Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Statsråd Tora Aasland har en taletid på 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [17:13:11]: (ordfører for saken): Først av alt tror jeg vi kan takke for særdeles rask saksbehandling i noen av sakene her fra en litt andpusten saksordfører – men takk for ordet.

Fagskoleutdanningene har sin styrke særlig i at systemet er svært fleksibelt, og at utviklingen av studietilbudet skjer i tett dialog med arbeidslivet. Dette gjør at utdanningen som man får gjennom fagskolen, blir meget relevant, og at den møter et helt spesielt behov i arbeidslivet.

Fagskoleutdanningen gir en god og viktig mulighet for fagarbeidere til å imøtekomme kravet om mer spesialisering og mer kunnskap innenfor yrkeslivet og de yrkene som de er i. Framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå av etterspørselen etter arbeidskraft viser at det vil bli behov for stadig flere med både kort og mellomlang kompetanse, et område der fagskolen har en særlig mulighet til å være med og bidra.

Behovet for arbeidskraft forventes også å øke innenfor stort sett alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høyskolegrad. Komiteen har tidligere ment, og jeg mener, at mer fleksibilitet mellom flere utdanningsnivåer generelt vil føre til at flere tar mer og høyere utdanning.

I arbeidslivet vil etterspørselen etter kompetanse øke. Fagskolene tilbyr et tilbud som er helt uunnværlig i kunnskapssamfunnet, hvor det er stadig viktigere å sikre overgangsmuligheter for fagarbeidere. Dette vil også tilføre samfunnet en helt nødvendig høyere kompetanse.

For ungdom representerer fagskolen en naturlig videreutdanning etter avlagt fagbrev, enten de har ambisjon om å bli ledere innenfor sin fagretning, eller de bare ønsker en spesiell spesialisering/spisskompetanse innenfor sitt fag. Det er også viktig at ungdom ser at det finnes flere muligheter, flere karriereveier. Det er ikke slik at man enten må begynne på en fagutdanning og avslutte sin karriere der, eller at man må begynne med studiespesialisering og ende opp som professor. Det finnes mange muligheter og mange veier å gå, og fagskolen har en særlig styrke her.

Dette – altså det å vise karriereveier – kan gjøres ved å vise de mulighetene fagskolene gir for å kvalifisere seg for høyere utdanning, som høyskole- eller universitetsutdanning. Det er altså viktig å se at det er muligheter for å studere videre også ved å velge en mer praktisk rettet utdanning.

Ungdom har behov for å se at det finnes en videre karrierevei. Tydelige overganger vil trolig bedre rekrutteringen til yrkesfag og også rekrutteringen til fagskolen.

Det er en enstemmig komité som støtter endringer i fagskoleloven, slik som det er foreslått i Prop. 161 L for 2009–2010. Komiteen mener at arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og dets innpassing mot et europeisk kvalifikasjonsrammeverk er svært viktig. Arbeidet med et kvalifikasjonsrammeverk for fagskolen er viktig og vil forhåpentligvis også gi bedre muligheter og mer mobilitet overfor det europeiske arbeidsmarkedet.

Lovendringene som Kunnskapsdepartementet foreslår, skal også legge til rette for å forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene.

Det er også en samlet komité som støtter at det i tillegg foreslås å innføre hjemmel for å utarbeide forskrifter om henholdsvis fagskolepoeng, fritak for eller innpassing av annen likeverdig utdanning og kompetanse, og felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering. Komiteen mener det er viktig å gjøre dette for å få til gode overgangsordninger mellom fagskoler for å lette overgang fra høyere utdanning til fagskoleutdanning og for å muliggjøre og tilrettelegge for realkompetansevurdering for fagskoleutdanningen.

Under behandlingen som komiteen hadde av St.meld. nr. 44 for 2008–2009, også kjent som Utdanningslinja, var komiteen samlet i ønsket om at det skulle utredes om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Komiteen mente da at

«et slikt system vil gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse».

Komiteen mente videre at det burde føre til en forenkling som i større grad gir

«forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene».

Det er bra at dette nå følges opp og utredes videre.

