Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [13:30:23]: (ordfører for saken): Forslaget vi nå behandler, fra Fremskrittspartiet, gjelder skattelettelse i forbindelse med lønnsoppgjøret. Flertallet synes man blander to ting sammen som egentlig ikke hører sammen. Fremskrittspartiet får redegjøre for sitt synspunkt, og jeg vil redegjøre for vårt prinsipielle utgangspunkt.

Skatteletter er viktig, det ser man ikke minst i Finansavisen i dag, som omtaler dynamisk skatteeffekt og Statistisk sentralbyrås nye studier av det. Her er det mye vi ikke vet, og det er åpenbart at skattelettelser fungerer i økonomien. Det er det ingen tvil om. Men dette mener vi prinsipielt sett ikke skal gå inn i lønnsoppgjøret. Det er arbeidslivets parter som har ansvar for å lose lønnsoppgjøret igjennom, og Høyre vil ha en klart atskilt prosess på disse to tingene. Det er i hovedsak grunnen til at vi avviser forslaget, og de andre partene får gjøre rede for sitt ståsted.

Thomas Breen (A) [13:31:48]: Det er i hovedsak to gode grunner til at dette forslaget er et dårlig forslag. Den første grunnen var representanten Gundersen inne på. Det å politisere lønnsoppgjøret er noe vi skal holde oss unna. Partene i arbeidslivet har historisk vist gang etter gang at man tar inn over seg de økonomiske realiteter man står overfor i landet, og de har vist ansvar gjennom en rekke oppgjør. Nå skal man være forsiktig med å spå årets oppgjør – det er en meklingsfrist som går ut om noen timer, som er spennende – men det er all mulig grunn til å tro, historisk sett i hvert fall, at det vil bli løst på en god måte.

Den andre grunnen til at dette er et dårlig forslag – fra Fremskrittspartiet igjen – er at vi gjennom mange måneder nå har fått en rekke vitnesbyrd på en utvikling i økonomien som er ekstremt krevende. Vi ser land i Europa med en kraftig økende statsgjeld og høy arbeidsledighet. Vi hadde i forbindelse med statsbudsjettet i høst en høringsrunde hvor en rekke aktører, som sentralbanksjefen, NHO og LO, påpeker viktigheten av å holde igjen på utgiftssiden på budsjettet. Det samme fikk vi gjentatt i forrige uke gjennom høringen om revidert og sentralbanksjefens besøk i komiteen da. Og igjen ser vi at Fremskrittspartiet velger å fremme forslag i denne sal som vil øke utgiftssiden på statsbudsjettet. Det er næringsfiendtlig, og det ville også hatt en effekt på sikt – hvis alle disse forslagene hadde gått igjennom – på sysselsettingen vår. Revidert budsjett, som ble lagt fram av regjeringen, viser at vi i stor grad har lyktes med å holde en høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Fremskrittspartiet fører en økonomisk politikk som jobber mot dette – i forslag etter forslag.

Jeg synes det er gledelig at de andre opposisjonspartiene synes at dette skatteforslaget er et dårlig forslag og velger å avvise det. Men det må være en utfordring, kanskje spesielt for det andre store opposisjonspartiet, Høyre, at man hele tiden er i en konstant og vedvarende spagat med hensyn til den økonomiske politikken de to store opposisjonspartiene fører. Det er selvfølgelig betryggende for regjeringspartiene, om man tenker framover mot neste valg, for det er lite som tyder på at de to partiene skal klare å bli enige om en økonomisk politikk når det ene partiet kritiserer regjeringen for å være for ekspansiv, og det andre partiet sier at regjeringen styrer som om Norge var et fattig land.

Dette er altså de to viktigste argumentene for at dette er et dårlig forslag, og for at regjeringspartiene vil avvise det.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at man kan gjerne være uenig i et forslag, men å omtale et forslag som «dårlig» er etter presidentens mening ikke et parlamentarisk uttrykk.

Robert Eriksson (FrP) [13:34:53]: I motsetning til forrige taler må jeg si at jeg synes at forslaget er veldig godt.

