Arve Kambe (H) [15:14:40]: Høyres mål om et enklere Norge har sin bakgrunn i vår innfallsvinkel til hvordan vi mener at de som skaper arbeidsplasser og verdier, skal behandles. Vi mener at det må bli administrativt enklere og mindre ressurskrevende å starte, eie og drive bedrifter i dag. Det vi, og helt sikkert også statsråd Giske, hører mest om når vi er på bedriftsbesøk rundt om i landet, er selvfølgelig skatter og avgifter – det legger vi vekk i denne typen debatt – men det er særlig skjemaveldet som går igjen, hvor mye energi som suges ut når konvolutter åpnes, når post hentes og man ser at det skal fylles ut med samme info igjen og igjen og igjen, sendes inn, kontrolleres, rapporteres osv. Det tar mye oppmerksomhet, som ellers kunne vært brukt på bedriftens utvikling. Dette er særlig aktuelt for småbedrifter og nyskapte bedrifter, som ikke har sekretærer og gjerne heller ikke har planer om å få sekretærer, men faktisk om å produsere det de er ment for og startet til. De må forholde seg til de samme lover og regler som store konserner, og de bruker forholdsvis mer av sin tid på arbeidet og forholdsvis mer av sine penger på den type jobb.
Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken til de aller fleste regjeringer gjennom mange år. Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer dette temaet, forenkling, på andreplass over viktige nærings- og rammebetingelser for å drive virksomhet i Norge.
Etter fem år i regjering og fire statsråder i Næringsdepartementet har de rød-grønne null resultater av substans å vise til. Der ett skjema forsvinner, kommer ofte to nye. Norsk næringsliv bruker i dag 54 mrd. kr på å oppfylle regler om rapportering. Cirka 20 av de milliardene gjelder landets småbedrifter. Med dagens tempo tar det over 140 år før man når målet om 25 pst. reduksjon i skjemaveldet. World Economic Forum plasserer Norge på 59. plass i offentlige reguleringer. I kategorien Burden of government regulations, som 13 000 bedrifter har svart på, havner Norge på 59. plass, som er ti plasser dårligere enn i forrige undersøkelse. Alle de andre nordiske landene kom bedre ut enn Norge. Til og med Rwanda kom bedre ut på den parameteren.
Det man har gjort, er konsekvent å nedstemme alle forslag fra Høyre og alle forslag fra opposisjonen fordi statsråden en sjelden gang har et storting som deler hans ambisjon, som deler hans mange løse tråder for å ta dem ned. Det ser ut som den til enhver tid sittende næringsstatsråd i den rød-grønne regjeringen er som Peer Gynt:
«Ja, tænke det; ønske det; ville det med, – men gøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!»
Når man skal fylle med innhold et mål om å forenkle, betyr det at man må ta upopulære grep underveis. Det kan virke som om byråkratiets ryggmargsrefleks er at alle skjemaer er viktige, alle skjemaer har sin disippel, og at alle kontroller er nødvendige. Dessuten skapes det jo arbeidsplasser av slikt.
Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige og finne muligheter for forenkling. Årlig utarbeides det som kalles en belastningsstatistikk – som er et ganske treffende begrep – om næringslivets innrapportering til statlige myndigheter. Den 31. desember 2008 hadde dette registeret 767 statlige skjemaer, av dem var det kun mulig å rapportere halvparten elektronisk. Det er beregnet at rundt fire og et halvt tusen årsverk går med til å fylle ut disse skjemaene. Av de totale innrapporteringskostnadene på 13 mrd. kr i 2009 gjaldt rett over 40 pst. Altinn. Fortsatt er manuell rapportering dominerende, med en liten overvekt på 55 pst. Høyre mener det burde vært strøm på alle skjemaene – de burde vært elektroniske. Det ville sikre raskere utfylling, raskere innsending, lettere kontroll på mottakersiden og være døgnåpent.
Siden dagens regjering kom til makten, er de administrative lettelsene knapt målbare, også under den nye statsråden. Det er heller ikke vilje til å tørre å sette et konkret mål om reduksjon fra regjeringens side, til tross for at alle medlemslandene i EU har slike målsettinger. Flere forslag om helt konkrete forbedringer som ikke har med skatte- og avgiftspolitikk å gjøre, er nedstemt i Stortinget.
Høyre har foreslått en egen forenklingsmelding til Stortinget hvert år, der alle departementer og statlige etater rapporterer om hvordan ting er blitt enklere for brukere og næringsliv, samt at det settes krav når nye skjemaer skal lages. Det er stemt ned. Høyre har foreslått at regjeringen må ha som målsetting å redusere næringslivets kostnader med 10 pst. de første årene og deretter foreta en ytterligere nedtrapping til 25 pst. på sikt.
Høyre vil at standardinformasjon om bedriften skal rapporteres inn én gang til det offentlige og kun oppdateres ved endringer. At én bedrift på ulike skjemaer, fra ulike etater, fra ulike bransjer, skal oppgi organisasjonsnummer, navn, adresse og regnskapstall som allerede er rapportert inn, er unødvendig, ikke bare for næringslivet, men i aller høyeste grad også for dem som sitter på mottakersiden og skal behandle dette, i stat, fylke og kommune.
