Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:14:46]: (ordførar for saka): Verma kraftverk er eit vasskraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal og ligg såleis i eit område med betydelege kraftutfordringar. Debattane rundt straumknappleiken i Midt-Noreg har vore drøfta gjentekne gonger i denne salen.

Kraftverket utnyttar eit fall på 420 meter i elva Vermåa, som er ei sideelv til Rauma. Vermevatn, Restjørn og Langvatn er regulerte med dam og brukast som reguleringsmagasin. Langvatn ligg i vasskiljet mellom Verma- og Valldølavassdraget, og det blir overført 1 m³ i sekundet med vatn til Verma. Langvatn blei regulert i 1962. Det blir også overført vatn frå Midtbotnelva.

Inntaksmagasinet ligg i Verma og har eit volum på ca. 30 000 m³. Dette gir full drift av kraftverket i berre 3,3 timar.

Vermafossen er delvis tørrlagd som følgje av kraftverkets bruk av vatnet. Elva har vore regulert sidan 1923, og dagens kraftverk har produsert energi sidan 1949. Verket blei utvida i 1953. Kraftverket har totalt ein normal årsproduksjon på 70 GWh, det er installert to turbinar på totalt 8,3 MW, og verket er eid av Rauma Energi. Nedbørsfeltet er på 117,2 km².

I 1989 gjekk fallrettane til Verma tilbake til staten som følgje av heimfall. Rettane er seinare kjøpt tilbake av Rauma Energi AS ved Rauma kommune.

Utfordringane med prosjektet er at Verma kraftverk med reguleringar ligg i Vermedalen, i eit sidevassdrag til Rauma. Rauma blei som kjent verna av Stortinget i 1993 i Verneplan IV for vassdrag. Stortinget la i 1993 rammene for kva som ein skal tillate av opprusting og utviding av eksisterande kraftverk i verna vassdrag. Stortinget slutta seg den gongen til regjeringas forslag i proposisjonen til Verneplan IV, der ein føresette at opprusting og utviding ikkje skulle vere omfattande tiltak. På dei to aktuelle alternativa for opprusting og utviding er det ulikt syn på kva som kjem innunder definisjonen «ikke omfattende tiltak».

Dei to aktuelle tiltaka er anten utviding av eksisterande inntaksdam eller flytting av inntaksdam til Storhaugen. Ei utviding av eksisterande dam vil gi ein produksjonsauke frå 70 til 120 GWh, mens Storhaugen-alternativet vil gi ein produksjonsauke til 140 GWh.

Så nokre ord om Framstegspartiet sitt syn på alternativa. Framstegspartiet si samla vurdering er at Storhaugen-alternativet vil gi dei miljømessige, samfunns- og bedriftsøkonomiske beste gevinstane.

Storhaugen-prosjektet krev ei mindre justering av verneplanen for vassdraget, eller ein dispensasjon. Ei slik justering vil bidra positivt, miljømessig og visuelt ved at eit areal på 35 km², som i dag blir brukt til produksjon i det gamle kraftverket, etter opprustinga vil renne fritt i Vermafossen og vidare ut i Rauma elv. Dette vil gi ei stabil vassføring i Vermafossen heile året, i motsetnad til no. Og Vermafossen er ein mektig foss – når han renn.

Denne løysinga gir 20 mill. kWh ekstra. Vi snakkar altså om ei kraftmengd for snautt 1 000 husstandar ekstra. Etter Framstegspartiet sitt syn har vi ikkje råd til å seie nei takk til denne ekstra straummengda, nettopp fordi ho er miljøvenleg, fornybar og etterlengta.

Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sitt forslag i saka.

Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [12:19:02]: Eg synest saksordføraren hadde ein grundig gjennomgang av utfordringane ved dette kraftprosjektet. Innstillinga kan, for ein utanfrå som les ho, sikkert verke litt pussig.

