Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:22:59]: (ordfører for saken): Den såkalte samleproposisjonen omhandler en rekke forhold på Samferdselsdepartementets område. Komiteen støtter den framlagte proposisjonen på mange punkt. Jeg skal imidlertid kommentere ett forhold der det er divergerende oppfatninger, og det gjelder miljøpakken for Trondheim.

Miljøpakken for Trondheim er en omfattende og offensiv satsing på infrastrukturtiltak, kollektivtrafikktiltak, trafikksikkerhetstiltak, bl.a. stor utbygging av sykkelstier, og miljø- og servicetiltak.

Aktiviteten blir større i 2010 enn planlagt, og regjeringen følger opp lokale vedtak og disponeringer med å øke innsatsen innenfor pakken med om lag 90 mill. kr mer i bompenger. Dette sikrer bl.a. prosjekterings- og planleggingsmidler, 25 mill. kr til sykkelveitiltak, bl.a. til tverrsambandet Lade, og gang- og sykkelvei mellom Søndre gate og Ilevollen, og 26 mill. kr til kollektivtrafikktiltak.

Stortingsflertallet, de tre rød-grønne partiene, har tidligere understreket at vi er tilfreds med at en så stor andel av miljøpakken går til kollektivtrafikktiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det presiseres også i denne innstillingen, samtidig som vi understreker at den økonomiske andelen til kollektivtrafikk ikke reduseres, heller ikke dersom de store prosjektene i pakken blir dyrere enn forventet.

Jeg vil også gi honnør til Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune for innføring av tidsdifferensierte bompengesatser. Dermed blir Trondheim først av de store byene til å gjennomføre trafikkreduserende tiltak. Erfaringene fra bl.a. Stockholm er svært positive, og køprising er et viktig element for å begrense klimautslipp fra transportsektoren.

Jeg har registrert at det er stor lokal uenighet om plasseringen av bomstasjonene. Dette er imidlertid et resultat av lokale beslutninger, og jeg har tiltro til at man lokalt også finner best mulig løsninger for å ivareta dette.

Jeg er veldig glad for at regjeringen sikrer en videreføring av driften på Bratsbergbanen. Det har vært et sterkt lokalt engasjement rundt denne saken, og vi har fått mange henvendelser i komiteen. Derfor er det positivt at regjeringen nå inngår en avtale med Telemark fylkeskommune om videreføring av driften.

Det er også svært positivt at regjeringen sikrer tidligere oppstart av godsterminalen i Bodø. Ombyggingen er viktig med tanke på strategien som er vedtatt i NTP om å doble godskapasiteten for jernbane innen 2020, og er særlig viktig for å kunne frakte mer gods både på tog og kjøl.

Jeg skal ikke nevne alle punktene i samleproposisjonen, bare vise til at komiteen, som sagt, stiller seg bak store og viktige trekk ved den, og at det er en viktig sak, ikke minst for å sikre framdriften i de ambisiøse investeringsplanene som er både på vei og bane. Jeg skal ikke komme noe mer inn på den debatten, for det har vi debattert utførlig tidligere i dag, men dette er også en viktig sak i så måte.

Arne Sortevik (FrP) [12:26:41]: Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken og forslag Fremskrittspartiet har sammen med andre.

Dette gjelder, som saksordføreren sa, en del saker på Samferdselsdepartementets område. Jeg skal snu på manuset mitt og ta luftfarten til slutt.

Vi har noen andre merknader, bl.a. når det gjelder omklassifisering av riksveier i grenlandsområdet, hvor vi peker på at man flytter trafikken til områder med mer trafikk.

