de trenger i alle fall hjelp til finansiering av nye fartøy. Gjennom fornying av den del av flåten som går i norsk fart, vil man oppnå en betydelig reduksjon av CO2-utslippet – opp til 20–50 pst. – og andre avgasser. Norske leverandører vil utvikle ny miljøteknologi, og norske utstyrsleverandører og verft får påfyll i sine ordrebøker.
En styrt flåtefornying vil bidra sterkt til at Norge skal kunne nå sine mål for reduksjon av CO2-utslipp i transportsektoren innen 2020. Miljøgevinsten pr. investert krone vil være høy sammenlignet med CO2-rensing og andre tiltak.
Her må Regjeringen komme på banen, for det perfekte tidspunkt for en slik flåtefornying er akkurat nå. Verftsdirektør Rolf Fiskerstrand uttalte seg positivt i NRK om at statsråden hadde uttalt at det ville komme tiltak til våren. Nå har våren kommet, og næringen er klar! Nybyggingsprisene er gunstige for rederiene. Det er politisk klima i EU for å akseptere strakstiltak for miljøet, som også kan være med og videreføre verftsindustrien i Europa med bl.a. skrogbygging.
Over 50 ferger er over 30 år, og det er kun tre–seks ferger på trappene. Dersom disse erstattes av nye ferger med gassdrift, vil det i tillegg til å være et godt bidrag til å opprettholde aktiviteten ved små og mellomstore verft ha svært positiv effekt på sikkerhet og på miljø.
Gjennom Göteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til en betydelig reduksjon av NOx-utslipp. Den enkleste måten å få dette til på er innenfor skipsfarten. Med overgang til gassdrevne fartøy vil det redusere CO2-utslippet med 20 pst. og NOX-utslippet med så mye som 90 pst.
Å framskynde bygging av forsvarsskip og kystvaktskip kan også avhjelpe situasjonen i maritim næring. Forsvarsanskaffelser er også unntatt fra EØS-regelverket og kan derfor plasseres i norske verft.
Fornying av fiskeflåten er et annet viktig tiltak som kan skape arbeidsplasser for verftene. Havfiskeflåten har ifølge Fiskebåtredernes Forbund en gjennomsnittsalder på rundt 20 år, og det er et oppdemmet behov for fornying av flåten.
Bankenes skjerpede krav til egenkapital er en betydelig utfordring for fornying av fiskeflåten, samtidig som deltakerloven legger klare begrensninger på muligheten til å hente inn ekstern kapital til fiskebåtrederier. Egenkapitalsituasjonen i fiskebåtrederiene er svekket de senere årene som følge av den strukturerings- og kapasitetstilpasningen som har funnet sted innenfor næringen. For å legge til rette for fornying av flåten er det nødvendig å etablere ordninger som eventuelt styrker egenkapitalsdekningen eller reduserer kravet til egenkapital ved fornying.
Fiskebåtredernes Forbund har derfor foreslått for Nærings- og handelsdepartementet at Innovasjon Norge eller annen offentlig instans får anledning til å gi ordinære 2. prioritetslån til finansiering av nybygg i fiskeflåten. Forbundet mener at inntil 20 pst. av byggesummen bør kunne gis som 2. prioritetslån, etter at ordinær bankfinansiering er på plass. En slik ordning vil relativt raskt kunne bidra til at planlagte prosjekt kan realiseres.
Regjeringens strategi for den maritime næringen, «Stø kurs», ble lansert høsten 2007. Den legger vekt på at den norske maritime næringen skal være ledende på miljøområdet. Derfor må det satses på forskning og innovasjon.
Jeg håper statsråden vil kommentere de foreslåtte tiltakene i mitt innlegg. For å oppsummere: Kristelig Folkepartis hovedanliggende er å få til en bred flåtefornyelse, å få på plass flere miljørettede tiltak, å sikre kompetanse gjennom etter- og videreutdanning, der fagskolene har en sentral plass, samt å sikre bedre finansierings- og garantiordninger.
Statsråd Trond Giske [19:01:41]: At dette er en viktig sak, viser jo ikke minst det faktum at en tung Møre og Romsdal-benk kommer til å delta i interpellasjonsdebatten nå, samtidig som Aalesund spiller toppoppgjør mot Rosenborg. Det viser altså hvor høyt Stortinget prioriterer å diskutere verftskrisen. Det setter jeg pris på, fordi det er en viktig sak. Det er en næring som er svært viktig for Norge, og den rammes på en annen måte og på et annet tidspunkt enn mange andre bransjer som jo merket finanskrisen med full tyngde høsten 2008 og vinteren 2009.
Etter mange år med vekst i verdenshandelen, rekordhøye fraktrater og sterk økning i verdensflåten er internasjonal skipsfart nå inne i en strukturell krise. Så det som skjer, er at vi får to ting samtidig: Vi får en naturlig avslutning av en høykonjunktur, samtidig som vi får en helt spesiell situasjon med følgene av finanskrisen, særlig når det gjelder verdenshandelen – overkapasitet på mange skipstyper og, i hvert fall en periode, strengere krav fra bankene for å finansiere nye prosjekter.
Tidligere kontraheringer gjør at et stort antall nye skip vil komme på markedet i løpet av ett–to år. Det bedrer jo ikke situasjonen der det er overkapasitet, og kan føre til lavere aktivitet også ved norske verft, i tillegg til de konsekvensene det får for rederiene.