Det er altså eit forslag om å justere verneplanen. Det er rett at dette prosjektet på Storhaugen ligg utanfor dispensasjonsmoglegheitene i verneplanen. Derfor er det eit forslag om å justere han.

Dersom ein opnar for det, opnar ein samtidig for rett og slett å undergrave det som Stortinget tidlegare har vedteke. Dersom ein opnar for dispensasjon eller justering for å få til dette prosjektet, er resultatet eigentleg det same. Dersom ein skulle få gjort noko med det, trur eg at ein må ha ein heilskapleg gjennomgang av Verneplan for vassdrag. Eg trur det er grunn til å sjå på om ein kan få til det. I mitt eige fylkesparti gjorde vi vedtak på årsmøtet om å få ein ny gjennomgang, ut frå at kraftutbygging i dag er noko heilt anna enn tidlegare.

Det andre som er pussig, er at det går fram av innstillinga at ei flytting, som det er forslag om, er eit anna alternativ enn det som det er søkt om. Og det tredje som gjer det pussig, er at forslagsstillarane frå Høgre snur og ikkje går inn for sitt eige forslag i innstillinga.

Slik eg ser det, er faktisk forslaget om å flytte inntaket til Storhaugen eit godt alternativ. Det aukar kraftproduksjonen frå 70 til 140 GWh. Det er, som sagt, kraft ein treng. Det fører så klart med seg nye inngrep, men samtidig frigjer ein tidlegare inngrep i naturen. Isingsproblematikken vil da bli langt mindre. Poenget er likevel at det er umogleg utan å endre verneplanen. Det har det vore så mange rundar på her at konklusjonen er klar. Stortinget har definert opprusting og utviding av eksisterande kraftverk i verna vassdrag til såkalla «begrenset heving av overvann/senking av undervann». Det inneber at uansett kor godt eller ikkje godt dette prosjektet isolert sett er, er det altså ikkje i tråd med Stortingets tidlegare vedtak.

Generelt må ein seie at vedtaka i Verneplan IV er godt gjort greie for og miljøfagleg godt dokumenterte.

Det er faktisk slik at det alternativet som det er søkt om no, ikkje er i strid med verneplanens føresegner. Det alternativet ligg no til behandling hos NVE, og det vil vel forhåpentleg snart kome ei avgjerd om denne søknaden.

Det alternativet som det er søkt om, og som no ligg til behandling, vil gi ein kapasitetsauke på 50 GWh, berre 20 GWh mindre enn det alternativet ein fyrst søkte om, som var i strid med verneplanen. Som sagt er det ikkje tvil om, slik eg oppfattar det, at dette er det sekundære alternativet, men det illustrerer jo at ein gjennom ein god prosess har kome fram til kompromiss som gir gode løysingar, trass i at dette vassdraget ligg innanfor føresegnene i verneplanen. Det gjeld å vere løysingsorientert og ikkje problemorientert.

Så oppfattar eg det òg slik at det er brei lokalpolitisk forankring for det alternativet det er søkt om, under den føresetnaden at Storhaugen-alternativet ikkje kan la seg gjennomføre av omsyn til dei føresegnene i verneplanen som Stortinget tidlegare har lagt opp til.

Om ein får gjennomført dette, betyr det 50 GWh ny og fornybar kraftproduksjon som vil kome godt med. Det synleggjer òg at det skjer ein del ting på dette området. Både små og større prosjekt er under planlegging og realisering.

For min del ønskjer eg alle slike gode prosjekt velkomen, òg dette prosjektet som det er søkt om, og som eg håper ein får gjennomslag for.

Siri A. Meling (H) [12:24:02]: Det er definert et stort potensial fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, for oppgradering og tilleggsutnyttelse av eksisterende vannkraftanlegg. Her er det gjerne snakk om anlegg som ble bygget for lenge siden, og ny kunnskap og bedre teknologiske løsninger gjør at det er et potensial for meruttak av energi uten at dette nødvendigvis går på bekostning av miljøverdier i nevneverdig grad. Faktisk er det slik at oppgraderinger og nye løsninger ofte kan gå i miljøets tjeneste, enten det dreier seg om å frigi areal eller å sørge for økt minstevannføring i vassdrag, eller endatil å få en minstevannføring i vassdrag som tidligere har vært tørrlagt.

