Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det åpnes opp for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [18:03:41]: (ordførar for saka): I dette Dokument 8-framlegget vert det foreslått at det skal utarbeidast ei stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Bakgrunnen for saka er at hovuddelen av bedriftene i Noreg er mindre bedrifter i privat eige. Forslagsstillarane foreslår ei rekkje endringar både i skatte- og avgiftsnivå og på kontrollsida. Eg vil kome attende til dei enkelte framlegga.

Det er ein samla komité som ser det som både viktig og framtidsretta å syta for gode rammevilkår for næringsverksemd i Noreg. Difor er det òg avgjerande å ta omsyn til innspel frå næringslivet sjølv og vera open for å læra av dei relevante vellukka reformene i nærskylde land.

Ein samla komité viser til at føremålet med rapportering, regelverk og skjema for næringslivet er å medverka til at lover, skattereglar og forskrifter vert følgde. Ein sentral del av regelverksarbeidet lyt difor vera merksemd på å utvikla enkle og godt gjennomtenkte regelverk som kan medverka til at dette føremålet vert oppnådd. Komiteen meiner vidare at for å styrkja tiltrua til naudsynt oppfølging av næringsverksemder frå styresmaktene si side, må styresmaktene framleis ha kontinuerleg merksemd på om nytta av nye krav står i høve til kostnaden.

I innovasjonsmeldinga, St.meld. nr. 7 for 2008–2009, Et nyskapende og bærekraftig Norge, vart det varsla at det skulle utarbeidast ein strategi for små og mellomstore verksemder. Dette arbeidet er igangsett.

Til støtte for dette arbeidet er det oppretta eit strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som skal gje sine innspel og råd til dette samarbeidet. Dette rådet er også godt i gang med arbeidet sitt.

Eit av framlegga i dagens Dokument 8-framlegg gjeld revisjonsplikt og reduksjon av aksjekapitalkrav ved etablering av aksjeselskap. Dette arbeidet er òg igangsett, og det er også nedfelt i Soria Moria II-erklæringa at aksje- og rekneskapslovgivinga skal vurderast med sikte på forenklingar. Revisjonsplikta for små føretak er for tida ute på høyring. Så også her vert det jobba med saka.

I august 2008 kom handlingsplanen Tid for nyskaping og produksjon. Denne planen inneheldt over 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Ei oppfølging av handlingsplanen vart lagd fram i ein rapport den 5. februar i 2010. Rapporten oppsummerer resultata frå oppdateringa av næringslivets ressursbruk, og presenterer status for forenklingsarbeidet.

Arbeidet er altså igangsett. Eg vil i denne samanhengen òg visa til at for å ta omsyn til dei minste bedriftene vart det i handlingsplanen lagt vekt på at i alle utgreiingar av nytt regelverk skal det, om mogleg, differensierast mellom små og mellomstore bedrifter og store bedrifter.

Denne regjeringa har òg redusert arveavgifta. Formuesskatten er òg redusert, slik at færre betaler formuesskatt. I tillegg endra vi raud-grøne det slik at forskjellige formuesobjekt vart behandla meir likt, og vi reduserte satsane kraftig og heva innslagspunktet for fribeløpet. Det totale skattenivået og utjamninga via skattesetelen er ein av hovudfaktorane for at vi i Noreg har jamnare levevilkår enn i mange andre land. Skatteinntektene går til fellesskapet, til velferd for alle.

Når det gjeld rapporteringskrav, vil eg visa til brevet frå ministeren samt til saka som vi skal handsama seinare i dag, og til at dette arbeidet òg er sett i gang.

Når det gjeld framlegget om at Konkurransetilsynet skal fristillast frå politisk styring, må ein be om at konkurranselova § 8 vert lesen. Her går det fram at Konkurransetilsynet ikkje er underlagt politisk styring. I denne samanhengen vil eg poengtera at konkurranse ikkje alltid er eit rett verkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Marknaden åleine tek ikkje omsyn til fordeling av velferd. Marknaden må styrast, det har finanskrisa vist oss til fulle.

I komitémerknadene er det eit framlegg om å innføra «solnedgangslovgivning». Det vil seia at lover og føreskrifter skal opphøyre automatisk etter ei viss gitt tid. Det kan på mange måtar høyrast rimeleg ut når ein får ein kontinuerleg gjennomgang av alle lover og føreskrifter. Men det påfører samtidig samfunnet store ekstrautgifter. I 2000 konkluderte eit klart fleirtal i Stortinget med at dette ville kosta meir enn det smakte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [18:09:04]: Jeg forstår på saksordføreren at det går aldeles utmerket med all forenkling i fedrelandet. Jeg hører jo også andre ting.

Representanten og flertallet henviser i merknadene sine til at oppfølgingen av handlingsplanen for forenkling ble lagt frem den 5. februar i år, men det sies ikke noe om innholdet i den. Men det viser jo faktisk at fortsatt bruker bedriftene over 50 mrd. kr på sine administrative kostnader. Der har nivået ligget en stund, og det sier jo også rapporten. Den sier at nivået er stabilt. Stabilt betyr stort sett at ting ikke endrer seg.

Synes representanten Heggø at dette går fort nok?

Ingrid Heggø (A) [18:09:51]: I planen la vi fram 120 forskjellige tiltak. Nokre av dei er sette i gang. Men eg er einig med representanten Flåtten i éin ting, at alt forenklingsarbeid må gå føre seg kontinuerleg, og vi kan aldri seia oss fornøgde eller ferdige med det arbeidet.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:10:13]: Hensikten med en egen stortingsmelding er selvfølgelig at vi som sitter i denne sal, skal få være med og diskutere dette. Hensikten med hele representantforslaget er jo at man ønsker en rapport hit, altså en stortingsmelding, slik at dette kan diskuteres på bred front. Men representanten brukte hele innlegget sitt til å hevde at det og det hadde regjeringen fanget opp i sine forskjellige strategiske utvalg og innspill etc. Når får Stortinget det til behandling?

Ingrid Heggø (A) [18:11:01]: Arbeidet med å laga ein strategiplan er sett i gang, som òg representanten veit. Det kjem ikkje til Stortinget som ei stortingsmelding, for det er ein strategi som vert framlagd.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:11:23]: Så det vil altså si at når det gjelder selve representantforslagets ønske om å få en bred debatt nettopp om små og mellomstore bedrifter, kan representanten vise til at det er en strategiplan som kommer, ergo ikke noe stortingsdokument, og dermed er det ikke sikkert at Stortinget får det til behandling. Er det korrekt?

Ingrid Heggø (A) [18:11:42]: Det er ikkje snakk om at vi skal ha ei stortingsmelding om det. Fleirtalet går imot det, som representanten sikkert har fått med seg. Det er eit strategisk råd som er sett ned, og det er faktisk veldig breitt representert. Det er folk frå næringslivet, det er fem næringslivsorganisasjonar og LO. Det arbeidet er alt sett i gang, det er starta.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:12:12]: For mange bedrifter, både store og små, er skattenivået en stor belastning. Formuesskatt er noe en bedrift drar med seg hele livet, for å si det sånn, og er en stor belastning. Men når det er et generasjonsskifte, kan arveavgiften være en veldig stor belastning. Det høres ikke ut på representanten som dette er noe problem, men ute i det virkelige liv er dette et stort problem for mange, særlig ved generasjonsskifte. Har ikke representanten merket noe til det?

