Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Freddy de Ruiter (A) [11:23:36]: (ordfører for saken): Denne saken handler om utbygging og finansiering av fylkesvei 469 Hidra fastlandssamband, mer konkret en undersjøisk tunnel mellom Kvellandstrand og Bukstad i Flekkefjord kommune. Planlagt oppstart er våren 2011, med fullføring høsten 2013.

En samlet komité er glad for at en endelig får denne forbindelsen på plass, og vil berømme det arbeidet og den innsatsen som er blitt lagt ned både lokalt og regionalt over svært lang tid for å få til en landfast forbindelse til Hidra. Vi er helt sikre på at dette vil bidra til en positiv utvikling for lokalsamfunnet. Alle unntatt Fremskrittspartiet slutter seg også til den foreslåtte finansieringen av prosjektet.

Politikk handler om å ville. Denne saken er et veldig godt eksempel på nettopp det. I mer enn 40 år har det vært et brennende lokalt engasjement og et aktivt arbeid for å få Hidra landfast. Noen av dem som har vært med på det, sitter i dag på galleriet. Allerede i 1968 ble det satt ned en brokomité for en landfast forbindelse. Selv om det har tatt veldig lang tid, viser denne saken hvor viktig det er ikke å gi opp. Gratulerer med dagen til alle som har gjort dette mulig!

Til slutt vil jeg vise til det nye forslaget til vedtak som er omdelt i salen. Bakgrunnen for det er at det har vakt reaksjoner lokalt at man i proposisjonen skriver at den undersjøiske tunnelen skal gå «mellom Kvellandstrand og Bukkestad». Det er enighet om at stedsnavnet skal skrives Bukstad og ikke Bukkestad. For å sikre dette på best mulig måte foreslås det konkretisert i det nye forslaget til vedtak som er omdelt i salen, og som er ment å erstatte flertallsforslaget som ligger i innstillingen. Jeg vil med dette ta opp flertallsforslaget som er omdelt i salen.

Enda en gang er det grunn til å gratulere og takke alle som i årevis – for ikke å si flere tiår – har stått på for å sikre Hidra fastlandsforbindelse.

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har tatt opp det flertallsforslaget han refererte til.

Det er viktig at tunnelen starter og lander på riktig sted.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [11:26:27]: Hidra er den største øya i Vest-Agder og ligger i et av de aller flotteste kystområdene i hele landet. Allikevel finner vi ordet «Hidra» bare ett eneste sted i transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling til Nasjonal transportplan, nemlig i Fremskrittspartiets merknader til den gjeldende transportkorridor.

I innstillingen til Nasjonal transportplan fremmet Fremskrittspartiet også et veldig viktig forslag, nemlig å «endre retningslinjene for ferjeavløsningsprosjekter slik at staten heretter dekker samlede finansieringskostnader i inntil 50 år». Når man erstatter en ferge med vei eller tunnel, vil fergen faktisk bli fjernet for alltid, og ikke bare for de neste 15 årene.

Hva er konsekvensen av at man har en altfor kort periode med fergeavløsningsmidler? Jo, det viser seg at resultatet faktisk blir bompenger. I denne saken har regjeringen foreslått 99 mill. kr i bompenger. Tallet 99 minner meg forresten om butikker som selger f.eks. dagligvarer eller elektriske artikler til en slik pris. Den samlede bompengeregning ender imidlertid på 219 mill. kr. Hvorfor gjør den det? Jo, det er fordi bilistene i tillegg til de 99 mill. kr også skal dekke 81 mill. kr i rentekostnader og 39 mill. kr i innkrevningskostnader. Mindre enn annenhver krone som bilistene betaler, skal altså gå til denne veien. Fremskrittspartiet mener at dette er urimelig og noe folk flest stiller seg totalt uforstående til.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om statlig fullfinansiering, i tråd med våre tanker om økt lengde på perioden med fergeavløsningsmidler.

Sørlandet er i vekst. Vi har et stort vekstpotensial, men infrastrukturinvesteringer er en forutsetning for ytterligere vekst og utvikling. Den nye motorveien mellom Kristiansand og Grimstad har allerede betydd mye for næringslivet i regionen. Man har i langt større grad, på grunn av godt samarbeid og god vei, fått et felles arbeidsmarked som gjør det mulig å trekke større bedrifter til Sørlandet. Et bevis på dette er at IKEA nettopp har bygd et varehus i Aust-Agder, tett opp til Vest-Agders grense.

Fremskrittspartiet ønsker, som kjent, sammenhengende firefelts motorvei hele veien fra Oslo til Kristiansand og videre til Stavanger. Den nye tunnelen til Hidra gjør at veksten som vil oppstå som følge av dette, vil nå helt ut til kysten. Vi ønsker altså ikke, som Høyre, at firefeltsveien skal stoppe i Mandal.

Jeg er veldig glad for at prosjektet kommer på plass, men skulle virkelig ønske at Stortinget stemte for Fremskrittspartiets forslag om å slippe bompengefinansiering på strekningen. Jeg tar opp vårt forslag slik det foreligger.

Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:29:26]: En lang kamp er kronet med seier. En stor dag har kommet for Hidras befolkning. Endelig er saken i mål. Nå gjenstår kun sjarmøretappen, selve byggeetappen, før dette står ferdig i 2013. En idyllisk øy kommer til å få sin fastlandsforbindelse. En stor, entusiastisk innbyggerskare får nå sin bevegelsesfrihet – endelig.

Det er på en dag som dette verdt å gå litt tilbake i historien og se på hva som har blitt gjort, for dette er, som saksordføreren sa, ikke en sak som har vært verken enkel eller kortvarig. I 1968 fikk vi den første kommunale komiteen som så på Hidra Landfast og ønsket å gjøre øya landfast. Da var spørsmålet som ble stilt, om det var umulig å gjøre noe med det fordi det var for dyrt, fordi ferjen var gratis. Det vedtaket ble endret på 1990-tallet.

La meg bare henvise til den ene personen jeg ønsker å ta opp i mitt innlegg, nemlig Nils Olav Vågen. Hadde det ikke vært for Nils Olav Vågen, hadde vi aldri hatt denne debatten i Stortinget i dag. Er det én mann som skal ha Stortingets takk, Hidras befolknings takk, er det nettopp Nils Olav Vågen, som ble aktiv i prosjektet i 1996. Da jeg snakket med tidligere ordfører i Flekkefjord Sigmund Kroslid i går, sa han at det var så mange problemer på veien at de måtte gi Nils Olav en peptalk omtrent en gang i året, slik at han hadde driven til å gå videre.

Jeg kjenner til mange av de problemene som Nils Olav og hans kampvenner støtte på. I 1996 var det ikke tillatt å overføre tilskudd fra ferjebudsjettet til veibudsjettet. I 1997 fikk man muligheten til å bruke lokal kronerulling for å gjøre de første offisielle grunnundersøkelsene av en tunneltrasé. I 2001, da jeg kom på Stortinget, var dette en av de første sakene jeg ble engasjert i. La det være sagt: Anne Berit Andersen, som var representant for Vest-Agder og i samferdselskomiteen, gjorde en fenomenal jobb fram mot 2003 da Stortinget sa ja til alternativ bruk av ferjetilskudd. Deretter har flere ferjesamband blitt avløst av bro eller undersjøisk tunnel med denne finansieringsmetoden.

For å ta et par av de andre prinsippvedtakene som har blitt tatt på veien for å komme i mål, hvor vi er i dag: Det var diskusjon om hvor lang en bompengeperiode kan være. Først var den 15 år, så ble den 20 år. Stortinget fattet et nytt vedtak hvor den ble endret fra 20 år til 25 år. Stortinget fattet i fjor et vedtak om at ferjeavløsningsmidler nå kan brukes i inntil 25 år mot 15 år tidligere. Så det har vært en serie prinsippvedtak, til glede for alle de øysamfunn som lengter etter den bevegelsesfriheten man får ved bruk av tunnel eller bro. Her er det Hidras befolkning, med Nils Olav Vågen i spissen, som har kjempet dette igjennom, med iherdig hjelp fra en rekke tverrpolitiske representanter på Stortinget.

La meg bare avslutningsvis si at representanten Ingebjørg Godskesen fra Fremskrittspartiet tar feil når hun sier at Høyre ønsker å avslutte en firefeltsvei i Mandal. Det Høyre har vært entydig på, er at hvis vi hadde vunnet valget i 2009, hadde vi ønsket at veien skulle stå ferdig som fullverdig firefeltsvei fra Oslo til Mandal i løpet av gjeldende nasjonal transportplanperiode, altså 2019.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:34:14]: Det er gledeleg å konstatere at denne saka no er på plass, og det er ei stor glede å konstatere at det er så brei politisk einigheit rundt ho. Det er sagt veldig mykje fornuftig allereie, så eg skal ikkje gjenta alt det som er sagt. Eg skal prøve å ta ei litt anna vinkling.

Det som er mi vinkling, er at når vi får den typen fastlandssamband som vi her får, lettar det levekåra for dei som har hatt ei vanskelegare tilknyting til samferdselsnettet enn andre har som ikkje har ferje, og som kan kome rett på samferdselsnettet. Denne forma for vegutløysing som vi her får – og eg som kjem frå Vestlandet, er veldig kjent med at vegutløysing kan bety ganske mykje – gjer det lettare for folk å bu og leve på Hidra. Det er eit av mange element som vi må ta fatt i for å unngå den avfolkinga av distrikta som vi opplever i veldig stor grad.

Vi som held på med å jobbe med ei landbruksmelding i næringskomiteen akkurat for tida, ser kor viktig det er å bruke ulike verkemiddel for å ta vare på levande bygder. Også det å ha ein samferdselspolitikk som legg vekt på distrikta og ikkje berre dei store hovudårene, at ein også tek med dei som bur utanfor dei store hovudårene, er eit veldig viktig politisk grep for å bidra til at vi kan ha levande bygder.