Vi har både merknader og forslag knyttet til Trondheimspakken, som i våre øyne ikke er noen miljøpakke, men en kamuflert bompengepakke for å få penger til byutvikling. Vi har merket oss at det er gitt fritak for beboere på Være og Klett. Det er vi selvfølgelig glade for. Den beste fritaksordningen er å slippe bompenger. Fremskrittspartiet mener at de generelle fritaksreglene i Statens vegvesen bør gjennomgås på nytt, på bakgrunn av den sterke økningen i antall bompengefinansierte prosjekter. Dette mener vi bør gjøres for å sikre lokalområder og grender mot urimelig merkostnad på grunn av at det innføres bompengeordninger på nærliggende fylkesvei eller riksvei.

Vi legger til grunn at samme imøtekommenhet fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet som er vist i forbindelse med Trondheimspakken, kommer andre til gode. Vi tror det vil komme flere søknader. Vi vet at det er beboere andre steder i landet som føler seg omringet og innringet av bompenger, som forbereder fritakssøknader, og vi legger til grunn at slike søknader blir imøtekommet.

Vi har påpekninger når det gjelder utbygging og finansiering av fv. 45. Vi har merket oss at bompengebelastningen øker. Vi vil gjerne at staten skal betale den økningen. Det samme gjelder fv. 64, Atlanterhavstunnelen.

Når det gjelder jernbaneformål, har vi både merknader og forslag om lokaltrafikken på Bratsbergbanen, som vi i Fremskrittspartiet, sammen med Kristelig Folkeparti, gjerne vil ha innlemmet i ordningen med statlig kjøp av persontransport med tog.

Til slutt noen ord om luftfart.

Først vil jeg vise til at vi i revidert budsjett har lagt inn ekstra midler for å dekke inn noen av de ekstrakostnadene som flyselskapene hadde i forbindelse med askesituasjonen. Men det som først og fremst opptar meg i dag, når denne anledningen byr seg, er den pågående streiken. Nå har altså luftfarten, og alle vi som bruker slik transport, først opplevd en finanskrise, som var vanskelig for flyselskapene, så kom askesituasjonen, som var vanskelig både for flyselskapene og for passasjerene, og når vi nå er kommet rimelig godt og greit i gang, ser det ut til at det kan stoppe fullstendig opp igjen. Det ser ut til at streiken etter hvert kan stoppe alle flyplassene og derved lamme all flytransport i Norge. Min sterke oppfordring til statsråden er at hun, sammen med sin kollega på det området det gjelder, nemlig arbeidsmarkedet, tar initiativ for å presse partene. Vi mener på ingen måte at det skal være forbudt å streike, eller at man for fort skal gå inn. Men det går an å legge press, og det går an å legge tungt press på parter når en konflikt basert på én spesiell yrkesgruppe får store og omfattende nasjonale konsekvenser – ikke bare for alle som bruker kollektiv lufttransport daglig, men også faktisk, og ikke minst, for operatørene innenfor luftfarten.

Flyselskapene har nå vært pint og plaget med store tap gjennom askesituasjonen. Nå kan de altså se for seg store problemer igjen, på grunn av at flyplassene lukker. Den situasjonen bør vi ikke la få utvikle seg videre. Så jeg gjentar at det fra Fremskrittspartiet kommer en kraftig oppfordring til statsråden om å legge press på partene, og ikke vente for lenge før man griper inn mot en konflikt som har store nasjonale konsekvenser.

La meg minne om at vi for lengst er i gang med turistsesongen, også for Norge. Vi har, håper vi, mange innkommende passasjerer fra utlandet – til tross for finanskrisen. Det er viktig at vi får dem inn. Hvis flyplassene stopper, blir mye av den trafikken også stoppet.

Øyvind Halleraker (H) [12:31:59]: Dette er en type sak som vi årvisst får fra regjeringen på denne tid av året. Dette er i store trekk en rasjonell måte for å gjøre nødvendige budsjettmessige og andre justeringer som krever stortingsvedtak, eller at Stortinget blir orientert.