I løpet av 2009 fikk norske skipsverft totalt bare 17 nye ordrer. Det betyr at ordrebøkene blir kortere omtrent i det tempoet det tar å ferdigstille de kontraktene som ligger der. Heldigvis var 2008 og 2009 gode år for de fleste norske skipsverft, slik at man har noe å tære på, men etter hvert som 2010 går, ser vi at ordrereservene skrumper inn, selv om de fleste leverandørbedriftene kan holde et høyt aktivitetsnivå også inn i dette året.
I 2010 er det ifølge Norsk Industri pr. mars rapportert om sju nye ordrer ved norske skipsverft – noen av disse er med forbehold om finansiering. Til tross for disse ordrene er utsiktene for norske verft fortsatt meget utfordrende.
Når det gjelder offshorebedriftene, ser vi at vi i den senere tid har fått noen flere kontrakter som vil lette situasjonen noe. Den totalstoppen som det så ut til å være ved årsskiftet, har løsnet noe opp, og investeringsnivået også i 2010 ser ut til å holdes på et brukbart nivå. Samtidig er de nye ordrene ikke tilstrekkelig til å si at situasjonen er snudd. Fremdeles ventes det fra årsskiftet 2010/2011 at de større offshoreverkstedene har under 50 pst. kapasitetsutnyttelse.
Utstyrsprodusentenes situasjon avhenger i stor grad av den internasjonale skipsbyggingsaktiviteten, da eksportandelen for disse er om lag 60–70 pst. Det er svært store konsekvenser for en del skipstyper ute, og det vil jo også ramme norske leverandørbedrifter.
Risikoen for kanselleringer er også til stede. I tillegg er ordreinngangen på verdensbasis svært lav. Utstyrsleverandørene leverer til ulike tider i skipsbyggingsprosessen, og det er særlig leverandører av utstyr som skal leveres tidlig i prosessen, som nå opplever svak ordreinngang.
Det vi må være forberedt på, er at dette kommer til å ramme den norske maritime klyngen. Jeg tror det er helt uunngåelig å se for seg at dette kommer til å føre til nedbemanninger, dette kommer til å føre til at enkeltbedrifter rammes tøft. Og vi må spørre: Hva kan vi gjøre for å avhjelpe situasjonen? Selvsagt er det slik at når internasjonale markeder forsvinner, kan ikke staten erstatte det, men vi kan bidra til at næringene kan omstille seg, forberede seg på nye markeder, beholde kompetansemiljøer og også selvsagt legge best mulig til rette for de enkeltmenneskene som rammes. For samtidig som vi snakker om næringer i det hele og om internasjonale markeder og finanskrisen, skal vi ikke glemme at dette dreier seg om enkeltmennesker. Det dreier seg om familier som har etablert seg, ofte på små steder, og som kan oppleve at jobben forsvinner, og det får konsekvenser ikke bare for den som er sysselsatt i bedriften dette gjelder, men for ektefelle, for barn, for hele familien.
Vi har bedt både næringene selv og de ulike institusjonene og organene som departementet har – GIEK, Eksportfinans og Innovasjon Norge – om innspill til hva slags tiltak som trengs. Foreløpig har altså ordrebøkene vært brukbare ved bedriftene, men slike tiltak blir mer aktuelle etter hvert som disse ordrebøkene går tomme.
Jeg tror det først og fremst er på områdene innovasjon, omstilling, nyskaping og forberedelse på nye markeder at nøkkelen ligger. Vi vet at vår maritime næring først og fremst er konkurransedyktig på å være helt i front innen teknologi, å være i front på produktivitet og å være i front når det gjelder å utvikle nye produkter som markedet vil etterspørre. Nye miljøregler, bedre bruk av energi, bedre tilrettelegging for nye markeder som vindmøller til havs osv. kan være områder hvor verftene kan få nye oppdrag, men hvor man må forberede seg når det gjelder både design, teknologiutvikling, ingeniørarbeid og etter hvert selve utførelsen av oppdragene.
Vi har også lagt til rette ved å gjøre det enklere for bedriftene å fordele permittering på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom. Vi har innført mer fleksible permitteringsregler, slik at flere permitterte får rett til dagpenger, og også maksimal permitteringsperiode har blitt endret.
Som et ytterligere tiltak besluttet Regjeringen i september i fjor å gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring, med mulighet for å utvide varigheten av støtten.
På lengre sikt er det også viktig at vi har gode avtaler med andre land, ikke minst handelsavtaler, slik at våre bedrifter får tilgang, og at vi jobber for en rettferdig konkurransesituasjon for norske bedrifter. Derfor har Regjeringen, og særlig jeg, ved mange møter ute i verden tatt opp med andre land at vi ikke nå må få en negativ spiral med proteksjonisme og subsidietiltak, slik at alle til slutt blir tapere.
Det er også gledelig at OECDs råds arbeidsgruppe for skipsbygging har vedtatt å gjenoppta forhandlingene om en bindende internasjonal avtale for normale konkurranseforhold i verftsnæringen. Disse forhandlingene har vært stilt i bero siden 2005, men bl.a. etter et sterkt norsk påtrykk fra den norske OECD-ambassadøren og Norge har vi fått dette i gang og også fått Kina og Korea, viktige land i denne sammenhengen, med på å reforhandle avtalen.
