Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten ut over den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [13:03:40]: (ordfører for saken): Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har ambisjoner i energipolitikken. Vi ønsker at Norge skal være en sterk bidragsyter i forsyningen av fornybar energi. Klimaendringene stiller oss overfor fundamentale utfordringer i energipolitikken. Vi må fase ut fossil energi og erstatte denne med fornybar energi, uten klimagassutslipp. Dette må gjøres ved reduksjon av energiforbruket, konvertering av energiforbruk og dermed økt produksjon av fornybar energi. Det har aldri blitt satset så mye på utviklingen av ny fornybar energi som under vår sittende regjering. Det har blitt gitt betydelig støtte til nye prosjekter, og det er inngått avtale med Enova om at de skal levere 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering innen 2011 og 40 TWh innen 2011.

Småkraftverk, herunder mini- og mikrokraftverk, er et godt tilskudd til økt produksjon av vannkraft. I Soria Moria-avtalen fra 2005 sier vi at regjeringen vil

«i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk».

I perioden 2006–2009 har det da også blitt gitt endelig konsesjon til en årlig produksjon på 3,4 TWh. I Soria Moria sier vi også at regjeringen vil

«innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes».

Dette er altså fra Soria Moria fra 2005.

Det felles sertifikatmarkedet med Sverige lot seg ikke gjennomføre som forutsatt. Etter en tid ble samtalene om dette gjenopptatt, i juni 2008 ble det utarbeidet en felles forståelse og 7. september 2009 ble det signert en overenskomst om prinsippene for videre arbeid. Overgangsordningene som skal gjelde fram til sertifikatmarkedet er på plass, ble lagt fram 26. november 2009. I disse overgangsordningene gis alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 rett til deltakelse i sertifikatmarkedet. Mini- og mikrokraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 får også rett til slik deltakelse. Jeg minner om teksten i Soria Moria, at regjeringen vil

«innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes».

Innretning og nivå på støtte- og stimuleringsordninger vil alltid være resultat av helhetsvurderinger. De ideelle ordningene stimulerer til realisering av marginale prosjekter, hvor risikoen begrenser investeringsviljen. Vi ønsker ikke å bruke penger på dårlige prosjekter som aldri vil ha håp om å være verken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi ønsker heller ikke å bruke penger på å øke fortjenester som allerede er tilfredsstillende. Dette vil aldri bli en eksakt vitenskap. I overgangsordningene blir nå mini- og mikrokraftverk bygget etter 1. januar 2004 inkludert i sertifikatmarkedet, mens deltakelsen for øvrige kraftverk begrenses til de som ble påbegynt etter 7. september 2009. Jeg registrerer at denne beslutningen har skuffet dem som ikke får delta i sertifikatmarkedet, men som hadde håpet på det, og jeg har forståelse for det. Likevel støtter Arbeiderpartiet de vurderingene som er gjort, og vi anbefaler derfor at dette forslaget ikke bifalles.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:07:32]: Dagens debatt er en manifestasjon av et svik fra tre partier i Stortinget. Det er en debatt som reflekterer et ønske om å manipulere historien. Vi har allerede fått et eksempel. Det løftet som ble gitt til småkraftbransjen i 2004, var det en samstemmig komité som sto bak. Den komiteen som i 2003–2004 skrev merknader, viste til at olje- og energiminister Steensnæs hadde uttalt:

«Jeg vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon nå ikke skal tape på det ved en innføring av et marked for grønne sertifikater.»

Det var ingen som helst forsøk fra de rød-grønne partiene på å definere dette til kun å gjelde mikro- og minikraftverk. Det som ble gitt, var et prinsippelt løfte om at ender teknologien opp i det endelige grønne sertifikatmarkedet, skal man være inne i overgangsordningen. Nå ser vi at småkraftverk kom inn i det endelige grønne sertifikatmarkedet. Så står representanten Henriksen på talerstolen her og sier at overgangsordning, nei, den skal være i forhold til Soria Moria I-erklæringen. Det er en forskjellsbehandling. Den ene ordningen har en form for prinsipp, overgangsordningen forholder seg til en politisk erklæring som kom etter dette løftet ble gitt, men som ikke tas med inn i den endelige ordningen. Det viser at det bare var et vikarierende argument, fordi regjeringen av en eller annen grunn har funnet ut at de som faktisk har tatt en risiko og vært pionerer, skal straffes.

Jeg synes det er ganske pinlig som stortingsrepresentant å oppleve at enkelte stortingsrepresentanter fra de rød-grønne partiene i avisene går ut og sier: Jeg har ikke personlig gitt dette løftet. Selv om man satt på Stortinget, og selv om man ikke på noen måte tok avstand fra den samlede komitéinnstillingen i debatten i 2004, står man nå her og sier: Jeg har ikke personlig gitt dette løftet. Man må jo kunne stole på at når et parti sier noe, og det ikke kommer fram noe annet fra enkeltpersoner i debatten, står man bak det partiene lovte i 2004.

Jeg vil også vise til at daværende statssekretær i Olje- og energidepartementet Guri Størvold 3. mars 2008 skrev mail til et senterpartimedlem som skulle bygge småkraftverk, der det bl.a. sto:

«Du kan ta det helt med ro. Det som er sagt fra tidligere statsråder og i stortingsmelding nr 11 om at anlegg satt i drift etter 1.1.2004 skal kunne komme inn i ordningen med grønne sertifikat hvis de ellers tilfredsstiller kravene, står fast.»

Det er altså et løfte fra denne regjeringens medlemmer om at de løftene som Steensnæs ga, står fast.

Så står det helt til slutt i mailen:

«Håper dette var oppklarende. Og at du nå kan kjenne deg trygg på at partiet ditt fortsatt er til å stole på.»

Er det et parlamentarisk uttrykk å få le etter et slikt sitat? Jeg ville bare spørre før presidenten klubber, presidenten har gjort det før med meg.

Presidenten: Kunne du finne et annet, ville det være en fordel.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:10:32]: Da skal jeg la være denne gangen.

Det er åpenbart løgn – det er det vel heller ikke lov til å si – eller en luring av partimedlemmer å late som at et løfte blir opprettholdt, når man i dag åpenbart bryter det. Regjeringsmedlemmene og de rød-grønne partimedlemmene står nå her og forsvarer dette løftebruddet som om historien ikke har vært annerledes.

Det var altså et enstemmig storting som i 2004 sa at alle som bygger småkraftverk, alle som bygger grønn teknologi uansett, og som blir med i en endelig sertifikatordning, skal få være med i overgangsmarkedet. Poenget er også at de rød-grønne partiene forsterker denne enigheten og faktisk fremmer forslag om dette. I 2003–2004 fremmet de forslag om at man skulle få være med i overgangsordningen hvis man ender opp i det endelige sertifikatmarkedet.

Så vil rød-grønne representanter i denne debatten forsøke å påstå at det sertifikatsystemet vi i dag ender opp med, er vesentlig annerledes enn det man diskuterte i 2004. Ja, vi har stilt spørsmålet til statsråden om hvor forskjellen er, men statsråden kan ikke gi noen forklaringer på hva forskjellen er. Det at løftet var prinsipielt, er for så vidt nok, men når man prøver å gå inn på faktagrunnlaget her, ser man også at det ikke er forskjeller på det man da diskuterte, og det som regjeringen innførte.

