Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [13:39:15]: (ordfører for saken): Komiteen innstiller i all hovedsak på å støtte regjeringens forslag, som vil inkludere flere i momsregelverket, men på en slik måte at de berørte i all hovedsak kommer godt ut, da de viktigste endringene gir lav sats på utgående moms og fullt fradrag for inngående moms for museer og andre innen kultur- og idrettsområdet. Samlet sett innebærer dette en gevinst på anslagsvis 335 mill. kr årlig for deler av kultur- og idrettssektoren.

Innstillingen inneholder noen mindretallsforslag og merknader som jeg antar at andre vil redegjøre for. Men jeg er glad for at selve lovforslaget samler nokså bred støtte i Stortinget, fra regjeringspartiene, Høyre og Kristelig Folkeparti, og på en del punkter også Venstre.

Over 150 land har merverdiavgift. I Norge utgjør momsinntektene rundt 190 mrd. kr i årets budsjett og er dermed et av de største bidragene til å finansiere velferdsordningene. Flertallet i komiteen mener at det generelt er ønskelig med et bredest mulig grunnlag for merverdiavgiftens virkeområde, bl.a. av hensyn til at de administrative kostnadene skal være så lave som mulig.

Kulturmomsendringene innebærer en forenkling for mange kulturinstitusjoner. Dette er et område som har vært preget av et komplisert momsregelverk med mange unntaksbestemmelser. Tidligere har f.eks. mange museer måttet dele opp regnskapene fordi deler av virksomheten, som kioskvirksomhet, har vært avgiftspliktig, mens resten ikke har vært det. Nå rydder vi opp i dette. Dermed kan mange museer i større grad rapportere innenfor ett og samme regnskap. I tillegg kommer altså en betydelig gevinst gjennom fradragsretten for inngående moms. Jeg forventer at denne gevinsten kommer publikum til gode, enten gjennom billigere billetter eller høyere kvalitet.

Den nye ordningen blir attraktiv for mange, og mange ønsker seg derfor inn i det nye systemet. Mange har stilt spørsmål ved om museer må kreve inngangspenger for å komme inn. De som er i tvil, bør kontakte sitt lokale skattekontor. Men det gjelder bare én beløpsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Alle inntekter fra omsetning som er omfattet av loven, teller derfor med så lenge inntektene er reelle og ikke bare av symbolsk karakter. Det er ikke foreslått at omsetningen av billetter skal vurderes isolert. Men derimot å gå inn for en nullsats på utgående avgift, med fullt fradrag for inngående, ville bryte med momssystemet slik det er bygd opp, og ville kunne gjøre at endringene lettere kunne komme i konflikt med statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen.

I idrettssektoren legges det opp til at frivilligheten skal skjermes, og at det nye systemet bare skal omfatte de øverste divisjonene i fotball og ishockey for menn. Det foreslås også en presisering av at omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig med en sats på 25 pst. Her skjermes også den frivillige delen av idretten, altså idrettslag hvor den frivillige innsatsen utgjør minst 80 pst. av det totale tilbudet.

Det har blitt stilt spørsmål ved dette kravet. Til det vil jeg si at dette bare handler om kjøp og salg av spillere. Med unntak av offentlig virksomhet kreves det også at det utøves næringsvirksomhet for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Krav til dokumentering av frivillig innsats blir altså bare aktuelt der frivillig baserte idrettslag omsetter f.eks. fotballspillere i næring. Departementet «antar at idrettslag kun unntaksvis har omsetning av slike rettigheter i en grad som gjør at det generelle vilkåret til næring vil være oppfylt». Idrettslag som ikke omsetter slike rettigheter i næring, må altså ikke forholde seg til dette kravet. Jeg synes det er en viktig presisering.

Noen ord om konkrete vurderinger som har blitt gjort: Treningsforbundet mente at treningssentre ikke ville tjene på å bli en del av det nye systemet, og regjeringen endte dermed opp med ikke å foreslå å innlemme disse. Guideforbundet hadde også innvendinger mot å bli en del av momssystemet, og guidetjenester blir derfor ikke med i ordningen i 2010. Regjeringen vil vurdere situasjonen videre i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Det kommer på plass en varig, rammestyrt ordning for momskompensasjon for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag. Denne ordningen blir enkel og ubyråkratisk, er ment å gjelde allerede fra 1. januar 2010, og skal gjelde idrettslag som mottar spillemidler.