Vi vil vurdere ytterligere tiltak etter hvert som vi kartlegger situasjonen, og vi følger situasjonen for maritim næring og verftsnæringen i Norge nøye. Vi vil føre en politikk som sikrer at næringslivet er konkurransedyktig også i framtiden og kan gjennomføre den omstillingen som skal til for å vinne nye markedsandeler når konjunkturene snur.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:09:53]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg skulle gjerne hørt mer konkret hva statsråden ønsker å gjøre. Statsråden bruker mye tid på en situasjonsbeskrivelse, men det er også håp om at noe vil skje, og det klamrer vi oss til. Det er ikke mangel på innspill til statsråden f.eks. i Strategisk råd, har jeg fått referert. Så her er det mange muligheter til å gripe fatt i de enkelte tiltakene.
Et område som jeg har lyst til å spørre statsråden om, gjelder ordningen NyFrakt som Fraktefartøyenes Rederiforening har tatt til orde for, og som er gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd. Resultatet er nå klart. Forskningsmiljøene ved MARINTEK og Rolls Royce har i fellesskap utviklet et helt nytt skipskonsept som med forbedret skrogdesign og gassdrift reduserer drivstoffbruken med opp til 50 pst. En utfordring er at disse skipene gjennom NyFrakt-ordningen er 15–20 mill. kr dyrere enn et vanlig skip. I tillegg sliter rederiene på grunn av finanskrisen.
Jeg lurer på: Vil da statsråden, gjennom Innovasjon Norge f.eks., komme med en tiltakspakke for å få frakt fra land til sjø ved at nærskipsfartsflåten gjennom NyFrakt får nye skip? Det er ganske få skip som skal til, egentlig, for å komme i gang, og vi trenger låneordninger og ulike tiltak for at disse miljøvennlige skipene skal kunne bygges. Kan statsråden kommentere en slik miljørettet tiltakspakke som NyFrakt?
Statsråd Trond Giske [19:12:22]: Det er helt riktig at vi har fått mange gode innspill fra bransjen selv. Vi har hatt flere møter i det strategiske rådet for de maritime næringene. Men vi må også se etter de tiltakene som hjelper på kort sikt, for jeg tror, og det tror også bransjen selv, at på et par–tre års sikt går kurven igjen oppover. Vi kommer aldri til det nivået som vi var på i 2007 og 2008. Det tror jeg mange rederier kanskje er glad for, for da var presset på prosjektene så høyt at prisene ble veldig høye. Vi må ta tiltak som hjelper raskt.
Det kan hende at det er noe på etterspørselssiden. Vi har f.eks. muligheten for å styre prosjekter innenfor forsvarssiden til egne verft. Men på andre områder er det sånn at hvis vi stimulerer etterspørselssiden, kan de prosjektene havne helt andre steder enn i Norge. Det å bestille skip som stort sett bygges andre steder enn i Norge, er sikkert ikke den beste bruken av penger for å stimulere norske verft. Da tror jeg mer på tiltak som går på tilbudssiden, som handler om å hjelpe verftene selv til å omstille seg, til selv å finne de markedene der de har ekstra kompetanse og ekstra forutsetninger for å klare seg i, for å utvikle de produktene som framtiden etter hvert vil etterspørre. Da kan det absolutt hende at f.eks. en mer miljøvennlig skipsflåte, regler for det, internasjonale reguleringer som gjør at gamle skip må oppgraderes og nye skip må utvikles, nettopp kan være tiltak som hjelper norske bedrifter som teknologisk er langt framme, som tenker miljøvennlig, og som allerede har nye prosjekter på tegnebrettet sitt.
Det at GE valgte å legge en del av sin europeiske forskningssatsing på vindkraft til havs til Norge, er også noe som styrker disse miljøene og forhåpentligvis kan posisjonere også produsentene, verftene og leverandørbedriftene til å få en fot innenfor det store investeringsprosjektet som både Storbritannia, Tyskland og andre land nå planlegger for vind til havs. Det kan dreie seg om selve møllene og understell til dem, men det kan også dreie seg om spesialfartøy som skal sette opp disse vindmøllene, vedlikeholde dem eller oppgradere dem. Så her må vi bare bruke all den kreative kraften som finnes i denne sterke næringen, og legge til rette for den, slik at vi beholder de sterke kompetansemiljøene som en veldig viktig næringsklynge i Norge.
Else-May Botten (A) [19:15:21]: Interpellanten tar opp et svært viktig tema for en næring som nå står overfor en krevende situasjon. Da finanskrisen slo innover oss høsten 2008, ble viktige eksportrettede næringer tidlig rammet. Heldigvis har vi en regjering som tok ansvar, og som kom med tiltak som bidro til at vi nå kan si at vi har den laveste ledigheten i Europa.
Men faren er at vi nå kan bli lurt til å tro at situasjonen har bedret seg for alle, og at tiltakene ikke er nødvendige lenger. Den fellen må vi ikke gå i. For den maritime næringen trenger at vi opprettholder de offensive tiltakene vi har, og at vi kan bidra med tiltak som er spesielt rettet mot denne næringen framover.
Situasjonen er ikke bare krevende nasjonalt, men internasjonal skipsfart er inne i en realøkonomisk krise, med overkapasitet i skipsfartsmarkedene. Rederiene er tilbakeholdne med å bestille nye skip, og finansinstitusjonene er, som interpellanten sa, tilbakeholdne med å finansiere nye prosjekter.
Derfor er det viktig at vi opprettholder en offensiv satsing på Innovasjon Norge og GIEK, og at vi framover kan bidra med enda større fleksibilitet enn det vi gjør i dag. Årets budsjett er også en historisk satsing på forskning, noe som er svært viktig for denne næringen.
