Nikolai Astrup (H) [14:46:30]: Selv de beste intensjoner kan vanskelig veie opp for dårlige resultater. Derfor hjelper det så lite at statsministeren i spørretimen i går gjentok at Norge er verdensledende i klimapolitikken, når det er tydelig for alle og enhver at Regjeringens klimapolitikk rakner i alle ender samtidig. Månelandingen er utsatt, klimameldingen er utsatt, Enova er slaktet av Riksrevisjonen, og kvotehandelen er beheftet med betydelig usikkerhet – for å nevne noe.
Slik det ser ut nå, skal det dessverre bli svært krevende for Regjeringen å innfri forpliktelsene i klimaforliket om å kutte 30 pst. av Norges utslipp innen 2020, hvorav to tredjedeler skal tas hjemme. Det finnes imidlertid lyspunkter som kan bidra til å hjelpe oss i mål, og som samtidig kan bidra til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser innenfor en viktig fremadstormende næring for Norge.
Spiller vi kortene våre riktig, trenger ikke klimautfordringen bare å være et problem for Norge; den kan like gjerne bli en viktig mulighet.
IT-næringen har stort potensial for å bidra i kampen for å redusere norske klimagassutslipp. Dessverre har næringens potensial blitt uteglemt og neglisjert i arbeidet med Klimakur 2020. Derfor er det mitt håp og min utfordring til Regjeringen at Norge får på plass en helhetlig strategi for bruk av IKT i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser.
Potensialet er enormt. I EU hevdes det at bruk av IKT kan redusere utslippene med 20 pst. uten andre tiltak. Det er et formidabelt tall, selv om det er stor forskjell på et teoretisk potensial og gjennomførbare politisk akseptable tiltak.
I Tyskland har man gått enda lenger. Smart 2020, et prosjekt som er delfinansiert av det tyske transportministeriet, hevder at bruk av IT kan redusere utslippene med så mye som 25 pst. innen 2020. Det utgjør over 200 tonn CO2-ekvivalenter i Tyskland, eller ca. fire ganger Norges årlige utslipp.
Det er ingen grunn til å tro at det ikke er et stort potensial også i Norge. Det vet vi ikke før potensialet er utredet, men å identifisere et potensial er bare halve jobben. Den andre halvparten er å utløse det. Det krever en gjennomgang av rammevilkår, reguleringer og økonomiske incentiver knyttet til hvordan vi bor, jobber, lever og forbruker varer og tjenester.
Uten at undertegnede eller mitt parti har konkludert i saken kan det f.eks. være relevant å spørre om det er riktig skattemessig å favorisere biltransport fremfor hjemmekontor. De siste 30 årene er det blitt dobbelt så mange pendlere i Norge. I samme tidsrom har antallet som utfører arbeid som kan utføres hjemmefra, eksplodert. Da må vi spørre oss selv om det er fornuftig at staten favoriserer pendlere, mens Regjeringen ønsker å fjerne skattefradrag for arbeidsgiverbetalt hjemmekontor og bredbånd, noe som innebærer at det forurensende alternativet kommer bedre ut enn det miljøvennlige alternativet.
Vi ser det samme i den skattemessige favoriseringen av papirbasert fremfor elektronisk litteratur. Aviser og bøker har momsfritak i Norge, men også innkjøpsstøtte og pressestøtte i tillegg til momsfritak.
Vi er et lite land med et lite språk, så det er sikkert gode grunner til at systemet er slik. Men det er samtidig underlig at dersom du setter deg i bilen og kjører en mil til bokhandelen, skal du slippe moms hvis du kjøper en papirbok eller en lydbok på CD. Men dersom du lar bilen stå og velger å laste ned den samme boken på lydfil, betaler du 25 pst. moms. Det første er en bok, det andre er en tjeneste. Det er jo helt logisk!
Et tredje eksempel, som kanskje bør vurderes nærmere, er den skattemessige favoriseringen av jobbreiser fremfor fjernarbeid og telefon- eller videokonferanser. Ulike diettytelser, bonuspoeng ved utenlandsreiser og taxfree-ordningen bidrar til en favorisering av forretningsreiser på bekostning av fjernarbeid og telekonferanser.
Det er åpenbart at det er gode grunner for mange av disse ordningene. Men det vi trenger er en helhetlig gjennomgang der vi også legger klimaperspektivet inn som et viktig premiss. Kanskje vil vi da konkludere med at det er behov for å gjøre endringer på noen av disse områdene. Vi må spørre oss om vi nokså systematisk legger dagens karbonbaserte livsstil til grunn for de klimatiltak vi setter inn, eller om vi har et mål om å oppmuntre til at forurensende goder erstattes med ikke-forurensende goder. I alle tilfeller vil det være uheldig at det finnes konkrete eksempler på at de miljøvennlige alternativene systematisk diskrimineres på bekostning av de forurensende alternativene.
Det er likevel ingen tvil om at det er de store infrastrukturene som har mest å hente på å ta i bruk IT, enten det gjelder transport-, bygg- eller energisektoren. Et godt eksempel fra transportsektoren er NVE og Grieg Shippings pilotprosjekt, delvis finansiert av Forskningsrådet, der målet er effektivisering ved hjelp av IT. Prosjektet skal bedre kommunikasjonen mellom skip og havn og redusere tiden skip ligger på tomgang utenfor havnen, som typisk er 6–7 pst. av tiden. Det kan igjen føre til store utslippsreduksjoner gjennom betydelig lavere drivstofforbruk, både på overfarten og i havnen. Men det er også et eksportprodukt med et betydelig potensial.