Dette er et potensial for økt energiproduksjon og for økt utbytte til eierne av kraftverkene våre – og de er som kjent i all hovedsak offentlige aktører, som stat, fylkeskommune eller kommune. Økt utbytte til disse betyr igjen økte ressurser til videreutvikling av lokalsamfunn rundt omkring og samfunnet for øvrig. Høyre er opptatt av at vi skal utnytte disse ressursene, både for å styrke energiproduksjonen vår samt å utnytte mulighetene vannkraftpotensialet representerer – men selvfølgelig innenfor de rammer som er forsvarlig ut fra miljøhensyn.

Midt-Norge har hatt en anstrengt prissituasjon når det gjelder kraft denne vinteren, og Høyre ønsker derfor å bidra til at egenproduksjonen i området styrkes.

Dette alternativet, altså å flytte dagens inntaksdam til Storhaugen, har vært til behandling i NVE, som har avslått konsesjonssøknaden, og Rauma Energi har i dag en annen søknad til behandling i NVE. Denne søknaden omfatter et prosjekt med oppgradering og utvidelse av kraftverket i form av endringer ved eksisterende inntaksdam, og vil gi en økning i kraftproduksjonen på 50 GWh. Ifølge NVE er dette et prosjekt som kan realiseres uten å komme i konflikt med verneplanen for vassdrag.

Høyre er i tillegg til å styrke kraftbalansen opptatt av det lokale selvstyret. I saker som angår bruk av naturressurser, er det viktig at det er enighet lokalt i disse spørsmålene. Det vil være en ganske avgjørende faktor fra vårt ståsted i forhold til inngrep eller båndlegging av naturen.

I det forslaget vi i dag har til behandling, lå det som en forutsetning at lokalsamfunnet i Verma ønsket å la Rauma Energi flytte inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen. Dette ville være i tråd med en sårt tiltrengt oppgradering av kraftverket, i tillegg til at det ville gi en økt energiproduksjon fra 70 til 140 GWh. For å få det til måtte det eventuelt skje en justering av verneplanen for vassdrag i dette enkeltstående tilfellet.

Nå har det i ettertid vist seg at dette alternativet ikke kan sies å ha en bred lokal forankring. Derfor ønsker Høyre å støtte oppunder den søknaden som NVE nå har til behandling, som altså dreier seg om å utføre endringer ved eksisterende inntaksdam, og som forventes å gi 50 GWh i økt produksjon. Høyre foreslår derfor at representantforslaget vi har til behandling, vedlegges protokollen, og jeg vil på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti ta opp dette forslaget. Dersom det i ettertid skulle vise seg at Rauma Energi ikke får konsesjon på prosjektet som nå er til behandling, vil vi fra Høyres side vurdere å fremme et nytt representantforslag på et senere tidspunkt.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:27:47]: Da er det ikke så mye mer å si om saken. Men jeg merker meg jo at i sin velmente iver etter å vise handlekraft i forbindelse med de betydelige kraftproblemene i Midt-Norge møter Høyre seg selv i døra i flere debatter. Vi så det i forrige uke, da Høyre samme dag som de skrøt av å være tidlig ute og kreve CO₂-rensing fra dag én for gasskraftverk, plutselig bestemte seg for ikke å la det være Høyres politikk. Da var det ikke lenger så viktig med CO₂-rensing fra dag én: når man kunne vise handlekraft og bygge gasskraft. Og da fikk Høyre et forklaringsproblem. Dette er en tilsvarende merkelig sak.