Så langt er alt bra. Høyre slutter seg også i stor grad til regjeringens forslag, selv om jeg nok må si at ett av tiltakene, nemlig utvidet opplegg for utbygging og finansiering av fv. 45 i Gjesdal, er så omfattende og stort at det kanskje hadde fortjent å komme som egen sak. I realiteten er jo dette et nytt og 100 pst. utvidet prosjekt – og finansiering. Men Høyre støtter forslaget, så jeg skal ikke bruke mer tid på det – bare rette en takk til kommune og trafikanter i området for at de påtar seg finansieringsbyrden. Det gjør jeg alltid i bompengeprosjekter.

Saken om miljøpakke for transport i trondheimsområdet – oppstart av tiltak og disponering av bompenger i 2010 – har imidlertid påkalt vår interesse. I Høyres forslag til Miljøpakke for transport i Trondheim gikk Høyre imot innføring av rushtidsavgift i byen. Vi mener dette er en avgift som straffer nødvendig transport i forbindelse med arbeid, og er en ekstrabelastning, særlig på pendlere fra randkommunene til Trondheim, som Melhus, Skaun, Orkdal og Malvik. I forbindelse med miljøpakken for Trondheim ble det innført en rekke tiltak som var ment å skulle redusere trafikken og forurensningen i byen, deriblant ble de tidligere 2+-feltene fjernet til fordel for rene kollektivfelt. Det er jo en ordning man har god erfaring med i Bergen bl.a. Tiltakene har så langt ført til at forurensningen av sentrale gater i byen er økt eller er stabil. Køproblemene har økt. Nå gjennomføres det en rekke tiltak parallelt med åpningen av pakken – som innbefatter nordre avlastningsvei – og dette reduserer kapasiteten på veinettet i byen. Samlet sett truer dette med å gjøre Trondheim sentrum mindre attraktivt for næringsdrivende, og tiltakene kan på sikt medføre at handel i byen tvinges ut til bilbaserte kjøpesentre utenfor bykjernen. Høyre ønsker en annen utvikling. Vi ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan staten kan bidra til at del II av miljøpakken for transport i Trondheim kan føre til mer effektiv trafikkavvikling, mindre forurensning og samtidig bidra til å opprettholde Midtbyen i Trondheim som et levende handelssentrum.

I stedet for å kritisere partier som støtter oss, er vi veldig glad for at Fremskrittspartiet har blitt med på Høyres to opprinnelige forslag i denne saken. Jeg er ikke helt sikker på om de ble fremmet da Sortevik hadde ordet. I fall ikke gjør jeg det.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har allerede tatt opp de forslag Øyvind Halleraker refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:35:50]: Eit lite hjartesukk om Framstegspartiet og bompengar: I Kristeleg Folkeparti har dei ein bekjennelsesparagraf som gjer at viss ein er muslim, som f.eks. Akhtar Chaudhry, presidenten vår, får ein ikkje verv der. Men i Framstegspartiets bekjennelsesparagraf, som er å vera imot bompengar, får ein fortsetja i verva sine. Der kan ein sitja med makt i Oslo og i Os og rundt omkring i forskjellige kommunar og framleis behalda vervet sitt, trass i at ein har gjort ei dødssynd – ifølgje Framstegspartiet her – og stemt for bompengeprosjekt. Eg synest denne inkonsekvensen er rar når det gjeld ei så vanvittig viktig sak for Framstegspartiet – at ein faktisk har ordførarar som går inn for dette «røveriet» av bilistar, at ein tillèt det i Framstegspartiet, og at dei kan fortsetja å vera medlemmer. Det må eg seia overraskar meg, når ein høyrer den tonen ein har i bompengesaker. Men ein kan jo gjerne forklara kvifor.

Så fekk eg i den førre saka inga forklaring på kvifor Framstegspartiet var nyfrelst i jernbanepolitikken. Det er jo jernbanesaker i denne saka òg. For Framstegspartiet kutta altså i alle jernbaneløyvingar før dette budsjettet – og kanskje det førre – milliardar av kroner, og så står ein no altså fram som nyfrelst på jernbane, som før var eit sosialistisk prosjekt.