Det er viktig å understreke at de endringene i loven og i forskriftene som nå skal gjøres, bør og skal bidra til å forenkle opptak til annen høyere utdanning og føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene.

Høgskolen i Oslo har i høring til departementet uttalt at det kan være en fare for at fagskolepoeng og utdanning ved fagskoler kan føre til en sammenblanding med studiepoeng. Dette er et syn som en samlet komité ikke deler.

Komiteen mener i likhet med departementet og høringsinstansen Unio at det er viktig å se på arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene som en del av et helhetlig nasjonalt utdanningssystem og beskrive overgangen mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet, ikke bare innholdet i utdanningen. Det er min mening at en ordning med fagskolepoeng kunne inngå som en del av dette.

Flere har tatt til orde for at det bør være mulig å oversette fagskolepoeng til studiepoeng. Komiteen deler oppfatning om at verdien av fagskoleutdanningen bør synliggjøres bedre enn i dag, og at skillelinjene mellom utdanningssystemene bør bygges ned. Det er derfor viktig at departementet involverer det nyopprettede fagskolerådet i utarbeidelsen av rammeverk som muliggjør enklere og mer forutsigbare overganger mellom fagskoler og høyere utdanning. Sentralt i dette arbeidet ligger det å anerkjenne den faktiske kunnskapen og kompetansen man tilegner seg gjennom fullført fagskoleutdanning.

I budsjettinnstillingen som skal behandles her til torsdag, er det også en samlet komité som er enig i at det nå er viktig å følge utviklingen for fagskolene tett, etter at de er overført til fylkeskommunen, og at 6A-skolene er tatt tilbake til staten. Det er et mindretall i komiteen fra Høyre og Kristelig Folkeparti som nå vil gjøre om på dette, og tilbakeføre finansieringen av fagskolene til staten. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal gjøres etter så kort tid, særlig ikke når man er med på en merknad hvor man sier at man vil følge utviklingen nøye. Så det virker litt prematurt i en behandling av en revisjon av en lovtekst å foreslå en slik endring.

Helt til slutt vil jeg bare si at det bør være et overordnet mål for alle og i arbeidet videre at det legges til rette for at flere velger en fagskoleutdanning, mye på bakgrunn av de argumentene jeg har framført tidligere. Mye av det som bør gjøres, er da å legge til rette for et bedre samarbeid mellom universiteter, høyskoler og fagskoler og lette overgangene mellom disse, samtidig som man ivaretar det særegne med fagskolene, nettopp den sterke tilknytningen til arbeidslivet og partene i arbeidslivet.

Presidenten: Presidenten nevnte at statsråd Tora Aasland skulle få ordet. Etter det har det tegnet seg flere, og jeg tror saken er tjent med at en talsperson fra hvert parti får ordet før statsråden får ordet. Dermed blir neste taler representanten Bente Thorsen – deretter Svein Harberg. Så får vi komme tilbake til statsråd Aasland.

Truls Wickholm (A) (fra salen): Jeg har sagt noe feil i innlegget mitt. Kan jeg få ordet?

Presidenten: Det er mulig å korrigere en åpenbar misforståelse, og hvis det er representantens egen misforståelse, bør han få anledning til å korrigere den.

Truls Wickholm (A) [17:22:08]: Takk for det, president. Jeg kom i skade for å si at Høyre og Kristelig Folkeparti har foreslått endringer i finansieringen av fagskolene. Det er altså Fremskrittspartiet og Høyre som har foreslått denne endringen. Så håper jeg det ikke byr på flere oppfølginger utover i debatten.

Presidenten: Det er greit å ha fakta på det rene.

Bente Thorsen (FrP) [17:22:36]: Det er viktig å få rettet opp egne feil og misforståelser – og det ble gjort, så slipper jeg å si noe om det.

Det er allerede fastsatt et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ved universiteter og høyskoler som er tilpasset både det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Dette gir en god oversikt over læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som en kandidat som har fullført den aktuelle utdanningen, har.

Hensikten med denne proposisjonen er å vedta tilsvarende for fagskoleutdanningene.

