Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 90 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hvert parti og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [10:05:09]: (leiar i komiteen): Ei av overskriftene for budsjettdebatten for neste års statbudsjett innafor områda energi og miljø vil kunne vere «Global varme – lokal kulde».

Dei av oss som deltok på klimatoppmøtet i Cancún, må slå fast at trass i ein kald haust her heime i Noreg held den globale oppvarminga fram, med fare for store konsekvensar for menneske verda over og for mangfaldet i naturen. Derfor blir det – med rette – forventa at Noreg skal bidra aktivt både internasjonalt og nasjonalt for å redusere utsleppa av klimagassar og sikre mangfaldet i naturen. Budsjettframlegget frå regjeringa for neste år medfører ei ytterlegare styrking på begge desse to viktige områda.

Eit av dei viktigaste verkemidla som møter utfordringane med både global varme og lokal kulde, er den auka satsinga på fornybar energi. Regjeringa legg opp til at ein gjennom Enova også i 2011 skal bruke nær 2 mrd. kr på tiltak for å auke produksjonen av fornybar energi og varme, drive energieffektivisering innafor bygg og industri og bidra til ny teknologi innafor fornybarområdet. Her er satsinga på havvind eit av eksempla.

Avtalen om grøne sertifikat, som blei underteikna førre onsdagen, skal bidra til 26,4 TWh ny energi, med mål om ei lik fordeling av dette mellom Noreg og Sverige. Det er eit særs viktig energi- og klimatiltak, og eg har lyst å gratulere statsråden og regjeringa med at dei har fått dette på plass.

Styrkinga av statseigde Statkraft viser òg moglegheita for gjennom statleg eigarskap å byggje opp under fornybarsatsing både i Noreg og utafor landet sine grenser.

For Senterpartiet er det viktig å understreke at dei grøne sertifikata ikkje må bety ei svekking av den statlege innsatsen i fornybar- og energieffektiviseringsarbeidet. Det er framleis eit stort uløyst potensial i energieffektivisering i industrien og i bygg, anten det er næringsbygg eller det dreier seg om privathushald. Forskingsinnsatsen på umodne teknologiar innafor fornybar energi blir eit stadig viktigare satsingsområde framover. Derfor er det ingen grunn til å kvile på laurbæra, snarare satse tungt vidare på det som både er god klimapolitikk og god næringspolitikk, då det kan gje vesentlege bidrag til grøne arbeidsplassar i heile landet i åra som kjem.

Behovet for meir kraftproduksjon og styrkt forsyningstryggleik har synt seg endå tydelegare denne hausten. Delar av landet har igjen opplevd høgare straumpris enn andre, og straumnettet som skal binde landet vårt i hop, er ikkje tilstrekkeleg utbygd. Sjølv om regjeringa har teke viktige steg for å få realisert viktige overføringslinjer og byggje ut ny energi, er det altså framleis store utfordringar. Derfor er det viktig å understreke at arbeidet med å sikre ny overføringskapasitet på Vestlandet og i Nord-Noreg må halde fram.

Budsjettet bidreg med midlar til å jamne ut kostnadene folk og næringsliv har til nettleige. Det er likevel grunn til å peike på at desse kostnadsforskjellane framleis varierer i stor grad, og at dette må vere ein viktig prioritet å gjere noko med.

Energipolitikken vil vere eit særs viktig område for framtida, både for klimaet og for å sikre folk og næringsliv sikker tilgang på kraft til stabile prisar. Når viktige stolpar i den seinare tida no har kome på plass, er tida inne for å sjå framover. Det er derfor gledeleg at statsråden no set ned eit offentleg utval som skal følgje opp med ei melding om dei lange linjene i energipolitikken.

Budsjettet som får fleirtal her i dag, inneheld òg ei viktig avklaring som har vore etterspurd i lengre tid, nemleg ein minstesats for tenestekjøp som SNO har med fjellstyra og fjelltenesta. Ein slik finansiell planke i botn er viktig for å sikre kompetansen, sikre arbeidstakarane i desse tenestene og for å kunne drive ein føreseieleg aktivitet. Forvalting av verneområde vil bli stadig viktigare framover, då fokuset er i ferd med å bli flytta frå nytt vern til oppfølging av eksisterande område. Dei nye forvaltingsstyra er no i oppstartfasen, og det er viktig å sikre desse reell styring med forvaltinga av områda, slik tanken var, og følgje opp dette med ressursar kanaliserte gjennom denne nye strukturen.

Lat meg til slutt få høve til å takke kollegaene mine i komiteen og komitésekretæren for ei ryddig og god handsaming av budsjettet – ein god prosess i komiteen.

Eg må òg få høve til å ta opp det omdelte endringsframlegget, som ein samla komité står bak.

Presidenten: Representanten Erling Sande har tatt opp det endringsforslaget han omtalte.

Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:10:19]: Eg hugsar at det for ei tid tilbake sat ein gjeng investorar – representantar for næringslivet i landbruket – i salen her og opplevde at dei blei forbigått på sertifikatbidraget, som dei hadde trudd dei skulle få etter satsing i mange år. Dei fekk ingen ting. Vidare har vi sett at Statkraft har hatt ein prosess der ein har måtta kaste ein styreleiar og få inn ein ny, osv., før ein endeleg har fått på plass ei styrking av eigenkapitalen på 14 mrd. kr. Synest leiaren i energi- og miljøkomiteen at dette er gode prosessar for å styrkje det energiarbeidet energilandet Noreg representerer?

Erling Sande (Sp) [10:11:11]: Den endelege utforminga av ordninga med grøne sertifikat, overgangsordninga, eller grøne-sertifikat-ordninga, la opp til at all vasskraft skulle inn i ordninga. I samband med at ein drøfta modellar for overgangsordning, var det i denne salen ulike meiningar i dei ulike partia, men det er ingen som har teke til orde for at all vasskrafta skulle inn i ei overgangsordning. Det trur eg også representanten Grimstad må vere einig i. Når det er sagt, er det rett å seie at det er fleire enn dei som kom med i overgangsordninga, som hadde forventa å vere med i ordninga, og det forstår eg godt. For min og Senterpartiet sin del ynskte vi òg ei noko meir omfattande overgangsordning, noko vi ikkje fekk fullt gjennomslag for. Sånn er det i politikken, ein får ikkje alltid 100 pst. gjennomslag for dei synspunkta ein har. Det som er viktig å framheve no, er at vi endeleg har fått på plass ei grøne-sertifikat-ordning, som kjem til å bety fantastisk mykje for produksjonen av fornybar, rein energi i landet vårt i åra som kjem.

Bjørn Lødemel (H) [10:12:22]: Representanten Sande nemnde auka satsing på fornybar energi som eit satsingsområde, både for seg sjølv og for Senterpartiet. Han nemnde òg denne avtalen om grøne sertifikat som no er komen på plass. Vi er spente på kva den inneheld, og ikkje minst kva som er forskjellen frå det siste avtaleutkastet. Elles er det jo løftebrot om overgangsordning for grøne sertifikat som framleis heng i lufta, og som ein hadde håpt at Senterpartiet og Erling Sande kunne ha gjort meir for å rette opp igjen.

Høgre ønskjer å leggje til rette for småkraftnæringa. Derfor ønskjer vi å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt frå 5 til 10 MW. Spørsmålet til representanten Sande er: Kvifor støttar ikkje Senterpartiet eit slikt forslag?

Erling Sande (Sp) [10:13:19]: Lat meg fyrst få lov til å gjere ein liten visitt til representanten Lødemel, som gjentekne gonger frå denne talarstolen har framheva behovet for ordningar som byggjer opp under fornybar energi. Det er viktig, og det er rett. Så kjem representanten Lødemel og eg frå same valkrets, og der er det eit ubestrideleg faktum at trass i at vi no får på plass ei grøn-sertifikat-ordning, vil det knapt utløyse eit einaste prosjekt i vårt fylke i den næraste tida, rett og slett fordi vi manglar linjekapasitet til å ta den straumen ut. Det bør vere ein tankevekkjar for ein representant som dreiv ein heil valkamp nettopp på motstanden mot den linjekapasiteten. No ser det heldigvis ut til at framdrifta held, og at vi får på plass ei ny Ørskog–Fardal-linje. Det blir viktig, fyrst og fremst for forsyningstryggleiken, men òg for å sikre produksjon av ny fornybar energi.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:14:30]: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har stått sammen i mange saker. Vi har en lik ideologi i bunnen: Vi ønsker å bygge samfunnet nedenfra. Dessverre ser regjeringens målsetting om å halvere nedbyggingen av matjord innen 2010 nå ut til å renne ut i sanden. Her i Stortinget venter vi fortsatt på et forslag fra regjeringen om en innføring av en vernehjemmel i jordloven.

