Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
André Oktay Dahl (H) [10:06:45]: (ordfører for saken): Først vil jeg starte med å gratulere statsråden med en velskapt datter. Blomster er på vei fra Høyre, så statsråden får glede seg til de kommer. Det er selvfølgelig kvalitetsblomster som kommer fra oss.
I proposisjonen foreslås det altså lovendringer for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere og om oppheving av rådsdirektiv 87/102/EØF. Videre foreslås det at kredittkjøpsloven og finansavtaleloven kapittel 3 samordnes ved at kredittkjøpsloven oppheves og virkeområdet for finansavtaleloven utvides, slik at denne loven gis virkning også for kredittavtaler som i dag reguleres av kredittkjøpsloven. Det foreslås også enkelte endringer i finansavtaleloven og andre lover som ikke har sammenheng med gjennomføringen av forbrukerkredittdirektivet.
Lovendringene støttes i all hovedsak av så vel finansnæringen som forbrukerorganisasjonene og representanter, og en enstemmig komité registrerer med tilfredshet at f.eks. Forbrukerrådet trekker frem en del forhold som er positive for å styrke forbrukers stilling. Det gjelder innføring av muntlig frarådningsplikt til låntakere i tillegg til videreføring av krav til skriftlig frarådning. Det innebærer forklaringsplikt til låntakere, muntlig frarådningsplikt til kausjonister, lovhjemling av krav til kredittvurdering av låntakere, opplysningsplikt i markedsføring av kreditt, opprettholdelse av kredittkjøpsloven § 8, innføring av signatur som gyldighetskrav, som kan stoppe uheldige låneprodukter som frir til impulshandlinger i ulike deler av livet, f.eks. kjappe lån på sms, et fornuftig nivå på kontantinnsats ved større kredittkjøp som kan dempe kredittopptak på impuls. Det innføres også flere sanksjonsmuligheter for tilsynsorganene i form av dagbøter mv. Man viderefører den
seks ukers varslingsplikten som gjelder ved renteendringer. Det er viktig for forbrukeres mulighet til å bytte bank og for forutsigbare renteutgifter.
Det er ganske enkelt for komiteen i all hovedsak å støtte Regjeringens forslag, og man registrerer den brede tilslutningen som den har fått.
Forbrukerrådet påpekte i høring en del forhold som jeg kort skal si noe om. De påpekte behovet for å lovhjemle forklaringsplikten for kausjonister på bakgrunn av at det kan stilles spørsmål ved om kausjonistene innser konsekvensene av å stille kausjon. Forbrukerrådet ønsker også at plikten til å foreta kredittvurdering fremgår av lovteksten, og at man av pedagogiske årsaker lovhjemler denne. I tillegg ønsker også Forbrukerrådet at det lovfestes særskilte kontraktsrettslige sanksjonsregler ved brudd på forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten. Komiteens flertall mener likevel at de norske reglene samlet sett gir en dekkende regulering av kausjonsavtalene, og at sanksjonsmulighetene allerede følger av gjeldende avtalerettslige regler. Høyre og Fremskrittspartiet mener på sin side at det er riktig å kodifisere forbrukeres sanksjonsmuligheter også hva angår brudd på forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten, da mindretallet mener at avtaleloven § 36 og alminnelig
obligasjonsrett ikke nødvendigvis er godt kjent blant forbrukere, og er åpne for å vurdere å lovhjemle forklaringsplikten for kausjonister i fremtiden.
Den eneste større reelle uenigheten knytter seg til ikrafttredelse av loven. Finansnæringens Fellesorganisasjon – ikke Finansnæringens Hovedorganisasjon, som det ved en inkurie står i merknadene, det er det gamle navnet før sammenslåingen av administrasjonene i Sparebankforeningen og FNH – påpekte en rekke utfordringer som flertallet har valgt ikke å vektlegge, mens mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener at forberedelse av dataprogrammer, kvalitets- og sikkerhetskontroller av det nye systemet tilsier senere ikrafttredelse, noe som heller ikke forbrukerorganisasjonene har motsatt seg. Men flertallet ønsker altså at loven skal settes i kraft for å sørge for at fristen for gjennomføringen av direktivet blir overholdt. Men det kunne vært greit om statsråden i sitt innlegg klargjør hva som er grunnen til at det ikke er mulig å utsette implementeringen av hensyn til private interesser, som får betydelige utfordringer med å gjennomføre denne loven, hvis vi skal ta dem
på ordet.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:11:44]: Dagen i dag er eigentleg ein stor dag for norske forbrukarar. Ved å gjennomføre direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukarar foreslår Regjeringa ei rekkje tiltak som vil medføre ein meir ansvarleg utlånspraksis i norske bankar og kredittinstitusjonar.
Ei rekkje tiltak vil bli sette i verk for å gje forbrukarane betre føresetnader for å ta fornuftige og godt førebudde val på område som gjeld lån og kreditt. Slike tiltak vil sjølvsagt bidra til å forhindre at forbrukarane råkar ut i gjeldsproblem som dei ikkje kan handtere.
Me veit at veldig mange hamnar i det me kallar for fattigdomsfella dersom dei ikkje kan handtere gjeldspliktene sine. Så det må vere rett å seie at denne saka er ein del av Regjeringas innsats mot fattigdom. Det blir iallfall no utvida opplysingsplikt før avtale om kreditt kan bli underteikna. Forbrukarane skal få ei grundig forklaring før kreditt blir teke opp, og det blir òg ei plikt for kredittinstitusjonane å gjere ei kredittvurdering av kundane før kreditt blir innvilga. Dette er veldig bra, slik at forbrukarane ikkje dreg på seg gjeld når dei kanskje heller burde la vere. I tillegg vil sjølvsagt sentrale og godt etablerte forbrukarvernreglar på kredittområdet bli vidareført.
Som saksordføraren var inne på, er det stor politisk einigheit i denne saka. Det er bra. I tillegg er det stor støtte frå både finansnæringa og forbrukarorganisasjonane. Det er likevel to spørsmål som skil komiteen. Det eine gjeld sanksjonar ved brot på kredittvurderingsplikta og forklaringsplikta, og det andre er spørsmålet om når denne lova tek til å gjelde.
Når det gjeld sanksjonsreglar, meiner me at desse moglegheitene allereie følgjer av gjeldande avtalerettslege reglar. Eg viser òg til at departementet har gjort ei grundig vurdering av dette spørsmålet. Faren er at ytterlegare lovfesting av denne type sanksjonsreglar kan medverke til å undergrave systemet med og kunnskapen om generelle lempingsreglar. Særskilde sanksjonsreglar vil kunne få uheldige konsekvensar ved å skape uklarleik i forhold til anna lovgjeving der det ikkje er innført særskilde reglar.
Når det gjeld dato for når lova blir sett i verk, viser eg til at gjennomføringsfristen for direktivet er at lovendringane bør tre i kraft innan 11. juni 2010. Arbeidarpartiet held seg til dette og kan ikkje sjå at dette vil skape særskilde problem for finansnæringane. Saka har vore kjent i veldig lang tid. Vidare er denne saka av stor betydning for norske forbrukarar. Derfor er det viktig å setje i verk denne lova så fort som det er forsvarleg mogleg. Og Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet meiner at gjennomføringsfristen er forsvarleg.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [10:15:44]: Den nye finansavtaleloven vil gi forbrukerne større trygghet for sine kredittkjøp og lån, og den gir finansinstitusjonene og de såkalte kredittformidlerne klarere lovverk om hva som skal oppfylles før kontrakt inngås med kunde. Blant annet omfatter dette muntlig frarådingsplikt i samtaler med lånsøker og kausjonister, i tillegg til den skriftlige frarådingsplikten som gjelder i dag. Det ligger inne en lovhjemling av kredittvurdering, et signaturkrav på lånesøknader og sanksjonsmuligheter for tilsynsorganene pluss flere ting.