Eg har framleis ikkje fått noka forklaring på denne nyorienteringa, denne nyfrelstheita, frå Framstegspartiet si side. Men det kan jo henda at det har noko å gjera med at folk flest er for jernbane i Noreg, og at Framstegspartiet gjerne vil vera på lag med folk flest. Det er iallfall det dei seier.

Til slutt litt om Høgre og køprising. Høgre har altså inngått eit klimaforlik her på Stortinget, der alle parti, unnateke Framstegspartiet, er med. No høyrer me at Høgre rundt omkring, iallfall nokre plassar – i Bergen er dei splitta, det er dei sannsynlegvis òg i Trondheim – går imot denne køprisinga, altså eit opplegg som i Stockholm viste seg å flytta 23 pst. av trafikken med bilane vekk frå vegen og over i andre transportmiddel, inklusive kollektivtransporten. Då er det veldig rart, synest eg, når både næringslivet i Noreg og miljøbevegelsen og dei fleste partia seier at dette vil me ha i Noreg òg, for dette er faktisk effektivt, at Høgre stikk av. Høgre er ikkje lenger det næringslivspartiet som dei seier dei er. No er det plutseleg SV som må forsvara NHO i Noreg og gode tiltak for klima.

Så her har Høgre og Halleraker eit kjempeproblem med omsyn til at dei faktisk har skrive under på eit klimaforlik, og med omsyn til at dei motarbeider næringslivet og miljøbevegelsen i Noreg på dette viktige punktet.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:39:04]: (leiar i komiteen): Sidan me har ein bekjenningsparagraf, vil eg bekjenne at Kristeleg Folkeparti støttar Regjeringa sitt framlegg i denne saka.

Eg har berre kort lyst til å nemna nokre få saker. Det eine er Bratsbergbanen. Bratsbergbanen er jo ein bane som blei lagd ned i 2000, under Stoltenberg I-regjeringa, og som Bondevik II-regjeringa fann ein god avtale for saman med fylkeskommunen, og eg er no veldig glad for at regjeringa har gjort det same, i ein god dialog. Eg forstår at det var eit møte i går der to statsrådar var til stades, og som blei opplevd som veldig konstruktivt og godt. Det er veldig bra at me har fått ei god løysing på plass for Bratsbergbanen.

Eg har likevel lyst til å nemne to ting som eg synest er viktig. Det eine er at me greier å auke trafikken, og at me får gjort gode teljingar. I dag er ein usikker på kor mange som bruker banen, men det bør jo vera eit større tal enn det dei tala me har i dag, viser. Derfor bør målet vere at det skal vere 100 000 reisande ved denne banen. Da synest eg òg det er naturleg at me går inn som ein del av resten av togtilbodet i Noreg, og støttar derfor opp under Framstegspartiet sitt gode forslag i den saka.

Eg har òg lyst til å nemne Trondheim. Eg deler saksordførar Bjørnflaten si beskriving av den saka, ikkje minst knytt til det som gjeld bomstasjonar og vurderingane hennar der.

Så vil eg òg seie at det er jo ikkje sånn at dette er direkte heilt nytt. Me har hatt mange byar som har hatt bompengar som har hatt ein trafikkregulerande effekt.

Eg vil òg knytte ein kommentar til slutt til Oslopakke 3. Eg registrerer at einigheita der gjer at den saka vil bli gjort greie for i statsbudsjettet for 2011, og det ser eg fram til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:41:29]: Samleproposisjon 127 S er eit uttrykk for den breidda som er i Samferdselsdepartementet, og òg det engasjementet som er lokalt for nye tiltak.

Fyrst til veg: I Møre og Romsdal er Atlanterhavstunnelen ferdig. Det rasa under arbeidet, ekstraarbeid kom til, og ein ekstra kostnad må dekkjast.

Den rasfarlege strekninga Hjårtåberga blir sikra prosjektering og førebuande arbeid i 2010.

