Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:09:27]: (ordfører for saken): Representanter fra Høyre fremmer i denne saken to forslag. Det ene handler om etablering av en nettportal og det andre om likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester.

Som saksordfører redegjør jeg først for komiteens innstilling og flertallets vurderinger, og deretter for Kristelig Folkepartis egne vurderinger.

Når det gjelder forslaget om en egen nettportal for barnevernstjenester, mener komiteens flertall at det ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke kvaliteten på barnevernstjenestene. De aktuelle aktørene har tilstrekkelig tilgang til annen informasjon, som gjør at å utvikle et slikt tilbud ikke svarer til ressursbruken.

Når det gjelder forslaget om likebehandling av private og offentlige aktører, er en samlet komité heldigvis opptatt av at det er viktig å ha et mangfold i barnevernssektoren.

Komiteens flertall mener imidlertid det er viktig å skille mellom private kommersielle aktører på den ene siden og private ideelle nonprofitbaserte aktører på den andre siden. Komiteens flertall støtter følgelig ikke forslaget.

Dette er også et sentralt poeng for Kristelig Folkeparti. De ulike aktørene er forskjellige, de har ulike kvaliteter, og de opererer på ulike premisser.

For Kristelig Folkeparti handler dette om de ideelle aktørenes rolle og plass i samfunnet. Det handler om hva slags Norge vi vil ha, hva slags samfunn vi vil være. Ideelle organisasjoner, nonprofitbaserte institusjoner, har hatt og har fortsatt en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Historisk sett har de vært pionerer som har vist vei for det som senere er blitt naturlige oppgaver for velferdssamfunnet, som vi alle sammen tar som en selvfølge. Det var engasjerte mennesker, som så lidelse, og som brydde seg. Det var varme hender, som ga omsorg. De har kontinuerlig tatt fatt i de gruppene som samfunnet som fellesskap ikke har tatt godt nok vare på, ikke hatt et tilbud til, og de har utviklet nye tilbud. De har vært og er fortsatt et kritisk korrektiv til offentlig virksomhet, de går nye veier, driver nybrottsarbeid og utvikler nye behandlingsmetoder.

Det var frivilligheten som startet velferdssamfunnet, og de spiller fortsatt en stor rolle i velferdssamfunnet. Det er knapt mulig å tenke seg det norske velferdssamfunnet uten disse aktørene. De representerer fellesskapsverdier som er en av hjørnesteinene i det norske velferdssamfunnet. Uten disse aktørene, uten frivilligheten og idealismen som ligger bak disse aktørene, hadde vi hatt et annet Norge. Derfor er det så viktig for meg å få understreket, også så statsråden og regjeringen hører det, at det også må være et mål i seg selv å ivareta disse aktørene. Det holder derfor ikke bare å si at vi skal bruke dem bare når vi ikke har tilstrekkelig tilbud i det offentlige apparatet. De har en verdi i seg selv.

Hvis vi over tid velger å skvise ut disse aktørene, som på sikt er resultatet av dagens politikk, vil vi gå mot et kaldere samfunn. Situasjonen for de ideelle organisasjonene er prekær. HSH har slått fast at hvis dagens utvikling fortsetter, kan vi om fem til ti år se en situasjon der de ideelle aktørene faktisk er ute av de oppgavene de bidrar med i velferdssamfunnet i dag. Vi har dessverre altfor mange eksempler på at ideelle aktører må legge ned driften av institusjoner fordi de presses ut av markedet – ikke fordi de driver dårlig, men fordi de, som de selv sier, på mange måter skvises mellom på den ene siden den holdningen at det offentlige skal sørge for alt selv, og på den andre siden økonomisk rasjonalitet, anbuds- og konkurransetenkning – en markedstenkning som spres til alle samfunnsområder. Begge disse holdningene truer frivilligheten i dag, og det får vi klare meldinger om fra alle organisasjonene som opererer innenfor både barnevern og andre områder.

Dagens politikk er faktisk i ferd med å ta livet av idealismen og de ideelle institusjonene i velferdsproduksjonen i Norge. Det vil gi oss et helt annet Norge. Derfor er det viktig å ta på alvor at vilkårene for de ideelle organisasjonene må endres, og det har Kristelig Folkeparti også lagt inn i innstillingen.

Gunn Olsen (A) [15:14:33]: Vi er jo enige om at det er i alles interesse å ta vare på og videreføre den kunnskapen vi har i barnevernssektoren.

Forslagsstillerne vil innføre en internettbasert tjenesteportal som kan gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom tilbudene i barnevernssektoren.

Flertallet deler de vurderingene som statsråden har, og som han har uttrykt i et brev til komiteen datert 7. mai. Det som kommer til uttrykk, er at det er helt uklart hvilken nytte denne portalen egentlig kan gi, og at portalen bare kan bli et fordyrende byråkratisk ledd. Vi trenger penger til viktigere ting i barnevernet. Skal portalen ha noen som helst hensikt, må den oppdateres hele tida. Vi tror det vil være en krevende øvelse, som vi ikke helt kan se effekten av.

