Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stine Renate Håheim (A) [11:49:49]: (ordfører for saken): Stortinget har mottatt et representantforslag fra representantene Oktay Dahl, Skogrand, Kambe og Harberg fra Høyre, hvor de foreslår etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier. Jeg skal redegjøre for komiteens innstilling og for det som flertallet vil gå inn for, og så regner jeg med at forslagsstillerne og eventuelt mindretallet i komiteen vil redegjøre for sine standpunkter.

Først har jeg lyst til å si at jeg opplever en utålmodighet fra Høyre og fra forslagsstillerne, og det er jeg glad for i denne type saker. Jeg er glad for at det er et stort engasjement i arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Jeg har lyst til å understreke at det å forebygge og å bekjempe overgrep mot barn er en av de aller viktigste sakene som Regjeringen også jobber med.

Som et ekte barn av Internett-generasjonen vil jeg dra det så langt å si at jeg er glad i Internett. Internett har gjort livene enklere for mange, sosiale medier gjør det lettere å kommunisere og å holde kontakt med venner og familie. Det er derfor heller ikke noe unaturlig i at Internett tar en stadig større plass i barn og unges liv. Men Internett-bruken gir også utfordringer og nye utfordringer. Overgrepsbilder spres på nett, og for offeret kan det oppleves som at overgrepet gjentas gang på gang.

Voksne og foreldre har vanskelig – og kanskje er det umulig for mange foreldre – å vite hva barn faktisk gjør på nett, og det gjør det lettere for mennesker med uærlige intensjoner å bygge tillitsforhold til barn og unge.

Derfor har Regjeringen satt i gang mange tiltak på flere områder for å bekjempe nettrelaterte overgrep. Det er en enstemmig komité som viser til at politiets arbeid har blitt styrket de siste årene. Det er innført rød knapp på nett og sentralt tipsmottak hos Kripos, og Kripos mottar mange tips.

Politiet har også en viktig rolle når det gjelder forebygging og patruljerer derfor på nettet. Som et utmerket eksempel på tverrfaglig samarbeid har Redd Barna og Telenor, sammen med Kripos, utarbeidet datafilter som hindrer tilgang til sider med overgrepsbilder av barn.

Alle politidistrikt har nå egne familievoldskoordinatorer, og det er blitt etablert egne team i de store byene. Det bidrar til å sette vold mot barn i fokus og også til å heve kompetansen på området i politiet.

Men Internett kjenner ingen politidistriktsgrenser eller nasjonale grenser. Derfor er det helt avgjørende at vi har et internasjonalt samarbeid – et grenseløst samarbeid. Norske etterforskere har nå tilgang til Interpols database, og det jobbes med å spre nettfilterløsningen til andre land.

Det har vært gjennomført en viktig og riktig satsing på politiet og deres arbeid mot internettrelaterte overgrep og menneskehandel. Samtidig innser også vi at politiet ikke kan løse disse utfordringene alene.

Derfor har den rød-grønne regjeringen også styrket lovgivningen for å beskytte barn bedre, og i 2007 trådte den såkalte grooming-paragrafen i kraft. Den skal beskytte barn mot seksuelle overgrep ved at det nå også er straffbart med forberedelseshandlinger.

Komiteen er enig om at det tverrfaglige arbeidet er avgjørende. Politi og hjelpeapparat må samarbeide, og her har bl.a. SLT-arbeidet en viktig funksjon. Det er grunn til å rose de kommunene som har Politiråd og et tverrfaglig samarbeid lokalt. Jeg tror vi forebygger kriminalitet – også denne type kriminalitet – best når lokale folkevalgte er med og tar ansvar sammen med politi, hjelpeapparat og andre aktører.

Vi vet at barn i sårbare situasjoner lettere kan bli ofre for utnytting på nett. En rapport fra NOVA i 2008 peker på at ungdommer som har vært utsatt for seksuelle krenkelser på nett, kjennetegnes av en rekke faktorer som tyder på at de generelt har en problematisk livssituasjon. Mange barn har et dårlig forhold til foreldre, få eller ingen venner, og som alle andre barn har de også behov for å bli sett. Mange av disse barna befinner seg i et eksisterende hjelpeapparat.

Redd Barna pekte i høringen på situasjonen i barnevernet, noe også komiteen understreker.

Det er også viktig å påpeke at industrien har et ansvar, og samarbeid med tjenesteleverandører og moderatorer er viktig. I den anledning er det fint å kunne si at Kripos i dag har et seminar som samler nettopp nettaktører, politi, hjelpeapparat og frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener det er viktig å se på erfaringene og arbeidet som gjøres ved CEOP-senteret i England. I kampen mot overgrep mot barn kan vi alltid gjøre mer, og vi må være villige til å lære av flertallet. Men flertallet kommer ikke til å støtte forslaget om å opprette et CEOP-senter i Norge nå. Norsk politi og britisk politi er organisert på ulike måter, og det er ikke direkte overførbart til norske forhold.