Ingrid Heggø (A) [18:12:51]: Denne regjeringa har faktisk redusert formuesskatten, og det har veldig mange merka. Det er mange færre som betaler formuesskatt no enn før. Men det betyr ikkje at vi er i mål. Vi har sagt at det samla skatte- og avgiftsnivået skal vera på 2004-nivå. Det held vi oss til. Men ei omfordeling kan framleis skje.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:13:24]: Bakgrunnen for dette forslaget var å gi Stortinget en anledning til på bred front å diskutere rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør det alt vesentligste av norsk næringsliv. Av NHOs medlemsbedrifter er 95 pst. små og mellomstore bedrifter. Vi kan se til våre naboland, vi kan se til EU og også andre steder – de lager strategiplaner, de lager melding og diskuterer nettopp rammevilkårene for disse bedriftene på bred front. Men nå har vi nettopp hørt representanten Heggø som punkt for punkt viser til at her jobber vi, dette har vi sett på, her er det et strategisk råd som jobber. Problemet er jo bare at disse tingene er nevnt som eksempler, eksempler som det kan være grunnlag for å ta med seg i en stortingsmelding som denne sal må få diskutere.

Gjennom replikkordskiftet fikk vi høre at det ikke er noen planer om at Stortinget skal behandle dette. Man snakker om en strategi. Det kunne jo representanten fra Arbeiderpartiet bekrefte her og nå. Jeg håper selvfølgelig at statsråden kan si noe annet i sitt innlegg. Det at man ikke har planer om å komme til Stortinget for å diskutere dette på bred front, viser nettopp viktigheten av dette forslaget. Man viser til det strategiske utvalget og hvor bredt sammensatt det var. Da er det interessant å lese brevet fra NHO til komiteen, der NHO skriver følgende:

«En egen melding til Stortinget som gjelder mindre bedrifter vil kunne ha flere positive virkninger for næringspolitikken.»

Og de ramser opp flere punkter.

Når det gjelder skjemaveldet, må jeg si følgende: Det som har skjedd knyttet til Altinn, er veldig positivt. Det er et positivt bidrag. Det er et bidrag i riktig retning. Men vi må sørge for å speede opp litt, for det tar for lang tid. Når det gjelder strategien for å redusere skjemaveldet, bl.a., går det så sent at hvis man skal nå sine egne målsettinger med det tempoet som er nå, snakker vi om fra 30 til 50 år før man er kommet til det punktet. Ja, hvis man skal komme på nivå med EU – det EU skisserer med sin reduksjon i skjemaveldet – blir de målsettingene vi har satt oss, veldig små i forhold.

Dette forslaget er ikke et forslag for å skape problemer eller for å sørge for å låse fast stillingene i Stortinget. Nei, det er en åpen invitasjon til å få en melding som vi kan diskutere på bred front. En melding utarbeides jo av regjeringen, så det er regjeringen som i sin melding vil legge til grunn hva man ønsker å ta med som utgangspunkt. Men det gir Stortinget en mulighet til å stå til rette for sine tidligere vedtak og til å kunne gi noen signaler videre om i hvilken retning vi ønsker å gå. Og det gir et signal til næringslivet, slik at næringslivet vet hva de har å forholde seg til, og et signal til gründeren, som når han går inn og ønsker å satse på et felt, i hvert fall vet at her er det noen som virkelig er engasjert i det han holder på med, som vil sørge for at rammevilkårene ligger der, og at rammevilkårene ligger der fast – for man må i hvert fall forvente at Stortinget med dets sammensetning vil gi signaler om i hvilken retning man ønsker å gå.

Jeg er litt skuffet over regjeringspartiene, fordi man altfor enkelt bare avviser forslaget og henviser til sine egne strategier og sine egne råd og utvalg. Det er ikke det samme som at Stortinget som organ, som det høyeste folkevalgte organet i dette landet, får være med og diskutere dette.

Det handler om å vitalisere denne salen. Det handler om å vise at vi faktisk tar inn over oss at det alt vesentligste av norsk næringsliv er små og mellomstore bedrifter. Og det handler om at vi tar inn over oss at i hverdagen er det for mange av disse små og mellomstore bedriftene der ute tøft å måtte bruke time etter time på dette skjemaveldet, og bruke dag etter dag for å sørge for å kunne svare på de enkelte spørsmålene som kommer, og for å kunne klare å organisere seg på en slik måte når bedriften skal gå i arv, at ikke hele familiens økonomi går over ende fordi en ikke har råd til formuesskatten.

Jeg tar herved opp det forslaget i innstillingen som er fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [18:19:00]: I likhet med representanten Nesvik kan jeg av hele mitt hjerte slutte meg til ønsket om forenklinger.

Det er jo slik at det å sørge for at vi har et regelsett, et rapporteringssett som er tilpasset det næringslivet som er der ute, må være en kontinuerlig prosess i forvaltningen. I utgangspunktet føler jeg at det langt på vei er slik. Man har gjort forenklinger, man har redusert arbeidsinnsatsen i næringslivet under den rød-grønne regjeringen når det gjelder rapporteringer, og når det gjelder skjemaer som en skal rapportere på. Men jeg vil samtidig innrømme at det helt sikkert er ytterligere forenklinger som bør gjennomføres. Derfor er det viktig å fokusere på det. Men når jeg hører representanten Nesvik, blir jeg litt undrende til Fremskrittspartiet, som er et parti som ikke vil ha noe byråkrati. Er det forenklingen, eller er det meldingen som er målet? Mitt utgangspunkt er at vi vet så mye om forenkling at vi kan gå rett på målet: nettopp å utøve forenkling.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:20:08]: Hvis man vet så mye om forenkling, er jeg veldig overrasket over hvorfor man ikke har kommet videre. Hvorfor er det fortsatt slik at man innenfor det private næringsliv bruker mange årsverk for å kunne innrapportere? Hvorfor er det slik at en må sende flere skjemaer til forskjellige typer instanser, som ikke engang er samordnet slik at en forenkler på den måten? Hvorfor er det slik at vi fortsatt har en formuesskatt som gjør at svært mange personer har store problemer knyttet til generasjonsskifte i bedriftene?

Hvis representanten Aasland er så trygg på at det som man faktisk har gjort, er så bra, hvorfor er det slik at næringslivet sier at det går for sent – vi trenger mer? Og hvis representanten Aasland går inn i sine egne statistikker, ser han at det er svært lite regjeringen har levert den senere tiden, bortsett fra det som jeg allerede har nevnt. Altinn-systemet er veldig bra, men vi er nødt til å videreutvikle det – og det går for sent.

Terje Aasland (A) [18:21:10]: Jeg føler at det kanskje kunne gått fortere, men det er omfattende systemer, og det skal også være grunnlag for den forenklingen som det legges opp til. Det føler jeg er det regjeringen har i fokus.

Jeg tror også at det å bruke næringslivet, som regjeringen faktisk nå gjør i forenklingsarbeidet, er viktigere enn at en har den store, brede debatten i Stortinget.