Fremskrittspartiet mener at synliggjøring av fagskolen som et viktig utdanningsalternativ er av stor betydning. Det er viktig med fleksibilitet i fagskolesystemet. Utdanning og skoler må kunne opprettes og nedlegges etter skiftende kompetanse- og kapasitetsbehov i arbeidslivet. Det er viktig å understreke at det er det som må være styrende for endringer i fagskolen, og ikke det enkelte fylkets økonomi. Fagskolene, i samarbeid med næringslivet, har erfaring med raskt å utvikle nye tilbud. Fagskolene er også veldig fleksible og kan fort snu seg rundt for å sette opp nye tilbud. Fremskrittspartiet mener at dette er viktig å ivareta når loven endres. Derfor er det også viktig at det opprettede fagskolerådet får et bredt mandat, og at det legger vekt på å synliggjøre fagskolene ved å bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar alle de involvertes behov for kompetanse og livslang læring.

Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene skal ikke bare gjelde for kompliserte teoretiske temaer. Det skal også være gyldig for vurderingssituasjoner av anvendt praktisk kunnskap. Rammeverket må også ivareta og beskrive overgangen mellom fagskolene og høyere utdanning. Fremskrittspartiet er positiv til at det er satt i gang en prosess fram mot en tydeliggjøring av hva fagskoleutdanning representerer.

Det er viktig å synliggjøre fagskolen som et selvstendig alternativ til annen høyere utdanning og legge vekt på kvalitetsutvikling og relevans. Her har arbeidslivet et medansvar for å synliggjøre det behovet de har i forhold til utdanning.

Videre er det viktig at kravene harmoniseres. I dagens globale arbeidsliv og bosettingsmønster er det nesten en forutsetning å ha tilnærmet felles krav til kvalifikasjoner innen samme fag. Ifølge Fagskolen i Kristiansand øker antallet samarbeidsavtaler mellom fagskoler og utenlandske utdanningsinstitusjoner for utveksling, samarbeid og/eller uttelling for fagskoleutdanningen ved opptak til høyere utdanning både blant offentlige og private fagskoler.

Hvert år drar anslagsvis 500 elever/studenter fra de private fagskolene, representert gjennom Forum for fagskoler, Abelia, til utenlandske universiteter som disse har avtaler med. Derfor er det viktig å legge til rette for internasjonalisering i fagskoleutdanningene. Det er behov for å se fagskoleutdanning og høyere utdanning mer i sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt.

Fremskrittspartiet har registrert at også regjeringspartienes kollegaer er misfornøyde med at det økonomiske ansvaret er overført til fylkene. Ifølge Sunnmørsposten den 27. november 2010 er SV i Møre og Romsdal veldig tydelig på at etter at statsbudsjettet ble lagt fram, viser alle beregninger at statlig finansiering av de maritime fagene ved fagskolene er utilstrekkelig. Det understrekes også at fagskolene gir viktig kompetanse til de store maritime næringene i fylket. Det er tverrpolitisk enighet om å bevare både innhold og struktur. Det vises til vedtaket i fylkesutvalget nylig om en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr som kan videreføre dagens tilbudsstruktur for de neste år. Men en slik prioritering svekker de økonomiske rammene for den videregående skolen. Til liks med fylkesutvalget forutsetter Møre og Romsdal SV at staten senest i revidert statsbudsjett for 2011 kommer med en tilleggsbevilgning på minst 10 mill. kr, slik at dagens tilbud kan opprettholdes. Det er ikke bare Fremskrittspartiet og Høyre som reagerer på det, når de som absolutt er involvert, reagerer. Da er det jo ikke urimelig at vi tar disse signalene og følger dem opp.

En videre utvikling av fagskolene krever langsiktighet i finansieringen, slik at fagskolene skal kunne framstå som seriøse og gode utdanningstilbud. Det er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke seg erfarne lærerkrefter. At forutsigbarhet er viktig, er noe alle vet. Da nytter det ikke bare med fagre ord om fagskolene; da handler det om å gi fagskolene forutsigbare, økonomiske rammebetingelser for å få en god fagskole for dem som har bruk for fagskolene.

