Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [12:54:19]: (ordfører for saken): Saken vi nå har til behandling, dreier seg om et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å lage en nasjonal plan for vindkraftsatsingen i Norge. Det er ikke første gang Stortinget behandler et slikt forslag. Lignende forslag er fremmet av samme parti tre ganger tidligere de siste seks årene. Alle gangene har det blitt avvist av Stortinget. Også denne gangen vil et bredt flertall avvise forslaget.

Skal vi møte klimautfordringen, er det viktig med en overgang fra dagens fossile energikilder til fornybar energi. Vindkraft vil være en viktig del av denne omleggingen. Norge har store vindkraftressurser, kanskje de beste i Europa, både på land og til havs.

EU har høye ambisjoner om en overgang til fornybar energi. Innen 2020 skal 20 pst. av energiforbruket i EU komme fra fornybar energi. Derfor har det i flere EU-land de siste årene blitt satset betydelig på vindkraft – dette til tross for at deres ressurspotensial ofte er langt dårligere enn Norges. Også Norge vil bli pålagt å øke vår andel fornybar energi når EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende for oss. Samtidig vil et felles elsertifikatmarked med Sverige gjøre at vindkraft vil bli mer lønnsomt.

En betydelig utfordring, i tillegg til kostnadssiden, når vi skal øke vår produksjon av fornybar energi i Norge, er et omfattende byråkrati med tilhørende lang saksbehandling. En saksbehandlingstid på opptil fem år er altfor lang. Vi behøver derfor ikke et ytterligere statlig byråkrati gjennom nasjonale planer.

En samlet plan for vindkraft vil medføre en kraftig økning i utredningspålegg for utbygger, samtidig som en samlet plan umulig vil kunne gå dypt nok til å avdekke alle nødvendige problemstillinger og faktorer som kan påvirke den enkelte vindkraftlokalitet. En slik plan vil dermed få liten reell verdi. Det er først gjennom konsekvensutredninger for det enkelte prosjekt at vi kan trekke de nødvendige konklusjoner med hensyn til konfliktpotensial og egnethet.

Det er ikke til å komme forbi at vindkraftutbygging er kontroversielt lokalt mange steder i landet. All energiproduksjon har miljøkonsekvenser, og for vindkraft dreier det seg først og fremst om det visuelle inntrykket i vårt kystlandskap, støy og hensynet til fuglebestanden. Vi må derfor i de enkelte tilfellene finne gode lokale løsninger. Men svaret på dette er ikke nasjonale planer, men heller en regionvis samordnet behandling av konsesjonssøknader for vindkraft, slik det er i dag, slik at man kan få vurdert den samlede effekt i en region og legge vindkraftanleggene der de har minst uheldig påvirkning på det lokale miljøet.

Når Høyre ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om en nasjonal vindkraftplan denne gangen heller, er det faktisk fordi vi først og fremst ønsker mer realisering av vindkraftpotensialet i Norge. Det er ingen tvil om at den tilnærmingen som Fremskrittspartiet legger opp til her, neppe vil bidra til å få på plass mer fornybar energi i Norge. Det vil derimot kunne innebære en betydelig risiko for enda mer byråkrati og flere hender i arbeid med å utøve planverk, uten at man unngår konflikter knyttet til vindkraftutbygging av den grunn.

For Høyre, som ønsker mer fornybar energi raskt på plass i Norge, er det to poeng som vi mener er helt avgjørende. Det ene er at søkerne må få på plass i Norge økonomiske vilkår som er bedre enn dagens vilkår. Man må få vilkår på plass som er sammenlignbare med våre nabolands. Det vil forhåpentligvis et grønt sertifikatmarked gi oss. Det andre er at vi må få en langt raskere saksbehandlingstid på plass. Det er de to flaskehalsene som har bidratt til at det har gått altfor smått. Vi trenger derfor ikke flere planer. Vi trenger raskere og bedre behandling.

På denne bakgrunn anbefaler jeg komiteens innstilling, der et flertall i komiteen foreslår å avvise forslaget.

