Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Freddy de Ruiter (A) [20:38:37]: (ordfører for saken): Forslaget fra Fremskrittspartiet handler altså om å øke fartsgrensen på motorvei klasse A til 120 km/t.

Komiteen har delt seg i tre. Et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, sier nei til forslaget og ønsker forslaget avvist. Så er det Fremskrittspartiet, som ønsker en prøveordning med 120 km/t, og Høyre, som velger en «light»-versjon, og som ønsker tre prøveprosjekter med 110 km/t.

For oss i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet handler dette om trafikksikkerhet og miljø.

Det er uten tvil en årsakssammenheng mellom fart, antallet ulykker og ikke minst ulykkenes alvorlighetsgrad. Naturvernforbundet peker også på at det blir mer støy og økte utslipp ved en heving av fartsgrensene.

For å være veldig presise sier vi helt klart nei til dette forslaget, og det gjør vi av hensyn til trafikksikkerhet og miljø.

Så litt til begrunnelsen for forslaget, som jeg har hengt meg litt opp i. Forslagsstillerne skriver at fartsgrensen irriterer, og at respekten for den er frynsete. Til det vil jeg si at for oss i Arbeiderpartiet er det mye mer irriterende – og ikke minst fortvilende – at Fremskrittspartiet er villig til å gamble med sikkerheten på veiene for å imøtekomme irriterte bilister som vil kjøre i 120 km/t. Men jeg tror vi bare må innse at ingen kan slå Fremskrittspartiet når det gjelder fart. Hvis vi hadde godtatt 120 km/t, er jeg temmelig overbevist om at forslag om 130 eller 140 km/t eller eventuelt fri fart hadde kommet fra den kanten.

Vi andre får ta oss av trafikksikkerhet og miljø, og så får Fremskrittspartiet fortsette med sin tut-og-kjør-politikk, som føyer seg inn i rekken av mange andre halsbrekkende forslag fra den kanten. Jeg nevner avvikling av UP, nei til fotobokser og sprit på bensinstasjoner som noen eksempler.

Ellers har vi selvfølgelig merket oss at Fremskrittspartiet i sine merknader uttrykker sterk misnøye med Trygg Trafikk. De påstår at Trygg Trafikk har partipolitiske motiver og retter en advarende pekefinger mot å heve fartsgrensen.

Dette er ikke første gang Fremskrittspartiet distanserer seg fra fakta. Det er nok å nevne at de distanserer seg fra FNs klimapanel, verdens fremste eksperter, og nå fra den mest anerkjente organisasjonen i Norge på trafikksikkerhet, Trygg Trafikk.

Konklusjonen er klar for vår del: Dette er et livsfarlig forslag som vi i flertallet ønsker å avvise.

Men i lys av den debatten vi har hatt tidligere i dag om trafikksikkerhet, har jeg lyst til å utfordre både Høyre og Fremskrittspartiet på å trekke forslaget og si beklager, men dette er et galt virkemiddel for å oppnå større trafikksikkerhet. Det ville vært modig gjort.

Bård Hoksrud (FrP) [20:42:56]: Dette var en interessant tilnærming fra saksordføreren. Det var i hvert fall veldig tydelig at han ikke var veldig opptatt av å redegjøre for hele saken, men redegjøre for sine egne synspunkter. Og det er greit.

For det første sier representanten Freddy de Ruiter at «ingen kan slå Fremskrittspartiet når det gjelder fart». Stort sett hele resten av Europa har høyere fart på motorveiene sine, så det er mange som slår Fremskrittspartiet når det gjelder høyere fart på motorvei klasse A. Det gjelder de fleste østeuropeiske land, det gjelder våre nordiske naboland – både Sverige, Danmark og Finland.

Det er heller ikke slik, som representanten Freddy de Ruiter prøver seg på, at dette betyr mindre trafikksikkerhet. Da har jeg lyst til å si at man faktisk bør stikke fingeren litt i jorda og se hva som skjedde rett sør for Oslo, mot Østfold og grensen til Sverige, hvor man etter at man fikk motorvei, har satt opp farten til 110 km/t, fra 60 og 70 km/t med flere drepte i trafikken hvert eneste år. Etter at man bygde en skikkelig motorvei og satte opp farten til 100 km/t, har det i nordre Vestfold siden 2001, da veien åpnet, vært én dødsulykke på veien. Det var flere dødsulykker hvert eneste år på den samme strekningen før det ble motorvei.