Som en helt naturlig styrking av forbrukernes rettigheter mener Fremskrittspartiet og Høyre at det er riktig å tydeliggjøre forbrukernes rettigheter når bankene ikke har oppfylt sin plikt til informasjon til låntakeren.
Lovforslaget skal tydeliggjøre ansvaret mellom de profesjonelle parter, som er bankene og kredittformidlerne, og den amatørmessige part, som er låntakeren, eller forbrukeren. Dette vil klargjøre, og skjerpe bankene og alle som formidler kreditt, til å passe på ekstra godt. Behovet for dette så vi under finanskrisen. Under og etter finanskrisen var det stort sett enighet om hvilke tiltak som skulle settes inn. I denne saken ser vi en utglidning i forhold til dette. Regjeringspartiene i justiskomiteen underslår viktigheten av at forbrukeren kjenner sine rettigheter og den skjerping slik informasjonsplikt fører til for kredittformidler. Når kredittformidlerne selger såkalte smarte spareprodukter med den ene hånden og gir lån i samme firma for å finansiere de smarte spareproduktene med den andre, er det helt tydelig at selgerne av slike produkter har godt av å vite at forbrukerne kjenner sine rettigheter dersom lovpålagt informasjon ikke blir gitt til låntaker. Det er en
skjerping som er bra for alle parter, og det undrer meg at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke ser den åpenbare preventive fordelen dette gir.
I forbindelse med dette lovforslaget mener vi at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet svikter også på et annet veldig viktig område. Lovforslaget kom fra Justisdepartementet den 15. januar i år. Gjennomføringsfristen for bankene og for alle store og små kredittformidlere utløper den 11. juni 2010. Det er ikke lenge til. Jeg har selv i flere år jobbet med tekniske kravspesifikasjoner for IT-bransjen, og vet veldig godt at planlegging og spesielt testing av datasystemer er helt avgjørende for sikkerheten i slike systemer.
Fremskrittspartiet og Høyre peker i denne saken på at kredittinstitusjonene behandler helt særskilt viktige opplysninger om folks inntekt, formue, kredittvurdering, fødsels- og personnummer, opplysninger om mislighold, nedbetalingsavtaler, tvangssalg osv. Dersom disse opplysninger kommer på avveier, er det veldig kritikkverdig. Men da må også Stortinget se alvoret i at dette ikke må komme på avveier, og spesielt må regjeringspartiene se akkurat det faktum.
Det blir i denne saken ikke gitt tid til gjennomføring av tilstrekkelig testing og behandling av personlige, sensitive opplysninger om norske forbrukere. Det er sett fra min side, og jeg har erfaring med temaet, et uttrykk for mangel på kompetanse og mangel på føre var-prinsippet. Man må gi tid til å sikre en forsvarlig behandling. Flere banker har henvendt seg til flere av komiteens medlemmer om akkurat dette og sagt klart fra om at det ikke blir gitt tilstrekkelig tid til slik helt obligatorisk testing, rett og slett fordi det i dagens datahverdag er komplekse systemer og tidkrevende å teste for eventuelle feil.
Det er Fremskrittspartiets oppfatning at personvernet bør styrkes. Personlige opplysninger, som i dette tilfellet omhandler økonomi, må holdes så strengt hemmelig som mulig, og da burde Regjeringen ha respektert dette og utsatt fristen for gjennomføring til den 1. januar 2011. Ifølge Svenska Bankföreningen, som det fremgår av merknadene, er det gjort i Sverige. Dette hensynet burde også ha vært respektert høyt her i Norge, og den samme datoen, 1. januar 2011, burde ha vært satt som ikrafttredelsesdato også her.
Statsråd Knut Storberget [10:20:37]: Jeg registrerer at det er bred støtte fra komiteen til forslagene i proposisjonen. Det er jeg veldig glad for. Det er viktige saker, som flere har vært inne på, knyttet til beskyttelse av forbrukere.
Endringene som vedtas i dag, er dels en følge av at forbrukerkredittdirektivet skal gjennomføres i norsk rett innen 11. juni 2010. Endringene innebærer en styrking av forbrukernes rettigheter på et praktisk viktig område. Reglene gir et godt rammeverk for kredittavtaler. Dels innebærer reglene videreføring av gjeldende rettsregler i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, dels er det tale om nyvinninger, som f.eks. at det lovfestes en kredittvurderingsplikt og en forklaringsplikt i kredittforhold. Videre bidrar lovendringene til et enklere regelverk ved at kredittavtalene for framtida vil bli regulert av finansavtaleloven med forskrifter, siden kredittkjøpsloven oppheves.
Det framgår av innstillingen at Forbrukerrådet mener det er behov for å lovhjemle forklaringsplikten også i kausjonsforhold. Dette spørsmålet er drøftet i proposisjonen, hvor Regjeringas syn er at dagens regler gir en betryggende regulering av kausjonsavtalene. Jeg registrerer at komiteens flertall er enig i dette. Jeg vil peke på at kausjon ikke er regulert av forbrukerkredittdirektivet, og at spørsmålet om kausjon i hovedsak derfor ligger utenfor lovsaken her.
Det er uenighet i komiteen når det gjelder spørsmålet om det bør lovfestes ytterligere sanksjonsregler for brudd på forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten. Det sentrale for Regjeringa i denne sammenheng er at det allerede eksisterer avtalerettslige sanksjoner som kan brukes i slike tilfeller, og at en ytterligere lovfesting vil bidra til å undergrave de alminnelige sanksjonsreglene og skape tvil om hva som gjelder i tilfeller der det ikke lovfestes slike særlige sanksjonsregler. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall er enig i dette.
Det er videre ulike synspunkter i komiteen når det gjelder ikrafttredelse av lovendringene. Jeg er glad for at flertallet i komiteen gir sin støtte til at lovendringene bør tre i kraft innen 11. juni 2010, som er gjennomføringsfristen når det gjelder forbrukerkredittdirektivet. Finansnæringen har lenge vært kjent med at det ville komme endringer i lovreglene om kredittavtaler som følge av direktivet, og må kunne forventes å tilpasse seg endringene innen ikrafttredelsen.
Jeg viser bl.a. til at finansnæringen var representert i utvalget som la fram NOU 2009:11, Kredittavtaler. Utvalget la fram forslag til både lovendringer og forskriftsendringer. Siden det er tale om gjennomføring av et totalharmoniseringsdirektiv, var det ikke grunn til å regne med særlige endringer i den videre behandlingen av saken.