Per Rune Henriksen (A) [12:58:41]: Jeg skal ikke bruke lang tid på dette innlegget. Jeg viser til saksordførerens grundige redegjørelse.

Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til saken. Det blir satset på vindkraft i Norge. Satsingen har sine begrensninger. Så lenge prisnivået på vindkraften er som den er i forhold til vannkraft, ligger det begrensninger i det. Vi har store støtteordninger når det gjelder utvikling av teknologi, utvikling av nye metoder, noe som viser seg ved at vi har den store vindmøllen til selskapet Sway, som skal bygges i Øygarden med stor offentlig støtte. Vi har Hywind på plass, og andre prosjekter skal bygges.

Men saksordføreren var inne på at det er andre flaskehalser også. Saksbehandlingskapasiteten i NVE har vi styrket. Men vi har også, som vel er det avgjørende i mange tilfeller, lokal motstand mot vindmøller. Den motstanden kan man ikke organisere seg bort fra i saksbehandlingen. Den motstanden må man ta på de enkelte punktene og gå inn i skikkelige debatter. Det er ingen tvil om at vindmøller medfører store inngrep. Noen steder vil det være helt greit å gjøre disse inngrepene, alt tatt i betraktning, andre steder vil det være mer problematisk, og noen steder vil det være veldig uønsket å gjøre det. Det er først og fremst gjennom enkeltsaker at dette vil dukke opp og de store diskusjonene komme.

Selv om jeg karakteriserer meg selv om sosialist, som ikke ønsker en fri kapitalisme og har stor sans for planer, vil jeg si at jeg tror ikke en sånn nasjonal plan for vindkraftsatsingen vil gjøre mye for å fjerne de flaskehalsene og de problemene som faktisk er der, som må håndteres i forbindelse med vindkraftutbygging.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:01:09]: La meg begynne med å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

La meg også si at når Fremskrittspartiet ønsker en nasjonal plan for vindkraft, er det verken for å gi en fordel til vindkraft eller forulempe den i forhold til andre teknologier. Dette må ses i en helhet med de andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet. Vi ønsker å få en forutsigbarhet i energipolitikken. Derfor har vi fremmet ønsket om å få en plan om rikets energitilstand, der man kan vurdere helheten. Vi ønsker å ha en vannkraftmelding for å få en satsing på det. Tilsvarende ønsker vi en vindkrafttilnærming.

Bakgrunnen her er rett og slett at alle partier på Stortinget – kanskje mer enn Fremskrittspartiet – har hatt store mål for vindkraft konkret. Man har satt seg et mål om 3 TWh vindkraft, som Fremskrittspartiet har vært skeptisk til, for vi har sagt at vi skal ha en teknologinøytral tilnærming, men målet eksisterer. Så sier likevel de andre partiene at vi kan ikke ha en helhetlig plan i tilnærmingen av dette, for det viktigste er å realisere prosjekter, komme fort i gang, og vi kan ikke bruke tid på utredninger. I utgangspunktet er ikke jeg glad i store planer og mye byråkrati. Fremskrittspartiet er det partiet som egentlig sist burde ha kommet med et slikt krav, men vi ser at de målene som Stortinget nå engang har satt, ikke blir innfridd. Målet om 3 TWh vindkraft skulle vært innfridd i år, men det har regjeringen nå gått vekk fra. Dermed kan en ikke lenger skjule seg bak at nå haster det med å komme i gang, det er så viktig, at vi ikke kan ha disse planene. En har altså brukt de samme unnskyldningene hver gang Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget, og vi har altså ikke sett særlige resultater av dette.

Jeg kan også nevne at SV støttet dette forslaget da de satt i opposisjon, men støtter det ikke lenger når de sitter i posisjon. Det sier vel sitt om at en ikke ønsker å forplikte seg til de målene man har satt.