Et annet godt eksempel er IT-basert ruteplanlegging og samkjøring, noe bl.a. avisene Expressen og Aftonbladet i Sverige driver med. De har redusert antallet kjøretøyer på veien med 25 pst.
I energisektoren vil utvikling av «smart grids» og muligheten for forbrukerne til å følge og styre faktisk energiforbruk gjennom bruk av moderne kommunikasjonskanaler være viktige bidrag til redusert energiforbruk.
IT endrer måten vi gjør ting på, ved å effektivisere noen prosesser og transformere andre. Men IT er også en grunnleggende grønn næring med svært lave utslipp i forhold til de verdiene næringen skaper. I tillegg kan IT utvilsomt, som eksempelet over viser, bidra til å gjøre andre bransjer grønnere. Her ligger det både forretningsmuligheter og klimagevinst. Det skader ikke. Det er tross alt morsommere å redde verden hvis du kan tjene penger på det samtidig. Jeg er også overbevist om at det er de store kommersielle og teknologiske mulighetene som ligger i klimautfordringen, som til slutt vil bidra til at vi klarer å løse disse spørsmålene.
Det er ingen tvil om at det offentlige har et ansvar for å gå foran. Det ville derfor være interessant om statsråden kunne si litt mer om hvordan staten selv jobber med disse spørsmålene, foruten å svare på hvilke mål og virkemidler Regjeringen planlegger å ta i bruk for å senke klimautslippene gjennom bruk av IT-løsninger. Jeg ser frem til statsrådens svar.
Statsråd Rigmor Aasrud [14:53:45]: Jeg takker representanten Astrup for et viktig og veldig aktuelt spørsmål, og takk for et interessant og utdypende innlegg.
IKT er, som representanten sier, en sentral muliggjører i klimapolitikken. Estimater viser at IKT-industrien kan bidra til å fjerne utslipp av 7,8 milliarder CO2-ekvivalenter innen 2020, i resten av samfunnet. Det er ca. fem ganger så mye som forventet samlet utslipp fra IKT-industrien. Svært mye av potensialet ligger i smarte bygg, smart transport og smarte energinett. Bruk av IKT på disse områdene bidrar til å modellere, synliggjøre og styre hvordan vi bruker ressursene, slik at vi dermed kan bruke dem vesentlig mer effektivt. Samtidig kan vi erstatte en god del av den fysiske transporten og produksjonen med digitale varer og tjenester.
Tiltakene vil handle om å gjøre verktøyene for slik styring, modellering og synliggjøring mer attraktive og tilgjengelige, og å stimulere til mer bruk av elektroniske varer og tjenester som kan erstatte de fysiske.
Det er anslått at bruk av IKT i seg selv står for ca. 2 pst. av CO2-utslippene i Europa. Det er omtrent like mye som flytrafikken. Som ansvarlig for Regjeringens IKT-politikk, er jeg den første til å peke på at IKT også er en del av klimaproblemet. Forbruket og anvendelsen av IKT er dessuten i sterk vekst. Om vi ikke regner inn forventet energieffektivisering og teknologitiltak fra industrien, kan veksten i utslipp bli femdoblet innen 2020. Samtidig kan ikke lavutslippssamfunnet realiseres uten smart bruk av IKT.
Utfordringer knyttet til å få ned klimautslippene er altså todelte. Vi må rette oppmerksomheten mot klimakonsekvenser av IKT-produktenes fulle livsløp, og sette inn tiltak der det monner mest. Og vi må framfor alt se på hvordan vi kan nyttiggjøre oss teknologi for å virkeliggjøre lavutslippssamfunnet.
Så hva vil Regjeringen gjøre? Miljøpolitikken er jo sektorbasert. Min rolle i denne sammenhengen er samordning av Regjeringens IKT-politikk, knyttet også opp mot klimaspørsmål. Jeg vil her peke på noen av de viktigste virkemidlene og tiltakene som det arbeides med i departementene.
Det første jeg vil trekke fram, er fornyingspolitikken. Fornyingspolitikk er også klimapolitikk. Spissformulert kan man si at gode klimatiltak er fornying, samtidig som fornying av offentlig sektor, må være bra for klimaet. Mye av det vi gjør for å fornye offentlig sektor, handler om overgangen fra å flytte atomer, f.eks. papir og mennesker, til å flytte bits, som elektroniske skjemaer og videosignaler. Dette sparer tid, penger og miljøet. Arbeidet med å digitalisere tjenester for næringsliv og befolkningen har pågått lenge, og det fortsetter med full styrke.
Jeg vil spesielt nevne Altinn, arbeidet med elektronisk faktura, felles elektronisk ID for offentlige tjenester og det påbegynte arbeidet med eID for virksomheter. Bare det å bytte ut papirbeskjeder med SMS-meldinger fjerner unødvendig mye transport av papir, og det er bra. Systematisk tilgang til offentlige data er viktig for at næringslivet skal kunne lage gode, smarte løsninger, løsninger som f.eks. kan brukes til å planlegge mer energieffektive nybygg eller tilby smartere persontransport.
Økt bruk av videokonferanser er et eksempel på et fornyingstiltak som også er klimavennlig. Hittil har vi ikke vært flinke nok til å ta i bruk det i offentlig sektor, men vi må bli bedre.
Et annet eksempel på klimavennlig fornying er telemedisin. Vi kan spare både penger og klima ved å unngå å frakte pasienter til og fra spesialistbehandling – behandling som i mange tilfeller kan utføres ved hjelp av telemedisin. Da sparer vi også pasientene for tidkrevende og ofte anstrengende transport.