Arbeiderpartiet slutter seg absolutt til de vurderingene, og mener at kvaliteten i barnevernet må styrkes, men at det er andre virkemidler som er mer hensiktsmessig.

Og så: Jeg synes det snart må være på tide å avlive den myten som høyresida hele tida dyrker om at vi til enhver tid motarbeider private institusjoner. Ja, vi mener åpenbart at forutsigbarhet og langsiktighet best kan ivaretas av det offentlige og av de ideelle organisasjonene, men vi uttrykker til stadighet at de private kommersielle alltid vil være et viktig supplement.

I merknadene til denne saken har vi også støttet statsråden i vurderingene om at ikke alle private institusjoner kan ses under ett. Mange driver veldig bra, men vi har også eksempler på det motsatte, som jeg også synes at høyresida bør kunne akseptere og innrømme. Det er en kjensgjerning at mange ideelle organisasjoner og nonprofitinstitusjoner har hatt en grunnleggende rolle i bygging av velferdssamfunnet, slik saksordføreren uttrykte det, ikke minst innenfor barnevernsfeltet. Men det kommer de fortsatt til å ha. Vi skal være svært takknemlige for alle de idealistene som har jobbet, og fortsatt jobber, i barnevernet. De har mye kunnskap og kompetanse, og ikke minst en høy grad av omsorg, som vi absolutt ikke skal undervurdere. Det skal vi ha stor respekt for.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Solveig Horne (FrP) [15:17:26]: Det er to dager igjen til Stortinget går fra hverandre. Jeg satt for meg selv og oppsummerte litt hva denne komiteen i grunnen har debattert de siste månedene, og det har enten vært fedrekvote, eller så har det vært situasjonen i barnevernet. Det er veldig mye opposisjonen som har dradd denne debatten i gang, med forskjellige Dokument 8-forslag. Det har altså ikke kommet en eneste sak fra statsråden når det gjelder bedringer av situasjonen i barnevernet, men det har kommet signaler om at det skal komme saker. Jeg vil i hvert fall si at Fremskrittspartiet ser fram til at det kommer saker i løpet av høsten til behandling i komiteen.

Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for det forslaget som nå ligger på bordet her. Det er et utrolig viktig forslag når det gjelder å likestille offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester.

Vi vet at når staten er nødt til å gå inn og ta barn ut av hjemmet, er det viktig at barna får et godt tilbud. De skal ha det aller beste tilbudet de kan få. Vi vet at barn er forskjellige, barn har forskjellige behov, og da trenger de også ulik behandling, ulik hjelp. Noen trenger fosterfamilier, andre trenger institusjonsplasser. Det må være et mangfold i de institusjonsplassene vi har i dag.

Vi opplever ofte at det er Bufetat som sitter på de plassene som er tilgjengelig, og de bestemmer hvilke plasser man skal sende barna til. Hvis kommunene da sier at de heller ønsker å sende barnet til denne institusjonen fordi det er viktig, at det er det beste tilbudet i forhold til det barnet trenger, opplever de ofte at de får et nei fra Bufetat på grunn av at de vil bruke de som liksom er godkjent, og som de mener er best. Derfor er det viktig at vi har et stort mangfold både av private og offentlige institusjoner. I motsetning til Kristelig Folkeparti ser ikke Fremskrittspartiet noen forskjell på om det er ideelle private organisasjoner eller kommersielle private institusjoner.

Jeg vil advare mot at man nå skal gå inn og begrense private tilbydere fordi de ikke skal få lov til å tjene penger. Det viktigste må være at det er tilsyn med de private institusjonene, at lover og forskrifter blir holdt når det gjelder de avtalene de har inngått med dem som trenger det. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte forslagsstillerne når det gjelder å likestille private og offentlige tilbydere, men vi kommer også til å støtte forslaget om å ha en nettportal. Vi kan se at statsråden har et poeng i at det allerede er et nettsted i dag. Men vi tror det er viktig at kommunene har tilgang til en slik nettportal, slik at de kan få lov til å ha en pool der de velger ut de tilbudene som de føler er best for ungene.

Det var litt morsomt i dag. Jeg leste et leserinnlegg som sto i Fædrelandsvennen i går, fra en representant fra Arbeiderpartiet. Det sto:

«En av de viktigste oppgavene vi har som fellesskap og samfunn, er å bidra til at alle kan ha en barndom fri for vold, overgrep og fattigdom.»

Det er viktig at vi har et barnevern som fungerer, og da handler det om «den politiske viljen til å handle», skriver Arbeiderpartiets representant videre. De forventer nå en oppfølging fra statsråd Audun Lysbakken for å gjøre barnas hverdag bedre.