I Rogaland kan Solasplitten, ei ny og viktig veglenkje mellom E 39, Stavanger lufthamn og Risavika hamn realiserast.

Fylkesveg 45 får utvida opplegg for bompengar til viktig utbetring i Gjesdal og Sirdal i Vest-Agder.

Vidare melder vi at vi kjem tilbake med orientering om Oslopakke 3 i budsjettet for 2011, men vi inviterer òg Stortinget til å gjera vedtak om oppstart av tiltak og disponering av bompengar i 2010 når det gjeld Miljøpakke for transport i Trondheim, i tråd med lokale initiativ og ynske.

Så inneheld òg denne saka forslag til eit stort prosjekt om modernisering av førarkort- og motorvognregisteret.

Til bane er det mindre og større prosjekt. Vålåsjø kryssingspor på Dovrebanen er gledeleg i seg sjølv, og planlagd sluttføring av arbeidet der er i 2012. Bodø godsterminal blir påbegynt tidlegare enn føresett. Så er det desse to jernbanesakene, som er veldig forskjellige, men viktige kvar for seg. Den eine er Bratsbergbanen. Siste dag for Bratsbergbanen skulle vera 13. juni, fordi fylkeskommunen ikkje lenger såg seg i stand til å finansiera han i tråd med tidlegare avtale, men Bratsbergbanen er då sikra fire og eit halvt nye år frå i går, med dei føresetnadene som der ligg om auka passasjertal.

Så ber regjeringa òg om støtte til oppstart på dobbeltsporet Holm–Holmestrand–Nykirke, og eg er glad for den støtta som der er gjeven. Det er altså eit svært prosjekt på over 5 mrd. kr i seg sjølv, som då kan påbegynnast. Eg må ta eit aldri så lite atterhald òg i dag, men det ser no ut til at det kan påbegynnast i den perioden som Oslotunnelen vil vera stengd, og at ein dermed kan utnytja effekten av det, altså få gjort noko arbeid òg på prosjektet Holm–Holmestrand–Nykirke. Vanskelege grunnforhold tilseier at dette må sjekkast veldig nøye før ein startar. Men det er eit prosjekt som etter kvart kjem til å bety veldig mykje for Vestfoldbanen.

Så vil eg òg nytta høvet til å seia nokre få ord om asfaltlegging. Det er noko som ikkje går fram av denne proposisjonen, men det er ei sak som Stortinget er oppteke av, og det er jo eit arbeid som folk kjem til å møta òg no i sommar, frå fylke til fylke. Der gav eg eit tal på 1 000 km i spontanspørjetimen i mai. Det var etter anslag frå Vegdirektoratet. Som eg var inne på i mitt førre innlegg, hender det at vi ikkje får så mykje ut av vedlikehaldsmidlar som vi føreset. No er dette rekna veldig nøye på. Det totale talet er heller ikkje 850 km, som eg òg har gjeve som svar. Det totale kilometertalet for 2010 vil no, etter Vegdirektoratet sine utrekningar, vera 836 km.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:46:46]: Fra asfalt til aske: Regjeringen sier i proposisjonen når det gjelder økonomiske tiltak knyttet til askekrisen, at det ikke er nødvendig, men at den vil følge situasjonen nøye i tiden fremover og vurdere tiltak dersom den finner det nødvendig.

Vi har en situasjon nå som forverrer seg, som utvikler seg til det verre nesten dag for dag, og som nå er i ferd med å lamme flytrafikken i Norge. Altfor mange flyplasser er allerede lukket. Både operatører, altså flyselskap, og ikke minst reisende rammes i økende grad. Hvor lenge vil Regjeringen se på dette? Hvor lenge vil Regjeringen vente med i det minste å legge et kraftig press på partene for å finne en løsning så snart som mulig, slik at man unngår at denne streiken fortsetter, og unngår at den utvider konsekvensene for flyplasser, flyselskap og trafikanter innenfor luftfarten?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:47:51]: Oskekrisa minte oss verkeleg på, i vår iver etter å setja i verk ulike tiltak, òg på samferdslesektoren, at naturen set sine grenser. Men eg skal berre for ordens skuld opplysa om at det føregår eit godt og konstruktivt samarbeid på europeisk og internasjonalt nivå med sikte på førebygging knytt til seinare hendingar

Når det gjeld konfliktar i arbeidslivet, er det eit forhold som representanten Sortevik er vel kjent med. Eg høyrer kva han seier. Det er òg eit område som regjeringa følgjer nøye med på. Men eg kan ikkje svara på spørsmålet hans.