Svein Harberg (H) [17:28:50]: Først vil jeg takke saksordføreren for en grundig gjennomgang. Jeg synes alle de mulighetene omkring fagskolene som blir påpekt og vist til, er viktige. Det er et innviklet bilde, men det er et viktig bilde.

Det er godt at det ikke er noen stor diskusjon om denne saken, i og med at hensikten er å skape grunnlag for at vi kan få et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og at vi kan se fagskolene i en helhet, både i forhold til høyere utdanning og videregående utdanning. Vi ser vel kanskje i disse dager, slik arbeidsmarkedet er nå, at det mer enn på lenge har vært aktuelt å bruke fagskolene til å videre- og etterutdanne seg. Det blir godt å se dem i en helhet.

Så er jeg veldig takknemlig hver gang vi har en sak om fagskolene i salen her, for det er med på å sette skoleslaget på dagsordenen. Derfor er det godt at komiteen viser til at verdien av fagskolene som utdanningstilbud bør synliggjøres enda bedre enn i dag, og at de forskjellige tilbudene bør samordnes.

Det skal bli spennende å se hvordan det nye fagskolerådet en dag kan involveres i dette arbeidet. Det tror jeg var et lurt grep. Jeg er glad for at det er på plass, og at rådet kan være med og se på hvordan fagskoletilbudet kan utvikles videre.

Både saksordføreren og forrige taler gikk grundig igjennom en del av problemstillingene, så jeg skal gjøre det litt kortere. Men jeg har lyst til også å peke på dette med finansieringen, fordi det er viktig for oss. Jeg la merke til at saksordføreren syntes det var underlig at vi skulle følge med på det som skjer, samtidig som vi foreslår at finansieringen skal tilbakeføres til staten. Ja, det er nå engang slik at vi vet hvilket mindretall vi sitter i. I dag er det slik ordningen er, og da skal vi selvfølgelig følge den nøye. Men det siste året har gitt oss veldig mange eksempler på og henvendelser om at den ordningen som nå er laget, ikke fungerer godt. Det er fylkeskommuner som har satt hele fordelingen av pengene ut til enkeltskoler – altså enkeltskoler eid av fylkeskommunen – som så skal fordele pengene til fylkeskommunale skoler og private skoler. Det er riktignok blitt påpekt av sentrale myndigheter at slik går det ikke an å gjøre det, men det viser noe av utfordringen omkring dette – at når en har både private og offentlige aktører, er det vanskelig å overføre fordeling av pengene, uten strengere retningslinjer, til én av aktørene i markedet. Derfor mener vi prinsipielt at finansieringen av fagskolene bør tilbake til staten, og vi synes nok også at det hører hjemme der i og med at dette er overgangen til høyere utdanning fra det grunnskoletilbudet vi har i Norge.

Det er umåtelig viktig for fagskolene å ha langsiktighet i finansieringen. Forutsigbarhet er viktig for å rekruttere elever, og det er viktig for å rekruttere kompetanse til disse skolene. Den forutsigbarheten er der ikke per i dag.

Vi opplevde også at noen av de såkalte 6A-skolene, som fikk tilbud om å gå over til å være fagskoler, faktisk ikke var med i dette bildet i det hele tatt. Det var godt at regjeringen gjorde grep omkring dette i sommer, og fikk dem inn på direkte statlig finansiering. Men så har jeg senest i dag fått beskjed om at en av disse skolene gikk ned nesten 400 000 kr i finansiering når de nå fikk brev om tildeling. Det er ikke spesielt forutsigbare rammer. Hva burde tilsi at de plutselig skulle miste mellom 300 000 og 400 000 kr i finansiering? Slik kan en ikke få drevet gode skoler. Slik kan en ikke satse på skolene i framtiden. Det må vi ordne opp i.

Derfor blir det særdeles viktig at en i framtiden legger mye vekt på finansiering av fagskolene. Høyre mener fortsatt helt klart at det bør over til staten, og så mener vi at en må gå grundig igjennom det og se hvordan en skal få dekket opp de reelle kostnadene som disse skolene har. Mange av dem har spesialutstyr som koster mye penger. Jeg kan nevne helsesektoren, som vi har stort behov for at leverer utdanning. Jeg kan nevne maritim sektor, som har vært nevnt her før, hvor det på en del av dem er maskinutstyr. Vi må finne et system som gjør at fagskoletilbudet blir et godt tilbud, med det utstyret som er nødvendig og riktig for å gå videre med den utdanningen.