Så er det også veldig positivt å kunne vere med på å sluttføre ei sak, som mange har vore inne på tidlegare, som har skapt eit stort engasjement, og som har hatt mange talsmenn opp gjennom tidene i lokalsamfunnet. Eg vil berre gratulere dei som får gleda av å vere med på dette. Så vil eg som tidlegare talarar takke alle dei som har jobba med dette lokalt. Eg synest det er gledeleg at ei sak som har hatt så brei støtte og skapt eit så sterkt lokalt engasjement, no får si avslutning, slik at arbeidet kan kome i gang.

Presidenten: Presidenten er sikker på at også Stortinget ser frem til at landbruksmeldingen blir oversendt Stortinget.

Geir Pollestad (Sp) [11:36:26]: Dette er en stor dag for folket på Hidra, i Flekkefjord og i Vest-Agder.

Når en diskuterer veipolitikk, og særlig i media, liker opposisjonen å framføre sin endeløse klagesang over norsk veipolitikk. Det er særlig i Aftenposten jeg opplever at veipolitikken blir målt i antall kilometer ny firefelts motorvei. Heldigvis er det mange partier jeg opplever som mer resultatorienterte i denne sal enn det en er i media. I så måte er innlegget fra representanten Skovholt Gitmark et utmerket eksempel på det.

Veibygging i Norge må ta utgangspunkt i den norske geografien og ønsket om å sikre bosetting og verdiskaping i hele landet. Derfor bygges prosjekter som fastlandforbindelse for Hidra, og rekken av prosjekter av denne typen kan gjøres lang. Et annet eksempel er suksessprosjektet Finnfast. Her sikrer en bl.a. at øya Talgje i Finnøy kommune får fastlandsforbindelse. Talgje har i dag 170 innbyggere. Dette er en samferdselspolitikk som viser at vi har en rød-grønn regjering der Senterpartiet er med og legger rammene for veipolitikken. Veipolitikk er som sagt mer enn antall felt på motorveien. Veipolitikk skal bidra til å gjøre landet mindre, og det gjør det prosjektet vi behandler i dag.

Hidra fastlandssamband er også et eksempel som viser at Forvaltningsreformen og overføring av store deler av veinettet til fylkeskommunen ikke betyr stans i veibyggingen, men en ny giv for norsk veipolitikk. Så kan en jo spørre seg hvorfor Stortinget skal behandle et prosjekt der innbyggerne og fylkeskommunen bygger vei uten statlige penger. Jeg skal begrense meg til å si at det er et godt spørsmål.

I Vest-Agder jobbes det også med å planlegge framtidens E39 gjennom fylket gjennom en såkalt konseptvalgutredning. Alle som kjenner strekningen, vet at det er behov for utbedringer for å bedre framkommeligheten og for å få ned ulykkestallene. Jeg er svært glad for at samferdselsministeren har satt i gang dette arbeidet, men jeg vil også peke på at når en får på plass denne type overordnet planlegging, som fungerer godt, må en gå videre og se om en kan effektivisere og redusere øvrig planlegging og byråkratiske krumspring i veipolitikken.

Jeg tror de aller fleste er enig i at vi bruker for lang tid på å få fram veiprosjekter i Norge. 40 år er nevnt i denne saken. Det er jo ikke planlegging utelukkende, men et godt eksempel.

Også i saken om Hidra fastlandssamband bruker Fremskrittspartiet store ord. Jeg vil peke på at den dagen Fremskrittspartiet eventuelt skulle komme i maktposisjon, må også de forholde seg til de reelle økonomiske realitetene og de økonomiske rammene. Jeg har ingen tro på at Hidra fastlandssamband ville ha blitt prioritert av Fremskrittspartiet om partiet hadde vært nødt til å bevege seg ut av sin drømmeverden uten bompenger og med ubegrensede statlige midler. Dersom Fremskrittspartiet måtte sitte i den virkelige verden og prioritere knallhardt, er jeg redd motorveiene ville vunnet fram, og at befolkningen på Hidra måtte belage seg på 40 nye år på ferja.

Hidra fastlandssamband blir realisert på grunn av lokalt engasjement, en pragmatisk regjering og et pragmatisk stortingsflertall som er villig til å bruke bompenger.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:40:07]: (leiar i komiteen): Saksordføraren brukte orda «gratulerer med dagen». Da synest eg det er veldig passande av Stortinget nettopp å behandle denne saka på 62-årsdagen til statsråden, som har ei betydeleg ære for denne saka.

Til liks med ein del av dei andre talarane har òg eg lyst til å framheve dei eldsjelene som har stått i front for dette prosjektet. Nils Olav Vågen har blitt nemnd. Eg hadde sjølv gleda av å følgje han og få sjå dette prosjektet på nært hald, med dei moglegheitene det gir.

Men eg har òg lyst til å trekkje fram ei viktig prinsipiell tenking. Det er korleis me no skal organisere vegprosjekta framover, bl.a. bompengeprosjekt. Det er nettopp viktig at den typen eldsjeler blir tekne med når Vegdirektoratet no skal ha ei ny omorganisering, at den typen krefter får lov til å bli med og styre prosjekta vidare, slik at me ikkje får ei byråkratisering av organiseringa av prosjekta framover. Dersom me ikkje hadde hatt den typen eldsjeler som har stått i front for veldig mange vegprosjekt, hadde dei aldri kome fram. Det må statsråden ta med seg når ho går i gang med å sjå på ei ny organisering, korleis bompengeprosjekta skal vere organiserte framover.

