Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [14:11:14]: (ordfører for saken): Denne regjeringen vil utvikle mer fornybar energi. Det skal ikke herske noen tvil om det. Jeg skal komme litt tilbake til det i mitt innlegg.

En bærekraftig utnyttelse av vannkraftressursene er et viktig ledd i denne satsingen. I lys av klimautfordringene vil opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, kombinert med skånsom utbygging av vassdrag, være et verdifullt bidrag. Jeg er overbevist om at det vil skje mye på vannkraftsektoren i årene som ligger framfor oss.

For Arbeiderpartiet og regjeringen er det resultatene som teller, og de gode løsningene. Én ting tror jeg denne salen kan være enig om, og det er at ting tar tid – sånn er det bare.

Statsråden har i sitt brev til Stortinget vedrørende denne saken på en god måte redegjort for regelverk og retningslinjer som gjelder på dette området. I tillegg er det gjennomført og igangsatt en rekke studier og prosjekter knyttet til opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Det arbeides svært godt på området for tiden.

Det vi opplever her i dag, er at opposisjonspartiene fortsetter med sin misnøyestrategi. De fortsetter med å si at denne regjeringen har kommet med det ene løftebruddet etter det andre. Men jeg tror ikke det stemmer helt. Det er en del ting som er gjennomført. Jeg skal til stor irritasjon for opposisjonen komme med en redegjørelse om de positive tingene som er gjort. Jeg synes kanskje det er viktig å dra fram det også, men det hører vi ingenting om. Jeg skal ta det punktvis. La meg også minne om det store temposkiftet innenfor fornybar energi som bl.a. ble gjort i 2005. Da skjønner jeg ikke, med min beste vilje, hvorfor ikke den borgerlige regjeringen – med Fremskrittspartiet som støtteparti – tok en del av disse grepene når det gjelder klimautfordringer, fornybar energi og en masse andre ting da de hadde muligheten til det. Det må noen forklare meg snart, for det har jeg ikke fått svar på.

Jeg skal illustrere med noen eksempler:

Vi har siden 2006 og fram til i dag satt av over 7 mrd. kr til satsing på fornybar energi gjennom Enova. Det kan vi kanskje være enige om.

Videre har vi opprettet et energifond som nå er oppe i 25 mrd. kr, der avkastningen går utelukkende til Enovas arbeid innenfor fornybar energi og energieffektivisering.

Regjeringen har gjennom en ny avtale med Enova forpliktet Enova til å levere energiresultater på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering fra 2002 til 2011. Og vi har en avtale om at de skal levere resultater på 40 TWh innen 2020.

I tillegg har vi styrket NVE betraktelig nettopp med tanke på utbyggingen av fornybar energi. Dette har ført til at konsesjonsbehandlingskapasiteten hos NVE omtrent er doblet sammenlignet med 2005.

Regjeringen har også inngått en intensjonsavtale med Sverige med tanke på etablering av et grønt sertifikatmarked fra januar 2012, som det er sagt flere ganger her.

I tillegg til det har vi fått på plass en havenergilov, som vil bli et viktig rammeverk for framtidig utbygging av fornybar energi til havs.

Jeg synes denne listen er ganske bra. Jeg kunne kanskje ha fortsatt litt, men tiden tillater vel ikke det. Dette er bare noen eksempler på det store taktskiftet i vår nasjonale energipolitikk innenfor fornybarområdet.

Det er en tid for planer og en tid for handling. Tiden for fagre ord, utredninger og planer er for lengst forbi. Vi trenger mer energi, ikke flere dokumenter og utredninger.

Jeg er veldig glad for at vi sitter i posisjon, at det er energiproduserende partier som styrer dette landet, og at det som ligger til grunn for vår vannkraftpolitikk, er en omfattende konsesjonsbehandling, der konsesjonsmyndighetene foretar en avveining av fordeler og ulemper av et vannkrafttiltak gjennom helhetlige vurderinger. Vi skal fortsatt holde stø kurs i energispørsmålene. Men som jeg sa innledningsvis, så tar ting tid.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:16:28]: Jeg skulle nesten ha sagt at det mest troverdige i regjeringens energipolitikk er etternavnet til forrige taler.

Utgangspunktet for vårt forslag er bl.a. at statsministeren for noen år siden sa at «tiden for store vannkraftutbygginger er forbi». I løpet av det siste året har visestatsminister Kristin Halvorsen sagt at først hadde Norge vannkraft, så hadde vi olje og gass, nå må vi komme oss videre til fornybar energi.