Derfor håper jeg, på tampen av dette innlegget, at statsråden kan ta med seg disse signalene. Det er på tide når vi møtes til høsten, og i forbindelse med statsbudsjettet, at det ligger forslag fra regjeringen som gjør at barnevernsbarn får en bedre hverdag, så vi slipper å se flere eksempler på at det hver dag er barn der ute som sviktes på grunn av at de ikke får den oppfølgingen de har krav på.

Jeg må si jeg er bekymret for den sommeren som vi nå går i møte, fordi vi vet at det er veldig mange små kommuner som ikke har tatt det løftet som regjeringen på en måte signaliserte at de burde gjøre, med hensyn til å ansette flere folk i barnevernet. Vi vet at når ferien i de små kommunene skal avvikles, er det mange barn som lider, de barna som virkelig trenger hjelp.

Jeg tar herved opp det mindretallsforslaget som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:22:52]: For Høyre er mangfold innenfor barnevernssektoren viktig. Ulike kompetansemiljøer knyttet til ulike institusjoner og tiltak representerer et mangfold. Dette mangfoldet ønsker vi i Høyre å sikre best mulig. Det betyr at vi også må legge rammebetingelsene til rette på en slik måte at alle aktører opererer i markedet på like vilkår, med like krav og med like rettigheter.

Dessverre er dette ikke tilfellet i dag. Regjeringen ønsker ikke å stille de samme kravene til de offentlige aktørene som de gjør til de private. I dag er det private barnevernet preget av faglig kompetanse og mangfold, drevet av idealister med tro på egen virksomhet og med ønske om å bidra til et godt liv for barn og unge.

I dag ser vi at det statlige barnevernet har en rekke fordeler, og at det er konkurransevridende faktorer som går i deres favør. Det bidrar til innskrenkninger i og avvikling av private tiltak og institusjoner. Høyre er veldig bekymret for at vi er i ferd med å miste en rekke faglige retninger og metodiske tilnærminger som kun er representert i privat regi. Med gjeldende anbudssystem og med politiske føringer om at man skal begrense bruken av private aktører, står vi i fare for å miste verdifull kunnskap, kompetanse og erfaring på områder hvor nettopp behovet for en mangfoldig tilnærming er påkrevd for å kunne gi et forsvarlig og godt tilbud.

Det er synd at ideologiske føringer skal gå foran tilbud som fungerer godt. Jeg vet at statsråd Lysbakken flere ganger har fått høre fra barn i barnevernet, bl.a. i Barnevernsproffene, som – slik jeg forstår det – selv har sagt at det ligger veldig mye godt barnevernsarbeid i det private barnevernet, for der er det mennesker som bryr seg, der er det mennesker som går inn med sjela si for å hjelpe disse barna. Det er en fleksibilitet og en romslighet som vi ikke finner i det hele tatt i det statlige barnevernet. Da er det synd at vi har en regjering som ikke lytter til disse barna, men som setter politisk ideologi foran resultater og foran barn.

Det er på denne bakgrunn Høyre fremmer forslag om reell likebehandling av offentlige og private aktører i dette markedet. Det er etter modell fra Danmark, hvor de har etablert en bestillerportal, som er svært vellykket, at vi foreslår en lignende ordning i Norge. En tilbudsportal vil gi bedre tilgjengelighet i formidlingen, og det vil være et positivt bidrag, slik at barnevernet har mulighet til å gi plasser til riktig tid, til riktig pris og ikke minst på rett sted.

Vi registrerer at regjeringspartiene – og dessverre også Kristelig Folkeparti – ønsker å føre en politikk der man er skeptisk til at alternativer til dagens ordninger prøves ut. Det er veldig synd, for situasjonen i barnevernet i dag er prekær. Det burde tilsi en større bredde i utprøvingen av mulige forbedringer, spesielt når vi ser at det fungerer så godt i ett av våre naboland. Et bortfall av mange tilbud i barnevernet har betydd en forringelse av tilbudet totalt sett, og det er få tegn som tyder på at dagens system vil føre til større mangfold i deler av barnevernet.

Det sentrale hensynet i barnevernspolitikken må være å sørge for et størst mulig mangfold av godt tilgjengelige tilbud, og hensynet til barna må være sentralt i dette bildet. For Høyre er det helt uinteressant hvem det er som eier og driver barnevernsinstitusjonene.

Det er veldig skuffende at på grunn av de ideologiske skylappene som spesielt SV har når det gjelder private aktører, møter de også de private aktørene innenfor barnevernet med en til dels kald skulder. Det er synd, for de jobber dag og natt for at disse barna skal få et bedre liv. Og som barna selv har sagt til meg, er det bare å se på turnusen innenfor barnevernet; innenfor det statlige går de hjem etter en dag på jobben, men innenfor det private bor de der, de er der sammen med oss i opptil en uke av gangen. Det har mye å si for barna, for det betyr trygghet og at de får en følelse av at noen bryr seg om dem. Derfor er det synd at regjeringen fortsatt ønsker en slik forskjellsbehandling av de private, særlig fordi det kun finnes én taper i regjeringens barnevernsprosjekt, og det er barna.