Når det særskilt gjelder forskriftsendringene, registrerer jeg at mindretallet i komiteen viser til at det først er etter at loven er vedtatt, at departementet vil utforme forskrifter. Det er riktig at forskriftene vil bli endelig fastsatt etter lovens vedtakelse. Arbeidet med forskriftsendringer har imidlertid vært kjent for finansnæringen i lang tid. I tillegg til at forskriftsforslaget har vært på høring som en del av NOU 2009:11, nevner jeg at det i proposisjonen, som ble framlagt 15. januar i år, ble gitt tydelige signaler om hva forskriftsendringene ville gå ut på. I tillegg finner jeg grunn til å nevne at departementet etter komitéhøringen i saken etterkom en anmodning fra finansnæringen om å få innsyn i forskriftene det tas sikte på å fastsette, med sikte på å legge forholdene best mulig til rette for den praktiske gjennomføringen av endringene. Finansnæringen har dermed siden slutten av mars i år vært kjent med innholdet i den kommende forskriften. Jeg mener
dermed at departementet har lagt forholdene godt til rette for at finansnæringen skal kunne etterleve endringene i regelverket innen 11. juni 2010.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Oktay Dahl (H) [10:25:20]: Dette er en veldig viktig lov, det er vi alle enige om. Desto viktigere er det at loven fungerer som den skal. Og da er spørsmålet mitt: Er statsråden overhodet ikke bekymret for bankenes mulighet til å få implementert disse endringene? Dette er det eneste punktet de har tatt opp med ganske stor kraft. Og jeg regner jo med at siden de ba om få å komme til komiteen, og har vært på alt som har vært, er det ikke bare ren og skjær latskap fra bankenes side, men rett og slett at de er bekymret for de personvernmessige sidene og mulighetene til å få gjennomført dette på en god måte. Så mitt spørsmål er altså: Er statsråden overhodet ikke bekymret for at bankene ikke kommer til å få dette til?
Statsråd Knut Storberget [10:26:03]: Med den prosessen vi har hatt, både som referert i mitt innlegg når det gjelder NOU-en som ble laget, og når man der, etter mitt skjønn, fikk godt innsyn i hva som måtte kreves for å gjennomføre dette direktivet, et totalharmoniseringsdirektiv, hvor både innhold og rammer i forskrifter ble godt kjent – og ikke minst tatt i betraktning at departementet valgte å gi det innsynet som jeg også refererte til i innlegget mitt, etter høringen her i Stortinget i mars – mener jeg at man nå har fått tilstrekkelig informasjon for å kunne foreta iverksettelse og ikrafttredelse i juni.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [10:27:01]: Banknæringen kan ikke tilpasse sine systemer ut fra en debatt og en dialog som har foregått mellom departementet og finansnæringen. Man kan begynne å gjøre seg sine forberedelser, man kan begynne å prosjektere, men det er først når man har et vedtak på en ordning, som gjøres gjennom lov og forskrifter, at man endelig kan tilpasse systemer, sette dem i prøvedrift og teste. Og det er dette faktum, at de har hatt for kort tid til det siste, som er kritikkverdig, slik jeg ser det.
Mitt spørsmål gjelder egentlig kommende saker, eller det preventive: Vil justisministeren ta større hensyn til dette i kommende saker? Det ser jeg som nødvendig, slik at vi får en presisering av viktigheten av å holde viktige opplysninger sikre.
Statsråd Knut Storberget [10:28:02]: Dette er jo mye av det samme som jeg ble spurt om i replikken fra representanten André Oktay Dahl. Men la meg si det slik: Man setter alltid vurderinger om ikraftsettelse av både lover og forskrifter opp mot muligheten for å kunne gjennomføre det på en fornuftig måte; jeg vil jo alltid ha med meg de vurderingene framover. Men det er mange konkurrerende aspekter i det. For det første mener jeg det er viktig at man holder fristen, og at man gjennomfører ut fra fristen. Samtidig har man altså muligheter for å kunne avbøte noe. Og jeg mener at gjennom den prosessen som man har, ved at man nettopp har finansnæringen inne i NOU-arbeidet – og følger det tett – og endog har gitt innsyn fra mars om de forskrifter som vil komme, har man beredt grunnen for at man kan få til en god iverksettelse, også praktisk, fra finansnæringens side.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3036)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv.)
I
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
(4) For kreditt der kredittgiveren er en kommune eller en fylkeskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel 4 i loven gjelder for kausjoner for slike kreditter.
§ 1 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Ved kreditt til en forbruker gjelder denne loven kapittel 3 enhver som gir kreditt som ledd i næringsvirksomhet. Ved kreditt mellom næringsdrivende som ikke omfattes av § 1 første ledd, gjelder bare §§ 52, 53 og 54 a i loven.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 2 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade for kredittkunden dersom kredittkunden er en fysisk person, og lån eller lignende kreditt er sikret ved pant i et formuesgode som tilhører kredittkunden uten at godet hovedsakelig er knyttet til kredittkundens næringsvirksomhet.
I § 3 skal overskriften lyde:
§ 3 Rettsvalg
§ 3 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kredittavtale som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere rettsbeskyttelse enn etter loven her.
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Kredittavtaler mv.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder for kredittavtaler mellom en kredittgiver og en kredittkunde.
(2) Kapitlet gjelder ikke for
a)kredittavtale der kreditten gis rente- og kostnadsfritt, og kredittavtale som innebærer en rente- og kostnadsfri henstand med betalingen av en eksisterende forpliktelse
b) kredittavtale der kreditten gis av en arbeidsgiver til en arbeidstaker som ledd i en bibeskjeftigelse, og hvor kreditten gis rentefritt eller med en effektiv rente som er lavere enn markedsrentene, og som generelt ikke tilbys til allmennheten
c) kredittavtale som er resultat av rettsforlik.
(3) For kredittavtale i form av kassakreditt eller annen rammekreditt der kreditten skal betales tilbake etter påkrav eller innen tre måneder, gjelder bare bestemmelsene i § 44 a, § 45, § 46 første ledd bokstav a og b og annet og tredje ledd, § 46 a annet til åttende ledd, § 46 b, § 47, § 48 første, tredje, fjerde og femte ledd, § 48 a første ledd, § 49, § 50, § 51, § 51 b tredje ledd annet punktum, § 52, § 54 a, § 54 b, § 55, § 56 og § 56 a.
(4) For kredittavtale i form av overtrekk gjelder bare bestemmelsene i § 44 a, § 48 b og § 56 a.
(5) For kredittavtale der kredittkunden utelukkende hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren, gjelder bare §§ 46 a og 47.
(6) Har en institusjon stilt garanti e.l. for lån til en forbruker, gjelder §§ 48 og 52 tilsvarende i forholdet mellom institusjonen og forbrukeren så langt de passer.
(7) Kapitlet gjelder ikke for avtale om faktoring eller avtale om leiefinansiering der det ikke er avtalt en plikt for leieren til å bli eier. Kongen kan gi forskrift om forbrukerleie som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som salg av varer på kreditt, selv om det ikke er avtalt en plikt for leieren til å bli eier. I forskriften kan det gis bestemmelser om ufravikelighet etter § 2, opplysningsplikt på tilsvarende vilkår som i §§ 46 og 46 a, forskuddsleie på tilsvarende vilkår som minste kontantinnsats etter § 56 b, oppsigelsesrett for leietakeren og oppgjøret ved eventuelt eierskifte. § 47 gjelder tilsvarende ved avtaler om forbrukerleie.