I avisa Agder skriv dei i dag:

«I dag sier Stortinget ja».

«I løpet av dagen skal Stortinget i plenum ta stilling til bompengefinansieringen av Hidra Landfast. Saken går igjennom – mot stemmene til Frp.»

Det viser jo at ein òg på lokalplanet avslører Framstegspartiet, der kampen mot bompengar blir viktigare enn kampen for dei gode prosjekta.

Eg har sjølv vakse opp og fått eit fastlandssamband og sett betydninga av det – òg med bompengefinansiering – og har opplevd kor viktige desse prosjekta har vore for dei lokale kreftene. Eg vil faktisk bruke orda og seie at med glede har ein betalt bompengane, fordi ein har sett verdien av prosjekta som er komne på plass.

Når ein får eit fastlandssamband, blir det ikkje slik at siste moglegheit til å ta ferja heim ein laurdag kveld er ti over sju – og ti over sju ein laurdagskveld har ikkje festen heilt teke av, dersom ein da må ta turen tilbake til øya si. Den same moglegheita vil det no bli for Hidra. Derfor er dette ein stor dag, og derfor er eg villig til å bruke bompengar som eit verkemiddel her. Så ser eg at òg Framstegspartiet er einig i at dette er eit godt prosjekt, men det blir litt halvvegs når ein ikkje er med på finansieringa.

Presidenten: Presidenten regner med at representanten henviste til kl. 19.10.

Borghild Tenden (V) [11:43:48]: Jeg ønsker bare kort å føye meg inn i rekken av dem som synes at dette er en gledelig dag og en god sak.

Mange ildsjeler er nevnt her i dag, og det er viktig. Vi vet hvor viktig lokalt engasjement er, som også Hareide presiserte i sted.

Jeg vet også at den nåværende ordføreren i Flekkefjord vil se tilbake på et positivt vedtak her i dag som en stor og viktig seier etter mange års systematisk arbeid.

Denne saken har hatt topp prioritet på Hidra og i hele Flekkefjord. Sambandet vil legge bedre til rette for bosetting og arbeidspendling, utvikling av reiselivstjenester og fritidsaktiviteter.

Med nytt fastlandssamband blir reisetiden kraftig nedkortet, og det blir også mulig å ferdes hele døgnet – som jeg har skjønt var veldig viktig for representanten Hareide. Det er ventet vekst både i arbeidspendling og i fritidsreiser. Det ligger også store planer for ytterligere utbygging av fritidsboliger. Dette er en gledens dag, da arbeidet for å få dette til nå er sluttført.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:45:23]: Datoen i dag, den 12. november 2010, vil stå som ein historisk dag for Hidra. Tolv-elleve-ti – det høyrest ut som ei nedteljing. Det er det. I denne samanhengen er det altså nedteljing for realisering av fastlandssamband i 2013.

Eg vil òg gjerne seia gratulerer med dagen til Hidra-folk og til alle reisande til og frå Hidra. Nok eit fastlandssamband vil erstatta eit ferjesamband. Dette er eit prosjekt som vil gje redusert tidsbruk for arbeids- og fritidsreiser mellom Hidra og fastlandet. Det vil leggja tilhøva betre til rette for både busetjing og meir arbeidspendling og utvikling av reiselivstenester og fritidsaktivitetar.

Prosjektet omfattar bygging av om lag 3,5 km ny tofelts veg, med vegbreidd 8,5 meter og inkluderer ein undersjøisk tunnel på 3,2 km. Tunnelen har maksimal stigning på 10 pst. og er på det meste 125 meter under havnivå. Anleggsstart er altså planlagd til våren og fullføring til hausten 2013.

Fastlandssambandet erstattar ei ferjestrekning med ei overfartstid på 5 minutt. Dei som reknar på slikt, vil seia at bortfall av vente- og ombordstigningstid vil forkorta reisetida frå om lag 20 minutt til under 5 minutt, og det blir mogleg å ferdast heile døgnet. Eg trur det er det siste, det ikkje lenger å la ferjerutene styra tida, som er det som betyr aller mest.

Det er om lag 330 køyretøy som passerer her i døgnet, der arbeids- og fritidsreiser mellom Hidra og Flekkefjord utgjer hovuddelen. Tunge køyretøy utgjer om lag 5 pst. av den trafikken. Betre kommunikasjon og nærleiken til Flekkefjord sentrum gjer at det kan ventast ein auke i arbeidspendlinga etter at fastlandssambandet er bygd. Hidra er ei nydeleg øy med flotte omgjevnader som fleire enn øybuarane ynskjer å nytta seg av. Difor ventar dei òg ein auke i fritidsreisande til og frå øya.