I forbindelse med finanskrisen gjorde Regjeringen viktige grep rundt permitteringsreglene. Disse kom godt med ute i de ulike bedriftene. På næringskomitéreisen fikk vi i Ulstein, som det ble sagt her, klar beskjed om at man må holde fast på denne ordningen videre, når denne næringen nå er på tur inn i økte permitteringer.
Hvorfor vet vi at det kommer? Jo, siden november er det blitt bestilt 15 skip ved norske verft. Disse bestillingene gjør at fire verft forlenger sin ordrehorisont til utgangen av 2010, og to verft får forlenget ordrehorisonten utover året. Det viser at 17 verft, som tilsvarer 58 pst., er uten ordre fra årsskiftet om det ikke blir en oppsving på kontraheringene.
Jeg er spesielt bekymret for økende ledighet i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland, hvor 10 000 i dag er sysselsatt i skipsbyggingsindustrien. Mange har allerede startet permitteringer og oppsigelser, og man ser at det er første del av produksjonskjeden, designere og ingeniører, som rammes først. Det utgjør en stor fare for hele bransjens framtid, da det er deres kompetanse, i samarbeid med hele klyngekompetansen, som verftene bygger sine framtidsfortrinn på.
Arbeiderpartiet mener videre det er svært viktig å legge til rette for bedriftsintern opplæring, slik det er gjort, og at man kan ha et fleksibelt virkemiddelapparat som kan håndtere utdanningstilbud også på høyere nivå utenfor bedriften framover.
I Rogaland, hvor leverandørindustrien har blitt rammet og flere bedrifter har stått foran planlagte oppsigelser, har Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO, NAV og flere aktører sammen vært på banen for å beholde kompetansen i fylket. De har tatt tak og laget en rekke kurs innen arktisk teknologi og miljøteknologi for å hjelpe bedrifter til omstilling, samtidig som det styrker kompetansen for de ingeniørene man allerede har i dag.
Jeg vet at dette er aktuelle problemstillinger også andre steder i landet hvor denne næringen nå er utsatt. Da er det viktig at Regjeringen kan sende ut signal om at virkemiddelapparatet, som har fått store økonomiske bevilgninger også i år, kan bruke sine rammer mer fleksibelt for å imøtekomme situasjonen i næringen.
Det er viktig at Regjeringen og statsråden opprettholder den offensive satsingen for å holde hjulene i gang på en framtidsrettet måte, der man opprettholder satsingen overfor dem som har livets rett framover, og setter inn målrettede tiltak.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:20:02]: Det er viktig at man har troen på det man holder på med, og det er viktig at man har en optimisme i det arbeidet som gjøres. I den forbindelse er det viktig at vi også innenfor verftsnæringen kan lære litt av idretten.
I idretten er det slik at man trener for å bli god. Man vil til enhver tid prøve å være på topp, og så får man seg av og til noen nesestyvere. Denne gangen er det markedet som har gitt oss en skikkelig kilevink, mest sannsynlig som følge av flere faktorer. Men den viktigste faktoren er nok at denne næringen, som har vært svært høyt oppe når det gjelder ordretilgang, nå har kommet i den situasjon at man har problemer med å få nye ordre til verftene. Da er det i hvert fall gledelig at Aalesunds Fotballklubb har gått opp til 1–0 over Rosenborg i kveldens kamp, så det iallfall er noe positivt akkurat nå. Så får vi se hvor lenge den positive trenden varer.
Statsråden har vært veldig flink til å lytte. Statsråden har brukt tid til å sette seg inn i problemene til verftsnæringen. Det har ikke manglet på innspill til statsråden, bl.a. fra det strategiske rådet som har gitt innspill til statsråden. Men det er også viktig at vi ikke bare fokuserer på verftsnæringen. For skipsindustrien er så mye mer enn bare verftene. Næringen har en stor leverandørindustri, som har stort potensial. Den har mange underleverandører, som det også er viktig å ivareta interessene til. Det er også viktig å vurdere tiltak for å avhjelpe situasjonen. I den forbindelse har statsråden selv vært inne på permitteringsreglene. Da er det viktig at man ikke stopper opp og sier at nå har man kommet til et punkt, og så endrer man tilbake igjen til slik det var. For da kan man faktisk gjøre denne situasjonen verre enn den kunne blitt.
Jeg vil nevne at SkatteFUNN-ordningen må opprettholdes, for den er svært viktig også for denne industrien. Jeg vil også be statsråden se på om det er mulig å forbedre den biten.
Jeg vil vise til at FoU – forskning og utvikling – er svært viktig, også utover det som har med SkatteFUNN å gjøre. For det er ikke alle som er store nok til å kunne gjøre seg nytte av det som har med SkatteFUNN å gjøre.
En ting kan også være å se på hvilke krav vi stiller bl.a. til de skipene som seiler langs kysten vår. Det kan nemlig være mulig å se på en del krav knyttet til bruk av bl.a. gass. Muligens blir skrogene bygd i utlandet – Romania, Polen, Baltikum etc. – men da vil man i hvert fall i veldig stor grad kunne se at leverandørindustrien vår vil kunne være med på å levere nettopp til disse prosjektene. En fornyelse av fiskeflåten har også interpellanten vært inne på og tatt til orde for. Representanten Andersen Eide var i sitt innlegg inne på mange viktige punkt her.
Men noe av det aller viktigste var statsråden selv inne på i sitt innlegg, og det gjelder proteksjonisme. Også i denne sal skal vi gå forsiktig fram. Vi må ikke komme i den situasjon at det faktisk blir Norge, og vi norske politikere, som tar til orde for så spesifikke tiltak at det nærmest er vi som går i fella ved å lage et proteksjonistisk system, som andre da vil kunne bruke mot oss i neste omgang.