Et annet virkemiddel er offentlige innkjøp. Det offentlige er en stor innkjøper, og de krav som det offentlige stiller, vil ha vesentlig betydning for samfunnet generelt. Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, utformer miljøkriterier for utvalgte produktgrupper som en hjelp i anskaffelsesprosesser. Et eksempel på dette er et krav om transportplanlegging og logistikk i de nye miljøkriteriene for kjøp av drosjetjenester.
Innkjøp er også et viktig virkemiddel for at nye bygninger blir mer energieffektive. Å redusere bygningers energiforbruk er helt vesentlig for klimapolitikken i et langsiktig perspektiv. God bruk av IKT gir en helt unik mulighet til å styre og planlegge byggeprosesser. Statsbygg har sammen med en rekke andre samarbeidspartnere utviklet BIM, digitale bygningsinformasjonsmodeller bygd på åpne standarder. Verktøyet gir oversikt over bl.a. miljøeffekten av konstruksjonsvalg. Statsbygg krever nå at dette systemet skal benyttes ved alle større byggeprosjekter, slik det bl.a. ble gjort ved planleggingen av Nasjonalmuseet. Bruk av offentlige innkjøp til leverandørutvikling som sporer an til smart bruk av IKT, bør kunne gi gode klimaeffekter i tiden framover.
Mangler på allment aksepterte standarder er et vesentlig hinder for vid bruk av teknologier. Jeg har gitt Difi i oppdrag å se på standarder som kan brukes til å fremme grønn IKT og smart grønn vekst. Standardarbeid kan til tider være et ganske langsomt arbeid som krever internasjonal koordinering. Vi har et eksempel på det når det gjelder bruk av smarte elektrisitetsmålere, der ansvaret ligger hos NVE. NVE venter nå på at europeiske standarder blir avklart, slik at vi kan komme videre med dette arbeidet i Norge.
Regjeringen og det offentlige må legge til rette for at alle samfunnsaktører kan bidra til smart grønn bruk av IKT. Mitt departement har finansiert eller delfinansiert flere prosjekter knyttet til smart grønn vekst og grønn IKT i regi av næringslivet. Vi har hatt et nært samarbeid med kunnskaps- og IT-bransjen, for å fremme kunnskap og bevissthet om temaet gjennom flere år. I bygg- og anleggsbransjen har vi gjennom Statsbygg bidratt til å gjøre BIM til et bredt industrisamarbeid. Samferdselsdepartementet har på lignende måte bidratt til bransjearbeidet ved å fremme intelligente transportsystemer, bl.a. ved å støtte ITS Norge, og lanserte i mars en strategi for å fremme intelligente transportsystemer.
I tillegg er det en del grunnleggende infrastrukturer som må på plass for å kunne ta ut klimapotensialet knyttet til smart bruk av IKT. Bredbånd er en forutsetning for så å si alle de løsningene vi skisserer, enten det er mobilt eller kablet bredbånd. Regjeringens vedtak om å tilby ledige frekvenser for mobilt bredbånd til kommersielle aktører har spesiell betydning for tilgang til smarte løsninger overalt. Regjeringen vil sørge for at et bredbåndstilbud i hele landet, med tilstrekkelig kapasitet, også vil være der i framtiden.
Klimaproblemene er dessuten grenseoverskridende og krever til dels grenseoverskridende løsninger. Mitt departement deltar derfor i et internasjonalt arbeid på områdene IKT og klima, spesielt gjennom OECD og EU.
Klimakrisen er vår tids største utfordring. Men det er jo ofte slik at god innovasjon begynner med en krise. Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan bli en stor mulighet for IKT-næringen. Det vil åpne seg et stort innovasjonspotensial for utvikling av smarte IKT-løsninger for mange sektorer, som transport, bygg og energi, i tiden framover.
Nikolai Astrup (H) [15:02:20]: La meg først få lov til å takke statsråden for at hun har tatt seg tid til å komme hit og presentere et godt innlegg og i og for seg en bred oversikt over ulike tiltak som Regjeringen jobber med. Det gleder meg at Regjeringen tar denne problemstillingen alvorlig.
Så er spørsmålet om Regjeringen er villig til å gjennomføre en helhetlig strategi på dette området, sette seg noen nasjonale mål, involvere Stortinget i dette arbeidet og kanskje gå forbi det staten alene kan gjøre, og også gå inn på hvordan staten tilrettelegger for privatpersoners bruk av IKT for å få ned sine egne utslipp. Jeg var bl.a. inne på det, og jeg vil gjerne utfordre statsråden på det igjen, hvordan ulike økonomiske incentiver, avgifter og skatter bidrar til kanskje systematisk å diskriminere de miljøvennlige IT-løsningene og isteden fremmer den gammeldagse karbonbaserte livsstilen. Det vil jeg gjerne at statsråden kommer inn på.
Jeg deler statsrådens bekymring for at IKT-næringen i seg selv står for et høyt utslippsnivå. Det oppfatter jeg at næringen tar svært alvorlig. Jeg oppfatter også der at Norge kan være en del av løsningen, bl.a. fordi vi har geografiske fordeler knyttet til kjøling av datahaller i fjell og andre ting, som kan være en del av løsningen. Jeg etterlyser altså en mer helhetlig tilnærming fra Regjeringen, og jeg håper at statsråden kan komme inn på hvorvidt hun er villig til å gjennomføre den type strategier, hvor man setter klare mål for hva Regjeringen skal oppnå på de ulike samfunnsområdene, hvilke mål man har, og hvordan Regjeringen best kan tilrettelegge, ikke bare for bedrifter, men også for privatpersoner som ønsker å ta i bruk IT-løsninger for å bli miljøvennlige.