Det med formuesskatten er et avklart punkt når det gjelder de rød-grønne regjeringspartiene. Skattesystemet er også veldig avklart, på 2004-nivå. Det kan hende det blir omprioriteringer innenfor det skattenivået, det kan hende det blir justeringer. Men det å gjøre en forenklingssak om til en debatt om formuesskatt blir også i denne sammenhengen særdeles søkt.

Jeg spør igjen: Er det riktig å bruke utredningskapasitet og byråkrati til å lage en stortingsmelding der hvor vi kan bruke næringslivet til å peke på forenklinger som betyr noe? Er det det som er Fremskrittspartiets vilje?

Harald T. Nesvik (FrP) [18:22:12]: Jeg kan med en gang si at da har en i hvert fall gjort mer konstruktive ting enn å legge hindringer i veien for næringslivet. Det er faktisk bedre at man bruker tid til forenklinger, slik at næringslivet kan få et positivt utbytte av disse, istedenfor at man stadig får nye pålegg, nye innrapporteringer, som gjør det vanskeligere for dem. Så svaret mitt er ja, det er det faktisk vel verdt at byråkratiet bruker ressurser på.

Ingrid Heggø (A) [18:22:52]: Vi fekk under førre replikken ikkje svar på om det var forenkling, eller om det var meldinga som var målet. Men meiner representanten Nesvik at skjemaveldet vert mindre ved å innføra ei solnedgangslovgjeving? Kva vil i så fall vera riktig tidsramme på dette?

Harald T. Nesvik (FrP) [18:23:21]: Nei, tidsrammen vil kunne bli et problem i og med at det er den rød-grønne regjeringen som styrer. Det i seg selv er jo en hemmende faktor, så jeg skjønner godt at representanten Heggø er redd for tidsperspektivet her.

Når det gjelder det med solnedgangslovgivning, er det viktig å ha det på plass, for da må du faktisk gjøre en del tankeeksperiment bak de lover og regler som påføres, nettopp med den hensikt at du må ta en gjennomgang senere for å se om de er tilpasset den virkeligheten vi befinner oss i.

Når det gjelder rapporteringskravene, vil jeg bare vise til at Fremskrittspartiet gjennom Dokument 8:15 S for 2009–2010 fremmet 21 forenklingsforslag. Men det som er hensikten med å få denne meldingen, er jo nettopp signalene ut til næringslivet – sørge for å få en bred gjennomgang, sørge for at vi tenker igjennom de beslutningene som vi foretar oss, sørge for at vi signaliserer til gründeren at ja, her er det viktig å satse, og vi skal stå bak det. Problemet er bare det at her går vi ned i skyttergravene, og vi sørger for at Stortinget, som landets høyeste folkevalgte organ, ikke får være med og diskutere.

Ingrid Heggø (A) [18:24:30]: Når det gjeld tidsramma, så meinte eg sjølvsagt tidsramma på solnedgangslovgjevinga. Eg går ut frå at representanten veit kva han sjølv har foreslått.

Mitt spørsmål var: Kor lenge meiner representanten det er rimeleg at det skulle vara?

Så har eg eit anna spørsmål. Ein foreslår òg infrastrukturfond i denne saka. Bondevik-regjeringa hadde mykje lågare mål enn denne regjeringa når det gjeld Nasjonal transportplan. Vi har auka måla, og vi har oppfylt Nasjonal transportplan. Kvifor brukte ikkje Framstegspartiet makta, når dei faktisk kunne det i førre perioden?

Harald T. Nesvik (FrP) [18:25:14]: For det første har jo ikke regjeringen oppfylt Nasjonal transportplan, så hvor har representanten det fra? Da må man gå i sine egne papirer, og hvis vi ser på antall kilometer vei som blir bygd, så har man faktisk fått et stort problem, for etterslepet på vedlikehold øker jo betydelig. Man har svære problem, fordi man ikke har nok til infrastrukturen. Derfor foreslår vi et infrastrukturfond, med rammebetingelser som går over tid, slik at det ikke er stadig skiftende beløp. Derfor et fond, slik at en har en avkastning på det.

Når det gjelder lovgivning, lovparagrafer og solnedgangslovgivning, må man jo se det ut fra hva slags område man faktisk gjør dette på. Hele vitsen med å få det vurdert er nettopp at vi til enhver tid må ha en gjennomgang av de lover og regler som dette landet innfører, slik at de blir tilpasset virkeligheten og ikke fordums tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:26:58]: Små og mellomstore bedrifter utgjør hovedtyngden av norsk næringsliv, og er viktige vekstmotorer i norsk økonomi. Det er trist at regjeringen ikke ser at noe må gjøres for å bedre rammevilkårene for disse bedriftene, at regjeringspartiene passivt henviser til handlingsplanen, Tid til nyskaping og produksjon, en plan som allerede da den ble presentert, ble omtalt av næringslivet som lite ambisiøs. Dessverre fikk næringslivet rett, for da regjeringens pressemelding kom 5. februar i år, viste den at bedriftenes kostnader knyttet til skjemaveldet er stabile.

Det er på tide å fjerne næringsfiendtlige konkurranseulemper som skjemavelde, høye særavgifter og høyt skattenivå også i Norge, slik mange andre land har gjort. Det burde vært en selvfølge med internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og drift av mindre bedrifter også her.

Høyre mener det må settes klare mål for reduksjon i den offentlige rapporteringsmengden og antall skjemaer pålagt næringslivet, og vi mener det er svært beklagelig at regjeringen ikke vil fremme en stortingsmelding for små og mellomstore bedrifter, som kunne hatt flere positive virkninger for næringspolitikken.

Ved å foreta systematiske undersøkelser av mindre bedrifters utfordring vil en få svar på hvor viktig disse bedriftenes bidrag er, og samtidig gi grunnlag for en enda mer treffsikker utforming av næringspolitikken.

Dette er viktig, ettersom det er i de små og mellomstore bedriftene at en stor del av verdiene skapes. Det er viktig fordi tre av fire norske bedrifter er generasjonsbedrifter som utgjør selve ryggraden i norsk næringsliv.

Det blir derfor helt feil når gründere som har jobbet hardt et langt liv for å bygge opp familiebedriften, opplever at arveavgiften ødelegger muligheten til å gi livsverket videre til neste generasjon.

Høyre vil fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, og vi vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital da disse tapper bedriftene for kapital og hindrer nyskaping.

Det finnes undersøkelser som viser at mindre bedrifter kan bruke fem til ti ganger mer ressurser enn større bedrifter for å oppfylle offentlige informasjonskrav. Dette viser at tidligere forslag fra Høyre om å kutte og å forenkle rapporteringskrav og kompliserte regelverk har vært berettiget. Det samme gjelder behovet for å fjerne revisjonsplikten og forenkle aksjeloven for små bedrifter.

Representantforslaget som vi behandler her i dag, hadde fortjent en bedre skjebne. Det hadde vært positivt om regjeringspartiene hadde støttet forslaget i saken, og dermed satt hensynet til småbedriftene foran det som ser ut til å være et prinsipp fra regjeringens side, nemlig å forkaste alle forslag som kommer fra opposisjonspartiene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [18:30:14]: Etter å ha hørt representantens innlegg sitter jeg igjen med en sterk undring over hvorfor Høyre ikke gjorde noe av det som representanten nå nevner, da Høyre hadde muligheten til det i regjering. Det må da enten ha vært slik at Høyre ikke mente det de nå mener, eller at de ikke hadde noen som helst gjennomslagskraft i den regjeringskonstellasjonen de var en del av. Men jeg skal ikke bry representanten med å spørre om akkurat det.