Det at regjeringen i Soria Moria I-erklæringen hadde en annen løsning som var dårligere enn den de hadde lovt før valget, er en annen skål. Poenget er at det er ikke den politikken regjeringen til slutt gjennomfører. Derfor synes jeg det er urimelig at en akkurat for småkraftverk som har blitt bygd, har en politikk som de ikke lenger står for, men fastholder den for akkurat denne gruppen. Derfor ber jeg de rød-grønne representantene som har samvittighet i forhold til hvilket løfte som ble gitt, om å støtte opposisjonens forslag. Det er å gi en erkjennelse til dem som faktisk har tatt risiko, og det handler om å sikre at når politikere snakker om behov for investeringer i grønn teknologi, vil folk stole på oss i framtiden, og ikke når det er snakk om småkraftbransjen, ikke våger å ta den risikoen likevel.

Jeg tar opp det forslaget som opposisjonen står bak.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [13:13:07]: Svært mange grunneigarar har gjort store investeringar og teke betydeleg økonomisk risiko for å byggje ut småkraft i alle delar av landet. Dei har gjort det eit samla storting har bede dei om, nemleg å satse på utbygging av fornybar energi.

Regjeringa si overgangsordning straffar dei som har stolt på raud-grøne politikarar, og som har våga å satse på ei viktig distriktsnæring. Klare lovnader både frå eit samla storting og frå raud-grøne politikarar har blitt eit gedigent løftebrot. Mange småkraftutbyggjarar risikerer no i verste fall konkurs og å måtte gå frå gard og grunn.

Grøne sertifikat har vore ei viktig sak i valkampen både i 2005 og 2009. Bondevik-regjeringa var langt på veg ferdig med ein avtale med svenskane i 2005, og det er rein trenering at dei raud-grøne regjeringane frå 2005 ikkje har fått ferdig denne ordninga, og at ho skal gjelde alle småkraftverk.

E-posten i saksutgreiinga, datert 3. mars 2008, frå tidlegare statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet til senterpartimedlem Egil Berge angåande småkraft og grøne sertifikat er eit godt bevis på at raud-grøne politikarar har brukt denne saka aktivt òg i valkampen, og det kan ha vore med på å sikre ein knapp valsiger til dei raud-grøne partia.

Underteikning av intensjonsavtalen med Sverige 7. september – ei veke før valet – var utan tvil eit stunt for å kunne nytte denne saka i innspurten av valkampen. No gjenstår det å sjå om dette blir eit nytt løftebrot.

Av dei 185 småkraftverka som er bygde etter 1. januar 2004, er det med regjeringa sitt opplegg berre 35 som får vere med i ein grøn sertifikatmarknad. Småkraftforeninga har lagt fram dokumentasjon som viser at det totale tapet er på 1,2 mrd. kr i sertifikatperioden. Mange småkraftverk som er bygde mellom 1. januar 2004 og september 2009, tapar fleire hundre tusen kroner i året, enkelte også fleire millionar. Det er svært dramatisk for dei det gjeld.

Vesleåni kraftverk, som statsråden sjølv opna 11. august 2009, tapar 750 000 kr kvart år på regjeringa sitt løftebrot. Eidsdal Kraft tapar 2 mill. kr og Fosstveit Kraft det same.

Ifølgje Nationen 21. mai 2010 meiner stortingsrepresentant Torstein Rudihagen frå Arbeidarpartiet at det ville vore for dyrt om alle småkraftverka skulle fått vere med i overgangsordninga for grøne sertifikat. Det er ei svært dårleg grunngjeving for eit slikt løftebrot. I tillegg er det ein påstand som ikkje held mål. Ei sertifikatordning som gjev utbyggjarane eit «tilskot» på 15–20 øre pr. kWh, vil gje eit utslag i prisen til forbrukarane på nokre få øre pr. kWh. Det vil i verste fall føre til at ein forbrukar må betale nokre hundre kroner ekstra i auka straumpris. Når vi veit at auka produksjon fører til lågare pris, er det min påstand at forbrukaren ikkje vil merke at denne ordninga blir gjord gjeldande for alle som var lova å få vere med. Påstanden frå Rudihagen saknar rot i verkelegheita, og han må dokumenterast.

På heimesida til Småkraftforeninga hevdar stortingsrepresentant og leiar i komiteen, Erling Sande, at Senterpartiet har tapt denne saka i regjeringa, og skuldar på den måten dei andre regjeringspartia for dette løftebrotet. Dette fortel mest om rotet på raud-grøn side, men det er også ei alvorleg ansvarsfråskriving frå representanten Sande si side. Senterpartiet har hatt olje- og energiministeren frå 2005 og fram til i dag og har hatt handa på rattet så lenge at dei har det fulle ansvaret for at desse lovnadene ikkje er blitt innfridde. E-posten frå tidlegare statssekretær Størvold er også eit godt døme på det.

Høgre ønskjer å halde lovnadene om at småkraftverk mellom 1 og 10 MW som er bygde etter 1. januar 2004, skal komme med i overgangsordninga med grøne sertifikat. Det handlar om tillit til politiske parti, folkeskikk og moral.

Ordninga med grøne sertifikat er eit viktig tiltak for å styrkje småkraftproduksjonen som ei viktig næring i distrikta. Det gjev også rein fornybar energi, som er eit mål i seg sjølv. Derfor vil Høgre i tillegg foreslå i revidert nasjonalbudsjett å fjerne grunnrenteskatten for småkraftverk opptil 10 MW. Høgre ser dette som viktige tiltak for å nytte ut dei utbyggingane som allereie er gjorde, og Høgre vil leggje til rette for ei vidare utbygging av småkraftverk framover. Høgre ønskjer å skape verdiar og næringsutvikling i distrikta, og grøne sertifikat og fjerning av grunnrenteskatten for småkraftverk er gode døme på det.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:17:57]: Innføringen av et felles elsertifikatmarked for utbygging av fornybar energi med Sverige er et veldig viktig grep for utbygging av ny fornybar energi i Norge og vil gi oss et verktøy godt egnet til å styre og dimensjonere en slik utbygging i årene som kommer. Selv om representanten Lødemel gjorde noen forsøk i forrige innlegg, tror jeg ingen kan slå fast med sikkerhet akkurat hvordan dette markedet vil slå ut når det trer i kraft. Vi kan likevel være sikre på én ting, og det er at det vil utløse en rekke prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, hvilket jo er målsettingen også: å opprette en mekanisme som utløser prosjekter som kanskje ellers ikke ville vært lønnsomme nok, men som etter en helhetsvurdering gjort av samfunnet er nødvendige for å øke vår andel av fornybar energi.

