Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [15:40:52]: (komiteens leder og ordfører for saken): Tradisjonen tro er også årets drøftinger i trygdeoppgjøret gjennomført mellom regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge – altså LO – Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Flertallet – forslaget fra regjeringen er altså flertallsinnstillingen, alle partier unntatt Fremskrittspartiet – foreslår i innstillingen å øke grunnbeløpet med 2 760 kr, fra 72 881 kr til 75 641 kr, fra 1. mai 2010. Det innebærer en økning på 3,79 pst. fra samme tidspunkt, og opptrappingsplanen er fullført i forhold til å øke særtillegget for enslige minstepensjonister.

Fremskrittspartiet har i år valgt å foreslå en annen regulering av grunnbeløpet. Det skyldes nettopp trygdeoppgjøret i 2008, der vi mener at mye av etterslepet på 0,65 pst. ikke ble brukt til å regulere grunnbeløpet i folketrygden, men til å øke særtillegget for enslige minstepensjonister. Det betyr at alle alderspensjonistene den gangen egentlig fikk underregulert sine pensjoner.

Fremskrittspartiet har sagt, og mener, at pensjonene skal reguleres i henhold til lønnsutviklingen, og selvfølgelig finansieres over statsbudsjettet. Vi har derfor valgt å foreslå en økning i grunnbeløpet på 4,45 pst., som betyr at det nye grunnbeløpet med Fremskrittspartiets forslag ville blitt 76 124 kr, altså en ytterligere økning i forhold til det som flertallet foreslår. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å begynne med en nedtrappingsplan når det gjelder avkortinger for gifte og samboende pensjonister. Vi husker tilbake til statsbudsjettet for 2003, da Fremskrittspartiet i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet med den daværende Bondevik-regjeringen, og Bondevik-partiene, fikk gjennomslag for å redusere avkortningen fra 75 pst. til dagens 85 pst. Vi ønsker videre å fjerne den avkortningen, slik at alle innen tre år får 100 pst. av grunnbeløpet i pensjon. Vi ser ingen som helst grunn til at man skal differensiere dette ut fra sivilstand.

I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å øke særtillegget for alle minstepensjonister, det vil også si for lav sats, opp til 2 G. Vi er veldig glad for at man nå har løftet de enslige minstepensjonistene opp til 2 G, men vi kunne tenke oss at man også løftet alle de andre. For realiteten er at siden man begynte opptrappingsplanen i 2008 har differansen mellom en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist, og en enslig minstepensjonist, økt betydelig. Differansen hadde blitt tre ganger større enn hva den var i 2007. Den gangen var den på rundt 13 000 kr, nå har den passert 30 000 kr i differanse.

Fremskrittspartiet ønsker også at man når man skal starte nye drøftelser – for slik jeg har forstått det, vil man også i fremtiden legge opp til en form for drøftelser med partene i trygdeoppgjøret om de årlige reguleringene – kan legge til rette for at man får større deltakelse fra de organisasjonene som representerer våre trygdemottakere og pensjonister. I dag er det stort sett Norsk Pensjonistforbund som representerer alle pensjonistene. Vi fremmer derfor et forslag som også går på at man prøver å se på om det er mulig å få til en bredere sammensetning, der dette blir ivaretatt i større grad enn i dag.

Med dette tillater jeg meg å fremme de forslag som Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:46:01]: Høyre vil stemme for det fremlagte forslag til trygdejusteringer, i tråd med praksis, etter at det er blitt enighet mellom regjeringen og partene i trygdeoppgjøret. Og vi er veldig fornøyd med at man nå har nådd målet om en fullført opptrapping. Jeg har ikke så mange kommentarer til oppgjøret eller innstillingen utover dette.

Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet har et eget opplegg når det gjelder trygdeoppgjøret. Det er fristende å si at også det – så langt jeg kan se – er i tråd med praksis. Det må allikevel være greit.

Det som imidlertid kan være litt ugreit, er hvorvidt forslag som fremmes i trygdeoppgjøret, også har inndekning i statsbudsjettet. Flertallets oppgjør for trygdeoppgjøret har det. Selv om Høyre selvfølgelig ikke støtter regjeringens forslag til budsjetter generelt, står vi altså sammen med regjeringen om dette.

Fremskrittspartiets sjenerøse påplussinger i trygdeoppgjøret kan summeres til like i underkant av 3 mrd. kr. Det hadde vært klargjørende å få vite hvordan disse påplussingene skal dekkes inn.

Karin Andersen (SV) [15:47:27]: Det kunne være interessant å kommentere en debatt mellom Høyre og Fremskrittspartiet på dette punktet, men jeg vil avvente og se om det blir noe mer av dét.

SV er fornøyd med det forslaget som har kommet, og støtter selvfølgelig en framforhandlet avtale mellom partene.

Jeg har også behov for å si at vi nå fullfører opptrappingsplanen for de enslige minstepensjonistene, slik at disse får en inntekt tilsvarende 2 G. Dette har vært en veldig viktig sak for SV og for regjeringen. Vi fikk til denne avtalen i trygdeoppgjøret i 2008. Den gangen brukte man overhenget til å løfte de laveste ytelsene gjennom et spleiselag. Staten la på bordet penger til å løfte ytelsene til unge uføre og har i ettertid finansiert løftet videre. Det betyr at den avtalen som pensjonistenes organisasjoner gikk med på den gangen – som altså var et spleiselag – har bidratt til å løfte flere milliarder kroner inn i trygdeoppgjøret i årene etterpå. Dette har vært penger rett til de pensjonistene med dårligst råd, og det må jeg si jeg koser meg over. Jeg blir veldig glad når jeg tenker på at noen av dem med aller dårligst pensjon har fått et løft.

