Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [10:07:13]: (ordfører for saken): Denne meldingen omhandler forslag til endringer i arbeidsdelingen mellom de statlige institusjonene på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Dette var omtalt i debatten om St.meld. nr. 49 for 2008–2009, Framtidas museum, den 2. mars i år. Utgangspunktet var da de føringene bibliotekmeldingen la opp til, hvor man stilte spørsmål om det ville være tjenlig med en nærmere samordning av bibliotekoppgavene mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eller om det kunne være en løsning å overføre bibliotekoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.

Bibliotekmeldingen la til grunn at føringene for ABM-utvikling har vært for uklare, at spennet i aktivitetene har vært for stort, og at merverdien for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet har vært utydelig. Hovedutfordringen framover var da å gjennomføre de tiltakstypene som ville gi en utvikling som både var sektorspesifikt faglig utviklende, og som også fremmet samhandling og samordning der det var ønskelig. Videre ble det fokusert på at det måtte arbeides med felles utfordringer, ikke minst på digitalsiden. Det var samtidig nødvendig å klargjøre ansvar og roller på statlig nivå.

I perioden etter behandlingen av bibliotekmeldingen har det pågått samtaler mellom berørte parter om bibliotekoppgavene. Man har konkludert med at bibliotekoppgavene skal samles i Nasjonalbiblioteket. Videre vil oppgaver som er knyttet til konsortieavtaler, bli overført til Norsk vitenskapsindeks, et planlagt organ underlagt Kunnskapsdepartementet.

Som en konsekvens av dette ble det naturlig å stille spørsmål om hvordan resten av ABM-utviklings oppgaver skulle ivaretas, noe som også er grunnlag for at vi behandler denne stortingsmeldingen her i dag. Anbefalingene fra regjeringen i denne meldingen er videre å samorganisere den resterende delen av ABM-utvikling med Norsk kulturråd, dvs. museums- og arkivdelen.

Komiteen stiller seg bak regjeringens forslag om en omorganisering innenfor ABM-feltet, men det er nyanser i tilnærmingene til dette standpunktet mellom opposisjonen og regjeringspartiene. Jeg antar at de representantene for opposisjonen som tar ordet i denne saken, vil redegjøre for sine partiers standpunkter.

Som nevnt vil dette bety at Nasjonalbiblioteket overtar bibliotekoppgavene som ABM-utvikling har hatt. Denne oppgaveoverføringen vil klargjøre roller og ansvar på statlig nivå og sikre framdrift av viktige utviklingsoppgaver som biblioteksektoren står overfor. Det er grunn til å presisere at det forutsettes at Nasjonalbiblioteket både har et utviklingsansvar og et overordnet ansvar for både folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek.

Parallelt med dette har det pågått et arbeid for å utforme et nytt regelverk for Norsk kulturråd som skal klargjøre forholdet mellom Kulturrådet som et faglig autonomt og kollegialt organ som yter prosjektstøtte fra Kulturfondet, og Kulturrådets administrasjon som et eget forvaltningsorgan underlagt departementet med delegerte forvaltningsoppgaver i tillegg til sekretariatsfunksjoner.

Kulturrådet og ABM-utvikling har delvis felles fagområder innenfor kulturvern. Den faglige kompetansen i Kulturrådets administrasjon er beslektet med og vil kunne utfylle kompetansen i ABM-utvikling.

Flertallet støtter regjeringen i deres vurdering av at det både faglig og organisatorisk ligger til rette for å samorganisere museums- og arkivoppgavene fra ABM-utvikling med Norsk kulturråds administrasjon. Det vil gi et godt grunnlag for å videreutvikle et sterkere fagmiljø og styrke forvaltningen og rådgivningen på kulturområdet. Flertallet vil derfor understreke at når Norsk kulturråd nå også skal ta ansvaret for å bidra til utvikling når det gjelder de nye oppgavene som tilføres, må det kollegiale organet tilføres bredere kompetanse på de nye områdene. Den kompetansen bør være forankret både i administrasjonen og – ikke minst – også i de styrende organer. Det er videre viktig å presisere at det vil være et behov for nye grunnlagsdokumenter, og at det også må utformes en ny strategi for Norsk kulturråd som ivaretar det utvidede ansvarsområdet. Flertallet vil også presisere at det er svært viktig at de ansatte fra tidligere ABM-utvikling får videreføre arbeidet med å sikre målsettingen om å videreutvikle et sterkt fagmiljø og styrke forvaltningen og rådgivningen på de områdene som nå er overført til Norsk kulturråd.

Helt til slutt vil jeg ønske alle berørte parter lykke til i forbindelse med denne omorganiseringen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:12:00]: Kristelig Folkeparti er ikke uenig i de organisatoriske grepene som foreslås i meldingen. Vi ser også at de kan virke positivt for feltet. Blant annet har Kulturrådet og ABM-utvikling delvis felles fagområder, og den faglige kompetansen i Kulturrådets administrasjon kan utfylle kompetansen i ABM-utvikling.

Kristelig Folkeparti er enig i at det både faglig og organisatorisk kan ligge til rette for å samordne den resterende delen av ABM-utvikling med Kulturrådets administrasjon. Det bør kunne bidra til å videreutvikle et sterkere fagmiljø og kan styrke forvaltningen og rådgivningen på kulturområdet, slik regjeringen gjør rede for i meldingen.

