Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:55:37]: «Flere tragiske hendelser har skapt et stort fokus på den manglende ruskompetansen i barnevernet. Frelsesarmeens barnevernsinstitusjon Styve Gard i Hordaland har over 20 års erfaring fra arbeid med rusbelastet ungdom. Virksomheten er det eneste tiltaket i regionen med spesiell kompetanse på ungdom med alvorlige rusproblemer. I desember 2008 tapte de en anbudskonkurranse på pris, selv om kvaliteten ble vurdert å være helt i toppsjiktet.
Er statsråden enig i at kvalitet bør veie tyngre enn pris?»
Statsråd Tora Aasland [12:56:14]: Vi er opptatt av at barnevernet har god kompetanse på de områdene det er behov for, selvsagt også på rusområdet.
I anskaffelsesrundene tas det hensyn til flere forhold. Vi er avhengige av at institusjonstilbudet er tilstrekkelig differensiert, slik at barn med varierende behov kan få et tilbud som er tilpasset dem.
Barnevernsbarn er en sårbar gruppe, noe representanten er helt klar over, og som vi tar hensyn til. Hensynet til kvalitet innenfor denne tjenesten vil derfor være spesielt viktig. De systemene vi har, er bygget opp for å kunne ta vare på dette. Samtidig skal bevilgningene til barnevernet benyttes, slik at vi kan hjelpe flest mulig barn.
Når vi kjøper institusjonsplasser fra private, har vi egne anskaffelsesrunder som er forbeholdt de ideelle aktørene. I anskaffelsesprosessene gjennomgår tilbyderne en prekvalifisering før de kan delta i anskaffelsen av institusjonsplasser for barn og unge. Denne prekvalifiseringen skal sikre at de tilbyderne som deltar i anskaffelsesrundene, har et institusjonstilbud som er kvalitetsmessig godt og på et nivå som gir gode og trygge rammer for barn og unge.
De godkjente ideelle aktørene leverer så tilbud og konkurrerer med hverandre med hensyn til både pris og kvalitet. Tilbudene som kommer inn, veies opp mot hverandre. Til lik pris velges tilbudet med høyest kvalitet – tilsvarende, dersom det er to ideelle aktører som vurderes å ha kvalitet på samme nivå, vil den av tilbyderne som har lavest pris, bli foretrukket.
Siden etaten er eneste kjøper av institusjonsplasser, har de også god oversikt over hva som er rimelig døgnpris på de ulike typer institusjonsplasser. Dersom prisen til de ideelle aktørene også etter en dialog blir vurdert som urimelig høy, vil de ikke få tildelt kontrakt.
Kvaliteten på tilbudet de ulike ideelle aktørene kan gi, er altså i stor grad styrende for valg av tiltak. Alle aktører må før de kan få gi et tilbud om plasser til Bufetat, oppfylle den såkalte kvalitetsforskriften i barnevernsloven. Kvalitetsforskriften stiller krav til institusjonens utforming både fysisk og materielt, at den er lokalisert hensiktsmessig i forhold til skoler og fritidsmuligheter, og at de ansatte har tilstrekkelig bredde og nivå i sin kompetanse i forhold til målgruppen de skal betjene, for å nevne noen av de kravene som stilles. Dette er krav som stilles til alle institusjoner, samme om de er statlig eide, ideelle private eller kommersielle.
Institusjonstilbudet innen barnevernet er i utvikling fordi behovet til barna og ungdommene som trenger plass på institusjon, endrer seg. Det betyr også at det må skje omstilling i institusjonene. Dette er krav som stilles til alle institusjoner. I tillegg stilles det altså en rekke kvalitetskrav.
Pris vil altså ikke alene være styrende for valg av tiltak.
Samtidig er det slik at alle aktører, det være seg en statlig eller ideell privat institusjon, må forholde seg til at ressursene vi bruker på barnevernet, skal brukes til beste for barna. Da kan vi ikke se helt bort fra hvilken pris den enkelte aktør kan levere til, forutsatt at kvaliteten er god.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:59:13]: Eg takkar statsråden for svaret og for ei grundig opplæring i korleis marknaden fungerer. Det er interessant at ein SV-statsråd dreg det resonnementet.