Det har blitt skapt svært store forventninger gjennom den dialogen som har vært. Vi i komiteen hørte da vi var rundt på Sunnmøre i forrige uke, om de forventningene som man nå har til statsråden og den tiltakspakken som man har hørt nyss om. Jeg håper og tror at vi i hvert fall i revidert nasjonalbudsjett får oss forelagt en tiltakspakke som nettopp setter ned foten litt og sier hvilken retning vi skal gå. Hva er det vi kan forvente oss i tiden framover knyttet til forskning og utvikling, til rammebetingelser, permitteringsordninger, skatteregime etc. som skal ivareta denne industriens interesser i årene som kommer. Staten kan ikke bevilge seg ut ved å bestille skip selv. Slik fungerer det ikke. Det er kun innenfor Forsvaret og slike ting at man kan gå inn og si at dette skal bygges i Norge. Vi må ta inn over oss den internasjonale konkurransen. Men jeg håper statsråden likevel kommer med en del ting, og det forventer jeg i revidert nasjonalbudsjett, fordi man har skapt så store forventninger nå. Det var det entydige signalet til komiteen: Nå har vi hørt nok prat, nå må man komme med tiltak. Det ser jeg fram til.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:25:28]: Det er en svært viktig og aktuell problemstilling som interpellanten tar opp. Spesielt viktig er det for de mange som bor og lever langs kysten, og ikke minst midt i den maritime klynga på Vestlandet. Interpellanten ga et godt bilde av situasjonen i sitt innlegg, men det kreves mer enn en debatt og at statsråd og stortingsrepresentanter reiser land og strand rundt, lytter og viser forståelse for de store utfordringene som verfts- og leverandørindustrien står overfor. Det kreves faktisk også handling fra Regjeringen.
4. desember 2009 hadde vi tilsvarende debatt i denne sal. Den gang var det Høyres representant Svein Flåtten som fremmet en interpellasjon om samme sak. Statsråden avsluttet den gang debatten med følgende ord:
«Det er tydelig at det i Stortinget er en bred politisk forståelse for den alvorlige situasjonen som verfts- og leverandørindustrien kan komme i neste år, og særlig i 2011. Mange av representantene har også fått med seg mange av de gode, kreative og innovative ideene som fins i bransjen selv, om nye markeder, enten det dreier seg om vindmøller, miljøteknologi, spesialskip eller andre satsinger. Det er positivt, for det betyr at vi har stortingsrepresentanter som er i nær kontakt med bransjen, med bedriftene, og får gode innspill.»
Under debatten uttalte statsråden også følgende:
«Paradokset er at mens andre bransjer kanskje ser lyset i tunnelen og føler at man er på vei ut av finanskrisen, er denne bransjen på vei inn i den.»
Fra høsten 2010 står to tredjedeler av skipsverftene uten ordrer, og de større offshoreverkstedene venter under 40 pst. kapasitetsutnyttelse. Mens skjermet sektor og deler av industrien erfarer ny vekst, er disse nå på vei inn i en meget utfordrende markedssituasjon.
Det jeg spesielt bet meg merke i, var følgende sitat fra statsråden:
«Vår oppgave er jo å sikre at dette faktisk blir en tunnel med et lys i den andre enden og ikke en sjakt hvor man er i mørket for lang, lang tid framover.»
For meg hørtes det ut som om statsråden var svært så beredt – ikke bare til å lytte, men også til å ta nødvendige grep. Den samme følelsen har jeg fått gjennom oppslag i media, når statsråden har dratt land og strand rundt og lovet hjelp til verftene, senest i Dagens Næringsliv 29. mars og i Sunnmørsposten 30. mars. Jeg tillater meg derfor å stille statsråden spørsmål om hvilke grep han har tatt for at næringen nå skal stå bedre rustet til å se lyset i tunnelen. Jeg snakker da om tiden fra siste statsbudsjett, debatten 4. desember i fjor og fram til i dag.
Hva som er gjort innenfor rammene til GIEK og Innovasjon Norge, vet vi alt om. Det er tiltak som Høyre har støttet, men det er dessverre ikke på langt nær nok. Ved næringskomiteens besøk i Møre og Romsdal var beskjeden klar fra verftsindustrien: Nå må dere sørge for at noe skjer. Så langt har det blitt mye snakk og lite handling.
Statsråden viste til at Regjeringen ikke kan erstatte at internasjonale markeder forsvinner. Det kan jeg være enig i, men næringen har foreslått bygging av flere gassferger, mer fleksible låneordninger for fornying av fiskeflåten, bedre avskrivningssatser og fjerning av formuesskatt og arveavgift. Samtidig vises det til at åpning av nye oljefelt i Lofoten og Vesterålen vil gi gode ringvirkninger også til den maritime klynga.
Høyre mener at bedriftenes egenkapital er viktigst for å berge arbeidsplasser og kompetanse. Vi ser nå med stor bekymring på situasjonen, da det er vanskelig – for ikke å si umulig – å grave fram egenkapital der den ikke lenger finnes.
I flere år med rød-grønn skatteskvis har mange bedrifter blitt tappet for egenkapital gjennom økte skatter, penger som bedriftene sårt hadde trengt nå. Resultatet av Regjeringens politikk er problemer med lånefinansiering grunnet høye krav til egenkapital.