Med dette forslaget håper jeg vi oppnår et bedre regelverk. Jeg synes også det er viktig det som flertallet erkjenner i innstillingen, at lovendringene ikke kan løse all avgrensningsproblematikk, men at en viss del av en slik problematikk er en naturlig konsekvens av at momssystemet etter politiske ønsker har flere satser, og at ikke alle omfattes av momsplikten. Jeg tror systemet blir mye bedre enn det har vært, og jeg viser også til den betydelige økonomiske gevinsten som vil komme mange her til gode.

Ib Thomsen (FrP) [13:44:13]: Viktigheten av gode og forutsigbare rammer er alt, og det er viktig for bransjen. Det er for å sikre mest mulig levende kultur- og idrettsliv.

Regjeringspartienes forslag innebærer et unødvendig komplisert system som også kan bidra til å gi dårligere rammevilkår for bransjen. Min oppfatning er at kultur- og idrettssektoren vil være bedre tjent med et mer forutsigbart og strømlinjeformet system. Jeg mener at Stortinget bør få seg forelagt en helt ny sak for å gjøre endringer på dette feltet til det bedre for bransjen.

De samlede merverdiutgiftene for frivillig sektor vil være helt avhengige av hvordan sektoren defineres. Kunnskapsgrunnlaget i dag er ikke tilstrekkelig presist til at det er forsvarlig å operere på en pålitelig anslagsmåte. Hele Frivillighets-Norge er samlet i sitt krav om et fritak for merverdiavgift. Det er en bedre ordning enn direkte tilskudd, mener også bransjen.

Regjeringspartienes framlegg er vesentlig mindre omfattende enn det Kulturmomsutvalget foreslo. Det var det regjeringen skulle lytte til, det var det regjeringen skulle ta med på råd. Det er uheldig, ettersom det er noe det brede lag av Kultur-, Idretts- og Frivillighets-Norge for øvrig har etterspurt helt siden Merverdiavgiftsreformen ble innført.

Føring av merverdiavgift kan være en belastning for små organisasjoner. Derfor må denne ordningen være frivillig for organisasjoner av den typen, slik at den enkelte organisasjon selv kan vurdere om det er hensiktsmessig ut fra størrelse og omfang.

Jeg tar avstand fra at regjeringen i det hele tatt skal kreve inn skatt i form av merverdiavgift for frivillig virksomhet. Her jobbes det frivillig, her jobbes det dugnad, her selger man lodd, og man baker kaker. Ja, hele Kommune-Norge og hele frivilligheten jobber frivillig på dette området. Dette er urimelig, derfor må satsen for utgående merverdiavgift settes til null. Det vil innebære et merverdiavgiftsfritak for kultur og idrett og frivillighet for øvrig, med fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøp av varer og tjenester.

Merverdiavgiftssatsen ved innkjøp er normalt 25 pst., men lavere for noen varer og tjenester. Jeg vil peke på at det er en tilsvarende ordning som man har innenfor bokhandlervirksomhet. Så det går an å sette den til null. Men der tar jo Sosialistisk Venstreparti til orde for at man skal øke bokmomsen. Man ser at man ikke er villig til å endre noe når det gjelder ebøker, man signaliserer at man faktisk kanskje ønsker å gå lenger.

Vi ser en tendens: Staten og regjeringen innfører ingen ordning uten at man tjener penger på det. En ordning med nullsats vil også helt klart gjøre det enklere for kultur- og idrettsliv ved at man ikke må fakturere merverdiavgiften på utgående salg. Viktig er det også at en nullsats vil legge til rette for et lavere prisnivå på slik aktivitet. I tillegg vil fradrag for inngående merverdiavgift bidra til en betydelig senking av kostnadsnivået for slike aktører.

Jeg mener regjeringens forslag ikke i tilstrekkelig grad vil bidra til å bedre rammevilkårene for idrett, kultur og frivillighet.

Museene som i dag tilbyr gratis inngang for alle besøkende, kan ikke registreres i merverdiavgiftssystemet og faller dermed ikke inn under merverdiavgiftsordningen, med den konsekvensen at de må begynne å ta betalt.

Jeg mener regjeringen burde vært mer løsningsorientert for disse museene, ettersom gratisprinsippet har kulturpolitiske begrunnelser som har medført store økninger i besøkstallet. Og dette er jo et viktig prinsipp, for når museene tilbyr gratis besøk, får de flere besøkende, og det er vel akkurat det som er god kulturpolitikk. Brukerbetaling er et viktig element i finansieringen også av kulturinstitusjoner, men jeg synes regjeringen kunne ha kommet opp med et bedre alternativ.