Disse punktene kommer vi nok tilbake til i budsjettbehandlingen senere i uken. Det som ligger i sakens realiteter i dag, er vi i hvert fall enige om – og det er et godt første skritt for å styrke fagskolene.

Aksel Hagen (SV) [17:34:39]: Vi prater nå om en utdanning som jeg er overbevist om at hele KUF-komiteen og statsråden er veldig glad i. Det er en utdanning som trenger mer positiv oppmerksomhet. Den er viktig i dag, og alle framskrivinger viser at den vil bli enda viktigere framover fordi samfunnet trenger mer av den type utdanning. Jeg tror også vi kommer til å legge mer og mer merke til at det er mye ungdom som vil sette pris på å gjennomføre nettopp den type utdanning. Ja, også mange voksne vil etterspørre den type utdanning framover. Så alle saker som viser at vi i større grad både aksepterer og inkluderer fagskolene i Utdannings-Norge, er det positivt å få opp på sakskartet og få diskutert bl.a. i denne salen.

Jeg er enig i det som har blitt sagt, at vi trenger mer saker for i enda større grad å få fagskolene på plass slik som vi alle ønsker. Da er jeg helt enig i at dette med finansieringsmodell må vi se nærmere på. Blant annet er det et tankekors at vi i videregående opplæring og i opplæring ved høyskoler og universitet aksepterer at ulike typer utdanning koster ulikt. Det gjør vi ikke når det gjelder fagskoler. Det er det poenget bl.a. Møre og Romsdal SV helt riktig har oppfattet og kommet med et innspill til. Det er et problem for fagskolene våre. Mange av fagskolene våre og denne utdanningen har heldigvis ambisjoner om å agere på et nasjonalt marked. Det er det kanskje litt problematisk å gjøre i dag.

Det fantes gode argument for at fagskolene i sin tid ble lagt til fylkeskommunen. I hvert fall fantes det veldig mange gode argument for at fagskolene ble lagt til regioner – hvis vi nå hadde fått fem–sju regioner. Det fikk vi ikke. Ett av de gode argumentene var at en kunne få koblet det opp mot videregående opplæring, men ikke minst at det skulle bli koblet mot regional utvikling og mot det lokale og regionale næringslivet. Det var en vakker og god argumentasjon, som jeg støtter varmt.

Så ble det ikke fem–sju regioner. Da fins det absolutt argumenter for at disse fagskolene vil fungere lettere statlig. For det første er det litt logisk fordi fagskolene er en høyere utdanning, som vi alle vet. Og når høyskole og universitet ligger til stat, så er det logisk å plassere fagskoler til stat. For det andre har vi det argumentet som jeg nevnte i sted, at det vil være lettere for fagskolene å agere på et nasjonalt marked, akkurat som høyskole og universitet for øvrig.

Det blir en spennende debatt som vi skal ta framover. Da synes jeg det er naturlig å utfordre ikke minst fylkeskommunene, som nå har fått denne utdanningen, og KS, som deres interesseorganisasjon, til offensivt å ta tak i denne problematikken, slik at de sammen med oss kan ta denne diskusjonen framover.

Johannes Rindal (Sp) [17:38:02]: Denne saken er først og fremst en anerkjennelse av fagskolenes viktige rolle i å svare på kompetansebehov i samfunnet. Det er en rolle og en oppgave fagskolene har tatt alvorlig gjennom tiår. Det er et skoleslag som har fått stadig økende politisk fokus, og de er med denne og mange andre saker i ferd med å finne sin plass i utdanningssystemet formelt sett. For vi må innrømme at det tidvis kanskje har vært krevende å definere: Hva skal fagskolene være? Hva skal fagskolene gjøre? Det tar vi et langt skritt nærmere i dag når vi behandler denne saken.