Høyre har også vært med på forslag om å redusere kravet om oppbevaring av regnskapsmateriale fra ti til fem år, noe som vil være et vesentlig bidrag til forenkling for næringslivet. Det bør statsråden ta imot med åpne armer og dra i land.
Høyre har også sagt at vi vil ha en aksjelov som i større grad er tilpasset de mindre bedriftene.
Stortinget har flere ganger hatt oppe en diskusjon om et regelråd etter svensk modell for å sikre enkle, effektive og samkjørte regler, og en slags djevelens advokat i møte med byråkratiet når nye skjemaer skal komme. I Sverige har de nå forlenget prøveperioden som regelrådet hadde, til ut denne fireårsperioden som regjeringen sitter i, nemlig ut 2014.
Riksrevisjonen i Norge har overfor Stortinget flere ganger påpekt at konsekvenser for næringslivet ikke er blitt godt nok utredet når reglene lages. Høyre har foreslått mer koordinerte statlige tilsyn. Bedrifter får ulike tilsynsbesøk som tar mye oppmerksomhet, og regjeringens egen utredningsinstruks, der det kreves at konsekvenser for næringslivet skal være med, brytes. Men når man ser departementets, statsrådenes, vurderinger av konsekvensene for næringslivet, er det runde formuleringer som brukes, som ikke kan etterprøves, som ikke kan sikres.
Den britiske regjeringen har fra 1. september innført prinsippet «one in, one out», som i praksis betyr at kommer man med et nytt skjema, skal man fjerne et annet. Dessuten, og kanskje det viktigste i forenklingsøyemed, det er ikke bare å fjerne eller redusere eksisterende regler og regelverksskjema, man må også stoppe økningen av nye. Det har noe med å sette grenser for statlig politikk å gjøre.
Når Høyre vil ha forenkling, betyr ikke det at vi mener at det ikke er behov for regler, at det ikke er behov for skjemaer, og at det ikke er behov for kontrollrutiner. Men det er helt åpenbart at offentlige myndigheter ikke er samkjørte når de ber om lik informasjon fra samme firma opptil flere ganger årlig.
Bedriftsforbundet har etterlyst en konkret vilje til å forenkle og tilrettelegge for nyskaping og vekst. Jeg mener at fokus på forenkling og ledelse i departementene i dag ikke er til stede under denne regjeringen – ikke av vond vilje, men rett og slett fordi det ikke er, eller har vært, og sannsynligvis ikke kommer til å bli, en del av hverdagen for rød-grønne politikere, og fordi det politiske vervet for mange rød-grønne handler om å bevilge penger framfor å være en synlig leder, en tydelig leder, og stille krav. Derfor tror jeg en borgerlig regjering er mer skikket til å få styring på nettopp denne type saker. For resultatet er at byråkratiet vokser, offentlig sektor vokser – finansiert av næringslivet.
Et mål på 25 pst. å strekke seg etter vil forplikte. I dag blir alt vannet ut. Danmark har redusert sitt skjemavelde med 20 pst. de siste årene, Sverige har allerede redusert med 7 pst., men har en målsetting om å klare 25 pst. Skatte- og avgiftspolitikken ville også ha bidratt. Fjerning av bl.a. formuesskatt og arveavgift ville ha gjort det enklere, men denne interpellasjonen handler ikke om skatter og avgifter.
Når det gjelder ønsket om å fjerne revisjonsplikten for småbedrifter, har regjeringen nå hatt 2½ år på seg etter at NOU-en forelå. Alle sier at det skal komme før jul. Det betyr at vi forhåpentligvis skal se statsråd Giske her snart igjen. Et av målene med interpellasjonen er å få en avklaring fra Giske om når saken vil komme.
I EUs regelverk har man fjernet revisjonsplikten for bedrifter som har en omsetning på under 8,8 mill. euro og færre enn 50 ansatte. 150 000 AS-er kan fjernes fra revisjonsplikten i Norge. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide selskaper hvor eier selv er aktiv. Dette er syretesten på om statsråd Giske mener noe med forenkling, og om han har tyngde nok i regjeringen slik han har hatt i andre roller når han har vært statsråd, og om han også klarer det i forhold til næringspolitikken. Så får vi se de neste ukene og dagene om statsråd Giske klarer å levere en julepresang til næringslivet og til Stortinget.
Statsråd Trond Giske [15:25:13]: Nå ville tilfeldighetene det slik at man i denne sal ganske nylig hadde en omfattende runde rundt samme problematikk. Det er jeg helt sikker på ikke var verken min eller interpellantens hensikt da dette ble satt opp. Så dette kan jo bli litt reprise på en debatt vi nylig hadde. Derfor skal jeg være litt kortere enn vanlig i slike interpellasjonsdebatter, for referatet vil vise at dette ble ganske utførlig redegjort for ganske nylig.