Fremskrittspartiet vil følge nøye med i utviklingen og vurdere endringer i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2011 dersom utviklingen går i feil retning.

Så ønsker jeg å fremme Fremskrittspartiets forslag og det forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Arve Kambe (H) [13:49:30]: Først ønsker jeg å ta opp forslag nr. 3, som jeg har fremmet i denne saken.

Denne saken dreier seg delvis om Frivillighets-Norge, men den dreier seg i betydelig større grad om det profesjonelle Kultur-Norge og Idretts-Norge. Høyre har en litt annen innfallsvinkel til saken enn representanten fra Fremskrittspartiet, som jeg føler sterkt kanskje er mer inne i frivillighetsmomssaken, en sak som ble vedtatt for en stund siden. Da hadde riktignok Høyre og Fremskrittspartiet felles innfallsvinkel til saken.

Dette dreier seg bl.a. om at man skal legge føringer for det regjeringen nå skal gjøre med momskompensasjon for idrettsanlegg, hvor man likestiller private idrettslag og kommuner, som bygger en idrettshall, en fotballbane, en håndballbane, når det gjelder moms. Det er på høy tid, det skulle vært gjort mye før.

Så har vi fra Høyres side i denne saken problematisert noe av det som vi vil kritisere finansministeren og Finansdepartementet for. For det er ikke grenser for hvor kreativt Finansdepartementet kan være når man skal finne på gode argumenter også for politiske tiltak. Det burde man også vært i stand til når det gjelder det som museene rapporterer om, utfordringen som finnes for dem som i dag har gratisbilletter. Der ser det ut som det er total mangel på vilje og ingen fantasi. Høyre kommer til å følge den utviklingen svært nøye, og vi kommer til å vurdere å gjøre endringer allerede i vårt alternative statsbudsjett i 2011 dersom utviklingen går i feil retning. Det kulturpolitiske her er at museer som har slitt med dårlige besøkstall gjennom flere år, har tatt noen grep og doblet, kanskje tredoblet, besøkene, og så får man ikke fradragsført investeringene man har gjort. Det er ikke så mye som skal til før finansministeren kan komme opp med et godt alternativ.

Finansministeren, departementet og regjeringen foreslår også å la guiding, omvisningstjenester, leve på nåde fram til revidert budsjett, hvor man kan lese mellom linjene at man kommer til å innføre moms også på dem. Guiding har få investeringer og er et yrke preget av store sesongsvingninger, svært små stillinger og konkurranse fra utenlandske reiseledere, som gjerne kommer med cruiseskipene, og økt fare for svart arbeid dersom det blir et høyere prisnivå. Derfor sier vi i Høyre at vi ikke ønsker å være med på det. Vi ønsker å legge til omvisningstjenester i den svære unntakslisten som departementet har lagt til, og det har vi nå tatt opp.

Det vi reagerer på og er mest kritisk til i forslaget, er nemlig det som strider mot den egentlige intensjonen i denne saken, at det å innføre utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet er basert på et ønske om å styrke frivillige organisasjoners økonomi og selvstyre samt å redusere byråkratiet – ikke å øke det. På idrettsområdet er svært mye av aktiviteten dugnadsbasert. Momsreglementet er utarbeidet for og av profesjonelle aktører, og regelverket innebærer stort ansvar og strenge plikter.

På denne bakgrunn mener Høyre at regjeringens forslag om å innføre et prinsipp om at idrettslag ved hver momsoppgave – hver eneste gang – må dokumentere at 80 pst. av innsatsen er dugnadsbasert, altså frivillig, bryter med intensjonen i hele forslaget. Det gjør det mer byråkratiserende for den delen av amatørvirksomheten som dette forslaget fortsatt er en del av. Det å måtte føre timelister over enkeltmedlemmers bidrag i løpet av ett år er svært byråkratiserende. Norges Idrettsforbund har kommet opp med et alternativ som er mye bedre.