I Miljøverndepartementets høringsuttalelse til lovforslaget om vernehjemmel argumenteres det med at matjord ikke har krav på samme vern som kulturminner, friluftsområder og naturmangfold. Dette er saksfelt som komiteens leder, fra Senterpartiet, har ansvar for.

Mitt spørsmål er: Er representanten Sande enig i Miljøverndepartementets høringsuttalelse?

Erling Sande (Sp) [10:15:31]: Spørsmålet om å ta vare på matjorda er eit svært viktig spørsmål. Senterpartiet er svært oppteke av det.

Det er bekymringsfullt at trass i at vi lovmessig har framheva viktigheita av å ta vare på matjorda, ser vi at matjorda blir bygd ned i høgt tempo. Regjeringa har gjort grep for å imøtegå dette, bl.a. vektlegg ein jordvern tyngre ved store tekniske inngrep som f.eks. samferdselsprosjekt. Det har vore viktige grep å gjere for å hindre nedbygging av matjord, som skjer i stort tempo.

Så trur eg vi må innrømme at vi ikkje har kome langt nok i å stoppe nedbygginga av matjord. Eg trur vi òg frå regjeringspartia si side må vere villige til å drøfte både det konkrete forslaget som representanten Hjemdal nemner, og også andre forslag for å hindre nedbygging av matjord i det tempoet vi ser i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Marianne Marthinsen (A) [10:16:56]: Flere av komiteens medlemmer har nettopp kommet hjem fra klimatoppmøtet i Cancún. Det var et møte vi hadde svært lave forventninger til, men som munnet ut i en avtale som ikke kommer til å løse klimaproblemet, men som ga oss tilbake troen på at FN-systemet kan levere. Det trengte verden, og nå er det viktig at utslippskuttene leveres.

Norge leverer internasjonalt viktige bidrag gjennom regnskogsatsing og gjennom CCS. Samtidig skal vi levere nasjonale utslippskutt i tråd med klimaforliket. Klimameldingen kommer neste år som en direkte oppfølging av det enorme arbeidet som er gjort gjennom Klimakur, og det er bra. Men jeg er spesielt glad for at det for noen dager siden ble offentliggjort at vi er kommet betydelige skritt nærmere et av de viktigste punktene i klimaforliket, nemlig grønne sertifikater. Det legges opp til totalt 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige. Det er stort skritt framover for fornybarsatsingen i Norge. Det vil styrke kraftsituasjonen i Norge betraktelig, og er dessuten svært god næringspolitikk. Det ligger store muligheter for leverandørindustrien i dette.

Den innstillingen som her legges fram, viderefører regjeringens store satsing på fornybar energi, utviklingen av petroleumssektoren, utvikling av nettforbindelser og energieffektivisering.

Mange store og viktige avklaringer rundt framtidens energipolitikk blir nå tatt, med grønne sertifikater, med fornybardirektivet, havvindloven og store og viktige nettutbygginger. Jeg mener derfor det er riktig og viktig det regjeringen nå gjør med å sette ned et offentlig utvalg som skal se på kraftbalansen i Norge, forholdet mellom eksport og import, utenlandskabling osv. på lang sikt – 20–30–40 år fram i tid. Det er en debatt som denne nasjonen trenger, og den skal vi ta.

Det er mange store og viktige utfordringer på miljøområdet. Av alle disse velger regjeringen å ha hovedfokus på bevaring av naturmangfold og å styrke miljøinnsatsen i nordområdet i dette budsjettet. Selv vil jeg spesielt nevne den påplussingen som er kommet på friluftsliv gjennom behandlingen i Stortinget. Det er et område som fortjener mye oppmerksomhet i årene som kommer, fordi gevinstene ved de midlene vi bevilger til dette, er så enormt store.

Denne vinteren har, som i fjor, så langt vært preget av mye diskusjon om de høye kraftprisene vi har sett i Norge de siste ukene. Særlig har det vært et fokus på kraftprisene i Midt-Norge, som over tid har hatt en høyere strømpris enn resten av landet. Kraften på Østlandet og Sør-Vestlandet er stengt inne av manglende overføringskapasitet nordover, noe som har ført til at prisen her er lavere – ikke bare enn i Midt-Norge, men i resten av det nordiske markedet.

Vi hadde en spesiell situasjon i kraftsektoren i fjor. Det har vi også i år, med en svært tørr høst og unormalt lave temperaturer. Så langt i år har vi i Norge brukt mer kraft enn vi har produsert. Samtidig står vi sterkere enn i fjor, og det skyldes en rekke forhold. Det produseres langt mer kjernekraft i Sverige enn på samme tid i fjor. Det ble etablert to nye kraftområder i Norge i løpet av vinteren 2009–2010. Det gir mulighet for særskilte tiltak og spesiell informasjon til markedet innenfor hvert elspotområde etter behov.

Før påske i år gjennomførte Svenska Kraftnät de avsluttende arbeidene på linjen Nea–Järpströmmen mellom Midt-Norge og Sverige. Det tiltaket har blitt gjennomført for å bedre kraftsituasjonen og overføringskapasiteten inn til området betydelig. Så har Statnett i tillegg til nettinvesteringer satt i verk tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder før nye ledninger er på plass – energiopsjoner i forbruk, innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk og økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet.

Det er ingen «quick fix» på situasjonen i kraftsektoren. I hele Norge, ikke bare i Midt-Norge, er løsningen på de utfordringene vi ser, at vi produserer mer strøm og bygger flere kraftlinjer. Budsjettet som legges fram her, ivaretar og styrker den utviklingen.

Alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, har gått sammen om å si at å løse klimautfordringen er en av de viktigste sakene vi står overfor. Vi er blitt enige om en rekke tiltak for å redusere våre utslipp. Det betyr at partiene på Stortinget har sagt at gasskraft uten rensing og andre fossile energiformer ikke har en plass i det framtidige norske energisystemet.

Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget med en sak om Mongstad, og det gir oss anledning til å ta den store Mongstad-debatten. Mongstad har blitt dyrere og dyrere. Vi er nå i planleggingsfasen av prosjektet. Vi diskuterer regningen på prosjektet når finansieringsbeslutningen kommer til Stortinget. Dessuten er det, som Stortinget er klar over, reist spørsmål om helsefaren ved bruk av amin. Men jeg er overbevist om at her trenger vi å utvise tålmodighet, for verden kommer ikke til å klare 2-gradersmålet uten den broa CCS representerer.

Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:22:20]: Den kalde vinteren har gjort at strømprisene i Midt-Norge har økt kraftig. Presset på regjeringen for å åpne opp for gasskraftverk er stort. LO-forbundet Industri Energi har sendt brev til miljøvernminister Erik Solheim, og jeg skal sitere hva Arbeiderpartiets fylkesleder, Trond Seth, har sagt om dette:

«Jeg vil si det så sterkt at norsk energipolitikk og holdningen til gass er et religiøst manifest. Ikke noe annet. Man forholder seg til idealisme og en verden som ikke finnes. Vi har stelt oss slik at vi selv ikke kan ta i bruk våre egne ressurser (…)»

Og videre:

«Uholdbart, umoralsk, en fisefin symbolpolitikk.»

Tidligere fylkesordfører i Møre og Romsdal, nå fylkespolitiker, Jon Sverre Aasen sier: Vi må sende gassen utenlands.

Er Arbeiderpartiet enig med LO-forbundet og Arbeiderpartiets fylkespolitikere i at et gasskraftverk er løsningen for kraftkrisen i Midt-Norge?

Marianne Marthinsen (A) [10:23:22]: Norsk gasskraftpolitikk er slått fast i Soria Moria II. Der står det at de som hadde konsesjon, får beholde den, jf. Skogn, som nettopp har fornyet sin konsesjon, men det skal ikke åpnes for ny gasskraft uten rensing.

Så har jeg i mitt innlegg redegjort for hva vi gjør for å møte situasjonen i Midt-Norge. Det som har vært Fremskrittspartiets svar så langt, er å redusere elavgiften med 1 øre, noe som kommer til å bety en månedlig innsparing for en gjennomsnittsfamilie i Midt-Norge på 30 kr. Da Fremskrittspartiet ble konfrontert med det, svarte de: Dere skal måle oss på budsjettet. Så kom budsjettet. Nå svarer Fremskrittspartiet at vi skal måle dem på programmet. Det er ikke troverdig.