Jeg har lyst til å spørre om: Med den framstillingen og den næringsfiendtligheten som regjeringen representerer, ut fra Høyres syn, er det ikke da litt underlig at vi faktisk er det landet som har høyest sysselsetting og lavest ledighet i Europa, og ikke minst er et av de landene hvor det de siste årene er blitt skapt desidert flest nye jobber? Er ikke det litt underlig?

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:31:15]: Først vil jeg få kommentere at «Et enklere Norge» var et initiativ som ble tatt da Høyre satt i Samarbeidsregjeringen.

Når det gjelder formuesskatten, f.eks., trappet vi den ned i budsjettet vårt for 2005–2006, og intensjonen vår var da å gå videre med det. Men som også representanten vet, har de rød-grønne regjert etter den tid.

Når det gjelder sysselsettingen, syns jeg at den rød-grønne regjeringen fikk ta over en flott oppgangsbølge når det gjaldt næringsliv og arbeidsplasser. Jeg håper inderlig at de klarer å føre det videre, og at vi ikke risikerer økt arbeidsledighet i fremtiden.

Ingrid Heggø (A) [18:32:19]: Eg prøver meg òg på representanten frå Høgre med det same spørsmålet som eg stilte til Framstegspartiet i stad, men som eg slett ikkje fekk svar på.

Meiner representanten Røbekk Nørve at skjemaveldet vert mindre med solnedgangslovgjeving? Og kva vil vera ei riktig tidsramme for denne solnedgangslovgjevinga?

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:32:47]: Nå er vel ikke jeg den riktige til å si at det vil være utslagsgivende. Men det viktige her for oss er rett og slett å få en stortingsmelding der vi kan få belyst alle sider og alle muligheter for å få regulert nettopp skjemaveldet.

Når det så gjelder spørsmålet om infrastrukturfondet, som ble nevnt i stad, har Høyre også et fond på 50 mrd. kr, som vi mener vil komme veldig godt med til nettopp vedlikehold av veier fremover.

Jeg håper at regjeringen også i den sammenheng kan følge opp. Det er nyttig for næringslivet.

Ingrid Heggø (A) [18:33:31]: Eg må nesten spørja ein gong til: Kva slags tidsramme er det på denne solnedgangslovgjevinga, som ein tydelegvis framleis er for? Det var ein også i 2001, men vart nedstemd ganske kraftig av resten av Stortinget. Men kor lenge ser representanten for seg at det skal vara? Snakkar ein om fem år, ti år eller 15 år?

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:33:54]: Slike prosjekt som dette må en vanligvis evaluere, så det er slikt som en kan komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [18:34:22]: Det er positivt at forslagsstillarane set søkjelyset på små og mellomstore bedrifter, for det er ein svært viktig del av norsk næringsliv. Små og mellomstore bedrifter, som alle andre bedrifter, er avhengige av at det blir ført ein stabil og ansvarleg økonomisk politikk. I motsetjing til mange andre land har Noreg ført ein politikk som gjer at vi klarer oss bra gjennom finanskrisa. Når vi ser dei økonomiske problema som rammer bedrifter i andre land, er det grunn til å glede seg over situasjonen for alle bedrifter i Noreg, både dei store og dei små.

Men krisa i industrien er ikkje over. Regjeringa la nettopp fram ei tiltakspakke for å lette situasjonen i den maritime industrien. Dei som kjenner den maritime industrien, veit svært godt at det er veldig mange små og mellomstore bedrifter som hadde fått problem dersom vi ikkje hadde sett i verk tiltak for å betre situasjonen i dei maritime næringane.

Regjeringa er også oppteken av dei forholda som gjeld små og mellomstore bedrifter spesielt. I innovasjonsmeldinga blei det varsla at regjeringa ville utarbeide ein strategi for små og mellomstore bedrifter. Som eit ledd i det arbeidet er det oppretta eit råd for små og mellomstore bedrifter, der dei som føler problemet på kroppen, sit og har direkte kontakt med regjeringa.

Forslagsstillarane er opptekne av å forenkle rapporteringskrava for småbedrifter. Det er eit område som regjeringa har teke fatt i, bl.a. i handlingsplanen «Tid for nyskaping og produksjon». Men næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter er meir enn forenkling, og det skal vi ikkje gløyme. Innovasjon Norge og SIVA er viktige næringspolitiske verktøy, ikkje minst for små og mellomstore bedrifter. Infrastruktur, nettverksbygging, støtteordningar og tilgang til risikokapital har betydd svært mykje for desse små og mellomstore bedriftene. Dei fleste av oss kjenner små og mellomstore bedrifter som ikkje hadde vore der i dag, dersom det ikkje hadde vore eit godt verkemiddelapparat. Likevel har vi lett for å gløyme verkemiddelapparatet når vi snakkar om små og mellomstore bedrifter.

Til sist vil eg ta opp eit spørsmål som mange gløymer når dei snakkar om små og mellomstore bedrifter, og det er utdanning og forsking. Undersøkingar viser at utdanning av relevant arbeidskraft i ein region er det viktigaste elementet for å få i gang nye bedrifter, både små og store. Det er derfor viktig å ha eit godt samarbeidsklima mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonane i regionen. Får vi relevant utdanning, er det det beste vi kan gjere for å styrkje små og mellomstore bedrifter i ein region. Det er også viktig å utvikle strukturar som gjer at små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av forsking. Mange små og mellomstore bedrifter er kompetansetunge. Veldig ofte er det kompetansetunge bedrifter det dreier seg om når vi snakkar om små og mellomstore bedrifter. Ein liten gjeng med ingeniørar og økonomar som bryt ut av ei større bedrift, og nettverk der både små og mellomstore bedrifter får ein god relasjon til forskingsinstitusjonar, er kanskje noko av det viktigaste vi kan ha for å styrkje innovasjonen, og derigjennom også føresetnadene for små og mellomstore bedrifter. Skal vi leggje til rette for små og mellomstore bedrifter, må vi ikkje gløyme kompetanse, utdanning og forsking.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:37:54]: Først av alt vil jeg takke representanten for et meget godt innlegg. Jeg kan stille meg bak så å si alt som representanten Holmelid sa.

Vi diskuterte en interpellasjon her før pausen om det som har med viktigheten av kompetanse og samspill mellom bedrifter og skolemiljø å gjøre. Mine spørsmål til representanten er følgende: Hvorfor er det så viktig at Stortinget ikke skal diskutere dette på bakgrunn av en melding om små og mellomstore bedrifter? Hvorfor mener man at dette er noe regjeringen utelukkende alene skal ta seg av, og at vi ikke bør ta en slik bred debatt i denne sal? Hvorfor er det viktig? Det er det ene.

Så til et annet spørsmål: Representanten Heggø gjorde et nummer av – noe jeg synes er veldig positivt – at man har redusert formuesskatten. Jeg stiller meg spørsmålet om hvorvidt vi har redusert den, eller bare lagt den om, og man sa også at man vurderte å gå videre med det. Hvor mye mener representanten Holmelid at vi bør redusere eiendomsskatten i årene som kommer?