Dette viser faktisk at motorvei bidrar til å redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken med 80–90 pst. Og det er ikke noe Fremskrittspartiet sier, eller noe som Fremskrittspartiet har tatt ut av lufta. Nei, det var det faktisk trafikksikkerhetsansvarlig i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, som sa på en konferanse om trafikksikkerhet. Han sa at vi må bygge firefelts motorvei, og med midtdelere reduserer man altså antallet drepte og hardt skadde i trafikken med 80–90 pst.

Og når representanten Freddy de Ruiter prøver seg med at antallet ulykker vil gå kraftig opp, dokumenterer jo de faktiske tallene fra de landene som har satt opp fartsgrensen, at det representanten Freddy de Ruiter påstår, ikke er riktig.

Ja, Vejdirektoratet i Danmark prøvde seg med at etter at man hadde satt opp fartsgrensen til 130 km/t, gikk ulykkene noe opp. Men det har blitt kraftig tilbakevist av andre forskningsinstitutter fordi de ikke valgte å bruke de samme parameterne som man gjør på andre områder når trafikksikkerhet måles.

Vi er altså på jumboplass i Europa. Sammenligner man det å kjøre strekningen mellom Oslo og Bergen med å kjøre strekningen mellom Göteborg og Stockholm, som er omtrent like langt – det er faktisk lenger mellom Stockholm og Göteborg enn det er mellom Oslo og Bergen – så bruker man dobbelt så lang tid på strekningen Oslo–Bergen, og selvfølgelig ikke minst på grunn av den veistandarden man har. Det er også der den store forskjellen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er. Vi ønsker faktisk å bygge motorvei i dette landet sånn at det skal lukte svidd asfalt, og det skal virkelig være asfalt som gjør at det går an å kjøre på trygge og trafikksikre veier i hele landet.

Så registrerer jeg at representanten Freddy de Ruiter prøvde seg når det gjelder Trygg Trafikk. I 2005 registrerte vi at Trygg Trafikk var i Østfold og sa at de ønsket 120 km/t på den nye E6 gjennom Østfold. Rett før valget i 2009 da Fremskrittspartiet foreslo 120 km/t, som altså Trygg Trafikk foreslo i 2005, gikk de imot det samme som de foreslo i 2005. Det har vi også innhentet tall på. Den 23. august 2005 ble dette publisert i Fredriksstad Blad og i ANB den 22. august.

Det viser faktisk at både Trygg Trafikk og Statens vegvesen har ønsket å heve fartsgrensen i Norge på motorvei klasse A til 110 km/t, men hensynet til miljøet har gjort at Statens vegvesen ikke har fått lov av den rød-grønne regjeringen. Det viser altså at man ønsker å heve fartsgrensene, både veimyndighetene ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv og andre som jobber med disse problemstillingene. Det går altså veldig bra i utlandet. Det er fullt mulig å gjøre det her, men det handler om politisk vilje til å gjøre det. Og jeg synes at usaklige påstander om at vi vil nedlegge UP og ha salg av brennevin på bensinstasjoner faller på sin egen urimelighet, for Fremskrittspartiet har ikke foreslått det, men det var en representant som ble spurt om det, før valget. Selvfølgelig er det den type argumentasjon man forsøker seg på når man ikke har gode argumenter. Men Danmark hever fartsgrensene, andre land ute i Europa gjør det, og antall ulykker går ikke opp. Sverige har langt lavere antall ulykker i befolkningen enn det Norge har.

Presidenten: Ønsker representanten Hoksrud å ta opp forslag?

Bård Hoksrud (FrP) [20:48:12]: Ja.

Presidenten: Det bekreftes herved. Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forsalget som er inntatt i innstillingen.

Øyvind Halleraker (H) [20:48:24]: Jeg får begynne med å si at jeg ikke vil følge oppfordringen fra representanten de Ruiter som anmodet undertegnede om å trekke forslaget. Jeg setter det derimot fram, så er det gjort.

For Høyre er det viktig med en helhetlig tilnærming til dette. Det vil jeg forsøke å begrunne med at vi bygger motorveg klasse A dimensjonert for 120 km/t. For oss handler det også litt om respekt for vegenes beskaffenhet og for trafikantene, men like mye om at vi vil gå skrittvis og sakte fram, fordi vi er svært opptatt av trafikksikkerhet. Vi har sågar lansert vår egen nullvisjon. Vi er jo vel kjent med nullvisjonen til Statens vegvesen som går på null drepte og hardt skadde, totalt sett.