Sist: Noe som Høyre følger opp i revidert budsjett, men også i merknads form ber finansministeren og kulturministeren om å se nærmere på sammen når de skal lage retningslinjene, er følgende scenario: Mange idrettslag avventer i dag revidert budsjett med hensyn til hvorvidt de skal ta investeringsbeslutninger. I og med at dette er en rammefinansiert post, betyr det at når man i dag går til banken for å få byggelån, tror man at momskompensasjonen er på 25 pst. Men når man kommer tilbake tre år etterpå, når man har fått byggelånet godkjent og skal søke om å få det utbetalt, har staten i mellomtiden gjerne halvert beløpet, fordi det er rammestyrt. Dette er et gedigent problem og kan sette mange i fare når det gjelder redusert investering eller utsatt investering. Mange er kanskje også i en likviditetsfase. Dette må være en utilsiktet konsekvens. Man bør, etter Høyres mening, følge modellen for spillemidler, nemlig at beløpene kan overføres til året etter – eller året deretter igjen.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:54:54]: Den saken vi tar opp i dag, er en del av en større helhet. Det er spørsmål om moms på kultursektoren. Moms er et av de aller viktigste virkemidlene vi har for å fremme kulturlivet. Når en velger å ha spesielle og gunstige regler for moms på kulturlivet, er det fordi det er et område som skal fremmes. Dermed etablerer vi slike gunstige regler. Det er viktig og bra.

Det vi snakker om, er regler der det er viktig å ha en klarest mulig avgrensning, slik at virksomheter som ikke kommer innunder kulturbegrepet, heller ikke får en gunstig behandling momsmessig. Det er ikke minst viktig at de organisasjoner og kulturinstitusjoner som driver ordinær kommersiell virksomhet, betaler ordinær moms. Dermed får en ikke noen konkurransevridning i forhold til annen privat virksomhet.

For Senterpartiet er refusjon av moms for frivillige organisasjoner den mest sentrale delen av momsstimulansen på kultursektoren, for å si det direkte. Det er her snakk om det profesjonelle Kultur-Norge. Etter vårt syn er den ulønnede virksomheten, som består av de mange titusener i frivillige organisasjoner, den ypperste formen for profesjonell kulturvirksomhet, i den forstand at det engasjerer de mange og de brede lag på en idealistisk måte.

Imidlertid har vi også kulturvirksomhet som er basert på lønnet virksomhet, og da er vi inne på kulturmomsen, som er dagens tema.

De virksomheter som kommer innunder kulturmomsplikten, har en fordel ved at en krever bare 8 pst. moms på deres kulturinntekter, mens de får refundert 25 pst. moms på sine momspliktige utgifter. Da er det viktig å ha en god avgrensning, som jeg var inne på tidligere. Innenfor sektoren «kulturmoms» kan det være vanskelig å få en god avgrensning. Eksempler kan være fornøyelsesparker og opplevelsessentre, det er uklare begreper. Omtalen i proposisjonen gir veiledning. Jeg vil tilrå departementet og andre myndigheter til at de her har en streng tolking av aktiviteten «kultur», eksempelvis at en konsert må være hovedsaken dersom det skal gis lav moms på billettene.

Bare helt til slutt: Det har vært en del henvendelser til oss angående situasjonen for museene. Det er helt opplagt at museene skal komme innunder den gunstige kulturmomsen, det skulle bare mangle. Men det er enkelte museer som er utformet slik at det vil være svært uheldig rent praktisk å innføre inngangspenger. Derfor bør kravet om inngangspenger på museene praktiseres slik at inngangspenger ikke er en forutsetning for å få merverdiavgiftsfradrag der museet ikke har noen naturlig avgrensning, men er en del av et åpent område, og der utstillingene er sjølve bygningene og de tekniske innretningene som befinner seg ute i friluft. I tillegg må avstengning være unaturlig, da området også brukes til annen aktivitet enn rein museumsvirksomhet. Slike museer, som i en del tilfeller altså ikke har inngangspenger, har jamt over avgiftspliktig omsetning ved ordinært salg. En liberal praksis når det gjelder inngangspenger, kan derfor suppleres med krav om at stedet har avgiftspliktig omsetning av en viss størrelse, slik at det er en viss balanse mellom inntekter og utgifter.

Borghild Tenden (V) [13:59:12]: Først vil jeg takke saksordføreren for en grei fremstilling av saken.

For svært mange idrettsklubber og kulturinstitusjoner er dette en gledens dag. Det er en glede Venstre deler. Det kunne blitt en gledens dag for samtlige, men slik er det dessverre ikke. Jeg vil nevne noen det ikke blir en glede for.