Ny § 44 a skal lyde:
§ 44 a Definisjoner
I dette kapitlet menes med
a)kredittavtale: en avtale der en kredittgiver gir en kredittkunde kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, kassakreditt eller annen tilsvarende form for kreditt
b) kassakreditt eller annen rammekreditt: en uttrykkelig kredittavtale der en kredittgiver stiller midler til rådighet for en kredittkunde som overstiger løpende saldo på kredittkundens løpende konto
c) overtrekk: en stilltiende aksept av overtrekk der en kredittgiver stiller midler til rådighet for en kredittkunde som overstiger løpende saldo på kredittkundens løpende konto eller kassakreditt
d) kredittkunde: en fysisk eller juridisk person som gis kreditt av en kredittgiver
e) kredittgiver: en fysisk eller juridisk person som nevnt i eller i forskrift fastsatt i medhold av § 1 første, annet, fjerde, femte eller sjette ledd som gir kreditt til en kredittkunde
f) kredittformidler: en fysisk eller juridisk person som ikke opptrer som kredittgiver, og som mot vederlag og som ledd i utøvelsen av sin næringsvirksomhet presenterer eller tilbyr kredittavtaler, bistår kredittkunder ved å utføre annet forberedende arbeid med sikte på inngåelse av kredittavtale, eller inngår kredittavtale med kredittkunder på kredittgiverens vegne
g) effektiv rente: kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med matematisk formel som fastsettes av Kongen i forskrift
h) kredittkostnadene: alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkunden skal betale i forbindelse med kreditten
i) samlet kredittbeløp: summen av beløp som blir stilt til disposisjon i henhold til en kredittavtale
j) nominell rente: rentesats som blir anvendt på årsbasis på utnyttede kredittmuligheter
k) totalbeløp: summen av samlet kredittbeløp og kredittkostnadene
l) varig medium: enhver innretning som gjør det mulig for kredittkunden å lagre informasjon som er rettet personlig til kredittkunden på en måte som tillater fremtidig søking i et tidsrom tilpasset formålet med informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen
m) tilknyttet kredittavtale: en kredittavtale der aktuell kreditt utelukkende tjener til å finansiere en avtale om levering av spesifikke varer eller tjenesteytelser og kredittavtalen og avtalen om levering objektivt sett utgjør en kommersiell helhet. Kommersiell helhet foreligger når leverandøren selv finansierer forbrukerens kreditt, eller, dersom finansieringen skjer gjennom tredjeperson, når kredittgiveren i forbindelse med inngåelsen eller forberedelsen av kredittavtalen gjør bruk av leverandørens tjenester, eller når den spesifikke varen eller tjenesteytelsen er uttrykkelig angitt i kredittavtalen.
§ 45 skal lyde:
§ 45 Overdragelse
(1) Når en finansinstitusjon eller lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd eller en kommune eller fylkeskommune er kredittgiver, kan kredittgiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f, med mindre kredittkunden særskilt samtykker til at fordringen overdras til andre.
(2) Når kredittgiverens fordring overdras, gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom kredittkunden og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov.
(3) Kredittgiveren skal underrette kredittkunden om overdragelsen, med mindre kredittgiveren, etter avtale med og på vegne av den som fordringen er overdratt til, opptrer som kredittgiver overfor kredittkunden.
§ 46 skal lyde:
§ 46 Opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtale
(1) Enhver form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysning om
a)kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil
b) samlet kredittbeløp
c) kredittavtalens løpetid
d) kontantprisen og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling, dersom det er tale om kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse
e) totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsbetalinger
f) en eventuell forpliktelse for kredittkunden til å inngå avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom kostnadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes på forhånd.
(2) Standardopplysningene nevnt i første ledd skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel.
(3) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om markedsføring av kredittilbud.
Nåværende § 46 blir ny § 46 a og skal lyde:
§ 46 a Opplysningsplikt forut for inngåelse av kredittavtale
(1) I god tid før forbrukeren blir bundet av en kredittavtale, skal kredittgiveren gi forbrukeren følgende opplysninger om
a)kredittgiverens og, dersom kredittgiveren gjør bruk av kredittformidler, kredittformidlerens navn og geografiske adresse
b) kredittype
c) samlet kredittbeløp
d) vilkårene for å utnytte kredittmuligheten
e) kredittavtalens løpetid
f) størrelse, antall og hyppighet av de betalinger som forbrukeren skal foreta, og hvordan betalingene i tilfelle blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utestående saldoer med forskjellige renter
g) totalbeløp
h) varen eller tjenesteytelsen og dens kontantpris, såfremt det er tale om tilknyttet kredittavtale eller kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse
i) sikkerhet som kreves
j) vilkår om at betalinger som forbrukeren foretar, ikke umiddelbart fører til tilsvarende amortisering av det samlede kredittbeløp, men tjener til å bygge opp kapital på vilkår som fastsatt i kredittavtalen eller aksessorisk avtale, og at en slik kredittavtale ikke garanterer tilbakebetaling av samlet utnyttet kredittbeløp i henhold til kredittavtalen, med mindre slik garanti har blitt stilt
k) nominell rente, eventuell indeks eller referansesats som skal benyttes på opprinnelig avtalt nominell rente, og tidspunkter, vilkår og prosedyrer for endring av nominell rente
l) effektiv rente, jf. § 44 a bokstav g, illustrert med et representativt eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen
m) kostnader forbundet med inngåelse av avtale om forsikring vedrørende kreditten eller annen aksessorisk tjenesteytelse, såfremt inngåelse av slik avtale er et vilkår for å oppnå kreditten på annonserte vilkår
n) kostnader forbundet med åpning av konto til registrering av både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten, såfremt åpning av slik konto er en betingelse for kreditten, samt kostnader ved anvendelse av et betalingsmiddel i forbindelse med både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten
o) andre kostnader i forbindelse med kredittavtalen
p) vilkårene for endring av kostnader nevnt i bokstav k til o
q) gjeldende forsinkelsesrente og andre kostnader ved mislighold, samt eventuelle andre rettslige konsekvenser av manglende betaling
r) hvorvidt forbrukeren har angrerett
s) retten til førtidig tilbakebetaling og kredittgiverens eventuelle rett til kompensasjon ved førtidig tilbakebetaling, og hvordan denne kompensasjonen fastsettes i overensstemmelse med §§ 53 og 54
t) forbrukerens rett etter § 46 b tredje ledd til omgående og vederlagsfri underretning om resultatet av søk i database som har blitt foretatt for å vurdere hans eller hennes kredittverdighet, såfremt søknad om kreditt blir avslått på grunnlag av slikt søk
u) forbrukerens rett til, etter forespørsel og vederlagsfritt, å få utlevert kopi av utkast til kredittavtale
v) forbrukerens frist for å akseptere kredittavtale basert på opplysninger gitt i medhold av denne bestemmelsen.
(2) I god tid før forbrukeren blir bundet av en kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd, skal kredittgiveren gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a, b, c, e, k, l, o, p, q, t og v. I tillegg skal kredittgiveren opplyse forbrukeren om vilkårene for oppsigelse av kredittavtalen. Dersom kredittgiveren til enhver tid kan fremsette krav om tilbakebetaling av hele kredittbeløpet, skal forbrukeren også opplyses om dette.
(3) Opplysningene etter første ledd skal gis på papir eller annet varig medium ved bruk av formular. Opplysningene etter annet ledd skal gis på papir eller annet varig medium og kan gis ved bruk av formular eller på en annen måte som sikrer at alle opplysningene er like fremtredende. Kredittgiveren anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter første og annet ledd og angrerettloven § 9 a første ledd første punktum dersom opplysninger er gitt forbrukeren i samsvar med formularet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter bestemmelsen her, herunder om bruk og godkjenning av formular ved oppfyllelse av opplysningsplikten.
(4) Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjonsmåte, jf. angrerettloven § 7 a fjerde ledd, skal forbrukeren gis opplysninger i samsvar med angrerettloven § 7 a fjerde ledd. Opplysninger om kredittproduktets viktigste kjennetegn og kostnader ved kredittavtalen skal likevel i det minste omfatte opplysninger som nevnt i denne paragrafens første ledd bokstav c til h og k til l. Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjonsmåte, og forbrukeren anmoder om rammekreditt med øyeblikkelig virkning, skal forbrukeren gis opplysninger som nevnt i denne bestemmelsens første ledd bokstav c, e, k, l, o og p og annet ledd tredje punktum.