Vi mener at vi som politikere i alle fall har et stort ansvar for vegenes beskaffenhet, og at ikke vegenes beskaffenhet skal medføre tragiske ulykker. Det er grunnen til at vi, selv om vi bygger disse vegene for 120 km/t – jeg minner om at det ikke er noe krav om å kjøre i 120 km/t, men vi bygger vegene for den hastigheten – mener at det er riktig å gå forsiktig fram i denne saken.

Jeg minner også om at Transportøkonomisk institutt har vurdert fartsgrensene på vegnettet på vegne av Vegdirektoratet, og la i 2009 fram en analyse som viste at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve fartsgrensene til 110 km/t på motorveg klasse A.

Det er grunnen til at vi har en litt forsiktig tilnærming. I første omgang ønsker vi tre prøvestrekninger som skal evalueres etter fem år. Det er til forveksling ganske lik den tilnærming som Sverige har valgt på 260 km av sitt motorvegnett, men de går litt høyere, de går altså opp til 120 km/t.

Presidenten: Da har representanten Øyvind Halleraker tatt opp det forslag han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:51:17]: Frå før veit me at bompengar er noko som irriterer Framstegspartiet, og som dei prøver å kvitta seg med – sjølv om Framstegspartiet i Oslo driv inn bompengar som berre det frå stakkars ramma bilistar, og til og med lèt pengane gå til å drifta kollektivtransporten.

Spørsmålet no, når me snakkar om høgare fart, er om det er noko med fartsbøtene som irriterer Framstegspartiet med tanke på at dei då må bidra til fellesskapen gjennom dei auka utgiftene dei får når dei blir tekne i fartskontrollar. Ein kan iallfall mistenkja dei for det når me veit kor glad nestleiaren i Framstegpartiet er i å kjøra bil. Eg skal ikkje spørja representanten om han har bidrege med store inntekter til fellesskapen gjennom fartsbøter. Eg har likevel eit spørsmål til Framstegspartiet. Det er veldig enkelt, og det er til oppklaring. Eg trudde ikkje at det var ein einaste god veg i dette landet. Eg har liksom aldri høyrt at Framstegspartiet har snakka om gode vegar, så dette er eit spørsmål til oppklaring: Finst det gode vegar i Noreg som toler 120 km/t?

Og så har eg eit spørsmål til Høgre, for det er jo ikkje tvil om at dersom ein køyrer fortare, brukar ein meir drivstoff, og det forureinar meir. No har me jo sett glideflukta når det gjeld rushtidsavgift og redusert biltrafikk i samband med Bergensprogrammet, og no nærmar ein seg også her Framstegspartiet når det gjeld å auka CO₂-utsleppa i Noreg, i staden for å redusera dei. Er dette forslaget om auka fart eit klimapolitisk verkemiddel frå Høgre si side?

Knut Arild Hareide (KrF) [20:53:19]: (leiar i komiteen): Eg stiller meg heilt og fullt bak saksordføraren si framstilling – ei noko uortodoks saksordførarframstilling, men desto betre i denne saka, vil eg seie, fordi det er ein samla sal som har som mål at me skal få færre drepne og skadde i trafikken.

Ja, me ligg kanskje på jumboplass når det gjeld hastigheit på motorvegane våre, men vi ligg òg særdeles bra an i forhold til Europa når det gjeld talet på skadde og drepne i trafikken. Dersom me er med på å heve fartsgrensene, vil det kanskje gå ut over den gode situasjonen me har samanlikna med andre europeiske land. Eg har lyst til å leggje til at me er ikkje fornøgde med å liggje der me ligg, men me er likevel blant dei beste i Europa på det området.

Så reagerer eg på den beskrivinga som allereie har kome fram, at Trygg Trafikk visst nok skal ha kome med eit anna syn i 2009. Det blir sagt – altså frå Framstegspartiet:

«Disse medlemmer tror denne helomvendingen hadde mer med partipolitikk enn trafikksikkerhet å gjøre.»

Eg opplever at dette er typisk framstegspartiretorikk. Når Trygg Trafikk er ueinig med Framstegspartiet, driv dei partipolitikk. Men me har jo hatt ei sak her i dag, som gjeld setebelte, der Trygg Trafikk er veldig einig med Framstegspartiet. Da var det ikkje partipolitikk. Det blir feil. Eg vil seie at Trygg Trafikk driv eit suverent og godt arbeid, nettopp prega av at dei ikkje er styrte av korkje regjering eller noko politisk parti, men har som mål å redusere talet på drepne og skadde i trafikken. Det synest eg er veldig bra.