Med det takker jeg for at statsråden tok seg tid, og ser frem til å høre hennes svar.
Statsråd Rigmor Aasrud [15:04:53]: Jeg er opptatt av at vi skal ha en levende debatt om hvilke klimautfordringer vi har i Norge. Derfor har mitt departement nå gjort en rekke utredninger for at vi skal ha et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan vi kan bruke IKT knyttet til klimaspørsmålene. Jeg føler også at jeg har et nært samarbeid med bransjen. Jeg har besøkt mange av dem i det siste og fått innspill og også diskutert behovet for endring av rammebetingelser. En felles utfordring som jeg får fra nesten alle jeg snakker med, er at staten må bli en kravstor innkjøper. Gjennom å være en kravstor innkjøper vil staten også legge store føringer for hvordan vi får utvikling innenfor den sektoren i tiden framover. Derfor har vi sammen med KS – som også er en viktig aktør, kommunene er store etterspørrere her – og NHO startet et samarbeid om leverandørutvikling knyttet til offentlige anbud, for på den måten å kunne bidra til at vi har gode klima- og miljøkrav i de offentlige anbudene.
Jeg er enig med representanten Astrup i at Norge har mange naturgitte fortrinn som vi bør utnytte, også når vi utvikler IT-industrien, og kombinere det med klimatiltak. Jeg tror at norsk industri ved at vi også er aktive med å legge åpne standarder til grunn for den måten vi bruker IT på, og gjør den kunnskapen vi har som offentlig aktører, tilgjengelig for næringslivet, også kan bidra til at vi får gode og konstruktive nye produkter på markedet, som jeg er helt trygg på også vil være konkurransedyktige på resten av det europeiske markedet.
Regjeringen satser mye på miljøet. Senest i dag har man offentliggjort at man bruker en halv milliard kroner for å utvikle miljøteknologi basert på de fortrinn og den kunnskapen vi har i Norge knyttet til de store klimautfordringene vi møter.
Jeg er enig i at man hele tiden skal vurdere hvilke virkemidler som er de mest treffsikre. Det gjelder selvsagt også innenfor skattepolitikken. Derfor må man ha en løpende vurdering av det når man utformer skatteordninger i tiden framover.
Det vil være naturlig for meg – i alle fall slik jeg ser det nå – gjennom de årlige budsjettproposisjoner å redegjøre for hvor langt vi har kommet. Hvis det på et tidspunkt viser seg at det kan være naturlig å involvere Stortinget på andre måter, skal jeg selvsagt komme tilbake til det, men i første omgang vil det årlige statsbudsjettet være en naturlig plass for oss å orientere om arbeidet og om hvor store framskritt vi gjør.
Eirin Kristin Sund (A) [15:08:09]: Representanten Astrup reiser en viktig debatt i salen i dag. Teknologi er en veldig viktig, om ikke en helt avgjørende faktor for å kunne håndtere vår tids største utfordring, nemlig de menneskeskapte klimaendringene som pågår hver eneste dag på vår klode.
Ved siden av klimautfordringene er jobben med å få millioner av mennesker ut av fattigdom vår tids aller største oppgave. I disse to politiske arbeidsoppgavene ligger det i utgangspunktet en iboende konflikt. Økt kjøpekraft har historisk sett ført til økt forbruk og mer belastning på klima og miljø. Det store spørsmålet vi derfor står overfor, er: Hvordan skal vi kombinere og forene disse to fundamentalt viktige målene? Jeg mener at svaret på dette spørsmålet er nært knyttet til det temaet som reises i denne interpellasjonen. Teknologi og teknologisk utvikling er verktøyet som gjør at vi i framtiden kan klare å nå begge disse to målene.
Jeg er klar over at dette eksemplet som jeg nå skal bruke, har vært brukt i denne salen før, men jeg synes det er så godt at jeg likevel våger å gjenta det.
På slutten av 1980-tallet var den store utfordringen knyttet til hull i ozonlaget grunnet kjøleskap og alle slike ting. Løsningen var da ikke å forby kjøleskap, men å utvikle ny teknologi til kjøleskapene.
Det samme var det for flere år siden da vi hadde problemer med utslipp av fosfat fra vaskemidler til klær. Løsningen var ikke å forby vasking av klær, men å framstille vaskemidler uten fosfat.
Dette er eksempler på at teknologiutvikling har løst miljøutfordringer. På samme måten som vi har løst disse utfordringene, må vi løse klimautfordringene. I det lange løp må menneskeheten leve sine liv innenfor de grensene som økologien setter. Det finnes ikke noe alternativ – vi har ikke noe annet valg.
Vi har akkurat lagt bak oss en periode der store deler av europeisk luftfart var lammet som en følge av vulkanutbruddet på Island. Det skjedde samtidig med at de faglige miljørapportene for våre nordlige havområder skulle presenteres. Framleggelsen av disse rapportene skulle opprinnelig foregå i Nord-Norge, men fraværet av flytrafikk førte til at statsråden satt fysisk fast i Oslo, mens fagmiljøene var plassert oppe i Tromsø. For praktisk å få dette til ble det brukt videolink – en ordnet de tingene og fikk det opp å stå – og mange fikk da en ganske stor aha-opplevelse i forbindelse med denne framleggelsen. Videolinkteknologien fungerte veldig godt, og det viste seg da at det å transportere mange mennesker med fly faktisk ikke var nødvendig for å gjennomføre det arrangementet. Teknologien sparte klimaet for utslipp, og de involverte reduserte sin tidsbruk i forbindelse med framleggelsen betraktelig i forhold til det de egentlig skulle ha gjort.