Det andre svaret Fremskrittspartiet har, er å skru i gang de mobile gasskraftverkene. De produserer altså til så høy kostnad at det vil ha minimal effekt på pris og stille oss i en virkelig alvorlig situasjon hvis det blir reell fare for at vi går i svart. Det mener jeg er en uansvarlig holdning til bruken av de nødaggregatene som de mobile gasskraftverkene faktisk er.

Siri A. Meling (H) [10:24:35]: Høyre er opptatt av å sikre grunnlaget for velferdsstaten gjennom styrking av arbeidsplasser, industri og verdiskaping. Petroleumsnæringen er landets viktigste næring og bidrar med store verdier. De positive driverne for denne industrien vil jeg si blir nedprioritert av Arbeiderpartiet og regjeringen gjennom kutt i midler til petroleumsforskning, gjennom kutt i midler til internasjonalisering av leverandørindustrien og gjennom kun en økning til lønns- og prisvekst til et selskap som Petoro.

Mitt spørsmål til representanten Marthinsen er: Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for at næringen, og alle de som arbeider innenfor denne klyngen, skal ha tiltro til at Arbeiderpartiet faktisk ønsker en vekst og en utvikling i petroleumsnæringen fremover?

Marianne Marthinsen (A) [10:25:31]: Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie i forhold til å sikre rammevilkårene for norsk petroleumsindustri og stimulere til forskning og utvikling innenfor den sektoren. Så vil jeg si at det ikke bare er direkte bevilgninger over OEDs budsjett som utgjør stimuleringen til å forske på petroleum, det er en hel pakke, bl.a. skattesatsene og konsesjonsvilkårene, som legger til rette for det.

Så var jo også Høyre for et par år siden med på å signere klimaforliket, hvor balansen mellom petroleumsforskningen og klimaforskningen er et sentralt tema. Denne regjeringen har tredoblet forskningen innenfor fornybar energi i løpet av de siste tre årene, og det er en prioritering som jeg ikke har noen problemer med å stå inne for.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:26:27]: Representanten Marthinsen sa i sitt innlegg: Vi skal levere «utslippskutt i tråd med klimaforliket». Det er et utsagn som undertegnede er meget fornøyd med.

Men når jeg leser at stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet Else-May Botten, som også er leder av Møre-benken, tar til orde for at vi skal få et gasskraftverk på Fræna uten CO₂-rensing fra dag én, blir jeg litt usikker. Jeg har lyst til å sitere hva Else-May Botten sa til ANB:

«Veien må bli til mens vi går. Det må være lov å være utålmodig.»

Blir dette regjeringens politikk, vil det jo være den samme framgangsmåten som har vært valgt på Mongstad og Kårstø. Vi har vel kanskje ikke sett denne veien mens vi driver og går den, men mitt spørsmål er om representanten Marthinsen er enig med sin partifelle fra Møre og Romsdal.

Marianne Marthinsen (A) [10:27:26]: Som jeg sa i mitt tidligere replikksvar, ligger regjeringens gasskraftpolitikk i Soria Moria II. Der er det slått fast at det ikke skal gis konsesjoner til nye gasskraftverk uten krav om rensing fra dag én. Det står fast.

Så vil jeg si at vi nå har satset betydelige midler på CCS både på Kårstø og på Mongstad. Det er ingen prestisje knyttet til at fullskala rensing et av disse stedene må realiseres først – Mongstad er et svært komplisert prosjekt – så derfor vil det, i hvert fall fra min side, være svært velkomment hvis Industrikraft Møre klarer å realisere sitt prosjekt med rensing fra dag én.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:28:31]: Petroleumsnæringa er ein viktig bakgrunn for velstanden vår, og ho er ein pådrivar for nærings- og teknologiutvikling. Det er viktig at denne næringa blir stimulert til vidare satsing framfor at ein arbeider for ei gradvis avvikling av ho, slik enkelte parti tek til orde for.

Næringa må bli gitt tilgang på nytt attraktivt areal, og dersom vi som nasjon skal utvikle næringa, må vi leite etter ressursane der vi trur dei er å finne. Dagens regjering må slutte å skryte av kor store areal dei utlyser ved konsesjonsrundane og heller konsentrere seg om kvaliteten på areala. Det er ikkje lyst ut nytt areal til oljenæringa på 15 år. Det er få, om nokre, oljeselskap som finn regjeringa sitt arbeid med Jan Mayen særleg interessant. Derimot er det fleire areal som blir sett på som svært interessante, men der vel regjeringa å bevege seg svært langsamt.

Framstegspartiet vil ha ei snarleg konsekvensutgreiing av områda utanfor Lofoten og Vesterålen, med ein klar hensikt om at vi ønskjer å opne for verksemd der under strenge miljøkrav. Vi ønskjer altså ei rask framdrift for mogleg petroleumsverksemd i dei nye områda i Barentshavet. Det bekymrar meg at SV i trontaledebatten understrekte at ei slik satsing ligg langt fram i tid. Eg håpar olje- og energiministeren kan kome med meir positive signal enn dette.

Så nokre ord om petroleumsmeldinga. Det er viktig at regjeringa ikkje forseinkar arbeidet med å leggje fram ei petroleumsmelding ytterlegare. Seks år i eit politisk vakuum er nok. Olje- og energiministeren må igjen ta føringa, framfor å late Miljøverndepartementet vere premissgivar og leggje fram stortingsmeldingar om petroleumspolitikken, som forvaltingsplanane i realiteten er. Vi skal hugse at dagens miljøvernminister i fleire debattar har omtalt forvaltingsplanane som «verneplanar». Det seier alt om vedkomandes intensjonar med planane.

Så til petroleumsforsking: Åm-utvalets rapport var opplyftande lesing for dei av oss som ønskjer å realisere petroleumsressursane på norsk sokkel. Heile 7 000 mrd. kr i ekstra bruttoinntekter kan vi sjå fram til dersom gode tiltak blir sette i verk for å auke utvinningsgraden på norsk sokkel. Ei slik moglegheit må vi gripe ivrig etter. Vi må vere opne for alle moglege tiltak som kan stimulere bransjen til å gå ekstra skritt på sine felt. Vi bør vurdere å gi økonomisk stimulans til å bore fleire brønnar og å ta i bruk ny teknologi. I tillegg bør staten ta eit større ansvar for å utvikle ny teknologi. Staten tek brorparten av verdiskapinga på norsk sokkel. Då har staten også eit ansvar for å bidra meir til teknologiutvikling.

Regjeringas satsing på petroleumsrelatert forsking har dessverre vore like lite føreseieleg som resten av olje- og energipolitikken. Men etter fem år med raud-grønt styre er det klart at dette ikkje er eit satsingsområde, trass i den store økonomiske oppsida.

Framstegspartiet vil sikre meir stabil finansiering av petroleumsrelatert forsking ved å opprette eit petroleumsforskingsfond på 10 mrd. kr.

Framstegspartiet vil også styrkje Petoros rolle i norsk petroleumsnæring. Selskapet har eksistert i snart ti år. I løpet av dei åra har norsk oljebransje endra seg betydeleg. Ein har gått frå to konkurrerande store norske selskap til eitt dominerande. Det har påverka veldig mange område av verksemda, men dei politiske tilnærmingane frå regjeringa reflekterer slett ikkje dette. Vi må sikre at Petoro har dei nødvendige ressursane for å forvalte statens direkte eigarskap i oljefelta på ein betre måte enn i dag. På Heidrunfeltet står vi i fare for å tape oljeførekomstar for nær 50 mrd. kr på grunn av manglande boring av tidskritiske brønnar. Det åleine burde gi grunnlag for ein debatt om situasjonen på sokkelen og om ikkje Petoro burde fått ressursar til å vere ein meir offensiv partnar på dei felta der dei er med.

Noreg er ein energinasjon med ressursar, ein nasjon som også IEA nemner som ein viktig bidragsytar når det gjeld reduksjon av klimagassar. Gass er ein nøkkelfaktor – som blir nemnd av fleire – dersom han erstattar kolkraft. Også som erstattarar for lite effektive gassturbinar er det gode alternativ som Framstegspartiet ønskjer å trekkje fram. Industrikraft Møre i Fræna nær Ormen Lange-anlegget i Nyhavna er eit godt eksempel. Ein vil her kunne erstatte import av kolkraft og også gi moglegheit for elektrifisering av installasjonar på sokkelen. Dette er eksempel på gode, klimavenlege tiltak som vil kome landet og regionen til gode, ein region som slit med betydeleg kraftmangel, og som betalar rekordhøge energiprisar. Likevel vel den raud-grøne regjeringa å sitje med hendene i fanget, i håp om at marknaden skal ordne opp, ei regjering beståande av partnarar som SV og Senterpartiet, som meiner at marknadskreftene er ein uting og fy, fy. Denne gongen passar det visst likevel. Debatt og argument verkar lite truverdige.