Finansieringsvansker er en av hovedårsakene til krisen i verftsindustrien og leverandørindustrien. Høyre mener at skal en løse krisen i verftsnæringen, kreves det i hovedsak god egenkapital og finansieringsevne. Vi mener det var for tidlig å redusere økningen av lånerammene gjennom Innovasjon Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009, slik Regjeringen foreslo i årets budsjett. Høyre foreslo derfor at rammen for lavrisikolån ble økt med 1 milliard kr, og at landsdekkende innovasjonslån ble økt med 300 mill. kr utover Regjeringens forslag.
Høyre støttet også utviding av GIEKs rammer, samtidig som vi tok til orde for at ordningen kunne bli mer fleksibel, slik at den kunne nyttes til fornying av fiskeflåten.
Snorre Serigstad Valen (SV) [19:30:49]: Det er viktig å ha troen på det man holder på med, som representanten Nesvik var inne på, men overmot er farlig. Det fikk Odd erfare forrige uke da de trodde seieren var sikret med ledelse mot Rosenborg. Odd ble, som vi alle vet nå, desimert i løpet av kvelden, og det vil også Aalesunds Fotballklubb bli i kveld.
Overmot var også det som skapte finanskrisen – spekulanters overmot. Den krisen som ble skapt av spekulasjonsøkonomien er ikke over. Nå rammer den industrien, og verfts- og leverandørindustrien er spesielt hardt rammet. Før finanskrisen rammet oss, hadde denne næringen gode tider. Aktiviteten lå på et uvanlig høyt nivå, noe som har blitt beskrevet godt av næringsministeren. Men overinvesteringer og finanskrise har ført til at bedriftene nå opplever en ordretørke som kan føre til oppsigelser og true mange lokalsamfunn som er helt avhengige av disse arbeidsplassene.
Næringen selv regner med ny oppgang, men det kan ta tid. I mellomtiden kan vi miste arbeidsplasser i distriktene. Men ikke nok med det: Vi kan også miste sterke høyteknologiske miljøer som er viktige for videreutvikling av norsk industri. Derfor har Regjeringen satt inn tiltak for å støtte denne næringen. Og derfor er det viktig at vi overvåker utviklingen nøye, og hele tiden vurderer nye tiltak.
Under finanskrisen kom leverandørindustrien til Regjeringen og ba om større rammer for GIEK. Regjeringen reagerte raskt og klarte på den måten å redde flere bedrifter fra en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det ble også satt i verk flere andre tiltak, som næringsministeren har informert godt om. Mer fleksible regler for bedriftsintern opplæring og for permittering er viktige tiltak for å holde på kompetansen i bedriftene, og det er svært viktig for industrien.
I en situasjon med overkapasitet er det også viktig å vurdere behovet for radikal innovasjon og omstilling. Verfts- og leverandørindustrien er en høyteknologisk bransje med høy kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. Denne industrien har derfor et stort potensial for å utvikle grønn teknologi og bidra til å nå våre klimamål, som vi alle setter høyt.
Norsk verfts- og leverandørindustri har potensial til å bli verdensledende innen miljøvennlige skip og miljøvennlig offshore energi. Flere bedrifter har allerede i dag produkter og prosjekter innen grønn teknologi, men det er fremdeles en lang vei å gå på dette området. Det er viktig å komme i gang med denne utviklingen i en situasjon der det er overkapasitet i bransjen. Den muligheten må vi vite å bruke.
En slik satsing krever godt samspill mellom næringen og det offentlige virkemiddelapparatet. Her må vi både se på miljøkrav og på støttetiltak, og SV vil være en pådriver i dette arbeidet.
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [19:33:50]: Norske verft, offshoreverkstader og leverandørindustrien får ein særleg krevjande situasjon framover med årsak i at ordrane no er kraftig reduserte. Senterpartiet er uroa over situasjonen. Me ser svært alvorleg på dette, og me følgjer nøye med. Næringa har vist positiv evne til å auke kapasiteten i tider då det har vore trong for det, og nettopp difor vert også lågkonjunkturen no svært merkbar. 17 av 29 norske skipsverft, 60 pst., står utan ordre frå årsskiftet 2010/2011. Berre i mitt område er det om lag 12 skipsverft.
Den maritime klyngja er av stor verdi for landet. Og i Møre og Romsdal fylke er den maritime næringa også svært viktig for lokalsamfunnsutviklinga og busetjinga. Svært mange er i dag knytte til næringa. Eg kjenner Sunnmøre og sunnmøringen. Den maritime klyngja har ein heimstad der. Mellom anna er Ulstein-regionen sårbar for nedgangen. Me har allereie sett at endringane vil kome. Avdelingar vert foreslått samanslegne, og det er ein fare for at delar av verkstadmiljøa forvitrar. Raknar det for Ulstein-regionen, har dette innverknad på omlandet rundt.
Eg er glad for at representanten Rigmor Andersen Eide set denne saka på dagsordenen. Statsråden stadfesta utfordringane, og eg takkar for det gode svaret som der kom.
I oppgangstider har ein bygd opp mykje god kompetanse. Når nedgangen no kjem, er det svært viktig at ein har tiltak for å bevare og behalde desse kompetansemiljøa langs kysten. Det er viktig at ein i tider med lågkonjunktur satsar på kompetanseutvikling og opplæring. Senterpartiet er difor godt nøgd med at Regjeringa i september i fjor gjorde det lettare å få støtte til bedriftsintern opplæring, vidare at det vart gjort enklare å fordele permitteringar på fleire arbeidstakarar over eit lengre tidsrom, og at maksimal permitteringsperiode vart endra frå 30 til 52 veker. Dette er positivt.