Kristelig Folkeparti er likevel kritisk til prosessen og måten saken er blitt håndtert på i forhold til Stortinget. Endringene trer i hovedsak i kraft fra årsskiftet. Stillinger er flyttet, og omstillingsprosessen er i full gang, uten at Stortinget har behandlet saken. Meldingen kom også til Stortinget på et tidspunkt som gjorde at Stortingets behandling ikke får betydning i prosessen. Kristelig Folkeparti er derfor av den oppfatning at departementet og regjeringen burde ha forankret denne saken i Stortinget på et tidligere tidspunkt, all den tid ABM-utvikling i sin tid ble opprettet som følge av en grundig behandling i Stortinget.

Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak de grepene som foretas, ut fra den informasjonen regjeringen har gjort tilgjengelig i meldingen. Jeg vil likevel legge innover statsråden hvor viktig det er nå å følge dette feltet svært nøye. Ikke bare må utviklingen følges nøye, men vi må sikre at intensjonene som lå bak etableringen av ABM-utvikling, ivaretas og videreføres. Vi er ikke i mål i så måte. Det gjenstår fortsatt mye arbeid. Det gjelder på arkivområdet, det gjelder bibliotekene, og det gjelder museumsområdet. Vi må forutsette at omorganiseringen og det faktum at ABM-utvikling nå legges ned, ikke svekker feltet, men at det politisk holdes et høyt trykk for å sikre en utvikling som er i tråd med de ambisjonene vi har på alle disse feltene.

Jeg konstaterer at det foreligger en ganske beskjeden informasjon fra regjeringen når det gjelder styringsdokumenter for satsingen framover. Jeg regner med at man kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon, og etter hvert også grundige evalueringer, når man har erfaringer fra hvordan omorganiseringen slår ut i praksis. Jeg tror en rekke problemstillinger vil presse seg fram som følge av ny struktur. Med tanke på det engasjementet Stortinget historisk har hatt på ABM-feltet og ABM-utvikling, ville det være klokt å sørge for bedre politiske prosesser her enn det vi har sett denne gangen. Det ville ha styrket ABM-feltet med en bred og god involvering av Stortinget tidligere i prosessen, det ville ha styrket den offentlige debatten om ABM-feltet, og det ville også dermed tjent og styrket feltet og mulighetene for å lykkes med de ambisjonene vi har på alle disse tre områdene.

Ib Thomsen (FrP) [10:16:12]: Behandlingen av denne saken har mange ment mye om, og mange har vært skeptiske. Mange har følt at de ikke har blitt tatt med på råd, og de har følt at deres innspill ikke har kommet med. Det har ikke vært noen stor debatt i Stortinget. Debatten kommer nå da det meste er bestemt og det meste er tegnet og gjort klart for et nytt kulturdepartement, slik jeg ser det. Statsråden har ikke ønsket å ta med f.eks. Museumsforbundet på råd. Jeg vil gjerne at statsråden tar med de berørte parter på råd videre når det skal tegnes et nytt kart. Og når Kulturrådet vokser ut av sine lokaler og skal inn i nye bygg og samlokaliseres, så bør alle parter tas med på råd.

Jeg ser faren for at vi nå bygger opp en ny byråkratisk kulturinstitusjon ved at man gir mer makt til Kulturrådet og får flere hender og flere hoder inn der. Det var ikke der Fremskrittspartiet så for seg eller ønsket seg flere hender, det var innenfor eldreomsorgen.

I saken har Fremskrittspartiet nok en gang tatt opp dette med kunsten – kunsten som står gjemt, som er glemt, og som ikke kommer ut til det offentlige, og som ikke blir sett av publikum. Vi ønsker at statsråden – som hun flere ganger har sagt hun skal gjøre – tar tak i dette, tar tak i dette med å låne ut kunst, leie ut kunst, til offentlige institusjoner og private firmaer, slik at kunsten kan bli mer synlig for publikum.

Jeg var inne på Museumsforbundet. De har faglig spilt inn mange råd til statsråden, men de føler ikke at de har blitt hørt. Jeg føler at tiden nå er inne til at alle aktører blir med i den videre debatten når Kulturrådet og den nye organiseringen skal fastslås og gjøres endelig.

Helt til slutt vil jeg spørre statsråden om hun i sitt innlegg kan ta opp dette med samlokaliseringen. Hvor skal Kulturrådet nå flytte – for jeg forstår at de har vokst ut av sine lokaler – og hvor har statsråden funnet plass til dem i Oslo sentrum?

Olemic Thommessen (H) [10:19:29]: Denne saken har kommet til Stortinget litt, jeg vil si, pliktskyldigst fra regjeringen etter at statsråden lovet Stortinget dette ved forrige korsvei i denne saken. Jeg tror det var da vi behandlet museumsmeldingen, hvor noen av oss påpekte at de store spørsmålene altså ikke ble lagt frem for Stortinget, mens alle de små skulle vi få gleden av å slite med i hundrevis av sider.

Nå skal ikke jeg dra opp igjen alt dette, men det er noe jeg vil si til statsråden. Til en regjering som jeg opplever som å være ganske arrogant når det gjelder hva man synes det er nødvendig å legge frem for Stortinget, vil jeg si at selv om det er slik at man har flertall og bestemmer, er det en del debatter som kan være nyttige å ta. Det er en del forankringer som det kan være nyttig å få tilbakelagt, og det er en del problemstillinger man kan ha nytte av å se inn i, men som man i denne saken ikke har fått sett inn i eller fått forankret i Stortinget.