Men verdiskaping er grunnlaget for et samfunn der velferdsordningene er blant de beste i verden. Regjeringens mål for næringspolitikken er å få til en størst mulig samlet verdiskaping. Derfor tror jeg det er litt unødvendig å fremstille det som om vi har ulike mål her. Jeg tror et samlet storting med alle Stortingets partier ønsker å ha et sterkt næringsliv og ønsker å ha minst mulig byråkrati og unødvendige rapporter og skjemaer. Men så er det sånn at vi har mange andre forskjellige hensyn å ta. Det er ikke ondskap som står bak en eneste regel eller en eneste forskrift eller en eneste rapportering. Det er alltid et eller annet godt formål som skal ivaretas, men summen har blitt en for stor byrde på bedrifter, på næringsliv og på enkeltmennesker. Derfor er regjeringens mål, som tidligere regjeringer, å redusere byråkrati og administrasjonsbyrde.
Nå er det sånn at det har vært seks næringsministre på syv år, og de siste 13 årene har borgerlige og rød-grønne eller arbeiderpartiregjeringer skiftet på makten og hatt omtrent halvparten av tiden hver. Så vi får dele broderlig og søsterlig på ansvaret for at resultatene har vært for magre. Jeg tror det er riktig, som det også er sagt her, at vi trenger konkrete mål. Det kunne selvsagt noen av mine forgjengere fra ulike partier eller finansministre fra ulike partier ha gjort, men det vil bli vi som gjør det. Og så får man tolke det da, som at vi er mindre aktive på dette området, eller som at vi er mer aktive på dette området.
For meg er det likevel viktig at et mål følges av handling, slik at når vi setter et mål, må vi også ha en strategi og konkrete tiltak som gjør det realistisk, men ambisiøst å nå denne målsettingen. I dette arbeidet vil vi se på andre land som har gjort dette – Sverige jobber med dette, Danmark, Storbritannia, Nederland – som har fått til resultater, og som vi helt sikkert kan lære av.
Så må vi – som jeg også sa i forrige debatt – finne balansen mellom hva som er mulig å forenkle slik at vi øker verdiskapingen, og hva slags regelverk som faktisk bidrar til verdiskaping. En del av dette administrative arbeidet er jo ting som også er nødvendig for bedriftenes egen aktivitet. Dette skal vi ha et godt samarbeid med næringslivet selv om. Vi skal innhente synspunkter fra mange ved hjelp av ulike tiltak. Det er også sånn i denne sal at selv om et Dokument 8-forslag eller andre forslag blir nedstemt, betyr ikke det nødvendigvis at saken er ute av verden. Det betyr bare at når man sitter i regjering, har man en litt annen måte å forberede, utrede og legge opp saker på enn å stemme over bordet i Dokument 8-saker.
Arve Kambe (H) [15:29:08]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tror statsråden er kjent med at Stortinget har en stor entusiasme og et stort engasjement for denne saken, og derfor må han møte til interpellasjoner, og derfor må han møte forslag fra Stortinget, fra alle opposisjonspartiene – av og til i fellesskap, og av og til fra ett – og derfor må han møte ofte i spørretimen. Det er fordi næringslivet i Norge rapporterer om at man er misfornøyd med utviklingen. Man står fast, og da er det vår plikt som folkevalgte å ta ad notam noe av denne kritikken, og se på hva det er som gjør at Norge ikke klarer å få dette til. Nå skal alle regjeringer selvfølgelig ta æren og skylden, som vi skal dele broderlig, som Giske er inne på, men faktum er at denne regjeringen har hatt fem år på seg på å nå et mål om reduksjon, som man strever og strever med. Jeg tror, og Høyre tror, at grunnen til at man ikke får det til, er rett og slett at man ikke er nok interessert i det, har nok fokus på det, fordi man har utgiftspolitikere i Stortinget, og man har utgiftspolitikere i regjeringen, men man har ikke den andre typen. Når man ikke har det, er det kanskje et poeng for Giske, som jeg tror lytter, og som jeg tror er interessert i å gjøre noe med det.
Så er spørsmålet: Har Giske den samme gjennomslagskraft som næringsminister, når han endelig skal levere noe, som han faktisk hadde som kulturminister? Det er det mange i næringslivet som er spente på. Derfor må Giske også finne seg i at opposisjonen kaller ham inn til Stortinget i forhold til rapportering om dette relativt ofte. For foreløpig er det ikke levert noen ting. På forenkling er det levert absolutt ingen ting. Det leveres ord, det leveres løfter.
Jeg forstår at timingen i forhold til representantforslag og sånne ting gjør at det baller på seg. Men samtidig har både Giske og flere av statssekretærene opp gjennom varslet at i forbindelse med innspurten nå skal det bli ny revisjon av aksjeloven med tanke på småbedriftene, regnskapsloven med tanke på småbedriftene – og ikke minst venter altså et halvt næringsliv i spenning: Hva skjer i forhold til revisjonsloven?