Senterpartiet held kontakten med næringa, og vi lyttar med stor interesse til synspunkta og innspela som kjem derifrå. Den veit best kvar skoen trykkjer som har han på, vert det sagt. Og denne næringa har gjennom generasjonar vist å takle oppgangs- og nedgangstidene. Me har god evne til omstilling i landet. Det er eit av våre fortrinn også i denne situasjonen. Det kan sjå ut til at vi klarer oss betre gjennom finanskrisa enn dei fleste andre land. Det er positivt, men for den maritime klyngja – med skipsdesign, med skipsverfta, skipsutstyrsleverandørar og dei tilhøyrande lokalsamfunna – er tida framover meir enn spennande og utfordrande. Den vil vere krevjande, og Senterpartiet vil følgje utviklinga nøye. Gode tiltak framover er naudsynt.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [19:37:43]: Som interpellanten peiker på, vil delar av den maritime næringa og utstyrsleverandørane møte store utfordringar i inneverande og neste år. Utfordringane blir ikkje mindre av at Høgsterett sine konklusjonar vedrørande skattlegging av reiarlag blir utfordra av delar av Regjeringa. Når representantar for SV gjennom media gir uttrykk for at ein vil ta ein omkamp eller på annan måte sørgje for at reiarane skal takast okke som, gir det eit signal som skapar usikkerheit i maritim næring og rammar både verft og utstyrsleverandørar. På denne måten bidreg SV til at det blir inngått færre nybyggingskontraktar, og tilsette i så vel verftsindustrien som utstyrsleverandørindustrien ser permitteringar og oppseiingar i nær framtid.
Atter ein gong ser vi at mangel på føreseielege rammevilkår rammar industriarbeidarar og forsterkar nedbygging av industriarbeidsplassar, ein trend eksempelvis industrifylket Møre og Romsdal har blitt ramma av sterkare og sterkare dei siste åra. Så ikkje nok med straumkrisa dei har hatt å stri med, der Regjeringa i fem år har vore nærmast handlingslamma, men òg det maritime clusteret er no utfordra.
Mange hadde store forventningar til den 20. konsesjonsrunde, men ei heller der klarte Regjeringa å levere anna enn utsetjing av tildelingar. Då han endeleg kom, var han nærmast kjemisk fri for jomfruelege område som kunne gitt ny aktivitet.
Kva gjer så næringsministeren når deler av næringslivet ber om krisedempande tiltak? Jo, då snakkar næringsministeren varmt om FoU – forsking og utvikling – og kompetanseheving som botemiddel for krisa. Og det vil dei aller fleste gi han rett i. Men når Giske då gir eit inntrykk av at det er forskingsmidlar å få gjennom Forskingsrådet sitt BIA-program, er det direkte uheiderleg. Å forsøke å gi eit slikt inntrykk når både ordinære løyvingar og ekstramidlar frå krisepakka allereie er brukte, gir slett ikkje moglegheiter for ny maritim forsking som skjer gjennom MAROFF-programmet. Det er derfor direkte provoserande for næringa når statsråden gir eit slikt inntrykk, og dei opplever at det er bråstopp fordi det ikkje er midlar til eit einaste nytt forskingsprosjekt gjennom BIA.
Næringa sitt viktigaste håp no er at Regjeringa klarer å manne seg opp til å få på plass ein forvaltingsplan for Lofoten og Vesterålen. Mykje tyder på at det må eit regjeringsskifte på plass for at Nordland og Troms skal få sin rettmessige del av oljeeventyret. Framstegspartiet er klar til å gi òg denne landsdelen nye, framtidsretta arbeidsplassar side om side med fiskerinæringa. Det vil gagne verfts- og utstyrsnæringa og gi håp for framtida, ikkje med lovnader om forskingsmidlar som for lengst er oppbrukte.
Så høyrer eg statsråden nemne vindmøller til havs. Vi veit jo alle at dette ligg mange, mange år fram i tid, og vil knappast bidra i det heile denne gongen. Det er forunderleg at det blir nemnt, men det symboliserer på mange måtar den tomme verktøykassa den raud-grøne regjeringa disponerer. Signalet om 4 pst. nedgang i statsbudsjettet for komande år er ikkje lovnader som lyfter denne næringa framover.
Svein Flåtten (H) [19:41:33]: Det er med en viss ærefrykt en tilnærmer seg denne debatten mellom Møre og Romsdalsbenken og Trøndelagsbenken. Men det kan kanskje være greit med en stemme litt utenfra. Selv om jeg ikke er fra Møre og Romsdal, har jeg også vært med på denne komitéreisen som mange har snakket om. Det har ikke vært noen mangel på bekymringer fra benken i dag, bortsett fra hvordan det går i fotballen. Det var heller ingen mangel på bekymringer da vi møtte verftsindustrien og leverandørindustrien i Møre og Romsdal i begynnelsen av forrige uke.
Det som undrer meg litt når jeg lytter til for så vidt både statsråden og andre talere fra regjeringspartiene, er at man snakker som om verftsindustrien i den moderne verden bare er å bygge båter, at vi kan telle opp ordrenumrene på hvor mange båter som er bygget. Slik er det jo ikke. Verftsindustrien er en betydelig leverandør til olje- og gassindustrien. I disse dager bør det ikke være usagt at vi som politikere riktignok ikke kan gjøre noe med markedet, men det gjør ikke noe å sende noen tanker til det som foregår rundt Lofoten og Vesterålen, for det er nemlig det næringen venter på – ikke at områdene åpnes over natten, men at man i hvert fall kan få tatt en avgjørelse. Jeg tror faktisk, selv om avgjørelsen blir negativ, det er viktig at man bestemmer seg, for næringslivet er slik at de trenger avgjørelser. Hvis man har en regjering som sier at nei, vi skal ikke gjøre noe med dette, vi skal ikke øke aktiviteten der, forholder de seg til det og prøver å finne andre markeder.