Så har eg lyst til å kome med ein kommentar til representanten Hoksrud, som heldigvis tek avstand frå ein del av utsegnene frå enkeltrepresentantar frå Framstegspartiet. Mi utfordring til representanten Hoksrud er: Tek han òg avstand frå det tidlegare leiar i transportkomiteen sa om at norske vegar må bli så gode at det blir risikofritt å køyre i ruspåverka tilstand. Det var det Per Sandberg som sa. Eg synest det viser ein total mangel på forståing for det arbeidet som gjeld trafikksikkerheit.

Til slutt vil eg seie at det er jo slik at me skal følgje fartsgrensene. Men det blei gjort ei litt uhøgtidleg undersøking blant transportkomiteens medlemer, og alle 16 medlemene i transportkomiteen vedgjekk at dei ikkje alltid hadde følgd fartsgrensene. Det er òg eit perspektiv ein må ta med seg når ein vel å justere opp fartsgrensene.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:56:42]: Det forslaget som Stortinget no har til behandling, må sjåast i trafikktryggleikssamanheng.

Eg har i mitt brev om mi vurdering av dette forslaget peikt på det faktum at ein auke med 10 km/t vil bety ei tidsinnsparing på 20 sekund for gjennomsnittsbilisten og 60 sekund for ein som aukar køyrefarten med 20 km/t. Spørsmålet er då: Har denne endringa noko for seg med tanke på dei negative konsekvensane? Det er vel kjent når det gjeld trafikktryggleik, at det er fleire tiltak som funkar. Det er altså tre element her som står for halvparten av dei alvorlegaste ulykkene. Det er manglande bruk av belte, det er køyring i ruspåverka tilstand, og det er høg fart.

Auka køyrefart vil medføra negative konsekvensar. Talet på ulykker vil auka, støyen frå bildekk og motor vil auka, og forureininga vil auka. Tidsgevinsten vil altså vera minimal. Når det gjeld samanhengen mellom køyrefart og risiko for ulykker – vi kan lika det eller ikkje – er den faktisk vel dokumentert. Det vil òg gjelda på motorvegar. Når gjennomsnittsfarten aukar med 5 pst., aukar risikoen for personskadeulykker med 10 pst., og risikoen for å bli drepen med 25 pst.

Ulykkesanalysane frå Statens vegvesen viser at høg fart var ein medverkande faktor i om lag halvparten av dødsulykkene i perioden 2005–2008. Dersom alle følgde fartsgrensa, ville om lag 50 færre mista livet, og 125 færre bli hardt skadde i trafikken i Noreg. Ei fartsgrense på 120 km/t kan føra til at talet på forbikøyringar og feltskifte aukar, ettersom det vil bli større spreiing, dvs. at trafikantane føretek ulike val av fart. Tunge køyretøy vil framleis ha ei fartsgrense på 80 km/t, samtidig som mange trafikantar vil synast at det å køyra i 120 km/t er for fort. Fleire feltskifte fører til auka fart og uhell og ulykker.

Statens vegvesen sine fartsmålingar viser at gjennomsnittsfarten på motorvegnettet er 99,1 km/t og har vore stabil sidan innføringa av 100 km i timen i 2001. Dette tolkar eg som at det ikkje er eit stort press hjå trafikantane for å heva fartsgrensa ytterlegare, etter erfaringar frå andre land. I Sverige vart fartsgrensa heva frå 110 til 120 km/t på 260 km av motorvegnettet, som ledd i ein større revisjon av fartsgrensene i 2008–2009. Erfaringane så langt viser at det har gjeve ein fartsauke på 3,5 km/t på desse motorvegane. Evalueringa blir sluttført i 2011.

I Danmark vart fartsgrensa på om lag halvparten av det danske motorvegnettet heva til 130 km/t i 2004. I den fyrste tida etter denne fartsgrenseendringa vart køyrefarten nøye overvakt av politiet. Etter eit år var fartsnivået heva med om lag 1 km/t, og talet på personskadeulykker auka med 9 pst. på dette vegnettet. Etterpå har farten og talet på ulykker auka ytterlegare, i takt med at politiet reduserte si verksemd.

Tyskland har framleis motorvegstrekningar med fri fart. Store delar av motorvegnettet har likevel etter kvart fått faste særskilde fartsgrenser. Ulykkesrisikoen i Tyskland er vesentleg høgare enn i Noreg.