En av utfordringene for vindkraftbransjen er jo bl.a. at virkemidlene som myndighetene bruker for å stimulere vindkraft, stadig endres. På tre–fire år har det vært tre ulike støtteregimer for vindkraft, og en skal tilbake til et grønt sertifikatmarked, som da blir den fjerde ordningen. En går fra å ha ordninger som nærmest kun stimulerer vindkraft i forhold til andre teknologier, til å få en teknologinøytral ordning. Jeg er veldig glad i teknologinøytrale ordninger, men endringene fra feed-in-ordning til investeringsstøtte til grønne sertifikater gir stadig usikkerhet for en bransje som er svært kapitalkrevende, der lønnsomheten for mange prosjekter er svært anstrengt – for å si det mildt.

Samtidig har man også i alle politiske utsagn om at en ønsker å satse på vindkraft på land, skapt en bonanza av prosjekter som har poppet opp over hele landet. Det i seg selv skaper konflikter. Man får mange prosjekter som sannsynligvis aldri vil bli noe av, og som sannsynligvis er ganske dårlig plassert, med altfor mange møller, men som skaper en frykt i lokalbefolkningen for at det faktisk kan bli noe av prosjektene. Ved å ha en tilnærming der en nasjonalt sett sier at noen områder er ikke aktuelle uansett, andre områder er svært aktuelle fordi det er ønsket lokalt fra kommunestyrene – det er gode vindforhold, det er ikke forsvarsanlegg, det er ikke miljøverdier som gjør dette problematisk – kan man kanalisere disse prosjektene inn mot disse områdene, få diskusjonen der og slippe diskusjonen i de andre områdene. Man får også rettet – holdt jeg på å si – energien fra kraftbransjen inn mot prosjekter som har en større sannsynlighet for å bli noe av.

Det er verdt å merke seg at Alexandra Beck Gjørv i Statoil – på Sola-konferansen i januar i år – uttrykte en frustrasjon over at mye av energien som kraftbransjen og oljeselskapene har brukt på fornybar energi, ikke gir et godt nok resultat, og at en dermed kan spørre seg om hvor fornuftig det har vært å holde på med dette. Det er et varsku til oss politikere med tanke på de rammene man setter for måten man jobber på.

Jeg synes det er litt rart at stortingsflertallet mener det åpenbart er behov for å ha en helhetlig plan for vannkraft, mens en ikke synes det er behov for å ha det for vindkraft.

En del av stortingsflertallet sier også at her blir det jo laget fylkesvise delplaner for vindkraft – de ivaretar det behovet som Fremskrittspartiet her etterlyser. Det argumentet var svært sterkt framme forrige gang dette ble debattert, for et par år siden. Jeg konstaterer nå at det er svært få fylker som har laget en slik fylkesdelplan. Det fylket som har fått ros for å være foregangsfylke, nemlig Rogaland, ser jo at den planen man engang vedtok, ikke anses som særlig forpliktende for NVE når de behandler saker. Dermed er det planer som ikke ivaretar det behovet som Fremskrittspartiet mener er til stede. Derfor er det ønskelig fra Fremskrittspartiet, for å få en bedre satsing på vindkraft, at man får en nasjonal plan. Derfor håper vi at vårt forslag får støtte i denne salen.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Representanten Snorre Serigstad Valen har trukket seg fra talerlisten. Neste taler er da Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:06:25]: Norge har det beste vindkartet i Europa. I 2000 vedtok Stortinget at vi innen 2010 skulle ha en produksjon på 3 TWh. Det har vi dessverre ikke klart. Dette målet er skrinlagt. Det var jo 3 TWh produksjon, og i tiden etter dette ble vedtatt – om det holdt at spaden var satt i jorda. Men det Stortinget vedtok i 2000, var en produksjon av 3 TWh vindkraft i løpet av dette året. For et land med det beste vindkartet må dette kunne betegnes som en fallitterklæring.