Et annet innspill som vi fikk, er å ta vare på kompetansen. Det er vel det som representanten Botten kaller «å holde hjulene i gang på en framtidsrettet måte». Da er det viktig at dette ikke bare skjer på de tradisjonelle måtene gjennom Nav, gjennom støttetiltak, men at man stoler på bedriftene og gir dem bedre muligheter på nye måter til å holde sin egen kompetanse i gang. Som mange sa i Møre og Romsdal: Vi har ikke tenkt å stjele noe fra staten, men la oss få muligheten til å gjøre dette selv.
Når jeg fortsatt hører innlegg om norsk næringslivs fremtid farget av at det er spekulasjonsøkonomien i Amerika, eller hvor det måtte være, som fortsatt ruger over denne, må jeg si: La oss tenke fremover, for det gjør næringslivet, og det bør politikerne gjøre.
Det er store forventninger til statsråden. Det som skal komme derfra, omtales nå i mange miljøer som Giske-planen. Det må være bra å få forventede planer oppkalt etter seg. Men leveringstiden nærmer seg, og en av grunnene til at jeg tok ordet var for å minne statsråden på – ikke for det at ikke statsråden vet om det – at leveringstidens første del, altså revidert budsjett, nærmer seg.
Mange av dem som har deltatt i de strategiske råd, føler absolutt at de blir hørt, men de føler at foreløpig har ikke noe skjedd. Det betyr at man akkumulerer en leveranse som må inneholde noe som gir optimisme til næringen, ikke minst i det som en samlet Møre og Romsdal-benk i dag har gitt sterkt uttrykk for at de er bekymret for og opptatt av.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:46:08]: Jeg vil takke for debatten og alle gode innspill som er kommet i dag. Som jeg sa i mitt innlegg etter at statsråden hadde hatt sitt innlegg, er vi alle enig i den situasjonsbeskrivelsen som han legger fram. Håpet mitt er at alle innspill som er kommet, vil ligge – og ligge høyt – i saksbunken til statsråden.
Spesielt de som bor i kystfylkene – og det er flere, det er ikke bare Møre og Romsdal – vet hvor viktig denne næringen er for mange. Som nevnt er det ca. fire måneder siden forrige gang vi hadde en lignende interpellasjonsdebatt. Den gang, som i dag, kom det mange forslag, og svaret fra statsråden, som han har sagt flere ganger, var at han vil følge næringen nøye.
Jeg håper vi slipper å komme tilbake til høsten uten at noe har skjedd. Forventningene ligger til revidert, forventningene ligger til ekstraordinære tiltak, som andre næringsområder i krisetider har nytt godt av.
Statsråd Trond Giske [19:47:34]: Det er i Stortinget som i fotballen, det er om å gjøre å ha den beste benken, og når det gjelder verftsindustrien, har Møre og Romsdal en god benk som taler dens sak. Men det er selvsagt også en sak som omfatter hele landet, og hvor bedriftene, særlig på mindre steder langsetter kysten vår, blir tøft rammet av det som har skjedd internasjonalt.
La oss være helt ærlige: Vi kommer aldri med vedtak i denne sal til å kunne kompensere for alle de virkningene som finanskrisen og det som skjer internasjonalt, nå påfører oss. Det ville vært en gammeldags næringspolitikk, og det er heldigvis sånn at de bedriftene jeg møter – og jeg er helt sikker på at det er de samme som komiteene møter – etterspør heller ikke det. Vi kan ikke bygge skip det ikke er etterspørsel etter. Da ville vi gjøre skaden større.
Det vi kan gjøre, er å hjelpe til, som jeg sa, med omstillingstiltak ved å beholde et kompetansemiljø og ved å forberede oss på nye markeder. Da tror jeg også at spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen har en helt annen tidshorisont enn det vi snakker om her. For vi snakker nå om årene 2011 og 2012, som kommer til å bli tøffe år, og høsten 2010. 2008 og 2009 har vært veldig gode år.
Heldigvis opplever jeg – og det tror jeg kanskje komiteen også ser når den er ute og reiser – mange ansvarlige bedriftsledere og bedrifter som bruker disse gode årene til å forberede seg på det som skal skje når det blir tøffere tider, setter av penger til omstillingstiltak, til utviklingsprosjekter, til å la ingeniørene og fagkompetansen bruke kapasitetsnedgangen og den tiden man da får, til å forberede seg på nye markeder. Det er en sunn holdning at bedriftene selv bidrar i den forberedelsen, og at vi gjør dette sammen, gjør det i lag – at det offentlige bidrar med det de kan gjøre, og at de private bedriftene bidrar selv også etter mange gode år.
Det er sånn i næringslivet at etter meget sterke år kommer det en avmatting, men det er denne kombinasjonen av en naturlig konjunkturnedgang og en tung finanskrise som gjør dette ekstra tøft. Heldigvis er dette en bransje som er vant med konjunktursvingninger, og jeg er helt sikker på at norsk maritim næring er så sterk både når det gjelder offshoresiden og skipsfartssiden og alle de andre tilliggende tjenester og produkter, at vi også skal klare oss gjennom denne tøffe perioden.
Presidenten: Debatten i sak nr. 10 er avsluttet.