André Oktay Dahl (H) [11:55:16]: Å bekjempe, forebygge og reagere adekvat på overgrep mot barn har ingen «quick fix»-løsning. Det viste vel egentlig den forrige debatten.

I dag gjøres det mye bra, og det jobbes godt mange steder, men man jobber ikke nødvendigvis godt sammen. En god del er gjort, som saksordføreren var inne på. Hele Stortinget har, sammen med statsråden og ikke minst Redd Barna, løftet blikket for å gi dette området ikke bare den oppmerksomheten det krever, men også funnet felles løsninger i form av grooming-paragrafen som ble tatt opp, rød knapp og datafilter. Det er også ansatt flere etterforskere på fagfeltet.

Forpliktende – jeg understreker forpliktende – tverrfaglig samarbeid, der hjelpeapparat og andre instanser kobles inn, har vi derimot ikke så mye av som man f.eks. har i England. Der har man etablert et slikt senter, som Høyre flere ganger har foreslått at man bør opprette i Norge. England er et større og annerledes land enn Norge, men det er vanskelig å se at kombinasjonen av operativt politiarbeid, etterretning og offeridentifisering, samordnet med kriminalitetsforebyggende strategier og utadrettet kommunikasjon som fungerer godt i regi av CEOP, skulle fungere dårlig i Norge.

Den forrige justiskomiteen besøkte CEOP-senteret rett etter oppstart og var veldig positive – nesten i overkant positive da vi kom hjem – uansett partitilhørighet. Det virker det egentlig som om Regjeringen egentlig er. Jeg må si at forslaget ikke avvises på en spesielt brysk måte, i forhold til hva vi noen ganger kan være vant til.

Høyre besøkte CEOP i februar i år og ble slått av hvor fornøyd politifolk, kursansvarlige for skoler og ungdom, jurister, lobbyister og annet fagpersonell var over å kunne møtes kontinuerlig og forpliktende hele tiden. De kunne løpende hente inspirasjon og kunnskap fra hverandre, og ikke minst se hele kjeden i forhold til å bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn i en sammenheng hele tiden. De var åpne på at det nok hadde vært krefter som hadde vært skeptiske og drevet med revirmarkering, men at det var basert på gammel vane. Jeg har en snikende følelse av at selv om man har møter, dialog og konferanser mellom ulike fagmiljøer, er den revirtenkningen fortsatt til stede ganske mange steder i det norske samfunn mellom politi og ulike faginstanser. Jeg tror det er grunnen til at forslaget avvises, som altså var et av de viktige punktene i Faremo-rapporten, som statsråden i media innledningsvis var positiv til.

På bakgrunn av hva saksordføreren nå har sagt, at man er imot å etablere et slikt senter nå, tror jeg egentlig at man nå velger å avstå fra å ta fighten for å få det til, fordi det foreligger et par, tre andre utfordringer i politi og kriminalomsorg som antagelig gjør at kraften til å etablere et slikt senter ikke er den største, etter utmattende runder med det være seg PF, NFF eller KY.

Jeg velger å tolke det som om man egentlig innerst i hjertet er for etablering av et slikt senter når man sier at man ikke vil etablere det nå. Men med tanke på at man går inn for å omorganisere politidistrikter osv., vil det være en naturlig del av den jobben å tenke parallelt at dette er en måte som fungerer bra i England – ja, et større land, men det fungerer såpass bra, er såpass logisk, og det er på mange måter samme tankegang som gjorde at vi alle etter hvert ble veldig for Barnas Hus, nemlig ved å samle kompetent fagpersonell som møtes kontinuerlig, og som kan se hele kjeden, forebygging, bekjempelse, reaksjoner, kursing, skolering i en sammenheng.

