Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:59:09]: (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg gi ros til Høyres representanter for at de med forslaget retter fokus mot tilsynsordningene i barnevernet.

Når et barn flyttes ut av hjemmet sitt, enten det er for å bo i et annet hjem eller på en institusjon, er det et alvorlig inngrep i barnets liv, det er en stor omveltning i barnets liv, og det medfører et enormt ansvar for myndighetene som gjennomfører inngrepet. Det er helt avgjørende at barnet får best mulig omsorgstilbud, og det er helt avgjørende at det blir ført tilsyn for å forsikre oss om at det skjer.

Det er et mindretall – Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet – som støtter forslaget i innstillingen. Men nettopp fordi en omsorgsovertakelse er et så alvorlig inngrep, er det alvorlig når dagens tilsynsordninger faktisk ikke fungerer godt nok. Vi kan ikke leve med at barns rettssikkerhet ikke ivaretas, og at vi risikerer at noen barn ikke har det bra etter at man har foretatt et så stort inngrep som å overta omsorgen. Det er rett og slett ikke akseptabelt.

Jeg er veldig glad for at en samlet komité i innstillingen anerkjenner at det er store mangler og utfordringer i barnevernet. En samlet komité mener det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen. Jeg er også glad for at en samlet komité konstaterer følgende:

«Komiteen mener dette understreker behovet for den gjennomgang av tilsynsordningene som forslagsstillerne ber om.»

Dette har altså en enstemmig komité sagt. Det er jeg glad for, og jeg imøteser statsrådens respons og gjennomgang av tilsynsordningen og tilbakemeldingen til Stortinget på det.

Det kommer allikevel igjen klart fram i innstillingen at regjeringspartiene og opposisjonen har en helt annen tilnærming til utfordringene i barnevernet, vi har ulike svar på utfordringene i barnevernet og ulike ambisjonsnivå. Regjeringspartiene er ikke med på å slå fast at vi trenger en opptrapping for å sikre full dekning. Vi står i nok en barnevernssak igjen med spørsmålet: Hvilken ambisjon har regjeringspartiene for barnevernet? Det er regjeringen som har ansvar for barnevernet – som står ansvarlig – men det er umulig å se hva man har tenkt å gjøre med det ansvaret. Statsråden har uttalt at det er en kritisk situasjon i det kommunale barnevernet. Diagnosen er stilt, men medisin er ikke gitt, medisin er ikke foreskrevet og medisin er heller ikke bestilt.

Er full barnevernsdekning virkelig en for høy ambisjon? Er det virkelig for ambisiøst å si at vi skal ha tilsynsførere til alle barn som er i fosterhjem? Vi skal ha et velfungerende tilsyn for alle som er på institusjon. Er det for dyrt? Eller er det noen i salen som kan være bekjent av å ha en lavere ambisjon?

Vi fikk full barnehagedekning i 2009. Vi har varslet, gjennom et eldreforlik, full sykehjemsdekning i 2015. Spørsmålet til regjeringen er: Når skal vi få full barnevernsdekning, der alle barn som har behov og krav på det, også har tilsynsførere?

Tidligere i dag har vi diskutert kommuneproposisjonen i tre og en halv time. I tre og en halv time har vi fått demonstrert at regjeringspartiene ikke har kommunepolitikere som er opptatt av barnevernet. Det er et spørsmål om prioritering. Det er et spørsmål om politisk vilje. Full barnevernsdekning betyr nok kapasitet i alle ledd. Det betyr at alle barn som myndighetene faktisk har gått inn og tatt over ansvaret for, skaffer vi et tilsyn som gjør at vi vet at vi faktisk ivaretar det ansvaret. Ingen her ville tatt ansvar for et barn, eller satt et barn til verden, som man ikke førte tilsyn med etterpå for å se at det faktisk hadde det bra, dersom vi ikke ga omsorgen selv. Det er altså det barnevernet gjør overfor en del av barna som de har plassert i fosterhjem.