(5) Hvis kredittavtalen er inngått på forbrukerens oppfordring ved bruk av fjernkommunikasjonsteknikk som ikke gjør det mulig å oppfylle forpliktelsene etter første og annet ledd, herunder tilfeller nevnt i fjerde ledd, skal kredittgiveren umiddelbart etter avtaleinngåelsen gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første og annet ledd.
(6) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal være tilgjengelig for enhver kredittkunde før kredittavtale inngås. Er kredittkunden forbruker, har han eller hun etter forespørsel rett til å få utlevert kopi av utkast til kredittavtale vederlagsfritt.
(7) Opplysningsplikten etter paragrafen her gjelder også for en kredittformidler når oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt. Opplysningsplikten gjelder likevel ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt. Dette berører ikke kredittgiverens forpliktelser etter denne paragrafen.
(8) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om bruk av bestemmelsen her for visse kredittavtaler.
Ny § 46 b skal lyde:
§ 46 b Kredittgiverens plikt til å vurdere forbrukerens kredittverdighet
(1) Før kredittavtale inngås, skal kredittgiveren vurdere forbrukerens kredittverdighet på grunnlag av fyllestgjørende opplysninger innhentet hos forbrukeren og om nødvendig fra relevant database.
(2) Dersom partene avtaler å endre det samlede kredittbeløpet etter inngåelsen av kredittavtalen, skal kredittgiveren oppdatere sin finansielle informasjon om forbrukeren og igjen vurdere forbrukerens kredittverdighet, jf. første ledd, før det skjer en vesentlig forhøyelse av det samlede kredittbeløpet.
(3) Hvis en kredittsøknad avslås på grunnlag av kredittgiverens søk i en database, skal kredittgiveren underrette forbrukeren omgående og vederlagsfritt om resultatet av søket i databasen og om databasen.
Ny § 46 c skal lyde:
§ 46 c Kredittgiverens og kredittformidlerens plikt til å gi forbrukeren fyllestgjørende forklaringer
(1) Før kredittavtale inngås, skal en kredittgiver eller en kredittformidler gi forbrukeren fyllestgjørende forklaring slik at han eller hun er i stand til å vurdere om den foreslåtte kredittavtalen passer til hans eller hennes behov og finansielle situasjon. Forklaringen skal omfatte opplysningene som er gitt etter § 46 a første ledd, kredittavtalens viktigste egenskaper og konsekvenser avtalen kan få for forbrukeren, blant annet ved mislighold.
(2) Forklaringsplikten etter første ledd gjelder likevel ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt.
§ 47 skal lyde:
§ 47 Frarådingsplikt
(1) Dersom kredittgiveren, før kredittavtale inngås med en forbruker eller kreditten utbetales eller salgsting overgis til forbrukeren, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten eller fra å gjennomføre kredittavtalen, skal kredittgiveren underrette forbrukeren om dette. Slik underretning skal skje skriftlig. Dersom underretningen gis før kredittavtale inngås, skal underretningen så vidt mulig også gis muntlig. Dersom forbrukeren inngår kredittavtale på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frarådet ham å oppta kreditten.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for kredittformidler som opptrer på vegne av kredittgiveren.
(3) Har kredittgiveren eller kredittformidleren ikke frarådet forbrukeren å ta opp kreditten eller å gjennomføre kredittavtalen i tilfeller hvor kredittgiveren og kredittformidleren er forpliktet til det etter første eller annet ledd, kan forbrukerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig.
§ 48 skal lyde:
§ 48 Kredittavtalens form og innhold
(1) Kredittavtalen skal være skriftlig. Er kredittkunden forbruker, må avtalen være skriftlig og undertegnet av forbrukeren for å være bindende, med mindre forbrukeren ikke ønsker å påberope seg disse vilkårene. Kredittgiveren skal gi kredittkunden et eksemplar av kredittavtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kredittkunden.
(2) Kredittavtalen skal inneholde opplysninger som bestemt i § 46 a første ledd bokstav a til s. Kredittavtale med en forbruker skal i tillegg inneholde opplysninger om
a)vilkårene for utøvelse av eventuell angrerett, herunder opplysninger om fristen for utøvelse av slik rett, forbrukerens forpliktelse til å tilbakebetale benyttet kreditt med renter i samsvar med § 51 b og det rentebeløp som påløper per dag
b) forbrukerens rettigheter etter § 54 b og vilkårene for utøvelse av disse
c) at forbrukeren vederlagsfritt og når som helst i kredittavtalens løpetid kan kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader, jf. § 48 a annet ledd
d) forbrukerens rettigheter etter § 51 a og prosedyren for utøvelsen av disse
e) eventuell klageadgang og adgang til utenrettslig tvisteløsning og vilkårene for bruk av slik adgang
f) relevant tilsynsmyndighets navn og adresse.
(3) Kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd skal inneholde opplysninger som bestemt i § 46 a første ledd bokstav a til e, k, l, o og p og annet ledd annet og tredje punktum.
(4) Et vilkår som ikke er tatt inn i kredittavtalen, er ikke bindende for kredittkunden med mindre kredittgiveren godtgjør at vilkåret er vedtatt av kredittkunden.
(5) Er det overfor en forbruker ikke på forhånd gitt opplysninger som nevnt i § 46 a første ledd bokstav p, jf. annet ledd, kan forbehold i avtalen om å endre rente, gebyrer eller andre kostnader ikke utøves til skade for forbrukeren før etter tre år, med mindre det er klart at forbrukeren før avtalen ble inngått var kjent med endringsadgangen. Dersom kredittgiveren på forhånd har oppgitt rentesats overfor en forbruker uten å angi både nominell og effektiv rente etter § 46 a første ledd bokstav k og l, jf. annet ledd, skal den oppgitte renten i inntil tre år anses som effektiv rente, med mindre det er klart at forbrukeren ikke er villedet.
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om krav til innholdet i kredittavtalen.
Ny § 48 a skal lyde:
§ 48 a Opplysningsplikt under kredittforholdet
(1) Ved avtale om kreditt i form av kassakreditt eller annen rammekreditt skal kredittgiveren med jevne mellomrom sende skriftlig kontoutskrift til kredittkunden som inneholder følgende opplysninger
a)perioden som kontoutskriften dekker
b) størrelsen på benyttet kreditt og datoene for bruk av kreditt
c) forrige kontoutskrifts saldo og dato
d) ny saldo
e) datoene for kredittkundens betalinger og størrelsen på disse
f) benyttet nominell rente
g) andre kredittkostnader som har påløpt
h) det minimumsbeløp som kredittkunden eventuelt er forpliktet til å betale.
(2) Ved andre kredittavtaler enn nevnt i første ledd kan kredittkunden vederlagsfritt og når som helst i kredittavtalens løpetid kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader.
Ny § 48 b skal lyde:
§ 48 b Overtrekk
(1) I tilfeller hvor det er en mulighet for å overtrekke en konto, skal rammeavtalen inneholde opplysninger som nevnt i § 46 a første ledd bokstav k. Kredittgiveren skal jevnlig gi disse opplysningene på papir eller annet varig medium.
(2) Dersom det skjer vesentlig overtrekk på løpende saldo i en periode som overstiger en måned, skal forbrukeren straks underrettes på papir eller annet varig medium om overtrekket, overtrekkets størrelse, nominell rente og andre omkostninger som påløper som følge av overtrekket.