For ikke å forårsake en stopp i utbyggingen av kraftprosjekter i perioden fram til det grønne sertifikatmarkedet trer i kraft, har det vært viktig å få på plass en overgangsordning. Det er også alle enige om. Av prosjekter som har hatt byggestart etter 1. januar 2004, er det mikro- og minikraftverkene som omfattes av overgangsordningen. Opposisjonens forslag omhandler, som vi alle vet, småkraftverkene med byggestart før 7. september 2009. Jeg har forståelse for at det kan oppfattes urettferdig at ikke alle typer kraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 er inkludert i ordningen. Men slike grensedragninger må jo gjøres, og det er viktig at ikke for mye av sertifikatmarkedet som skal tre i kraft, bindes opp i allerede oppstartede prosjekter eller prosjekter som uansett ville vært lønnsomme.

I innstillingen til forslaget skriver opposisjonen at en enstemmig energi- og miljøkomité i 2004 ville gi en overgangsordning til alle kraftverk. Det ble også signalisert av daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs. Den gang kunne man imidlertid ikke vite at den endelige avtalen med Sverige ville være helt teknologinøytral, fullt og helt uten begrensninger for vannkraft, som historisk sett er lønnsomt i Norge. Nå vet vi det, og da er det naturlig, som statsråden skriver i sitt svar til komiteen, at det foretas en helhetsvurdering og gjøres noen grensedragninger når en skal gjennomføre en slik overgangsordning.

Ifølge Småkraftforeninga selv utgjør en eventuell støtte til de aktuelle 130 kraftverkene denne saken gjelder, om lag 1,2 mrd. kr. Og selv om det for enkelte nok føles urettferdig, er det viktig å huske at dette ville betydd 1,2 mrd. kr mindre til vind- og bioprosjekter og andre prosjekter med et kanskje enda større støttebehov.

Til slutt vil jeg gjerne gjenta perspektivet jeg var inne på i diskusjonen under forrige sak: at vi alltid bør søke en så god energisparingspolitikk som mulig. Derfor mener mange aktører at et godt supplement til den kommende ordningen med grønne sertifikater, som vi diskuterer mye på Stortinget, er såkalte hvite sertifikater, som er en tilsvarende incentivordning for sparing av energi. Dette er noe jeg håper både regjeringen, statsråden og Stortinget følger godt opp framover mot innføringen av det grønne sertifikatmarkedet.

Jeg trekker dette opp fordi det er viktig å advare mot den oppfatningen at enhver kraftutbygging i klimapolitikkens navn er ønskelig og av det gode. Mange andre miljøhensyn spiller også inn. Det må vi aldri glemme når vi diskuterer det som jo er betydelige naturinngrep, og som selvfølgelig har en kostnad.

Erling Sande (Sp) [13:21:35]: (leiar i komiteen): For Senterpartiet er arbeidet for å leggje til rette for fornybar energi sentralt. Verda står overfor store klima- og energiutfordringar i åra som kjem, og Noreg har store ressursar innafor fornybar energi i form av vatn, vind og bio. Vi treng å gå frå det fossile energisamfunnet til det fornybare, og Noreg har gode føresetnader for å bidra til denne overgangen. Å utnytte meir av dei fornybare ressursane til å skape fornybar energi vil ikkje berre vere rett miljøpolitikk, det vil også skape verdiar, aktivitet, arbeidsplassar og kunnskap rundt om i landet.

Av og til er det riktig å gå lenger enn det marknaden åleine legg til rette for, for å stimulere til ny teknologi eller for å fremme miljøvennleg produksjon. Ordningar som kan stimulere til å fremme fornybar energi-sektoren, er difor viktige for regjeringa og for Senterpartiet.

På denne bakgrunnen var det særs viktig for Senterpartiet å få på plass ein grøn sertifikatmarknad. Og det var særs gledeleg då statsråden i september kunngjorde at han var blitt samd med Sverige om ei intensjonsavtale for ein slik marknad frå 1. januar 2012. I marknaden skal all fornybar energi inngå. Det er fyrste gong to land har blitt samde om prinsippa for ein felles sertifikatmarknad på denne måten.

Samtidig blei det presentert ei overgangsordning der ein viste til at alle nye kraftverk med byggjestart etter den datoen då avtala blei inngått, ville inngå i sertifikatmarknaden frå 2012, med dei resterande av dei totalt 15 åra som er rekna inn i ordninga med sertifikata. I tillegg blei det gjort klart at ordninga får tilbakeverkande kraft for alle kraftverk som har ein effekt på inntil 1 MW.

For Senterpartiet har dette vore ei utfordrande sak. Vi har både i denne salen og utanfor heile tida gjort det klart at vi hadde ynskt at overgangsordninga hadde famna breiare enn slik ho blei presentert av regjeringa etter ei heilskapsvurdering. Vi er nøgde med utforminga av overgangsordninga når det gjeld dei fornybar kraft-verka som blir bygde i perioden frå hausten 2009 og fram til sertifikatmarknaden tek til å gjelde, men vi hadde ynskt fleire av dei små vasskraftverka inn i den delen av overgangsordninga som gjeld for småkraftverk med byggjestart etter 1. januar 2004.

Samtidig er det verdt å leggje merke til at det opposisjonen foreslår i Stortinget i dag, er å leggje alle vasskraftverk bygde i perioden 2004–2009 inn i overgangsordninga. Dette vil innlemme fleire enn dei småkraftverka som det har vore snakk om i den offentlege debatten, og gje ei større overgangsordning enn det Senterpartiet har arbeidd for.

Grøne sertifikat og overgangsordningar har vore mellom dei tydelegaste krava frå bransjen dei siste åra. Det var difor svært viktig å få til intensjonsavtala med svenskane om ein felles sertifikatmarknad og få til overgangsordningar. Samtidig er det lett å forstå at nokre av dei som har bygt ut småkraft, er frustrerte over at ein ikkje får den same lønsemda i prosjekta som ein hadde fått dersom ein hadde kome med i ei slik overgangsordning.

Sjølv om det før hausten 2009 aldri blei presentert noka konkret overgangsordning, blei det gjeve politiske signal om at ei slik overgangsordning ville kome. Desse signala var ikkje avgrensa til kraftverk under 1 MW. Andre storleikar har også vore tematiserte i denne salen. Eit eksempel er den feed-in-ordninga som var aktuell då sertifikatmarknaden for nokre år sidan blei sett på vent, som signaliserte at kraftverk opptil 3 MW var aktuelle med omsyn til å kome inn under ordninga.

For eit lite parti i regjering er det ofte ei utfordring at ein ikkje fullt ut når fram med sine løysingar. For Senterpartiet var det viktig å få på plass sertifikatavtale og overgangsordning. Det er vi glade for å ha bidrege til – i lag med dei andre regjeringspartia. Så må vi innrømme at vi ikkje har nådd heilt fram med den utforminga av overgangsordninga som dreier seg om åra frå 2004 og fram til 2009 og kraftverka som er bygde i den perioden.

Småkraftnæringa er ei viktig næring for å realisere ny fornybar og klimavenleg energi, verdiskaping og kunnskap rundt om i bygdene våre. Senterpartiet vil halde fram med arbeidet for å sikre denne næringa vilkår for vidare satsing.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:26:28]: Den saken Stortinget diskuterer i dag, er en viktig sak. Småkraftutbygging dreier seg om utbygging av fornybar energi, som landet vårt trenger. Småkraftutbygging dreier seg om god miljøpolitikk. Vi skal over til lavutslippssamfunnet. Da trenger vi mer ren energi.

