Per Roar Bredvold (FrP) [13:03:50]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Undertegnede har tidligere etterspurt en bedre brannsikring av gårdsbruk. I 2009 ble det registrert 445 landbruksbranner her i Norge. I flere av disse brannene døde forskjellige typer dyr.
Hva vil statsråden bidra med for at antall gårdsbranner blir redusert?»
Statsråd Lars Peder Brekk [13:04:13]: Det er bekymringsfullt at antall branner i landbruket har økt de siste årene. Slik sett er det viktig at vi får en diskusjon om det i dagens spørretime. Flere branner i landbrukets driftsbygninger er tragisk fordi dyr brenner inne, både med hensyn til dyrevelferd og ikke minst også med hensyn til tap for bonden.
Landbruks- og matdepartementet har derfor på 2000-tallet satt i verk en rekke tiltak. Departementet har utformet et eget regelverk for brannsikring i dyrehold. Dette regelverket krever brannvarslingsanlegg i besetninger med flere enn 10 hester, 30 eller flere vinterfôrede sauer eller geiter, flere enn 30 storfe, 200 eller flere fjørfe, flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegris. Det er altså ulike kriterier for fastsettelse av krav til brannvarslingsanlegg. Når det gjelder sau, geit og svin, gjelder ikke kravet om brannalarm når det åpenbart er unødvendig, sies det også.
På bakgrunn av offentlige krav og innsatsen fra forsikringsbransjen har det skjedd en betydelig forbedring når det gjelder antall brannvarslingsanlegg i landbruksbygg. Det var i 2000 installert ca. 3 000 anlegg, og det er i dag installert ca. 35 000 anlegg – dvs. mer enn en tidobling på ca. ti år.
Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr er i sum den desidert største årsaken til branner i Norge. Det gjelder også i landbruket. Departementet har derfor innført krav om faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert tredje år i dyrehold hvor det også er krav om brannvarslingsanlegg. Det er også satt bygningsmessige krav som skal sikre lettere evakuering av dyr ved brann. Landbrukets eget kvalitetssystem, KSL, har lagt inn krav om forebygging av brann.
Til tross for alle disse tiltakene er ikke resultatene gode nok. Med bakgrunn i at ulykkesstatistikken, herunder brannstatistikken, ikke har vist nedgang de siste årene, tok jeg i fjor – i 2009 – initiativ til en bred gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet, HMS, i landbruket. En arbeidsgruppe gikk gjennom temaet og kom med anbefalinger i en rapport tidlig i 2010. Gruppens anbefalinger ble sammenfattet i en tiltakspakke på åtte punkter. Et av tiltakene var å etablere et nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket. Dette er fulgt opp ved at forumet er etablert, og første møte ble avholdt høsten 2010. Forumet ledes av meg og består ellers av medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbrukets HMS-tjeneste, stiftelsen KSL Matmerk, landbruksrådgivningen, forsikringsbransjen, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Norske Landbrukstenester. Branner i landbruket er et viktig diskusjons- og rapporteringstema i forumet.
Det er flere aktører som bør og kan bidra. Det er viktig at organisasjonene og forsikringsbransjen også stimulerer gårdbrukeren til å gjøre en best mulig jobb på dette viktige området. Jeg vil følge nøye med på utviklingen og eventuelt sette inn nye offentlige krav for å forebygge brann i landbruksbygg.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:07:14]: Jeg takker statsråden for et utfyllende svar. Jeg er vel for så vidt også delvis fornøyd med svaret.
Dette er et tema som jeg tok opp første gang 21. oktober i 1998, og så hadde jeg det oppe igjen 10. mars i år. For dette er jo et veldig viktig tema, som vi må ha søkelys på.
Som statsråden sier, er det gjort en del, men det viser seg at resultatene ikke er gode nok. Antall branner og dyretragedier har dessverre økt. Selv om vi har fått færre gårdsbruk som har dyr, øker dette. Så det er klart at her må det andre ting til. Og istedenfor å spørre hva statsråden vil bidra med, kan jeg stille spørsmålet: Hva har statsråden gjort siden mars?
Nå hører jeg at det har vært et møte i høst, men det må nok noe mer konkret til. For jeg har jo snakket med en del dyreeiere og eiere av gårdsbygninger siden jeg stilte dette spørsmålet og helt fram til nå, og de har ikke fått noen henvendelse. Det går på det jevne hele tiden.
Statsråd Lars Peder Brekk [13:08:20]: Det som er utgangspunktet, er selvsagt at det er den enkelte dyreholder – den enkelte gårdbruker i dette tilfellet – som har ansvar for å foreta sikring for brann i sin drift. Og her er det viktig at vi jobber med holdninger. Derfor har vi fått på plass dette utvalget, som har hatt møte, og som skal jobbe med HMS på bred basis, men der branner i landbruket som nevnt skal være et viktig diskusjons- og rapporteringstema.
I tillegg er det slik at regelverket for brannsikring ved dyrehold skal følges. Det kontrolleres av Mattilsynet, og Mattilsynet samarbeider med det lokale brannvesenet i hver kommune.
Jeg vil understreke at det først og fremst gjelder holdninger. Det andre gjelder offentlig oppfølging, og der mener jeg at vi er på god vei. Så må det selvsagt gi som resultat et lavere antall branner i framtiden. Det er det i alle fall et håp om.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:09:28]: Det handler om dyrevelferd. Det har handlet mye om dyrevelferd de siste dagene, de siste ukene og de siste månedene, og det skal det fortsatt gjøre. Blant annet har det handlet om pelsdyrnæringen, det har handlet om fjørfetransport, og nå snakker vi om branner på gårdsbygninger med dyretragedier. Og jeg kan love statsråden og andre at jeg kommer til å følge opp dette; når neste spørsmål i denne sjangeren kommer, skal jeg ikke si.
Jeg har som sagt snakket med mange som ikke har merket at det har skjedd noe, og da er spørsmålet mitt: Når skjer det noe? For ingen av oss ønsker at det skal brenne, og vi ønsker i hvert fall ikke dyretragedier i en brann.
Som jeg har sagt tidligere: Økonomien i landbruket er så som så, og da er kanskje dette noe de som driver med dyr, sparer penger på. Det er ikke nok å si at den enkelte gårdeier eller den enkelte dyreeier har ansvaret, det må være klare krav for hvordan dette skal fungere, slik at vi slipper dyretragedier.
Statsråd Lars Peder Brekk [13:10:36]: Som sagt: Det er klare krav for når en skal ha brannvarslingsanlegg. Og som jeg sa, er det noen kriterier for antall dyr av ulik art – ulikt antall for ulik art – og disse skal selvsagt følges. Det er Mattilsynet som skal følge opp at det er på plass. Det er jo da viktig at vi har gode brannvarslingsanlegg rundt omkring på gårdene. Jeg tror selvsagt det økte antallet fra 3 000 til 35 000 har virket forebyggende.
Så er det slik at den enkelte driver må ha gode rutiner. Det er også slik at en faktisk må trene på evakuering. Og der er det krav om utganger for dyr i de tilfellene en har løsdrift mv.
Så det er klare krav. Det går også på holdningene til den enkelte driver. Ikke minst er det slik at nå på vinterstid er det større fare for brann, og da må det være større oppmerksomhet om saken.