Det er en holdning til vannkraft som om det hørte fortiden til, men Fremskrittspartiet ønsker at det skal høre framtiden til. Dette handler ikke om å ha en misnøyestrategi. Det handler om å ønske å få gode retningslinjer og gode rammevilkår for å utvikle vår viktigste bransje innenfor kraftforsyningen.

Egentlig burde dette vært en del av en helhetlig energimelding. Den har ikke kommet fra regjeringen, og den er heller ikke blitt varslet. I og med at forrige taler sa at tiden ikke er inne for å lage store dokumenter, oppfatter jeg nesten at det betyr at regjeringen også må skrinlegge sin oljemelding – hvis ikke henger ikke den type retorikk sammen. Det kan ikke være slik at det er behov for en oljemelding, men det er ikke behov for å ha forutsigbarhet og stortingsmeldinger på vannkraft- og energisiden. Så det er et vikarierende argument, for oljemeldingen regner jeg med at de vil framlegge.

Det som er poenget vårt, er jo at vi ønsker et politisk strategidokument, vedtatt i Stortinget, som legger de langsiktige føringene for vår viktigste kraftbransje. Det vi har sett under denne regjeringen, er at det er blitt bygd ut vannkraft. Det er det ingen som nekter for. Spørsmålet er om vi kunne ha fått til mer. Min påstand er ja. Kunne vi fått større tillit fra næringen, slik at de våger å utløse investeringer? Svaret mitt er ja. Forrige debatt om småkraftverk og overgangsordninger for grønne sertifikater vitner jo om en næring som er ganske forbannet på det regjeringen har levert. Snakker en med større kraftprodusenter, vil de også påpeke at det er stadige skatteendringer, fram og tilbake, avhengig av hvem som vinner omkampen – et eksempel på at de mangler den linjen de burde ha hatt.

Alle vet at SV er en stor motstander i mange av disse sakene. Senterpartiet er heldigvis en forkjemper, men mest og best når de er i opposisjon. For når de sitter i posisjon, skylder de på at de vil tape for Arbeiderpartiet i Olje- og energidepartementet. Det synes jeg er trist. Men i en slik stortingsmelding kunne regjeringen ha lagt fram en omforent visjon om hva de vil med vannkraften i framtiden. Vi vet at Enova, som er regjeringens apparat for å innfri en del løfter når det gjelder fornybar politikk, og som stort sett alle her i Stortinget støtter – Fremskrittspartiet har vært mest skeptisk – har ingen virkemidler overfor vannkraftsatsing. Ingen visjoner er blitt delegert til Enova med tanke på å satse på vannkraft.

Men det er betydelig med vannkraft i dag i Norge. Jeg regner med at en del kommer til å dvele ved hvor flinke vi har vært, men denne debatten bør handle om hvor flinke vi skal være framover også. Hva skal vi gjøre med eksisterende vannkraft når det gjelder oppgradering og opprustning? Hvis vi skal bli Europas batteri, som mange har visjoner om, hva vil det kreve med tanke på å utvide dette for å drive vannkraftverkene våre hardere? Hvilke konsekvenser vil det ha for naturverdier, f.eks. for laksefiske, i disse områdene? Vi kan ikke bare stå og snakke om at vi skal redde verden med norsk vannkraft, uten å ta inn over oss hvilke store endringer det faktisk betyr både miljømessig og investeringsmessig å gjøre vannkraftverkene våre i stand til å levere kraft til særlig andre enn oss selv. Hva vil vi med småkraftverkene våre? Og ikke minst: Hva vil vi med ny, stor vannkraft? Og hva vil vi med norsk leverandørindustri innenfor vannkraftsektoren?

Vi vet at Statkraft og andre aktører gjennom SN Power investerer stort i vannkraftutbygginger i andre land. Vi har fortsatt et godt rykte som leverandører og innenfor teknologi for vannkraft, men det ryktet svinner litt etter hvert som vi ikke satser på det fra norsk side. Jeg mener at ved å gripe inn tidlig nå kunne en opprettholde det en har, styrke det og sørge for at norsk teknologi brukes i større grad ute. Regjeringen kunne gjerne begynt å investere og sørge for at norske selskaper reiste ut i verden og bygde miljøvennlig fornybar energi og fikk klimakvotene fra det, istedenfor å gå ut i markedet og kjøpe fra tvilsomme prosjekter eller fra store utenlandske selskaper.