Gunn Olsen (A) [16:04:28]: Representantforslaget om en gjennomgang og styrking av tilsynsordningen i barnevernet er veldig viktig. Det har også statsråden sagt i sine brev til komiteen, datert 10. mai og 4. juni. Vi fikk også bekreftet under høringen vi hadde om saken, hvor viktig det var. Ja, så fikk vi enda en anledning til å sette barnevern på dagsordenen. Jeg synes det er bra.

Denne komiteen har mange debatter om barn som trenger vår oppmerksomhet og omsorg. Det har aldri gitt noen særlig politisk status å være barnevernspolitiker – ikke i kommunen, ikke i fylkeskommunen den gang de hadde ansvaret for annenlinjetjenesten, og heller ikke på Stortinget. Derfor er jeg veldig fornøyd med at barnevernet så ofte er på den politiske dagsordenen i vår komité. For det er vi som har den enestående muligheten til å tale barnevernsbarnas sak. Jeg synes det er bra at opposisjonen fremmer så mange forslag om barnevernet, men vi løser ikke den store krisen i barnevernet bare med representantforslag. Det må vi faktisk gjøre gjennom nitid jobb og gjennom de budsjettene som regjeringen legger fram.

Det er veldig lett å glemme det fokuset vi faktisk hadde på barnevernet i budsjettet for 2010. Så får tida vise om vi har fått de resultatene som vi la føringene for. Men tilsynsordningen er en veldig viktig brikke, og jeg synes det er veldig bra at hele komiteen er enig om at den ordningen ikke fungerer godt nok. Et tilsyn som fungerer godt, er en viktig garanti for at utsatte barns behov og deres sikkerhet blir ivaretatt. Statsråden har, i brev til komiteen, gjort oss oppmerksom på de tiltakene som allerede er satt i gang, og at arbeidet med å forbedre tilsynsordningen skal fortsette. Det har selvsagt vi i Arbeiderpartiet stor tillit til at blir gjort.

Vi vet, nok en gang, at det er store utfordringer i barnevernet, og at det er avgjørende viktig at barnevernet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å sikre at de mest utsatte barna i samfunnet får den hjelpen de trenger. Både i Arbeiderpartiet og i de andre regjeringspartiene er vi veldig klare på at det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen, og det har vi faktisk tenkt å gjøre.

Solveig Horne (FrP) [16:07:24]: Foregående innlegg var så rørende, for å gjenta det bl.a. Arild Stokkan-Grande har sagt tidligere. Vi må av og til gi ros til hverandre også, og derfor vil jeg gi ros til representanten Gunn Olsen for det flotte innlegget som hun holdt her, om den omsorgen som regjeringspartiene nå viser at de har for barnevernet. Og dette lover godt. Det er bare ca. tre måneder til statsbudsjettet skal legges fram, og vi gleder oss til å se at barnevernet der får en styrking. Jeg håper virkelig at statsråd Lysbakken får gjennomslag i regjeringen for det.

Når vi leser innstillingen i denne saken – og det håper jeg at statsråden faktisk gjør – ser vi at en samlet komité er enig i den utfordringen barnevernet har. Komiteen understreker situasjonen i barnevernet i dag, at det er store mangler og utfordringer, og at det er svært viktig at barnevernet har de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å sikre de aller svakeste i vårt samfunn. Jeg håper at når det er en samlet komité som står bak dette, veier det veldig tungt.

Det forslaget som nå ligger til behandling om en gjennomgang og en styrking av tilsynsordningen i barnevernet, er faktisk et av de viktigste forslagene som er behandlet, også sett i lys av det forslaget som er behandlet før i dag. Når vi vet at staten må gå inn og overta omsorgen av barn og omplassere dem i enten private eller offentlige institusjoner, i fosterhjem – eller andre tilbud – så er det tilsynet som er viktig. Det viktigste av alt er å ha et tilsyn som fungerer. Og når vi da – det var vel i desember i fjor – fikk en rapport fra Riksrevisjonen som viser at ett av tre barn ikke får det tilsynet de har krav på, så er det skikkelig bekymringsfullt. Vi vet også at mange kommuner sliter med å skaffe tilstrekkelig med tilsynsførere, slik at veldig mange barn ikke får det tilsynet de har krav på. Det er bekymringsfullt.