Vanligvis skulle en tro at Høyres strategi i opposisjon var å fremme forslag som hadde lokal tilslutning, i det minste tilslutning fra eget parti. I denne saken har så ikke skjedd. Den prosessen trenger en ikke å gå nærmere inn på, jeg nøyer meg med å konstatere at forslagsstillerene selv ikke ønsker at forslaget vedtas. Det reiser jo spørsmål om hvorfor forslaget ikke er trukket.

En kan derimot stole på at Fremskrittspartiet plukker opp ballen, og det har jo representanten Grimstad gjort rede for. Her har en mulighet til å jenke på vernebestemmelser, og da er aldri Fremskrittspartiet langt unna. Det skal derfor være meg en glede å avvise dette forslaget, og la det omsøkte alternativet, som har støtte fra et enstemmig kommunestyre, så vidt jeg vet, gå sin gang i NVE. Så ønsker jeg representanten Røbekk Nørve lykke til med å forklare og håndtere denne saken i sine hjemlige medier og i sitt lokalparti.

Erling Sande (Sp) [12:29:43]: (leiar i komiteen): Det er ingen tvil om at Noreg, og spesielt Midt-Noreg, treng meir ny energi, og ytterlegare vasskraftproduksjon er ein god måte å sikre denne energiforsyninga på.

Det representantforslaget vi behandlar i dag, har opphav i ei tidlegare omsøkt opprusting og utbygging i regi av Rauma Energi, slik saksordføraren på ein god måte gjorde greie for. Utbygginga ville gjeve ein auke i produksjonen på 70 GWh, men prosjektet er vurdert til ikkje å vere i samsvar med Verneplanen for vassdrag. Det er òg riktig, som Høgre nemner her, at dette alternativet er meir omstridt lokalt.

Derimot er det brei støtte for eit anna utbyggingsalternativ som det òg er søkt om, og som ligg til behandling i NVE. Det vil gje ein produksjonsauke på 50 GWh, noko som er mindre enn Storhaugen-alternativet, men som ikkje er i konflikt med vassdragsvernet.

For Senterpartiet er ny kraftproduksjon av fornybar energi eit viktig politisk mål. Samtidig er det viktig å vere lydhøyr for dei prosessane og diskusjonane som går lokalt, å finne balansepunktet mellom energiproduksjon og natur, og å ha respekt for dei prosessane. I dette tilfellet har altså ein lokal prosess leidd fram til at det er søkt om eit noko mindre prosjekt enn det som det fyrst var søkt om. Til gjengjeld har denne søknaden ei solid lokal forankring. Og eg håpar at den saka som no ligg i NVE, får eit godt utfall. Ei sånn utbygging og opprusting vil gje ny kraftproduksjon inn i eit område som treng det sårt. Og det er brei semje om utbygginga lokalt, noko som er viktig for den positive trenden Rauma kommune no er inne i, med positiv folketalsvekst m.a.

Så er kanskje denne saka òg ei påminning om, spesielt for partiet Høgre, at det kan vere greitt å setje seg inn i ei sak, lytte til ulike delar av lokalbefolkninga og følgje endå litt betre med på dei prosessane som går lokalt, før ein kjem med representantforslag i denne salen – sjølv om intensjonane sikkert har vore gode.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:32:17]: Vi står i en kamp for kloden vår. Slik vi bruker kloden vår nå, ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

Her i salen er det et flertall som har et mål om at vi skal gå over til lavenergisamfunnet. Da er fornybarsamfunnet et viktig steg på veien. Men vi må spare energi, vi må bruke energien på en fornuftig måte, og vi må fase ut fossil energi på sikt.

Norge er en stor vannkraftnasjon. Vi har forvaltet vannressursene våre godt. Vi har skapt energi, vi har skapt arbeidsplasser, og vi har skapt utvikling gjennom denne forvaltningen.

De kraftanleggene vi har rundt omkring i hele landet, er bygd med datidens teknologi. Vi vet at ingeniørkunsten har gått framover. Vi vet at det ligger et stort potensial i å øke kraftproduksjonen ved opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg.