Helt til slutt: misnøyestrategi. Det er en dårlig unnskyldning for at en ikke har klart å levere selv. Jeg blir ikke imponert over middelmådighet. Ja, alle erkjenner at det er blitt bevilget mye penger til fornybar energi nå. Spørsmålet er: Hvorfor ble dette fornybarfondet opprettet? Jo, det ble opprettet som en konsekvens av at regjeringen feilet i sitt arbeid med grønne sertifikater i 2006. Dette med fornybarfondet var jo ikke løsningen primært, det ble en reserveløsning fordi det alle egentlig ønsket, ikke funket. Det er det samme med Enovas mål. Har representanten Strøm lest Riksrevisjonens vurderinger av Enovas arbeid?

Jeg tar herved opp forslaget som vi står bak.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen er sikkert smigret over å bli titulert som visestatsminister, men den tittelen finnes ikke i vårt statssystem.

Bjørn Lødemel (H) [14:22:09]: Eg er redd for at det er ein del av det eg seier i dag, som står i ein viss kontrast til saksordførar Strøm sitt innlegg.

Energispørsmål er dei siste tiåra vorte eit av dei viktigaste internasjonale politiske spørsmåla. Klimautfordringa er sjølvsagt ein viktig grunn til dette. Det aller meste av utslepp av klimagassar heng saman med bruk og produksjon av energi. Sikker tilgang til energi er nøkkelen til utvikling og betre levestandard for milliardar av menneske i uviklingslanda. Tilgang til energi har også vore det i vår del av verda. 1,6 milliardar menneske manglar i dag tilgang på elektrisk kraft.

Energiforsyningssikkerheit er også eit viktig politisk spørsmål i vår del av verda. Våre europeiske naboar har måtta fryse seg gjennom fleire av dei siste vintrane som følgje av usemje om gassprisar mellom Russland og deira naboland Ukraina og Kviterussland.

Det er ein viktig grunn, i tillegg til klimautfordringa, til at EU har vedteke eit direktiv om ambisiøs satsing på fornybar energi, med ei forplikting om ein fornybar del på minst 20 pst. innan 2020.

Det er berre i Noreg, Vest-Europas energistormakt, at vi lever i ein tornerosesøvn når det gjeld å diskutere energispørsmål. Her er det ikkje godt å vite kva dagens regjering meiner om dei store energipolitiske utfordringane. Sidan 2005 har den raud-grøne regjeringa med sine tre energistatsrådar berre levert ei einaste stortingsmelding om energipolitikk. Det var ei sak på fire sider om fornybar energi, der mesteparten av det politiske innhaldet faktisk vart trekt tilbake året etter. Det blir vel ei dryg side per statsråd i Olje- og energidepartementet.

Dessutan hadde det vore fint å få handsame eit dokument der regjeringa signaliserer kva retning ho vil gå i i energipolitikken. Stortinget har heller ikkje fått noko grunnlag for ein politisk diskusjon om EU sitt fornybardirektiv, trass i at vi veit at det vil få betydelege konsekvensar for Noreg. Den førre energiministeren, Åslaug Haga, lanserte i si tid som statsråd ei energimelding, der ein kunne sjå energipolitikken i samanheng. Det syntest Høgre var ein god idé. Dessverre vart det berre med tanken, for noko av det første dagens olje- og energiminister gjorde då han etterfølgde henne, var å avlyse den varsla energimeldinga.

Kvar gong vi har teke opp energi- og miljøpolitikk med olje- og energiministeren, har svaret vore anten månelanding på Mongstad eller Enova. No har òg månelandinga vorte utsett, og Enova si energirapportering har blitt slakta av Riksrevisjonen. Då er det ikkje fritt for at eg i dag føler meg litt som den vesle guten i eventyret – han som påpeika at keisaren ikkje hadde klede på seg.

Eg meiner at energispørsmål bør stå høgt på den politiske dagsordenen i Noreg, som fortener at Stortinget med jamne mellomrom tek seg tid til ein grundig diskusjon basert på ei melding frå regjeringa.

Noreg er den største produsenten av rein, fornybar energi i Europa. Det blir hevda med tyngde at vi er Europa sitt batteri. Vasskraft, som vi har mykje av i vårt land, er ein viktig stabilisator i den europeiske kraftmarknaden.

Trass i at mykje av vasskrafta er utbygd og mykje er verna, er det framleis mogleg å utnytte meir av denne fornybare, utsleppsfrie energikjelda, som står for om lag 98 pst. av vårt kraftforbruk. Kva har den raud-grøne regjeringa gjort for å leggje til rette for meir utnytting av vasskrafta? Det eg tenkjer mest på, er statsministeren si nyttårstale der han annonserte at tida for dei store vasskraftutbyggingane er forbi. Eg meiner at vi i staden skal sjå på vasskrafta med nye auge. Dagens teknologi fører til langt mindre naturinngrep enn det gjorde på 1950- og 1960-talet. Det har vore ei rivande teknologisk utvikling på dette området. Dagens moderne vasskraftutbygging er ofte knapt synberr i naturen.