Jeg vil anbefale alle å lese Barneombudets rapport «Maktesløst tilsyn» som rett og slett var skremmende lesing. Den er gitt ut i år, og dette må vi for all del ta med oss og få gjort noe med. Det er i hvert fall helt sikkert.

Vi leser om et barn som sier:

«Fylkesmannen er jo så dårlig på å følge opp. Hvem bøtelegger fylkesmannen?»

Og hvem er det som fører tilsyn med det statlige tilsynet som nå skal overta dette? I den sammenheng er Fremskrittspartiet også glad for at det nå er et statlig tilsyn som skal føre disse tilsynene, men likevel ser vi at vi må la det få virke. Vi håper at det fungerer bra, men det er viktig å få på plass skikkelig kapasitet når det gjelder de tilsynsførerne vi har.

Så hadde vi høring om denne saken. Det er flott når barn som faktisk har vært inn og ut av forskjellige institusjoner og fosterhjemsplasser, forteller fra sitt ståsted. Jeg tror vi alle sammen må lytte til de innspillene som kommer fra dem, for det er de som virkelig kjenner det på kroppen. Det er ikke så lett for oss å vite alt om dette, men vi skal lytte til de barna som faktisk har opplevd det.

Et av de innspillene som kom fra en av de jentene som var på høringen, gjaldt ordet «tilsynsfører». Man forbinder kanskje «tilsynsfører» med tilsynsfører for personer som har vært i fengsel, og som har kommet ut, så jenta ønsket veldig at man skulle skifte navn til «tilsynsperson», fordi det er en person som barna skal ha tillit til. En tilsynsfører skal være til stede for barna. Det skal være sikkerhetsventilen til barna, og derfor er det viktig at barna har tillit til den personen. For det kan godt være at noen skal gi en rapport eller si noe om at de ikke har det så bra, enten det gjelder en institusjon eller det gjelder fosterforeldre, og da er det viktig at den personen som de skal forholde seg til, har tillit.

De har faktisk rett til selv å få velge hvem de skal ha som tilsynsfører, og jeg tror også det er viktig at vi tar med oss de innspillene som kommer. Derfor støtter Fremskrittspartiet det forslaget som ligger her. Jeg tror det er viktig, som også en samlet komité har sagt, at vi får en gjennomgang og en styrking av tilsynsordningen.

Jeg tar opp forslaget fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:12:48]: Jeg vil starte innlegget mitt med å takke saksordføreren fra Kristelig Folkeparti for en veldig god jobb med denne saken, og jeg vil også takke regjeringspartiene for at de langt på vei støtter Høyres forslag, og ikke minst for at regjeringspartiene i Stortinget deler Høyres virkelighetsbeskrivelse og støtter vår intensjon i forslaget.

Tall fra fylkesmennene viser at det er stor mangel på tilsynsførere, og at mange barn som har tilsynsfører, ikke får det tilsyn som loven krever. Det er svært bekymringsfullt når rapporteringen viser at kommuner mangler tilsynsførere til mange barn.

Regjeringen omtaler selv tilsynet av barnevernet i statsbudsjettet. Der påpeker de at hele 5 pst. ikke får det individrettede tilsynet i institusjon som de har krav på. I tillegg er det hele 10 pst. av barna som er under det kommunale barnevernets ansvar, som ikke har fått oppnevnt tilsynsfører. Med tanke på at disse barna er i en veldig utsatt situasjon, ofte er de svært sårbare, er dette uholdbart, og derfor er det også at Høyre har fremmet dette forslaget.