Vi ser det slik at vi har et ansvar for å være gode forvaltere i dag når det gjelder de vannressursene vi rår over. I det ligger det at vi også mange steder kan foreta opprusting og utvidelse som ikke står i konflikt med naturinngrep.

Den saken vi diskuterer i salen i dag, har gjennom komitébehandlingen fått en liten dreining. Det har tidligere talere vært inne på. Men fra Kristelig Folkepartis side håper vi at den saken som nå er til behandling hos NVE – det prosjektet som flertallet i kommunestyret i Rauma har støttet – er et prosjekt det er mulig å finne en løsning på, for dette vil både gi økt energiproduksjon og samtidig ta vare på det naturmangfoldet vi har i dette området.

Presidenten: Neste taler er statsråd Terje Riis-Johansen, som nå er tilbake i Stortinget som olje- og energiminister etter et kort vikariat som utenriksminister tidligere i uken.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:34:34]: Takk for velkomsten.

Som følge av at forslagsstillerne i realiteten har trukket forslaget, ser ikke jeg noe behov for å bidra til å forlenge denne debatten ytterligere.

Det store spørsmålet som gjelder fornybar energi, har vi ulike anledninger til å diskutere i denne salen. Men det konkrete forslaget som nå var fremmet, oppfatter jeg i realiteten som trukket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:35:17]: Isgang er eit stort problem i eksisterande inntaksdam i dag. Isen kjem nedover dalen, går inn i inntaksdammen, og har ved to tilfelle gått over kanten og ned på togskjenegangen og skapt store problem. Ingenting tyder på at ein kan klare å forbetre den biten når det gjeld søknaden som ligg inne i dag. Grunnen er jo at Rauma kommune føler seg pressa til å gå for ei utbygging – ei utbygging til 300 mill. kr, som dei ei stund såg på som einaste moglegheit.

Kva vil statsråden rå dei til å gjere når det gjeld isingsproblemet, som ikkje er over ved ei utviding, som eit fleirtal går inn for?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:36:17]: Jeg tror ikke jeg har noe faglig grunnlag for å begi meg inn på en diskusjon når det gjelder råd om ising av vassdrag. Det er nok andre og mer faglige instanser som er mer egnet til det.

Når det gjelder saken for øvrig, er den vel belyst, i den forstand at det også er et spørsmål om rammer som Stortinget tidligere har satt for verning av områdene.

Siri A. Meling (H) [12:36:55]: Det er hyggelig at vi fra tid til annen også kan være enige i saker. Men jeg har likevel et spørsmål til statsråden, og det går på fremdriften i behandlingen av den søknaden som nå ligger hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Har statsråden mulighet til å si noe om når vi kan forvente å få et svar derfra?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:18]: Det er jo visse utfordringer knyttet til generelt å diskutere enkeltsaker, og jeg mener også at det blir galt hvis jeg som statsråd begynner å instruere NVE i enkeltsaker – hvilke saker som skal gå foran i køen, og hvilke som skal gå bak. Jeg mener derfor at min rolle er å sørge for rammer for NVEs virksomhet som gjør at de er i stand til å håndtere saker i et høyere tempo enn tidligere.

Jeg mener at køen rundt saker i NVE har vært for stor. Vi har økt bevilgningene, og sånn sett kan både Stortinget og jeg forvente at NVE skal være i stand til å behandle flere saker enn det de har gjort tidligere. I tillegg har jeg gjennom tildelingsbrevet til NVE definert hvilke områder jeg mener det generelt er viktig for NVE å prioritere, og det har vært definert som småkraftutbygginger og linjeføring – nye kraftlinjer.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:38:25]: Elva Vermåa har vært regulert siden 1923. En flytting av dagens inntaksdam til Storhaugen vil føre til en produksjonsøkning fra dagens 70 GWh til 140 GWh uten nye reguleringer i vassdraget. Behovet for økt energitilgang er svært stort i området, og det gamle inntaket er i en svært dårlig forfatning. Det haster derfor med å komme i gang med en utbedring.