Einar Horvei (SV) [15:28:17]: Det er vel ikkje så veldig overraskande at Høgre og Framstegspartiet fremjar eit forslag om å gi private aktørar større plass i barnevernssektoren; det opplever vi på mange område. Det er vel heller ikkje spesielt overraskande at SV er skeptisk til dette forslaget. At ein skal kunna shoppa barnevernstenester via ein Internett-portal, er etter vårt syn neppe vegen å gå for å kvalitetssikra tilboda ein ønskjer å gi barn i ein vanskeleg livssituasjon. Det er heller ikkje slik i dag at private institusjonar er utelukka frå å tilby kompetansen sin innan barnevernet. Private ideelle organisasjonar har vore og er framleis viktige og seriøse aktørar på feltet. Òg private kommersielle institusjonar er og vil vera eit supplement til statlege institusjonar og institusjonar drivne av ideelle organisasjonar.

Eit overordna prinsipp i arbeidet med dei barna dette gjeld, er at dei skal oppleva mest mogleg langsiktigheit i sin livssituasjon og dermed større tryggleik. For å oppnå dette trengst overordna planlegging og styring, og dette gjer staten per i dag ved å kjøpa institusjonsplassar gjennom Bufetat. På Bufetat sine heimesider finn ein ei vidare oversikt over alle godkjende barnevernsinstitusjonar i landet, noko som etter mitt syn dekkjer det behovet som Høgre og Framstegspartiet vil dekkja gjennom den nye nettportalen.

Eg kan kort sagt ikkje sjå at eit marknadsstyrt barnevernstilbod skal kunna gi meir føreseielege rammer enn det ein har i dag.

No skal ein ikkje underslå at det er utfordringar i sektoren, og at ein heile tida må vurdera kva som skal til for å gi best mogleg tilbod, men eg trur ikkje at Høgre og Framstegspartiet gjennom dette framlegget har funne den passelege medisinen. På sikt må målet vera å redusera bruken av institusjonsplassar, anten ved å auka satsinga på hjelp i heimen, eller ved bruk av fosterheimsplassar. Behovet for institusjonsplassar vil nok alltid vera til stades, men kreftene bør ein i større grad bruka på å redusera talet på desse framfor å diskutera konkurranseprinsippa.

Eg vil òg til slutt knyta eit par kommentarar til det førre innlegget, der det på ein måte blei framstilt som at det er dei private ideelle organisasjonane som kan yta varme og omsorg til barna. Eg vil seia at eg gjennom lengre tid i jobben min i det sivile har hatt mykje samarbeid med offentleg drivne barnevernsinstitusjonar, og kan ikkje få rosa nok den jobben dei tilsette der gjer. Der er det oppriktig varme og omsorg, sjølv om dei er lønna av det offentlege.

Statsråd Audun Lysbakken [15:31:43]: Representantene Hofstad Helleland, Thommessen, Sjøli og Skovholt Gitmark ber regjeringen om å utforme en Internett-basert tjenesteportal som skal gi oversikt over og grunnlag for sammenligning mellom institusjonstilbudene som gis innen barnevernet, dette for at det skal være mulig å velge det beste tilbudet til det enkelte barn som skal plasseres utenfor hjemmet.

Det viktigste ved en barnevernsplassering er å sikre barnet et best mulig tilpasset tilbud. Gjennom Bufetats nettsider finnes det i dag informasjon om alle godkjente barnevernsinstitusjoner. I tillegg finnes det en oversikt over alle offentlige institusjoner, bl.a. med opplysninger om type institusjon. Jeg mener at de oversiktene som finnes der, gir kommunene og Bufetat god informasjon for å kunne sikre et godt og tilpasset tilbud til barna. Bufetat arbeider imidlertid kontinuerlig med å forbedre de oversiktene som allerede finnes.

Jeg er tvilende til om utvikling av en ny nettportal i seg selv vil bidra til å øke kvaliteten i barnevernets tilbud. Jeg mener det heller er andre virkemidler som bør prioriteres for å øke kvaliteten i statlig barnevern.

Representantene ber også regjeringen om full likebehandling mellom offentlige og private aktører innenfor barnevernet. Representantene er bekymret for at dagens system, der statlige og private ideelle tiltak prioriteres, fører til at verdifull kunnskap, kompetanse og erfaring går tapt.