Alf Egil Holmelid (SV) [18:38:55]: Når det gjeld dei første spørsmåla, er det påfallande at det heile tida er masing om ei melding, og ikkje om innhaldet i den politikken vi snakkar om. Her har vi ei rekkje anledningar til å diskutere forsking, og vi har ei rekkje anledningar til å diskutere utdanning som er relevant for små og mellomstore bedrifter. At det nettopp er spørsmål om ei melding, ikkje det konkrete innhaldet i politikken for små og mellomstore bedrifter, viser at dette tydelegvis er blitt eit gnagsår for opposisjonen i denne saka.

Når det gjeld skattenivået, er det ikkje det vi må sjå på når det gjeld konkurransevilkåra for små, mellomstore eller andre bedrifter. Det er dei totale rammevilkåra vi må sjå på. I og med at vi har så høg sysselsetjing i Noreg, ser vi jo at dei totale rammevilkåra for bedrifter i Noreg må vere gode.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:39:57]: Det er mulig at vi må tolke det slik at SV og regjeringen vil sørge for at det ikke blir noen endringer i formuesskatten, i motsetning til det representanten Heggø sa i sitt innlegg.

Jeg tror representanten har problemer med å skjønne at dette er det høyeste folkevalgte organet i Norge, dvs. at det er dette organet som er den bevilgende og lovgivende myndighet – det er altså ikke regjeringen. Jeg tror det er greit å ha med seg det i prosessen når Stortinget – som representanten sier – gnager om å få en melding. Stortinget er det høyeste folkevalgte organet, og det er det som vedtar å sette lover og regler i verk.

Mitt spørsmål til representanten er følgende: Mener representanten at Stortinget helst skal være et organ som bare skal drive med enkeltsaker og ikke diskutere en helhetlig politikk?

Alf Egil Holmelid (SV) [18:40:53]: Stortinget skal drive med ein heilskapleg politikk, og eg vil minne representanten om at det er fleirtalet i Stortinget som står for denne politikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [18:41:31]: Det er viktig å bygge videre på de næringsvirksomhetene vi har, og sørge for at nye virksomheter etablerer seg. Det beste verktøy som kan brukes til dette, er å sørge for gode og stabile rammevilkår over lengre tid. Regjeringen er i full gang med å utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter, som varslet i innovasjonsmeldingen, og som har vært diskutert her i dag.

Et aktivt næringsliv er grunnleggende for videreføring og utvikling av velferdssamfunnet. Et næringsliv med mange små og mellomstore bedrifter gir bredde og variasjon i næringslivet, og sikrer arbeidsplasser og verdiskaping også i framtiden. Dette innebærer et bredt spekter av virkemidler, som satsing på forskning og kompetanseheving, tilgang på kapital, forenkling og avbyråkratisering. Investering i infrastruktur er en grunnleggende del av en helhetlig næringspolitikk som har som mål å bidra til at folk får realisert sine muligheter.

Statsråden viser i sitt svarbrev til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med resultatene av det arbeidet som er i gang. Da vil alle partiene få en mulighet til å debattere denne saken videre.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:42:55]: Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen arbeider med en strategi for små og mellomstore bedrifter. Vi ønsker imidlertid ikke bare å få den oversendt når den er ferdig, men vi ønsker å være med. Vi ønsker å få arbeidet fremlagt for Stortinget i form av en stortingsmelding, og jeg synes det er synd at regjeringspartiene er så negative til dette. Det burde vært i alle partiers interesse å få en grundig gjennomgang av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Vi ønsker, som sagt, å være med og påvirke. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om at det skal utarbeides en stortingsmelding når det gjelder disse bedriftene.

Det er i de små og mellomstore bedriftene en stor del av verdiene i landet vårt skapes. Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier, og Kristelig Folkeparti mener at betaling av arveavgift bør utsettes i minst ti år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av arveavgiften hvert eneste år, og dersom bedriften drives videre i minst ti år, bortfaller denne avgiften.

Dette mener vi er god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk. Jeg mener det er helt feil når gründere som har jobbet hardt hele livet for å bygge opp en bedrift, opplever at arveavgiften ødelegger mulighetene til å gi livsverket videre til neste generasjon. Det er mange eksempler på dette.

40 000 bedrifter står foran et generasjonsskifte de neste ti årene her i landet, og undersøkelser fra EU-kommisjonen viser at et vellykket eierskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Reduksjon av formuesskatten er også viktig. Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper familiebedrifter for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. Ikke i noe land slår formuesskatten inn på et så lavt nivå, og ingen land har så dårlig skjerming av arbeidende kapital som Norge.

En annen viktig sak for små og mellomstore bedrifter er forenkling. Det er jo det som er hovedtema i denne saken. Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødvendige rapporteringskrav og kompliserte regelverk, og det brukes altfor mye krefter på og penger til å gjøre dette arbeidet. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en forenklet aksjelov for småbedrifter, og vi vil innføre solnedgangslovgivning både statlig og kommunalt, samt utarbeide en strategi for eierskifteutfordringer i familieeide bedrifter.

Vilkårene for små og mellomstore bedrifter fortjener bred oppmerksomhet. Jeg skulle ønske statsråden så betydningen av at en så viktig sak ble behandlet også av Stortinget.

Borghild Tenden (V) [18:46:24]: For Venstre er det åpenbart at det er behov for å gjøre rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene bedre. Det er derfor med en viss undring jeg både leser og hører regjeringspartienes selvtilfredshet over hvor bra det står til på de fleste områder når det gjelder vilkårene for de minste bedriftene.

Sannheten er at disse gradvis har blitt forverret under denne regjeringen og med dette stortingsflertallet – på de fleste områder. Regjeringen og regjeringspartiene skryter av at Norge er på tiendeplass av 183 i Verdensbankens «Doing Business»-rapport for 2010, men de glemmer samtidig det faktum at Norge var på femteplass i tilsvarende rapport da denne regjeringen overtok. Altså har det, relativt sett, blitt verre å drive næringsvirksomhet under den sittende regjering. Det interessante med rapporten er også at Norge når det f.eks. gjelder å starte opp en bedrift eller virksomhet, er så langt nede som på 35. plass eller på 114. plass når det gjelder regler for arbeidskraft. Det eneste Norge kommer spesielt fordelaktig ut av, er at det er lett å avvikle virksomheter. Der kommer vi på tredjeplass.

Regjeringspartiene skriver i innstillingen at de er fornøyd med regjeringens arbeid med å redusere næringslivets administrative ressursbruk, og ser dette som et kraftfullt uttrykk for vilje til å bedre rammevilkårene for bedriftene – et kraftfullt uttrykk? For kort tid siden kom det fram at næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk kun er redusert med 0,5 pst. de tre siste årene. Dette er under denne regjering – på tross av gjentatte løfter om en kraftig forenkling. Mens alle land rundt oss har satt seg ambisiøse mål om reduksjon av næringslivets kostnader knyttet til rapportering som følge av regler og skjemabelastning, nøler regjeringen og regjeringspartiene. Dette er alt annet enn kraftfullt.