Vi har fulgt opp. Regjeringen og flertallet har løftet også alle de andre minsteytelsene i folketrygden opp på dette nivået. Det har vært en målsetting å gjøre det. Det er viktig, fordi man da etablerer et minstenivå, som ikke er veldig høyt, men som i hvert fall ligger vesentlig over det som var nivået for bare et par år siden. Dette gjelder flere av ytelsene. Jeg vil spesielt peke på at ytelsene til enslige forsørgere blir løftet med dette. Enslige forsørgere er en gruppe som absolutt trenger et løft.

For et par dager siden behandlet vi den tilhørende saken, om supplerende stønad. Det er en alderspensjon for folk som ikke har bodd lenge i Norge, og som derfor ikke har opptjent rettigheter i folketrygden. Det er riktig at det gjelder mange innvandrere, men det gjelder også ganske mange nordmenn som har bodd i utlandet i flere år. Hvis man gjør slik som Fremskrittspartiet vil, nemlig å fjerne hele ytelsen – det er det de foreslår i programmet sitt – betyr det at et betydelig antall eldre mennesker som er i en situasjon der de ikke er i stand til å forsørge seg gjennom arbeid, resten av livet vil måtte gå på sosialhjelp. Vi støttet regjeringen Bondevik da den la fram dette forslaget. Vi kommer til å videreføre denne ordningen, for den eneste anstendige måten å forsørge folk på, er at man sikrer en fast stønad. Rammene rundt denne ordningen er litt strengere enn den for minstepensjonister, men i prinsippet ligger den på det samme nivået som de andre ordningene. Jeg er veldig glad for at vi har fått til dette løftet, at det gjelder alle disse minsteytelsene, og at vi sørger for ytelser til personer som er i en slik situasjon, og som uansett vil bo i Norge resten av livet.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:51:03]: Trygdeoppgjøret er et viktig inntektsoppgjør, som berører alle som lever av ytelser fra folketrygden. Gjennom årets trygdeoppgjør er pensjonistene sikret en god inntektsutvikling og fortsatt økning i kjøpekraften. Det ligger an til at veksten for pensjonistene i år blir noe høyere enn for lønnstakere. Dette skyldes bl.a. at vi i tråd med Stortingets retningslinjer også har justert for avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst året før.

I årets trygdeoppgjør ble partene, dvs. staten og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner, enige om å øke grunnbeløpet med 2 760 kr fra 1. mai 2010. Alle pensjoner og øvrige G-regulerte ytelser fra folketrygden øker dermed med 3,79 pst. fra samme tidspunkt. Økningen fra 2009 til 2010 blir på 3,77 pst.

Jeg viser også til at fra 1. mai i år utgjør minstepensjonen til enslige pensjonister to ganger grunnbeløpet. Opptrappingsplanen som det ble enighet om under trygdeoppgjøret i 2008, er nå fullført, og minstepensjonistene har fått et kraftig løft. Minstepensjonen til enslige tilsvarte 119 820 kr før trygdeoppgjøret i 2008. Fra 1. mai 2010 tilsvarer den 151 272 kr, en økning på over 26 pst.

Dette er penger vi vet vil komme godt med, for det er blant denne gruppen pensjonister vi finner dem som sliter mest økonomisk. Heving av særtillegget har vært et målrettet tiltak for å øke pensjonene til dem som trenger det mest. Også ektepar der begge har minstepensjon har fått en tilsvarende økning.

Jeg er svært tilfreds med at vi kom fram til enighet om nytt grunnbeløp med samtlige organisasjoner i trygdeoppgjøret, og vil gi organisasjonene honnør for dette. Jeg viser også til at vi i god tid før neste års trygdeoppgjør vil imøtekomme organisasjonenes ønske om et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [15:53:18]: Jeg har bare et lite spørsmål til det siste statsråden tar opp i sitt innlegg; hun viser nemlig til at hun skal ha et møte med de som har vært berørt i drøftelsene. Slik jeg ser det, er det fortsatt en rekke uavklarte spørsmål her, for når det gjelder pensjoner, skal jo dette reguleres annerledes i fremtiden enn slik det har vært til nå. Samtidig må vi også ha en årlig regulering av grunnbeløpet, fordi det dekker opp en rekke andre ytelser.

Mine spørsmål til statsråden blir derfor: Vil det bli utarbeidet klare retningslinjer for hvordan disse forhandlingene skal gjennomføres, og kan statsråden si noe om hvilket innhold disse retningslinjene vil ha? Vil det bli lagt opp til at det skal være reelle drøftelser, altså reelle forhandlinger?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:54:11]: Som jeg også viste til i innlegget mitt, var partene under forhandlingene vi hadde i år, nettopp opptatt av at de vil ha et møte, en drøftelse med staten, om hvordan dette skal skje, når vi nå – som representanten riktig sier – får en omlegging av dette systemet. Vi skal nå ha et slikt møte hvor vi nettopp skal høre partene og ha en ordentlig dialog om hvordan dette skal gjøres framover, og det er helt klart at vi må ha noen retningslinjer for hvordan disse drøftingene skal gjøres. Men jeg vil ikke konkludere her og nå, for nå skal vi ha et møte med partene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.