Da Rauma kommune og Rauma Energi fikk avslag på sin første søknad, som gikk på flytting av inntaket til Storhaugen, avsto de fra å anke, ettersom statsråden i sin begrunnelse ved flere anledninger viste til Verneplan for vassdrag, som er et vedtak i Stortinget, og som dermed vil være den rette instansen for å åpne for eventuelle justeringer i verneplanen.

Rauma Energi og Rauma kommune så for seg en justering i verneplanen som svært krevende og valgte derfor å søke om å få utbedre eksisterende inntak, som vil gi 20–30 TWh mindre. Uvitende om at det forelå en søknad om eksisterende inntak, lovet samtlige representanter på Mørebenken – og jeg sier samtlige representanter – støtte for Storhaugen-alternativet, som ble oss presentert i valgkampen og under benkebesøk i fylket.

Saken viste seg dessverre å være mer komplisert og kontroversiell i Rauma kommune enn det som nådde fram av informasjon til Mørebenken.

Høyre, som ikke har for vane å overkjøre lokaldemokratiet, valgte derfor etter et møte med Høyres representanter og ordføreren i Rauma å støtte lokaldemokratiet og følge det som der og da var flertallet i kommunen. Det som så skjedde i etterkant av møtet med Høyres representanter og ordføreren, fra Senterpartiet, var at generalforsamlingen i Rauma Energi, som også er kommunestyret, gjorde et nytt flertallsvedtak, anført av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og faktisk også SV, om å jobbe videre for å realisere Storhaugen-alternativet.

Når Høyre i denne omgang vil avvente og se om søknaden om oppgradering av eksisterende inntak får et positivt svar fra statsråden, er det ikke fordi vi er uenig i Storhaugen-alternativet – nei, tvert imot. Høyre ønsker modernisering av eksisterende vannkraft, der en på en skånsom måte kan ta i bruk ny teknologi og få mer fornybar energi ut av de enkelte vassdrag. Vi aksepterer at vassdrag regulert innenfor vernet område kan moderniseres for å gi økt TWh dersom det er miljømessig forsvarlig. Det var på dette grunnlaget Høyre fremmet sitt forslag om å flytte eksisterende inntak for Verma kraftverk til Storhaugen, i tråd med det som kommunestyret i Rauma primært ønsket, og fikk avslag på.

Skulle Rauma Energi nok en gang få avslag på sin søknad, vil jeg og Høyre på ny fremme forslag om Storhaugen, dersom Rauma Energi og Rauma kommune kan vise til et vedtak med bred lokal forankring.

Jeg vil på det sterkeste anmode både statsråden og Arbeiderpartiet og SV om å stemme for Høyres forslag om å vedlegge forslaget protokollen. Da kommer de i hvert fall sine egne i Rauma kommune langt på vei i møte.

Tove-Lise Torve (A) [12:42:11]: Uttrykket «mange bekker små gjør en stor å» passer godt i denne saken.

Den store velferdsutviklingen vi har opplevd her til lands, startet jo nettopp med alle de bekker små som blir til en stor å – og som gjennom oppdemming og vannkraftutbygging har gitt oss kraft til industriutvikling, som igjen har gitt mange arbeidsplasser og stor verdiskaping.

Etter hvert som det ble mange og til dels store og grove vannkraftanlegg rundt omkring i det ganske land, tok flere og flere til orde for at vi måtte sette bremsene på for å unngå at viktige naturområder ble ødelagt for all framtid. Derfor har vi vernet mange viktige naturområder her i Norge. Det er bra.

Det er mange små og store vannkraftutbygginger som ligger i randsonen av eller i vernede områder. Dette gjør det krevende å renovere og modernisere anleggene.

Det har vært en stor teknologisk utvikling innenfor dette feltet. Gjennom ny teknologi kan vi nå få mye mer kraft ut av anleggene enn vi kunne tidligere. Ny teknologi gjør også at mye mer kan bygges under jorden og inne i fjellet, slik at anleggene nærmest er usynlige. Flere anlegg vil altså med en renovering eller modernisering framstå som mer miljøvennlig enn de gjør i dag.