Eg er glad for at statsråden er oppteken av og tenkjer på å få mest mogleg ut av pengane. Det er viktig. Men i dag har Kristeleg Folkeparti hatt ei rekkje spørsmål, ganske enkelt fordi ein ser at den prioriteringa som dei raud-grøne har, og den politikken som dei fører, etter vårt syn bidreg til at den totale effektiviteten og tilboda blir dårlegare. Styve Gard, som me snakkar om i dette tilfellet, vann t.d. for fjoråret eit anbod på tre av tolv plassar – berre eit mindretal av plassane. Det viser at sjølv om marknaden fungerer, som statsråden er oppteken av, og ein får ein liten del, er det veldig vanskeleg å drive vidare, fordi ein ikkje utnyttar kapasiteten. Derfor står dei akkurat no i fare for å måtte leggje ned.
Eg vil gjerne spørje statsråden: Korleis kan ein overleve når ein ikkje kan utnytte kapasiteten i institusjonen?
Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Tora Aasland [13:00:26]: Jeg tror representanten la merke til at jeg også snakket om nødvendigheten av kvalitet. Vi har et system som ganske riktig er basert på at man har anbud og forutsigbare runder på hvordan disse anbudene foregår. Det kan man selvfølgelig ha en viktig ideologisk debatt om. Jeg er opptatt av at det er kvalitet som er utgangspunktet, men vi er også helt nødt til å ta hensyn til pris, dersom det er slik at noen priser seg urimelig høyt i forhold til andre. Så kvaliteten er for meg det aller viktigste.
Det aller viktigste for meg er også hvordan barna har det, og hva slags opplegg de får på den institusjonen de kommer til. Det er klart at man må ta hensyn også til selve institusjonene, men mitt primære hensyn er barnevernsbarna, og i dette tilfellet de barna som også har et rusproblem.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:01:21]: Det er eg veldig glad for å høyre, for akkurat i dette konkrete tilfellet, som eg sa, skåra dei i toppsjiktet på kvalitet. Dei hadde eit kjempegodt tilbod. Som statsråden sikkert kjenner til, har dei eit opplegg der dei tilsette òg overnattar og er til stades med barna, og skaper ein tryggleik der barn og ungdom som er i ein vanskeleg russituasjon osv., får eit fantastisk kvalitetstilbod.
For meg er det ganske enkelt at samfunnet må ha forskjellige element. Det kanskje viktigaste grunnlaget ligg i familien, og så har me ein viktig stat i tillegg. I det store og heile er den frivillige sektoren kjempeviktig, særleg når familien, den næraste fellesskapen, ikkje er til stades. Då må ein sjå at den ideelle sektoren, frivilligheita, som har eit brennande ønske om å hjelpe dei barn og unge som har falle ut, har ein eigenverdi – at det er eit mangfald, at det er med på å betre kvaliteten, og at det skaper eit betre tilbod og dermed ein betre heim for desse barna. Det er jo interessant at regjeringa er meir oppteken av å kjempe for full barnehagedekning framfor å finne ein heim til desse barna.
Eg berre ønskjer å spørje: Kvifor leggje ned institusjonane til ideelle organisasjonar før dei offentlege er på plass? Kvifor er det ikkje eit tilbod?
Statsråd Tora Aasland [13:02:34]: Jeg tror faktisk at en god – og for ikke å si full – barnehagedekning er et meget godt utgangspunkt for forebygging, også når barna blir eldre. Men her er vi i en situasjon hvor jeg er veldig tydelig på at vi prioriterer de statlige institusjonene. Etter det er det de ideelle institusjonene, framfor de kommersielle – som er en viktig prioritering for regjeringen. Da er det for det første faktisk viktig for oss at kvaliteten holder mål – og jeg er ikke i tvil om at denne institusjonen har en god kvalitet – men også at vi har en kombinasjon av pris og kvalitet. Det er mange gode ideelle institusjoner som er aktuelle her. Jeg skal ikke gå inn i situasjonen for den enkelte, men jeg vil bare understreke hvor mye vekt vi i utgangspunktet legger på god kvalitet, men vi er også nødt til å ta hensyn til pris på de tjenestene som tilbys. Derfor får noen rammeavtaler med enkelte plasser, og andre får mer helhetlige avtaler med sin institusjon. Vi prøver som sagt hele tiden å få dette til til barnas beste.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 18.