Så vil eg seie nokre ord om rovdyrforvaltinga og beitedyrnæringa, som også i år har hatt store utfordringar med betydelege tap. Mange har gitt opp sauehald, og mange er i ferd med å avvikle på grunn av dei store tapa av beitedyr. Kommunane Rindal, Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal har eit av landets beste fjellbeite, men på grunn av forvaltinga av jerv, eller snarare manglande forvalting, går det mot avvikling. I festtalar høyrer ein om kulturlandskap og attgroing. Det blir med talane, i praksis skjer det lite eller ingenting.

I staden blir det laga unødige vanskar for uttak av rovdyr. Eitt døme er jervbås, som direktoratet krev tilsyn med to gonger i døgnet. Også då næringa bad om løyve til bruk av elektronisk overvaking, fekk dei avslag. Moderne teknologi er tydelegvis ikkje godt nok! Eit anna døme er altfor høg terskel for å ta ut skadedyr som herjar i såkalla rovdyrfrie område. Galventispa er eit slikt eksempel, der millionbeløp gjekk med for å ta vare på ein såkalla verdifull genetisk tilvekst til ulvebestanden, pluss eit stort tal beitedyr, før ho blei fjerna frå området.

Noverande parlamentarisk leiar i SV, Bård Vegar Solhjell, hissa på seg store delar av folket i rovdyrutsette område då han uttalte til Namdalsavisa at regjeringa har ført ei tøff linje for å få opp rovdyrbestanden. Ja, regjeringa og SV har lukkast med si såkalla tøffe linje, lukkast så godt at 3 000 sauebønder og reineigarar i Noreg blir ramma hardt av rovdyrtap. Mange av desse bøndene er tydelege på at det vil føre til gardar utan dyr og deretter fråflytting. Regjeringas svar er å auke budsjettet for rovdyrerstatning, men samtidig redusere når det gjeld skadeførebyggjande tiltak. Dette er heilt meiningslaust og forklarar kvifor aksjonar som «La bygdene leve, Jens!» er viktige. Konsentrasjonen av rovdyr er blitt så stor i nokre distrikt at det truar livskvaliteten til innbyggjarane, jamfør den store helseundersøkinga i Nord-Trøndelag, som dokumenterer dette.

Framstegspartiet er heilt klar på føresetnadene for eit akseptabelt rovdyrforlik:

• bestandsvurdering medrekna grensedyr

• bestandstelling der faktisk tal blir registrert, ikkje ynglingstelling som grunnlag

• rovdyrpresset må minkast betydeleg gjennom lågare måltal

• reindrifta blant sørsamane må sikrast

• lågare terskel for å ta ut skadedyr

• og sist, men ikkje minst; hund må med i naudverjeparagrafen

Dette er dei klare føresetnadene for at Framstegspartiet vil kunne vere med på eit forlik.

Bevaring og styrking av landets villaksbestandar er også ei prioritert oppgåve for Framstegspartiet. Det er grunn til å peike på at forsuring framleis forårsakar fiskedød i enkelte vassdrag. Framstegspartiet ønskjer derfor å løyve 10 mill. kr meir til kalking i sitt alternative budsjett. Framstegspartiet er glad for at regjeringa i årets budsjett styrkjer kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men meiner det framleis ikkje er tilfredsstillande aktivitet for å kjempe mot gyro. Derfor aukar Framstegspartiet løyvinga med 10 mill. kr. Kunnskap om dei forholda som påverkar laksen i elv og sjø, betyr mykje for villaksforvaltinga. Framstegspartiet er også oppteke av genbankens status for å ta vare på trua villaks i enkeltvassdrag for framtidige generasjonar. Totalt sett aukar Framstegspartiet budsjettet med 30 mill. kr for å styrkje villaksens levekår og framtid.

2010 er peikt ut av FN som internasjonalt år for biologisk mangfald. I den samanhengen er det verdt å merke seg at ein under FNs forhandlingar om biologisk mangfald i Japan i 2010 blei einig om å verne 17 pst. av landareala. Noreg er svært nær dette målet, da 15,7 pst. allereie er verna. Derfor understrekar Framstegspartiet at i fokus no må vere å ta vare på dei områda som allereie er verna, framfor stadig å verne nye område. Mange av verneområda vil miste sitt særpreg dersom dei ikkje får nødvendig oppfølging, eit særpreg som i si tid nettopp førte til vernestatus.

Til slutt vil eg seie nokre ord om forureina botnsediment, som vi har fleire stader langs kysten. I den samanhengen er det verdt å merke seg prosjektet som Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal, i samarbeid med fleire andre offentlege aktørar, har gjennomført i 2010. Ved å dekkje til botnsedimenta med ei blanding av kolstoff og kalkmasse – kalkmasse er eit overskotsprodukt i industriproduksjonen – fjernar ein problemet med skadelege gifter som over tid blir brotne ned under dette dekket. Forsøket så langt har vist seg å vere svært lovande. Alternativet, slik vi kjenner det i dag, er fjerning av giftig botnsediment, med store utslepp gjennom utrøring under prosessen, f.eks. med grabbing. At prosjektet til Fiskestrand Verft også har vist seg å vere økonomisk gunstig, er eit fortrinn som taler for bruk av denne teknikken.

Heilt til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sine forslag og dei forslaga vi er medforslagsstillarar til.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:38:59]: Representanten Grimstad snakket i sitt innlegg om stabilitet og forutsigbarhet. Samtidig registrerer vi at partiet selv skaper stor usikkerhet om viktige redskaper for petroleumsnæringen og for miljøet. Ved behandlingen av 2010-budsjettet foreslo partiet et stort kutt i bevilgningen til Petroleumstilsynet som i praksis ville betydd nedlegging av hele tilsynet. Ved årets budsjettbehandling slår Fremskrittspartiet helt kontra og foreslår en betydelig økning i forhold til regjeringens forslag.

Mitt spørsmål blir da: Hva slags forutsigbarhet er dette for en viktig næring og for miljøet? Skjer Fremskrittspartiets budsjettering etter innfallsmetoden? Hva er grunnen til en så stor endring?

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:39:55]: Vi ser at petroleumsnæringa er særs viktig for kysten. Vi ser at langs heile kysten, spesielt i det fylket som eg representerer, Møre og Romsdal, er det ei maritim klyngje som i stor grad har hatt utviklingsmoglegheiter innanfor denne næringa og har nytta dei godt – mange tusen arbeidsplassar. I Møre og Romsdal representerer petroleumsnæringa over 20 000 arbeidsplassar.

Den største utfordringa nettopp for den næringa som det blei spurt om her, er nettopp framsyn, og framsyn på nye område, og at ein kan få bore på nye område. Vi kjenner til at Kårstø i dag har ledig kapasitet. Når vi veit at det tek 10–15 år frå eit funn blir gjort, til det er drivverdig, får vi klåre signal om at denne regjeringa ikkje har følgt opp næringa på ein slik måte at ein tryggjer arbeidsplassane direkte innanfor petroleumsarbeid eller indirekte i den næringa.

Erling Sande (Sp) [10:41:14]: Tradisjonen tru har Framstegspartiet pengar til det meste i budsjettarbeidet. Men eit av områda dei har valt ikkje å prioritere, er støtte til NVE, til konsesjonsbehandling for småkraft. Dei grunngjev dette med:

«En generell effektivisering, samt delegering av søknader for mikro, mini og småkraftsaker til lokaldemokratiet vil frigjøre midler.»

Tanken om eit styrkt lokaldemokrati er i og for seg veldig grei, men når Framstegspartiet heller ikkje følgjer dette opp med å overføre midlane til kommunane, blir mitt spørsmål som følgjer: Skal dette behandlast som vanlege byggjesaker i kommunane, eller skal ein ha den same behandlinga som ein har i dag knytt til småkraftverk? Korleis skal då kommunane få ressursar og kompetanse til eit sånt arbeid?