Jeg benytter anledningen til å ta opp mindretallsforslaget.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [11:59:23]: Saksordføreren har på en god måte redegjort for Regjeringas syn på saken, men jeg har lyst til å si at vi følger dette senteret og det arbeidet som gjøres der, nøye. Sjøl om vi ikke lager den eksakte modellen her i Norge opp mot dette, er det ikke slik at vi ikke er interessert i de erfaringer og den arbeidsformen man har ved dette senteret. Dette er jo ett av flere ganske gode innspill i arbeidet for å forhindre overgrep mot barn. Det er ikke til å legge skjul på. Mitt store spørsmål når det gjelder overgrep mot barn, særlig Internett-relaterte overgrep, men også når det gjelder menneskehandel, er: Er behovet nå – for å avdekke flere slike saker, å kunne hjelpe barn som blir utsatt for det, og for å kunne forebygge – flere strukturer og flere samarbeidsfora i Norge? Der må jeg si at mitt svar så langt er nei. Det vi faktisk trenger, er å få avdekket saker, få iretteført saker, og få hjulpet barna rent praktisk. Ikke minst, som det framgår av forslaget, er vi helt avhengige av at aktører klarer å snakke sammen på tvers. Det er en krevende jobb, men vi har sett at den innsatsen som man har valgt å legge vekt på i løpet av de siste årene, gir effekt. Det er jeg glad for. Der er det nevnt flere tiltak, som for så vidt er innenfor flere områder i det offentlige, barnevern, helse, politi, påtalemyndighet og domstol, og som i veldig stor grad er knyttet opp til overgrep mot barn, men også til den Internett-relaterte delen av det, som gjør sitt til at tallene vokser.

Etter min oppfatning er det særs viktig at vi fortsetter å styrke den innsatsen, og vi skal ha gode argumenter for å bygge nye strukturer som for så vidt også vil bidra til nytt byråkrati. Den nye straffeloven som er vedtatt, og også de forslagene som ligger om endring av den gamle straffeloven, viser hvor alvorlig vi mener denne typen kriminalitet skal tas. Jeg går ikke nærmere inn på det. Stortinget er kjent med det.

Jeg viser også til de endringene som er gjort tidligere, bl.a. med hensyn til ny grooming-bestemmelse, hvor vi heldigvis har sett første domfellelse, noe som viser at vi er på vei. Fornærmedes rettigheter er styrket, som jeg har nevnt flere ganger. Det som saksordføreren var inne på, om oppbyggingen av innsats innenfor politiet, er helt avgjørende, enten det er egne team, familievoldskoordinatorer eller folk med kompetanse om Internett og menneskehandel. Jeg viser også til at det er helt avgjørende at barn klarer å rapportere inn. Det må vi bare medgi har vært det fremste hensynet i de tiltakene Regjeringa har iverksatt de siste årene. Det er å skape arenaer hvor barn – enten på Internett eller utenfor Internett – kan rapportere inn. Alarmtelefonen for Barn og Unge, telefon 116111, er et godt eksempel på det. Barnehusene er et annet godt eksempel, og ikke minst er – som flere departementer nå jobber med – en styrking av kompetansen hos dem som jobber med barn og unge – lærere, førskolelærere og barnehageansatte, bl.a. – helt avgjørende hvis vi skal kunne nå flere av disse barna.

Så vil jeg peke på at nasjonalt har Kripos et overordnet ansvar for Internett-relaterte overgrep. Der er det utviklet en enhet som kan håndtere saker som går over flere politidistrikt, i tillegg til å arbeide forebyggende på nett. Jeg mener at mye av det behovet som kanskje ligger i forslaget, i forbindelse med menneskehandel faktisk ivaretas av koordineringsenheten som håndterer saker om menneskehandel. Det er spennende å se at Kripos får gode resultater, voksende resultater, når det gjelder Internett-relatert kriminalitet, bl.a. gjennom Rød knapp, politistasjon på nett, og filterløsninger, som flere har vært opptatt av. Så vil jeg til slutt vise til det arbeidet som Regjeringa nå gjør for å styrke det internasjonale arbeidet med dette. Jeg har sjøl tatt initiativ i Norden til et ytterligere samarbeid, særlig når det gjelder Internett-relaterte overgrep. Det er helt åpenbart at samarbeidet også med Interpol er vesentlig for å kunne komme dette ondet til livs.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [12:04:40]: De fleste har vel fått med seg at Høyre har og skal ha en bred debatt og vurdering av om vi skal gå for datalagringsdirektivet. Statsråden er tilhenger av datalagringsdirektivet og har i motsetning til meg og Høyre konkludert med et ja. I går sto det en god kronikk på trykk i Dagens Næringsliv fra kollegaene mine Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, som tok opp spørsmålet: Vil datalagringsdirektivet i det hele tatt hjelpe i forhold til Hotmail, Skype, chattekanaler osv.? Veldig mange mener at det ikke vil hjelpe i det hele tatt. Er statsråden av den oppfatning at implementeringen av datalagringsdirektivet er en god idé og vil hjelpe i forhold til de tre tingene de tok opp i sin kronikk?

Statsråd Knut Storberget [12:05:28]: Det er artig å skifte tema litt, men det har stor relevans til det underliggende i forslaget.