Konkret gjelder dette krav om 8 pst. moms på billettinntekter ved idrettsarrangementer som fotball for menn, de to øverste divisjonene, og ishockey for menn, øverste divisjon. Det gjelder krav om moms ved kjøp, salg og utleie av spillere, og det gjelder krav om avgiftsplikt for billettinntektene til museer og gallerier for at disse skal komme innunder regelverket. Også overgangsreglene når det gjelder klubber og lag som kommer over omsetningsgrensen på 3 mill. kr, virker lite gjennomtenkt.

Jeg reagerer på motstanden mot å finne løsninger som gjør at de museer og gallerier som i dag har gratis inngang, også kan få fortsette med dette, og få fradragsrett til anskaffelse til bruk i utstillingsvirksomhet. I stedet pålegges disse nå å innføre en symbolsk inngangssum på 5 kr, for deretter å refundere 40 øre til statskassen. Det eneste vi oppnår, er økt byråkrati og økte administrative kostnader, både for innkrever og for kulturinstitusjoner. Jeg er glad for at Lundteigen tok dette opp i sitt innlegg. Dette gjelder bl.a. Fetsund Lenser i Akershus.

I prinsippet gjelder det samme merverdiavgift på billetter til fotball og ishockey for menn. For det første virker denne grensedragningen rimelig tilfeldig og kjønnsdiskriminerende, og overgangsordningene håpløse. For det andre er de direkte følgene av forslaget – som også påpekes i brev til komiteen fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité – usikre økonomiske virkninger og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens organisasjonsledd, som flere har vært inne på.

Jeg er kjent med at alle fotballklubber dette gjelder, med unntak av én, kommer til å sette opp prisene på billetter med minst 8 pst. som følge av de vedtak som gjøres i denne sal her i dag. Dette er, etter mitt og Venstres syn, svært uheldig. Mange klubber er i en presset økonomisk situasjon, og en prisøkning vil ikke føre til flere tilskuere på kampene.

Så til en lite debattert bieffekt av de regelendringene som nå innføres, nemlig 25 pst. moms på kjøp, salg og utleie av spillere. Dette stiller oss overfor en rekke uavklarte spørsmål som jeg håper finansministeren kan rydde opp i i sitt kommende innlegg. Dette hadde muligens vært noenlunde kurant dersom norske fotballklubber utelukkende besto av norske spillere som bare skiftet klubber i Norge, og dersom det var klubbene som eide alle spillerne. Slik er det imidlertid ikke. Derfor er hele ideen om moms på kjøp og salg av spillere høyst sannsynlig ikke i tråd med EØS-regelverket. I det minste åpner det opp for en rekke spørsmål knyttet til kjøp, salg og leie av spillere over landegrensene, som overhodet ikke er drøftet, verken i innstillingen eller i proposisjonens kapittel 8, som tar for seg lovendringene knyttet til EØS-avtalen.

Mitt første spørsmål til statsråden er om det er noen andre land man kan vise til, som har moms på kjøp og salg av spillere, og om regjeringen kan forsikre om at dette er innenfor EØS-regelverket. Tror han, i så fall, at en særnorsk merverdiavgift vil føre til flere eller færre utenlandske spillere i Norge?

Dessuten er det jo sånn at eierskapet til spillerne i dag er en relativ størrelse. Mange spillere eies dels av klubber, dels av investeringsselskaper, dels av enkeltpersoner og av og til av supportere. Her blir det en rekke avgrensningsområder.

Dersom f.eks. vålerengaklanen – som helt sikkert ikke er en del av merverdiavgiftssystemet – eier en spiller, og denne spilleren selges eller leies til en annen klubb, hvordan ser statsråden for seg at merverdiavgiftsoppgjøret skal skje? Hva med spillere som dels eies av klubber, dels av investeringsselskaper og dels av seg selv – hvordan skal dette oppgjøret finne sted? Hva med klubber som har avtale om andeler ved videresalg av spillere, som i dag oftest er hovedregelen – skal det beregnes moms på denne andelen, og eventuelt når skal dette gjøres? Og hva med kompensasjonsregelverket for unge spillere – skal det beregnes moms på den kompensasjonen som store klubber betaler mindre ved overgangen for unge spillere, selv om disse i prinsippet går gratis? Er dette forhold som departementet har vurdert?

Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Så er det statsråd Sigbjørn Johnsen, som kanskje svarer på alle disse spørsmålene.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:04:33]: Jeg tror det blir en forholdsvis krevende oppgave å på stående fot nå gi svar på alle de spørsmål som representanten Tenden hadde. Men det jeg kan love, er at dersom den omleggingen vi nå gjør, fører til det vi kaller for utilsiktede virkninger, er det klart at man må komme tilbake til det – i tilfellet det skjer. Jeg skal følge godt med, for å si det slik.