I og med at Giske hadde et så kort og tynt svar på interpellasjonen fordi han var her for noen dager siden også, burde han kunne presentere når han fremmer det. Er det nå på fredag, eller er det neste fredag, eller bryter han løftet om at det skal komme før jul? Det burde en med denne interpellasjonen kunne få en avklaring på.
Statsråd Trond Giske [15:32:12]: Interpellanten kalte dette en mulig julegave til næringslivet, og det er jo en veldig innarbeidet kutyme at man ikke forteller hva julegaven blir, før jul!
Jeg kan forsikre om at dette arbeidet har full oppmerksomhet, ikke bare i departementet, men også i regjeringen. Det er ikke riktig at det ikke skjer noe. Tvert imot, det skjer mye, og det skjer under ulike regjeringer. Et prosjekt som vi er samlet om, er f.eks. Altinn, som er nettopp det interpellanten snakket om: elektronisk rapportering, å samle opplysningene på et sted, slik at offentlige etater kan gå dit i stedet for ut til bedriftene når de trenger opplysninger. Vi er på full fart mot målet om at 95 pst., tror jeg det er, av all rapportering skal skje elektronisk, basert på elektronisk signatur, innen 2012. Så dette er et stort og ambisiøst prosjekt, som ikke bare er flott i Norge, men det er vel verdensledende når det gjelder å bruke elektronisk rapportering.
Så har vi satt i gang, som interpellanten selv refererte til, arbeid med spørsmål rundt aksjelov og regnskapslov og med revisorspørsmålet. Og så har vi også sagt at vi ønsker å konkretisere målsettingen mer, være ambisiøse, men samtidig også ha gode og klare svar på hvordan vi skal nå målet. Jeg tror det siste næringslivet trenger, er enda en næringsminister, uavhengig av farge, som har store ambisjoner og idealistiske mål, men som ikke klarer å levere de resultatene som næringslivet faktisk er avhengig av. Det er resultatene som teller, og ikke ordene, og det er det vi legger opp strategien etter.
Else-May Botten (A) [15:34:00]: Det er et viktig tema interpellanten tar opp, og det er prisverdig å ha et engasjement når det gjelder forenkling i arbeidslivet og i næringslivet.
Næringskomiteen har hatt mange debatter i denne salen. Det skal vi fortsette å ha. Men siden vi debatterte dette grundig for to dager siden, tror jeg kanskje ikke det blir den lengste debatten i dag. Det betyr ikke at man ikke er opptatt av det.
Jeg synes det er betryggende at næringsministeren sier, han formidlet det også på en glimrende måte for to dager siden, at det jobbes veldig med dette. Det er viktig hvis man skal sette seg mål, at man ikke bare gjør det fordi Sverige og Danmark har satt seg noen mål, man skal sette seg mål som faktisk bidrar til en enklere situasjon for næringslivet vårt, og som er tilpasset det systemet vi har. Da er det også viktig å ha en strategi bak de målene. Jeg tenker at når den kommer, skal det bli rikelig tid til å diskutere det i denne salen. Det ser vi fram til.
Så må jeg si at det var nesten frekt å si at næringsministeren ikke har fått til noe dette året. Det er kanskje den mest aktive næringsministeren vi har hatt. På ett år har han gjort utrolig mye, det må jeg bare få lov til å melde. Kanskje det viktigste nettopp er at man har løftet og tatt et viktig grep i de maritime næringene, som har hatt en tung tid, og han har levert en verftspakke til 10,2 mrd. kr, som gir økt fleksibilitet og som gir økonomiske bidrag til dem som trenger det i den næringen. Da synes jeg faktisk det er ganske respektløst det som kom.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «frekt» er et uparlamentarisk uttrykk, og ber representanten Botten merke seg det.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:36:09]: På tirsdag hadde vi en lengre runde knyttet til nettopp det som har med forenkling å gjøre. Og vi skal ha en runde til før jul en av de siste dagene før Stortinget tar juleferie, eller «møtefri periode i julen» er vel uttrykket vi skal bruke her på huset. Så vi får nok debattert dette ytterligere.
Det gjør ikke denne interpellasjonen mindre viktig. Det viser nettopp at vi hele tiden har press på saken, at vi ønsker å få til noe, og Stortinget er engasjert i det, noe som gjør at vi kan komme videre. Det er også hyggelig at næringsministeren har representanten Botten i salen, slik at hun kan ta ham i forsvar. Det tror jeg nok at statsråden har store muligheter til å gjøre selv også.
Det er et par ting statsråden i det hele tatt ikke vil svare på, heller ikke ville han det på tirsdag. Derfor vil jeg stille spørsmålet veldig konkret. Det blir da tredje gang denne uken jeg stiller det spørsmålet til statsråden, og jeg håper på at alle gode ting er tre, og at statsråden nå vil svare. Ifølge Verdens Gang 27. oktober i år tallfestet statsråden den reduksjon han vil komme med i de administrative kostnadene, til 7 mrd. kr. Dette vil utgjøre 12 pst., regnet ut fra den totale kartlagte ressursbruken. Da spør jeg: Kan statsråden fra denne talerstolen bekrefte, eller avkrefte, at det er den summen man opererer med, slik at også Stortinget som organ kan få denne informasjonen, og ikke bare lese det i VG?