Det er eit prosjekt som er kostnadsrekna til 345 mill. kr omrekna til 2010-prisnivå. Prosjektet vil bli finansiert med forskottering av fylkeskommunale tilskot til ferjesambandet, dvs. alternativ bruk av ferjetilskot, ordinære fylkeskommunale midlar, bompengar og lokale tilskot. Det er ei utbygging som er samfunnsøkonomisk lønnsam. Netto nytte for prosjektet er rekna til 97 mill. kr, med netto nytte over totale kostnader på 0,9.

For brukarane inneber bygginga av fastlandssambandet ei tidsavgrensa betaling av bompengar framfor å betale ferjebillett så lenge sambandet blir halde oppe. Det er lagt til grunn bompengeinnkrevjing i om lag 19 år, frå hausten 2013 til 2032.

Dersom vi samanliknar bompengesatsane med ferjetaksten, er ferjetaksten i dag 152 kr per personbil med ein vaksen passasjer for ei tur-retur-reise, før rabatt. I fastlandssambandet er det føresett ein takst for tur-retur-reise på 220 kr for lette køyretøy og 440 kr for tunge køyretøy. Det er rekna med at om lag 80 pst. av trafikken vil vera abonnentar med 50 pst. rabatt, noko som gjev ei gjennomsnittleg betaling per passering på om lag 154 kr.

Det er lagt opp til at bompengane skal dekkja 99 mill. kr av investeringskostnadene, og så kjem i tillegg bompengar til dekking av finansierings- og innkrevjingskostnader og drift av bompengeselskapet.

Det er altså eit viktig samfunnsøkonomisk lønnsamt prosjekt, som vil betra kommunikasjonen, som vil styrkja busetjinga på Hidra, som vil opna for auka næringsverksemd og turisme. Det er eit prosjekt som er viktig for lokalsamfunnet Hidra. Det store lokale engasjementet, og viljen til å bidra med lokale midlar og bompengar er eit bevis på det. Ein har arbeidd målretta gjennom lang tid for å få realisert dette prosjektet, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen støttar denne utbygginga, støttar den finansieringa som ligg til grunn, ei finansiering som ikkje er ei finansiering tredd nedover av storting og regjering, men som er ei oppfølging av lokale vedtak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:50:45]: Da må jeg få lov å begynne med å gratulere statsråden med dagen. Jeg kan dessverre ikke gratulere med bompengene.

Det er slik at den fergen som nå erstattes av et fast samband, har vært riksveiferge. Det er slik at statens midler til den fergen følger, etter Forvaltningsreformen, med over til det fylket hvor fergen nå ligger. Om fergen hadde fortsatt å gå i 19–30–45 år, ja, faktisk til evig tid, ville staten direkte eller indirekte gitt finansieringsbidrag. Når fastlandssambandet bygges, trekker staten seg ut.

Etter hvor mange år trekker staten seg ut, er mitt ene spørsmål, og hvem sparer på at staten trekker seg ut og ikke lenger gir bidrag til drift av en ferge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:51:35]: Det som har skjedd i denne saka, er altså ei oppfølging av lokale vedtak. Det var for oss absolutt den enklaste og raskaste måten å få realisert dette prosjektet på no.

Det er lokalt og regionalt ein har føreslått desse 19 åra med bompengeinnsats, og andre vilkår, andre lokale vedtak går fram av proposisjonen.

Så må eg seia at når eg høyrer på Framstegspartiet, kjem eg på ei nabojente som fekk til svar på mange av sine spørsmål frå foreldra – det er eit prinsipp! Eg skulle ynskt at òg Framstegspartiet no innsåg at av og til må ein fråvika prinsippa sine for å få realisert gode, lokale ynske.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:52:49]: Det har med all tydelegheit kome fram i dag at dette prosjektet ikkje er bore fram av byråkratane i Oslo, men av lokale eldsjeler. Derfor synest eg det er veldig relevant, når vi no står føre ei omorganisering av ein del av våre vegprosjekt, korleis dei skal vere styreorganiserte.

Vil statsråden vareta nettopp at dei som er med, som er desse eldsjelene, får incentiv til å vere eldsjeler framover, til å kome med idéar om dei nye prosjekta når ho no går i gang med å sjå på korleis denne sektoren skal organiserast?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:53:30]: Det vi betaler når det gjeld bompengeselskap, er heilt rett, som representanten Hareide her tek opp. Vi ser på ei omorganisering, og vi ser på ei forenkling når det gjeld dei mange millionane som i dag går til drift. Dei har riktignok vorte reduserte noko på sikt. Han reiser – det er eg einig i – eit relevant spørsmål. Eg merka meg at han òg tok opp dette i innlegget sitt.