I tillegg til konvensjonell vasskraft er det mykje meir å hente gjennom småskala vasskraftutbygging frå mini-, mikro- og småkraftverk. NVE anslår eit potensial på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon frå småkraftverk. Dette er meir enn 20 pst. av dagens kraftproduksjon, og det dekkjer meir enn 80 pst. av straumforbruket til norske hushaldningar. Det er derfor ei skam å sjå korleis dei som har satsa dei siste åra og investert i småkraftverk, har vorte handsama av den raud-grøne regjeringa, jf. dagens debatt om grøne sertifikat.

Investeringane i energiproduksjon er langsiktige og kostbare investeringar. Det krev stabile og gode rammevilkår. Potensialet for rein, fornybar energi i Noreg er blant dei største i Europa, og Noreg har eit stort ansvar for å leggje til rette for at rein, fornybar energi frå Noreg er med på å gjere Europa i stand til å nå klimamåla.

Dette er nokre av dei utfordringane og moglegheitene vi står overfor i energipolitikken, og det bør diskuterast i samband med ei energimelding, der det høyrer heime i ei stortingsmelding om vasskraft. På vegner av Høgre vil eg derfor støtte framlegget frå Framstegspartiet.

Erling Sande (Sp) [14:27:20]: (leiar i komiteen): Vasskrafta har gjennom dei siste 100 åra betydd svært mykje for norsk velstandsutvikling. Frå vasskrafta har vi skapt industriarbeidsplassar, og energi har gjeve kraft til dei tusen heimar og dermed auka levestandard. Bruk av energi i transport, til varme, til elektriske apparat er svært viktig, for ikkje å seie heilt avgjerande for at vårt samfunn skal fungere. Det er umogleg å sjå føre seg landet vårt i dag utan stabil og god tilgang på energi.

I motsetning til mange andre land hentar vi mesteparten av denne energien frå fornybare energikjelder, og spesielt frå vasskraft. Dette gjev oss verdfull kraftproduksjon i ei tid då vi veit at utsleppa av klimagassar må ned dersom vi skal unngå dramatiske endringar i klimaet og artsmangfaldet på kloden vår. Komiteen har fleire gonger peika på den verdien som ligg i dei fornybare vasskraftressursane våre, samstundes som ein viser til den verdfulle vassdragsnaturen vi har i landet vårt, og ansvaret vi har for å forvalte denne på ein god måte. Mange av dei store vassdraga våre er allereie utbygde, men samstundes ligg det eit stort uutnytta potensial i utviding og opprustingsprosjekt og ikkje minst i bygging av småkraft- og mini- og mikrokraftverk.

Delar av dette potensialet held no på å bli utnytta som følgje av at mange mindre elvar blir bygde ut med mindre kraftverk. Dette er gledeleg, ikkje minst med tanke på kor viktig denne energiproduksjonen er for landet vårt på sikt, og kva det betyr for miljøet. Opprustings- og utviklingsprosjekt i eksisterande kraftverk utgjer òg eit vesentleg potensial i åra som kjem.

Det er heilt klart at det har vore knytt utfordringar til sakshandsamingskapasiteten i NVE som følgje av den auka pågangen av nye energiprosjekt. Denne handsamingskapasiteten er vesentleg styrkt dei siste åra, og det er med på å bidra til at sakshandsamingstida per prosjekt går ned, sjølv om ein må innrømme at på grunn av den veldige pågangen er det lang ventetid for mange prosjekt. I tillegg har regjeringa satsa på ei rekkje tiltak for å fremje ny, fornybar energiproduksjon. Eg skal ikkje gjenta dei tiltaka som saksordføraren på ein eminent måte gjorde greie for – og levde fullt opp til etternamnet sitt på det viset – men berre understreke at det har vore gjort ein vesentleg innsats.

Så blir det no i dag fremja eit representantframlegg om ei stortingsmelding om vasskraft. Når eg viser til dei tiltaka regjeringa har gjort på området, er det for å understreke det fokuset ein har nettopp på å gjere tiltak og få realisert nye fornybare prosjekt – ikkje berre ved å kutte sakshandsamingstida, men ved å satse offensivt gjennom Enova og gjennom å tilføre Energifondet meir midlar, og på den måten auke den totale ramma for fornybar energiproduksjon.