Denne regjeringen ønsker ikke å bidra til en økt privatisering eller kommersialisering av grunnleggende velferdstjenester. Det gjelder også i barnevernet. Vi ønsker et faglig godt barnevern der tjenestene i mindre grad skal utføres av kommersielle aktører. Det betyr altså ikke at vi er imot et stort privat innslag i barnevernet, men at vi setter en grense mellom det ideelle og det kommersielle. Statlige midler skal primært komme barna til gode gjennom gode tjenester, ikke i form av overskudd og utbytte til kommersielle aktører.

Gjennom å øke kapasitetsutnyttelsen i statlige institusjoner vil vi også redusere kostnadene i etaten. Når staten ikke har tilstrekkelig kapasitet og må kjøpe plasser av private tilbydere, har vi valgt å si klart fra til Bufetat at ideelle aktører skal prioriteres framfor kommersielle. Men det er ikke ideologiske skylapper å si at vi skal utnytte den kapasitet vi har i det offentlige apparatet. Det er tvert imot rasjonell og god økonomi å utnytte den kapasitet vi uansett må betale for, før vi kjøper fra eksterne bidragsytere. Det er det motsatte standpunktet, nemlig at man alltid skal åpne opp for å kjøpe private plasser, som er et svært ideologisk standpunkt, og som ikke er tilpasset de faktiske utfordringene vi har i det statlige barnevernet. Vi sier derfor, når vi gjør disse prioriteringene, at dette gjelder dersom kvaliteten på tilbudet er like godt, og at de ideelle aktørene er konkurransedyktige på pris.

Kommersielle og private institusjoner vil fortsatt være et supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av ideelle aktører. Derfor ser vi i denne sammenhengen på mulighetene for å innføre restriksjoner på uttak av utbytte og andre verdier i barnevernssektoren fordi regjeringens mål er å sikre at de statlige bevilgningene til barnevernet kommer barna til gode, og ikke går til utbytte hos private barnevernsaktører.

Så har jeg også lyst til å komme med en kommentar til representanten Hofstad Helleland, som i sitt innlegg sa at de private kunne gi «en fleksibilitet og en romslighet som vi ikke finner i det hele tatt i det statlige barnevernet». Det er et utsagn som jeg vil ta avstand fra. Det er altså ikke sånn at det finnes et privat barnevern med omsorg for barna og et kaldt offentlig barnevern der folk ikke bryr seg om barna. Det er tvert imot sånn at det i barnevernet er kvalitet, og stort sett alle som jobber der, har omsorg for og føler ansvar for disse barna – det finnes både offentlige og private institusjoner med svært høy kvalitet, og det finnes selvfølgelig, dessverre, institusjoner, både offentlige og private, som ikke har den kvaliteten som vi ønsker. Og vi har sett eksempler på begge deler. En konkurranse om hvor det finnes flest varme hender, synes jeg er et svært dårlig signal å sende til alle dem som hver dag gjør en fantastisk jobb for de mest utsatte barna våre, enten de står på private eller offentlige lønningslister.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:37:03]: Nå kommer de ideologiske forskjellene fram, i hvert fall forskjellen på Fremskrittspartiets og SVs syn på bruk av private institusjoner.

For Fremskrittspartiet er det viktigste at de som trenger hjelp, om de er på aldershjem, i barnehage eller i barnevernet, får den hjelpen de har krav på, og den hjelpen de skal ha. Om den hjelpen kommer fra en privat hånd eller en offentlig hånd, er revnende likegyldig.

Men SVs aversjon mot private aktører gjenspeiles i det innlegget som statsråden hadde her. Man kan ikke stikke under stol at regjeringen faktisk også trenger de private institusjonene.

Jeg vil da spørre statsråden: Hvilke krav blir stilt til de offentlige institusjonene? Kan de få så mye penger de vil, og drive som de vil? Har SV tenkt å ha like streng kontroll med de offentlige institusjonene som med de private, som de ønsker å avvikle?

Statsråd Audun Lysbakken [15:38:03]: En påstand blir ikke mer sann av å bli gjentatt mange ganger, heller ikke i denne sal. Denne regjeringen har ingenting imot private aktører i barnevernet. Tvert imot, så legger vi opp til at det fortsatt i framtiden vil være en stor andel private aktører. Men i motsetning til Fremskrittspartiet skiller vi mellom private og ideelle og de kommersielle, fordi vi synes det er særlig viktig å styrke de ideelles rolle i denne sektoren, i tillegg til å utnytte den kapasiteten vi allerede har.

Om jeg kunne stilt et motspørsmål, ville jeg ha utfordret representanten på hva som er rasjonelt og fornuftig ved ikke å utnytte den kapasiteten som faktisk finnes i offentlige institusjoner, som vi uansett betaler for. Da vil min konklusjon på det være at her er det altså høyresiden som har betydelige ideologiske skylapper på seg inn i debatten. De vil innføre et regime der vi må ta doble kostnader for noe som vi allerede har utgifter på.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:39:13]: Først må jeg bare klargjøre litt i forbindelse med det statsråden sa i sitt forrige innlegg. Da jeg refererte til det rause og fleksible private barnevernet, var det på grunn av de meldingene som disse barnevernsbarna har gitt meg, og som jeg også har fått høre at statsråden er blitt fortalt. Jeg har besøkt veldig mange offentlige barnevernsinstitusjoner, og det gjøres et fantastisk arbeid. Det tror jeg ingen her i salen er uenige i. Alle verdsetter den jobben som gjøres der.