Er man vindkraftutbygger, må man ha stor utholdenhet. Det tar lang tid. Hvis vi ser på NVEs nettsider, er det i dag ti prosjekter på høring. Det er 113 under behandling, og det er gitt konsesjon til 46 prosjekter. Det hjelper ikke bare å få konsesjon, vet vi, det må også gis økonomisk støtte for å utløse denne produksjonen. Slik støttenivået har vært så langt, har det vært for lite økonomisk støtte å hente for å få utløst det vi trenger til produksjon. Enova ga støtte til tre utbyggingsprosjekter 10. mai, ett i Finnmark, ett i Nord-Trøndelag og ett byggeprosjekt i Vest-Agder. Dette er bra.

Flertallsregjering siden 2005: Regjeringspartiene skriver i sin merknad at vindkraft er et av regjeringens satsingsområder. Jeg håper egentlig at vindkraft ikke er et av regjeringens satsingsområder, når vi ser hvor få vindmøller som er blitt bygd under dagens regjering.

I dagens presse, i Dagsavisen, gjengis TNS Gallups Klimabarometer, som sier at 74 pst. av befolkningen stiller seg positiv til vindmøller på land. Det er en økning fra for ett år siden, da 69 pst. av befolkningen svarte det samme. Det er interessante observasjoner, som Enovas sjef for vindkraft kommenterer:

«Innbyggere i områder hvor det planlegges vindkraft har lavere aksept for slik utbygging. I kommunene som har bygget ut vindmølleparker øker aksepten fordi man ser ringvirkningene blant annet i form av flere arbeidsplasser.»

Det er ikke til å stikke under stol at det også er motstand mot vindkraftutbygging, men vi ser altså at denne motstanden endrer seg når man først får vindkraft i sitt nærområde. Dette er viktige ting å ta med seg i det videre arbeidet som skal skje.

Den saken vi har til behandling i dag, er en nasjonal plan for vindkraft. Vi opplever ikke at det å vente på at alle er ferdige med sine regionale planer, vil gjøre at vi kommer raskere til målet om en økt vindkraftutbygging. Derfor støtter ikke Kristelig Folkeparti dette forslaget, som vi heller ikke gjorde i forrige periode.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:10:09]: De siste årene har det vært tatt flere grep for å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlinga, og det har gitt resultater. For på best mulig måte å nå målsettinga vår om økt satsing, bl.a. på vindkraft, samordnes nå konsesjonsbehandlinga av vindkraft og nett regionvis. På den måten kan prosjektene innen hver region vurderes i sammenheng av både høringsparter og myndigheter, og de beste og minst konfliktfylte prosjektene velges ut. Vi har også innført kriterier som gir en klarere prioriteringsrekkefølge for behandlinga av prosjektene. Dette er effektive tiltak for raskere å få fram de gode prosjektene og finne de utbyggingsløsningene som samlet sett er gunstigst for miljø, lokalsamfunn og kraftforsyningssikkerheten. Regionale planer bidrar også til å styrke beslutningsgrunnlaget i konsesjonsbehandlinga, og slike planer er utarbeidet eller er i prosess i de fleste av de viktigste vindkraftfylkene våre.

Et godt eksempel på dette er Fosen og Namdalen. Mandag denne uka kunngjorde NVE at det var gitt konsesjon til fire vindkraftprosjekter med tilhørende nettilknytning i denne regionen. Ytterligere fire omsøkte prosjekter vil avgjøres til høsten. Dette var resultatet av en omfattende vurdering av totalt 27 vindprosjekter og mange ulike nettløsninger som var fremmet i regionen. Denne samordninga har gitt NVE et godt grunnlag for å vurdere prosjektene opp mot hverandre og gjorde prosessen mer forutsigbar og oversiktlig for både bransjen og berørte interesser. Den regionale planen for Sør-Trøndelag var en del av beslutningsgrunnlaget og ga et viktig innspill om regionalpolitiske avveininger.