Nett har vi diskutert tidlegare her og òg andre tiltak.

Det er etter fleirtalet sitt syn no fyrst og fremst behov for nye prosjekt som kan framskaffe ny fornybar energi, og ikkje fleire planar. Og det må vere lov å seie at representantar frå Framstegspartiet dei siste åra i denne salen har fremja forslag om planverk for omtrent alt vi kan tenkje oss av sektorar innanfor energiområdet. Skulle partiet ha fått gjennomslag for denne måten å tenkje på, hadde departementet stort sett vore sysselsett som ei planavdeling og ikkje som iverksetjar av viktig politikk for ny fornybar energiproduksjon. På det viset må eg seie at det er lettare å halde seg til dei konkrete forslaga frå partiet.

På den andre sida vil eg gje ros til Framstegspartiet for å lyfte debatten om vasskraftproduksjon opp, ikkje berre på bakgrunn av den historiske betydinga denne produksjonen har hatt for landet vårt, men fordi det kan sjå ut som om enkelte iblant gløymer kor viktig vasskraftproduksjon er for oss.

All produksjon av energi fører til inngrep i naturen. Som politikarar er det vår oppgåve å bidra til at vi finn den rette balansen mellom å vareta naturverdiane og samtidig sikre miljøet gjennom produksjon av fornybar energi.

Delar av norsk naturvernrørsle ser ikkje ut til å ha fått med seg at produksjon av fornybar energi fører til naturinngrep, for samtidig med at ein stadig kritiserer regjeringa for ikkje å leggje tilhøva nok til rette for auka fornybar energiproduksjon for å berge miljøet, er ein ute og demonstrerer omtrent mot alle former for fornybar energiproduksjon. Det heng ikkje i hop. Vi må av og til gjere eit val mellom miljøvern og naturvern, og av og til trur eg det er riktig å ta denne diskusjonen på nytt på bakgrunn av dei klimautfordringane som vi no står overfor.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:32:32]: Norge er et land med mye vannkraft. Det har vært kloke kvinner og menn i tidligere tider som har lagt til rette for vannkraftutbygging. Det har vært med på å skape arbeidsplasser. Det har vært med på å utvikle distriktene våre og hele landet vårt. For Kristelig Folkeparti henger dette sammen med en tankegang om å være gode forvaltere, om å bruke de ressursene vi har, på en fornuftig og skånsom måte, når man samtidig bruker dem slik at de skaper utvikling.

Fremskrittspartiet tar i dag til orde for en stortingsmelding om vannkraftpolitikk. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi det er mer hensiktsmessig å ta et mer helhetlig grep og se energi og de klimautfordringene vi har, i sammenheng, og derfor mener vi at det er behov for en energi- og klimamelding. For vi har en klimakrise. Vi vet at hovedårsaken til den situasjonen vi står overfor, er at vi har brukt altfor mye fossil energi. FNs klimapanel gir oss tiden fram til 2015 for å snu trenden med utslipp av CO₂, hvis målet er at vi skal nå 2-gradersmålet. Jeg er glad for at det fortsatt er målet i forhold til temperaturøkning.

Men tiden begynner å renne ut. 2015 er det ikke mange år til, og derfor kreves det nå handling også her hjemme. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og si at finanskrisen ordner opp, men vi må gjennomføre konkrete tiltak.

Vi vet også at verden trenger mer energi av rett type i forhold til den utviklingen vi ønsker for verden, for vi ønsker at mennesker skal komme ut av fattigdom. Da trengs det mer energi, men da er det også viktig at vi klarer å legge til rette for energi som ikke øker utslippene, slik at vi klarer en overgang til energibruk som reduserer de klimagassutslippene som vi har sett i tidligere tider.

I 2008 inngikk vi her på Stortinget klimaforliket med djerve mål, viktige mål. Det som er avgjørende nå, er at regjeringen begynner å levere innhold når det gjelder disse målsettingene. Når man hører saksordfører Strøm, er tiden for planer nå over, og det er tid for handlinger. I denne sammenheng er iallfall det et viktig signal, men jeg tror ikke vi skal se oss helt blinde på at det også til tider kan være viktig at man legger noen nye planer. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at det er en manko i vårt norske politiske system akkurat nå at vi ikke ser energi- og klimautfordringene sammen. Derfor har vi gjennom denne innstillingen tatt til orde for en energi- og klimahandlingsplan, som vi vet at det også er støtte for ute blant de bedrifter og de organisasjoner som nettopp driver innen disse sektorene.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:36:09]: Begynnelsen på innlegget bør virke kjent for denne forsamling!