Arne Sortevik (FrP) [12:49:08]: Nå gjelder det altså ikke naturen, men vekterne, og det er en streik som utvikler seg fra dag til dag, og som har store konsekvenser. Avslutningsvis i mitt innlegg pekte jeg på at det har ikke bare konsekvenser for norske reisende i Norge, men for all inngående flytrafikk til Norge. Vi håper jo at det skal bli riktig mange i løpet av denne sommeren og i løpet av denne turistsesongen som nylig har startet.

Derfor bør man etter Fremskrittspartiets mening ikke sitte stille og se på utviklingen, men i det minste legge press på partene. Det er min oppfordring til samferdselsministeren, som har ansvar for luftfarten, at hun sammen med sin kollega som har ansvar for arbeidsfeltet, legger press på partene, slik at man kommer nærmere en løsning, og ikke ser for seg en ytterligere opptrappet og forlenget konflikt med store konsekvenser.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:50:07]: Eg legg til grunn at eg sorterte mellom dei to tema i replikksvaret mitt, fyrst kort til oskeskyer og så over på dagens streik, som jo har ei heilt anna årsak.

Så må eg berre gjenta ein gong til at eg høyrer Sortevik si oppfordring. Denne konflikten er begrunna i ei sak mellom partar i arbeidslivet, og regjeringa følgjer nøye med på denne situasjonen. Når det er ein streik, er det alltid nokre som blir ramma. Difor er det alltid vurderingar knytte til det. Då er det liv og helse som er kriteria.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:51:18]: Miljøpakken i Trondheim fremstilles som en suksess. De representantene som hevder det, kan ikke ha vært mye i Trondheim den siste tiden. For hadde de vært i Trondheim den siste tiden, hadde de oppdaget tre effekter av denne miljøpakken. Punkt 1: Forurensingene har økt. Punkt 2: Køproblemene har økt. Punkt 3: Kapasiteten på veinettet er redusert.

Jeg har store forventninger til statsråden når Miljøpakke trinn 2 legges frem, og håper statsråden vil fjerne de uheldige utslagene som vi nå ser. Vil statsråden se på muligheten for å fjerne bomstasjonen på Værnes? Og vil statsråden også være med på å fjerne rushtidsavgiften, som straffer småbarnsfamilier og andre familier, som er nødt til å levere i barnehagen og på skolen for å komme seg på jobb?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:52:31]: Miljøpakka i Trondheim er i ein startfase. Fleire av prosjekta manglar planavklaring. Det er difor det er naudsynt å setja inn bompengar i 2010 til planlegging. Så er det òg sett av midlar til prosjektering av prosjektet E6 Sentervegen–Tonstad, kjøp av grunn og førebuing av arbeidet. Så er det lagt opp til start av bygging av enkelte sykkelvegtiltak, trafikktryggingstiltak og miljøtiltak med bompengar i 2010. Slik er det lagt opp til å disponera alle bompengane som det er føresett blir kravde inn i 2010.

Så har representanten heilt rett i at det er ei rekkje med spørsmål som må finna si avklaring i Miljøpakke trinn 2. Eg føreset at det blir gode drøftingar, lokale initiativ og vedtak i samband med det, som vi har moglegheit til å følgja opp.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:53:30]: Jeg takker for svaret, men jeg ble ikke veldig mye klokere av det svaret. Det var ikke noen besvarelse av de spørsmålene jeg stilte.