Det er tilfeller av omsorgssvikt i fosterhjem og institusjoner både med og uten tilsyn. Tilsynsførere skal ha tilgang til fosterhjem så ofte som nødvendig, og tilsynet skal legges opp slik at barnet kan ta opp eventuelle problemer med tilsynsfører uten at fosterforeldrene er til stede. Det er viktig å sørge for et tilstrekkelig antall tilsynsførere samt å utarbeide en strategi for rekruttering og skolering av slike.

Da komiteen hadde høring i denne saken, var det en ganske spesiell opplevelse. Det var veldig mange gode høringsinstanser til stede, både fra ForandringsFabrikken, fra Landsforeningen for barnehjemsbarn og fra Fosterhjemsforeningen. Men det var spesielt en jente på 14–15 år som hadde gått inn og ut av barnevernet siden hun var to år, tror jeg, som fortalte oss politikere hva vi skulle gjøre.

Det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, var at denne tenåringsjenta fortalte oss stortingspolitikere om tilsynsordningen, en ordning der noen skal passe på at en har det bra, at en har noen å melde fra til hvis noen er slemme mot en. Men det tilsynssystemet vi har i Norge i dag, er ikke bygd på tillit. For ungene som er i institusjon, kan oppleve at tilsynsføreren sitter på vaktrommet og drikker kaffe med dem som jobber på institusjonen, for så å stikke innom rommet i noen minutter for å høre litt om hvordan det står til. De som er i fosterhjem og har tilsynsfører, kunne fortelle at det var barn som opplevde at tilsynsføreren satt og drakk kaffe med fosterforeldrene. Når tilsynsføreren var på vei ut av hjemmet, ble de spurt om det var noe spesielt de ville ta opp. Det er ikke slik det skal være. Tilsynsføreren skal være en person som ungene kan melde fra til hvis de utsettes for overgrep, hvis det er noen som er stygge mot dem, hvis det er noe de vil ta opp. Husk at vi her snakker om barn som ikke nødvendigvis har nær familie, som ikke har en mor og far å gå til, en mor og en far som de fleste andre barn kan melde fra til hvis noe skjer.

Det gjorde et stort inntrykk på hele komiteen. Men det var ikke bare dette møtet: For noen uker siden møtte vi fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Han fortalte også at de hadde en uholdbar situasjon når det gjaldt tilsynsordningen, og at fylkesmannen selv følte at det ikke var en ordning hvor man kan gjøre jobben sin tilfredsstillende.

Vi har hørt dette fra så mange. Derfor fremmer Høyre nå et forslag om å ta en helhetlig gjennomgang, slik at vi får en ny tilsynsordning på plass. For her tar vi ikke det ansvaret som er pålagt oss. Vi skal ta vare på disse barna, og vi skal ha et tilsyn der barn kan melde fra. Det har man ikke i dag. Derfor har jeg store forventinger til hva statsråden og regjeringen vil gjøre på dette området, særlig når man i dag velger å stemme mot forslaget fra Høyre.

Trine Skei Grande (V) [16:18:14]: For noen dager siden diskuterte vi her i denne sal erstatningsordninger for folk som hadde opplevd overgrep innen barnevernet.

Vi har fått mange grove avsløringer, og når du hører noen av de historiene, føler du at de er tatt ut av en annen tid. Dette må være i svart-hvitt, oppfatter vi det som. Men det er klart at mye har skjedd i ganske nyere tid, og mye skjedde med barn som var på samme alder som jeg var, da jeg var barn.

Det man tenker på når man hører om disse avsløringene, er: Hvordan i all verden kunne dette skje? Hvorfor var det ingen som merket noe? Hvorfor var det ingen som så? Og hvorfor var det ingen som hørte?