No har desse ulike eldsjelene det til felles at dei har vore engasjerte i eitt og eitt prosjekt om gongen. Men eg skal ta med meg det som han her nemner, for ein ting er sikkert òg når det gjeld drift av bompengeselskap: Det er viktig å spela på lag med det lokale og regionale engasjementet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:54:49]: Statsministeren har i denne sal sagt at det å bygge vei på avbetaling er en dyr måte å finansiere vei på. Det var i forbindelse med OPS-prosjekt og ønsket om flere OPS-prosjekter.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på om hun ikke mener at det å bruke bompenger virkelig er en dyr måte å bygge vei på, når over halvparten av det man skal kreve inn, skal gå til å betale renter eller til å betale administrasjonskostnader. Nesten halvparten av det man skal ta inn, skal man altså bruke til å betale for å administrere ordningen. Det må da være enormt dyrt. Jeg synes det er en gledens dag for dem som får fastlandsforbindelse, men det blir ikke noen gledens dag når man får regningen og skal begynne å betale for dette.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Er ikke dette en veldig dyr måte å bygge vei på, og burde man ikke gå inn med statlige midler?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:55:52]: Både statsministeren og eg er heile tida opptekne av korleis vi kan få både meir veg og meir bane for pengane. Vi har ein ambisiøs transportplan, Nasjonal transportplan, å halda oss til, med 322 statlege milliardar over ti år – 100 fleire enn i førre perioden – og så kjem bompengane i tillegg. Kvifor alle desse bompengane? Det er jo fordi det er ei rekkje lokale og regionale initiativ som kjem opp og fram, nettopp for å få på plass endå fleire prosjekt enn dei som frå før ligg inne i ein ambisiøs Nasjonal transportplan. Då synest eg faktisk at valet er veldig enkelt. Skal vi støtta dei som vil betala bompengar for å få sitt etterlengta vegprosjekt tidlegare? Eller skal vi stå på våre prinsipp og skuva moglegheitene for fastlandssamband både på Hidra og andre stader ut i tid?

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:57:16]: På noen av innleggene her i dag har det nesten hørtes ut som om vi skal slippe fanger fri, men jeg tror at alle de som har vært på Hidra, vet at det å oppholde seg der ikke føles som noe fangenskap. Det er en flott øy, og friheten er stort til stede. Men det er muligheten til å kunne bo og være i tilknytning til samfunnet rundt som har vært viktig.

Det er en lang historie som i dag får en lykkelig slutt. Jeg skal ikke ta med hele historien, men jeg har lyst til å ta med noen flere glimt enn det som har kommet fram i debatten.

Etter at brokomiteen ble satt ned i 1968, har det skjedd mange ting. Den første bilferja kom i 1972. Da var jeg ett år gammel. Ferja kostet 1,7 mill. kr og tok elleve biler med seg hver gang. I 1987 engasjerte en ny gruppe seg for å få til en fastlandsforbindelse. Det var Hidra Fotballklubb som engasjerte seg i saken. De foretok en undersøkelse blant Hidras innbyggere og kunne konstatere at 97,5 pst. av innbyggerne på Hidra ville ha fastlandsforbindelse.

Så ble den første bilferja erstattet av ferja «Flekkerøy II». Den kom i 1988. Nå kunne ferja ta 14 biler med seg, og man måtte øke mannskapet fra tre til fire om bord på ferja.

I 1990 kom ferja «Hidrasund II» – egentlig en 28 bilers ferje, men på grunn av alle kravene til hvordan man måtte stue, ble antall biler redusert til 23.

Parallelt med denne ferjeutviklingen ble det jobbet iherdig for å få slutt på ferjer og få til en fastlandsforbindelse. Mellom 600 og 800 mennesker bodde ute på Hidra, der de jobbet med fisk, oppdrett eller annen næringsvirksomhet eller hadde jobber på fastlandet som de hadde holdt fast på. I dag krones iherdig innsats og jobbing med seier. Stortinget kan langt fra ta hele æren for det som ligger foran oss her i dag, for det blir fortsatt en betydelig egenfinansiering, og uten den store lokale betalingsviljen tror jeg ikke at vi hadde stått her i dag.

Det er grunn til å gratulere statsråden med dagen, men også for den jobben som hun har gjort for å få denne saken fram her i dag. Jeg har også lyst til å takke komitéleder Knut Arild Hareide for den innsatsen han har satt inn for å få saken på plass her i dag, men ikke minst en takk til alle de tålmodige sørlendingene som enten sitter her på galleriet, eller som følger oss på nett-TV via hjemmesidene til Hidra Landfast, for den jobben som er gjort for å få dette på plass. Tålmodige sørlendinger får endelig se resultater.

La meg avslutte innlegget med å si: E39, rv. 9, E18 – og vi venter fortsatt på sovevogner som Stortinget har lovet oss.

Arne Sortevik (FrP) [12:00:25]: Dette er et gledelig prosjekt, la meg slå fast det. Vi er gjerne med og gleder oss over at et viktig prosjekt endelig kommer på plass. Det skulle ha vært på plass for lenge siden.

Finansieringen er bedrøvelig, den er ekstra dyr, og den er etter vårt syn helt unødvendig. Jeg har lyst til å minne om at det ikke er lenger siden enn i går at regjeringen klarte å finne en milliard ekstra, så det er penger å finne hvis man i det hele tatt er villig til og ivrig etter å lete.