Men la meg si det slik: Når man ser så uheldige konsekvenser, både økte køer, økt forurensning og redusert kapasitet på veinettet, betyr det vel at Høyre hadde rett i sin kritikk, som vi fremmet for nøyaktig et år siden, nemlig at det var en uforsvarlig behandling av denne saken da regjeringen presset den gjennom på få dager i Stortinget. Det er derfor vi ser så uheldige virkninger. Vil statsråden sørge for at når Miljøpakke trinn 2 fremmes, vil regjeringen gå mye dypere inn i det arbeidet og gjøre en mye bedre jobb før saken fremmes i Stortinget? Hva vil regjeringen gjøre for å legge frem et forslag som fører til mindre forurensing, slik at man kan opprettholde Trondheim som et levende handelssted?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:54:41]: Lat meg seia tre ting. For det fyrste er Miljøpakka i Trondheim i ein startfase. Her er det no lagt inn midlar som skal brukast både til planlegging, prosjektering og til miljøtiltak, noko som i seg sjølv vil gje betre føresetnader for neste fase, nemleg Miljøpakke trinn 2. Så vil jo mi anbefaling til Høgre vera å engasjera seg lokalt, både når det gjeld forureining, køprising og kapasiteten på vegane. Eg føreset jo at før vi i departementet får ei sak, har det vore ei grundig drøfting lokalt, slik at vi har eit godt grunnlag for dei vurderingane som vi skal gjera, og for ei sak som blir lagd fram for Stortinget. Så svaret er altså at vi føreset ei grundig avklaring og drøfting lokalt.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:55:49]: Eg registrerte at statsråden òg i innlegget sitt sa at Oslo-pakke 3 kjem ein tilbake til i statsbudsjettet for 2011. Det gledelege i Oslo og Akershus er at me ser ein auke i bruken av kollektivtransport. Det gjeld både i Oslo og Akershus. Det knyter nokre utfordringar til finansieringa av Oslopakke 3, for me har sett ein positiv, vil eg seie, nedgang i bruken av privatbilisme, men det skaper utfordringar på finansieringssida. Det finst jo fleire måtar å løyse det på. Mitt spørsmål er: Korleis tenkjer statsråden at me skal gå inn og sjå på dei utfordringane som ein positiv auke i kollektivtrafikken medfører for finansieringa av ein del vegpakker?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:56:42]: Oslopakke 3 er jo eit svært prosjekt, med mange ulike tiltak, som komiteens leiar var inne på. Styringsgruppa har nyleg sendt eit forslag til handlingsprogram for perioden 2011–2014 til behandling i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det er lagt opp til at Akershus fylkeskommune skal behandla saka no i juni, og Oslo kommune i august. For meg vil det då vera ryddig å avventa den behandlinga som no handlingsprogrammet får i dei lokale og regionale folkevalde organa dette gjeld. Så skal eg få koma tilbake til denne saka i statsbudsjettet for 2011.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [12:58:02]: Det er jo hyggelig å bli omtalt som frelst på jernbane. Jeg skal ikke dra det så langt. Jeg er veldig glad i jernbane, jeg er veldig glad i asfalt, og jeg er veldig glad i jernbaneskinner. Jeg synes det er herlig å kjøre på en minst firefelts motorvei og bare suse bortover i 100 kilometer i timen. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne suse i 120 også. Jeg er glad i luftfart, jeg er glad i sjøtransport.

Fremskrittspartiet er også glad i representanten Hallgeir H. Langeland, fordi han utfordret oss på dette. Men forskjellen er altså at i 2004 hadde man litt andre forutsetninger enn man har i 2010. Det gjorde at da valgte Fremskrittspartiet å prioritere. Men nå har vi altså noen helt andre muligheter enn det vi hadde den gangen.