Jeg har mange ganger tenkt på hva det er som skjer i samfunnet i dag som vi ikke ser, og som vi ikke hører. For det kan godt hende at det skjer slike ting i vårt samfunn akkurat i dag, men som vi ikke vet om. Noe av det som bekymrer meg mest på akkurat dette området, er nettopp det Høyre har skrevet om i dette Dokument nr. 8-forslaget, at vi ikke er gode nok til å føre tilsyn innenfor barnevernet, og spesielt nå, som vi har gått mer og mer over til fosterfamilier. Det betyr at vi har desentralisert tilsynet. De gamle strukturene som etablerte seg rundt institusjonene, hadde en del andre typer overvåking av seg sjøl, mens denne desentraliseringen av omsorgen gjennom fosterhjem gjør at det kreves enda mer av tilsynsordningene. Så mitt beste råd til statsråden er at dette settes øverst på dagsordenen.

Vi i Venstre har lagt fram mange forslag om hvordan en skal omorganisere barnevernet. Men dette mener jeg er det mest akutte. Det kan man gjøre noe med, uansett hvordan man velger å omorganisere barnevernet, og hvordan man fordeler alt i firkantete bokser. Dette er det som er akutt i barnevernet i dag, fordi vi ikke er sikre – vi er ikke sikre på at ting ikke skjer.

Så er det noe med tilsynet og forholdet til barn. Mange har brakt inn ordet «tillit». Tillit bygger du opp. Et barn som ikke har blitt overtatt av barnevernet, som lever i en normal familiesituasjon og opplever noe som er forferdelig, har et nettverk rundt seg. Det kan være den knallsupre tanta eller det er pappaen til venninnen, han som det går an å snakke med ting om. Alle har en slik type nettverk. Alle barn har det. Men barn som er overtatt av barnevernet, opplever veldig ofte at det nettverket forsvinner. Barna har ingen slike tillitspersoner naturlig i vennekretsen, naturlig i familiekretsen. De har mistet dem. Derfor er det ekstra viktig at disse får et tilsynssystem, når du i tillegg vet hvor viktig det er å bygge opp tilliten hos barnet før barnet forteller. All vår kunnskap om alle overgrepssaker som har vært, og som har blitt avslørt, går jo på at mange voksne egentlig burde ha sett, mange voksne burde ha visst. Men barn forteller ikke gjerne om slikt. Selvfølgelig gjør de ikke det. Derfor er det ekstremt viktig at en bruker tid til å bygge opp tillit hos barna, slik at de også forteller det de egentlig ikke har mest lyst til å fortelle om til noen som svinger innom for å få en kaffekopp i ny og ne. Så den tilliten må bygges opp over tid. Det er en spesiell rolle å være tilsynsfører i en slik sammenheng.

Vi kommer til å stemme for forslaget. Min intense oppfordring til statsråden er at han setter dette øverst på dagsordenen, for det er dette som er det mest akutte. Dette kan være den feilen vi gjør i dag som noen lurer på hvorfor vi ikke så når man om 20 år får erstatningskravene. Dette er det vi virkelig må ta tak i, for det er dette som handler om tilliten hos de barna som er utsatt fordi vi har tatt fra dem nettverket.

Statsråd Audun Lysbakken [16:22:37]: Representantene Hofstad Helleland, Thommessen og Sjøli vil styrke gjennomføringen av tilsynet med barn i fosterhjem og med barn bosatt på barnevernsinstitusjoner.

Jeg synes det er bra at denne typen forslag kommer fram, fordi det bidrar til en debatt der vi kan få flere ideer på bordet knyttet til hvordan vi skal styrke tilsynsordningen og barnevernet. Dette er ting vi allerede jobber med i departementet, som jeg har redegjort for i mitt brev til komiteen, og som vi i regjeringen deler komiteens engasjement for.

Alle barn skal ha en tilsynsfører. Tilsynsfører skal sikre at barnet blir godt ivaretatt i fosterhjemmet, og at barnets erfaringer og synspunkter fanges opp og formidles til barnevernstjenesten. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å rekruttere og oppnevne tilsynsførere til barn i fosterhjem.