Så håper jeg også at statsråden vil komme med noe før jul. Men da bør statsråden si om det er en sak til Stortinget som vil komme før jul knyttet til revisjon av aksjeloven, eller om det er utvalget som skal være ferdig med sitt arbeid til jul, dvs. at vi da kan miste enda mer tid, fordi det da skal lages en sak som så skal fremmes, og som skal komme hit til behandling.
Nå skal jeg forholde meg til denne regjeringen. Jeg begynner å bli ganske matt over at det hele tiden vises til den forrige regjering, eller den borgerlige regjering. Det er nå mer enn fem år siden den gikk av, og da er det på tide at man svarer for egen politikk. I den perioden, altså i perioden 2006–2010, har det vært en økning i ressursbruken i Norge knyttet til skjemaer og regelrapporteringer på 0,09 pst. Det har altså ikke vært noen nedgang, det har faktisk vært en økning. Så når representanten Kambe i sitt innlegg sier at på dette området har statsråden overhodet ikke gjort noen ting, ja da har han faktisk gjort ingenting overhodet, med unntak av at man faktisk har bidratt til at det har vært en økning i ressursbruken i bedriftene. Men jeg er helt sikker på at statsråden kommer til å gjøre noe, og det er fordi Stortinget også følger denne saken nå. Statsråden har også gitt uttrykk for at han ønsker å gjøre noe med denne saken. Jeg håper virkelig at han får gjennomslag i regjeringen. Jeg håper virkelig statsråden får det til og kommer med dette, fordi næringslivet trenger det, de er helt avhengig av at ting faller på plass.
Så til verftspakken. Det er altså ikke regjeringen som har bevilget verftspakken. Det er det dette hus som har gjort. Stortinget er Norges bevilgende myndighet. Regjeringen er den utøvende myndighet. Jeg tror vi skal prøve å holde oss innenfor der også. Det er gjort etter forslag fra statsråden, ja, men det er Stortinget som bevilger penger.
Fremskrittspartiet har enten sammen med andre eller alene fremmet en rekke forslag. Bare hittil i år har vi fremmet mer enn 25 forslag knyttet til forenkling. Det går på revisjonsplikten, det går på å se på næringsoppgaver, det går på oppbevaringsplikten, det går til og med på en egen stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter, nettopp for å vise at vi vil ha fokus på disse tingene. Men nærmest av prinsipp stemmer man altså alt ned. Det er jo det som er det triste. Men la oss i hvert fall håpe på at ideene har forplantet seg inn i regjeringskontorene, inn til statsråden, og at det arbeidet som nå gjøres, blir i tråd med mange av disse forslagene, slik at vi kan komme et steg videre.
Jeg håper virkelig at statsråden får gjennomslag. Jeg tror viljen er der, jeg tror ønsket er der, men så får vi se om evnen er der.
Gunnar Gundersen (H) [15:41:19]: Jeg stusset også litt over det korte førsteinnlegget til næringsministeren. Jeg trodde det var i idretten man hadde mål om at rundetidene til stadighet skulle ned. Det gjelder ikke alltid i debatter, og jeg tror denne debatten er noe som opptar mange ute. Jeg håper ikke det er et uttrykk for arroganse overfor den problemstillingen vi står overfor. Man henviser nå til et utvalg, og dette ville jo på mange måter vært en god anledning til å begynne å lette litt på sløret med hensyn til hva det utvalget skal komme med. Det er jo et utsagn som heter: Da Satan ville at intet skulle skje, nedsatte han den første komité, og det kan jo altså bli resultatet av nok et utvalgsarbeid på denne siden her.
Det er egentlig få områder hvor interpellantens Peer Gynt-sitat passer så godt som på dette. Forenkling er det enkelt å snakke om, det er enkelt å skape forventninger til, det synes enkelt å dobbeltkommunisere om, noe vi ser gjentatte eksempler på, men det synes desto vanskeligere å innfri på.
Jeg hørte interpellanten var inne på dette med forvaltningen. Jeg tror ikke man skal ha veldig store forventninger til forvaltningen – det er ikke forvaltningens ansvar. Det er faktisk politikkens ansvar å gå inn og sørge for at man har fokus på dette. Jeg tror nok et helt storting kan ta inn over seg utfordringen. Som regel er jo angrepsvinkelen når det gjelder saker – også her i huset – at man ønsker å legge inn nye lover, nye føringer og nye vedtak istedenfor at man går inn og ser hva man kan gjøre med det gamle. Så jeg tror alle kan være med å dele ansvaret. Der er jeg enig med næringsministeren.