Vi er glad i jernbanen, og vi mener at jernbanen skal fungere der hvor den har konkurransekraft og kan konkurrere med andre transportformer. Det synes Fremskrittspartiet er kjempebra. Vi ønsker altså at jernbanen skal kunne konkurrere der hvor den har konkurransekraft, på samme måte som de andre transportformene, og la kundene velge hvilken transportform man ønsker å bruke. Derfor er det helt naturlig at vi skal satse skikkelig på IC-trianglene i østlandsområdet. Det gjør vi. Derfor er det bra at man etter hvert får noen avklaringer når det gjelder Vestfoldbanen og andre strekninger.

I forbindelse med det saken egentlig handler om, har jeg lyst til å ta en liten runde om rv. 36 og omklassifisering. Jeg mener det er kjempebra. Men det gir altså den veien som nå blir oppklassifisert til en stamvei, store utfordringer, i og med at veien går rett gjennom boligområder, med boliger på hver side av veien. Det betyr at det er viktig å ha fullt trykk på at det må komme investeringer på den veien som nå blir oppgradert, men det må også komme investeringer på den veien som nå blir nedklassifisert.

Så er jeg veldig glad for Bratsbergbanen. Det viser at det av og til faktisk nytter, med et tøft og tungt press fra hele det politiske miljøet i Telemark – fra alle politiske leirer – å få til gode løsninger. Det er vi veldig glade for.

Når det gjelder voksenopplæring – og jeg kunne godt tenkt meg å gi representanten Langeland voksenopplæring – skal jeg stoppe her, jeg tror jeg må gi opp det, i hvert fall når jeg vet hvor kort tid jeg har igjen av taletiden. Dette med bompenger er jeg helt sikker på at representanten Langeland og jeg vil diskutere mye fremover. Det er altså slik at Fremskrittspartiet er imot og stemmer imot bompengeprosjekter – og de blir faktisk vedtatt her i denne sal. Mange i denne sal oppfatter det som utpressing, og det er en oppfatning at man blir presset til å måtte stemme for noe man lokalt er imot.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:01:00]: Det var jo oppklarande frå Framstegspartiet kvifor ein har kutta i jernbanen over mange år – og kutta milliardar – og sånn sett ville ha sett jernbanen i endå meir trøbbel om dei budsjetta Framstegspartiet har hatt opp igjennom åra, hadde blitt vedtekne. Men no har ein altså skifta side – og kome over til den positive sida. Då må det vera lov å kalla dei for nyfrelste på jernbane – for når ein går nye vegar, er det gjerne det ein blir kalla.

Så registrerer eg at det nesten er ein bekjennelsesparagraf i Framstegspartiet. Me veit jo at Søviknes, ordføraren i Os, stilte opp mot representanten Hoksrud i valet på landsmøtet, men han har då vedkjent at han treng bompengar for å få vegar i Os. Den bekjennelsen kosta han nestleiarposisjonen, sannsynlegvis. Men ein går likevel ikkje så langt som Kristeleg Folkeparti, der ein ikkje tillèt folk å ha ei anna tru. Det er lov å tru på bompengar i Framstegspartiet. Ein får ikkje lov å stemma for det her i Stortinget, men det er lov å stemma for det lokalt. Det tek me berre til etterretning.

Så til Bratsbergbanen. Det er veldig bra at regjeringa har rydda opp i høve til den. Det var jo Bondevik II, der Framstegspartiet støtta budsjetta – og då var det jo nesten ikkje pengar til jernbane i det heile – som skreiv under ein kontrakt med fylkeskommunen om fylkeskommunal overtaking. Det er der ein no har kome i trøbbel, og det er det den raud-grøne regjeringa no ryddar opp i, slik fleire parti i Telemark har kravd. Så håper me frå Stortinget og frå regjeringa si side at Telemark kommune og fylkeskommune, slik som bl.a. SV har kravd, sørgjer for at passasjergrunnlaget for Bratsbergbanen blir sånn at dette er ein bane som får vekst – ikkje trøbbel. Det ser me fram til for denne veldig viktige banen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.