For det første: Er det en god idé å legge ned ABM-utvikling? Ja, det kan vi selvfølgelig ikke diskutere nå fordi det allerede er nedlagt – det er et faktum. Men jeg vil jo si at i lys av at Norsk kulturråd endelig begynner å bli stort nok, burde man gitt ABM-utvikling en sjanse. Kanskje har de ikke levert optimalt i de årene som har gått – det er meget mulig – men vi har altså ikke i denne sal fått oss forelagt noe grunnlagsmateriale som forteller oss at det var en god idé å legge ned ABM-utvikling.

ABM-utvikling var tuftet på en idé, det var mer enn bare et organisatorisk grep. Det var faktisk en idé som gikk ut på at arkiv, bibliotek og museum hadde en del felles utfordringer ved overgangen til en ny digital tidsalder som gjorde at det var felles grep som kunne være interessante. Alle disse feltene vil måtte endre seg ganske mye i de nærmeste årene, både når det gjelder metode internt og faglig, og også i sin kommunikasjon med publikum. Her kunne det ligget muligheter for felles grep – grep jeg ikke kan se er tilfredsstillende ivaretatt inn i en ny ordning. Nå skiller feltene lag. Bibliotek går til Nasjonalbiblioteket, og arkiv og museum skal altså da inn i Kulturrådet. Riktignok er det sagt at man skal ha noen felles møtepunkter – møtesteder – når det gjelder digitalisering, men selve ideen, altså selve visjonen, om det å føre disse feltene nærmere hverandre, inn i noen felles sammenhenger, later til å være forlatt.

Så legger man altså dette til Kulturrådet og fortsetter der den linjen som vi litt overordnet ser, at færre og færre personer rekruttert fra nokså begrensede miljøer skal bestemme over større og større deler av kulturlivet. Det er en type maktkonsentrasjon som Høyre ikke liker, men som jeg ikke bruker mer tid på her fordi jeg tror jeg taler for døve ører.

Den andre diskusjonen som vi ikke har fått tatt, er om Nasjonalbiblioteket er et egnet sted for å håndtere hele biblioteksektoren. Ved første øyekast kan mye tale for det, i den forstand at det er en stor institusjon på bibliotekfeltet, som selvfølgelig sitter på betydelig kompetanse og betydelige ressurser. Men vi har ikke fått problematisert de kulturforskjeller som ligger mellom Nasjonalbibliotekets tradisjoner og folkebibliotekenes tradisjoner. De store bekymringer som er uttrykt fra folkebiblioteksektoren, har altså ikke kommet noen for øre og ikke blitt snakket om i denne sammenhengen. Den gamle problemstillingen knyttet til bukken og havresekken ligger som en tåke over hele saken.

Så til at arkiv og museum blir overført til Kulturrådet. Det kan sikkert la seg løse. Det er ikke noe i veien for at man kan bygge opp et godt miljø i Kulturrådet. Jeg slutter meg til Fremskrittspartiets ønske om at organisasjonene på området må bringes inn i dette arbeidet. Det er viktig at Museumsforbundet er med, det er viktig at Landslaget for privat- og lokalarkiv er med, og det er viktig at Arkivrådet er med inn i dette. Lite ser vi i denne saken til hvorvidt det vil være tilfellet.

Vi ser også at spørsmålet om arkivdanning er veldig lite ivaretatt. Jeg tror faktisk jeg blir nødt til å ta ordet en gang til for å si litt om det senere. Det kommer jeg tilbake til.

Gina Knutson Barstad (SV) [10:24:48]: Jeg registrerer at det har vært en del uro i denne saken, og jeg har lyst til å si at det sikkert er ting som kunne vært håndtert på en annen måte. Men det viktigste nå er at vi ser framover og tar tak i de utfordringene som sektoren har.

Museumsmeldingen som ble lagt fram i fjor, har høstet bred anerkjennelse i museumsmiljøene. Debatten har vist at det er stor enighet om omtalen av at vi trenger et variert museumslandskap, og ikke minst er det enighet om de faglige utfordringene vi har framover.

De siste årene har museene vært igjennom en omfattende museumsreform. Nå må vi ta tak i den faglige videreføringen av Museumsreformen. Jeg ser denne meldingen som et ledd i den prosessen.

Museene er blant de mest besøkte kulturtilbudene i Norge. Besøkstallene vokser, og vi har lyst til å tilby enda mer spennende museer fordi folk i Norge fortjener det. Derfor er plasseringen av A-en og M-en ikke nødvendigvis det viktigste. Organisering er sjelden et viktig mål i seg selv – viktigst er det at vi får et handlekraftig og operativt kulturråd, som kan følge opp museumsmeldingen i nært samarbeid med museene og Museumsforbundet.

Etter SVs syn er Den kulturelle skolesekken et av de viktigste og mest vellykkede kulturpolitiske grepene de siste årene. Sekretariatet til Den kulturelle skolesekken ligger i dag i ABM-utvikling. Jeg mener at de kan dra nytte av den kunstneriske kompetansen som Kulturrådet har. Så kan vi få en synergieffekt, som jeg har hørt er et moteord.

Det er mye som er uklart når det gjelder organiseringen av Kulturrådet. Eksempelvis registrerer jeg at det er lite kulturvernkompetanse, og det ber jeg statsråden følge opp i samråd med miljøene framover.

Til sist vil jeg si at jeg er enig i den omorganiseringen som gjøres, og jeg registrerer at også Museumsforbundet, blant andre, er det.

Trine Skei Grande (V) [10:27:26]: Denne uken har jeg lært meg at når sakene er merket med blått på skjermen foran stortingsrepresentantene i salen, betyr det at sakene debatteres samlet.