Men vi står igjen med uttrykket: Ville det, ønske det, men gjøre det! Det er mange signaler om at skjemaveldet og oppfølgingskrav som pålegges særlig de små og mellomstore bedriftene, er svært tyngende. Kostnadene er, som tidligere sagt, beregnet til rundt 54 mill. kr, og den rød-grønne regjeringen har foreløpig gjort lite, har foreløpig lite å vise til når det gjelder å nå noen mål. Belastningen er ikke redusert. Derfor er det på høy tid å komme i gang. Jeg er veldig enig med næringsministeren i at det gjelder å begynne å kvantifisere og lage målene målbare.
Nå var ikke næringsministeren på NHOs Småting i Alta tidligere i høst, men der var jeg, og jeg hørte formelig sukket som gikk gjennom salen da statssekretæren ble forsøkt provosert til å forholde seg konkret til spørsmålet. Da sa han noe sånt som at man kan ikke fastsette målene før man vet hva man vil gjøre, og hvordan man skal gjøre det. For et næringsliv som er vant til å leve med konkurranse til enhver tid, og som er vant til å stå overfor faktisk å måtte ta noen sjanser på at man klarer å løse utfordringene uten helt å vite hvordan man skal gjøre det, tror jeg det svaret på mange måter symboliserte hvorfor man ikke oppnår noe. Man er livredd for å trekke opp noen ambisiøse målsettinger – riktignok må de være realistiske – trekke opp noen kvantifiserbare målsettinger som man ikke helt vet hvordan man skal nå. Her ser vi jo at våre naboland faktisk greier det. Danmark har, som vel også tidligere sagt, klart å redusere kostnadene med 20 pst., etter en konkret målsetting om 25 pst. Og Sverige er godt i gang.
Vi som nasjon og også næringslivet er avhengig av at man har velregulerte markeder og klare retningslinjer. Så det er avgjort en balansegang her mellom forenklinger og det som er nødvendig. Men jeg synes kanskje risikoen for at man stimulerer det useriøse hvis man blir for detaljert og påleggene blir for tyngende, er altfor lite i fokus. Vi har vel bransjer som begynner å vise tegn til at man kanskje rett og slett stimulerer de useriøse elementene hvis man blir for detaljert i reguleringen av dem.
Jeg synes debatten er interessant, også dette med verftspakken. Som Nesvik sa, det er lite vi som politikere får gjort med markedet. Vi kan bidra til å gjøre næringslivet konkurransedyktig, og det er klart at det å få redusert skjemaveldet er en uhyre viktig del av det. Det ville være rettet mot hele næringslivet og ikke bare en del av det.
Alf Egil Holmelid (SV) [15:46:34]: Eg vil takke interpellanten for at vi på nytt får anledning til å diskutere ei veldig viktig sak.
Det er som det er sagt før her i dag, når vi for å unngå å gjenta oss sjølve kanskje blir litt korte, betyr ikkje det at vi ikkje er opptekne av saka. Men vi er opptekne av at når vi tek ordet i denne salen, så skal vi prøve å bringe nye moment inn i debatten, slik at ein kan kome eit skritt vidare. Det er litt av det som eg har tenkt å gjere i dag.
Det eine momentet som eg har lyst til å bringe inn i debatten, er at eg nyleg fekk i hende ein rapport som er utgitt av Nordisk Råd, som heiter «Global Pressure – Nordic Solutions?». I den rapporten er det ganske mange konkurransefaktorar som er analyserte. Ein har plassert dei nordiske landa i ein global samanheng og i forhold til kvarandre med omsyn til ulike konkurransefaktorar. Ein av dei konkurransefaktorane som er opplista, er administrative reguleringar som påverkar kostnadene til selskapa. I den rangeringa blir det vist til at Verdsbanken har rangert Noreg og Danmark blant dei ti beste i verda når det gjeld kostnadseffekten av administrative reguleringar. Sverige ligg eit hakk lenger nede. Sjølv om dette er noko som det er veldig viktig å gjere enda betre, skal vi ta med oss at utgangspunktet ikkje er så gale som nokon prøver å gjere det til. Det er, som sagt, inga sovepute, men ein inspirasjon til at vi skal gjere det enda betre.
Så er det eit anna moment som eg har lyst til å ta opp, for å bringe litt nye moment inn i debatten sidan vi hadde han for ganske kort tid sidan. Ein av dei tinga som mange bedrifter bruker mykje tid på, er relasjonane sine til Nav. Nav er eit av dei organa som er veldig opptekne av at ting skal vere skriftlege og med ordentleg signatur på, gjerne med blyant, og ikkje berre elektronisk. Ein av dei tinga som eg trur det absolutt kan vere nyttig å sjå på, er nettopp det som skjer i kommunikasjonen mellom arbeidsgivar og Nav når det gjeld sjukemeldingar, arbeidsløysetrygd osv. I dei bedriftene eg har besøkt, har det vore ganske stor fokusering frå personalavdelinga på at det finst eit potensial for å rasjonalisere i den relasjonen som vil vere til glede både for bedriftene og for dei tilsette, berre for å bringe litt nytt inn, sidan vi har diskutert dette ca. tredje kvar dag i det siste.