Kommunenes halvårsrapporter viser at kommunene til sammen hadde tilsynsansvar for 6 971 barn per 31. desember 2009. Rapporteringer fra kommunene viser at 88,6 pst. av disse fosterbarna hadde tilsynsfører.

Når et barn nylig har flyttet til et fosterhjem, klarer ikke alltid kommunen å skaffe en tilsynsfører umiddelbart. Det er én årsak til at statistikken viser at det ikke er 100 pst. dekning av tilsynsførere i alle kommuner. Kommunen har også ansvaret for akuttplasseringer av barn i beredskapshjem. Disse barna har også krav på å få oppnevnt tilsynsfører. Situasjonen er imidlertid sånn at akuttplasseringer ofte er så kortvarige at kommunen ikke rekker å oppnevne tilsynsfører.

Jeg mener likevel at kommunene må gjøre en bedre innsats for å rekruttere nok tilsynsførere. Alle barn skal ha tilsyn i henhold til lovens krav. I tilsynet med kommunene vektlegger derfor fylkesmannen også spørsmålet om kommunen har oppnevnt tilstrekkelig antall tilsynsførere. Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har også tatt opp med KS hvordan kommunene kan bli bedre på å rekruttere flere tilsynsførere, og dialogen med KS om det blir viktig framover. Vi kommer også til å sende brev til landets kommuner der vi påpeker det lovpålagte ansvaret for å oppnevne tilsynsfører til alle barn i fosterhjem.

Jeg har i den sammenheng også merket meg komiteens synspunkter på tilsynsordningen og de forslag som komiteen fremmer for å bedre ordningen, og det er naturlig for meg å se på dem i den prosessen.

Fylkesmannen fører tilsyn med alle barnevernsinstitusjoner. Jeg mener at fylkesmannen har god oversikt over de institusjonene som de er pålagt å utøve tilsyn med. Jeg vil understreke at dagens krav til antall tilsyn er minimumskrav. Når forholdene ved en institusjon tilsier det, skal fylkesmannen foreta tilsynsbesøk utover det kravet. Enkelte embeter utfører derfor også flere tilsynsbesøk enn det som er lovpålagt.

Jeg mener det ikke er grunnlag for å innføre krav om flere uanmeldte tilsynsbesøk. En av fylkesmannens viktigste tilsynsoppgaver er imidlertid å snakke med barna, og en av mine bekymringer er at vi altfor ofte hører om tilsyn hvor barna selv ikke har blitt hørt. Derfor er det viktigere at tilsynet legger opp til samtaler med barna enn at besøkene skjer uanmeldt.

Statens helsetilsyn tok over det overordnede ansvaret for denne delen av tilsynet i vinter. Min klareste beskjed og bestilling til Helsetilsynet i den forbindelse var å sørge for at det blir slutt på at tilsyn gjennomføres uten at barna selv blir hørt. Helsetilsynet arbeider nå med å utvikle materiell som kan hjelpe fylkesmennene med å bli enda bedre til å samtale med barna.

Jeg er enig med komiteen i at det er avgjørende å sikre kommunene nok ressurser slik at utsatte barn får hjelp. Som Stortinget er kjent med, følger vi nøye med på om kommunene prioriterer barnevernet i 2010, og om vi når målet om 400 nye stillinger. Om det ikke skjer, må regjeringen vurdere andre virkemidler. Det er det naturlig for meg å komme tilbake til i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2011.

Mitt viktigste mål framover er å sørge for at kommunene har de ressursene som trengs for å løse sine oppgaver til beste for de barna det gjelder. Det er vår soleklare plikt, og det er et ansvar jeg tar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [16:27:49]: I forbindelse med denne saken hadde komiteen høring. Vi hadde bl.a. besøk fra ForandringsFabrikken, som stilte med en ungdom, ei jente, med erfaring fra barnevernet. Vi fikk mange tilbakemeldinger fra denne ungdommen som vi bør lytte til, faktisk en hel liste, som jeg også tror er oversendt statsråden. Der kom hun med et forslag som jeg synes er helt greit, og som antakeligvis ikke koster noen verdens ting, nemlig å endre ordet «tilsynsfører». Som hun sa rett ut: Det høres ut som noe fra amerikanske fengsler. Hun foreslo «tillitsperson».