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:42:12]: Når vi ser på desse sakene og den energimangelen som vi har i eit land der det regner 300 dagar i året – blir det påstått – og vi har store ressursar tilgjengeleg, er likevel behandlingstida av søknader om støtte til småkraftverk i det offentlege på fem–seks år. Den raud-grøne regjeringa, og spesielt det partiet som Sande representerer, burde vite kor viktig det er for desse aktørane raskt å få gjennomslag for å få til denne produksjonen. Vi veit alle at alternativa er forureinande energi. Det undrar meg at Senterpartiet ikkje har fått større gjennomslag i desse sakene, som nettopp småkraftverka representerer.

Kommunane kjenner sitt nærområde og vil i betydeleg større grad kunne skjere gjennom og kunne gi eit ja der det er fornuftig å leggje småkraftverk, i motsetnad til det vi ser den sitjande regjeringa gjer, som har klart å byråkratisere dette dit at det er håplaust.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:43:25]: En er fristet til å replisere at når Fremskrittspartiet skal demonstrere handlekraft, så flytter de fra et byråkrati til et annet. I barnevernet skal man fjerne byråkratiseringen ved å flytte fra statlig til kommunal sektor. I eldreomsorgen skal man fjerne byråkratiseringen ved å flytte fra kommunal til statlig sektor. Den samme runden har vi i tilknytning til kraft.

Mitt spørsmål går imidlertid på noe helt annet. Vi har nettopp kommet tilbake fra et vellykket klimatoppmøte i Mexico, som heldigvis endte med en avtale. I den sammenheng er det verdt å merke seg og være glad for at representanten Arne Sortevik fra Fremskrittspartiet ikke fikk viljen sin, som tidligere har gått ut og sagt at han håpet på sammenbrudd i de internasjonale klimaforhandlingene. Fremskrittspartiet var representert med to representanter i årets forhandlinger. Vi har fått svært uklare svar fra partiet tidligere, så jeg lurer på om en ukes opphold med klimaforhandlinger kan gi oss et tydeligere svar: Erkjenner Fremskrittspartiet i dag at menneskeskapte klimaendringer er et problem som det påligger oss å gjøre noe med?

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:44:26]: Framstegspartiet er oppteke av føre-var-prinsippet – eit prinsipp som vi bruker i alle samanhengar.

Når det gjeld spørsmålet om endring i haldningar, har vi også registrert at Sosialistisk Venstreparti frå den tida før dei kom i posisjon, til tida etter at dei kom i posisjon, har hatt ei dramatisk endring, som gjer at mange ikkje kjenner dei igjen. Så der har vi kanskje eit spor å gå etter, om ein skulle følgje ønsket til representanten Serigstad Valen.

Men når det gjeld forureining, ser vi at det er mange gode tiltak. Òg i Midt-Noreg er det fleire gode tiltak. Ein kunne ha sett i gang gasskraftverk som ville erstatte importen av kolkraft og med andre ord ha teke fatt i problema allereie no i dag, framfor å seie at nei, det blir ikkje sett i gang gasskraftverk dersom det ikkje er med reinsing. Ein er med andre ord ikkje villig til å setje i gang tiltak i dag før ein har den ideologiske plattforma på plass. Det er ikkje bra, korkje for klimaet eller for landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Siri A. Meling (H) [10:45:45]: Jeg vil først gi honnør til miljø- og utviklingsminister Solheim for Norges innsats under klimaforhandlingene i Cancún. Det er positivt at forhandlingene nå synes å være på rett vei.

Norge er en energistormakt bl.a. som følge av høy petroleumsproduksjon, og vi har et ekstra ansvar for å være en aktiv bidragsyter og pådriver for å finne løsninger på klimautfordringen.

For Høyre er det viktig å sikre landet arbeidsplasser, industri og verdiskaping. Dette er grunnlaget for den velferden vi alle ønsker å støtte opp under. Vi har imidlertid noen langsiktige utfordringer når det gjelder balansen mellom inntekter og utgifter. Rundt 2020 forventes det at statens utgifter vil være større enn statens inntekter som følge av bl.a. lavere oljeproduksjon og et økt antall eldre. Norge er en stor gassprodusent, men gassprisene er usikre fremover, og vi opplever negative resultater for leteboring og en forventning om nedjustering av gassreserver. Det ville være rimelig å forvente at statsbudsjettet for 2011 adresserte disse utfordringene, bl.a. ved å sørge for en aktiv tilrettelegging for vekst i den bransjen som er desidert viktigst for Norge, og som gir de største inntektene til landet. Tildeling av nye, lovende arealer er viktig, og fra Høyres ståsted etterlyser vi en konsekvensutredning av havområdene ved Lofoten og Vesterålen og har tro på at en utnyttelse av disse områdene vil styrke både lokalsamfunn og den nordlige landsdel, i tillegg til at det har en stor nasjonal betydning både i form av arbeidsplasser, verdiskaping og videreutvikling av petroleumsklyngen.

Det er imidlertid påfallende hvordan regjeringen i sitt forslag unnlater å styrke de poster som er positive drivere for å stimulere til økte fremtidige inntekter i petroleumsnæringen. Jeg tenker da på posten for petroleumsforskning, tiltakene for økt internasjonalisering og sist, men ikke minst, en reell styrking av Petoro AS. Alle disse postene har blitt styrket gjennom Høyres budsjettforslag.

Høyre styrker petroleumsforskningen, bl.a. PETROMAKS og Demo 2000, med 70 mill. kr, og vi bekrefter på nytt et ambisjonsnivå og et mål om et nivå på 600 mill. kr til dette formålet.

Internasjonalisering av vår leverandørindustri er viktig for å sikre at industrien får flere ben å stå på utover den aktiviteten som er på norsk sokkel. Faktisk er leverandørindustrien til petroleumsnæringen nå landets nest største eksportnæring når det gjelder verdi. Denne gode utviklingen må stimuleres videre, og da mener vi fra Høyres side at regjeringen går i feil retning ved å redusere støtten til bl.a. INTSOK og Petrad. Høyre styrker disse budsjettene.

Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av økt utvinningsgrad til 70 pst. i eksisterende felt på norsk sokkel til hele 7 000 mrd. kr. Høyre mener det er viktig at vi klarer å hente ut så mye som mulig av dette potensialet. Da er midler til forskning og utvikling en viktig faktor. Videre har Petoro en nøkkelfunksjon. Petoro forvalter statens eierandeler på sokkelen og er dermed representert i mange lisenser. Høyre mener at Petoro må styrkes betraktelig for både å kunne holde fokus på økt utvinningsgrad og bidra til at mangfold og konkurranse på sokkelen ikke svekkes av Statoils dominerende posisjon.

Høyre styrker på nytt Petoros budsjett med nær 20 pst. utover regjeringens forslag. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står sammen med oss i forslaget om å få en vurdering av å la Petoro bli finansiert via kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og ikke over statsbudsjettet, som i dag. Det vil være en avgjørende faktor for å styrke selskapet, slik at de kan møte utfordringene med styrket organisasjon og kompetanse til å bidra til å ta ut potensialet på norsk sokkel.

Til slutt har jeg lyst til å gratulere olje- og energiministeren fordi han omsider varsler en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen, og ønske ham velkommen etter. Dette har vi fra Høyres side etterlyst ved flere anledninger og gjennom flere representantforslag, enten alene eller sammen med de andre opposisjonspartiene. Forslaget er i tråd med det representantforslaget vi leverte for en måneds tid siden, hvor vi ber om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk hvor vi ser både energi, klimautfordringen og næringsutvikling i en større sammenheng. Det eneste jeg kan beklage, er at denne kommer sent, og at utvalget som skal jobbe med disse spørsmålene, ikke skal være ferdig før vinteren 2012. Denne saken er overmoden.

Jeg tar herved opp det forslaget i innstillingen som Høyre og Kristelig Folkeparti står bak.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [10:50:46]: Jeg har lagt merke til at Høyre har vært ute i media og tatt til orde for å flytte Mongstad-prosjektet. Det er, som representanten Meling sikkert er klar over, slik at rensing av Mongstad ikke ligger inne i referansebanen og altså ikke vil telle som del av de 15–17 mill. tonn som Høyre har vært med på å forplikte seg til å kutte gjennom klimaforliket.

Så har Høyre fremmet et representantforslag i denne sal som åpner for nye gasskraftverk uten rensekrav. Det betyr at Høyre må rense veldig mange flere millioner tonn CO₂ for å oppfylle klimaforliket enn det vi andre må. Hva er Høyres plan for at det skal skje? Eller er det nå slik at Høyre er på glideflukt unna klimaforliket?