Småkraftutbygging dreier seg om god distriktspolitikk, om utvikling av hele landet vårt. Småkraft er en motor i mange av distriktene våre. Småkraft dreier seg om en leverandørindustri som nå er bygd opp, og som vi ikke hadde for noen år siden. Småkraftutbygging dreier seg i saken her i dag om oss politikere, om vårt eget renommé, om vi står ved de ordene, det løftet, vi ga, om vi står ved den politikken som gir forutsigbare rammebetingelser.

Når en statsråd får signaler fra en bransje om at bransjen kan stanse opp fordi det er usikkerhet ved det systemet man tenker seg i framtiden – hvis ren energiutbygging er viktig, hvis det er viktig å utvikle distriktene våre, hvis det er viktig å være med i klimakampen – da tar man grep. Det gjorde olje- og energiminister Einar Steensnæs. I frykt for at utbyggingen av småkraftverk ville stanse opp, med tanke på det grønne sertifikatmarkedet, som da ikke var på plass, ga man noen løfter. Man ga et løfte om at man skulle sette en dato for bygging. Dette er også bekreftet av regjeringen, gjennom St.meld. nr. 11 for 2006–2007, og også gjennom olje- og energiminister Odd Roger Enoksens bidrag til dette.

Jeg skjønner at det er mange småkraftverkutbyggere som er skuffet over stortingssalen i dag, men som også har vært skuffet de siste månedene. Det er ikke lett å skjønne hvorfor en går bort fra løfter, bort fra politikk vedtatt her i huset.

Da jeg i november måned, etter at pressemeldingen var blitt sendt ut, stilte spørsmål til dagens olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen, fikk jeg til svar:

«Det ble ikke presisert hvilke anlegg som skulle være sertifikatberettiget.»

Nei, det trengte man ikke å presisere, for man tenkte at dette skulle gjelde alle anlegg, at alle de 150–160 anleggene som var bygd, skulle komme innunder ordningen. Vi vet i dag at det bare er 35 anlegg som kommer med, fordi man har endret de løftene som ble gitt.

Det spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha hørt representantene Per Rune Henriksen, Erling Sande og Snorre Serigstad Valen, dreier seg om dette: Per Rune Henriksen skjønner at man er skuffet over at man ikke fikk støtte – han har forståelse for det – men sier at man legger vekt på en helhetlig vurdering. Representanten Sande sier at man ikke nådde helt fram – selv om man sitter i regjering – og at det var svært viktig for Senterpartiet å få på plass grønne sertifikater. Men jeg må nok minne representanten Sande på at da Åslaug Haga som olje- og energiminister i desember 2007 tok opp igjen forhandlingene med Sverige, sa hun at hun hadde to begrunnelser for dette: at Europa trengte energi, som var utfordringen, og at dette var et krav fra opposisjonen i klimaforliket. Så Senterpartiets egeninteresse var vel ikke det hun brukte.

Når jeg hører representanten Snorre Valen si at han også har forståelse for at dette kan oppleves urettferdig, men at man trenger å gjøre noen grensedragninger, er mitt spørsmål: Må det gjøres noen grensedragninger? Hvem har sagt det? Når har man sagt det, bortsett fra i Soria Moria erklæringen?

Borghild Tenden (V) [13:31:43]: Saken om grønne sertifikater minner meg dessverre altfor mye om biodieselsaken. De rød-grønne sier én ting og følger ikke opp det de har lovet. Det er synd for miljøet, det er synd for de gründerne som har stolt på regjeringspartiene og skapt miljøvennlige arbeidsplasser, og det føyer seg inn i rekken av saker som kan skape politikerforakt.

Venstre har vært pådriver for grønne sertifikater siden Bondevik II-regjeringen. Venstres Gunnar Kvassheim tok opp saken gjentatte ganger da han var leder av energi- og miljøkomiteen i forrige periode. Det er et bredt politisk ønske om å bygge ut mer fornybar energiproduksjon i Norge, som saksordføreren sa. I Stortinget har det også vært bred enighet om en ordning med grønne sertifikater. Ordningen med grønne sertifikater vil være et godt tiltak for å stimulere til en slik satsing.

En rekke enkeltpersoner og bedrifter har gjort store investeringer og tatt betydelig økonomisk risiko for å bygge ut fornybar energi, nettopp fordi det var et ønske fra et samlet storting. Dessverre premierer regjeringens overgangsordninger ikke foregangsmenn, entreprenørskap og utvikling.

Jeg har fått mange mailer og telefoner med spørsmål om jeg ikke kan prøve å få snudd Senterpartiet i denne saken, slik at de kan holde det de opprinnelig lovet. Jeg har sagt jeg skal prøve, men at jeg ikke kan forskuttere noe. Så herved utfører jeg oppdraget mitt ved å be iallfall noen fra Senterpartiet om å snu i denne viktige saken for en rekke gründere – primært gårdbrukere – som har turt å satse på kraftutbygging i den tro at politikerne holder sine løfter, og som ifølge informasjonen jeg har fått, sitter igjen med store tap som går på bekostning av evnen til å skape en annen næring, noe de oppfatter som svært urettferdig.

Avslutningsvis: Venstre sitter dessverre ikke i energi- og miljøkomiteen, men vi er medforslagsstillere til dette representantforslaget og stemmer følgelig for forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:34:16]: Elsertifikatene vil bli et effektivt og kraftig virkemiddel for å øke utbyggingen av fornybar energi i Norge framover. I overenskomsten med Sverige om prinsippene for det videre samarbeidet, som jeg undertegnet 7. september 2009, er de viktigste prinsippene for det felles sertifikatmarkedet lagt. Vi har etter det hatt en svært god prosess i forhold til å fylle på med det mer tekniske rundt det.

Jeg hører at representanten Lødemel kalte dette et «valgkampstunt». Jeg må sterkt ta avstand fra den uttalelsen. For meg var dette mye mer alvorlig enn det. Jeg oppfatter det jeg gjorde i Sverige, som en milepæl for fornybarsatsingen i Norge. Jeg tror det kommer til å bli stående i ettertid som noen av de viktige grepene for å sikre stabilitet innenfor produksjon av fornybar energi. Jeg konstaterer at vi har ulikt syn på det, men for meg var dette en svært alvorlig og positiv hendelse, som vi ble enige om.

De sentrale spørsmålene som aldri ble avklart – jeg gjentar, aldri ble avklart – i de forrige diskusjonene med Sverige, kom på plass gjennom de forhandlingene vi nå har hatt. Vi avklarer det norske ambisjonsnivået, og vi slår fast prinsippet om teknologinøytralitet. Vi har klargjort at det felles markedet skal være på plass 1. januar 2012. Det er første gang to land har blitt enige om prinsippene for et elsertifikatmarked. Jeg konstaterer at innenfor EU-systemet og jobbingen med fornybardirektivet har det vært betydelig interesse og engasjement med tanke på den avtalen som Norge og Sverige har gjort. Det viser også noe av dynamikken i den prosessen som går.