Men når det er sagt: Det skal jo gjøres en evaluering, og vi venter en rapport som kommer i 2012. Betyr det at alle gode initiativ, tiltak og forslag som kommer før den tid, blir avvist av regjeringen?

Og kan også statsråden svare på det som alle i barnevernet lurer på: Hva vil skje fra regjeringens side de neste to årene når det gjelder barnevernet?

Statsråd Audun Lysbakken [15:40:17]: Det var et stort spørsmål. La meg si så mye som jeg kan, på 1 minutt.

Jeg er glad for at vi er enige om at det er kvalitet også i offentlige institusjoner. Barnevernsproffene synes jeg at mange burde snakke med. De har gitt meg sterke og ærlige og direkte tilbakemeldinger, som er veldig viktige.

Jeg bør også legge til at en av de tydelige meldingene som jeg har fått fra Barnevernsproffene, er at svært mange opplever ustabile levekår, fordi vi har et regime med relativt hyppige anbudsrunder. Det viser også at konkurranseelementet er tema for en viktig debatt, som jeg også vil utfordre høyresiden til å være med på.

Den evalueringen vi nå har satt i gang av Forvaltningsreformen, betyr selvfølgelig ikke at det ikke skal skje ting i statlig barnevern før det. Tvert imot, så har vi nå for det første fullt trykk på at etaten skal klare å opprettholde de mål Stortinget har satt om både faglig styring og økonomistyring i år, og så vil vi i statsbudsjettet komme tilbake til de tiltakene som vi nå trenger, både på statlig og kommunalt plan.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:41:40]: Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen, Kirkens Sosialtjeneste og andre ideelle organisasjoner representerer på mange måter starten på mye av det norske velferdssamfunnet, og de representerer fortsatt en viktig verdi gjennom idealisme og frivillighet.

Det første spørsmålet til statsråden blir: Er statsråden enig i at de miljøene og de aktørene representerer en kvalitet ved det norske samfunnet som faktisk har en egenverdi som vi må ta vare på?

Det andre spørsmålet blir da: Hvordan ser statsråden på at så godt som samtlige av disse organisasjonene og aktørene sier at hvis dagens politikk fortsetter, knyttet til både anbud og prioritering av det offentlige, blir disse aktørene borte i løpet av fem–ti år, og mange institusjoner vil bli lagt ned i årene framover?

Statsråd Audun Lysbakken [15:42:44]: For det første er jeg enig i beskrivelsen av frivillighetens betydning, ikke bare i historisk perspektiv, men også i dag, fordi vi ofte ser at frivillige og private organisasjoner først utvikler alternative metoder og når nye grupper, som det offentlige apparatet så er i stand til å fange opp. Så både når det gjelder fleksibiliteten og kreativiteten i velferdsstaten, er de frivillige viktig.

Jeg tror ikke de private innslagene i barnevernet kommer til å forsvinne. De utgjør en svært stor andel av aktørene, særlig når det gjelder institusjoner. Men vi trenger de neste årene både å utnytte den kapasiteten vi faktisk har og betaler for i det offentlige, og å ha en faglig vending mot mindre institusjonsbruk, fordi det er bra for barn. Men gitt de to premissene er det altså min politikk å prioritere de ideelle aktørene. Jeg er helt overbevist om at de vil ha en sentral plass også i framtidens barnevern.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Fuglum (Sp) [15:44:13]: Ansvar: Når jeg hører ordet «barnevern», tenker jeg fort på ordet «ansvar». Det påhviler oss alle en stor oppgave når det gjelder å ta ansvar for barn som foreldre ikke makter å gi en god barndom. Dette ansvaret gjelder både oss som enkeltmennesker, som nabo, slektning og kollega, og alle de som møter barn gjennom jobben sin, sykepleiere, tannleger, barnehageansatte og lærere. Alle har et ansvar for å se barna og bidra til at de som lever i utsatte familier, får hjelp. Som samfunn er det vår plikt å sikre at barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.

Det er utvilsomt slik at barnevernet har en lang vei å gå før vi kan si at oppgavene de er pålagt, blir løst på en god nok måte. Men jeg er glad for at regjeringen har tatt denne situasjonen på stort alvor og har satt i gang tiltak for å rydde opp i barnevernet. Jeg mener at alle forslag må på bordet i en slik opprydding, men jeg mener også at det er viktig å skaffe seg en god virkelighetsforståelse og oversikt over situasjonen før vi iverksetter helt nye systemer og planer.