Det er veldig mange likhetstrekk mellom sak nr. 2 og sak nr. 3 på dagens kart. Det det i realiteten handler om, er en regjering som overkjører parlamentet og som ikke ser noe poeng i å ha bred politisk enighet om store, viktige ting på kultursektoren, og heller ikke syns det er viktig med den offentlige debatt eller har troen på at den offentlige debatt faktisk bringer gode argumenter på bordet for hvilke grep man bør ta.

Det som forundrer meg mest i denne saken, er at Arbeiderpartiet i regjering har en så fascinerende liten respekt for ansatte i et system, for at fagfolk faktisk sitter på noe kunnskap som man bør bidra til er en del av en prosess. Jeg satt her på Stortinget med mange ansatte i dette systemet som følte seg virkelig overkjørt, ikke respektert og ikke tatt vare på i prosessen. Det er egentlig det denne saken handler om. Det handler om en overkjøring av et system, og at man ikke behandler saker på en ordentlig måte verken overfor parlamentet eller overfor ansatte.

Så mener jeg det er et kulturpolitisk aspekt som er ganske viktig. Når vi skal organisere sykehusene våre, er jeg opptatt av at vi skal ha de beste folkene samlet for å gjøre de beste tingene. Innenfor kultursektoren kommer det et aspekt til med, og det er at det å samle altfor mye makt på ett sted faktisk er skummelt fordi vi innenfor kultursektoren bør ha noen maktelementer som balanserer hverandre. Det bør ikke være slik at all makt, all kontroll og all styring ligger ett sted. Det bør faktisk være noen fagmiljøer som utfordrer hverandre, som kan diskutere med hverandre, og som kan åpne for debatt. Striglete, ensidige kulturorganisasjoner som ikke er åpne for debatt, som er strengt styrt, er en trussel mot at vi utvikler oss som kulturnasjon. I sum er det vi har gjort i det siste, å samle enormt mye makt i Nasjonalbiblioteket, noe som jeg tror vi må ha en gjennomgang av og se på om det er riktig å gjøre. Det gjelder ikke bare denne saken. Det gjelder f.eks. alle forfatterjubileene våre. Her tror jeg vi mister veldig mye av det som kunne ha vært et frivillig engasjement, det som kunne ha vært et engasjement i forhold til lokalmiljøet og folk som føler eierskap til våre forfattere. Nå får vi en striglet, statlig styrt feiring som ikke engasjerer på samme måten som det kunne ha gjort. Dette er ett av eksemplene på alle de områdene vi nå har flyttet over til Nasjonalbiblioteket.

Vi ser at vi innenfor kultursektoren – innenfor område etter område – strigler maktstrukturene så mye at vi mister veldig mye på veien. Vi mister engasjementet, og vi mister den debatten som kan føres mellom to aktører på ett område. Derfor bør kulturområdet behandles annerledes enn mange andre politikkområder – fordi den motmakta trengs.

Kultur i seg sjøl handler om ytringer. Derfor handler dette egentlig om ytringsfrihet, retten til å ytre seg, retten til å ha en motdebattant, retten til å ha en debatt i samfunnet. Men det kommer vi rikelig inn på i neste sak, en interpellasjon som jo også handler om dette temaet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:31:23]: I bibliotekmeldingen varslet regjeringen en gjennomgang av ansvaret for statlige bibliotekoppgaver. Stortinget støttet dette. Omstillingen av ABM-utvikling kommer på bakgrunn av denne prosessen. Komiteens medlemmer fra opposisjonen mener at regjeringen har fattet en beslutning uten en grundig prosess med de ansatte og relevante fagmiljøer. Det stemmer ikke.

Etter Stortingets behandling av bibliotekmeldingen startet jeg dialogen med ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket og Kunnskapsdepartementet. Målet var å løse statlige bibliotekoppgaver på en best mulig måte. Det er denne dialogen som ligger til grunn for vedtaket om å samle alle bibliotekoppgaver i Nasjonalbiblioteket. Samtidig ble det enighet om at konsortieavtaler skal overføres til publikasjonsdatabasen Cristin, som er planlagt organ underlagt Kunnskapsdepartementet.

Begrunnelsen for omstillingen er denne: å klargjøre roller og ansvar på statlig nivå. Jeg ser altså ikke, som representanten Skei Grande, at biblioteksektoren forvaltes bedre ved at man har to forvaltningsorganer som samordner bibliotekene, i motsetning til all annen statlig forvaltning. Jeg er for at biblioteksektoren skal få mer makt, og jeg mener at bibliotekene blir sterkere av at vi samler de statlige bibliotekoppgavene innenfor ett statlig forvaltningsorgan. Det skal også sikre framdrift av de viktige utviklingsoppgavene som biblioteksektoren står overfor, og da tenker jeg først og fremst på det digitale området. Her har det vært behov for samordning.

Vi vil altså bidra til å styrke det bibliotekfaglige miljøet i Nasjonalbiblioteket og legge forholdene til rette for samarbeid, samordning, både i forhold til universitets- og høyskolebibliotekene, andre fagbibliotek, institutter og folkebiblioteksektoren.