Siri A. Meling (H) [10:51:35]: Som et ansvarlig parti står Høyre inne for de avtaler vi inngår. Det gjelder også klimaforliket. Vi er opptatt av å være aktive og finne løsninger med hensyn til klimautfordringen. Det å kunne rense karbon er blant de tingene som vi stiller oss bak.

Det er jo ikke slik at vi ikke stiller oss bak satsingen på Mongstad. Det vi har sagt, er at vi sannsynligvis ville kunne gjøre det mye billigere og mye raskere ved å flytte renseprosjektet ut av Mongstad. Det er ikke til hinder for at man på et senere tidspunkt – når renseteknologien er kommersielt tilgjengelig – også kan rense på Mongstad. Vi er opptatt av å få frem en renseteknologi som ikke bare skal være et gode for rike land, men som kan benyttes også av fattige land.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:52:28]: Den glideflukten representanten Marthinsen beskrev i forrige replikk, er jo i høyeste grad til stede innenfor mange områder når det gjelder Høyres miljøpolitikk. Den politikken miljøvernminister Børge Brende førte når det gjaldt rovdyr, strandsone og vern, og de holdningene Høyre uttrykker i salen her, viser at det her er et veldig stort gap.

Det samme gjelder klima. Jeg må følge opp spørsmålet fra Marianne Marthinsen, for jeg føler ikke at vi fikk et tilfredsstillende svar. Stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve har tidligere tatt til orde for bygging av nye gasskraftverk uten rensing fra dag én, og Høyre har gjort det til en sport å omtale kravet om CO₂-rensing fra dag én som noe særnorsk, noe negativt. Hvordan har Høyre tenkt å redusere norske klimagassutslipp fort nok og i stort nok omfang når man skal fravike kravene om rensing fra dag én ved bygging av nye gasskraftverk?

Siri A. Meling (H) [10:53:29]: Høyre er bekymret for regjeringens fremdrift når det gjelder klimapolitikken. Vi snakker om en regjering som for snart ett år siden fikk lagt frem 160 tiltak i Klimakur. Flere av disse var faktisk samfunnsøkonomisk lønnsomme, og vi har foreslått, sammen med andre opposisjonspartier, at i hvert fall de kan settes i gang. Denne regjeringen varslet utsettelse på ett år av en klimamelding. Vi er i grunnen skuffet over regjeringens manglende aktivitet på hjemmebane når det gjelder klimautfordringen.

Høyre står klar, til å oppfylle sine forpliktelser som en del av klimaforliket, og vi er løsningsorienterte i forhold til å få frem tiltak som kan gi kutt også på hjemmebane.

Erling Sande (Sp) [10:54:21]: Eg må jo berre konkludere med at dei to som hadde replikk før meg, ikkje har fått noko som er i nærleiken av eit svar på sine spørsmål, men eg har lyst til å formulere meg litt annleis, i håp om å få eit klart svar frå Høgre.

Høgre stadfestar om ikkje anna no at ein står ved klimaforliket, og er tydeleg på det. Ein har òg i innstillinga vist til ein del forslag som ein har. Det gjeld skatte- og avgiftslette og ei styrking av tilskotsordninga i byane slik at vi kan få ned utsleppa. Eitt av dei tiltaka dei lyftar fram som ei løysing på klimaproblemet, er å fjerne posten for kompensasjon til distrikta for drivstoffprisar. Mitt spørsmål til Høgre om denne «gåvepakka» til næringsliv og privatpersonar i distrikta er følgjande: Trur representanten Meling at dette kjem til å føre til mindre bilkøyring i distrikta? Det er spørsmål ein. Spørsmål to er: Kan vi framleis rekne med at det er denne måten Høgre kjem til å utforme klimapolitikken på framover, at distrikta skal betale kostnaden ved reduserte klimautslepp?

Siri A. Meling (H) [10:55:27]: Jeg synes det er underlig at den ene representanten etter den andre fra regjeringspartiene stiller spørsmål i forhold til om Høyre står ved klimaavtalen. Selvfølgelig gjør vi det. Vi stilte imidlertid det samme spørsmålet for ett år siden da avgiften på biodiesel ble innført, som vi oppfattet som et brudd på klimaavtalen. Men jeg håper at regjeringen også står ved klimaavtalen. Det gjør selvfølgelig Høyre, som et ansvarlig parti. Vi ønsker å sette i gang en rekke tiltak for å kutte klimagassutslippene i Norge, og vi ser frem til at regjeringen omsider, kanskje neste år, kommer på banen med en stortingsmelding om klima. I den forbindelse vil Høyre selvfølgelig være en aktiv bidragsyter for å finne løsninger som gir reelle kutt på hjemmebane med tanke på klimautslipp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:56:28]: Etter klimatoppmøtet i Cancún er det internasjonale klimatoget på skinnene igjen, og grunnlaget er lagt for en forpliktende avtale som kan sikre oss de nødvendige klimakuttene internasjonalt, og samtidig sørge for at klimapolitikk sikrer omfordeling mellom verdens rike og fattige land. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for å opprettholde denne tilliten mellom de rike og fattige i verden, er å gå foran og vise at vi er villige til å betale for å gjennomføre tiltak. Derfor er Norges skogsatsing f.eks. så viktig, faktisk et av de viktigste bidragene til kutt i klimagassutslipp i dag, og ikke minst er det viktig at vi kutter klimagassutslipp på hjemmebane. Vi har i dag god oversikt over kuttene vi kan gjøre her hjemme, hva det vil koste, og nå er det opp til regjeringen å utforme en klimamelding som legger grunnlaget for et bredt klimaforlik i Stortinget, som forhåpentligvis gir oss forutsigbarhet i klimapolitikken, om det så skulle skje at Høyre og Fremskrittspartiet en gang skulle danne regjering sammen.

Det vil ikke, som Fremskrittspartiet da hevder, handle om selvpisking å søke så store kutt innenlands som mulig. Tvert imot er det en viktig posisjonering for framtiden. Det manglet ikke på aktører som bar seg for innføringen av CO₂-avgiften, heller, men i dag danner denne avgiften og andre såkalte særnorske reguleringer mye av bakgrunnen for at norsk oljeindustri i møte med andre land kan kalle seg renest i verden. Jeg har ingen tro på dem som har en historiens slutt-tilnærming til sånne virkemidler – de som ut fra sin argumentasjon mener at bruk av CO₂-avgiften som virkemiddel var rett da, men ikke nå, de som angriper regjeringen for ikke å handle raskt nok på Mongstad, selv om de ikke vil løfte en finger for rensing selv, og de som fremmer sin bekymring for tempoet i klimapolitikken, samtidig som de foreslår en rekke nye gasskraftverk i Norge uten rensing.

Vi går en ny vinter i møte med sterkt varierende kraftpriser i dette landet. Dårligst ut kommer Midt-Norge. Midtnorske forbrukere betaler nå prisen for Bondeviks prestisjeprosjekt Ormen Lange, og flertallet overså de advarslene som SV kom med den gangen. At det blir billigere å varme boblebadet på Frogner enn å koke vann i Trøndelag, er en naturlig følge av et deregulert kraftmarked der nødvendighetsressursen strøm behandles som pølser og brød på en bensinstasjon. De samme som innførte dette markedsliberalistiske systemet, og som brakte investeringene i nettet vårt ned til et totalt minimum i forrige tiår, løper nå om kapp for å få bygd enda flere olje- og gassmonumenter. Det er en selvoppfyllende profeti.

Det er vår plikt å sørge for utjevning av strømpriser i Norge. Det gjøres ikke best ved å pumpe opp strømprisen ved å dytte kraft fra ineffektive mobile gasskraftverk inn i Midt-Norge. Norsk Industri, Naturvernforbundet og NITO har sammen lagt fram en rapport i høst som viser et stadig større kraftoverskudd i Norge på sikt. Deres prognoser viser en netto tilgang på kraft på 30 TWh i 2020 og nær 50 TWh i 2030. Vi vet at det er et stort potensial innenfor særlig mer effektiv bruk av energien, uten at det går på bekostning av komfort.