For regjeringen er det sentralt å legge til rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig utnyttelse av vannkraftressursene er et viktig ledd i denne satsingen. I lys av klimautfordringene vil opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kombinert med skånsom utbygging av vassdrag være verdifulle bidrag.

Regjeringa legger i dag til rette for realiseringen av miljømessig forsvarlige vannkraftprosjekter. Gjennom utredninger får vi fram de områdene som trenger grundigere oppfølging av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat har som vassdragsmyndighet her til lands, gjennomført og igangsatt en rekke studier og prosjekter for å kartlegge hvilke tekniske og miljømessige muligheter vannkraft har, også sett i sammenheng med utnyttelse av f.eks. pumpekraft og vindkraftressursene vi disponerer over.

All kraftproduksjon har konsekvenser for natur og miljø. Det er viktig å framskaffe økt kunnskap om alle virkninger av fornybar energi, også mer kunnskap om eksisterende og eventuelt endret bruk av vannkraften. Regjeringa støtter bl.a. Forskningssenter for miljøvennlig energi – CEDREN – som arbeider med å få fram mer kunnskap om bl.a. virkninger av effektkjøring, muligheter for mer kraftproduksjon og mer laks mv. NVE har også fått utredet miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer. God kjennskap til disse sammenhengene vil bidra til at vannkraftressursene også framover kan forvaltes på en måte som hensyntar viktige miljøverdier best mulig.

Representantene etterlyser en kartlegging av det norske vannkraftpotensialet. NVE har ansvar for å ha oversikt over både eksisterende kraftverk og potensial for nye prosjekter. NVE fører statistikk over nettopp vannkraftpotensialet i Norge og offentliggjør årlig statistikk over hvilke energipotensial som er utbygd, hvilke som er vernet, hvilke prosjekter som er under utbygging, hvilke som har fått konsesjon, og hvilke som ligger i NVE til behandling.

NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet de siste årene er styrket betraktelig. Vannkraftsøknader er gitt høy prioritet i konsesjonsbehandlingen. Det er også gjennomført en rekke tiltak for å redusere og effektivisere saksbehandlingstida i NVE. Jeg tar det for gitt at de økte ressursene til konsesjonsbehandling som er gitt NVE fra denne regjeringa, vil gi lavere saksbehandlingstid etter hvert som forbedringene virker.

Myndigheten til å gi konsesjon til vannkraftverk under 10 MW ble delegert til NVE i 2004. Fra dette året er myndigheten til å gi konsesjon for kraftutbygginger under 1 MW overført til fylkeskommunene. Det vil være naturlig å vinne erfaringer av dette arbeidet før ytterligere endringer gjennomføres.

Samtidig som vi jobber med rammevilkår og utredninger, gir vi også tillatelser til en rekke nye vannkraftprosjekter. I årene 2006–2009 er det gitt endelig konsesjon til en årlig produksjon tilsvarende 3,4 TWh ny vannkraft.

Representantene etterlyser støtte til leverandørindustrien. Det store antallet nye konsesjoner som blir gitt, sikrer aktivitet i Norge. Regjeringa støtter imidlertid også internasjonaliseringa av industrien, bl.a. gjennom INTPOW og UDs ren energisatsing. For egen del hadde jeg gleden av å være en del av denne satsingen i forrige uke da jeg var i Kina. Jeg ser at nettopp internasjonalisering innenfor dette området er noe som fungerer fra norsk side.

Representantene ber regjeringa fremme en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk. Som jeg har redegjort for, gjør regjeringa og vassdragsmyndighetene et omfattende og betydelig arbeid for å utnytte vannkraften på skånsomt vis, og vi høster resultater av dette. Jeg kan derfor ikke se at det er rett med en egen stortingsmelding om vannkraftpolitikken nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:40:12]: Forrige sak om småkraftpolitikk vitner om behovet for å ha langsiktighet og forpliktelser i det en gjør.

I sitt innlegg nå henviste statsråden til en mengde prosesser som bl.a. foregår i NVE. Det er prosesser som jeg synes er bra og viktige. Og så har jeg registrert i denne debatten at SV har latt være å ta ordet. Det oppfatter jeg som svært positivt i denne sammenheng.