Det er ikkje ein eksakt vitskap å fastsetja fartsgrensene akkurat til 100 km/t, akkurat til 90 km/t eller akkurat til 80 km/t. Samanhengen mellom ulykkesrisiko og høg fart er likevel vel dokumentert. Det er på det grunnlaget eg er glad for at dette forslaget blir avvist av eit breitt fleirtal.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter N. Myhre (FrP) [21:01:52]: Dette var interessant.

Det er jo ikke så veldig mange år siden det var 80 km/t fartsgrense på norske motorveier. Så ble den økt til 90 km/t, og altså til 100 km/t tidligere i første tiår av dette århundret. Det går nok videre oppover med årene.

Men nå hørte jeg statsråden nevnte vitenskap. Det er altså ingen samferdselsminister i hele Europa som er enig med vår samferdselsminister om at 100 km/t får være nok som fartsgrense på motorveier. Da er mitt spørsmål: Hvilken kunnskap eller vitenskap har norske myndigheter tilegnet seg, som har gått alle andre samferdselsdepartementer i hele Europa hus forbi?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:02:40]: Lat meg peika på to forhold. Det eine er at det er ulik lengd totalt sett på motorvegar i dei ulike landa. Men lat meg peika på eit anna forhold. Det er faktisk slik at ulykkesrisikoen, som eg påviste i mitt innlegg, f.eks. er vesentleg høgare i Tyskland enn i Noreg, og der har dei altså gått motsett veg, dei har fastsett fartsgrenser. I Danmark har ulykkestala auka når fartsgrensene vart heva.

Då eg viste til at dette er ingen «eksakt vitskap», er det fordi me skal ikkje vera absolutte i forhold til at me har funne dei rette fartsgrensene. Men me har i alle fall vel dokumentert samanhengen mellom ulykkesrisiko og fart.

Peter N. Myhre (FrP) [21:03:43]: Jeg synes det var en interessant teori at lengden på motorveiene skal ha betydning for fartsgrensene på dem. Til statsrådens informasjon er det mindre lengde på motorveinettet i Luxembourg enn det det er i Norge, og likevel har Luxembourg 130 km/t fartsgrense på sine motorveier.

Men spørsmålet jeg stilte, var ikke om det er høyere ulykkesrisiko i enkelte andre land enn det er i Norge, for det vet vi. Og det vet de i andre land også. Men spørsmålet er: Hvilken kunnskap er det vi har, som har ledet frem til den konklusjonen at fartsgrensene på norske motorveier må være lavere enn de er i samtlige andre land i Europa?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:04:31]: Det som er med i vurderinga når vi skal fastsetje fartsgrenser, er kva for omsyn me skal ta til den risikoen som er knytt til fart, som altså er vel dokumentert.

Så langt har eit breitt fleirtal valt å ta eit slikt omsyn.

Bård Hoksrud (FrP) [21:05:16]: Ulykkesrisikoen er større i de andre landene, sier statsråden.

Jeg registrerer at de rød-grønne politikerne mener at dette er et uansvarlig forslag. Og da har jeg lyst til å utfordre statsråden: Mener statsråden at kollegaene hennes i Danmark og kollegaene hennes i Sverige er uansvarlige politikere fordi de enten velger den samme fartsgrensen som vi har foreslått på våre motorveier, eller faktisk velger en høyere fartsgrense? Jeg håper at statsråden kan svare ja eller nei på om kollegaene hennes i Sverige eller i Danmark er uansvarlige fordi de altså har ment at dette er det fullt ut forsvarlig å gjøre på motorveiene der, som er bygd på samme måte som de beste motorveiene i Norge.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:06:02]: Eg har ikkje brukt ordet «uansvarlig» og vil heller ikkje bruka det om mine nordiske kollegaer. Men det som eg har understreka, er at eg er veldig glad for det fokuset som er på trafikktryggleik i Noreg, og som eg meiner er svært viktig. Eg er også glad for at vi har fått gjennomslag for å ta omsyn til den vel dokumenterte samanhengen som er påvist både frå Statens vegvesen og frå anna hold – at det er ein samanheng mellom køyrefart og risiko for ulykker. Det er eit omsyn som me tek i Noreg i vår nullvisjon.

Øyvind Halleraker (H) [21:07:19]: Statsråden kommenterte ikke Høyres syn på dette. Det kunne være fristende å henge seg på det hun sa om at det kanskje ikke var noen eksakt vitenskap for hvilket nivå man burde ligge på, og så har hun referert til en del undersøkelser etterpå.