Vi skal senere i dag behandle forslaget fra Venstre om å opprette et eget norsk regelråd etter svensk modell, en ordning som påviselig har vært positiv for de minste bedriftene i vårt naboland. Regjeringspartiene stemmer selvfølgelig imot, uten annen argumentasjon enn henvisning til regjeringens såkalte kraftfulle innsats på området.

Det følger et kjent mønster, hvor regjeringspartiene konsekvent stemmer imot alle forslag til forbedring for de små og mellomstore bedriftene som fremmes i denne sal. Det gjelder gjennomgående for alle typer tiltak: forenklingstiltak, skatte- og avgiftsforslag som stimulerer til flere bedrifter, tiltak som stimulerer til økt innovasjon og forskningsinnsats i de minste bedriftene, og tiltak som målretter det offentlige virkemiddelapparatet bedre. Én ting er at regjeringspartiene stemmer imot ett og annet tiltak, men hva verre er, er at regjeringspartiene heller ikke vil se dette i en sammenheng, og motsetter seg derfor å utarbeide en stortingsmelding slik at vi i det minste kan se rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter i en helhet.

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping fremfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Venstre vil slippe kreativiteten og skaperevnen løs. Derfor satser vi målbevisst og målrettet på dem som regjeringen og regjeringspartiene helt har glemt: på gründere og entreprenører – på de minste bedriftene. Derfor vil vi ha mindre og enklere regelverk og reguleringer. Derfor vil vi ha et skattesystem som stimulerer til det å eie og investere i norske bedrifter. Derfor vil vi ha bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende. Derfor vil vi øke satsingen på entreprenørskap i videregående skole, og styrke samarbeidet mellom næringsliv og skole. Derfor vil vi endre og fristille Innovasjon Norge, slik at det blir mer innovasjon og mer målrettet satsing på nyskaping og på de mange nye bedriftene som vi må ha i fremtiden dersom vi skal sikre velferden.

Avslutningsvis: Venstre støtter helhjertet opp om et forslag om å lage en egen stortingsmelding med den hensikt å bedre rammevilkårene for de minste bedriftene.

Hvis ikke Heggø også spør meg om tidsperspektivet for solnedgangslovgivningen, så er det altså på ti år. Regler og lover skal gjelde i maksimum ti år før de eventuelt må vedtas på nytt.

Statsråd Trond Giske [18:51:36]: Regjeringen er svært opptatt av at bedrifter og deres ansatte og eiere har gode og forutsigbare rammevilkår for å skape verdier og arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter utgjør en stor andel av bedriftene i norsk økonomi, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at foretak med færre enn 100 ansatte utgjør mer enn 99 pst. av det totale antall foretak i Norge. Derfor arbeider regjeringen nå med flere problemstillinger som har betydning for disse bedriftene.

Representantene peker i sitt forslag på ulike problemstillinger og saksområder som spesielt angår de mindre bedriftene, og vil på denne bakgrunn be regjeringen utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Forslaget i seg selv viser egentlig hvor mange ulike faktorer det faktisk er som legger premissene for bedriftene, og hvor mange departementers politikk som er viktig i en aktiv og god næringspolitikk. Ikke uventet foreslår representantene en avvikling av formuesskatt og arveavgift. Regjeringen ønsker å beholde dagens skatte- og avgiftsnivå. Det er viktig å huske at skatteinntektene går til samfunnsgoder, som også styrker vår evne til omstilling, entreprenørskap og innovasjon. De skandinaviske velferdssamfunnene har gang på gang vist at vårt system er mer konkurransedyktig, mer robust i stormer og i problematiske tider, skaper større rettferdighet og høyere sysselsetting enn andre samfunnsmodeller.

Når det gjelder arbeidet knyttet til reduksjon av ressursbruken ved etterlevelse av regelverk for næringslivet, så vil dette arbeidet fortsette med uforminsket styrke. Det vesentlige er at tiltakene vi setter i verk, innebærer reelle forenklinger for næringslivet. Det vil vi fortsette å jobbe med, slik mine forgjengere også har gjort det. Men det er riktig, som flere har beskrevet, at dette resultatet ikke har kommet langt nok. Det tror jeg er et ansvar jeg får dele med mange av mine forgjengere fra ulike partier og også Stortinget, som selvsagt har vært med og vedtatt de lover og regler som gjelder for næringslivet.

Representantene retter videre fokus på tiltak som kan styrke det norske risikokapitalmarkedet, og at mer av statens kapital bør settes i arbeid i et Offentlig Privat Samarbeid. Jeg er enig med forslagsstillerne i at økt tilgang på offentlig kapital i det norske kapitalmarkedet kan bidra til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt finansiert i et privat marked. Jeg vil minne om at det allerede i dag er en betydelig tilførsel av statlig kapital til næringslivet gjennom ulike ordninger. En rekke av disse ordningene er rettet mot de mindre bedriftene, og regjeringen vil fortsette å følge kapitalmarkedssituasjonen med henblikk på eventuelle behov for nye virkemidler.

Jeg merker meg også at forslaget om opprettelse av et infrastrukturfond tas opp på nytt av representantene. Regjeringen ser det fortsatt ikke som hensiktsmessig å opprette egne øremerkede fond, men sørger for rekordhøye bevilgninger til infrastruktur – til samferdsel – slik vi har gjort i forrige periode og slik vi vil fortsette å gjøre i de neste årene.

Når det gjelder forslaget om at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring, har regjeringen en annen oppfatning enn forslagsstillerne. For det første er ikke Konkurransetilsynet underlagt politisk overstyring i enkeltsaker etter konkurranseloven. Dersom det er aktuelt å omgjøre et vedtak, er det fordi andre hensyn veier tyngre enn hensynet til effektiv konkurranse, og da må en slik omgjøring vedtas av Kongen i statsråd. For det andre er regjeringen av den oppfatning at konkurranse er bra, men det er også situasjoner hvor konkurranse ikke er det riktige virkemidlet for å nå viktige samfunnsmål. Regjeringen vil derfor på viktige velferdsområder kunne velge annerledes enn det konkurranseloven skulle tilsi.

Forslagsstillerne etterlyser en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter på bakgrunn av de problemstillingene som jeg nettopp har kommentert.

Som nevnt arbeider regjeringen nå med mange saker som har betydning for små og mellomstore bedrifter. Slik jobber vi hver dag med å legge til rette for små og mellomstore bedrifter i Norge. Blant annet skal det utarbeides en egen strategi for SMB, som varslet i innovasjonsmeldingen. Det arbeidet er vi godt i gang med.

I tråd med Soria Moria II-erklæringen vil regjeringen bl.a. vurdere aksje- og regnskapslovgivningen. Formålet er å komme med konkrete forslag til hvordan rammevilkårene kan forenkles og bedres, samtidig som viktige samfunnshensyn ivaretas. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med alle de resultatene av arbeidet vårt som er relevant for stortingsbehandling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:56:37]: Mitt spørsmål til statsråden går på følgende: Statsråden avsluttet nå sitt innlegg med at man vil komme tilbake til Stortinget på de områdene som statsråden og regjeringen mener er relevante for Stortinget. Jeg mener selvfølgelig at når det gjelder rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter, så er det det mest relevante å få en debatt om her i huset.