Er dette noe statsråden kan endre umiddelbart, altså fra «tilsynsfører» til «tillitsperson»? Det høres mye mildere ut, og kan ikke referere til amerikanske fengsler. Dette er gratis!

Statsråd Audun Lysbakken [16:28:49]: Å referere til amerikanske fengsler har jeg ikke noe ønske om å gjøre. Jeg har også hørt dette forslaget nevnt. Jeg synes det er en interessant idé. Jeg kan naturlig nok ikke ta stilling til det på fullt så stående fot som representanten ber meg om nå, men jeg kan love at det er ett av de forslagene som det vil være naturlig å se på når vi skal gå gjennom tilsynsførerordningen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:29:27]: Jeg er veldig glad for den støtten som statsråden gir Høyre og forslaget vårt her. Jeg er veldig glad for at også de andre partiene i Stortinget mener dette er et viktig initiativ fra Høyre. Men jeg er selvfølgelig skuffet over at vi ikke får flertall for denne saken i dag.

Det er ikke bare jeg som er skuffet. Det er veldig mange som er skuffet i barnevernet, for det er bygd opp store forventninger, også fra enkelte andre partier, om at nå skulle ting skje. Jeg fikk en telefon i dag, der en mann uttrykte at det var en umulig tanke at regjeringen skulle gå imot et sånt forslag. Det er jeg faktisk enig i. Det er mange som er skuffet.

Forstår statsråden hvor alvorlig situasjonen med tilsynsordningen er, og forstår han at det haster?

Statsråd Audun Lysbakken [16:30:32]: Det ligger i mitt svar at jeg tar dette på svært stort alvor, og jeg er opptatt av at alle unger skal ha en tilsynsfører. Men så må jeg jo si at med både respekt og glede for initiativet, som jeg allerede har nevnt, stiller jeg meg litt uforstående til at representanten er så opptatt av stemmegivningen. Mitt svar til komiteen innebærer jo nettopp at vi er i gang med å gå igjennom dette. At Stortinget skal pålegge meg å gjøre noe vi allerede er i gang med, synes jeg er overflødig, og det er vel det regjeringspartienes stemmegivning reflekterer.

Så er det jo også sånn at forslaget nettopp reflekterer at det ikke finnes en masse enkle løsninger. Forslaget fra Høyre er at vi skal gjennomgå, og jeg merker meg at jeg får mye kjeft fra opposisjonen hver gang jeg sier at vi skal gjennomgå noe. Samtidig er det altså det som er opposisjonens eget forslag i dag. Det viser vel at vi alle har en vei å gå når det gjelder å finne de beste løsningene på dette feltet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:31:55]: Mitt første spørsmål går på det vi har etterlyst flere ganger tidligere, nemlig regjeringens ambisjoner for barnevernet. Statsråden har jo satt i gang en evaluering av barnevernsreformen og det statlige barnevernet, noe som er en lang prosess, som jeg antar deretter skal ende opp i et stortingsdokument som vi antageligvis vil få i 2013 eller 2014 – i hvert fall er det en lang prosess. Det første spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen kommer med et dokument til Stortinget som viser fram regjeringens ambisjoner for barnevernet?

Mitt andre spørsmål er knyttet til den enstemmige merknaden fra komiteen, der man understreker behovet for den gjennomgang av tilsynsordningen som forslagsstillerne ber om. Vil statsråden gjennomføre en gjennomgang, og på hvilken måte vil han komme til Stortinget med resultatene av en sånn gjennomgang?