Vår tilnærming er jo nettopp å få litt eksakt vitenskap om hvordan dette vil fungere. Det er jo slik at de nyeste motorvegene vi har, klasse A, er dimensjonert for hastigheter langt over det som vi fremmer et forslag om å prøve ut på tre strekninger.

Kunne statsråden være villig til å se nærmere på det forslaget, eller iallfall kommentere det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:08:11]: Eg skal ikkje sjå bort frå at fartsgrenser på enkelte strekningar kan bli endra. Det er jo noko som er oppe til vurdering med visse mellomrom. Men når det gjeld eit prøveprosjekt no, på 110 eller 120 km/t, er mi haldning og tilnærming at vi held oss til den dokumentasjonen vi har på samanhengen mellom køyrefart og risiko, og den risikoen som ligg i auken i talet på forbikøyringar, feltskifte knytt til fartsspreiing, og ulike fartsval. Det handlar om tunge køyretøy som ikkje kan velja høgare fart, og det handlar om bilistar elles, som nok vil velja litt ulik fart.

Bård Hoksrud (FrP) [21:09:28]: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på om kollegaene hennes i Sverige og Danmark var uansvarlige. Men jeg vil utfordre statsråden på om de er lite opptatt av trafikksikkerhet, for det er det statsråden argumenterte med i denne replikkordskifterunden.

Betyr det da at statsråden mener at kollegaene hennes i Sverige og Danmark ikke er opptatt av trafikksikkerhet? Alle i denne salen er opptatt av trafikksikkerhet, men det viser seg faktisk at konsekvensene ikke er slik som statsråden prøver seg på. I Sverige har man altså lavere ulykkesfrekvens enn det man har i Norge, på tross av at de har innført 120 km/t på motorvei klasse A.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:10:06]: Det kan vel skje for kvar og ein av oss etter ein lang debatt med så mange innlegg og så mange temaer, at vi ikkje er like merksame på kvar setning som blir sagt. Eg vart spurt om eg ville kalla mine nordiske kollegaer for uansvarlege, og eg svarte nei på det. Eg ville ikkje bruka det uttrykket, og eg hadde heller ikkje brukt det.

Eg skal halda meg til norske forhold, dei avvegingane som vi skal gjera ut frå dei erfaringane som vi har. Eg er så glad for å oppdaga det breie trafikktryggleiksarbeidet vi har, og for den handlingsplanen som no er lagt fram, med 152 tiltak. Men erfaringane i Sverige er altså ein fartsauke på 3,5 km, og evalueringa av endra fartsgrense i Sverige vil bli sluttført i 2011.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter N. Myhre (FrP) [21:11:35]: Da får vi altså konkludere med at det fra rød-grønn side er slik at når Fremskrittspartiet foreslår den samme fartsgrensen på motorveistrekninger i Norge som den de har i andre land i Europa, så er vi i Fremskrittspartiet uansvarlige, mens de som har gjennomført akkurat det samme i andre europeiske land, ikke er det. Det merker vi oss.

En vakker sommerdag i fjor, 2009, nærmere bestemt den 30. juli, kjørte jeg fra Oslo til Kløfta og tilbake igjen langs motorvei E6, hvor fartsgrensen er 100 km/t, og med meg i min lille bil hadde jeg et tv-team fra NRK. Det spesielle med denne turen var at jeg stilte cruisekontrollen inn på 100 km/t, la meg i høyre fil, og alle kjørte forbi oss – biler, trailere, flybusser, motorsykler og kranbiler. Vi kjørte ikke forbi noen.

Det er altså slik ute i virkelighetens verden at det er ingen som bryr seg om grensen på 100 km/t. Folk flest kjører i 110–120 km/t, og «alle» mener at det er greit. Det er virkeligheten, det er hverdagen. Og det er aldri fartskontroll. Det synes jeg er bra. Når jeg sier at det er bra, så er det ikke fordi jeg mener det er greit å bryte fartsgrensen, men det er fordi jeg tror folk ville oppfatte det som særdeles urimelig å bli stoppet og bøtelagt for å ha kjørt i 102 km/t på en moderne motorvei.