Fremskrittspartiet er for det Senterpartiet tidligere var for, men ga opp i forrige periode, nemlig gratis ferger. Fremskrittspartiet mener at fergen er en del av veien. Fremskrittspartiet har midler til å fjerne fergebetaling både i Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan for 2010–2019 og i Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2010 og for 2011. Basert på dette synet mener vi at bompenger i fergeavløsningsprosjekter er unødvendig, at det er urimelig, at det er staten som skal betale, og at det ikke er bilistene som skal betale gjennom bompenger. Dersom vi skal bruke prinsippet med innsparte fergetilskudd, mener Fremskrittspartiet at staten i alle fall bør bidra med innsparte midler i inntil 50 år og dekke forskutteringen.

Nå er det slik at regjeringen selv legger opp til 30 år i Nasjonal transportplan. Så da, med replikk til statsråden som snakker om prinsipper, er man altså villig med på å fravike prinsippet hvis det går statens vei. Her kunne staten spare på å slippe med tilskudd i elleve år, og det er jo hyggelig, men regningen for bilistene blir altså formidabel – ikke bare dyr, men den blir formidabelt dyr. Det er snakk om et finansieringstillegg dobbelt opp, det er altså 200 pst. i finansieringstilskudd. Det synes Fremskrittspartiet er både unødvendig, uanstendig og faktisk bedrøvelig.

Om det hos denne presidenten er tillatt å bruke som et parlamentarisk uttrykk «politisk utpressing» om det stadig å henvise til lokale initiativ, gjør jeg gjerne det.

Til slutt vil jeg si når representanten Hareide bruker uttrykket avslørende i forbindelse med denne saken, at det denne saken – som andre saker – avslører, er at man snakker i store bokstaver om fordeler og gleden ved å få prosjektene, man snakker minst mulig om finansieringen når det er bompengefinansierte prosjekter. Det er det dessverre altfor mange av. Det vil også komme langt flere, og felles for disse er at bompengeregningen stadig øker, og staten betaler mindre. Det er prinsippet for den rød-grønne regjeringen: La bilistene betale ekstraregninger for infrastruktur.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:03:42]: Det er slik at det må være lov til å svare for seg i politikkens verden når man får angrep fra Geir Pollestad, som uttrykker at hadde det vært opp til Fremskrittspartiets politikk, måtte befolkningen selv ha betalt for tunnelen, og ikke minst i forhold til uttalelser fra lederen av komiteen, Hareide. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, for når Hareide som leder av transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler at han nå har sett betydningen av vei, er jo det et skritt i riktig retning.

Vi har en evig diskusjon om hvordan vi skal finansiere veiutbygging. Hvis man ønsker å gå inn og se på de økonomiske, dynamiske effekter av Fremskrittspartiets politikk, ser man at vi faktisk setter av et fond på 300 mrd. kr. Av dette kan man altså rentefinansiere nesten dobbelt så mye utbygging som det man gjør i dag. Om man velger at det fondet skal stå der i ti år, eller i 20 år, er det faktisk slik at når vi har fått på plass en effektiv samferdselsstruktur i Norge, er pengene i behold. De er ikke brukt opp. Det er det en del som ikke forstår. Det er nesten slik at for Fremskrittspartiet, som jo en gang ble stiftet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, er dette en like viktig sak som kristendommen er for Kristelig Folkeparti og som bøndene er for Senterpartiet. Det er faktisk noen ting som må være prinsipielle.

Presidenten: Ja vel.

Bård Hoksrud (FrP) [12:06:00]: Det kunne et øyeblikk virke som om presidenten ble litt satt ut av bønnerop, bønder og andre ting!

Jeg er veldig enig med alle dem som har vært her og skrytt av at nå kommer prosjektet på plass. Selvfølgelig er det det lokale initiativet her som har gjort at dette er på plass. Det er alle glad for, men jeg er overbevist om at de som sitter på galleriet, og som har kjempet for denne saken, er helt enig i at dette burde egentlig staten ha betalt hvis man skulle ha fulgt det opp.

Så til Senterpartiet, som sier at vi må være mer resultatorientert: Vi er like resultatorientert i Fremskrittspartiet som det de er i Senterpartiet. Vi er faktisk mer resultatorientert, fordi vi vil mer. Noen forsøker hele tiden i denne salen og andre steder å fremstille det som at noen har noen penger som andre ikke har. Vi har akkurat de samme pengene, men spørsmålet er hvordan vi skal bruke de samme pengene. Da handler det om vi skal putte dem inn i utenlandske aksjeselskaper, eller om vi skal putte dem inn i realverdier i Norge. Asfalt er god realverdi, og det gir faktisk masse økonomiske effekter tilbake samfunnet. Det er det det handler om, og vi sier at vi ønsker å prioritere å bruke penger på infrastruktur og bygge landet vårt med god infrastruktur.

Noen prøvde seg på at vi snakker i store ord, og at vi må forholde oss til den virkelige verden. Ja, vi forholder oss til den virkelige verden, og vi forholder oss til hvordan vi ønsker å bruke de økonomiske ressursene samfunnet har til rådighet – eller hvordan man ikke skal bruke dem. Jeg synes jo det er litt spesielt at i går manglet regjeringen 1 mrd. kr til eldreomsorg, i dag har de fått 1 mrd. kr til eldreomsorg. Så det er jo sånn at hvis det bare er politisk vilje, klarer man faktisk å finne penger. Det handler om: Er det politisk vilje, eller er det ikke politisk vilje? Og dessverre er den politiske viljen borte når det gjelder det ansvaret staten har til å finansiere infrastrukturutbygging i dette landet her.