Dette er ett konkret hverdagseksempel som viser oss at det i klimautfordringene også ligger mange muligheter, dersom vi bare våger å tenke nytt og gjøre vanlige ting noe annerledes.
Det skjer, og det har skjedd, mye når det gjelder teknologiutvikling, som vil føre til reduserte klimagassutslipp. I dag er det mer og mer vanlig med regulering av temperatur til f.eks. oppvarming ved bruk av termostat eller med automatisk nattsenking av temperaturene.
Vi vil i løpet av få år se at det innføres avanserte måle- og styringssystemer i norske husholdninger. Disse smarte målerne som kan kommunisere, vil være en viktig brikke for å gjøre smart energistyring i norske hjem enkelt, billig og utbredt. I forbindelse med økosystemet for smarte energiløsninger ligger det også et betydelig industripotensial.
Vi er gode og innehar stor kompetanse innen energisektoren i Norge. Vi har derfor veldig gode forutsetninger for å bli gode innenfor forretningsområdet klimarelatert teknologi. Energi og klimautslipp henger nøye sammen, og vår kompetanse er derfor veldig viktig.
I dag skjer det store teknologiske framskritt på en rekke områder som bidrar til å redusere utslipp. Bilene bruker mindre drivstoff, og vi kommer en vakker dag til å få en framtidsbil som ikke slipper ut klimagasser. Vi kan da, som jeg har sagt, avvikle møter via videolink. Vi får smartere bygg og boliger, og vi får smartere transportsektor.
Det er faktisk også slik at det i dag er mer og mer vanlig at flere finner den store kjærligheten på ulike nettsamfunn, og den teknologien har hjulpet oss til et varmere samfunn – for enkelte er det et samfunn hvor det ikke er utslipp. Så det kan vi jo glede oss over.
Vi må altså framover utnytte det industrielle potensialet som ligger i teknologiutviklingen. Jeg vet med trygghet at statsråden og Regjeringen vil legge til rette for å trygge eksisterende arbeidsplasser og videreutvikle nye for at vi da skal være i forkant i forhold til akkurat det interpellanten tar opp i dag.
Presidenten: Mer kjærlighet og mindre klimagassutslipp er jo en flott leveregel.
Lars Myraune (H) [15:13:46]: Klimaforliket i Stortinget satte ambisiøse krav til utslippene. I de senere årene har vi sett at Regjeringen tar beslutninger som gjør disse reduksjonene vanskelige. Den senere tids kunngjøring om at man på Mongstad, som interpellanten også nevnte, har utsatt rensingen av utslipp, fører jo til at det er behov for å gjøre endringer på andre områder, slik at vi kan spare klimaet. Vi har også i friskt minne biodieselsaken fra i fjor høst, som ikke nødvendigvis er med på å bidra til et bedre klima.
IKT er en næring som er i rask utvikling, og som er med på å løse mange oppgaver i samfunnet på en rasjonell måte for oss. Gevinsten er ikke bare økonomisk og praktisk, men den er i høyeste grad av betydning for miljøet. Jeg er klar over at statsråden har et øye for det – om vi skal bruke det uttrykket. Da komiteen var på besøk hos statsråden, fikk vi en oversikt over den staben som jobber med IKT til daglig. Jeg synes også statsråden i dag har vist at hun har tanker om at det er viktig å få modernisert samfunnet på den måten at IKT tas i bruk i mye større grad.
Men det er mange av oss som er utålmodige i denne sammenhengen. Interpellanten nevnte dette med hjemmekontor. For at man skal ha et hjemmekontor, må man ha et bredbånd. Det er rimelig greit i Oslo-regionen og også i en del av de større byene, men det er slett ikke så greit utover på landsbygda ennå. Jeg har tatt dette opp med samferdselsministeren, som ikke kunne gi noe godt svar på det. Men mitt spørsmål er i alle fall: Hva har ministeren tenkt å gjøre for å få fart på bredbåndsutbyggingen ute på landsbygda?
En annen sak som også har vært nevnt tidligere i dag, er dette med videokonferanser. Når jeg tar fly mellom Oslo og Værnes i weekenden, spør jeg meg selv om det virkelig er nødvendig at så mange folk skal reise så mye – at kjøtt og blod skal fraktes gjennom luften for å kunne snakke med andre mennesker på et annet sted.
Personlig opplevde jeg en annerledes verden tidligere. Da jeg jobbet i NATO for ti år siden, hadde vi etablert videokonferanse mellom hovedkvarterene, og det var nesten ikke personellforflytning mellom hovedkvarterene. Vi vet at det i dag er utviklet langt videre. Da jeg var på ferie for et år siden, hadde jeg daglig konferanse med min varaordfører på Skype. Selv om det bildet ikke var så skarpt som det man kan få på moderne utstyr, var det til god nytte. Jeg kunne faktisk se hans ansiktsuttrykk, som kunne reflektere om dagen hadde vært god eller dårlig. Så det finnes muligheter.
En annen sak er helsetjenesten, som jeg var så heldig å få litt innblikk i forleden. Bare i Akershus fylke trykkes det 4 000 A4-sider og brennes hver dag. Overføringen av informasjon fra spesialisthelsetjenesten til fylkeslegen fører til at man der tar skrivet som kommer, man skanner det inn i datamaskinen, man behandler det på datamaskinen, man printer det ut igjen for å sende det tilbake til helseforetaket, og så brenner man den gamle kopien, og når det kommer dit, skanner man det inn igjen. Det er jo aldeles utrolig hvordan man greier å bruke mye energi på noe – for ikke å snakke om flytransporten i Nord-Norge, hvor det på grunn av store restriksjoner er masse transport med fly som er knyttet opp mot helsetjenesten, i mange tilfeller hvor det er helt unødvendig å frakte personen fra A til B.