Danmark og Frankrike har innført 130 km/t fartsgrense – det er to av de landene som har innført den fartsgrensen. Dette respekteres. Folk synes det er rimelig. Det er få fartsoverskridelser på det danske og det franske motorveinettet. Og folk synes det er ok å få en bot. For det er altså fartskontroll på disse motorveiene. Det betyr at i Frankrike og i Danmark og i andre europeiske land har man altså forholdt seg til virkelighetens verden, og laget en fartsgrense som folk synes er rimelig, som de respekterer, og som de godtar å få en smekk for når de bryter den. Mens i Norge er dette en sovende bestemmelse. Det er en sovende bestemmelse. Den respekteres ikke, og den håndheves ikke, og da bør det gjøres noe med den.

Regjeringspartiene mener også at norske bilister er Europas dårligste. Fremskrittspartiet er uenig i det, og vi er enig med alle andre regjeringer i Europa om at fartsgrensene bør være rimelige på motorvei klasse A. Og det har ikke vært så mange gode nyheter fra regjeringen i det siste – det å legge ut en liten gladsak burde ha vært på sin plass.

Det ble en fin reportasje i tv den kvelden, den 30. juli. Jeg avga et valgløfte, og det var at jeg skulle foreslå i Stortinget, dersom jeg ble valgt, å heve fartsgrensen på motorvei klasse A. Det er herved gjort, og så får vi se.

Presidenten: Forslaget er – for ordens skyld – allerede tatt opp.

Susanne Bratli (A) [21:15:01]: Jeg registrerer at med unntak av samferdselsministeren er det hittil kun menn som har deltatt i denne debatten, og jeg tror ikke det er helt tilfeldig. Det handler kanskje om hvem det er som er opptatt av fart, og hvem det er som er opptatt av litt andre verdier.

Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Vi har den laveste ulykkesrisikoen, kanskje med unntak av Storbritannia, sist jeg sjekket. Når det er sånn at man er på motorveien, og alle sammen kjører for fort, så hadde jeg heller villet etterlyse utrykningspolitiet, jeg, som ikke er fra Fremskrittspartiet, enn å etterlyse høyere fartsgrenser.

Men det som bekymrer meg i sakens anledning, handler mer om den lettvinte omgangen med fakta som gjennomføres i merknadsskrivingen fra Fremskrittspartiet. Man mangler forskning som sier at det er trygt å heve farten. Derfor kommer man fram med fakta om veiens beskaffenhet og om sikrere veier. Man viser til en rapport fra Folksam som sier at 70–72 pst. av trafikkulykkene skyldes dårlig vei. Det eksisterer ingen rapport fra Folksam. Det man viser til, er en doktoravhandling av en dame som har vært ansatt i Folksam – en doktoravhandling der definisjonen på sikker vei er bedre enn norsk motorvei A-standard. Hvis det er dét Fremskrittspartiet vil ha over hele landet, bør de mangedoble sin nasjonale transportplan.

De viser også til en rapport fra NTF, Trygg Trafikks søsterorganisasjon, Nationalföreningen för Trafiksäkerhetens Främjande. Jeg kjenner denne organisasjonen ganske godt, så jeg sendte en mail til dem og spurte om jeg kunne få rapporten oversendt. Jeg fikk følgende svar fra trafikksikkerhetssjefen, Nils Petter Gregersen:

«Jag känner inte igen det som man hänvisar till. Jag bedömer siffran som felaktig (…) Vår grundsyn är att trafiksäkerhet är ett samspel mellan olika systemkomponenter där de viktigaste är användaren, vägmiljön og fordonet. I vårt sätt att definiera Nollvisionen är skadereduktion viktigast, vilket innebär att hastigheten vid en kollision är avgörande.»

I tillegg opprører det meg veldig den omgangen man har med fakta, hva Trygg Trafikk mener, og det man sier om at Trygg Trafikk visstnok har snudd. Det er sånn at i 2005 var jeg styreleder i Trygg Trafikk, så jeg mener jeg har rimelig god kontroll med hva organisasjonen mente. Og én fylkessekretær i Østfold var ute og sa det som var referert fra talerstolen her, men Trygg Trafikk som organisasjon har aldri hatt som policy at 120 km/t er greit på motorvei klasse A. Man har derimot hatt som policy at 100 km/t er greit på de veiene som nå har det.

Så oppfordringen min blir at man må bli mye mer tydelig og mye mer rett når man nå skal ha omgang med fakta, og ikke framstille ting feil. Det blir for lettvint, og det er Stortinget heller ikke tjent med.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [21:18:14]: Noen slag treffer under beltestedet og andre treffer over. Det skal være sikkert og visst.