Hareide var glad for at han kunne få lov til å betale bompenger da han var liten – jeg tror kanskje ikke det var Hareide som betalte bompengene, det var vel foreldrene til Hareide. Men bare for å ta med det: I 2001 var bilavgiftene 37 mrd. kr, og det var 2,6 mrd. kr i bompenger. I dag er altså bilavgiftene et sted mellom 50 og 60 mrd. kr og bompengene over 7 mrd. kr. Så det har skjedd noe her også som det er viktig å ha med seg når man skryter av at man synes det er greit med bompenger.

Man sier at dette er lokalpolitiske initiativ, noe statsråden hele tiden prøver å fremheve og også politikere fra de rød-grønne og andre partier. Det er ikke lokalpolitiske initiativ. Når jeg er ute og prater med lokalpolitikere, sier de at dette er statlig utpressing, vi har ikke noe annet valg, vi må være med på dette hvis vi skal få vei. Jeg synes også det er ganske herlig når jeg hører om dette fantastiske lokalpolitiske engasjementet og viljen til å gjøre dette når man altså ikke tør å spørre innbyggerne om de vil ha bompenger eller ikke. Vi har sagt at vi ønsker folkeavstemning, og fremmer forslag om folkeavstemning, men det blir nedstemt av de partiene som sier at dette er lokalpolitiske initiativ. Det er ikke lokalpolitiske initiativ, det er statlig utpressing.

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at vi får debatter senere i Stortinget om budsjettet for 2011 og nysalderingen av budsjettet for inneværende år.

Geir Pollestad (Sp) [12:09:28]: Jeg skal ta den oppfordringen og gå tilbake til budsjettet for 2010. Da det ble lagt fram, gjorde Fremskrittspartiet et stort poeng av sitt ansvarlige budsjett. Samtidig fjernet de bompengene. Men det hadde de ikke penger til å gjøre i sitt alternative budsjett. Det gjorde de i nysalderingen for budsjettet i 2009. Så at Fremskrittspartiet har et behov for å vri og vende på pengene, ja det tror jeg er hevet over enhver tvil. Innenfor en ansvarlig økonomisk ramme må vi prioritere midlene, og det er da jeg tviler sånn på at Fremskrittspartiet vil våge å sette viktige rassikringsprosjekt og viktige distriktspolitiske prosjekt høyt nok i kampen mot motorveier ut av de store byene våre.

Så må jeg gi litt ros til Fremskrittspartiet fordi de, i motsetning til Høyre og i likhet med Senterpartiet, har en mer nøktern tilnærming til OPS. Vi kan se positive sider ved OPS, men vi tror ikke det gjør at vi får noen gratis penger. I så måte har Fremskrittspartiet en god tilnærming til den saken.

Jeg vil bare kommentere dette med ferjeavløsningsmidlene. Etter min oppfatning var det sånn at da veiene ble overført til fylkeskommunene, ble ferjemidlene holdt utenfor den fordelingsnøkkelen som lå der. Og det vil i prinsippet si at Vest-Agder fylkeskommune og andre fylkeskommuner beholder sine ferjeavløsningsmidler i utgangspunktet til evig tid, og at de også kan gå høyere opp på antall år med ferjeavløsningsmidler.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:11:46]: Lat meg aller fyrst takka komiteen for rask framdrift og konstruktivt samarbeid i denne saka, slik at vi no i dag, den 12. november 2010, for alvor kan begynna å telja ned til fastlandssamband.

Så er eg òg glad for at komiteen korrigerer når det er feil namn ute og går. Eg har registrert at det vart gjort eit vedtak om ei namneendring. Det skal eg følgja opp vidare.

Så vil eg òg vera meir presis på representanten Sortevik sitt spørsmål. Han spurde: Når trekkjer staten seg ut når det gjeld ferjeavløysingsmidlar? Der kan eg bekrefta Geir Pollestad sin versjon.

Til slutt: Dette vart jo òg ein diskusjon om prinsipp. Denne nabojenta tykte at ho så ofte fekk av sine foreldre til svar at det er eit prinsipp i staden for at dei gjekk inn i kva spørsmålet verkeleg gjaldt, at ho slo fast for sin del: Når eg blir vaksen, skal eg ikkje ha eit einaste prinsipp! Eg er ikkje der. Men eg tykkjer faktisk at det er grunn til å undra seg over at det er prinsippa her som til dei grader blir sette opp imot det som faktisk er dei reelle vala i fleire vegprosjekt enn fastlandssamband til Hidra.

Då kan vi slå fast at det er ulik grad av glede i dag, men det er brukt eit slikt uttrykk eigentleg frå alle partia her. Eg trur dei som har grunn til den største gleda, og som òg viser det mest, er dei lokalt som har arbeidt for det prosjektet som i dag blir vedteke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.