Opposisjonen vil forsøke å tegne et bilde i denne debatten av en regjering som ikke gjør noe i energipolitikken, og kanskje får vi nok en gang høre den for lengst tilbakeviste påstanden om én vindmølle under den rød-grønne regjeringen. Denne regjeringen har gitt mer enn 2 mrd. kr i støtte til vindkraftparker de siste to årene. Til sammenligning ble det gitt 400 mill. kr til vindkraftsatsing under hele Bondevik II-regjeringen fra 2002 til 2005. Avtalen om grønne sertifikater som nå er på plass, betyr ytterligere 26 TWh med fornybar kraft inn i Norge og Sverige. 1,85 mrd. kr til Enova er heller ikke et tegn på manglende handling, og i dag har regjeringen varslet først en NOU og så en helhetlig energimelding.

Det er nok av utfordringer framover i miljøpolitikken. 4 599 arter i Norge er rødlistet ifølge de siste tallene fra artsdatabanken. Én av de artene som er under spesielt press i Norge, er villaksen. Oppdrettsnæringens mangel på bærekraftig drift truer med å utrydde helt unike og svært viktige arter i Norge. Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komité i sin innstilling har tydelige forventninger overfor næringen og de grep som må tas for å sikre en mer bærekraftig drift.

Jeg er stolt over at den rød-grønne regjeringen har sørget for at Miljøverndepartementets budsjett har hatt en realvekst på 70 pst. siden 2005, og at klimainnsatsen i Norge aldri har vært større. Det betyr ikke at jeg er fornøyd. Det er veldig mye arbeid som gjenstår, før vi kan si oss fornøyd. Vi skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen, vi skal fullføre rensing av gasskraftverk i Norge, vi skal stoppe utryddelsen av en rekke arter, og vi skal få utslippene kraftig ned, fra både samferdsel, industri, landbruk og ikke minst oljebransjen. Men la oss nå huske det, at vi er der vi er i dag – også i en slik debatt, der så mange med så fraværende merittlister for sin egen del bærer seg over det som tross alt er norgeshistoriens største satsing på miljø.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:01:26]: Undertegnede er enig med representanten Serigstad Valen i at reduksjon av klimagass er viktig. Han nevnte at det var særlig på hjemmebane at det var viktig.

Det som er veldig viktig, er at olje- og gassindustriens syn samt IEAs syn på å rense fra kullkraft til gass er en tanke som følges opp, for utslippene er globale, og kullkraftverkene er mange. En reduksjon når det gjelder CO₂, med overgang fra kull til gass, kan gi 60 pst. mindre utslipp.

Er dette en måte å redusere CO₂-utslippet på som Sosialistisk Venstreparti kan gå god for? Eller må det som skal gjøres på dette området, være perfekt?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:02:18]: Jeg hadde håpet at en ukes opphold på FNs klimatoppmøte i Cancún ville bidra til å klargjøre disse problemstillingene for Fremskrittspartiet, som har åpenbare problemer med å forstå.

I mange land vil en overgang fra kull til gass medføre store nettokutt av klimagassutslipp, fordi gass slipper ut mindre CO₂ ved forbrenning. Dette regulerer imidlertid EU-landene selv gjennom sin klimalovgivning og sitt fornybardirektiv. Vi i Norge, derimot, er i en helt annen situasjon. Vi har en svært høy fornybarandel, og vi har stor tilgang på fornybar energi. Der ligger også det store potensialet i framtiden, og vi har et klimaforlik som alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, er med på i Stortinget, og som forplikter oss til å kutte i klimagassutslippene. Derfor er det uaktuelt med større utslipp fra gasskraftverk i Norge. Vi ønsker å bruke de ressursene på fornybar energi og på renseteknologi. Det er en logikk som alle andre partier enn Fremskrittspartiet er i stand til å skjønne.

Nikolai Astrup (H) [11:03:35]: Representanten Serigstad Valen refererte til Høyres glideflukt i klimapolitikken. Det er selvfølgelig helt misvisende. Jeg kan jo minne om at det eneste partiet som var fornøyd med regjeringens klimamelding, var Fremskrittspartiet, som de nå kritiserer. Så Høyre vil mer – og regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er på samme linje. Det er vel kanskje der det ligger i realiteten.

Representanten Serigstad Valen sier også at enkelte partier kritiserer Mongstad, men vil ikke løfte en finger selv. Høyre vil realisere Norges første fullskala renseanlegg allerede i 2014, mens regjeringen så langt mener at man bør vente til 2018 eller senere.

Så har representanten Serigstad Valen fra regjeringspartiet SV tatt til orde for å flytte månelandingen til Møre. Det synes vi er en god idé. Spørsmålet er om dette også er regjeringens politikk.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:04:37]: Høyre har i mange år vært bekymret for leseferdighetene i norsk skole. Leseferdighetene til representanten Astrup når det gjelder mine utspill, bekrefter at det kanskje er grunn til bekymring.

For det første har jeg ikke tatt til orde for å flytte månelandingen noe som helst sted. Jeg har tatt den naturlige følgen av at regjeringen i mars i år ga konsesjon til et gasskraftverk på Møre, med rensing fra dag én, og så har jeg kommet med innspill, som er til vurdering i forbindelse med arbeidet med Klimakur og klimameldingen i departementene med hensyn til hvordan man kan finansiere flere renseprosjekter framover. Det leste Høyre som at staten skal betale. Det som sto i avisene, var jo at oljeselskapene skal betale – så kan jo Høyre forsøke seg med unnasluntring og forklaring om at det er staten som eier det meste av oljevirksomheten i Norge. I så fall undrer jeg meg over hvorfor det var Høyre som i sin tid i det hele tatt innførte CO₂-avgiften, som jeg mener er et godt instrument, ved et CO₂-fond som Norsk Industri bl.a. har tatt til orde for, for å finansiere ytterligere klimakutt. Det er noe ganske annet enn Høyres politikk, som vil rense ett utslippspunkt i landet, men la alle de andre slippe unna.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:05:51]: Undertegnede er glad for de signalene som representanten Serigstad Valen kommer med om mer politisk styring av energimarkedet, for det nytter ikke å se uttrykket pølse og brød på noen annen måte. Men la oss gå over til neste års budsjett, for det er det vi debatterer i dag.

I neste års budsjett legges det opp til en subsidiering av CO₂-utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad med 500 mill. kr – av skattebetalernes penger, som noen ville ha sagt. Der Snøhvit må betale 48 øre i CO₂-avgift per m³ gass, slipper Kårstø og Mongstad unna med 5 øre – lav avgift, ifølge Finansdepartementet. I tillegg er det vel slik at både Monstad og Kårstø får sine utslippskvoter i kvotesystemet gratis.

Synes representanten Serigstad Valen at det er god klimapolitikk å subsidiere utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:06:59]: Jeg må vel kunne si at det er en ganske god kompensasjon at regjeringen har forpliktet seg til å rense disse gasskraftverkene. Og det skal vi få til.

Så er jeg helt enig i utgangspunktet til Kristelig Folkeparti. Det er generelt for billig å slippe ut CO₂ i Norge. Jeg kan godt tenke meg en økning i CO₂-avgiften framover. Det er faktisk slik at CO₂-avgiften er nede i halvparten av det den var i 1998, samtidig som oljeprisen har økt mange ganger. Et samarbeid med Kristelig Folkeparti om en bedre bruk av CO₂-avgiften som virkemiddel er jeg veldig åpen for. Og så tror jeg at Kristelig Folkeparti har mye mer å hente i et samarbeid med SV på dette området enn hos sine borgerlige venner. Jeg har hørt representanten mange ganger ta til orde for et nytt stortingsflertall, og med tanke på det vi så langt har hørt fra Fremskrittspartiet og Høyre i denne debatten, kan jo det vise seg å bli et riktig interessant samarbeid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:08:06]: Også fra Kristelig Folkepartis side vil vi takke regjeringen for den jobben som ble gjort fra norsk side i Cancún. Det var lave forventninger før klimatoppmøtet startet opp, men møtet har endt med enighet og framgang på en rekke områder, som var viktige for å få klimaforhandlingene på sporet igjen. Men mye gjenstår før verden har forpliktet seg til å kutte CO₂-utslippene så mye som vi ble enige om i København.

Så til regjeringens innsats her hjemme: Regjeringens innsats er ikke god nok til at vi skal klare våre nasjonale målsettinger. Kristelig Folkeparti er grunnleggende uenig i regjeringens ensidige fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske virkemidler i klimapolitikken. Det kan ikke være slik at Norge skal være fritatt for å redusere egne utslipp, bare fordi vi er et rikt høykostland med få innbyggere. Ja, Norges samlede utslipp er små i den store sammenhengen, men vi ligger altså på verdenstoppen i utslipp per innbygger. Spørsmålet er om vi ønsker å ha det slik.