Irene Lange Nordahl (Sp) [15:49:40]: Temaet om forenkling for næringslivet har vært tema ved flere anledninger i Stortinget denne uken, og det ligger i så måte an til å bli en repetisjon av disse debattene i dag.
Senterpartiet og regjeringen er opptatt av dette temaet. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at det var en samlet næringskomité som tidligere denne uken gikk inn for å fastsette et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet. Et slikt mål må skape en merkbar og målbar endring til det bedre for bedriftene i deres hverdag.
Dette arbeider regjeringen nå med, og vi i Senterpartiet er opptatt av å få til reelle forbedringer for bedriftene. Jeg vil i den sammenheng vise til arbeidet med Altinn og videre oppfølging av dette samt regjeringens gjennomgang av både aksjeloven og regnskapsloven.
Fra Senterpartiets side er vi opptatt av å fjerne revisjonsplikten for småbedrifter samt å forenkle regnskaps- og rapporteringsplikten for små bedrifter. Dette vil være viktige bidrag for å forenkle hverdagen for disse bedriftene og frigjøre mer tid og flere ressurser til å skape verdier.
Disse temaene vil vi få flere anledninger til å diskutere i denne sal når regjeringen er ferdig med sine vurderinger og legger fram konkrete forslag til behandling her i Stortinget.
Borghild Tenden (V) [15:51:08]: Først vil jeg takke interpellanten for å reise dette viktige temaet.
Som flere har vært inne på, hadde vi en debatt tirsdag i denne uken om forenkling og næringslivets administrative byrder knyttet til et forslag fra Venstre om 25 pst. reduksjon i skjemabelastningen. Debatten tirsdag var preget av at regjeringen og regjeringspartiene var mer opptatt av å polemisere mot enkelte påstander og tall i vårt representantforslag enn å ville gjøre noe med skjemabelastningen. Det var en følelse iallfall jeg satt igjen med.
Dessuten ble det i løpet av debatten fremsatt en uforståelig påstand fra representanten Heggø fra Arbeiderpartiet om at en reduksjon i Brønnøysund-gebyrene ville medføre en mer komplisert hverdag for bedriftene. I så fall burde den logiske konsekvensen være at regjeringen og Arbeiderpartiet foreslo en massiv økning i gebyrene til Brønnøysundregistrene for å få mindre byråkrati og mindre skjemavelde. Dette føyer seg imidlertid inn i et svært rart syn på forenkling som den samme representanten har forfektet i flere debatter, bl.a. i debatten om et norsk regelråd, etter forslag fra Venstre. Også der fikk representanten Heggø det for seg at dette ville medføre økt byråkrati og mer skjemavelde, mens resultatene fra Sverige – et land statsråden nå ifølge ham selv henter inspirasjon og erfaring fra – har vist seg å være svært gode knyttet til etablering av det svenske regelrådet. Jeg opplever derimot representanten Botten som mye mer positiv og løsningsorientert. Det er jeg glad for.
Jeg registrerte at statsråden i debatten på tirsdag nærmest bagatelliserte det forenklingsarbeidet som har blitt gjort i Sverige. Vel, det arbeidet har innebåret en mindrebelastning for svensk næringsliv tilsvarende 7 mrd. kr. Det er 7 mrd. kr som kan bli frigjort til verdiskaping i bedriftene. Danskene er nå i ferd med å fjerne 19 konkrete skjemaer, eller det de kaller «irritasjonsbyrder», som det danske næringslivet har pekt på som særlig byråkratiske.
Avslutningsvis vil jeg kort gjenta noe av det som var mitt og Venstres hovedbudskap i debatten på tirsdag. Vi vil at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag. Derfor er det viktig at det snarest mulig settes et ambisiøst og forpliktende mål for reduksjon av det norske skjemaveldet. Jeg håper statsråden sier noe mer konkret i avslutningen av denne debatten.
Arve Kambe (H) [15:54:22]: Denne saken har vært diskutert flere ganger denne uken. Den har vært diskutert enda flere ganger dette året i denne salen. Grunnen til det er at regjeringspartienes stortingsrepresentanter i denne sal stemmer ned alle forslag som kommer om forenkling, uten at det kommer noen forslag tilbake i proposisjoner fra regjeringen til Stortinget. Derfor kommer det opp igjen og igjen i Stortinget.
Til det som Botten tok opp i forbindelse med verftspakken: Den var det, som Nesvik sa, tverrpolitisk enighet om. Vi var alle sammen til stede da GIEK og Eksportfinans hadde møter med finanskomiteen og næringskomiteen. Og hadde ikke regjeringen foreslått det, ville en samlet opposisjon ha foreslått det. Så der har vi heldigvis vært enige. Det er en styrke for alle.