Statsråden nevnte telemedisin. Det er vel ikke noen tvil: Det er tatt i bruk noen steder, men det er veldig, veldig lite ennå. Det er et enormt potensial for å kunne bedre dette. Jeg kan nevne noen andre småting, som bruk av LED-lys. Gartnerinæringen på det stedet hvor jeg kommer fra, prøvde å ta i bruk LED-lys for et år siden. De prøvde å få en støtteordning fra Enova, men det gikk ikke an fordi det var for lite. Så det er altså noen regler der som det er ganske vanskelig å skjønne.
Så det dreier seg om rammevilkår, reguleringer, økonomiske incentiver og en helhetlig strategi, som også ble tatt opp før i dag. Men i påvente av den helhetlige strategien er det jo mulig å komme i gang.
Jeg må få lov til å nevne et eksempel til. Da jeg skulle avbestille min billett på NSB forleden, var det ikke mulig å gjøre det på nettet. Jeg måtte kjøre bil til stasjonen og personlig møte opp og stå 20 minutter i kø for å få kansellert en billett. Dette må kunne gjøres enklere.
Nå sa statsråden at det er grenseoverskridende – ja, mest til Finansdepartementet.
Snorre Serigstad Valen (SV) [15:19:12]: I går ble det gjort et stort poeng av at innslaget av SV-representanter i Stortingets spørretime var synkende underveis. Spesielt kjepphøye på det var enkelte fremskrittspartirepresentanter jeg møtte på Stortinget senere utover dagen. I et slikt lys er det jo betimelig å påpeke at Fremskrittspartiet ikke en gang møter opp til debatt om et såpass viktig tema som det interpellanten Nikolai Astrup har reist. For det er en god interpellasjon fra Høyre. IKT er ikke godt nok ivaretatt i Klimakur, og derfor håper jeg at både dette initiativet og den grundige høringsprosessen vi tross alt har på Klimakur, bidrar til å løfte det temaet bedre.
Dette er altså et spørsmål om norsk næringspolitikk. Norske Tandberg er verdensledende innen teknologi for videokonferanser. Den nylige askekrisen viste jo verdien av og potensialet for en slik teknologi. Senest i dag møtte jeg ordføreren i Tynset – som er en SV-kommune, må jeg bemerke – i samtaler bl.a. om det representanten Myraune var inne på, nemlig prosjekter med LED-lys, som kan spare oss for veldig mye energiforbruk, og som er smart.
Jeg må likevel si at når Høyre-interpellanter kjekker seg såpass som de gjør i slike innlegg, så er det lite kledelig. Jeg skal bare kort innom Mongstad, som interpellanten nevnte. For ett år siden sa den borgerlige opposisjonen at en utsettelse av Mongstad var greit, om det var nødvendig for å gi ingeniørene mer tid. I dag rasles det med mistillit. For få år siden ble Snøhvit bygd av en høyreregjering, uten noen ambisjon for rensing, og det borgerlig styrte Norge hadde ikke annet å melde i klimapolitikken enn en økning i norske utslipp. Senest på tirsdag argumenterte Høyre i energi- og miljøkomiteen imot det de kaller særnorske utslippsregler som hindrer oppstart av flere gasskraftverk i Norge. Høyres dobbeltkommunikasjon blinker som et blått LED-lys i klimadebatten. Det samme ser vi litt av i diskusjonen om IKT og klima, og det skal jeg komme litt tilbake til etterpå.
Regjeringen har mangedoblet satsingen på utbygging av bredbånd sammenlignet med de borgerlige, slik at vi nå har mer enn 99 pst. dekning i Norge. Digitalisering av offentlig sektor har vært en viktig strategi for Fornyings- og administrasjonsdepartementet både under SVs og Arbeiderpartiets ledelse. Her har også Norge kommet langt med Altinn osv. Vi har også fått et eget direktorat for IKT og forvaltning, i stedet for som Høyre ville, å privatisere Statskonsult. Dette er viktig for å ha offentlig styring med viktig infrastruktur.
Innenfor transport har vi gjort intelligente transportsystemer til et satsingsområde, dvs. teknologi som fremmer effektiv transport og grønne transportløsninger som f.eks. intelligente bomringer og rushtidsavgift. Det vil jeg utfordre interpellanten Nikolai Astrup på. Jeg lurer på om Høyre tar konsekvensene av den hintingen mot IKT-løsninger innenfor transport, som interpellanten selv er inne på. Den mest åpenbare og effektive måten å bruke informasjonsteknologi for å senke bilforbruket på en intelligent måte er ved bruk av veiprising og rushtidsavgift.
Det håper jeg at Høyre får et mer positivt syn på.
Det er ingen tvil om at politisk må vi vekk fra fossilsamfunnet. Det betyr at vi må slutte å bygge svære veier, og vi må slutte å fremme økt biltrafikk og flytrafikk. Vi må i stedet satse på grønne løsninger som lyntog, kollektivtrafikk, grønn energi og IKT-løsninger der de kan redusere utslippene. Da må vi også ha med at IKT i seg selv bruker stadig mer av verdens energi, og vi kan derfor ikke ha en ukritisk tilnærming til den debatten. IKT står i dag for 2 pst. av verdens klimautslipp. Interpellanten var selv inne på en del fortrinn Norge har når det gjelder kjøling av serverparker osv. Det er en viktig del av denne debatten.