Overenskomsten er utformet slik at den handler om framtidig produksjon. Den har ikke kommet på plass for isolert sett å gi støtte til produksjon av kraft, men for å bruke markedsmekanismene til å sikre økt tilgang av fornybar energi. Småkraft vil sammen med all annen fornybar energi bli mer lønnsomt. Når vi i tillegg nå bruker dobbelt så mye ressurser på å konsesjonsbehandle anlegg som det vi tidligere har gjort, og mange nye småkraftprosjekter har fått konsesjon, ligger det godt til rette for økt utbygging innenfor dette området framover.

Det kom fram forventninger om en overgangsordning etter at overenskomsten mellom Norge og Sverige kom på plass. Det var viktig å sikre utbygging av fornybar kraft også fram til det felles elsertifikatmarkedet med Sverige blir etablert. Det var nødvendig å avklare overgangsordningen raskt for å sikre denne aktiviteten. Vi ga klare signaler i regjeringsplattformen av 7. oktober 2009, og jeg presenterte deretter overgangsordningen 26. november samme høst.

Overgangsordningen skal gjelde fram at til et felles elsertifikatmarked med Sverige er oppe og går i 2012. Ordningen omfatter alle kraftverk som produserer fornybar kraft med byggestart etter 7. september 2009. I tillegg omfattes alle mikro- og minikraftverk med byggestart etter 1. januar 2004.

I representantforslaget som er oppe til debatt i dag, foreslås det at

«alle anlegg med byggestart fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater fra 2012, inkluderes i denne overgangsordningen».

Det henvises til ulike prosesser, forslag og drøftinger fra forrige gang det var på tale å etablere et elsertifikatmarked.

Overgangsordningen som regjeringa har landet på, gir en klar beskrivelse av hvilke anlegg som er omfattet. Det er nytt. Bondevik-regjeringa presiserte aldri fullt ut hvilke anlegg som skulle omfattes, verken av overgangsordning eller av sertifikatmarked. Det var drøftinger, og det ble gitt signaler, men det ble aldri avklart. Uttalelser om hvem som blir sertifikatberettigede og hvem som skal omfattes av en overgangsordning i perioden etter det, har vært gjenstand for diskusjon.

Løsningen for overgangsordningen ble valgt etter en samlet helhetsvurdering. Det var nødvendig å foreta en grensedragning bl.a. som følge av at all ny fornybar energiproduksjon blir med i elsertifikatsystemet. Denne grensen ble etter en totalavveining satt til vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW, lik alle mikro- og minikraftverk. Jeg mener sånn sett at vi har oppnådd svært mye ved at sertifikatordningen har kommet på plass. Jeg er opptatt av å få sertifikatmarkedet til å fungere fra 1. januar 2012. Jeg er ivrig etter å få bygd ut enda mer fornybar energi, og jeg mener at det grønne elsertifikatmarkedet vil være et av de aller viktigste bidragene for å få gjennomført det.

Presidenten: Det blir anledning til replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:39:26]: Regjeringspartiene forsøker å frikoble overgangsordningen fra de løftene som ble gitt i 2004, for dermed å si at avgrensingen kan være slik som regjeringen selv mener den skal være. Ved å innføre en overgangsordning som skal gjelde for kraftverk fra 1. januar 2004, erkjenner de i realiteten at et løfte har blitt gitt. Da er spørsmålet hva løftet var. Løftet fra Steensnæs var følgende:

«Sertifikatberettigede anlegg for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar 2004 vil ha en mulighet til å delta i et system for grønne sertifikater, selv om et slikt system måtte bli etablert etter dette tidspunktet.»

Systemet ble åpenbart etablert etter 1. januar 2004 – om det er det ingen tvil. Spørsmålet er: Hvor i dette løftet klarer statsråden å fortolke seg fram til at det skal være en avgrensing utover at de er sertifikatberettigede? Småkraftverk over 1 MW er sertifikatberettigede etter 2012. Hva er begrunnelsen, utover at man ikke ønsker det fra regjeringen, i forhold til løftet om at de ikke skal utelates i overgangsordningen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:40:34]: Jeg er veldig enig med representanten Solvik-Olsen, som tar opp problemstillingen knyttet til at det her dreier seg om to prosesser, og sånn sett er det ikke mulig å se det som én lang prosess. Jeg syns at det egentlig kan være greit å sitere noen setninger, hva representanten Solvik-Olsen sjøl har sagt rundt nettopp dette. I brev til meg 3. oktober 2008 skriver representanten:

«Soria Moria-erklæringen innrømmer ikke grønne sertifikater til småkraftverk.»

Det var påstanden fra representanten Solvik-Olsen.

Den 1. juli 2008 skrives det fra samme hold:

«Kan man ved det forstå statsråden slik at han vil jobbe for at småkraftverk inkluderes i et grønt sertifikatsystem?»

Svaret på det var selvsagt ja, men igjen – oppstart av en ny prosess.

Representanten Tord Lien skriver i et spørsmål til meg den 23. oktober 2008:

«Soria Moria-erklæringens politikk for småkraftverk tilsier at de ikke får delta i et sertifikatmarked, samt at stor vannkraft er utelukket.»

Bjørn Lødemel (H) [13:41:56]: Eg òg ser fram til å få sjå det endelege resultatet av forhandlingane med svenskane om grøne sertifikat, for det er eit viktig tiltak. Det er eg fullstendig einig med statsråden i.

Elles har denne debatten heilt klart synt at vi står overfor eit gedigent løftebrot. Det er ca. 160 småkraftverk som gjennom uttale og behandling i Stortinget har fått klare signal om at dei vil kome inn på den grøne sertifikatordninga. Nationen viste til at distrikta blir rana for 1,2 mrd. kr.

Det blir også hevda at det er for dyrt å få alle med. Då er mitt spørsmål til statsråden: Kva er hovudgrunnen til å utelate dei 160 småkraftverka, som etter mitt syn har rett til å vere med i overgangsordninga? Kva er hovudgrunnen til å utelate desse?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:42:49]: Svaret på det er ikke noe annet enn det jeg sa i mitt innlegg, og som er det samme her som på relativt mange områder innenfor politikken, at det blir en avveining, en helhetsvurdering som blir gjort om avgrensning, f.eks. hvor langt en skal gå når det gjelder ulike støtteordninger.

Når det gjelder tallet, 1,2 mrd. kr, skal ikke jeg si at det er feil, men jeg tror det er viktig å ha med seg en premiss her, og det er at hva sertifikatmarkedet vil bety av gevinst for dem som er innenfor, er helt avhengig av hvordan elprismarkedet utvikler seg framover. Hvis en vil se en utvikling som følge av karbonpriser, som følge av klimautfordringer som bidrar til at prisen på strøm i markedet går betydelig opp, vil verdien av sertifikatene bli desto mindre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:43:47]: Statsråden var inne på at Bondevik-regjeringen ikke hadde noen avklaring av overgangsordningene. Det henger sammen med at forhandlingene med Sverige ikke var avklart og ferdige. De ble avsluttet i februar 2006 ved statsminister Jens Stoltenberg og daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.