Det er jo en viktig sak vi behandler her, for med den omleggingen som Stortinget med stor sannsynlighet slutter seg til senere i dag, får vi et momssystem for den delen av virksomheten i Norge som i sum gir en ikke ubetydelig håndsrekning til dem som vil bli omfattet av dette regelverket. Det ligger inne i forslaget at de som er i den posisjonen, får en lettelse på om lag 330 mill. kr. Det er ikke et uvesentlig bidrag til mange av de virksomhetene som nå blir omfattet av momsplikten.

Generelt sett er det jo slik – og jeg er den første til å innrømme det – at det å innføre nye grupper og nye virksomheter i momssystemet med andre satser enn det som er den generelle satsen, gjør jo selvsagt at momssystemet blir mer komplisert. Det gjør også at det blir mer krevende å finne gode avgrensningsregler. Det betyr at hvis det skulle skje ting her som man ikke hadde regnet med, så må man få lov til å komme tilbake til det. Generelt sett hadde det selvsagt vært mye enklere å ha et generelt momssystem, og for så vidt vært ferdig med det. Det gjelder på dette området, og det gjelder på andre områder, som vi også har diskutert tidligere i denne sesongen – for å bruke det uttrykket – at ved å ha graderte satser oppstår det nye avgrensningsspørsmål.

Det er to grunnleggende forhold når det gjelder å komme inn i momssystemet. Det ene er at man må ha en omsetning for å få avgiftsplikt. Det betyr at det er noen regler. Man har en alminnelig regel for at man må ha minst 50 000 kr i omsetning – 140 000 kr for allmennyttig og veldedige organisasjoner – men du må ha en omsetning for i det hele tatt å kunne få fradrag for inngående moms. Det synes jeg er et godt prinsipp. Du må ha noe å trekke fra på for å få noe igjen, for å bruke et mer folkelig uttrykk.

Det andre grunnleggende momentet for å komme inn i momsregisteret er at det utøves næringsvirksomhet. Jeg mener det blir veldig vanskelig dersom en skal fravike de to grunnleggende prinsippene for å komme inn i momssystemet. Det må ligge et krav om omsetning i bunnen.

Denne saken har vært utredet og hørt. Jeg mener at vi alt i alt har kommet fram til gode forslag. Det er også verdt å understreke, sett i forhold til frivilligheten, at det allerede i dag er lempelige regler i systemet, og en forslår ingen endringer i dette.

Så har jeg lyst til å gi bare noen få kommenterer om idretten. Der er det et stort innslag av frivillighet, noe de fleste av oss er klar over, og har vært med på. Da departementet etter høringsrunden bestemte seg for å videreføre unntaket for moms på trening, er det i samsvar med innspill fra Idrettsforbundet og idrettsorganisasjonene, fordi å innføre en slik momsplikt, ville gjort regelverket mer komplisert.

Når det gjelder det som kom i revidert nasjonalbudsjett, en ny rammestyrt ordning for momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, skal den gjelde fra 1. januar i år, og skal med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak omfatte alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler. Ordningen er søknadsbasert, og det vil være slik at det vil være den årlige bevilgningen som vil bestemme hvor mange som får, og hvor store beløp den enkelte får. Dette blir et beløp en må vurdere i forbindelse med det enkelte års statsbudsjett. Det er vanskelig for meg nå å si noe om hva det blir, men de 50 mill. kr som er foreslått, står selvsagt fast.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arve Kambe (H) [14:10:04]: Det passet bra med avslutningen på finansministerens innlegg, for det var akkurat det jeg hadde tenkt å ta opp.

Jeg ber finansministeren sette seg inn i et idrettslags situasjon. For eksempel har vi i min region, Haugesund idrettslag, som skal bygge en innendørs friidrettsstadion. Det er det veldig få i Norge som gjør. Det er en heftig kostnad, og momsrefusjonen er ganske stor. De er nå i ferd med å få fullfinansiering, men det forutsetter 25 pst. momskompensasjon.

Det som da er utfordringen, ikke bare for HIL, men for alle som i framtiden har store investeringer, er at momskompensasjonen som de da finansierer prosjektet med, springer til banken sin med, er en usikker faktor – det som egentlig skulle være en sikker faktor.