Når det gjelder revisjonsplikten, vil jeg si at Giske er relativt ugalant. Han vrir seg unna å svare på spørsmålene, men gjennom media har han ingen problemer med å love at det kommer forslag før jul. Nå har vi altså akkurat startet adventstiden, og det begynner å nærme seg. Da burde han kunne si også til Stortinget det som han elsker å si når han treffer næringslivsfolk, at dette kommer før jul. Det hadde vært greit å få en avklaring: Kommer det, eller kommer det ikke?
Det som også Nesvik ber om svar på, som jeg kan supplere, er om Giskes varslede kutt på 7 mrd. kr vil utgjøre 12–13 pst. reduksjon. Hvis man leser brevene fra departementet til Stortinget, vil man, når man stiller spørsmål om hva byråkratiets utgangspunkt for beregning av kostnadene er, se at det er allment akseptert at det er 54 mrd. kr. Er det sånn nå at Giske og departementet aksepterer det utgangspunktet at 7 mrd. kr i kutt er 12–13 pst.? I så fall er man ganske godt i gang med å nå et mål om 25 pst. Da burde representanten Botten og statsråd Giske vært betydelig mer offensive.
For når man nevner et beløp på 7 mrd. kr, betyr det at det må være en hel haug med bakenforliggende tiltak. Derfor er det ganske merkverdig, når opposisjonen fremmer det ene forslaget etter det andre, at ingen representanter fra de rød-grønne partiene på Stortinget kommer med et eneste konkret forslag til forenkling fra talerstolen. Den eneste som har gjort det, er Senterpartiets representant her nettopp, som var tøff nok til å si at man vil fjerne revisjonsplikten. Det synes jeg var et bra signal. Det betyr tydeligvis at regjeringen vil gjøre det. Spørsmålet er om statsråden har støtte i sin næringsfraksjon. Vi vet jo at LO, som er arbeidsgiveren til Else-May Botten når hun ikke sitter på Stortinget, har et helt annet syn på det. Vi håper at næringslivet og opposisjonen har en større innfallsvinkel til forenklingspolitikken i Norge enn det LO har.
Statsråd Trond Giske [15:57:39]: Jeg vil bare først si at det at opposisjonen tar opp saker, det at opposisjonen foreslår tiltak, det at opposisjonen passer på regjeringen, er bra. Det gjør regjeringen og stortingsflertallet bedre. Det er slik vårt demokrati fungerer. Det er ikke bare enten–eller, at enten har den ene siden flertall og den andre står uten innflytelse, eller så er det den andre siden. Vi finner ofte felles løsninger. Vi jobber sammen. Vi prøver å finne konstruktive løsninger, spesielt når målene er de samme. Enkelte ganger har vi kanskje litt forskjellige mål, men i denne saken tror jeg vi er ganske omforente.
Det er kanskje også fint å sitte i opposisjon noen år, for da blir man mer inspirert til å gjøre mer på et område som man gjorde lite med da man satt i regjering. Ikke det at jeg inviterer til noen ny veksling i 2013, men at det er en slik type veksling, er kanskje også sunt.
Jeg står for det jeg har sagt i VG. Nå nevner jeg ikke noe tall i VG, men jeg sier at vi skal være like ambisiøse som danskene. Vi kan ikke la oss slå av dem når det gjelder omfanget på hva vi kan få til. Jeg er likevel opptatt av at vi, når vi legger fram en strategi, selvsagt skal ha mål som omfatter mer enn de konkrete tiltakene vi legger på bordet der og da, mål som er mer ambisiøse og kanskje har lengre tidshorisont. Men samtidig må vi ha en slags formening om at vi når dem.
Jeg vil være den siste til å si noe negativt om min gode kollega Maud Olofsson i Sverige, men det er et faktum at de hittil har innfridd kun en fjerdedel av den planen. Kanskje klarer man å innfri mer, men jeg er ganske sikker på hvordan innleggene i denne salen hadde vært hvis vi hadde oppnådd bare en fjerdedel av det vi hadde satt oss som ambisjon. Jeg er ikke sikker på om man da fra opposisjonen hadde gått opp her og sagt at det er jo kjempebra, det er mange milliarder i forbedring, så dette bør regjeringen være stolt av, en bør ikke være lei seg for det, dette er opposisjonen veldig glad for at regjeringen gjør. Jeg tror tonen hadde vært en litt annen hvis det hadde vært sånn.
For to dager siden diskuterte vi ikke bare samme tema, men vi diskuterte det faktisk enda mer detaljert, for det lå et ganske omfattende Dokument 8-forslag på bordet. Vi leser jo de forslagene der også når vi skal lage våre strategier. Og det kan godt hende at tiltak i Dokument 8-forslag som ikke blir vedtatt, likevel kan komme til vurdering når vi får en ordentlig saksforberedelse, slik det norske systemet fungerer, med departement og regjering. Så får vi se hva vi rekker å gjøre før jul. Vi kan ikke få jul fort nok, men vi kan konstatere at nå er vi i hvert fall én time nærmere enn vi var før interpellasjonsdebatten.
Presidenten: Presidenten er av den oppfatning at julen kommer fort nok!
Dermed er debatten i sak nr. 10 ferdig.