Jeg mener at vi har kommet fram til gode prosesser for vurdering av vindkraftprosjekter gjennom grundig konsesjonsbehandling kombinert med de grepene vi har tatt de siste årene. Jeg har med tilfredshet merket meg at NVEs samordning har blitt tatt godt imot av mange, både i bransjen, i lokalsamfunn og i interesseorganisasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:12:24]: Det er åpenbart at det forestående fotball-VM er viktigere for mange enn en debatt om vindkraft i dag; det skal vi riktignok la ligge.

Målsettingen om 3 TWh vindkraft har Stortinget vedtatt og understreket flere ganger, og den skulle altså vært i mål i inneværende år. Mye tyder på at vi kommer ca. en tredjedel på vei. Er dette en målsetting som fortsatt står fast for 2010 – eventuelt når tror statsråden at en vil nå et mål om 3 TWh, om målet i det hele tatt fortsatt eksisterer?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:12:58]: Representanten Solvik-Olsen stilte det samme spørsmålet i denne salen for relativt kort tid tilbake, og svaret mitt på det er ikke annerledes nå enn hva det var den gangen. Vi jobber videre for å realisere vindkraftprosjekter, for å øke produksjonen av disse, samtidig som vi har meddelt Stortinget at vi ikke når målet om 3 TWh.

Så er det slik at fra 1. januar 2012 får vi et teknologinøytralt, markedsbasert støttesystem, som vil bidra til å realisere gode vindkraftprosjekter både i Norge og i Sverige. Det er et nytt system, det er et annet regime enn det vi har sett i dag. Det betyr også at vi nå – både gjennom Enovas generelle virkemiddelbruk og i forhold til hvordan sertifikatmarkedet kommer til å fungere – er i oppstarten på en ny fase, en ny tid når det gjelder støtte, hvordan vindkraftbransjen vil bli støttet opp om. Det er de faktiske forhold rundt denne saken, og jeg er svært optimistisk med hensyn til utviklinga av vindkraft i Norge framover.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:14:04]: Det svaret som statsråden nå gir, har jeg hørt før, men det jeg prøver å få litt klarhet i, er: Eksisterer det fortsatt et mål om 3 TWh vindkraft i Norge, og i så fall – hvilke datoer og årstall har han satt på det? Eller har regjeringen helt gått vekk fra å ha årstall på sine løfter? Burde ikke regjeringen i så fall i hvert fall ha forelagt en sak for Stortinget om at de målsettingene som Stortinget har gitt sin støtte til i over ti år, faktisk endres, slik at Stortinget også kan si at det er ok – ikke bare bli orientert uten noen mulighet til å gi et innspill tilbake.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:14:45]: Nå er jo Stortinget orientert om at målet om 3 TWh ikke lar seg gjennomføre. Så at dette skulle være noe som Stortinget ikke har noen mulighet til å mene noe om eller involvere seg i, er jeg ikke enig i. I tillegg er det målet – som Stortinget også er kjent med, og som Stortinget vil bli nærmere orientert om gjennom egnede dokumenter, når rammeverket er på plass – et mål om en lik byrdefordeling mellom Norge og Sverige når det gjelder grønne sertifikater fra 2012. Der vil det ikke bli et eksplisitt mål for vindkraft fordi det er et teknologinøytralt system, som gjør at støttekronene vil gå til de vel ti rimeligste prosjektene. Det blir åpenbart et annet system. Det er en annen form for målsetting som kan legges til grunn for det systemet. Det vil ikke være mulig innenfor grønne sertifikater å sette et konkret mål for vind, men det blir et mål om fornybar energi, og det blir veldig effektivt fulgt opp gjennom et markedsbasert system.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:16:00]: Fremskrittspartiet mener at en helhetlig vindkraftplan vil gi den beste løsningen. Planen må inneholde løsninger for bl.a. nettproblemer og avtak av kraft. Nettet må styrkes. Og hva med et kraftoverskudd? Mitt spørsmål til statsråden er egentlig dette: Mener ikke statsråden at å framskaffe en helhetlig vindkraftplan må være mye bedre enn fylkesplaner for vindkraft, som bare tar hensyn til eget fylke? Regjeringen har jo ansvar for hele landet, og skal fylkene hver for seg utvikle disse planene, blir det neppe mye samkjøring mellom de forskjellige fylkene.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:16:51]: Jeg kunne nesten være fristet til å holde innlegget mitt én gang til. Jeg mener at jeg der på en god og konkret måte gikk gjennom det arbeidet som regjeringa, gjennom NVE, nå gjør i forhold til nettopp effektivisering, konkretisering, det å se nett og vindkraftprosjekter i sammenheng, og da også se på hvilke prosjekter som er de mest fornuftige å ta først. Jeg brukte Fosen som et godt eksempel i så måte, og det er et resultat av en konkret og villet politikk, både fra meg og fra NVE. Jeg mener vi er kommet et godt skritt videre nå, nettopp når det gjelder dette med en samordning.