Jeg er enig med finansministeren i at det selvfølgelig må bestemmes fra budsjett til budsjett. Høyre øker dette med 50 pst. i sitt alternative budsjett i forhold til Regjeringens budsjett. Men mitt poeng er at det må gå an å overføre beløpene til neste år, og det synes jeg finansministeren må ta med seg.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:11:08]: Jeg tror jeg skal gi et kort svar, og det er at jeg har lagt meg på minnet det representanten Kambe sier.

Det som er viktig her, er at en får en god og smidig ordning, og at ordningen selvsagt skal virke etter det som er hensikten, nemlig at det skal gis en momskompensasjon innenfor en gitt ramme på statsbudsjettet. Så får vi se hvordan det konkrete regelverket rundt det blir.

Borghild Tenden (V) [14:11:41]: Jeg stilte en rekke spørsmål knyttet til kjøp og salg av utleie av spillere. Hvordan har Regjeringen vurdert det opp mot EØS-avtalen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:11:55]: Jeg vil be om å få lov til å komme tilbake til det – om nødvendig i et skriftlig svar til representanten Tenden.

Generelt sett og for så vidt med et lite glimt i øyet, har jeg veldig sans for å få flere norske spillere i de øverste divisjonene i Norge. Det er vel med meg som med mange andre, at vi holder med et bestemt fotballag, og det å bygge opp gode norske spillere fra grunnen, synes jeg er et godt prinsipp. Det var litt på siden av saken, men det var godt å få sagt det!

Borghild Tenden (V) [14:12:33]: Jeg skal ikke spørre mer om EØS-avtalen nå.

Jeg nevnte Fetsund Lenser i mitt innlegg. Direktøren der, senterpartipolitikeren Anna Kristine Jahr Røine, har krasse uttalelser om kulturmomsen. Slik det er i dag, er lensene et åpent område, og hun sier at nå må fornuften seire, og at dette er «høl i hue». Hvilke kommentarer har finansministeren til det? Er dette noe han vil se på, så det kan bli mer levelig forhold for Fetsund Lenser?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:13:15]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det viktig at en ikke fraviker kravet til omsetning for å komme inn i momssystemet. Det er helt grunnleggende og gjennomgående i momssystemet.

Så er det slik at dersom Fetsund Lenser eller andre i tilsvarende situasjon har anskaffelser i andre deler av virksomheten – for jeg regner med at de har inntekter av andre deler av virksomheten – er den jo allerede i dag omfattet av merverdiavgiftsloven. Der vil en i tråd med det alminnelige regelverket få fradragsrett i den delen av virksomheten. Når det gjelder billetter, og det som for så vidt er knyttet opp mot det, må en legge i bunnen dette grunnleggende kravet om en viss omsetning for å få fradragsrett.

Arve Kambe (H) [14:14:18]: I mitt innlegg hadde jeg et lite poeng som gjaldt moms på omvisningstjenester. Jeg synes at departementet relativt forbilledlig har behandlet høringsuttalelsene som har kommet, og gjort bemerkelsesverdig mange endringer etter en høring til å være Finansdepartementet.

Det er et hull som står igjen, etter mitt syn, og det er moms på omvisningstjenester. Finansministeren skriver til komiteen at man innfører momsfritak; man slipper altså å betale det fra 1. juli. Så er det altså sånn at dette er en næring som har store utfordringer. Vi ser hvordan det går med reiselivet, som har store utfordringer når det gjelder kronekursen, og avbestillinger. Norsk reiseliv trenger bedre incitamenter, ikke usikkerhet. Derfor fremmer Høyre i dag et forslag som kompenserer for det.

Hva mener finansministeren med at en skal vurdere dette i forhold til budsjett?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:15:26]: I utgangspunktet er Finansdepartementet et ordentlig og skikkelig departement. I motsetning til det kanskje mange tror, lytter vi også til folk når det kommer gode forslag, og det kom gode innspill i forbindelse med høringen som departementet har tatt hensyn til, bl.a. på det området som representanten Kambe nå nevner.

Så kan jeg ikke gi noe annet svar nå enn at jeg får ta med meg det representanten sier, slik at vi også kan vurdere dette i forbindelse med budsjetter som kommer. Men jeg legger merke til representantens engasjement for reiselivsnæringen, og det er et viktig moment som også finansministeren vil legge vekt på.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Thomas Breen (A) [14:16:24]: Aller først vil si at det er hyggelig å høre en fremskrittspartirepresentant som nå taler for gratis kultur, og ikke selvkostprinsippet. Det er veldig bra.