For to timer siden hadde vi en debatt om våre skoleelever skulle kunne få lov til å få en seteplass, eller et setebelte, for å kunne komme seg trygt fram og tilbake til skolen. Da hørte vi ikke snakk om nullvisjoner og føre-var-prinsipper. Det som går på de sikkerhetsmessige forholdene i trafikken i det hele tatt, var fraværende. Men når vi snakker om 120 km/t på motorvei klasse A, er det plutselig en særdeles viktig sak.

Av og til får man litt vondt inne i seg. For hva er det egentlig vi snakker om? Jo, det man snakker om, er en uenighet om hvilke kriterier som ligger i bunn. Hvilke kriterier er det som ligger i bunn? Man hevder: Det er farten som dreper. Ja, i Norge er det slik at både i forhold til personbiltrafikken og i forhold til godsbiltrafikken har vi 20–25 km lavere snitthastigheter enn våre naboland. Allikevel har vi en mye høyere skadestatistikk i Norge enn det de har i våre naboland. Så det er altså farten som dreper. Det kan ikke være at det er slik at det er kriterier om veistandard som ligger til grunn?

Det er merkelig at i Norge konkluderer Statens vegvesen med at sjåføren har et ansvar for 70 pst. av ulykkene som skjer, og at veistandarden har ansvar for 30 pst. av ulykkene som skjer. I Sverige viser altså rapporter fra Folksam at det er standarden på veien som har over 70 pst. betydning for både utforkjøringer og ulykker. Der ligger den store tolkningsforskjellen.

Det er nå rart at alle andre land tolker det slik Sverige gjør, mens vi i Norge skal fortsette å være nisselandet og faktisk ikke ta inn over oss hva som er allmenn oppfatning og moderne politikk i samtlige andre europeiske land.

Susanne Bratli (A) [21:21:11]: Siden jeg tidligere i dag har referert til at jeg har fødselsdag, kan det vel passe at jeg prøver å få siste ordet i debatten. Det hadde vært litt hyggelig.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet fortsatt viser til en Folksam-rapport som ikke er en Folksam-rapport, men en doktoravhandling av en dame som har vært ansatt i Folksam, og der definisjonen på en god vei er bedre enn det som er norsk motorvei klasse A.

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt var opponent under den disputasen som denne damen hadde, og han mente at kravet til veistandard var i høyeste laget. Det er et intervju med forskningsleder Rune Elvik på nettet, og han sier som følger:

«Hvis 999.999 bilister av én million kjører forsiktig i en krapp kurve uten å havne i en dødsulykke, er det dermed veiens feil når dødsulykken skjer? Jeg kan ikke forstå annet enn at ulykken da skyldes for høy fart. Men er svingen for skarp, bør den naturligvis utbedres.»

Når det blir sagt fra talerstolen her at det ikke er snakket om nullvisjonen eller trafikksikkerhet tidligere i dag da vi diskuterte sikkerhetsseler og setene til skolebarna, ja, så skal jeg gjerne sende en kopi av innlegget mitt til Fredriksen. Det var nemlig det innlegget mitt handlet om. Det handlet om trafikksikkerhet, og det handlet om nullvisjonen – og med nullvisjonen ønsker vi en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken. Det er grunnlaget for alt vi gjør, ikke bare innenfor trafikksikkerhet, men innenfor samferdselspolitikken. Og da handler det om hvordan veiene er, det handler om hvordan sjåførene er, og det handler om hvordan kjøretøyene er. Alle disse tre komponentene har like stort ansvar. Alle må ta sitt ansvar, og det er også vårt ansvar som politikere å legge til rette for at sjåførene skal oppføre seg på riktig måte i trafikken, og legge til rette for at fartsgrensen ikke er for høy, og at ulykkesrisikoen dermed heller ikke er for stor. Og jeg synes at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst når vi nå stemmer for det som er flertallsinnstillingen i Dokument nr. 8-forslaget. Stor fart gir økt ulykkesrisiko. Det forteller all forskning vi kjenner til.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [21:23:45]: Jeg skal være kort, siden man nå sier at dette var en doktoravhandling fra en i Folksam.

Så vil jeg vise til lederen for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen. Han sier at ved å bygge ut motorveier, reduserer man skader og dødsfall med 80–90 pst. Strekninger i Vestfold og Østfold som tidligere ble omtalt som dødsveier, har gjennom motorveiutbygging blitt blant de sikreste i landet. Er det ikke da slik at veistandarden til sjuende og sist har en stor medvirkning når det gjelder antall ulykker vi har?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.