Når det gjelder nett for øvrig, regner jeg med at representanten er kjent med at Statnett har laget og lagt fram en ambisiøs nettutviklingsplan for Norge framover. Det er også en del av denne store sammenhengen som representanten etterlyser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:18:02]: Siste replikant fikk meg til å ta ordet likevel. I valgkampen kunne man få inntrykk av at det ikke blir bygd fornybar kraft i Norge i det hele tatt, under rød-grønt styre. Spesielt var Høyre på denne tiden «høy og mørk» og Høyres leder Erna Solberg mfl. hevdet at kun én vindmølle var bygd i Norge under de rød-grønne. Etter en ydmykende faktasjekk i det helt utmerkede faktasjekkinstrumentet til Bergens Tidende tonet opposisjonen ned påstandene, men tonen i debatten er ofte den samme i dag.

I perioden 2006–2008 ble det bygd ut dobbelt så mye ny fornybar kraftproduksjon i Norge som i de andre nordiske landene til sammen. En ny runde er utlyst i Enovas vindkraftprogram, og en rekke prosjekter er under bygging, vedtatt bygd eller er ferdige. Jeg tror det er stor enighet om at Norge skal satse på og prioritere vindkraft. Samtidig kan vindkraftutbygginger være konfliktfylte – det erkjenner til og med Fremskrittspartiet – og føre til lokale konflikter som er lite ønskelige. Dette var representanten Hjemdal inne på. Behovet for god planlegging er derfor absolutt til stede. Ingen er tjent med at fornybar energi blir ensbetydende med uakseptable naturinngrep og vedvarende konflikt. Fremskrittspartiet virker for så vidt også opptatt av det nå, men da er det jo interessant å merke seg at partiet i de fleste andre sammenhenger står på en svært så liberaliserende linje i slike spørsmål. Jeg blir jo fristet til å utfordre representanten Skumsvoll til å gjenta sin prinsipielle tilnærming til at det noen ganger er sånn at det nasjonale bør ta hensyn til nasjonale interesser, se ting i større sammenheng – f.eks. når representanten Skumsvoll deltar i sine kampanjer for det han kaller lokalt selvstyre, men som egentlig er en politisk kampanje for å undergrave allemannsretten i spørsmål om strandsone. Jeg anser ikke Fremskrittspartiet for å være de ivrigste forsvarerne av vernede vassdrag og natur.

Målsettingen om ny fornybar energiproduksjon er det imidlertid enighet om på Stortinget. Når det er vanskelig å identifisere saklig uenighet, er ofte siste utvei for opposisjonen å fremme forslag om utredninger, meldinger og planer. Det går igjen i debattene vi har på miljøfeltet. Men det blir ikke flere vindmøller av at vi utsetter vindkraftsatsingen i påvente av en ny, nasjonal plan. Det betyr ikke at vi ikke kan styrke de regionale planene som instrument. Opposisjonen mener at tilfellet Rogaland viser at NVE ikke tillegger planene nok vekt. Men det er jo signaler det er fullt mulig å gi, uten at vi skal vente med nye prosjekter i påvente av et planarbeid som må ventes å ta lang tid.

