Dagrun Eriksen (KrF) [12:48:00]: «De ideelle aktørene skal møtes med respekt, og de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare. Mange barnevernsbarn lider når institusjonen de bor på, trues av nedleggelse eller blir faktisk nedlagt.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at anskaffelsesregelverket påfører barna usikkerhet og unødvendige belastninger?»
Statsråd Tora Aasland [12:48:25]: Omsorgsovertakelse av barn er en stor inngripen i barnas og familienes liv. Når dette likevel gjøres, er det spesielt viktig at tilbudet vi gir, er godt, slik at barna kan oppleve trygghet i hverdagen. Hyppige flyttinger er uheldig og en belastning for barna.
For å sikre så god stabilitet som mulig for barn på institusjon har vi utvidet lengden på avtalene som inngås med barnevernsinstitusjoner, fra tidligere 2+1+1 år til 4+1+1 år. Denne utvidelsen har bidratt til å gi flere barn større sikkerhet for å kunne bli på samme sted. I og med at de fleste som har opphold på barnevernsinstitusjon, har dette for en kortere periode, vil de ikke føle usikkerhet ved oppholdet, eller iallfall en mindre grad av usikkerhet ved et slikt opplegg.
Det er også andre forhold som vektlegges ved utvelgelse av institusjon ved ny kontraktsinngåelse:
Det er unges behov for å fullføre et behandlingsopplegg.
Det er behovet for å opprettholde gode og stabile fagmiljø.
Det er allerede etablerte samarbeidsrelasjoner til kommunalt barnevern og andre fagområder, som f.eks. barne- og ungdomspsykiatrien.
Det vil være slik at noen barn kommer til en institusjon mot slutten av en kontraktsperiode. Da er det særlig viktig å legge vekt på barnets beste. Jeg vil derfor se på hvilke muligheter vi har for å inngå avtaler som ivaretar dette på en bedre måte enn i dag.
Målet med barnevernstjenesten er et godt tilbud til barna. Dette er det primære hensynet. For å få dette til er det særlig to forhold jeg er opptatt av:
Det første er at midlene som bevilges til barnevern, anvendes godt og bidrar til best mulig barnevern.
Det andre er at våre anskaffelser er utformet på en måte som gjør at institusjonene må jobbe for god kvalitet og strekke seg for å bli bedre.
Det er alltid viktig å se på hvordan barnevernstjenestene kan forbedres. Midlene til barnevern skal komme barn til gode. Ideelle som tilbyr institusjonsplasser, kan ikke få fortsette uansett hvilken døgnpris de setter. Vi ser også på hvordan uttak av verdier fra private barnevernsinstitusjoner kan reguleres. Dette er regulering som er viktig å få til, både for ideelle og kommersielle aktører.
Vi har valgt å utnytte kapasiteten i de statlige institusjonene først. Når vi kjøper private plasser, er anskaffelsesrundene delt i to, der de ideelle gis mulighet først. Dette er et aktivt politisk valg og en ordning vi vil fortsette med. En ytterligere forbedring av denne ordningen må ha barna i sentrum og hvile på det primære målet om at barnevernstilbudet skal være best mulig for dem. Vi er opptatt av å få dette til på en god måte.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:50:59]: Kristelig Folkeparti har gjennom dagen i dag stilt flere spørsmål angående de ideelles virksomheter på forskjellige områder som angår både barn, unge og eldre. Regjeringen svarer, opplever jeg, med veldig gode ord og mange gode hensikter. Problemet er at mens vi diskuterer disse gode ordene og de gode hensiktene, opplever vi at store aktører som har levert på kvalitet ute i markedet, blir presset ut, ikke bare av det offentlige, men også av kommersielle aktører.
Dette er ikke i tråd med det som politisk ledelse i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har snakket om før. Man har ønsket å beholde et ideologisk innslag innenfor barnevernssektoren. Jeg spør bare statsråden direkte: Går det an å klare å se forbi disse ordene og gode intensjonene og snart komme til handling, for nå dør institusjonene mens vi prater?
Statsråd Tora Aasland [12:52:03]: Det er ikke riktig det representanten sier. Vi plasserer barn ut hele tiden. Men ordningen er altså slik at man må se på både kvalitet og pris. Jeg kommer nærmere tilbake til det i et senere spørsmål i spørretimen. Men det er viktig at vi har et system som handler om at vi har tatt det valget at vi først velger de statlige institusjonene, og så i valget mellom de ideelle og kommersielle velger vi de ideelle dersom kvaliteten er god, og prisen er akseptabel.
Dette har vi et godt system på gjennom de rundene med både anbud og vurdering av anbudene som det er lagt til rette for. Hele tiden er det barnas beste man tenker på. Dette gjør vi ikke for at institusjonene i seg selv skal overleve. Vi gjør det for at barna skal få et best mulig tilbud. Men vi er i den situasjon, som representanten godt vet, at vi har en prioritering av de ideelle foran de kommersielle så sant man klarer både å levere god kvalitet og ha en akseptabel pris.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:53:04]: Jeg takker igjen for svaret, selv om jeg ikke er sikker på om de som bor på disse institusjonene, vil være like fornøyd.
De rød-grønne har vært opptatt av at bestemor ikke skal ut på anbud, men vi ser likevel at barn og barns hjem er ute på anbud. Diskusjonen om kvalitet er Kristelig Folkeparti helt enig i at vi skal ivareta, og vi skal ha regelmessig sjekk av at det som leveres, er av god kvalitet. Men statsråden nevner også her pris. Når jeg har hørt om alle disse institusjonene som blir lagt ned, og om den uroen som fins blant de barna som bruker disse tilbudene innenfor barnevernet, har jeg tenkt: Hva om det var mitt hjem, eller hva om det var statsrådens hjem som skulle ut på anbud – ikke fordi kvaliteten ikke var god nok lenger, men fordi det koster litt mer å skulle bo der – hvert fjerde år, hvert sjette år, eller raskt fordi man kommer inn på slutten av en anbudsperiode?
Dette er en ordning som vi etter Kristelig Folkepartis syn ikke kan ha. Vi må ha god kvalitet, men vi kan ikke la alle disse institusjonene som nå tilbyr trygge og gode hjem, dø bort. Er dette regjeringens hensikt?
Statsråd Tora Aasland [12:54:19]: Jeg vet ikke om representanten oppfattet hva jeg sa i mitt første innlegg som svar på spørsmålet. Vi har altså utvidet lengden på avtalene som er inngått med barnevernsinstitusjonene, nettopp for å unngå at barna blir altfor kort og må flytte til stadighet. Vi har utvidet grunnantallet år fra to til fire. Det mener vi bidrar til å gi større sikkerhet, for det er barna som hele tiden er det viktigste her.
Så er det sånn at selv om en institusjon ikke har fått en kontrakt, har vi inngått rammeavtaler med en del institusjoner, som innebærer at institusjonene får betaling for de barna som oppholder seg der. For oss er det hele tiden viktigst å ha barna i sentrum, det er barnas beste som er helt avgjørende for de tilbudene man velger. Og det gjøres et ganske bra, for ikke å si formidabelt, arbeid rundt omkring for å få dette til på en god måte og for å få en best mulig plassering av barna. Da er selvfølgelig de ideelle organisasjonenes tilbud en meget viktig del av dette.