Da lønnsoppgjørene startet i vår – og spesielt mot industrien – ble det sagt ganske tydelig at man ikke tålte en lønnsøkning på mer enn 1,8 pst., det ville gå ut over konkurranseevnen til norsk industri. Ser vi videre på hva som ble resultatet i frontfagene, ble det faktisk et lønnsoppgjør som var over 1,8 pst. I dag ser vi at det er streik i enkelte sektorer, og vi vet at det også er bebudet streiker i forbindelse med andre oppgjør utover våren.

Jeg skjønner at det er vanskelig å få gjort noe med årets lønnsoppgjør, som nå er i innspurten, men man kunne i alle fall ha tenkt alternativt for fremtidige lønnsoppgjør, for å redusere kostnadsveksten/lønnsveksten og fremme konkurranseevnen. Spesielt med tanke på konkurranseutsatt industri kunne man faktisk ha brukt skattepolitikken og satt ned skattene i stedet for å øke skatter og avgifter. Det ville ha vært en styrke. Det ville ha gjort at man hadde kommet styrket ut som lønnsmottaker, ved at man hadde fått mer netto igjen i pengeboka, og det ville også ha vært en styrke for konkurranseutsatt industri, ved at man hadde fått redusert kostnadsnivået. Jeg synes det er synd at man ikke er villig til å se på alternative måter for både å sikre norske arbeidsplasser og samtidig opprettholde kjøpekraften til arbeidstakerne i dette landet.

Jeg registrerte også at finansministeren bl.a. var bekymret for en kraftig økning i trygdeutgifter. Vi vet – i en sak som kommer til Stortinget litt senere – at trygdeoppgjøret også reguleres i henhold til lønnsutviklingen. Hadde man også gitt skatteletter, kunne man fått – også de som er avhengig av trygdeordninger – en bedre netto kjøpekraft samtidig som man ikke hadde økt statens utgifter på dette området.

Men i stedet registrerer jeg at den sittende regjering også der har valgt helt andre metoder, ved at man heller skal gå stikk motsatt vei, med økt skattlegging. Og det er noe som i hvert fall Fremskrittspartiet synes er beklagelig. Vi skulle gjerne sett at man kunne ha gitt dette forslaget en langt mer grundig behandling, og tatt det med seg inn i det lønnsoppgjøret som starter neste år.

Med det tillater jeg meg å ta opp Fremskrittspartiets forslag som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:38:38]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg må si at jeg reagerer på litt av logikken til enkelte representanter i salen her.

Det er jo slik at vi har en stat som går med et enormt overskudd – på flere hundre milliarder kroner – og så har vi et næringsliv som sliter, som ikke klarer å selge varene sine, for varene blir for dyre. De klarer ikke å eksportere dem. Og så viser man til at lønnsveksten i Norge har vært flere titalls prosent høyere enn i våre konkurrentland. Og hva skyldes det? Jo, det skyldes at lønnskostnadene har blitt for høye, slik at varene blir dyrere, og da klarer du ikke å eksportere, fordi du taper i konkurransen. Samtidig har vi, parallelt, et statsbudsjett som går med hundrevis av milliarder i overskudd, som vi plasserer i våre konkurrentlands bedrifter i utlandet. Prøv å tenke resonnementet helt ut, og si: Hvordan skal vi få plassert noe mer av det enorme overskuddet som kommer fra olje og gass primært, slik at vi kan hjelpe våre bedrifter slik at de fremdeles er konkurransedyktige i fremtiden, og får et lavere skattenivå? Det spiller ingen rolle for arbeidstakeren hvorvidt den ekstra krona i lommeboken kommer fra en økt ekstra krone eller om han betaler en krone mindre i skatt. Det viktigste for arbeidstakeren er jo at han har bedre kjøpekraft. Og det får han gjennom dette forslaget. Selv om det ikke kan skje i dette lønnsoppgjøret, så er det en tanke ikke å stivne i gamle mønstre hvor vi sier at dette er et oppgjør som skjer mellom arbeidsgiverforening og arbeidstakerforening. Vi kan tenke nytt i dette landet, for vi går med så stort overskudd at vi må tenke alternativt hvis vi skal opprettholde konkurranseevnen og beholde de arbeidsplassene vi trenger for fremtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.