Jeg mener – dette står for min regning – at vi burde ha sett med nye øyne på om verneplanene kunne åpne for renovering og opprusting av aktuelle vannkraftverk der den samlede miljøgevinsten vil være positiv for det aktuelle området.

I vinter har vi igjen fått oppleve hvor krevende energisituasjonen er i deler av landet vårt, spesielt i Midt-Norge. Regjeringen har satt i gang mange tiltak som har bedret på situasjonen, men vi er ikke i mål.

Uttrykket «alle monner drar» passer også godt i denne saken. Det er viktig at vi finner løsninger for renovering av alle de vannkraftanleggene som ligger i tilknytning til verneområdene. Verma kraftverk er et slikt anlegg. Rauma Energis planer for renovering og opprusting kan gi nærmere en fordobling av kraftproduksjonen i et underskuddsområde.

NVE skal i august på befaring i området for å vurdere Verma kraftverks planer. NVE vil da vurdere alternativene og hensynene opp mot hverandre, med tanke på både behovet for ny kraft og de løsninger som vil gi den beste miljøgevinsten.

Jeg mener at NVE må foreta disse vurderingene før det foretas en politisk beslutning, og at debatten i dag kommer på feil tidspunkt. Viser det seg at miljøfordelene med utbygging er større enn miljøulempene, bør regjering og storting etter mitt syn være åpne for å gi en dispensasjon fra verneplanene.

Siri A. Meling (H) [12:45:23]: Jeg tar ordet fordi representanten Snorre Serigstad Valen hadde en kommentar til Høyres syn på, og behandling av, det representantforslaget vi behandlet sist mandag her i Stortinget, om krav om CO₂-rensing ved nye gasskraftverk fra dag én.

I den debatten hadde jeg et innlegg hvor jeg sa at Høyre støttet forslaget fra Fremskrittspartiet. Dessverre ble ikke det fanget opp av president og sekretær, og Høyre stemte derfor feil under voteringen. Vi har anmodet om å få en protokolltilførsel på det uten at det er blitt imøtekommet.

Så forstår jeg at representanten Serigstad Valen og Sosialistisk Venstreparti ønsker å kjøre nærmest en kampanje mot Høyre innenfor miljøpolitikken. Men jeg håper representanten Serigstad Valen er så voksen at han forstår at når voteringen i denne saken, som angikk CO₂-rensing ved gasskraftverk, ble feil, skyldtes det en teknikalitet som jeg håper han vil avstå fra å benytte seg av og bruke som et argument i fremtiden, og heller ser på hva som faktisk ble sagt i debatten; at Høyre ønsket å støtte det forslaget.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:46:45]: Senkinga av undervatn, som ligg inne som ein del av denne søknaden dag, er av dei lokale kreftene og dei som er lokalkjende, sett på som svært vanskeleg på grunn av dårlige fjell, og det er pumpa betydelege mengder med betong inn i det. Det er eitt av argumenta. Så er det dette med isgang, som eg nemnde i spørsmålet til statsråden. Ein har ein isgang der som først og fremst stansar produksjonen. Men av og til er problemet så stort at isgangen går over dammen og ned til togskjenegangen. Det er eit problem. Så det er fleire ting ved det alternativet som viser at ein har store utfordringar om ein skal gjennomføre det, både når det gjeld kostnadseffektivitet og når det gjeld produksjon.

Så snakkar ein om brei lokal forankring. Eg må seie at eg blir litt forundra over Høgre. Eg skal ikkje seie mykje om det, men når dei krev ei brei, lokal forankring, inkluderer det også Høgre, eller er det nok at det er eit fleirtal?