Det har blitt reist spørsmål rundt dette med museer og inngangspenger. Nå er det slik at det bare gjelder én beløpsgrense i registreringen i Merverdiavgiftsregisteret, og alle inntekter fra omsetning som er omfattet av loven, teller med. Det er ikke slik at man eksplisitt tar billetter som en egen separat vurdering, heller ikke når det gjelder Fetsund Lenser. Fetsund Lenser er jo én av de ti nasjonale tekniske industrimuseene våre som har hatt stor glede av denne regjeringens økte satsing på nettopp de ti industrimuseene. Felles for nesten alle de ti er at det er museer som har store utendørs arealer. Et annet felles trekk ved dem er at de også har stor aktivitet som ikke er direkte knyttet til selve den museale biten, gjerne aktiviteter knyttet til friluftsteater, bilutstillinger, utleie av lokaliteter osv. som også har en inntektsside som gjør at de enklere kan komme inn i ordningen. Så etter min lille svogerforskning blant de ti nasjonale tekniske industrimuseene er det signaler tilbake om at de fleste av dem vil ha andre inntektssider enn billetter som gjør at de allikevel vil oppfylle omsetningskravet i systemet.

Sånn sett får vi når systemet settes i verk, vurdere om det stemmer eller ikke. Men når man innfører nye ordninger, er det uansett viktig at man har et våkent blikk for hvordan det slår ut når man skal begynne å praktisere regelverket fra Skatteetatens side, og at man da er åpen for justeringer når det gjelder uforutsette resultater av det vi nå innfører.

Dag Ole Teigen (A) [14:18:37]: Jeg synes det er et viktig poeng i denne debatten, som har vært både interessant og god, at de som tjener på å komme inn i momssystemet, er de som har forholdsvis stor omsetning innenfor kultur- og idrettssektoren, med andre ord, den mest profesjonelle delen av det, mens frivilligheten er kjennetegnet ved at en har færre investeringer, mindre kostnader til vedlikehold og den type ting. Derfor skjermes den, mens den profesjonelle delen omfattes av det. Det synes jeg er viktig og bra.

Det har blitt sagt tidligere i debatten at dette vil gi dårligere rammevilkår for idrett og kultur. Da synes jeg det er viktig å minne om at den samlede effekten av de endringene som blir gjort, vil gi anslagsvis 335 mill. kr mer i året til bl.a. museer, toppidretten og andre – det meste av det vil det være museene som vil nyte godt av; rundt anslagsvis 235 mill. kr, 90 mill. kr mer for toppidretten og 10 mill. kr for andre. Samlet sett synes jeg det framstår som veldig klart at dette gir bedre vilkår for dem som blir med.

Den offentlige debatten om dette handler i stor grad om avgrensningene, om hvem som kommer inn, og hvem som ikke gjør det. Nå er det vanskelig å se for seg et momssystem som fortsatt skal ha mange unntak, som skal ha tre forskjellige satser, og der det ikke vil være noen avgrensningsproblem. Men jeg står fast ved at systemet vil bli bedre enn før. Det vil bli færre avgrensingsproblemer og et tydeligere og enklere regelverk å administrere. Så er det også slik at hvis det perfekte skal bli det godes fiende, tror jeg vi vil stå på stedet hvil.

Jeg har reagert litt på at enkelte av dem som kommer inn i det nye systemet, vurderer å øke billettprisene. Nå er det altså slik at med 8 pst. moms på inntekten og 25 pst. fradrag kommer de aller fleste godt ut. Som vi f.eks. var inne på i stad, vil fotball og ishockey anslagsvis få 90 mill. kr mer, eller komme 90 mill. kr bedre ut enn tidligere, og da vil det være merkelig hvis billettprisene går opp. Tvert imot mener jeg at den gevinsten bør komme publikum til gode, enten gjennom lavere priser eller høyere kvalitet.

Til slutt: Når det gjelder 80 pst.-kravet for dokumentering av frivillighet, vil jeg understreke – i likhet med det statsråden sa – at det er viktig at dette ikke får utilsiktede konsekvenser. Men jeg vil også gjenta det som jeg sa i hovedinnlegget mitt, at dette handler om kjøp og salg av spillere i næringsvirksomhet, og at idrettslag som ikke omsetter slike rettigheter i næring, ikke må forholde seg til det kravet. Jeg synes igjen det er en viktig presisering som kan bidra til at dette systemet blir så smidig som det kan bli.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

(Votering se side 4085)