§ 49 skal lyde:
§ 49 Endring av kredittvilkårene
(1) Er partene enige om å endre kredittavtalen, gjelder §§ 46 a og 48 tilsvarende så langt de passer.
(2) I kredittavtale med en forbruker kan ikke kredittgiveren forbeholde seg rett til ensidig å endre kredittvilkårene til skade for forbrukeren, med unntak av økning av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader. Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Endring av kredittvilkårene etter leddet her kan bare iverksettes etter varsel i samsvar med § 50 og dersom endringen er saklig begrunnet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om betingelsene for endring av kredittvilkårene til kredittkundens skade.
(3) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader skal det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom kredittgiverens kunder.
(4) Når ikke annet avtales, skal avtalt løpetid på annuitetslån beholdes når renten endres. Når kredittkunden er forbruker, skal kredittkunden være varslet etter § 50 før avtale om forlenget løpetid ved økning av rentesatsen kan inngås med kredittkunden.
§ 50 skal lyde:
§ 50 Varsel om endring av kredittvilkårene
(1) Kredittgiveren skal gi skriftlig varsel til kredittkunden om ensidig endring av kredittvilkårene før endringen trer i kraft. Varslet skal opplyse om hva endringen går ut på, hva som er begrunnelsen for endringen, kundens rett til førtidig tilbakebetaling og hvilke kostnader som påløper ved dette, jf. § 53.
(2) Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader, skal varslet inneholde opplysninger om nominell rente og effektiv rente. Effektiv rente skal beregnes etter forholdene når endringen settes i verk. Ved slik endring for avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån, skal varslet dessuten inneholde opplysninger om hvilken betydning endringen vil få for lånets avdrags- og renteterminer (kredittprofilen) frem til siste avdrag.
(3) Når kredittkunden er forbruker, kan endring av vilkårene etter § 49 annet ledd settes i verk tidligst seks uker etter at kredittgiveren har sendt skriftlig varsel til forbrukeren som bestemt i denne paragrafens annet ledd. Kortere frist kan benyttes når endring i rentesatsen skjer som en følge av at det er inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle nivået for institusjonenes innlån.
(4) Tredje ledd gjelder ikke for kreditt hvor rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen. For slik kreditt skal kredittgiveren
a) senest seks uker før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, gebyrer og andre kostnader i samsvar med § 46 a første ledd bokstav k til o, som ville ha blitt krevd for tilsvarende kreditt regulert på varslingstidspunktet
b) senest 14 dager før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i annet ledd og med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode vil være i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen en frist som er fastsatt i tilbudet, og som ikke kan være kortere enn 14 dager fra tilbudet ble sendt, har varslet kredittgiveren om førtidig tilbakebetaling.
(5) Partene kan fastsette i kredittavtalen at plikten til å varsle etter annet ledd, jf. første ledd, ikke gjelder for endringer i rentesats i tilfeller hvor endringen skjer som en følge av endring i en referansesats, den nye referansesatsen er gjort tilgjengelig for offentligheten på hensiktsmessig måte og opplysninger om den nye referansesatsen er tilgjengelig for kredittkunden hos kredittgiveren. I så fall skal skriftlige opplysninger om endringer i kredittkostnader og endringenes eventuelle betydning for avdrags- og renteterminer frem til siste avdrag bli gitt til kredittkunden med jevne mellomrom. Ved avtale om kreditt i form av rammekreditt skal opplysningene gis i kontoutskrift som nevnt i § 48 a.
§ 51 skal lyde:
§ 51 Renter ved forsinket betaling
Ved forsinket betaling kan kredittgiveren kreve forsinkelsesrenter. I den utstrekning forsinkelsesrenter ikke er særskilt regulert i kredittavtalen, gjelder lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Når kredittkunden er forbruker, kan det ikke avtales vilkår som stiller kredittkunden dårligere enn det som følger av lov om renter ved forsinket betaling.
Ny § 51 a skal lyde:
§ 51 a Oppsigelse og sperring av tidsubegrenset kredittavtale
(1) En kredittkunde som er forbruker, kan vederlagsfritt og til enhver tid si opp en tidsubegrenset kredittavtale, med mindre partene har avtalt en oppsigelsesfrist som ikke kan overstige en måned.
(2) Kredittgiveren kan si opp en tidsubegrenset kredittavtale med en kredittkunde som er forbruker, dersom det er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal skje vederlagsfritt, skriftlig og med en frist på minst to måneder.
(3) Dersom det er bestemt i avtalen, kan kredittgiveren ved saklig grunn sperre kredittkundens rett til å utnytte en kredittmulighet i henhold til en tidsubegrenset kredittavtale. Kredittgiveren skal skriftlig opplyse kredittkunden om begrunnelsen for sperringen før denne får virkning eller, dersom slik forhåndsopplysning ikke er mulig, umiddelbart etter at sperringen har fått virkning.
(4) Bestemmelsene her begrenser ikke partenes rettigheter etter regler om ugyldighet og mislighold.
Ny § 51 b skal lyde:
§ 51 b Angrerett ved kredittavtaler
(1) Forbrukeren har rett til å gå fra kredittavtalen ved å gi melding til kredittgiveren innen 14 kalenderdager. Fristen løper fra den dag kredittavtalen er inngått, eller fra den dag forbrukeren mottar avtalevilkårene og opplysninger i samsvar med § 48, dersom dette er senere enn avtaletidspunktet. Dersom melding gis skriftlig, anses fristen overholdt om meldingen er avsendt innen fristens utløp.
(2) Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle kredittavtalen bort. Forbrukeren skal uten unødig opphold og senest 30 kalenderdager etter at melding nevnt i første ledd er gitt, tilbakebetale kredittbeløpet og betale nominelle renter, jf. § 48 annet ledd bokstav a, som har påløpt fra kredittmuligheten ble utnyttet til kredittbeløpet blir tilbakebetalt. Kredittgiveren kan ellers kun kreve kompensasjon for kostnader i forbindelse med kredittavtalen som kredittgiveren har betalt til offentlige myndigheter, og som kredittgiveren ikke kan kreve tilbake.
(3) Ved bruk av angreretten er forbrukeren ikke lenger bundet av avtale om aksessorisk tjenesteytelse som ytes av kredittgiveren eller tredjeperson på grunnlag av avtale med kredittgiveren. Ved bruk av angrerett ved avtale om levering av vare eller tjenesteytelse gjelder angrerettloven §§ 17, 22, 22 d og 22 f for bortfall av avtale om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen og som innvilges av selger eller tjenesteyter eller av tredjeperson etter avtale med selger eller tjenesteyter.
(4) Angreretten etter denne bestemmelsen gjelder ikke for avtaler om fastrentekreditt hvor samlet kredittbeløp overstiger 700 000 kroner.
§ 52 skal lyde:
§ 52 Førtidig forfall
(1) Kredittgiveren kan kreve at kreditten blir innfridd før forfallstiden dersom
a) kredittkunden vesentlig misligholder kredittavtalen
b) det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos kredittkunden
c) kredittkunden avgår ved døden uten at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryggende sikkerhet for oppfyllelse
d) kredittkunden har stilt pant som sikkerhet for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1-9 eller sjøloven § 44 er oppfylt.
(2) Dersom det ut fra kredittkundens handlemåte eller alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt, kan kredittgiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for kreditten eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan kredittgiveren kreve kreditten innfridd ved påkrav. Bestemmelsen i dette leddet gjelder ikke for kreditt som allerede er betryggende sikret.
(3) Krav etter denne paragrafen skal fremsettes skriftlig og være begrunnet. En kredittkunde som er forbruker, skal i kravet gis to ukers frist til å rette på forholdet.