Jeg ønsker å få mer forståelse av regjeringens politikk. Derfor bruker jeg saksordfører Per-Rune Henriksens formulering om at det ligger en helhetsvurdering til grunn. Man skjønner utbyggernes skuffelse, men det ligger en helhetsvurdering i bunnen.

Representanten Snorre Serigstad Valen har også forståelse for at det kan oppleves som urettferdig. Representanten Erling Sande sier at Senterpartiet ikke har nådd helt fram.

Etter å ha lyttet nøye til statsrådens innlegg for å prøve å skjønne helhetstankegangen, ber jeg likevel statsråden kort fortelle hva regjeringens helhetlige politikk når det gjelder denne overgangsordningen, egentlig går ut på.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:44:52]: Spørsmålet er vel til forveksling ganske likt det den forrige representant tok opp, og som jeg svarte på.

Når det gjelder det at det er skuffelse hos bedrifter og enkeltpersoner som ikke kom inn under sertifikatmarkedet, har jeg den fulle forståelse for det, på samme måte som jeg har full forståelse for at vindkraftprodusenter som søkte om støtte tidlig i fasen, og som fikk relativt lite tilskudd i forhold til hva som Enova nå gir av tilskudd per kWh, angrer på at de ikke ventet med å søke til tilskuddet ble satt høyere, fordi en så det var nødvendig for å få nok vindkraft inn i markedet.

Det er helt åpenbart at når man setter en grense, vil det være skuffelse hos dem som ser at det ville være mer lønnsomt å være på den andre siden av grensen enn det de sjøl er. Det har jeg ingen problem med å forstå, og det er utfordringen når vi lager nye ordninger. Det kan også være andre sider i politikken, i samfunnslivet, hvor ordninger lages, der en i ettertid ser at det kunne være mer hensiktsmessig å være på den ene siden enn på den andre siden av en grense.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:46:05]: Statsrådens forrige svar til meg viser hvor dårlig sak regjeringen har, for ved å sitere meg fra 2008 bekrefter statsråden bl.a. at Fremskrittspartiet hele veien har kritisert regjeringen for å bryte løftet om at småkraftverk skal få være med i den grønne sertifikatordningen, eller i grønt støttesystem. Det var jo den generelle støtteordningen kritikken min da gikk på. I etterkant av disse sitatene har jo regjeringen snudd i sin politikk og sagt at småkraftverk skal få være med i en sertifikatordning. Ergo: Jeg oppfatter det som en seier for det jeg har kjempet for hele tiden.

Denne debatten handler om overgangsordningen, altså konsekvensen av at den endelige ordningen tar inn småkraftverk. Men overgangsordningen bryter løftet og tar likevel ikke med småkraftverk, fordi løftet fra en samlet komité på Stortinget i 2004, fra statsråd Steensnæs var veldig tydelig: Alt som ender opp i den endelige ordningen, skal få være med i overgangsordningen. Vil statsråden i hvert fall være mann nok til å innrømme at han bryter løftet som komiteen, Stortinget og hans egen regjering tidligere har gitt, om at alle skal få være med i overgangsordningen som er med i … (presidenten klubber).

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:47:16]: Grunnen til at jeg siterte fra representanten Ketil Solvik-Olsens og representanten Tord Liens brev stilet til meg i 2008 var – og er – at det på en veldig god måte viser at vi her snakker om to ulike prosesser, også et annet innhold. Nå får vi aldri noe eksakt svar på hvor den forrige prosessen ville endt, for den kom egentlig aldri i gang. Men det er helt åpenbart at en ordning med teknologinøytralitet som vi nå har fått fram, som gjør at ikke bare kraftverk på 6,7, 8 MW er inne i ordningen, men at de aller største norske kraftverkene også er inne, er noe helt annet enn hva som er omtalt i ulike dokumenter undervegs, og hva en etter all sannsynlighet så for seg ble landinga ved forrige korsveg.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:48:26]: I Kvinesdal kommune er det bygget flere småkraftverk siden 2004, og også før. Utbyggerne beskylder regjeringen for løftebrudd om grønne sertifikater i forhold til anlegg bygget i 2004 og fram til 7. september 2009. Arbeiderpartiordfører Odd Omland går høyt ut på banen i avisen Agder 31. mai. Der sier Omland:

«Det er riktig at alle småkraftverk som ble bygget etter 2004 skulle få være med på ordningen med grønne sertifikater.»

Omland peker videre på at han vil ta dette opp med stortingspolitikerne fra Arbeiderpartiet.

Spørsmålet til statsråden blir da: Er det usant – eller, som vi i ikke-parlamentarisk sammenheng nok ville kalle løgn – det ordfører Omland uttaler? Jeg vil be om et kort svar fra statsråden. Er svaret ja eller nei?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:49:21]: Svaret på det kan være særdeles kort, for det er jo det samme spørsmålet som er stilt ved flere ulike anledninger her i replikkordvekslingen, og jeg viser til de svarene jeg der ga.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:50:01]: I mars i år deltok jeg på Småkraftdagene i Haugesund. Der fikk jeg god kontakt med mange av deltakerne. Men det varte ikke lenge før de jeg snakket med, gjorde det klart at man ikke kunne stole på den nåværende regjeringen i energispørsmål. Den enstemmige innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om at alle investeringer i småkraftverk bygget etter 1. januar 2004 og som kvalifiserte til grønne sertifikater, skulle få tilskudd så snart ordningen var innført, var nå helt glemt av regjeringspartiene. I debatten på Småkraftdagene tok flere opp dette løftebruddet fra regjeringspartiene om ikke å gi tilskudd til småkraftverk over 1 MW. Statssekretær Sigrid Hjørnegård forsvarte naturligvis regjeringens holdning. Statssekretærens uttalelse kunne oppfattes slik at en av hovedårsakene var vanskeligheten med å sortere ut dem som allerede hadde bygget anlegg, og derfor burde ha fått tilskudd.

Jeg stilte i mai i år et skriftlig spørsmål til statsråd Terje Riis-Johansen angående småkraftutbyggerne i Kvinnherad kommune som hadde henvendt seg til meg. I kommunen er det bygget ut småkraft på til sammen ca. 120 GWh. Med en svensk tilskuddsordning på 20 øre/kWh ville dette tilskuddet blitt 24 mill. kr. En del av dette beløpet ville ha tilfalt kommunen som skatt, en kommune som har dårlig økonomi.

Spørsmålet mitt til statsråden var om han var bekvem med at det ikke blir gitt tilskudd til fornybar energi bygget i perioden 1. januar 2004–7. september 2009. I svaret skriver statsråden at overgangsordningen ble etablert av Bondevik-regjeringen i 2003 for å sikre fortsatt utbygging av fornybar kraft fram til etableringen av et felles sertifikatmarked med Sverige. I svaret fra statsråden er det uteglemt at alle dagens regjeringspartier i merknaden støttet denne etableringen. Statsråden skriver videre:

«Regjeringens opplegg for overgangsordningen er basert på en helhetsvurdering og det var viktig å skjære gjennom vanskelige grensedragninger og avklare ordningen framover.»