Jeg har veldig sans for interpellantens argumentasjon knyttet til en mindre karbonbasert økonomi. Det er også et solidarisk standpunkt, for det betyr at fattige og mindre utviklede land skal få stå for en større del av utslippene globalt. Jeg vil likevel utfordre Høyre på om de tar konsekvensene av denne retorikken også når det gjelder oljepolitikken. Skal vi følge interpellantens resonnement, vil det også være naturlig at det er andre, fattigere og dårligere stilte land enn Norge som skal ha retten til å utvinne og tjene penger på mer olje og gass i framtiden. Det stemmer dårlig overens med Høyres stadige vilje til å åpne nye områder.
Til slutt: Under kraftkrisen var SV alene om å snakke om smartere målesystemer og differensierte priser for strøm. Da hadde Høyre sjansen til å løfte dette perspektivet. Det gjorde de ikke. Da snakket de kun om mobile gasskraftverk. Jeg utfordrer Høyre til også å snakke om IKT og miljø når det virkelig gjelder.
Erling Sande (Sp) [15:24:24]: Lat meg starte med å takke interpellanten for moglegheita til å drøfte eit spennande tema. Det er, som fleire har vore inne på, eit stort potensial for å kutte utsleppa av klimagassar med bruk av IKT. Eg føler meg litt partipolitisk forplikta til å starte med infrastruktur, for det er jo slik at skal ein ha moglegheit til å realisere dette potensialet, må infrastrukturen vere på plass, som også representanten Myraune var inne på.
Då dåverande kommunalminister Odd Roger Enoksen snakka om breiband til distrikta og digital allemannsrett på slutten av 1990-talet, hausta han latter og karikaturteikningar i den største avisa i landet. Eg trur i dag vil dei fleste vere einige om at ikkje berre var det riktig å setje i gong då ein gjorde, men tempoet har heller ikkje vore høgt nok, og det er framleis store utfordringar med å sikre den infrastrukturen som skal på plass. Eg håpar interpellanten òg er einig i at dette er såpass viktig infrastruktur at der marknaden ikkje ordnar opp, må vi ha andre system for å sikre at det ikkje oppstår digitale klasseskilje baserte på geografi eller sosialt tilhøyr eller andre ting. Så det kunne det vore artig å få ein respons på.
Så har eg lyst til å gje ros til statsråden, som er prisverdig klar og seier at denne infrastrukturen er nødvendig infrastruktur og skal vere på plass i framtida også. Det er viktig.
Så er det rett, som fleire nemner her, at IKT-bransjen sjølv har eit ansvar fordi ein har eit stort energiforbruk. Ei undersøking som blei gjord, viste at berre 4,5 pst. av norske IT-sjefar legg stor vekt på energisparing når dei kjøper IT-utstyr. Det er ein tankekross. Samtidig trur eg det er rett å seie at merksemda omkring dette er aukande, og forhåpentlegvis bevegar vi oss i rett retning.
Då selskapet Google trong plass til hovudkvarteret sitt, overtok dei dei lokala som blei brukte til å lage filmen Jurassic Park. Dei var nok veldig nøgde med symbolikken, for dei kasta då ut dinosaurane, og no er det berre eit skjelett av ein einsleg dinosaur som står igjen utafor og minner på ein måte om fortida si tenking. Symbolikken er treffande, for skal vi nå klimamålsetjingane, må vi ha eit brått skifte i energibruken vår. Vi skal realisere lågutsleppsamfunnet, og det klarer vi ikkje utan bruk av ny teknologi. Vi må revurdere alt frå reisevanar, transportplanlegging, byggjeteknikk og energiproduksjon.
Fleire har vore inne på bruk av videokonferansar, og eg trur nok det er mange ordførarar, kanskje mykje næringslivet òg og andre aktørar som har teke turen til Oslo frå Nord-Troms og Finnmark for ein halv times møte i departementet. Det er definitivt ikkje den beste miljøpolitikken, men ein kan jo òg stille spørsmål ved bruken av pengar og tid når det gjeld dette. På den andre sida viser det potensialet dersom vi er villige til å ta det i bruk. Problemet er ikkje at teknologien ikkje finst, men at han ikkje blir brukt i tilstrekkeleg grad.
Helsetenester var eit anna eksempel på behandling og oppfølging av pasientar som kan skje ved hjelp av telemedisin, og på den måten kan ein spare utgifter, spare miljøet, men også spare dei pasientane det gjeld, for reising og dermed ofte lidingar, i alle fall stress, i ein fase då ein kanskje er spesielt sårbar.
Så må vi hugse at marknaden for sånne løysingar er stor, og for bedriftene som kjem på bana, kan det vere store innteningsmoglegheiter. ABB annonserte i går avtale om oppkjøp av programvarehuset Ventyx for 1 milliard dollar. Ventyx lagar m.a. programvare for planlegging og estimering av elektrisitetsbehov. Dette er med på å generere inntekter frå m.a. «smart grids».
Det er sånn at dinosaurane heldigvis er på veg ut, og vår oppgåve som politikarar er å få fart på dei. «God innovasjon begynner med en krise», sa statsråden. Det minner oss om at klimakrisa ikkje berre er ei gigantisk utfordring, men det er også ei gigantisk moglegheit spesielt for m.a. denne næringa.
Nikolai Astrup (H) [15:29:46]: Det er flott å se at det er så mange som er opptatt av dette temaet, og har kommet her for å ta del i debatten.