Behovet for institusjonsplasser vil bli redusert i takt med at flere barn i framtiden vil bli plassert i fosterhjem. Jeg vil også bruke denne anledningen til å si at alle de som tar på seg oppgaven som fosterforeldre, gjør en svært viktig jobb, for samfunnet og særlig for de barna som ved å få komme til trygge, stabile og gode familier får hjelp til å mestre livet sitt og mulighet til å utvikle seg som menneske. Fosterhjemmene tilbyr den mest individuelle oppfølgingen som det er mulig å gi. Jeg ønsker derfor velkommen en utvikling med færre institusjoner og flere fosterhjem.

I diskusjonen om private og offentlige tilbydere av barnevernstjenester er jeg opptatt av at vi ikke glemmer det mest grunnleggende, nemlig hvilket tilbud institusjonen kan gi barnet. Det er det som bør bestemme hvor barnet skal plasseres. Nettopp på grunn av ulike behov hos ulike barn bør det være et mangfold i tilbudet av barnevernstjenester. Som flertallet påpeker i innstillingen, vil private tilbydere, både kommersielle og ideelle, også supplere det offentlige tilbudet i framtiden. De ideelle organisasjonene og de nonprofitbaserte institusjonene har etter mitt syn en egen verdi når det gjelder å gi et bredere tilbud, og jeg vil understreke for min del at i arbeidet med å videreutvikle barnevernet må rammevilkårene være tilrettelagt slik at vi kan bevare disse også i framtiden.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunn Olsen (A) [15:47:39]: Jeg tenker at det er veldig bra for partiet Høyre at representanten Linda C. Hofstad Helleland sminket innlegget sitt i replikkordskiftet med statsråden, for det er jo en ganske alvorlig påstand at varmen og omsorgen i barnevernet fins innenfor det private barnevernet, ikke i det offentlige. Det syns ikke jeg er noen feriehilsen å sende til barnevernsarbeidere i det offentlige.

Jeg syns at denne debatten har avslørt én ting, og det er at vi i regjeringspartiene har langt mer toleranse overfor det private barnevernet enn det Høyre har overfor det offentlige barnevernet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:48:44]: La meg først si at jeg også vil understreke at det finnes dyktige og engasjerte ansatte både i de offentlige, i de ideelle og i de kommersielle institusjoner i barnevernet.

Jeg har også lyst til å si om en problemstilling som ikke er hovedproblemstillingen, men som er en underliggende problemstilling, at når det gjelder trenden i retning av mindre bruk av institusjonsplasser, har jeg ennå til gode å møte noen i barnevernet som synes at den trenden skal fortsette enda lenger. Tvert imot møter jeg stadig flere som advarer mot at det har vært en faglig dreining i den retningen. Den har kanskje gått langt nok, og en god del mener at den bør reverseres noe. Det kan vi ta en annen gang.

Det er ingen tvil om at vi har bruk for et sterkt offentlig barnevern, og at vi har behov for de ideelle aktørene i barnevernet. Vi har også behov for de kommersielle aktørene i barnevernet. Vi kan ha en diskusjon knyttet til om det prinsipielt sett er ønskelig med kommersielle aktører i barnevernet. Det er en interessant diskusjon som jeg gjerne blir med på, men realiteten er at vi er avhengige av kommersielle aktører, og av at de kan gi tilbud innenfor en del områder, spesielt når det gjelder de mest krevende tilfellene. De representerer en fleksibilitet i barnevernet som barnevernet sannsynligvis vil være avhengig av i mange tiår framover. Slik som barnevernet er skrudd sammen i dag, er det mye viktigere å diskutere hvem som skal inn, og hvordan vi skal bygge opp kapasiteten, enn å diskutere hvem som skal ut av barnevernstjenestene. Det synes jeg statsråden bør merke seg.

Ellers er jeg veldig glad for at statsråden også i sitt svar på min replikk ser ut til å anerkjenne de ideelle aktørenes egenverdi innenfor barnevernet.

Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet og Høyre i sine innlegg sier at det er likegyldig hvem som leverer tjenestene. Det er en kraftig forenkling, fordi man da kan stå i fare for å utrydde idealismen og frivilligheten som en aktør i velferdssamfunnet.