Den nasjonale strategien, som opptil flere har vært inne på – også statsråden var inne på det i sitt innlegg – er jo det store spørsmålet her, som på mange måter kan fange opp i hvert fall en del av det som en sånn melding ville kunnet komme opp med, med unntak av den helhetlige strategien. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden i hvert fall sørge for at den helhetlige strategien kommer til behandling i Stortinget, slik at vi får være med og komme med innspill til den saken, eller vil det bare komme som en melding eller et vedlegg til et budsjett?

Statsråd Trond Giske [18:57:41]: Det som i hvert fall er sikkert, er at dersom forenklingsarbeidet medfører endringer i lover, f.eks. om aksjelov eller regnskapslov skal endres, så må det til Stortinget til behandling. Det gjelder også ting som eventuelt har budsjettvirkning eller ting som berører saker som Stortinget tidligere har behandlet. Alle de reglene og rapporteringene, skjemaene og byråkratiet bedriftene blir utsatt for, har jo stort sett hatt en eller annen positiv idé bak seg den gangen det ble laget – for å ha bedre statistikk, for å lage gode budsjetter eller for å ha kontrollsystemer for at folk følger skattelov osv., eller av andre grunner. Så dette har veldig ofte blitt behandlet i denne salen, og er et resultat av ulike prosesser. Derfor ser jeg for meg at mye av dette kommer til Stortinget til behandling.

Om det blir lagt fram som en helhet i en melding, har vi ikke tatt stilling til. Det forbeholder vi oss retten til å vurdere for å se om er hensiktsmessig når vi kommer så langt.

Svein Flåtten (H) [18:58:55]: Det er gledelig at statsråden ikke på samme måte som sine rød-grønne kollegaer i salen her irriterer seg over at opposisjonen ønsker en melding – ja, enkelte av de rød-grønne synes også det er masete – men statsråden går for så vidt ikke inn for det, men han ønsker i hvert fall å komme tilbake til Stortinget for å diskutere de sakene som er aktuelle, i motsetning til representanten fra SV, som høres ut som han ikke lenger har tenkt å forelegge noen ting for Stortinget.

Komiteens leder snakket om at det var viktigere å diskutere dette med næringslivet enn å diskutere det med Stortinget, i hvert fall oppfattet jeg hans innlegg slik. Det bringer meg over til å spørre statsråden om følgende, som mer er en detalj, men siden man nå opererer i parallelle løp: Er statsråden nå fornøyd med den fremdriften og de resultatene som arbeidet i regjeringens råd for SMB-bedrifter har gitt så langt?

Statsråd Trond Giske [18:59:57]: Jeg er veldig fornøyd med de innspillene vi får fra ulike bedrifter, om det er i rådet eller om det er i andre sammenhenger, og jeg er jo også helt enig med komitélederen i at det aller viktigste i dette arbeidet er bedriftene selv. De vet hvor skoen trykker. De kan fortelle oss hva det er viktigst å gjøre noe med, og de skal til sjuende og sist bære dette næringslivet vårt videre.

Jeg mener at vi på vegne av egentlig mange regjeringer og mange statsråder må si at vi ikke har kommet langt nok. Det er jo derfor vi skal ha en strategi. Det er derfor vi skal gjennomføre ytterligere tiltak, og jeg lytter også gjerne til råd fra Stortinget. Dette er jo en debatt om forenkling, så hvis representantene ikke bare brukte tiden til å diskutere om vi skal ha en melding eller ikke melding, men også diskuterte de ulike tingene som faktisk kunne bidra til forenkling, hadde jo det vært en gyllen anledning til å gi regjeringen gode råd, som vi da vil lytte til.

Borghild Tenden (V) [19:01:04]: Hovedoppslaget i Østlandssendingen i dag var «Gründertørke». Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig færre starter for seg selv, og at det har vært en nedadgående tendens de siste årene.

Seniorøkonom Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet uttalte at nedgangen

«viser at regjeringens næringspolitikk for småbedrifter er for dårlig».

Så mitt spørsmål til statsråden er om han er komfortabel med dette.

Statsråd Trond Giske [19:01:36]: Jeg tror at både jeg og mine kolleger er stolte av det vi har fått til, men vi er ikke fornøyde i den forstand at vi er ferdig med jobben. Tvert imot, det er mye som gjenstår, og derfor var det viktig for oss å vinne valget i fjor høst. Men hvis man ser på den overordnede indikatoren på om vi lykkes i vår næringspolitikk eller ikke, nemlig sysselsettingssituasjonen, vekstsituasjonen, i Norge, må jeg jo si at sammenliknet med de landene vi har rundt oss, sammenliknet med det som nå skjer i EU, sammenliknet med arbeidsløsheten vi ser i USA, så har vi klart oss mirakuløst godt. Men egentlig ikke mirakuløst, for dette er et resultat av politiske valg, av en aktiv politikk, av en riktig budsjettpolitikk, men også av tilrettelegging for at næringslivet skal blomstre. Så jeg kjenner meg ikke igjen i representantens beskrivelse, særlig ikke i hovedinnlegget hennes, hvor jeg synes det blir litt for mye svartmaling av en situasjon som jeg mener vi skal være svært stolte av. Det betyr mye for folk i Norge at vi har en arbeidsløshet på rundt 3 pst.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:02:55]: I svarbrev av 3. mars 2010 sier statsråden gjennom Nærings- og handelsdepartementet følgende:

«Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skattytere generelt (…)»

Jeg tror nok ikke små og mellomstore bedrifter ser det på samme måten, for formuen deres ligger ofte i bedriften, og slik må det være for at de skal klare å produsere det de skal selge videre. Ser ikke statsråden i hvert fall at det er forskjell på penger man har i banken, og en formue i form av maskiner, bygninger, infrastruktur, biler, etc.?

Statsråd Trond Giske [19:03:33]: Det finnes mange former for kapital, og det er jo mange i næringslivet selv som har ønsket seg en jevnere beskatning av passive formuesobjekt, som eiendommer, f.eks., og mer aktive, som produksjonsutstyr og det som representanten nå tar opp.

Dette har jo bl.a. Fremskrittspartiet vært veldig imot. I denne byen har man fjernet eiendomsskatten helt, slik at man har fått en skjev beskatning på ulike formuesobjekt. Så hvis dette signaliserer en ny linje fra Fremskrittspartiet om en jevnere beskatning av ulike formuesobjekt, så er det absolutt noe vi også er villig til å være med og diskutere. Vi har ikke et statisk syn på hvordan skattesystemet skal utformes. Vi vil ha et rettferdig skattesystem, vi vil ha et fornuftig skattesystem, og vi vil ha et skattesystem som sikrer at de offentlige velferdstjenestene har en god finansiering. Det ligger i bunnen i vår skattepolitikk.

Presidenten: Presidenten vil minne om at vi har et langt kveldsmøte foran oss.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:04:52]: Takk for det. Det går i hovedsak ut over oss selv som skal debattere alle sakene her, men det skal gå fint.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Nok en gang hørte vi statsråden si at det som beviser at det går godt i næringslivet, og at man har en god politikk for små og mellomstore bedrifter, er sysselsettingsveksten – altså hvor mange i befolkningen som er sysselsatt.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det noen forskjell på om man er ansatt i offentlig eller i privat sektor? Og så vil jeg be statsråden om å snakke om sysselsettingsveksten de siste årene. Hvis vi ser på de to siste årene, har ikke veksten i sysselsettingen hovedsakelig da vært i offentlig sektor?