Fagskolene har nettopp vært svært gode på å tilby utdanning som svarer på utfordringer i samfunnet – man kan ta Samhandlingsreformen, og man kan ta klima og energi. Fagskolen i Gjøvik, som ligger i mitt hjemfylke, Oppland, er en av landets største fagskoler. Den tilbyr f.eks. fagskoleutdanning innen klima, energi og miljø i bygg, eldreomsorg og kreftomsorg og lindrende pleie – undervisning som også er tilrettelagt slik at folk i ulike livsfaser kan delta.

Forslaget vi behandler her i dag, går jo på et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som også skal se på fagskolepoeng, forholdet til annen likeverdig utdanning og kompetanse, vurdering ved eksamen, bedømmelse av oppgaver osv. Etter Senterpartiets syn er dette et viktig grep for å ivareta fleksibiliteten i det utdanningssystemet fagskolene er en del av, og et utdanningssystem som fagskolene trolig vil få en mer sentral rolle i framover.

Dagrun Eriksen (KrF) [17:40:18]: Jeg er helt enig med foregående taler i at det har skjedd en utvikling på dette området. Fagskolenes plass i utdanningssystemet har nå fått en mye større og tydeligere rolle, og det har vært en viktig utvikling som har skjedd på dette området.

Fagskoleutdanningen blir mer akseptert som en yrkesrettet høyere utdanning nå enn den har vært tidligere. Men den er mangfoldig. Den kan være fra et halvt til to års utdanning, modulbasert, heltid og deltid. Utdanningene skal være yrkesrettede, som en tertiærutdanning, og kompetansen skal kunne tas direkte i bruk i arbeidslivet. Denne type skoler tilfredsstiller arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse, herunder sertifiseringer som mesterbrev og installasjonsprøver.

Denne saken handler først og fremst om å lage et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det synes Kristelig Folkeparti er klokt, og det er viktig at det kommer på plass også for dette skoleslaget. Kristelig Folkeparti synes også at det å innføre fagskolepoeng vil være riktig, og at det vil anerkjenne fagskolens viktige leveranse av kompetanse som vi trenger.

Fagskolene er for mange den naturlige karrierevei hvis man har valgt yrkesfag i videregående skole, og det er det nesten 50 pst. av ungdomskullet vårt som har. Gjennom denne saken vil studenter som har tatt fagskoler, lettere kunne tas inn ved høyskoler og ved universiteter i andre land.

Som jeg sa: Fagskolene dekker et vidt felt fagfelt, og de er mangfoldige. Det er ikke tvil om at dette er et skoleslag som vi trenger. Kristelig Folkeparti støttet at de skulle overføres til fylkene i forbindelse med regionreformen. Men jeg må også si at Kristelig Folkeparti er blitt litt bekymret. For med det mangfoldet vi har av skoler, og med så forskjellige finansieringssystemer, virker det som at skoleslagene ikke har satt seg godt nok til at fylkeskommunene klarer å ta en helhetlig vurdering av dette skoleslaget. Jeg mener at regjeringen må følge denne utviklingen nøye, og den må se på om vi ivaretar nasjonens kompetansebehov gjennom å overflytte skoleslaget ned til fylkeskommunen. Jeg viser spesielt til den situasjonen som har oppstått i Møre og Romsdal, som representanten Rigmor Andersen Eide vil komme tilbake til i et innlegg senere.

Men Kristelig Folkeparti stiller seg bak det som står i innstillingen, som saken egentlig handler om i dag.

Statsråd Tora Aasland [17:43:17]: De foreslåtte fire nye forskriftsendringene i fagskoleloven vil legge til rette for å forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene.

I forbindelse med forrige revisjon av fagskoleloven understreket komiteen viktigheten av at departementet, sammen med aktørene innen utdanning, utvikler et godt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er den jobben som nå er gjort.

Jeg er enig med komiteen i at det er viktig å synliggjøre fagskolene på en bedre måte. Én måte å gjøre dette på er å bedre det statistiske grunnlaget for fagskolene, og det arbeider vi nå systematisk med. Den viktigste synliggjøringen er gjennom kvalifikasjonsrammeverket. Det vil vise fagskoleutdanningens plass i utdanningssystemet og dens særpreg, som flere av talerne har vært inne på, som et yrkesrettet alternativ til høyere utdanning, og faktisk som en del av vårt høyere utdanningstilbud.