Tre år har gått siden klimaforliket, men regjeringen har ennå ikke bestemt seg for hvordan den skal innfri målsettingene. Den varslede klimameldingen skulle ha kommet dette året, men er utsatt til neste år. Hver ny utsettelse gjør det vanskeligere å nå klimamålene.

Kristelig Folkeparti er bekymret for de signalene statsministeren kommer med i intervjuboken «Klimaparadokset», hvor han rett ut sier at målet om å ta to tredjedeler av utslippskuttene i Norge avhenger av om vi greier å få mer ut av skog. Statsministeren mener skog er undervurdert som klimatiltak i Norge og ser et potensial for å få til mer av det.

Hvis dette er et signal om hva som kommer i klimameldingen, er jeg bekymret. Skogens andel av norske utslippskutt er allerede bestemt, og det bør ikke være regjeringens redningsplanke for kutt på nasjonal bane.

SV har vært på en konstant glideflukt bort fra egen klimapolitikk siden de kom i regjeringskontorene i 2005. Partiet er ikke til å kjenne igjen. De har kanskje overtatt Arbeiderpartiets ensidige fokus på markedsmekanismer i klimapolitikken.

Jeg skvatt i stolen da SVs stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen i et intervju med Romsdals Budstikke nylig uttalte at det ikke vil være noe nederlag for SV om det skulle komme et renseanlegg på Fræna før på Mongstad.

Også ut fra representanten Marthinsens svar til meg i denne debatten skvetter jeg litt – hun sier nemlig at man har ingen prestisje knyttet til Mongstad, og at det er svært velkomment om Industrikraft Møre lykkes. Vi husker alle 2006, da SV motvillig aksepterte utbyggingen av et gasskraftverk på Mongstad under forutsetning av at det skulle renses innen 2014, ikke fra dag én. Regjeringen var vel nær ved å sprekke på dette tidspunktet. Så vet vi at gasskraftverket på Mongstad står der i dag. Det kommer til å være i ordinær drift fra 2011, men rensingen er utsatt på ubestemt tid, sannsynligvis til etter 2020. Men SV og Arbeiderpartiet ser altså ikke dette som noe nederlag – heller ikke om det kommer noe nytt på Fræna før den tid. Til orientering finnes det altså ikke noe gasskraftverk på Fræna i dag – det må i tilfelle bygges først.

Men Mongstad er ikke det eneste gasskraftverket regjeringen har lovet å rense. Kårstø står og putrer og går, tross renseløfter.

Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen nå omsider har kommet til enighet med Sverige om grønne sertifikater. Dette er en viktig del av klimaforliket, og jeg vil gratulere Terje Riis-Johansen med et godt resultat, selv om det kom sent. Grønne sertifikater vil gi et etterlengtet løft for fornybar energi i Norge, og det vil frigjøre midler i Enova til energieffektivisering. Kulde og høye strømpriser har skapt økt motivasjon for energisparing blant folk, men per i dag er Enovas støtteordning for energisparing i husholdninger tom for penger, og slik har det vært i mange år. Bevilgningene er ikke store nok til å dekke folks behov, og derfor fremmer vi i vårt alternative budsjett forslag om å øke bevilgningen nettopp til energisparing til husholdninger med over 300 mill. kr.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten vil tillate seg å anmode representanten Hjemdal om å tre et skritt til venstre.

Torstein Rudihagen (A) [11:13:30]: Dette kan vere litt symbolsk, for eg hadde eigentleg tenkt å spørje Kristeleg Folkeparti kor dei høyrer heime i norsk politikk – om det er på venstresida eller høgresida. No beveger dei seg jo over på venstresida her.

Vi høyrer no Kristeleg Folkepartis – eg vil nesten seie – angrep på regjeringas miljø- og klimapolitikk. Dei seier at han ikkje er god nok. I nokså mange samanhenger tek dei samtidig til orde for eit regjeringsskifte, så eg vil spørje representanten Hjemdal om det regjeringsskiftet vil betre miljø- og klimainnsatsen i dette landet, eller om det kanskje er meir å oppnå ved den regjeringa som er no. Har Kristeleg Folkeparti på ein måte ein idé om at dei må tekkjast alle? Eg ser f.eks. at når det gjeld Norsk Polarinstitutt, blir det i ein merknad klart peikt på at her er budsjettet for stramt, her bør ein satse – men samtidig kuttar ein i verkelegheita 15 mill. kr. Her ønskjer ein gjennom ein merknad å satse, og samtidig kuttar ein. Er det på ein måte slik at Kristeleg Folkeparti vil ha ein fot i alle leirar?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:14:37]: Til representanten Rudihagen: Kristelig Folkeparti tar gjerne et skritt til venstre når stortingspresidenten ber om det – men vi gjør det ikke i det politiske landskapet! Kristelig Folkeparti står støtt i sentrum av norsk politikk.

Jeg er egentlig litt overrasket over replikken, for det har ikke kommet noe initiativ til undertegnede fra regjeringens side når det gjelder dagens budsjettinnstilling, om samarbeid om å flytte politikken i noen som helst retning. Det viser vel med all tydelighet at regjeringen har nok med interne krangler.

Hadde regjeringen ønsket å snakke med Kristelig Folkeparti, skulle den ha fått tre klare forventninger og krav til budsjettforhandlinger: Det ville vært oppstart av Kårstø i tråd med klimaforliket, det ville vært skrinlegging av leteaktivitet på Jan Mayen, og det ville vært mer energieffektivisering til hus og hjem rundt omkring i landet til neste år.

Presidenten: Presidenten kan bekrefte at anmodningen om å tre til venstre ikke var politisk – men rent fysisk – ment.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:15:50]: Jeg sørger jo litt over det.

Mitt spørsmål gjelder glideflukt, som er et begrep representanten Hjemdal er glad i. Vi hørte tidligere representanten Hjemdal konfrontere representanten Marthinsen med uttalelser fra fylkesledere i Møre og Romsdal Arbeiderparti om gasskraftverk. Da faller jeg for fristelsen – for det er jo ikke mer enn noen måneder siden Kristelig Folkeparti, som sitter i posisjon i Nord-Trøndelag, krevde oppstart av de sterkt forurensende mobile gasskraftverkene i Møre og Romsdal som prisregulerende tiltak – til å stille to spørsmål: Stiller Kristelig Folkeparti seg bak sine trønderske venner i kravet om å bruke disse utslippsbombene som prisregulerende mekanismer, noe jeg for øvrig ikke tror vil fungere? Og hvorfor holder Kristelig Folkeparti seg til en annen standard for Arbeiderpartiets fylkespolitikere enn sine egne?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:16:46]: Nå refererte vel jeg til stortingsrepresentanten, en medkollega av både Snorre Serigstad Valen og undertegnede, i dette utsagnet fra ANB.

Det er ikke slik at representanten Hjemdal har veldig sans for glideflukt. Representanten Hjemdal har sans for politikere som står opp for det en tror på – og Kristelig Folkeparti står opp for befolkningen i Midt-Norge. De forurensende gasskraftverkene som den rød-grønne regjeringen fikk på plass, skal brukes den dagen Statnett ønsker det. Det er de som har den posisjonen. Det var et system som vi la på plass da vi satt i regjering i 2005.

Erling Sande (Sp) [11:17:44]: Innlegget til representanten Hjemdal ber preg av eit sterkt og ekte miljøengasjement. I mange spørsmål ynskjer Kristeleg Folkeparti å gå lenger enn regjeringa i miljø- og klimapolitikken, og det må vi ha respekt for. Samtidig snakkar ein frå tid til anna om dette nye fleirtalet som må kome, og drøymer om det.

I dag har vi høyrt at Høgre har sagt at dei står fast på klimaforliket. Samtidig har debatten vist fleire eksempel på at enkeltrepresentantar frå Høgre kritiserer særnorske utsleppsreglar og anna – som vi har høyrt tidlegare representantar frå det partiet gjenta i denne salen.

Dersom klima og miljø er så viktig som det representanten Hjemdal gjev uttrykk for, kunne det vere interessant å vite korleis dette nye fleirtalet best bør vere samansett.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:18:40]: Det nye flertallet tror jeg bør være sammensatt slik som flertallet av befolkningen ønsker. Jeg tror at vi skal ta inn over oss det flertallet som folket vil ha. Men Kristelig Folkeparti ser ikke noen forskjell enten det blir en ren arbeiderpartiregjering eller en ren fremskrittspartiregjering når det gjelder klimaet. