Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [10:05:58]: (komiteens leder og ordfører for saken): Når Stortinget nå skal behandle en sak om statlig deltakelse på 4,4 mrd. kr i en kapitalforhøyelse i Norsk Hydro ASA, er det også noe langt mer Stortinget er invitert til å behandle.

Bakgrunnen for selskapets behov for kapitalforhøyelse ble utløst gjennom en avtale om oppkjøp av Vale. Det er samtidig en strategisk disposisjon i Hydro som styret anbefaler sine eiere å delta i. Dette er en særdeles viktig og muligens helt avgjørende posisjonering av selskapet for framtidige vekstmuligheter. Det er derfor en stor og særdeles viktig industriell beslutning Stortinget nå er invitert med på.

Jeg er derfor glad for at komiteen er samstemt i hovedelementene i en så viktig beslutning som vi nå skal foreta.

Hydro har vært et sentralt industriselskap gjennom industrialiseringen av Norge og har gjennom dette også en sterk nasjonal betydning. Hydro er for mange selve symbolet på industrinasjonen Norge. Selskapet inviterer nå sine eiere med på en aktiv ekspansjonsstrategi innenfor produksjon av aluminium. Det hevdes av mange at aluminium er framtidens metall. Jeg har også stor tro på det.

En av Hydros utfordringer fram til nå har vært at de ikke har en tilfredsstillende kontroll over råvaresituasjonen. En uavklart råvaresituasjon i tiden framover ville gjort ekspansjonsstrategien og vekstmulighetene langt mindre og ikke minst langt mer krevende og risikobetont enn det som nå blir tilfellet. Oppkjøpet gir etter selskapets vurderinger en tilfredsstillende råvaresituasjon. Det vil være helt avgjørende for selskapets framtid.

Gjennom komiteens behandling av denne saken er det enighet om å gi tilslutning til selskapets strategi gjennom oppkjøpet. Det er allikevel blitt et sentralt element i komiteens innstilling at selskapet i fortsettelsen må legge vekt på fornyelse og utvikling av produksjonslinjer også nasjonalt, ikke minst på bakgrunn av selskapets tradisjonsrike betydning i Norge. Den energien selskapet vil legge igjen nasjonalt, vil ha stor betydning for selskapets naturlige tilknytning over tid. Jeg skal vokte meg vel for å bli nasjonalromantisk i denne saken, men det er en samlet komité som forventer at selskapet vektlegger akkurat denne betydningen i sin tilnærming til fastsatt strategi.

Til slutt noen få betraktninger på de områder der komiteen er uenig. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker ikke å gi fullmakt til at staten over tid kan øke statens eierandeler til 39,9 pst. Det beklager jeg. Tar man i betraktning finansieringen av dette oppkjøpet, er det en industriell komposisjon av betydning. Årsaken til at komposisjonen framstår som et industrielt musikkstykke, hvor musikaliteten er av høy kvalitet, henger sammen med den rettede emisjonen som gir vel 22 pst. av aksjene i Hydro, men hvorpå staten samtidig sikrer seg negativt flertall på om lag 34,4 pst. Komiteen er samlet enig om at staten må bevare et negativt flertall i selskapet, ja komiteen understreker sågar dette. Når da Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil la staten kjøpe seg opp igjen til 39,9 pst. av aksjene, blokkeres noen strategiske eiermuligheter for framtiden. En tilsvarende industriell komposisjon som vi nå gjennomfører, ville da altså bli umulig – umulig av den grunn at de transaksjoner som ligger til grunn for finansieringen av oppkjøpet som vi nå behandler, ville redusert statens eierskap til under 30 pst. En slik framtidig komposisjon ville hatt en dårligere musikalsk klang og ville, slik et samstemt storting faktisk gir uttrykk for, ikke kunne aksepteres. Jeg vil derfor igjen beklage at det ikke er en samlet komité som vil utvide handlingsrommet i framtiden gjennom et framtidig oppkjøp. En eierandel utover 34,4 pst. gir økt handlingsrom for staten i en eventuell tilsvarende sak i framtiden. I tillegg er det slett ikke dumt å plassere mye penger der pengene gir god avkastning, noe jeg tror Hydro vil sørge for i årene framover.

Jeg skal helt til slutt være så ærlig å erkjenne at jeg er særdeles glad for at man gjennom denne innstillingen så tydelig står sammen om en stor industriell begivenhet. Så kan jeg jo bare håpe på at mindretallet revurderer sin holdning til at staten igjen kan kjøpe seg opp i selskapet, slik at vi også i framtiden kan gjennomføre store industrielle komposisjoner med en musikalitet av dimensjoner.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:11:11]: Nå skal jeg være forsiktig med og vokte meg vel for å kommentere musikaliteten til komiteens leder, og jeg skal heller ikke bruke ordet «beklage» overfor andres standpunkter i denne saken. Jeg har stor respekt for hvorfor den enkelte inntar sine standpunkter.

Bakgrunnen for at man går imot IV og V, er jo nettopp den manglende sammenhengen mellom det som står her, og det vi bl.a. skal behandle i neste sak i denne sal. Flertallet mener at man allerede nå skal gi en fullmakt og si at vi skal opp til 39,9 pst. Hvorfor 39,9 pst.? Hvorfor ikke 40 pst., 40,1 pst. eller 40,2 pst.? Dette er slike ting som man må ha en viss langsiktighet på og en viss form for strategi bak. Det er fullt mulig for statsråden å komme tilbake på et senere tidspunkt hvis man har – og ser – gode strategier.

Komiteens leder var også inne på at dette gir penger tilbake. Ja, la oss håpe det – og jeg tror også det. Jeg tror dette oppkjøpet rett og slett er en god investering. Men jeg tror det er litt viktig at vi fra denne talerstolen ikke er så skråsikker i vår sak – jeg sier «tror», for de vurderingene som er foretatt, er gjort av andre. Vi har sett de siste årene, og det tror jeg også komiteens leder bør ta inn over seg, at resultatutviklingen i dette selskapet – de resultatene som det har vært vist til – ikke akkurat har vært oppløftende, for å si det mildt. Men jeg tror at dette oppkjøpet som når skjer, er et steg i riktig retning for å få mer kontroll over råvarene i aluminiumsproduksjonen, og det er jo det denne saken dreier seg om. Jeg skal ikke dvele mer ved det.

Jeg synes det er en fornuftig sak, at man selger seg ned og gjør denne handelen og denne utvekslingen på eiersiden, men det må være mer enn tilstrekkelig at man har 34,5 pst. i dette selskapet. Så får heller statsråden komme tilbake – han har selv varslet at han skal komme tilbake til denne sal med en ny eierskapsmelding – og da må det være tidspunktet for å diskutere disse strategiene. For vi har sett litt for mange eksempler på at det blir en stykkevis og delt eierskapspolitikk. Spitsbergen Kullkompani er en av sakene der en kan lure på hva som skjer, det tror jeg opptil flere av oss gjør. Jeg ser fram til debatten i neste sak.

Svein Flåtten (H) [10:14:03]: I det vakre forsommerværet som omgir oss, er det interessant å høre komitélederens panegyriske betraktninger rundt nasjonalromantikken når det gjelder Norsk Hydro.

Jeg hører nå at økt statlig aktivt eierskap har fått et nytt ord. Nå heter det «industriell komposisjon» med et tilsnitt av umusikalitet – for dem som ikke måtte ønske det.

Jeg tror det er slik at når det gjelder Norsk Hydros strategiske beslutninger og fremtidige virksomhet både internasjonalt og nasjonalt, har selskapet en betydelig handlekraft. Det har betydelige økonomiske muskler, det er notert på flere av verdens børser, det har tilgang til kapital på mange måter, det er slett ikke avhengig av at man kan trekke på et stort, statlig eierskap.

Det som selskapets strategier er vel så mye avhengig av, og da snakker jeg om det å drive virksomhet i Norge, er hvordan rammevilkårene i Norge legges til rette for selskapet – skatter, avgifter og tilgang på ikke minst energi. Det er ganske viktig. Når komiteens leder understreker den store enigheten som er, ja, og sier at den enigheten får en underlig avslutning fra opposisjonspartienes side, er jeg helt uenig i det. Vi understreker tvert imot i en merknad at det er selskapets styre som gjør de strategiske valgene. Vi kan gjerne applaudere denne transaksjonen fra Stortingets talerstol – og det gjør vi i aller høyeste grad – men selskapets investeringsbeslutninger med hensyn til produksjon og utvikling, i vårt land eller i andre land, vil være avhengig av de rammevilkårene som fastsettes, og det vil være styret som gjør det.

I den forbindelse vil jeg også henvise til avsnittet i innstillingen om utbyttepolitikken. Det er en motstrid i å si at man ønsker at utbyttepolitikken skal kunne ligge fast – det er det jo styret og ikke Stortinget som må ta stilling til. Hvordan er selskapets resultater? Hvordan går virksomheten? Hva vil være fornuftig å foreslå for generalforsamlingen av utbytte? Så vil det være et flertall av aksjonærene som på vanlig demokratisk vis vedtar hvor mye det skal være.

Jeg synes det er svært fornuftig av Høyre – og av Fremskrittspartiet, for de mener det samme – å gå imot en senere utvidelse. Det er veldig få argumenter for at det er fornuftig bruk av penger. Vi synes det er en fornuftig bruk av penger å delta i emisjonen, som gjør at man beholder ca. 34,5 pst., men det å bruke 4–5 mrd. kr ekstra senere, og i tillegg varsle markedene om at det finnes en kjøper som har tenkt å kjøpe seg opp i selskapet, synes jeg er en underlig forretningsdrift – særlig fra partier som snakker om at man skal drive et aktivt statlig eierskap, og som gjerne vil være med på å legge strategiene også herfra. Da skal man være veldig, veldig varsom, synes jeg, med å varsle slikt. Da er det nesten sånn at det er bedre at disse innspillene som vi får fra departementet med hensyn til eierskap – og det endrer seg jo raskt i våre dager, SAS, Yara, Hydro har vært på banen – kommer plutselig enn at noen har sagt på forhånd at en har tenkt å kjøpe seg opp, obs obs til alle aksjonærer og de som er interessert i verdipapirer rundt omkring. Dette er sikre papirer som dere kan være helt sikre på den norske stat står bak og kommer til å kjøpe opp.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:18:55]: Styret i Hydro har varslet at de vil foreslå en utvidelse av Hydros egenkapital på ca. 10 mrd. kr. Styrets forslag har sammenheng med at Hydro har undertegnet en kjøpsavtale med Vale om at Hydro overtar Vales virksomhet innenfor bauksitt-, alumina- og aluminiumsproduksjon mot oppgjør i aksjer og kontanter.

Det legges i proposisjonen fram forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta i en kapitalutvidelse på ca. 10 mrd. kr i Hydro, og statens andel av emisjonen vil da være ca. 4,4 mrd. kr.

Mangel på egne råvareressurser gir ifølge Hydro selskapet økt risiko, svekket kontantstrøm fra driften og lavere robusthet i dårlige tider. Kjøpet gjør at Hydro blir selvforsynt på råvaresiden. I tillegg blir Hydro og dets styre tilført ytterligere industriell kompetanse. Så lenge eierandelen overstiger en tredjedel, vil staten ha negativ kontroll over de samme sentrale forhold som i dag etter oppkjøpet. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget fra regjeringen.

Det legges i proposisjonen også fram forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å stemme for en rettet egenkapitalutvidelse mot Vale som gjør at statens eierandel i Hydro reduseres til ca. 34,5 pst. Regjeringen foreslår videre at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i Hydro innenfor dagens fullmakt, slik at statens eierandel over tid kan økes til 39,9 pst. Regjeringen har i dag en fullmakt fra Stortinget til å kjøpe seg opp til 51 pst. i Hydro.

I forbindelse med oppkjøpet og den foreslåtte finansieringsmodellen reduseres altså statens eierandel i Hydro fra 43,82 pst. til ca. 34,5 pst. Kristelig Folkeparti mener en redusert eierposisjon kan aksepteres og må ses i sammenheng med at selskapets industrielle mulighet styrkes. Samtidig støtter vi forslaget om å gi fullmakt til Nærings- og handelsdepartementet til over tid å øke statens eierandel i Norsk Hydro ASA til 39,9 pst. Regjeringen har allerede i dag en fullmakt fra Stortinget til å kjøpe seg opp i Hydro.

Det har vært mange debatter om statlig eierskap i det siste. Statkraft, BaneTele, Aker-saken og Statoils satsing på oljesand er noen eksempler. Kristelig Folkeparti er derfor både overrasket over og glad for at en samlet komité slutter seg til følgende merknad:

«Komiteen forventer at selskapet har et særskilt fokus knyttet til det samfunnsansvar som påhviler selskapet, herunder miljøhensyn, etikk, samarbeid med fagforeninger og arbeidstakerrettigheter. Ved uttak av naturressurser er det spesielt viktig å ha fokus på miljøkonsekvenser. Komiteen vil også legge til grunn at selskapet fortsatt har et sterkt fokus på utvikling av miljøteknologi og nye produksjonsmuligheter.»

Hvis staten skal få bli en betydelig eier i Hydro, må det statlige eierskapet forvaltes på en god måte. Det betyr at staten som eier må ha klare forventninger om at selskapene har et sterkt fokus på hvordan hensynet til bl.a. miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling følges opp i selskapenes utforming og oppfølging av forretningsmessige strategier. Dette ser vi fram til i behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen om statlig eierskap.

Statsråd Trond Giske [10:23:27]: La meg først bare takke komiteen for arbeidet i denne saken og også for at det er en bred tilslutning til hovedlinjene i forslaget.

Vi er med denne beslutningen som fattes i dag, med på å skape et sterkere Hydro. Den økende globale konkurransen om råvarene vil med årene trolig tilspisses ytterligere, og med Stortingets samtykke i dag vil vi være med på å styrke grunnlaget for selskapets videre virksomhet.

Jeg forventer at overtakelsen av Vales aluminiumsvirksomhet gjør selskapet mer robust, og jeg regner med at dette bl.a. vil bidra til å trygge arbeidsplassene, også i Norge. Jeg forventer at Norsk Hydro også videreutvikler sin virksomhet i pakt med gode tradisjoner. Et godt samspill mellom ledelse og ansatte er en av årsakene til Hydros industrielle suksess.

I tråd med eierskapsmeldingen legger regjeringen opp til at staten skal fortsette som en langsiktig eier og opprettholde en stor eierandel i Hydro. Det gjør vi for å hegne om den modellen som har gitt Hydro suksess, og som har bidratt til oppbygging av industriell kompetanse, videreutvikling av arbeidsplasser og god forvaltning av norske naturressurser. Det er et viktig tilleggspoeng at eierskapet bidrar til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Det er etter min mening av avgjørende betydning at vi har industribedrifter som opererer med utgangspunkt i Norge, og regjeringen vil fortsatt være en garantist for dette.

Saken vi behandler i dag, er viktig for å sikre et konkurransekraftig Hydro, men er også en god løsning for å utvikle Hydro videre. Stortinget vil gjennom å støtte dette understreke at det statlige eierskapet er både fleksibelt, dynamisk, aktivt og langsiktig. Det vil også være fundamentet for regjeringens eierskapsutøvelse framover.

Så bare kort om to ting som kom opp i debatten, om hvorfor akkurat 39 pst., tett oppunder 40. Det skyldes at hvis vi kjøper oss opp over 40 pst., utløser det ulike oppkjøpspliktbestemmelser. De betyr at det som opprinnelig sto i eierskapsmeldingen, ikke kan oppfylles på samme måte uten at det får ganske store konsekvenser. Men den fleksibiliteten mener jeg vi skal vise. Jeg vil også forsikre representanten Flåtten fra Høyre om at vi skal gjøre dette på en god måte. Vi har ingen hast med å kjøpe oss opp. Vi skal kjøpe slik at vi får gjort det på et godt tidspunkt, også markedsmessig. Men det er slik at siden vi trenger fullmakt for å gjøre dette, må det forhåndsvarsles. Hvis regjeringen hadde begynt å kjøpe aksjer i Hydro uten å ha Stortingets samtykke, tror jeg vi var ille ute.

Presidenten: Det siste kan nok virke beroligende.

Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:15]: Bare to korte spørsmål, for det er stor enighet om den handelen som skal foretas.

Når det gjelder det som jeg viste til i mitt innlegg knyttet til strategiske oppkjøp etc., som statsråden selv var inne på, og at man ikke ville kunne oppfylle det som ligger i nåværende eierskapsmelding, burde man ikke da ventet med å ta den strategiske debatten til vi kommer til behandling av en ny eierskapsmelding? Det er allerede i neste sak, der statsråden har varslet det.

Spørsmål 2: Hva tror statsråden vil bli utviklingen knyttet til kursen på selskapet, når staten allerede nå varsler at den står klar og ønsker å kjøpe seg opp over tid? Tror ikke statsråden at det påvirker kursen i selskapet, som gjør at inngangsportalen vil bli dyrere for staten?

Statsråd Trond Giske [10:27:09]: Når det gjelder det første, mener vi at det er naturlig å legge oss tettest opp til den eierskapsmeldingen som er vedtatt og behandlet i Stortinget. Det betyr at det er naturlig å legge seg til et oppkjøp oppunder 40 pst. Det er vel det nærmeste vi kommer det eierskapsmeldingen sa om Hydro, og det Stortinget allerede har gitt regjeringen i fullmakt, uten at det utløser noen bestemmelser om tilbudsplikt.

Når det gjelder verdien på aksjene, tror jeg at staten har såpass god tid på dette og kan gjøre disse transaksjonene når det er best egnet for oss. Jeg tror det vil ha minimal betydning for kursutviklingen. Så jeg tror ikke det er noen stor fare for at vi må kjøpe til overpris.

Svein Flåtten (H) [10:28:09]: Jeg er glad for at statsråden vil bruke lang tid på oppkjøpet, forhåpentligvis så lang tid at andre kan komme til å avverge det.

Et annet spørsmål: I proposisjonen skrives det at man ønsker å kjøpe seg opp, for ved å få en høyere andel kan man påvirke på en bedre måte på generalforsamlingene, antakelig valg av styremedlemmer, litt avhengig av hvor mange som møter, og påvirkning på utbyttet. Det må jo da bety å redusere utbyttet, for det er jo ikke noe annet generalforsamlingen kan gjøre. Er det noen andre grunner til at statsråden ønsker å kjøpe seg opp til 39,9 pst. og forsvare bruken av så mange milliarder kroner, andre grunner som jeg antakelig ikke har sett?

Statsråd Trond Giske [10:29:06]: Det er viktig å understreke at vi ikke skal bruke disse pengene, vi skal investere dem. Det er jeg ganske sikker på at representanten også er klar over. Dette er penger som skal gi avkastning i likhet med den øvrige store kapitalen som staten har.

En av grunnene til at det har vært en fordel å ha en høyere eierandel enn den tredelen som skal til for f.eks. å sikre hovedkontoret i Norge, ser vi jo akkurat i denne saken. For her kan vi gjøre en stor transaksjon, hvor vi kjøper med betaling i aksjer eller med en emisjon, som utvanner statens eierandel uten at vi havner under 33 pst. Hadde vi ikke hatt en eierandel som var godt over 33 pst., hadde vi solgt oss ned på et tidligere tidspunkt, hadde denne transaksjonen vært vanskeligere å gjennomføre med mål om å opprettholde en tredjedels eierskap. Det er en ekstra dimensjon ved det, at det muliggjør denne typen transaksjoner.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.