Jeg er veldig opptatt av å få fram ved alle anledninger at hvis man virkelig skal kunne bekjempe Internett-relaterte overgrep og også annen organisert kriminalitet, er implementeringen av datalagringsdirektivet et særs viktig virkemiddel for norsk politi. Det er også sånn at i dag har vi muligheten til å lagre data. Også når det gjelder spørsmålet om nye kommunikasjonsformer og ny teknologi, er det viktig med datalagringsdirektivet, først og fremst fordi vi vet at mange bruker gammel teknologi som allerede omfattes. Da vi innførte fingeravtrykkregelen og -mekanismen på 1930-tallet, sa noen at folk kom til å bruke hansker, så dette kom ikke til å hjelpe. Vi vet at det ikke holdt stikk. Samtidig vet vi at det å lagre data også vil være gjenstand for utvikling. Så jeg mener at uansett vil dette være helt avgjørende for bl.a. å ta den Internett-relaterte kriminaliteten. Jeg stusser noen ganger over at motstanderne ikke velger å se de personvernmessige hensynene til de barna som utsettes for overgrep.

André Oktay Dahl (H) [12:06:48]: Da skal jeg bare gjenta spørsmålet. Spørsmålet dreier seg altså om de ting som ble tatt opp med hensyn til Hotmail, Skype og chattekanaler. Nå svarte ikke statsråden på det. Mener han at implementering av datalagringsdirektivet vil fungere når det gjelder disse tingene, eller ikke?

Statsråd Knut Storberget [12:07:08]: For det første har jeg ikke lest artikkelen, så jeg vil gjerne se hva som påstås i den. Vi har nå gjort ferdig en høringsrunde, og det er to elementer i datalagringsdirektivet som jeg syns det er viktig å få fram. Det første er at det er en betydelig mengde data som skal lagres – det er det ikke tvil om – og som folk fortsatt vil benytte seg av, selv om det finnes kommunikasjonskanaler som man vanskelig vil kunne avdekke gjennom datalagringsdirektivet. Jeg vil, før jeg svarer på spørsmål om hver eneste teknologi, kunne gi et sikkert svar, så jeg skal komme tilbake til spørreren med det.

Samtidig er det slik at dette utvikler seg i flere retninger. Den teknologien som bare for noen år siden ikke var mulig å etterspore fra politiets side, er det i dag mulig å etterspore. Så politiet og myndighetene har også muligheter når det gjelder utvikling av hva man faktisk kan avdekke på nye informasjonskanaler. Men at noen er vanskelige nå, er helt åpenbart.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [12:08:20]: Overgrepsbilder på nett er en dokumentasjon på noe som vi skulle ønske ikke fantes. Det er dokumentasjon på pedofiles virksomhet.

Jeg vil henvise til forrige debatt om å bidra til å hindre overgrep. Det vi snakket om der, har på en måte sitt resultat på Internett, i hvert fall hadde det ofte det. Det er det vi snakker om i denne debatten.

Det har vært gjort en del, bl.a. av norsk politi, for å øke innsatsen for å ta bakmennene. Men vi må sette inn et enda sterkere fokus for å ta disse bakmennene. Jeg tror vi alle sammen er enige om det. Hvordan skal vi gjøre det? Forslaget om CEOP-senteret blir da sentralt. CEOP-senteret er jo en konkretisering av hva man kan gjøre for å øke fokus. Det er på en måte en konkretisering av en modell som virker. Det ser vi fra England. Begrunnelsen som vi hørte fra regjeringsfraksjonen i justiskomiteen, er at det engelske systemet ikke er direkte overførbart til det norske. Selvfølgelig er det ikke det. Sånn vil det være for alle land som skal lære noe av andre land. Ting må sikkert tilpasses noe. Men erfaringene er gode, og det er en modell vi kan bruke. Argumentasjonen fra regjeringsfraksjonen er for tynn.

Jeg har selv hatt gleden av å være med på kriminalitetsforebyggende konferanser i Montreal i Canada, som i hvert fall antas å ha verdens høyeste kompetanse innenfor kriminalitetsforebyggende arbeid, deriblant kompetanse på overgrep på Internett og hvordan man skal hindre det. Der sies det veldig tydelig at CEOP-senteret er en god modell som flere land bør lære av. Flere land vurderer også å innføre lignende tiltak.

Så til argumentasjonen: Når man har som felles mål å avdekke bakmenn, hindre spredning av digitale bilder, hindre spredning av film, hindre bakmenn i å tjene penger på dette, hindre bakmenn i å utføre menneskehandel, er det å konkretisere en løsning med et slikt CEOP-senter noe vi har veldig stor tro på. Argumentasjonen blir for tynn. Den blir for hul når man motsetter seg konkrete forslag til løsninger som dette fordi det engelske systemet ikke er direkte overførbart til det norske. Det holder ikke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.