Jeg gleder meg selvfølgelig over at både representanten Serigstad Valen og komitélederen, hr. Sande, er enig med meg i at dette er et viktig tema. Jeg skal ikke bruke tiden på å kommentere representanten Serigstad Valens mange ulike innfallsvinkler til dette, som kanskje var litt på siden av det vi her diskuterer.
Men det jeg er opptatt av, og som jeg faktisk savner svar på også i statsrådens to svar, er min utfordring, at vi må ha en helhetlig strategi på dette. Det har jeg ikke fått noe svar på. Vi må ha overordnede mål, som også dette storting kan holde Regjeringen ansvarlig for, og vi må ha en systematisk gjennomgang av rammevilkår og økonomiske incentiver og hvordan de virker inn på bruk av miljøvennlige IT-løsninger. Det er et enormt potensial, og jeg mener at Regjeringen må benytte sjansen til å sette seg djerve mål, og la seg måle på dem.
Hovedproblemet her er at det ikke ligger noen vurdering av dette i Klimakur, så når vi skal ta stilling til de viktige tiltakene som skal settes inn for å få ned utslippene, vet vi ikke i hvilken grad IT vil bidra eller ikke. For å si det slik, vi trenger all hjelp vi kan få dersom vi skal nå de forpliktelsene som ligger i klimaforliket, og derfor hadde det vært fint om også IT-bruk var inkludert i dette. Jeg vil utfordre Regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en slik strategi. For hvis vi skal sitte i denne sal og ta stilling til hvordan vi skal redusere bilbruken, er det jo relevant å vite hvilken effekt det vil ha å øke bruken av hjemmekontor kontra f.eks. å innføre ulike former for veiprising. Jeg mener at vi må ha det beslutningsgrunnlaget intakt når vi skal ta disse viktige beslutningene for Norge.
Når vi skal finne ut hvordan fremtidens bygg skal se ut i Norge, og hvilke tekniske forskrifter vi skal vedta, er det viktig å vite hvilke mål vi har for IT, og hvilken innflytelse IT vil kunne ha på den bygningsstrategien. Det samme gjelder fremtidens nettpolitikk, som vi skal vedta i denne sal. Da er det avgjørende at vi vet hvilken strategi Regjeringen har for IT-bruk, og hvilken rolle det kommer til å spille. Og ikke minst – som representanten Snorre Serigstad Valen var inne på, og jeg er glad for at det kommer fra SV – er jo også dette viktige næringsmuligheter for en fremadstormende næring for Norge som kan bidra til å skape grønne, bærekraftige arbeidsplasser.
Statsråd Rigmor Aasrud [15:32:57]: Først vil jeg si takk for en veldig god debatt med mange gode innspill. Jeg oppfatter at det er stor enighet om at IKT er et viktig virkemiddel for at vi skal nå de målsettinger vi har som nasjon for å kunne redusere klimautslipp ikke bare her hjemme, men også ute.
La meg bare få lov til å kommentere noen av de tingene som er kommet opp, og noen av de spørsmålene jeg har fått. Infrastruktur er helt avgjørende for at vi skal kunne møte de utfordringene som vi står foran. Derfor er det bra at Norge ligger på tredje plass på OECDs statistikk over hvilke land som har gjort mye for å få på plass en god infrastruktur. Det er bare Danmark og Nederland som er foran oss, så Norge er jo i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk den type infrastruktur. Når vi da i tillegg i denne fireårsperioden har bevilget mye penger til også å dekke opp for bredbånd der markedet ikke har klart å fylle opp – vi har brukt 850 mill. kr på det – så har vi jo kommet et langt skritt videre.
Så er det nok sånn at det er en krevende operasjon å bestemme hvor bredt det bredbåndet skal være framover, for her skjer det utrolig mye, både når det gjelder tekniske innretninger og etterspørsel. Men vi er nødt til å jobbe videre med det, og Regjeringen er jo, som det har vært sagt her, beredt til å kunne være med på å fylle på der markedet selv ikke klarer å ordne opp.
Når vi da lar den digitale dividenden ligge der åpent for kommersielle aktører, er det et viktig virkemiddel for at vi skal nå ut til enda flere med et bredt nok bredbånd i framtiden.
Så synes jeg det er bra å ha fokus på det med videokonferanser. Er det noe askekrisen i hvert fall har vist oss, er det at det er et viktig virkemiddel, og jeg tror veldig mange har blitt oppmerksomme på det som et helt nyttig verktøy nå i den situasjonen vi har vært gjennom. Jeg tror det er viktig å motivere ledere for å ta i bruk mer videokonferanser. Jeg var hos Statoil. Der har man redusert reisevirksomheten med 25 pst. fordi man systematisk bruker videokonferanser. Jeg skulle for min egen del delta på EUs ministermøte om IKT, som vi gjennomførte som videokonferanse. Det var ikke helt som det pleide å være, men vi klarte å få vedtatt en helt ny IKT-strategi for Europa gjennom å bruke videokonferanse. Det viser at det går an.
Så tror jeg vi må fortsette jobben med å ta i bruk elektronisk samhandling mellom brukerne våre. To millioner brukere av eID i mars sier jo noe om at det ligger et utrolig stort potensial der, og jeg er mest opptatt av at vi finner praktiske, gode løsninger. Det at vi bidrar til etterspørsel som kan få fram også gode tekniske løsninger, vil være det jeg prioriterer mest i det arbeidet jeg skal gjøre.
Men igjen: takk for en god debatt og gode innspill.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.