Så til representanten Hjemdal, som viser til at det er eit fleirtal som støttar utvidinga av eksisterande dam. Nei, for det var seks frå Arbeidarpartiet, fire frå Framstegspartiet, tre frå Kristeleg Folkeparti, ein frå Raumapartiet, og så var det ein lokal representant som veit meir om detaljane i prosjektet. Han sa at det er meir miljøvenleg med Storhaugen-alternativet – og han var frå SV. Så representantane i denne salen overprøver gjerne sine lokale representantar, sjølv om dei sit med lokalkunnskapen om kva som er mest miljøvenleg. Det er litt interessant å sjå. For kva var det som blei vedteke på generalforsamlinga, les kommunestyret? Jo, det var følgjande:

«Generalforsamlinga i Rauma Energi AS (=kommunestyret i Rauma) fastholder vedtak av 31. mai 2005, «Storhaugalternativet» som det beste og mest naturvennlige alternativ for opprusting av Verma kraftverk.»

Så oppmodar dei miljøkomiteen om å følgje dette vedtaket i si innstilling til Stortinget.

Dei nemnde partia, i den storleiken som eg viser til her, seier at dette er det miljømessig beste alternativet. Når SV snakkar om å møte seg sjølv i døra, viser eg berre til kva den lokale SV-aren har uttrykt.

Og når ein her viser til at det er full semje når det gjeld det minste alternativet: Det var full semje i ei høyring der ein fekk seg førelagt forskjellige alternativ rundt utvidinga av eksisterande dam, fordi Storhaugen-alternativet ikkje var oppe til debatt i det heile.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:49:50]: Jeg kan forsikre representanten Meling om at jeg ikke ville brukt problemer i en voteringsorden mot partiet Høyre. Jeg har selv voteringen i U-864-saken friskt i minne.

Jeg var faktisk ikke klar over denne feilen før representanten Meling nevnte den nå. Det jeg siktet til, var den trenden i debatter knyttet spesielt til kraftforsyning i Midt-Norge, det være seg gasskraftverk eller utbygging av vannkraftverk; det er to forskjellige Høyre-partier som snakker i stortingssalen. Det er representanten Røbekk Nørve, som gjerne går noe lenger enn det partiets talsperson, representanten Meling gjør. Det kom til uttrykk tidligere i denne uka i den forstand at Høyre samme dag som de skrøt av å være tidlig ute med krav om CO₂-rensing fra dag én, behandlet et forslag om å fravike dette kravet av hensyn til kraftforsyningen i Midt-Norge.

Så må jeg jo si at det er en ganske spektakulær unnamanøver som skal til for å gjøre behandlingen av denne saken til et spørsmål om SV lytter godt nok til sine egne lokalt. Jeg kan jo bare gjenta poenget fra mitt forrige innlegg. Det er engang sånn at hvis representanten Røbekk Nørve og Høyre hadde hatt en helt ryddig saksgang her, kunne en kanskje forventet at de stemte for sitt eget forslag. Det gjør de altså ikke, og det tar jeg bare til etterretning.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:51:29]: Det var innlegget til representanten Grimstad som gjorde at jeg måtte ta ordet.

Når et kommunestyre går over til å bli generalforsamling, er det andre spilleregler. Ja, Kristelig Folkepartis representanter i generalforsamlingen stemte slik som representanten Grimstad har redegjort for, men som kommunestyre er det et annet flertall.

Representanten Grimstad prøver å harselere over at alle partiene lokalt og sentralt ikke alltid er enige. Ja, slik er det. Dette har Kristelig Folkepartis representant i energi- og miljøkomiteen redegjort for for de lokale representanter, for vi trekker andre slutninger, og det syns jeg er helt fair. Det er slik vi har det. Vi må vektlegge en helhetlig politikk som disse representantene ikke alltid er helt enig i.

Det er demokrati, og slik er vårt parti sammensatt. Så jeg har ingenting å skjule i denne saken. Jeg refererer bare til innstillingen, der det heter at det er bred politisk enighet om nettopp dette alternativet i kommunestyret i Rauma.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 4007)