Så sier statsråden at vi kan jo ikke gå utenfor det offentlige hvis vi ikke har brukt opp kapasiteten i det offentlige først. Det mener jeg er en kraftig forenkling, bl.a. fordi det som skjer i de ulike regionene, er at Bufetat går inn og overtar private institusjoner – stadig nye institusjoner overtas av Bufetat. Da kommer på en måte den diskusjonen om kapasitetsutnyttelse i et annet lys. Det kreves en langsiktig politikk. Statsråden sier at han tror at de ideelle aktører vil være der i mange år framover, men tilbakemeldingene fra dem er unisone. Jeg utfordrer statsråden til å kalle dem inn til et møte og spørre dem om virkelighetsforståelsen, for de er klare på at de er i ferd med å utraderes med dagens rammevilkår.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:52:11]: Nå har ikke jeg tenkt å hale ut debatten her, men jeg må kommentere innleggene fra statsråden og fra representanten Gunn Olsen fra Arbeiderpartiet. Man kan vel trygt si at regjeringen er ganske så bakpå i barnevernsdebatten. De er veldig bakpå, for det kommer ikke noe initiativ. De ser at opposisjonen kommer med ulike forslag til tiltak for å gjøre barnevernet bedre. Det gjør også at de hugger til hvis det er noe å ta tak i av det som opposisjonen har kommet med. Jeg må da klargjøre en gang for alle at det jeg refererte til i sted, var barn innenfor barnevernet, som var godt kjent i barnevernet, som har gått ut og inn av ulike institusjoner, som omtalte det private barnevernet på den måten som de gjorde. Så håper jeg det er klart.

Det er ikke noe rart at opposisjonen reagerer på den måten den gjør når vi diskuterer barnevernet i salen her. Det er jo fordi regjeringen nå har sittet med ansvaret i fem år, og krisen forsterkes for hver dag som går. Statsråd etter statsråd går ut og bekrefter at vi har et barnevern i krise, og så skjer det ingenting. Det eneste vi får høre fra denne regjeringen, er at de evaluerer, det skal forskes, de skal se på forholdene og situasjonen, men når det fremmes gode forslag til tiltak i denne salen, så stemmer de imot, og argumentasjonen begynner å bli ganske tynn etter hvert.

Den ansvarlige statsråd har nå sittet i ett år, og det er jo ikke veldig mange initiativ som er kommet i løpet av dette året. Dette året har vært preget av massive avis- og medieoppslag om den kritiske situasjonen i barnevernet, om lovbrudd, om barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og der man svikter de barna som staten har ansvaret for. Det må være ganske pinlig å komme hit uke etter uke og diskutere barnevernet i Stortinget, og avvise hvert eneste forslag.

Vi i Høyre prøver å være konstruktive. Derfor fremmer vi forslag til tiltak, vi er ute og besøker det statlige barnevernet, vi snakker med fagfolk, vi snakker med barn, og vi er ute og besøker det private barnevernet og tar med oss innspill inn hit. Vi prøver å gjøre forholdene bedre, vi prøver å gjøre noe med krisen i barnevernet, men vi blir møtt med avvisning fra regjeringen. Det er ganske så fortvilt, og det rammer, som vi alle vet, nettopp de barna som trenger et godt barnevern aller mest.

Ib Thomsen (FrP) [15:55:27]: Det er viktig med likestilling, og det er viktig med likebehandling mellom de private og offentlige tilbyderne innenfor barnevernet. Det er i hvert fall retorikken, og det er den retorikken vi hører nå i Stortinget. Alle partier sier dette. Alle utenfra sier også at dette er viktig, og ser at det er den eneste måten vi kan oppnå målet vårt på.

Men vi ser et skille. Vi får tilbakemeldinger fra private institusjoner og fra såkalte nonprofitinstitusjoner om at de føler seg ulikt behandlet i forhold til offentlige institusjoner. Det er sågar en tredeling av skillet – nå skiller man faktisk mellom offentlige, private og nonprofitinstitusjoner. Dette er ikke noe vi kan leve med. Dette bør vi endre på, og det er nettopp det mindretallet i denne sal ønsker.

Vi har hørt argumentasjonen om at noen kan tjene penger på å selge tjenester til staten og kommunene – man kan tjene penger på barn, man kan tjene penger på barn som virkelig trenger hjelp, og da tenker vi automatisk, innenfor barnevernet og barnehager. Ja, det er mange som tjener penger på barn. Leger tjener penger på syke barn. Leger tar utbytte, men det er ingen som diskuterer om vi kun skal ha offentlige leger. Men vi har tilsyn med legene. Vi sjekker om legene gjør den jobben de skal overfor barna.

Jeg mener det er viktig at vi har et tilbud til alle barn som trenger hjelp innenfor barnehage eller barnevernet, uansett om det er private ideelle, nonprofit- eller offentlige institusjoner. Men vi må ha et tilbud. Nå ser vi at regjeringen takker alle de private for hjelpen, sier opp avtalene, og peker på at man ønsker fosterhjem. Det synes jeg er bra. Men samtidig ser vi at køene øker, at barn står der ute og trenger sårt hjelp. Tilbudet må være det viktigste. Man må også ha et godt tilsyn innenfor barnevernet, og de skal sjekke alle institusjoner innenfor barnevernet, det gjelder både nonprofit- og offentlige institusjoner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.