Statsråd Audun Lysbakken [16:32:59]: Jeg har sagt mange ganger, både i denne salen og utenfor, at min overordnede prioritering i barnevernspolitikken nå er å tette det gapet som har oppstått mellom oppgaver og stillinger i det kommunale barnevernet. Det er sånn at veldig mange andre problemer som vi sliter med i barnevernet, er knyttet til at antallet saker, antallet bekymringsmeldinger, i flere år har økt mer enn antallet hoder og hender som kan jobbe med dem. Derfor vil det også være min prioritet nr. én framover. Så er det slik, som representanten vet, at regjeringen melder til Stortinget i de årlige budsjettene, både om sine prioriteringer og sine strategier. Det vil det også være helt naturlig å gjøre i år, og det er først og fremst i statsbudsjettet vi vil redegjøre for hva som nå er våre viktigste mål og våre viktigste prioriteringer i barnevernet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:34:20]: Jeg har hatt ordet i saken før, men jeg vil ikke la forsamlingen gå glipp av siste del av mitt utmerkede manus.

Når det gjelder innholdet i tilsynsordningene i barnevernet, er det ikke nødvendigvis noe fasitsvar på hva en sånn gjennomgang og de vurderingene skal ende opp i. Derfor peker komiteen på noen av momentene som må vurderes når tilsynsordningene skal forbedres. Vi peker bl.a. på hvordan ungene skal involveres bedre i tilsynet, f.eks. når det gjelder valg av tilsynsfører, og hvordan tilsynet skal organiseres.

Så er det et åpenbart behov for å tydeliggjøre rollen som tilsynsfører – hva slags forventninger som stilles til tilsynsfører. Flere rapporter har synliggjort og tydeliggjort et stort behov på det området.

Så går det på godtgjørelse og vilkår for tilsynsførere, noe som er viktig for å rekruttere et tilstrekkelig antall. Det går på bevisstgjøring på at tilsynet må organiseres på ungenes premisser, slik at det legges grunnlag for tillit, og at nødvendig informasjon kommer fram. Det gjelder både for tilsyn i fosterhjem og tilsyn på institusjoner.

Det kommer også veldig tydelig fram i høringer og andre rapporter som er skrevet om tilsyn i barnevernet, at det er stort behov for at ungene blir klar over på hvilken måte og på hvilke premisser de gir informasjon til tilsynsførere og til dem som gjennomfører tilsyn i institusjonen.

Så kan det være argumenter som på den ene siden går i retning av økt profesjonalisering av tilsynsførerrollen, som det argumenteres med fra flere. Andre innspill går i en annen retning og peker på at fosterbarna i større grad bør få velge personer de kjenner fra før – altså i motsatt retning. Økt profesjonalisering kan styrke den faglige kvaliteten, men den kan også skape større avstand. Så her vil det være argumenter på ulike sider.

Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen varslet at tilsynet med institusjonene vil være en del av gjennomgangen av det statlige barnevernet. Det er jo ikke unaturlig, og det er for så vidt greit. Men når det så gjelder tilsynet med unger i fosterhjem og beredskapshjem, er forholdet litt annerledes, for her sier statsråden i svarbrevet:

«Kommunen har også ansvaret for akuttplasseringer av barn i beredskapshjem og disse barna har også krav på å få oppnevnt tilsynsfører. Disse akutte plasseringene er ofte så kortvarige at det ikke opprettes en tilsynsfører.»

Her sier man altså at de har krav på tilsynsfører, men man sier samtidig at det er veldig vanskelig å få det til i praksis. Da må statsråden gå gjennom det og avklare: Har de krav på tilsynsfører? Ok, hvis de fortsatt skal ha det, må man bare organisere det på en annen måte, enten gjennom et profesjonelt tilsyn eller på en annen måte som gjør at de faktisk kan få det, selv om det er en kortvarig plassering. Det betyr sannsynligvis at dette må organiseres på en annen måte enn i dag. Men det er en så åpenbar inkonsistens i den ordningen og i det svaret som statsråden har gitt, at det er et av de forholdene som han må ta tak i i den gjennomgangen som komiteen har bedt om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.