Spørsmålet er likevel: Vil alle disse prosessene og arbeidet som skjer internt i regjeringen, på noen måte bli forelagt Stortinget, for å få både drøftelser og ikke minst forsøk på et bredt kompromiss om vannkraftsatsing framover, slik at det kan være rammebetingelser som vedvarer på tvers av eventuelle og sannsynlige regjeringsskifter?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:41:05]: Hvis representanten Solvik-Olsen ønsker deltakelse i prosessene internt i regjeringa, tror jeg representanten må være en del av regjeringa. Det tror jeg verken representanten eller undertegnede ser som særlig aktuelt.

Det som er prosesser inn mot regjeringas konklusjoner, er sjølsagt nettopp det, prosesser. Men det som jo er det viktige i forhold til den jobbinga og det engasjementet som jeg absolutt ser at representanten Solvik-Olsen har på dette området, er den praktiske politikken, at vi kommer fram til gode løsninger som bidrar til å få realisert prosjekter. Jeg syns det er bra at representanten gir honnør til NVE for de prosessene som går der. Det er god oversikt over hva vi har av ressurser i Norge innenfor dette, og vi ser at det faktisk skjer ganske mye for å bygge ut de mindre vassdragene nå. Så vil det være noen justeringer på det mellom de ulike årene. Men jeg vi si at vi nå er inne i en god fase, god periode, for å få realisert prosjekter.

Nikolai Astrup (H) [14:42:28]: Vannkraft har et enormt potensial i Norge. Det tror jeg vi er helt enige om. Statsministeren sa i sin nyttårstale at «tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi».

Mitt spørsmål er meget enkelt i dag – jeg skal stille det bare én gang: Er statsråden enig med statsministeren i dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:42:54]: Jeg skulle til å si at jeg bruker en del tid på nyttårstaler for tida!

Når det gjelder vannkraftutbygging, er det ikke tvil om at de største prosjektene er realisert eller ville vært i vassdrag som allerede er vernet. Vefsna var jo i så måte det siste av de store prosjektene der en vurderte om en skulle verne eller skulle bygge ut. Og da beslutningen om Vefsna ble fattet, ble realiteten den, som statsministeren påpekte, at de store prosjektene sett i norsk målestokk og litt bakover i tid var over. Det er heldigvis sånn at under de store prosjekter er det mange interessante, vesentlige prosjekter. De er regjeringa definitivt opptatt av å få realisert, og det jobber vi for at skal skje.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:43:59]: Den samme opposisjon som roper etter innhold, har jo selv en sørgelig merittliste fra sin Bondevik II-regjering. Det kan vi vel ikke klandre Fremskrittspartiet for, med sin manglende styringserfaring. Men Høyres omsorg for vannkraft falmer jo i møte med en politikk for urenset gass, som de vil presse inn på markedet. Under vår ledelse, derimot, er klimamålene forsterket, støtten via Enova har økt formidabelt, og det er vi og ikke de borgerlige som har fått på plass et system for grønne sertifikater i samarbeid med Sverige.

Deler statsråden min oppfatning av og oppgitthet over at opposisjonens sprik mellom retorikk og egne meritter etter hvert begynner å bli litt vel stort?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:44:40]: Jeg syns representanten Serigstad Valen ga en svært god beskrivelse av situasjonen, så jeg stiller meg bak vurderingen siden det gjøres mye innenfor dette området. Og det er vel også sånn at det kommer en del ulike innspill i forhold til alternativene.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:45:07]: Statsråden gir mange eksempler på tiltak innenfor vannkraftsektoren i Norge, og det er bra. Men ser ikke statsråden betydningen av overordnede planer? Før man skal sette ting i en sammenheng, må man ha planer, f.eks. for total innsats på vannkraftsektoren, delmål, milepæler, så man kan kontrollere hvor langt man er kommet, framdrift, forbruk, overskudd i Norden – kanskje vi har for mye kraft her – nettbehov i Norge og i utlandet, teknologibevaring og leverandørindustri, altså de tingene som er viktige – ikke bare en opplisting, men noe som en kan måle regjeringens arbeid på hele tiden. Det er det vi spør etter.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:45:53]: Jeg tror, med forbehold om at det var mange eksempler som ble trukket fram, at vi har bra med statistikk og bra med oversikt på de områdene som representanten her trekker fram. Realiteten er jo, på energiområdet som på andre områder i Norge, at vi har mye god informasjon, vi har god oversikt over det vi holder på med – og representanten nevnte her mange eksempler.

Så er det heller ikke sånn at vi ikke har de overordnede planene. Enova har blitt trukket fram mange ganger her i dag. Enovas virksomhet styres jo ut fra veldig tydelige planer, tildelingsbrev og politiske rammer. Det samme gjelder i forhold til de tildelingsbrevene som blir gitt til NVE, og de rammene som hvert år blir gitt for virksomheten der.