(4) Ved førtidig forfall etter denne paragrafen gjelder § 53 annet ledd og § 54 første ledd tilsvarende.
§ 53 skal lyde:
§ 53 Førtidig tilbakebetaling
(1) Kredittkunden har rett til å tilbakebetale kreditten helt eller delvis før avtalt forfallstid.
(2) Det skal betales kredittkostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. Så langt det følger av avtalen, kan kredittgiveren i tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige tilbakebetalingen. Kredittgiveren kan ikke kreve slikt gebyr når kredittkunden er forbruker.
§ 54 skal lyde:
§ 54 Førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt
(1) Ved førtidig tilbakebetaling av kreditt hvor rentesatsen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kredittavtalens løpetid, eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen, kan kredittgiveren kreve dekket tap av renter eller annet vederlag i bindingsperioden dersom kredittgiverens rettigheter følger av avtalen. Er kredittkunden forbruker, kan kredittgiveren bare kreve dekket slikt tap dersom samlet kredittbeløp overstiger 50 000 kroner, og forbrukeren har blitt gjort kjent med kredittgiverens rettigheter før avtalen ble inngått, jf. § 46 a første ledd bokstav s.
(2) Er kredittkunden forbruker, kan krav etter første ledd ikke overstige det rentebeløp som kredittkunden skulle ha betalt i tiden mellom betalingsdagen og avtalt forfallstidspunkt.
(3) Første ledd gjelder ikke når en kredittkunde som er forbruker, har varslet kredittgiveren om førtidig tilbakebetaling innen fristen angitt i tilbudet etter § 50 fjerde ledd bokstav b eller, dersom ingen frist er oppgitt, innen reguleringsdagen. Kredittkunden må i tilfelle foreta tilbakebetaling senest på reguleringsdagen eller fire uker etter dette tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet betales markedsrente.
(4) Dersom kredittgiveren etter avtalen kan kreve dekning av tap mv. som nevnt i første ledd, skal kredittkunden i tilsvarende utstrekning godskrives rentegevinst som kredittgiveren oppnår. Retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes i avtalen selv om kredittkunden er forbruker. Forbrukeren må i så fall være gjort kjent med en slik fravikelse før avtalen ble inngått, jf. § 46 a første ledd bokstav s.
(5) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av renter eller annet vederlag etter bestemmelsen her.
Ny § 54 a skal lyde:
§ 54 a Avregning av gjeldsposter
(1) Forbrukeren kan ikke ved avtale med kredittgiveren før betalingen gi avkall på rett til å velge hvilket krav eller del av krav en betaling skal avregnes på.
(2) I tilfeller hvor kredittgiveren har flere forfalte terminer mot forbrukeren etter en kredittavtale og forbrukeren foretar delbetaling, anses betalingen for å være foretatt på de tidligst forfalte terminene, dersom forbrukeren ikke har gitt uttrykk for og det ikke går frem av sammenhengen hvilke terminer betalingen skal avregnes på.
Ny § 54 b skal lyde:
§ 54 b Forbrukerens innsigelser og krav mot annen kredittgiver enn selgeren
(1) Ved kjøp kan forbrukeren overfor annen kredittgiver enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren. Ved siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må kredittgiveren i tilfelle underrettes så snart det er rimelig anledning til det.
(2) Har forbrukeren pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittgiveren, er kredittgiverens ansvar begrenset til det beløpet han har mottatt av forbrukeren i anledning kjøpet.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende ved tjenesteytelser.
(4) Reglene i paragrafen her gjelder ikke for forbrukerens innsigelser eller pengekrav mot en kredittgiver som har fått seg overført fordringen på forbrukeren.
§ 55 skal lyde:
§ 55 Om kreditorskifte og om forbud mot bruk av visse dokumenter
(1) Ved overdragelse eller pantsetting av kredittgiverens fordring kan kredittkunden overfor erververen eller panthaveren gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav som han eller hun kunne gjøre gjeldende overfor den opprinnelige kredittgiver, når annet ikke er fastsatt i lov.
(2) Kredittgiveren må ikke utstede eller motta veksel for en fordring mot en kredittkunde som er forbruker. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsetting kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav på grunnlag av kredittavtalen.
§ 56 skal lyde:
§ 56 Kontoinformasjon
Kontoutskrift skal sendes kredittkunden etter årets utgang.
Ny § 56 a skal lyde:
§ 56 a Tilsyn
(1) Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 blir overholdt.
(2) Kredittgivere og kredittformidlere plikter på tilsynsmyndighetens forespørsel å gi de opplysninger som trengs for å gjennomføre tilsynet.
(3) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om at forhold i strid med bestemmelser gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 skal opphøre. Tilsynsmyndigheten kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Tilsynsmyndigheten kan ilegge den som ikke etterkommer slikt pålegg, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt.
(4) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tilsynsarbeidet.
Ny § 56 b skal lyde:
§ 56 b Forskrifter om minste kontantinnsats
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om at minst 20 prosent av varens kontantpris skal betales kontant ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold, såfremt varens kontantpris overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp og kreditten gis for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Dette kapitlet gjelder når en finansinstitusjon, en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd, eller en kommune eller fylkeskommune er kreditor etter kausjon stilt for kreditt.
§ 57 fjerde ledd oppheves.
§ 59 første ledd bokstav b skal lyde:
§§ 58 til 60, 63 til 65 og 67 til 74 endres slik at:
1. uttrykket «långiver» erstattes med «kredittgiver», «långiveren» erstattes med «kredittgiveren», «långivers» erstattes med «kredittgivers» og «långiverens» erstattes med «kredittgiverens»,
2. uttrykket «låntaker» erstattes med «kredittkunde», «låntakeren» erstattes med «kredittkunden» og «låntakerens» erstattes med «kredittkundens»,
3. uttrykket «låneavtalen» erstattes med «kredittavtalen»,
4. uttrykket «låneforholdet» erstattes med «kredittforholdet»,
5. uttrykket «lån» erstattes med «kreditt» og «lånet» erstattes med «kreditten».
§ 60 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:
Underretningen skal så vidt mulig også gis muntlig. Dersom kausjonisten inngår kausjonsavtale på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frarådet ham å stille kausjon. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 75 skal lyde:
§ 75 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder når meglerforetak utfører megleroppdrag som helt eller delvis er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9 og 10
b) avtaler om kreditt, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57.
(2) Kapitlet gjelder tilsvarende når en annen institusjon nevnt i § 1 opptrer som megler av finansielle tjenester.
(3) For innskudds-, kreditt- og garantiavtaler med en finansinstitusjon eller lignende institusjon gjelder dessuten reglene for henholdsvis innskudd i kapittel 2 og kredittavtaler og garantiavtaler i kapittel 3. Dersom en forbruker stiller kausjon for en kredittavtale, gjelder reglene i kapittel 4 uten hensyn til om kredittgiveren er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, dersom kausjonsavtalen inngås gjennom et meglerforetak.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
§ 78 første ledd skal lyde:
(1) Meglerforetaket skal så snart som mulig og før avtalen om megleroppdraget inngås, skriftlig opplyse om det vederlag det vil kreve for oppdraget, og hvem som skal betale dette. Dersom forbrukeren skal betale og meglerforetakets oppdrag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første ledd bokstav b, er meglerforetakets vederlagskrav betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom meglerforetaket og forbrukeren. Meglerforetaket skal opplyse kredittgiveren om slikt vederlag.