Nasjonalbiblioteket skal både ha et utviklingsansvar og et overordnet ansvar for en samlet biblioteksektor. For å sikre en mulig ressursutnyttelse er det viktig at både folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek ses i sammenheng. Det er grunnleggende at det ikke bygges opp strukturer på universitets- og høyskolesektoren som fører til en todeling av ansvaret. La meg likevel understreke at det fremdeles vil være Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for bibliotekene innenfor universitets- og høyskolesektoren. Omstillingen innebærer ikke en endring i ansvarsdelingen mellom departementet og bibliotekfeltet. Ansvaret som Nasjonalbiblioteket nå får for sektoren, er det samme som ABM-utvikling har hatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at strategi- og grunnlagsdokumentet for Nasjonalbibliotekets ansvarsområde skulle vært drøftet i meldingen. Jeg mener det er viktig at Nasjonalbiblioteket selv utformer en strategi for hvordan institusjonen vil ivareta statlige bibliotekoppgaver. Det handler om å lytte til fagmiljøene. Dette må gjøres i riktig rekkefølge og i et samarbeid med de berørte parter, dvs. at en prosess ikke kan settes i gang før selve omorganiseringen er effektuert.

Nasjonalbiblioteket er nå i gang med å utarbeide en intern organisering, hovedmål og satsingsområde for den nye organisasjonen. Alle ansatte er involvert. Departementet følger opp dette i styringsdialog med Nasjonalbiblioteket, og grunnlagsdokumentet vil deretter bli justert.

Flyttingen av ABM-utviklings bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket har aktualisert spørsmålet om hvordan arkiv- og museumsfeltet skal organiseres. Regjeringen foreslår derfor å arbeide for en løsning der dette feltet samorganiseres med Kulturrådets administrasjon fra 1. januar 2011. Da jeg første gang fikk lansert dette som alternativ, var det altså fra de ansatte i arkiv- og museumssektoren innenfor ABM-utvikling, et direkte forslag fra dem som nå er lagt fram for Stortinget i denne meldingen. Kulturrådet og ABM-utvikling har nemlig delvis felles fagområde innenfor kulturvern. Den faglige kompetansen i Kulturrådets administrasjon er beslektet med, og vil kunne utfylle, kompetansen i ABM-utvikling. På den måten styrker vi arkiv- og museumssektoren. Det er ikke slik at Museumsforbundet har vært fornøyd med ABM-utvikling slik det har fungert. Jeg er overbevist om at museumssektoren vil bli styrket ved at vi samordner kompetansen vi har innenfor den museumsfaglige utviklingen. Resten av stillingene i ABM-utvikling foreslås overført til Norsk kulturråd. Dette omfatter om lag 40 årsverk, og det vil være behov for noen nye grunnlagsdokumenter og en ny strategi for Norsk kulturråd som ivaretar dette utvidede ansvarsområdet.

Jeg mener at det både faglig og organisatorisk ligger til rette for å samorganisere den resterende delen av ABM-utvikling med Norsk kulturråds administrasjon. En slik løsning gir grunnlag for å videreutvikle et sterkere fagmiljø, og vil styrke forvaltningen og rådgivningen på kulturområdet. Vi trenger sterke aktører innenfor kultursektoren når kultur blir stadig viktigere.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [10:36:47]: Jeg tok i mitt innlegg opp at berørte parter og ansatte ikke var tatt med på råd. Statsråden sier: Alle er hørt. Det er noe annet enn de signalene vi har fått. Partene ser også at det er en fare for å bli slukt av det mektige Kulturrådet, en bastion av et kulturråd. Hva mener statsråden om det? Hva mener statsråden om at SV sier at det er uro i denne saken, mens statsråden sier at dette har gått på skinner?

Jeg tok også i mitt innlegg opp: Skal det bygges et nytt praktbygg som skal stå som et monument etter kulturministeren, etter samlokaliseringen i denne saken? Ser statsråden en fare for at Kulturrådet blir for mektig, for byråkratisk og et alternativ til Kulturdepartementet?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:37:42]: Det er riktig at jeg ønsker å styrke Kulturrådets makt, og at jeg delvis ønsker å gjøre det på bekostning av Kulturdepartementet. Jeg mener at det handler om maktspredning. Kulturrådet skal som kollegialt organ i økende grad ta beslutninger basert på faglig grunnlag. Jeg mener at det handler om maktspredning, og ikke om maktkonsentrasjon.

Kulturrådet arbeider nå med om de skal få et nytt bygg, eller om de skal fortsette å være der de er. Det er i så henseende ikke slik at jeg har lagt inn noen føringer for at det skal bygges noe praktbygg etter meg. Etter det jeg kjenner til, foreligger det heller ingen forslag om å bygge noe nytt bygg.

Ja, det har vært uenighet innenfor ABM-utvikling. Mange av dem som jobbet i biblioteksektoren, ønsket ikke disse endringene. Omstilling krever at man tar de ansatte med på råd, men det er ikke slik at jeg eller andre alltid kan love de ansatte gjennomslag.

Når det gjelder arkiv- og museumssektoren, var det altså på direkte initiativ fra dem at vi overførte disse oppgavene til Norsk kulturråd.

Olemic Thommessen (H) [10:38:49]: Jeg var i mitt innlegg inne på at ABM-u var tuftet på en visjon om at dette var tre fagfelt som hadde nytte av hverandre, i en tid da man går over i en ny hverdag. Det er den digitale tidsalder, hvor vi ser at det faglige innholdet, altså måten å arbeide på og kommunikasjonen med publikum – i det hele tatt hvordan disse feltene vil komme til å organisere seg og arbeide – vil endre seg, rett og slett fordi det teknologiske redskapet endrer seg.

Den smule indignasjon som i hvert fall kanskje jeg har utvist i dette, handler nettopp om at jeg synes dette var en ganske god idé. Og det var en grunnleggende idé for politikken på disse tre fagfeltene i bortimot ti år. I de nokså sparsomme dokumenter vi har mottatt, ser jeg veldig lite om dette. Så tenker jeg: Hvordan tenker statsråden seg at dette perspektivet skal ivaretas under ny organisering?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:39:55]: Jeg ser vel først og fremst at de som jobber innenfor biblioteksektoren, ville hatt behov for å samordne arbeidet med digitalisering når det gjelder ABM-utviklings bibliotekavdeling og Nasjonalbiblioteket.

Det er også spørsmål om hva vi skal gjøre med arkivsektoren, om den skal gå til Riksarkivet, eller om den skal samordnes med museumssektoren. Derfor er jeg noe overrasket over at Høyre foreslår Difi. De har ikke ansvar for privatarkiver, bare for offentlige arkiver. Og det ville være å fragmentere det som representanten nettopp var inne på at han ønsker.

Jeg mener at vi innenfor arkivsektoren har store utfordringer, som også mindretallet peker på. Det er en avveining på biblioteksområdet som innenfor arkivsektoren om det er nødvendig å se dette i samarbeid med museumssektoren, eller om de skal se på dette i samarbeid med resten av dem som arbeider innenfor arkivsektoren. Jeg mener at det innenfor biblioteksektoren var stadig flere overlappende ansvarsoppgaver – mellom bibliotekavdelingen i ABM-u og Nasjonalbiblioteket. Derfor var det hensiktsmessig å samordne disse.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:41:10]: Arkiv-, bibliotek- og museumsfeltene representerer en viktig del av norsk kulturarv og dermed også en stor del av norsk kulturpolitikk. Og de representerer både forvaltningen og formidlingen av viktige deler av den norske kulturarven.

Mitt spørsmål til statsråden gjelder for så vidt kulturpolitikken generelt, men i dette tilfellet disse feltene spesielt. Ser statsråden, ut fra interessen for og den offentlige debatten om disse viktige feltene, at man kan være tjent med at viktige avgjørelser forankres gjennom en bred og god behandling i Stortinget?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:42:05]: Regjeringen har ansvaret for å legge fram prosesser og forslag for Stortinget. Det har blitt gjort i denne saken. Det ble varslet i bibliotekmeldingen, og det ble varslet i statsbudsjettet for i år. Så kom også denne meldingen til Stortinget.

Det er også slik at opposisjonen har ansvar for å lese de dokumentene som blir framlagt, og sette seg inn de prosesser som pågår.

Når det gjelder arkivsektoren, mener jeg at veldig mye er ugjort. Vi har ikke hatt noen stortingsmelding om arkivsektoren. Det vil være naturlig, etter min mening, å komme tilbake til Stortinget med en større diskusjon om hvordan vi kan styrke arkivsektoren.

Jeg mener at det er viktig å ha Stortinget med på råd. Men det er også slik at når regjeringen legger fram sine forslag for Stortinget, må opposisjonen se at vi gjør det, og eventuelt reagere på de tidspunktene vi varsler at vi vil sette i gang prosesser. Det ble gjort innenfor biblioteksektoren. Da var det liten diskusjon. Da forslaget så ble lagt på bordet, sa opposisjonen at vi ikke hadde lagt fram forslag for Stortinget, noe vi hadde gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [10:43:27]: Jeg vil ved egnet anledning be statsråden om å vise meg hvor i bibliotekmeldingen dette står. Slik jeg husker det – og jeg har ganske god hukommelse – var det én eller kanskje et par setninger hvor det sto at man skulle se nærmere på arbeidsdelingen mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-u. Det sto det.

Oppriktig talt, det er ganske stor avstand mellom det å se på arbeidsdelingen mellom to sentrale aktører i et system, og å si at det er hjemmel for, at Stortinget har sagt, at man skal kunne legge ned det ene uten noe mer diskusjon. Det er det man har gjort. Jeg synes slik sett det er ganske freidig at man liksom får høre at man ikke har giddet å lese dokumentene.

Så noterte jeg meg av statsrådens svar på mitt spørsmål at hun faktisk ikke synes det er noe stort poeng å se sammenhengene mellom disse tre feltene. I svaret pekte hun på sammenhenger innenfor bibliotekfeltet og innenfor arkivfeltet. Det er jeg helt enig i – det er i og for seg godt svart – men spørsmålet her gjaldt jo sammenhengen mellom arkivfeltet, bibliotekfeltet og museumsfeltet. Jeg synes ikke vi har fått noe godt svar på hvordan dette tenkes ivaretatt i forhold til det samarbeidet som var tenkt innenfor det opprinnelige ABM-u.

Når det så gjelder arkivområdet, gleder det meg at statsråden signaliserer at vi skal få en melding om arkiv. Det er på høy tid. Det poenget som statsråden ikke har fått med seg, er at arkivfaget jo er et fag innenfor – hva skal jeg si – to trinn. Først er det snakk om en arkivdanning, altså hele den prosessen som går frem til at man faktisk har et arkiv å samle på for fremtiden. Så går det på selve det å samle på arkivet inn i fremtiden. Den siste delen er kanskje godt ivaretatt. Kulturrådssammenhengen, den første delen, har vi dessverre ikke hatt noen diskusjon rundt. Det er i den sammenhengen Høyre har trukket frem spørsmålet om Direktoratet for forvaltning og IKT kunne være en instans å trekke med i en slik sammenheng. Vi har sett at Riksrevisjonen har vært veldig kritisk til arkivdanningen innenfor offentlig sektor. Vi vet at dette var et tema i forbindelse med ABM-u med hensyn til om arkivdanningen ble godt ivaretatt. Dette er et viktig spørsmål, for så vidt som arkivdanningsprosessen jo har mye å si også for hvordan arkivlagringen skal skje fremover. Dermed er det noe uforløst – eller noe ubesvart – i hele dette systemet som vi er nødt til å få et svar på.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:46:41]: Representanten husker feil når det gjelder hva regjeringen meldte til Stortinget i bibliotekmeldingen. Der står det:

«Departementet vil, i samråd med relevante departement og styret for institusjonen, vurdere om det kan vere tenleg med ei nærare samordning eller samanslåing av bibliotekoppgåver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling – eventuelt om det kan vere ei løysing» – og lytt nå – «å overføre bibliotekoppgåver frå ABM-utvikling til Nasjonalbibliotektet.»

Så det er åpenbart slik at representanten ikke har lest godt nok de formuleringer som regjeringen har oversendt Stortinget – det var jo åpenbart i det innlegget representanten holdt i stad. Her satte vi i gang denne prosessen. Det gikk ett år – det er lang tid. Det er også viktig innenfor kulturområdet at vi har prosesser som gjør at de ansatte får avklart sin arbeidssituasjon. Årelange prosesser er ikke i de ansattes interesse. Derfor var det slik at når det gjaldt de ansatte innenfor ABM-utviklings arkiv- og museumsdel, ønsket de en så rask avklaring som mulig av hensyn til sin arbeidssituasjon, fordi det å være i en langvarig omstillingsprosess ikke alltid er hensiktsmessig for de ansatte.

Når det gjelder samordning av arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, var dette en stor sak i mange europeiske land for ca. ti år siden. Flere og flere land har gått vekk fra denne tenkningen og mer sett behovet for å samarbeide om – det vi nå gjør i Norge, og som også har skjedd i Sverige – et sterkt nasjonalbibliotek. Årsaken til det er først og fremst digitaliseringen. De faglige utfordringer er på mange måter de samme. Det er også slik at når vi har hatt et Bjørnson-år i år, mener jeg, i motsetning til representanten Skei Grande, at det har medført et enormt lokalt engasjement. Om to år skal vi ha Ivar Aasen-år, og vi arbeider nå med Nynorsk kultursentrum og Nasjonalbiblioteket for å ha en god avklaring av ansvarsforholdet på disse områdene. Jeg mener at det er behov for en sterk aktør når vi har store forfatterjubileer, og det er ikke slik at Nasjonalbibliotekets engasjement i Bjørnson-saken har fratatt de lokale et engasjement når det gjelder arrangementer for Bjørnson.

Men ja, det er alltid en avveining. Er det slik at vi skal se ABM-sektoren i en sammenheng, eller er det slik at vi skal se biblioteksektoren i en sammenheng? Hvis det er slik at vi skal se alt i en sammenheng, skal vi ha ett svært organ som forvalter omtrent alt sammen. For eksempel kunne man da argumentere for at de som steller med litteratur innenfor Kulturrådet, skal slås sammen med Nasjonalbiblioteket. Jeg argumenterer ikke for en slik løsning, men jeg synes det er viktig at de folkene som jobber med bibliotek, samarbeider med hverandre. Så får vi eventuelt lage andre konstellasjoner for samarbeid mellom dem som jobber med arkiv, bibliotek og museum.

Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [10:50:03]: Jeg fastholder at det statsråden la frem, ikke gir dekning for å skulle nedlegge ABM-u. Det var snakk om oppgaver, ikke oppgavene. Hvis statsråden har såpass med kunnskaper fra folkeskolen, betyr det at da kunne det vært igjen noen oppgaver.

Hvis det å nedlegge ABM-u var et alternativ, ville det fordret en helt annen dekning og en helt annen synliggjøring. Det står ikke et ord om at det var tema i denne sammenhengen. Det var ikke et signal som Stortinget kunne tenke seg ville medføre et så stort grep.

Hvorvidt de grepene som gjøres, er en god eller en dårlig idé, har vi ikke fått dekning for å kunne mene så mye om – for å være helt ærlig. Vi tar til etterretning de endringene som gjøres, og vi ønsker lykke til og håper det blir gode resultater. Men Høyre vil ikke ha ansvaret for de grepene som her er gjort.

Trine Skei Grande (V) [10:51:29]: Som liberaler har jeg som utgangspunkt at jeg tror godt om folk inntil det motsatte er bevist. Jeg er litt usikker på om jeg kanskje må si at statsråden her har bevist det motsatte.

Jeg trodde jo at kritikken hadde nådd fram litt og ville bli møtt med i hvert fall en viss form for ydmykhet. Man avfeier de ansatte som da dette kom ut som en nyhet, satt på mitt kontor og følte seg totalt overkjørt og tatt på senga, man avviser all kritikken som har vært i debatten og påstår at den ikke fins – man påstår at kritikken fra ansatte ikke fins, at kritikken fra organisasjonene ikke fins, og at det i stortingsmeldinga fins en beskjed om at dette kommer. Det er kreativ lesing, mener jeg, og jeg mener det er arrogant av en statsråd å påstå at stortingsrepresentanter ikke gjør jobben sin, for det er det vi er her for å gjøre.

Jeg må si at det er prosessen som er hovedproblemet i hele denne saken. Vi har vært villige til å diskutere ulike løsninger, men det har man blitt avskåret fra å gjøre. Det synes jeg er ekstremt ille på kulturområdet, fordi kulturområdet er faktisk et område der vi bør ha noen nasjonale kompromisser, der vi bør ha offentlig debatt, der vi både bør ha prosesser som inkluderer fagmyndighetene og lage noen brede kompromisser her i salen. Nå har hele kulturfeltet i løpet av de siste fem årene utviklet seg til et felt der man bruker flertallsmakta til det ytterste. Man bryr seg ikke om verken organisatoriske prosesser i forhold til de institusjonene man skal omorganisere, eller det politiske flertallet her. Da mener jeg at vi mister noe veldig fundamentalt i forhold til de tradisjonene vi har når vi bygger opp kulturinstitusjoner.

Det samme er det som kommer under neste interpellasjon. Man bare kjører over, har bestemt seg for en konklusjon idet man begynner, og bryr seg heller ikke om å gå innom parlamentet for å få et «go» på at dette er riktig vei å gå.

Så kunne jeg sagt mye om forfatterjubileene. Problemet er jo ikke at Nasjonalbiblioteket ikke lager fine, glansede brosjyrer og også mange fine arrangement, men jeg tror at vi hadde fått mye mer ut av det hvis vi hadde klart å få ut det ekstra som man ser ved lokal tilhørighet til de ulike forfatterjubileene. Kanskje er det ikke alle jubileene det gjelder, men kanskje gjelder det noen der vi kunne fått mer ut av det og et bredere engasjement enn når det blir gjort på statlig nivå.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:54:47]: Jeg skal ikke prøve å konkurrere, verken med representanten Thommessen eller statsråden, om hukommelse når det gjelder bibliotekmeldingen, men jeg tok ordet for å presisere at mitt hovedanliggende, både i innlegget og i replikken, ikke var hvorvidt regjeringen og statsråden har oppfylt sin informasjonsplikt overfor Stortinget – det ville i så tilfelle vært en langt mer alvorlig diskusjon – og ikke knyttet til de formelle forpliktelsene til å informere Stortinget. Mitt hovedanliggende var at arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, som en stor og viktig del av kulturpolitikken, som en stor og viktig del av både forvaltningen og formidlingen av norsk kulturarv, fortjener bred politisk forankring, fortjener en bred politisk diskusjon. De veivalgene vi skal foreta på de sentrale områdene, fortjener en bred, offentlig diskusjon. En reell stortingsbehandling før viktige veivalg blir tatt, tjener nettopp et sånt formål. Saksbehandling i departement og regjering er helt annerledes enn i Stortinget. Både som politisk forankring og ikke minst for den offentlige debatten hadde denne saken fortjent en bredere offentlig og politisk behandling før viktige veivalg blir tatt. Det har vært mitt hovedanliggende i debatten.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:56:32]: Om representanten Skei Grande leser sine stortingsdokumenter, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Det jeg har grunnlag for å uttale meg om, er om hun lytter til det jeg sier fra denne talerstolen, eller om hun bevisst forvrenger det for å få meg til å virke mindre intelligent eller mindre meddelsom enn det som er poenget.

Sannheten når det gjelder de ansatte i ABM-u, er at ja, innenfor biblioteksektoren var det ikke slik at de ansatte ønsker en overføring. Jeg har også hatt møte med dem, i likhet med representanten Skei Grande, og denne omorganiseringen har ikke vært noe ønske fra de ansatte innenfor biblioteksektoren. Nå vil jeg likevel si at de ansatte blir meget godt ivaretatt på Nasjonalbiblioteket, og de signalene jeg får, er at denne omstillingen går meget bra.

Når det gjelder resten av de ansatte innenfor ABM-utvikling, nemlig de som var innenfor arkivsektoren og museumssektoren, var det de som tok initiativ til omorganiseringen og til at de skulle over til Norsk kulturråd. Det var nettopp å lytte til initiativ fra de ansatte, initiativ fra fagmiljøene, og de så seg selv tjent med å styrke sitt fagmiljø gjennom å gå over til Kulturrådet. Dette har vært en sak hvor de ansatte har blitt lyttet til. Men det er ikke slik – på dette området eller på andre områder – at vi forplikter oss til å gjøre akkurat som de ansatte forteller oss.

Det har vært mange omorganiseringer på kultursektoren de siste årene, og jeg mener at de omstillingene som har blitt foretatt, har vært riktige. Det var også stor motstand mot endringene på filmområdet, men vi har sett i forlengelsen av det at det har vært viktig for å styrke fagkompetansen og for å ha sterke filmfaglige miljøer. Norsk film har tjent på de endringene som vi har gjort innenfor filmområdet.

Jeg er også sikker på at norsk kulturliv kommer til å tjene på de omstillingene vi har gjort av Kulturrådet, og at biblioteksektoren i kommunene kommer til å tjene på de omstillingene vi har gjort innenfor bibliotekområdet.

Jeg er ikke enig med representanten Skei Grande i at innenfor kulturområdet skal man ikke foreta omstillinger. Tvert imot, i perioder med stor økning i offentlige budsjetter skal vi være veldig nøye på at vi bruker pengene på riktig måte og ikke har dobbeltadministrasjon.

Når det gjelder Bjørnson-jubileet, har det vært feiring over hele landet. Det har vært i Kvikne, Nesset, det har vært i Søgne, og det har vært på Aulestad. Jeg har ikke på noen av disse stedene opplevd at lokalbefolkningen har sagt at Nasjonalbiblioteket har kneblet deres engasjement. Snarere tvert imot, jeg har merket meg at det har vært stor tilfredshet med det statlige fokuset vi har hatt på Bjørnson-jubileet. Så her konstruerer Skei Grande motsetninger som ikke finnes. Staten er ikke til hinder for lokalt engasjement.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.