Hvis Fremskrittspartiet er bekymret for utbygging av vindkraft, hadde det også vært interessant å diskutere med dem hvor insisterende de egentlig er på at teknologinøytrale løsninger er det eneste saliggjørende. Jeg tror nemlig sannheten finnes et sted imellom, og at vi på et tidspunkt som dette, når vi skal satse – virkelig satse – i årene som kommer, kanskje ikke bør være altfor bombastiske i vårt syn på sånne spørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:21:12]: Det er behov for noen korrigeringer til siste innlegg. For det første, det opposisjonen sa i valgkampen, i alle fall Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, var at det kun er bygd én rød-grønn vindmølle. Det står fast. Det er altså bare Hywind som har søkt konsesjon og blitt bygd ut under den rød-grønne regjeringen. Det har blitt bygd vindmøller som fikk konsesjon og ble igangsatt under Bondevik-regjeringen, men ferdigstilt under Stoltenberg-regjeringen. Det er helt riktig. Men det vi påpekte, var at det ikke er noen som har fått nye konsesjoner og faktisk våget å sette i gang. Det er fordi usikkerheten rundt rammebetingelsene har vokst under den rød-grønne regjeringen, ikke blitt redusert.

Ja, den rød-grønne regjeringen bevilger mer penger nå – ja, man kan jo be om replikk – enn under forrige regjering. Men ingen av disse økte bevilgningene har skjedd til protester fra opposisjonen, så dette har vært noe alle stiller seg bak. Vi har mer penger å bruke nå enn vi hadde før. Men vi skal òg huske at de pengene som nå er bevilget, er bevilget som erstatning for at en ikke fikk på plass grønne sertifikat, ikke fordi dette er kommet i tillegg til noe. Dette er altså en kriseløsning, hvis vi kan kalle det for det. Regjeringen viser til at de har bevilget penger, ikke at det har vært den optimale løsningen.

Nå kommer forhåpentligvis den optimale løsningen framover, med teknologinøytrale, grønne sertifikat fra 2012. Det er Fremskrittspartiet veldig glad for, for det er den prinsipielle tilnærmingen vi har hatt hele veien.

Så stiller representanten Serigstad Valen seg litt usikker til Fremskrittspartiet og det lokale selvstyret i denne saken. La meg understreke og minne representanten Serigstad Valen om at Fremskrittspartiet i forrige periode fremmet forslag om at ingen kommuner skal bli påtvunget vindkraftprosjekt mot sin vilje. Det viser at vi ivaretar det lokale selvstyret. På samme måte er vi skeptiske til at de kommunene som ønsker vindkraftprosjekt i sin kommune, skal bli nektet det av sentrale myndigheter. Jeg sier ikke at vi utelukker det fullstendig, men det skal være svært tungtveiende grunner. Men der kunne en nasjonal plan med innspill fra kommunene sørge for at man får kanalisert prosjektene inn på de beste stedene. Istedenfor at alle kan søke overalt, får man en kjempekonflikt mellom kommuner som ikke vil ha det i utgangspunktet, og utbyggere som vil, og en myndighet som ikke skjærer igjennom.

Så sier representanten Serigstad Valen at hvis vi fra Fremskrittspartiets side er bekymret for at de fylkeskommunale vindkraftplanene ikke følges opp av NVE, kan de gi signal om at det skal skje. Ja, kommer regjeringen til å gi et slikt signal, er det et skritt i riktig retning. Men jeg opplevde ikke at statsråden varslet noe slikt signal, ei heller at han har gjort det tidligere. Så det er en bortforklaring fra representanten Serigstad Valen, som jeg ikke anser er en oppfølging av regjeringens politikk.

La meg til slutt understreke at for Fremskrittspartiet er det ingen ønsker om å drive på verken for å prioritere eller forskjellsbehandle noen teknologi. Vi ønsker at alle aktørene som skal bygge ut kraft og levere i et konkurransedyktig marked, må konkurrere på de samme betingelser. Så kan vi ha andre betingelser der vi trenger å demonstrere teknologi, men da snakker vi ikke om de kommersielle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.