Overskrift II i kapittel 5 skal lyde:
II. Megling av kreditt
§ 81 skal lyde:
§ 81 Opplysningsplikt om kredittforholdet
(1) Meglerforetaket skal i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av foretakets kompetanse, herunder at foretaket opptrer som megler, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første ledd bokstav b.
(2) Før en avtale om kreditt inngås, skal meglerforetaket, så langt bestemmelsene passer, skriftlig gi en kredittgiver som er forbruker, opplysninger som bestemt i § 15 og en kredittkunde som er forbruker, opplysninger som bestemt i § 46 a.
(3) Overfor en kredittkunde som vil bli belastet med eventuell garantiprovisjon, skal meglerforetaket også oppgi den effektive renten inklusive garantikostnader som vil påløpe.
§ 82 skal lyde:
§ 82 Avtalen
(1) En avtale om kreditt skal meglerforetaket opprette skriftlig. Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser.
(2) Reglene i § 48 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(3) Avtalen skal utleveres til begge parter eller på annen måte gjøres tilgjengelig for dem.
§ 83 skal lyde:
§ 83 Særregler når kredittkunden eller kredittgiveren er finansinstitusjon eller lignende institusjon
(1) Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket sørge for at institusjonens plikter overfor den annen part blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gjøre eventuelle sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten hensyn til om det må anses for å falle inn under meglerforetakets oppdrag for vedkommende institusjon å sørge for oppfyllelse av pliktene.
(2) Dersom den annen part vil bli belastet med eventuelle garantikostnader, skal institusjonen før avtale inngås, også oppgi rente som inkluderer slike kostnader.
(3) Når kredittkunden eller kredittgiveren er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, gjelder ikke §§ 81 og 82.
§ 84 skal lyde:
§ 84 Garanti m.v. knyttet til kredittforholdet
(1) Dersom det til kredittforholdet knyttes kausjon, garanti e.l., skal meglerforetaket før avtalene inngås gi partene i kredittforholdet skriftlige opplysninger om dette.
(2) Meglerforetaket skal i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at kredittgiveren før avtalene inngås, kan vurdere garantiens dekningsområde. Herunder skal meglerforetaket særskilt opplyse om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det som kredittgiveren med rimelighet kan vente er dekket under garantien.
(3) Dersom en forbruker stiller kausjon i kredittforholdet, og kredittgiveren ikke er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, skal meglerforetaket sørge for at pliktene etter § 59 blir oppfylt.
(4) Meglerforetaket skal sørge for at avtale om garanti for kreditt opprettes skriftlig og har et slikt innhold som loven krever. Garantiavtalen skal være tilgjengelig for partene i kredittforholdet.
§ 85 skal lyde:
§ 85 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 86 til 88 gjelder for finansagenters oppdrag når oppdraget helt eller delvis er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9 og 10
b) avtaler om kreditt, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57
(2) Bestemmelsene i §§ 89, 89 a og 90 gjelder for finansrådgiveres oppdrag når oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler som nevnt i første ledd.
(3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende når en annen institusjon som nevnt i § 1 første ledd opptrer som agent for slik institusjon eller som uavhengig rådgiver.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
§ 86 skal lyde:
§ 86 Opplysningsplikt
Agenten skal i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av agentens kompetanse, herunder særlig hvilke institusjoner representasjonsforholdet omfatter.
Ny § 89 a skal lyde:
§ 89 a Opplysningsplikt
Før rådgiveren påtar seg et oppdrag, og i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden, skal rådgiveren forsikre seg om at kunden kjenner til omfanget av rådgiverens kompetanse, herunder at rådgiveren opptrer som rådgiver, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet ledd, jf. første ledd bokstav b.
§ 90 skal lyde:
§ 90 Rådgiverens vederlagskrav
(1) Rådgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn den klienten som har gitt oppdraget. Dersom klienten er forbruker, er vederlagskravet betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom rådgiveren og klienten.
(2) Dersom klienten er forbruker og rådgiverens oppdrag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet ledd og første ledd bokstav b, skal rådgiveren opplyse kredittgiveren om vederlag som nevnt i denne bestemmelsens første ledd.
§ 91 skal lyde:
§ 91 Straff
(1) Den som forsettlig overtrer § 14, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme måte straffes den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.
(2) Den som uaktsomt overtrer bestemmelser nevnt i første ledd, straffes med bøter.
(3) Medvirkning straffes på samme måte.
II
Lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. oppheves.
III
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1 Innledning
Den som har salgspant i løsøre som ikke kan realregistreres, kan begjære pantet tilbakelevert etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag og vilkårene for krav etter finansavtaleloven § 52 er oppfylt. Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold kan saksøkte kreve at saksøkeren tar tingen tilbake etter reglene i dette kapitlet før saksøkeren på annen måte søker dekning for kravet. Dette gjelder likevel ikke når tingen ikke finnes hos saksøkte, eller når det er fare for at saksøkeren ikke vil få full dekning ved å ta tingen tilbake på grunn av at tingen har vært utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes saksøkte eller forhold som saksøkte har risikoen for.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 Tvangsgrunnlag
Grunnlag for tilbakelevering er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag skriftlig avtale om salgspant når panteretten har rettsvern etter panteloven § 3-17 og avtalen inneholder opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 46 a første ledd bokstav f til h og k til o.
Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold må dessuten bestemmelsene om minste kontantinnsats etter finansavtaleloven § 56 b være overholdt.
Kongen kan i forskrift tilpasse vilkårene i paragrafen her for avtaler som er inngått i et annet nordisk land.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
Ved tilbakelevering skal saksøkte godskrives den verdi tingen har, når den blir tatt tilbake. Med tingens verdi forstås den verdi som kan innvinnes ved salg av tingen på hensiktsmessig måte, eventuelt etter en rimelig reparasjon.
Nåværende første, annet og tredje ledd blir nye annet, tredje og fjerde ledd.
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8 Det økonomiske oppgjøret og tilbakeleveringen
Saksøkeren kan ved tilbakeleveringen godskrive seg
a)den gjenstående del av kreditten (summen av kredittbeløpet og kredittkostnader),
b) forsikringspremie som saksøkte plikter å betale, og som ikke inngår i kredittkjøpsprisen,
c) rente som saksøkte plikter å betale ved forsinket betaling av forfalte beløp, og
d) de kostnader som er nødvendige for å få tingen tilbake.
Dersom løsørets verdi er større enn saksøkerens krav, skal saksøkte ved tilbakeleveringen ha utbetalt forskjellen. Dersom løsørets verdi er mindre enn saksøkerens krav, kan saksøkeren kreve forskjellen.
Etter verdsettingen skal namsmannen ta løsøret fra saksøkte og levere det til saksøkeren. Er løsørets verdi større enn saksøkerens krav, kan løsøret ikke utleveres til saksøkeren før saksøkeren har innbetalt forskjellen til namsmannen.
Dersom det er rettighetshavere i løsøret som har bedre prioritet enn saksøkeren, kan løsøret heller ikke utleveres til saksøkeren uten at denne innbetaler til namsmannen dennes tilgodehavende eller stiller sikkerhet for deres krav.
IV
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) gjøres følgende endring:
Ny § 22 g skal lyde:
For angrerett ved kredittavtaler etter finansavtaleloven gjelder finansavtaleloven § 51 b.
V
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff § 412 nr. 202 skal endringen av finansavtaleloven § 91 første ledd lyde:
(1) Den som overtrer § 14, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme måte straffes den som unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.
VI
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Endringen av finansavtaleloven § 54 gjelder bare for kredittavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for opphevelsen av finansavtaleloven § 57 fjerde ledd.
3. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.