En annen viktig synliggjøring er opprettelse av det nasjonale fagskolerådet. Dette er nå opprettet med bred representasjon fra partene i arbeidslivet og fra ulike organisasjoner. Vi har invitert fire representanter fra Fagskolerådet til å delta i departementets arbeid med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanningen. Dette er et veldig konstruktivt og positivt arbeid.

Det må være forutsigbare overgangsordninger mellom fagskoler og høyere utdanning, og jeg merker meg at komiteen er opptatt av det. Men etter min mening gir bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven om godskriving og fritak for utdanninger tilstrekkelig grunnlag for gode måter å gjøre nettopp dette på. Universitetene og høyskolene skal i disse tilfellene foreta en faglig vurdering av fagskolekandidatenes utdanningsbakgrunn. Hovedregelen bør derfor fortsatt være at det er den faglige bakgrunnen og ikke automatikk som skal avgjøre overgangsordningene fra én utdanning til en annen.

Jeg ønsker også å arbeide for at det innenfor relevante fagområder kan gjøres avtaler om fritak mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at vi får et smidig og fleksibelt system for dette. En slik avtale foreligger allerede for toårig teknisk fagskole, som er opptaksgrunnlag til enkelte studier.

Videre vil jeg vise til at det i 2008 i EU ble vedtatt en råds- og europaparlamentsrekommandasjon om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, naturlig forkortet til EQF. I Norge ble arbeidet med å utarbeide et overordnet nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring satt i gang høsten 2009.

Det er viktig for Kunnskapsdepartementet at hjemmelsgrunnlaget er på plass i alle relevante lover før henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sendes til EU-kommisjonen. Et samlet forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal være klart våren 2011. Vi arbeider som sagt med å gjøre dette helhetlig, slik at fagskolene er en naturlig del av alle nivåer i utdanningene. Vi tar sikte på å oversende henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket til EU-kommisjonen i slutten av 2011.

Jeg ser av innstillingen fra komiteen at Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret for tilknytningen til fylkeskommunene. Etter min mening handler dette om den tilliten vi har til vårt regionale nivå, til fylkeskommunene. Finansiering er et viktig utgangspunkt for denne diskusjonen, og vi har så langt klart å overføre akkurat det samme beløpet til fylkeskommunene som fagskolene hadde da de var en del av det statlige systemet. Men vi kommer selvfølgelig til å følge dette nøye, og jeg er veldig positiv til at vi har det nasjonale fagskolerådet, som også er med og følger utviklingen sett fra alle aktørenes side.

Det positive ved at det er forankret i fylkeskommunen, er at fylkeskommunen ikke bare har ansvaret for videregående opplæring og voksenopplæring, men også er en viktig regional utviklingsaktør, noe som skulle være en god stimulans for å tilrettelegge for gode fagskoletilbud, enten det er innenfor det tekniske, det maritime – som vi ser i Møre og Romsdal, som er et foregangsfylke når det gjelder dette – eller når det gjelder andre typer fagskoletilbud.

Vi er opptatt av at vi nå får dette på plass, slik at vi på en god måte kan følge opp arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk og den helhetlige tilnærmingen, og jeg er overbevist om at vi i fellesskap kan få til et enda bedre grunnlag for fagskolene framover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Bremer (A) [17:48:28]: Lovverket som regulerer fagskulane våre, har hatt nokre openberre svakheiter. Det blir no retta opp. Eit nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskuleutdanningane vil i Noreg, som i resten av Europa, bidra til ei tydelegare synleggjering av læringsutbytet og kvalifikasjonane ved avslutta utdanning. Dette vil i framtida gjera det mogleg å relatera eit norsk kvalifikasjonsrammeverk til eit tilsvarande europeisk system. Og sidan det er slik at europeiske arbeidstakarar søkjer arbeid på tvers av landegrensene, er dette ein heilt nødvendig reiskap når utdanningar skal samanliknast nivåmessig. Dette sluttar seg difor òg til intensjonane i Bologna-prosessen.

Dei europeiske landa og arbeidslivet blir meir og meir integrerte i kvarandre. Det er ein realitet, og det er bra, difor må også lovverket justerast. I tillegg blir det altså foreslått å innføra ein heimel for å utarbeida forskrifter for høvesvis fagskulepoeng, forhold relatert til anna likeverdig utdanning og kompetanse og dessutan eit felles karaktersystem. Dette er bra. Det er det stort sett også einigheit om tverrpolitisk.

Det som det ikkje er einigheit om, er Høgre og Framstegspartiet sitt ønske om at staten skal overta finansieringsansvaret og styringa av fagskulane bort frå nærleiken til lokalt næringsliv og utviklingsarbeid, som nødvendigvis må gå føre seg lokalt. Det blir grunngjeve med behovet for langsiktigheit i finansieringa og rammevilkåra.

Isolert sett er nok alle einige om behovet for langsiktigheit i finansieringa, men den politiske langsiktigheita frå desse partia er sørgjeleg kort. Åtte månader etter diskusjonen om fagskulane i St.meld. nr. 44 for 2008–2009 vil altså Høgre og Framstegspartiet leggja styringa av fagskulane til staten. Fylkeskommunane har hatt dette ansvaret i under eitt år. Det er altfor kort tid til å påstå at sjølve systemet ikkje fungerer. Er dette nok ein omkamp om fylkeskommunen si rolle? Er det det vi kan observera? Eller er det nok eit bidrag til den sentraliseringa av landet som Høgre og Framstegspartiet ivrar for?

Eg trur ikkje dei har fått med seg intensjonen med fagskulane. Ansvaret for drifta og finansieringa av fagskulane blei lagt til fylkeskommunane fordi det er nødvendig å prioritera og tilpassa den yrkesretta utdanninga til det regionale arbeidslivet. Dette skal sjåast i samanheng med studieprogrammet i den vidaregåande opplæringa.

Det er slik i dette landet at det er stor ulikskap i behova frå den eine landsdelen til den andre. Arbeidslivet og næringslivet har sine lokale behov.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:51:56]: Dette er en viktig sak, som setter fokus på et skoletilbud som er viktig for næringslivet i landet vårt. At man nå endrer fagskoleloven og foreslår lovendringer som skal legge til rette for å forankre i forskrift et fremtidig nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for fagskoleutdanningen, er positivt.

Når det er sagt, er det viktig at vi ikke rokker ved fagskolens identitet. Det er en grunn til at mange velger en fagskoleutdanning og ikke en høyskoleutdanning. Å gjennomføre en fagskoleutdanning og få fagbrev er en fullverdig utdanning. Slik må det være også i fremtiden.

Det som er min og Kristelig Folkepartis bekymring, er knyttet til overgangen fra en statlig finansiering og til fylkeskommunen. Man er bekymret for forskjellsbehandling mellom fylkets egne skoler og private skoler. Men i mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, mangler vi atskillige millioner for å videreføre dagens tilbud med de maritime fagskolene i Ålesund og i Kristiansund. Midler blir altså tatt fra videregående skole for å bli overført til drift av fagskolene for å klare det. Skjer det ikke noe radikalt i fordelingsnøkkelen mellom de ulike fagskolene, må dette viktige tilbudet reduseres – det er en realitet.

Den maritime næringen er bekymret over, og mener, at nedbygging av maritim utdanning i Møre og Romsdal helt klart vil bidra til utfordringer knyttet til kompetanseutvikling og rekruttering av fremtidig arbeidskraft. Tar vi f.eks. fiskerinæringen, med den største kystflåten, har den senere tids endringer også bidratt til at det blir flere sertifikatpliktige stillinger om bord i denne flåten. Og trenden er at denne utviklingen vil øke i årene fremover. Derfor må utdanningskapasiteten ikke reduseres.

Vi har mange som følger debatten om fagskolene, og jeg ser fram til at også dette skoletilbudet, som i dag på mange måter faller mellom flere stoler, får en behandling som synliggjør at vi som samfunn verdsetter en god faglig utdanning på linje med de mer akademiske utdanningene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.