Så vi må ikke gjøre det til at den eneste overordnede rammen som en styrer virksomheten ut fra, er én type melding. Det er veldig mye overordnet som legges som rammer for virksomheten vår.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:47:15]: Statsråden og undertegnede er nok offensive på hvor mye resultater regjeringen har å skryte av sett i forhold til hva en alternativ regjering kunne levert. Min påstand er jo at dagens opposisjon ville levert større resultater enn statsrådens regjering, selv om det blir en litt hypotetisk debatt.

Samtidig registrerer jeg at statsråden pleier å være offensiv på at de har tatt i bruk mer gass i Norge, selv om det ikke er rensing. Statsråden pleier å være offensiv på at de har tildelt flere letelisenser til oljeboring enn forrige regjering, og at de har vært mer offensiv på vannkraft enn forrige regjering. Alt dette er saker som SV i opposisjon har vært fullstendig imot at en skulle være offensiv på. Spørsmålet er da: Er statsråden fornøyd med at SV i posisjon har blitt en fornøyd liten pusekatt i sine spørsmål til regjeringen om hva en har oppnådd og vært offensiv på?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:48:09]: Jeg tror ikke jeg vil bruke den benevnelsen om noe parti. Jeg har vel heller ikke noen annen kommentar til det enn at jeg syns regjeringa på dette området har kommet fram til veldig mange gode og kloke konklusjoner.

Representanten nevner ressursforvaltningen innenfor olje- og gassvirksomheten. Der mener jeg at vi har mye å skryte av i forhold til hva som har vært gjort de siste årene. Og for det som vi nå diskuterer, vannkraft, mener jeg det samme gjelder. Jeg opplever at det er én regjering som leverer én politikk, og det syns jeg er en god politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Rudihagen (A) [14:49:10]: Eg registrerer at opposisjonen ønskjer stortingsmeldingar om både det eine og det andre. Det er jo ikkje akkurat med på å redusere byråkratiet, som dei samtidig ønskjer å gjere. Eg skal ikkje seie at ein ikkje har behov for stortingsmeldingar som eit grunnlag for å diskutere framtidig politikk på ulike område, men eg er slett ikkje sikker på at ei stortingsmelding om vasskraft, eller energi og miljø, som Kristeleg Folkeparti no peikte på, vil vere med på å betre vasskraftpolitikken i dette landet.

Samtidig er det kjempebra at det blir sett fokus på vasskraftpolitikken, og at vi får diskusjon i salen om han. For vi er jo einige om veldig mange ting. Det eine er at vi skal prøve å effektivisere energiproduksjonen og -bruken vår. Det andre er at vi likevel må ha meir ny og fornybar kraft, der sol, vind og bio sjølvsagt vil vere vesentleg, og bølgjekraft osv., men der ein ikkje kjem utanom at vasskrafta òg må spele ei veldig viktig rolle i tida framover.

Eg trur Stoltenberg hadde rett i at tida for dei store vasskraftprosjekta var over. Men no er jo «store» eit relativt omgrep, så det er framleis att rom og potensial for mange skånsame utbyggingar i tida framover.

Når ein pratar om store og små kraftverk, hadde vi ein diskusjon i førre sak om dette med småkraftverk. Det er kjempebra at vi får bygd ut ein del småkraftverk, men vi må ikkje tru at dei ikkje har miljø- eller naturmessige konsekvensar. Eg har faktisk sett planar for småkraftverk som har gjort meg veldig betenkt, som har vore nesten større inngrep i naturen enn store, godt naturtilpassa kraftanlegg. Derfor må ein vurdere og halde seg til kvar enkelt søknad.

Tradisjonelt har jo vasskraft og miljø vore sette opp mot kvarandre som motsetningar. Det er nok å tenkje på Alta og Mardøla, og kvar det enn måtte vere. I alle slike saker er det som sagt ei avveging. Men mange utbyggingar i den siste tida viser jo nettopp at teknologien og måten å byggje vasskraft på har vorte mykje betre enn tidlegare. Det finst faktisk eksempel der eg synest at dei har bidrege til at landskapet har vorte vel så bra som det var før, ein har fått dammar med fiskeanlegg osv.

Derfor må vi ikkje sjå anten svart eller kvitt på dette med vasskraft og vasskraftpotensial i tida framover. Det er veldig viktig at NVE no har fått styrkt kapasiteten sin, for det er der det har hopa seg opp. Og eg håper at mange veldig gode kraftutbyggingsplanar kan bli realiserte i tida framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.