Det er umulig for meg å forstå at det er flere vanskelige grensedragninger om hvorvidt effekten på småkraftanleggene er over 1 MW eller om de er under. Jeg ber derfor statsråden om å forklare hva helhetsvurderingen går ut på, og hvorfor det er vanskelige grensedragninger for tilskudd til anlegg med effekt over 1 MW, når slikt ikke er tilfellet dersom effekten er mindre enn 1 MW.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:53:04]: En enstemmig komité viser til at det «i lys av klimautfordringene er viktig med en målrettet og god satsing når det gjelder etablering av nye småkraftverk».

Dette høres lovende ut, ettersom det handler om økt satsing på fornybar energi – og da spesielt vannkraft, som er den reneste og billigste energien vi kan produsere. Økt satsing på vannkraft er både miljøvennlig og fremtidsrettet.

Samtidig må det være lov å påpeke at det er på høy tid at noe skjer, sju år etter at de rød-grønne tok over det arbeidet som Høyre og Bondevik II igangsatte med å få på plass grønne sertifikater og dermed også mer ny fornybar energi – sju år fra de tok over og til dette virkelig kommer i gang.

Det tragiske med denne saken er at alle de som valgte å satse, og som tok stor økonomisk risiko med byggestart allerede i årene 2004–2009, nå straffes ved at regjeringspartiene bruker sitt flertall til å avvise forslaget fra opposisjonen, som ber om at anlegg med byggestart fra januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater fra 2012, må kunne inkluderes i overgangsordningen.

Her snakker vi om bønder og grunneiere i distriktene som har gjort store investeringer og tatt opp lån i god tro, fordi de gjorde nettopp det et samlet storting ba dem om. Til tross for det avviser nå regjeringen forslaget fra opposisjonen.

Med dette har regjeringen lurt 1 500 bønder og grunneiere landet rundt og påført dem et årlig tap på 400 mill. kr, ved å unnlate å følge opp egne løfter fra vedtak i Stortinget, i valgkampen og i Soria Moria.

Regjeringen svikter bønder og grunneiere, eiere av 150–160 småkraftverk som alle ønsket å bidra til å skaffe landet mer ren fornybar energi, og som var forespeilet at dette ville komme inn under den grønne sertifikat-ordningen.

Løftebruddet fra regjeringen føyer seg inn i rekken av flere løftebrudd, som f.eks. i biodieselsaken.

Den 6. april leste vi i Sunnmørsposten – og jeg siterer lederen i Småkraftforeninga i Norge, Trond Ryslett:

«Vi vart lurte trill rundt.»

Avisen Nationen hadde den 4. mai følgende to sitater fra Senterpartiets lokallagsleder i Norddal kommune på Sunnmøre, Egil Berge:

«Regjeringen holder ikke fast på noe av det de lover når de skriver Soria Moria eller holder valgtaler.»

Og:

«Jeg vet ikke hvem som tør å påstå at denne regjeringen fører en miljøvennlig politikk.»

Berge uttalte også i dagens utgave av Sunnmørsposten følgende:

«Regjeringen bruker 7 milliarder til å verne regnskog, men de sier det er for dyrt å støtte egen produksjon av fornybar kraft. Forstå det den som vil.»

Jeg forstår frustrasjonen til Senterpartiets egne tillitsvalgte (presidenten klubber), og jeg håper regjeringen besinner seg og tar ansvar i denne saken. Det vil rette opp mistilliten til regjeringen (presidenten klubber igjen), og det vil bidra til mer ren fornybar …

Presidenten: Taletiden er omme!

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:56:38]: Staten må vere ein påliteleg og stabil medspelar og må vere villig til å bere delar av den økonomiske risikoen når ei bestemt utvikling er ønskt. Slik er det dessverre ikkje i denne saka, og mange føler seg lurte opp i stry av storting og regjering.

Denne saka bidreg på same måte som biodieselsaka til å redusere tilliten mellom myndigheiter og investorar, spesielt innan grøn teknologi. Denne tilliten har lege til grunn når mange enkeltpersonar og bedrifter har investert i småkraftverk etter 2004, og mange har stolt på at haldninga til eit samrøystes storting ville bli følgt. I staden ser vi no at den raud-grøne regjeringa spring frå sitt ansvar, og ei rekkje enkeltpersonar og bedrifter som har gjort store investeringar og teke betydeleg økonomisk risiko for å byggje ut fornybar energi, har med andre ord gjort det eit samla storting bad dei om. Dei som satsa og tok mest risiko, blei straffa. Og regjeringas overgangsordning premierer ikkje føregangsmenn, entreprenørskap eller utvikling, men atterhald og dei som sit på gjerdet. Framstegspartiet meiner dette er svært uheldig, jf. dåverande olje- og energiminister Einar Steensnæs, som uttalte:

«Jeg vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon nå ikke skal tape på det ved en innføring av et marked for grønne sertifikater.»

Klarare kan det ikkje seiast; det la føringar for at svært mange satsa på denne grøne teknologien.

I tillegg uttalte ein samla energi- og miljøkomité at alle som investerer i teknologiar som blir tilkjende grøne sertifikat, skal få vere med i overgangsordninga, og ingen antyda nokon avgrensingar. Dette er å halde ein heil bransje for narr.

Dåverande statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet sa m.a. til senterpartimedlem Egil Berge vedrørande småkraft og grøne sertifikat at du skal «kjenne deg trygg på at partiet ditt fortsatt er til å stole på».

Senterpartiet, spesielt, står igjen fullstendig frårøva alt truverde i denne saka, som naturlegvis er viktig for distrikta, samtidig som vi politikarar har fått eit svekt omdømme.

Dette blir òg understreka av alle dei småkraftverka det gjeld. Dei karakteriserer det som eit løftebrot at dei raud-grøne partia stemmer ned dette forslaget frå opposisjonen. Av dei 185 kraftverka som er bygde etter 2004, er det med regjeringa sitt opplegg berre 35 som får vere med på sertifikatmarknaden. Og for dei som har investert i småkraftverk, i trua på at dei ville få vere med i denne støtteordninga, er dette svært alvorleg. Dette er grunneigarar i distrikta som har gjort store investeringar og teke opp store lån, i trua på at politikarane er til å stole på. Det har dei ikkje vore i denne saka.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:59:58]: En ekte mann står ved sine løfter, selv når det koster. En halv mann bryter sine løfter, men innrømmer det i alle fall. Det finnes ikke et parlamentarisk uttrykk om en mann som bryter sine løfter, bryter regjeringens løfter og etterpå benekter det. Løftet var at overgangsordningen skulle inkludere de samme kraftverk som i det endelige systemet. Det var det prinsipielle løftet som ble avgitt.

Statsråden prøver å unnslippe med å vise til gamle spørsmål fra meg og mine kolleger, der vi har kritisert regjeringen for å ønske å ha en endelig ordning som ikke har med alle småkraftverk, fordi regjeringen i Soria Moria-erklæringen ekskluderte småkraftverk fra det grønne sertifikatmarkedet. Der var det en politisk uenighet mellom regjeringen og Fremskrittspartiet i forrige periode om hvor det endelige nivået skulle ligge. Det er det ingen tvil om. Nettopp derfor prøvde vi å presse regjeringen til å heve dette nivået. Vi visste at det ville være en fornuftig energipolitikk, og det ville kanskje parkere SVs motstand mot småkraftverk.

Men det at vi er politisk uenige om hvor nivået for det endelige systemet skal ligge, endrer ikke det faktum at det prinsipielle løftet som ligger til grunn, skal tas vare på. Hadde regjeringen stått fast på Soria Moria I-erklæringen og sagt: Den endelige ordningen blir på 1 MW, og da skal overgangsordningen også være på 1 MW. Da hadde jeg respektert det. Jeg hadde sannsynligvis vært ganske sur fordi nivået hadde ligget så lavt, men det handler om politikk. Det å stå inne for et løfte som er gitt, handler om noe helt annet. Det handler om ære, om å være troverdig og å kunne inngi tillit. Den hederligheten som politikere skal ha, som ikke minst regjeringen skal ha, også når et enstemmig storting sier det, ser vi ikke i denne saken. En prøver nå med vikarierende argument å late som om det ikke er en sammenheng mellom det løftet som ble gitt, og det saken handler om.

Denne saken handler om at en i 2003 så at pratet i Stortinget om å få til et grønt sertifikatmarked gjorde at småkraftprodusenter – spesielt småkraftprodusenter – la sine prosjekt på is i påvente av systemet. Nettopp fordi dette handler om småkraftprodusenter – jeg håper at Snorre Serigstad Valen lytter – gikk daværende statsråd Steensnæs ut med det løftet. Det var direkte myntet på småkraftprodusentene. Derfor er det så viktig at vi også ivaretar løftet når småkraftprodusentene har gjort det de ble forespeilet: Invester nå, så skal dere få være med i ordningen når den kommer. Alternativt kunne vi sagt: Nei, inntil vi vet hva det blir, blir det ingen løfter om overgangsordninger heller. Hva hadde da resultatet blitt? Resultatet hadde blitt at de fleste av småkraftprosjektene hadde blitt lagt på is. Vi hadde gått glipp av den strømmen de ville ha produsert fram til 2012. Det hadde ikke vært fornuftig energipolitikk. Men kostnaden fra 2012 hadde vært den samme som om vi hadde inkludert disse i overgangsordningen, for da ville prosjektene kommet.

Derfor er det ingen penger å spare på dette, og det er mye ære å tjene på å snu fra regjeringens side.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:03:24]: Jeg håper dette føles som en vond dag for regjeringen og for Senterpartiet, for det skal ikke være enkelt å gjøre det de gjør i dag.

I Adresseavisens leder på lørdag skriver de at i dag er det mange som har all grunn til å føle seg rundlurt.

«Mange bygdesamfunn rundt i landet har de siste årene satset på småkraftverk. Det har de gjort i trygg forvissning om at utbygging av fornybar energi er et prioritert politisk område. I dag er det mange som har all grunn til å føle seg rundlurt.»

Jeg synes den innledningen på Adresseavisens leder beskriver situasjonen ganske godt. «Rundlurt» er et dekkende og godt begrep i denne saken for alle dem i DistriktsNorge som trodde på regjeringens løfter om at utbygging av fornybar energi er et prioritert politisk område. Det virker nesten som om Senterpartiets representanter i denne salen ikke tar situasjonen inn over seg, og ikke på noen som helst måte setter seg inn i hvordan dette oppleves for folk som føler dette på kroppen. Alle som har satset og investert, som trodde på regjeringens løfter – ikke minst de som trodde på Senterpartiet – føler seg sviktet, også nettopp fordi de vet at det er et flertall i Stortinget, det er et flertall i denne salen i dag når vi skal stemme i saken.

Mange av Senterpartiets velgere trodde at partiet var til å stole på. Dessverre viser Senterpartiet nok en gang at de ikke er det. Partiet oppfyller dessverre ikke løftene sine, og det ser vi gang på gang i denne salen. Senterpartiet bryter sine løfter når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge. Senterpartiet bryter sine løfter når det gjelder motorferdsel i utmark. Senterpartiet bryter sine løfter når det gjelder strandsoneproblematikken. Senterpartiet bryter sine løfter også i denne saken om grønne sertifikater.

Senterpartiet har hatt alle muligheter til å snu og å gjøre noe for å rette opp noe av den skaden som de påfører alle de grunneiere, alle de aksjonærene, som nå taper store verdier. Her snakker vi om partiets kjernevelgere, og partiet svikter sine kjerneområder. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må føles ganske vondt for Senterpartiets representanter å behandle grunneiere i distriktet på denne måten. Her snakker vi om de menneskene som satser på næringsutvikling og bidrar til aktivitet i Distrikts-Norge. Dessverre kan vi ikke tolke signalene på annen måte enn at verdiskaping i distriktene ikke blir verdsatt.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:06:49]: Jeg må ta opp litt av det som representanten Henriksen kom inn på, det at han hadde forståelse for at ordningen nå kunne føles urettferdig. Men det som skinte gjennom, var at skulle man gå inn på den ordningen som Småkraftforeninga ønsket for de anleggene som ble bygd fra 2004, ville det koste penger. Det er nok der problemet stikker dypest for sosialdemokratene. Det å tjene penger er jo ikke godt, så de vil ikke gi noen støtte til dem som tjener penger, sa Henriksen. Men de kunne heller ikke gi støtte til dem som hadde anlegg som var dårlige. Det er jo en holdning som jeg må si er uforenlig med god folkeskikk, i forhold til hva man har lovet tidligere.

Så til representanten Serigstad Valen: Han hadde også forståelse for at folk følte seg snytt, men det måtte en grensedragning til, og det er det samme som statsråden har sagt. Han fant det urettferdig at man kanskje skulle utbetale 1,2 mrd. kr for verk og anlegg bygd i perioden 2004–2009, for det ville gå på bekostning av dem som skulle investere i vindkraft og bio. Det virker som om representanten Serigstad Valen ikke skjønner at det gjelder vannkraft. Det er det vi har tilgjengelig i Norge. Det er det vi har mange muligheter til å bygge ut billig. Men vi må gå videre. Vi må droppe vannkraft nå, vi må gå til bio og vind – kanskje til og med havvind ville være bra. Så får i hvert fall vi forbrukere, som skal bruke den kraften, gode regninger.

Dette er klare løftebrudd fra politikerne. Det går ut over hele bransjen. Det gjelder ikke bare de rød-grønne. Det gjelder alle som sitter i denne salen. Innbyggerne i landet kan ikke lenger stole på oss. Politikerforakten øker kolossalt, og interessen for politikk blir stadig mindre. Jeg må si at for Senterpartiet, som er et distriktsparti, må dette være en veldig vanskelig dag. Småkrafteierne er stort sett bønder som bruker dette som et tilskudd til driften for å få levelige forhold ute i distriktene. Det burde Senterpartiet gå inn for og støtte fullt ut.

Bransjen har vist at den kan både produsere og bygge anlegg som er gode. Så er det opp til regjering og samfunn å bygge nett, slik at den strømmen som blir produsert, kan benyttes av innbyggerne i dette landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.