Statsråd Trond Giske [19:05:38]: Det er riktig at vi har hatt en vekst i sysselsettingen i offentlig sektor, men den største veksten i konsumet vårt har vært i privat konsum. Det har vært mye større vekst i privat konsum i Norge de siste ti årene i kroner og øre enn i offentlig konsum. Men det offentlige forbruket har også økt, og dette har vært på områder der jeg trodde at opposisjonen også var helt enig i at det var viktig å vokse – særlig eldreomsorgen har fått mange flere ansatte. I politiet er det blitt ansatt mange flere. I undervisningssektoren er det ansatt flere. I sykehussektoren er det ansatt flere – viktige velferdsoppgaver som skal gjøres. Vi får flere eldre, og da trengs det flere i offentlig sektor til å pleie, til å ta vare på, til å vise omsorg, og i motsetning til å smelte aluminium, eller andre industriprosesser, er det ikke like lett å effektivisere det arbeidet og erstatte mennesker med maskinelle operasjoner. For her er det menneske-til-menneske-kontakten som er avgjørende for kvaliteten på tjenesten.

Det er fri replikkrunde?

Presidenten: Ja. Presidenten vil vurdere, om ikke i neste sak, så i hvert fall i saken etterpå, om vi skal begrense antall replikker.

Svein Flåtten (H) [19:07:10]: Jeg takker for at det i hvert fall ikke er begrensninger i denne saken.

Jeg tar opp tråden fra vårt forrige replikkordskifte, der statsråden sa at vi må lytte til næringslivet, for de har skoene på. Det er jeg helt enig i, og det er grunnen til at vi fremmer disse forslagene. Jeg håper at statsråden tar dette på alvor og tar det med seg, for når han antyder at opposisjonen svartmaler, er det fristende, etter å ha hørt på en del innlegg her, å replisere at posisjonen skjønnmaler. Men hvis vi tar bort dette og tenker på norsk næringsliv, tenker på hvor sakte det går med forenklinger, med endringer i aksjelov osv. og ser at det skjer ting i nabolandene våre, kan statsråden da tenke seg å si litt mer enn det jeg har oppfattet at han har sagt, nemlig at det har gått for sakte? Kunne han tenke seg å si at det skal gå litt fortere?

Statsråd Trond Giske [19:08:08]: Vi får håpe at svaret ikke blir begrenset, siden spørsmålet ikke var det.

Vi skal gjøre alt vi kan for at dette skal gå fortere. Jeg er for å sette konkrete mål for arbeidet. Målbare resultater stimulerer til mer konkret handling. Ved å se til nabolandene og hva som skjer der, kan vi lære av hva andre gjør. Vi skal heller ikke la være å være stolte over noe der Norge faktisk er foregangsland. Hele systemet med Altinn, der vi har samlet rapporter, regler og informasjon på ett sted, er noe som andre land ser på som et godt eksempel.

Mye av byråkratiet i bedriftene skyldes selve næringsvirksomheten, altså det som er avgjørende for verdiskapingen, det som er avgjørende for – hva vet jeg – fakturering og utvikling av bedriften. Vi må spille på lag med bedriftene i det administrative og byråkratiske systemet som bedriftene selv har ansvaret for.

Torgeir Trældal (FrP) [19:09:21]: Statsråden ba om å få innspill og ikke bare prat om regelverket. Da vil jeg komme med et innspill til statsråden.

Vi har mange små bedrifter som driver med nisjeprodukter, bl.a. innen reiseliv, som f.eks. kan gå på at man lager sin egen pæresider eller sin egen eplesider. Den har man lov til å servere når det kommer turister, men man har ikke lov til å selge det i flasker som turistene tar med seg. Det går litt på rammevilkår og hva man kan tjene penger på. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden vurdere å endre dette?

Statsråd Trond Giske [19:09:55]: Det spørsmålet viser jo hvor utrolig mangfoldig næringspolitikken er, for det er så mange faktorer som påvirker bedriftenes rammevilkår. Dette gjelder jo alkoholreglementet, som ligger under helseministeren. Jeg tror jeg skal overlate til henne å forvalte den regelen, men jeg er gjerne med på å diskutere løsninger som innebærer at næringsdrivende også innenfor dette området kan få bedre muligheter til å selge produktene sine. Så får vi finne mulige samarbeidsløsninger med butikker eller med Vinmonopolet og se om det er mulig å få til løsninger som ivaretar de viktige intensjonene i alkoholpolitikken, samtidig som man legger til rette for god næringsvirksomhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [19:11:04]: Det er dei små og mellomstore bedriftene som står for dei store verdiane som ein skapar her til lands. Eg har hatt gleda – av og til den tvilsame gleda – av å leie ei mellomstor bedrift, men eg har også hatt gleda av å sitje i eit konsernstyre med milliardomsetjing, i styret til ei mellomstor bedrift med nokre hundre millionar kroner i omsetjing og i ei lita bedrift som har hatt nokre få millionar kroner i omsetjing. Eg har sett konsekvensane av korleis lover og regelverk slår ut. Dei slår faktisk likt ut for alle dei som eg beskriv her. Dei store konserna har relativt små utfordringar å ta fatt i i forhold til skjemaveldet, mens dei minste bedriftene har store problem. Når det gjeld det spørsmålet som er reist, om å få ein gjennomgang av rammevilkåra for dei små og mellomstore bedriftene, er det på høg tid at også Stortinget får vere med på ein slik gjennomgang.

Dei mellomstore bedriftene klarer seg til ein viss grad. Vi ser at dei største bedriftene klagar gjennom organisasjonen sin, NHO, og ber fram sine utfordringar, mens dei minste bedriftene slit – og slit kraftig. På mange måtar ser vi eit kontrollregime rundt desse, f.eks. revisjonsplikt. Du har revisjonsplikt om du har milliardomsetjing, men du har også revisjonsplikt om du tener nokre hundre tusen kroner i året. Det burde så definitivt blitt sett på, for alternativet er å registrere bedrifta i utanlandsk register. Dermed fell revisjonskravet bort, og ein kan framleis drive på ordinær måte i Noreg. Det er på ein måte å legitimere registrering av bedrifter, som ikkje er føremålstenleg, og som også burde vere eit incitament til å gå igjennom forholda og rammevilkåra for desse bedriftene.

Til slutt nokre få ord om formuesskattlegginga, som mange reagerer sterkt på, og som i desse dagar er med på å gi verftsnæringa store utfordringar, for ein del av desse er familieeigde. Desse familieeigde bedriftene må betale formuesskatt på ei kran som står på kaia, på ein boremaskin som ligg på benken osv. Det er ikkje med på å hjelpe desse bedriftene gjennom den krisetida som vi no ser. Det er ei utfordring som kan bli langvarig og vanskeleg. Dersom desse bedriftene òg skal ha eit generasjonsskifte, er dei verkeleg ille ute, slik regelverket er i dag.

Eg støttar fullt ut forslagsstillarane sine intensjonar om at Stortinget tek ein gjennomgang av rammevilkåra for dei små og mellomstore bedriftene. Det treng dei sårt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.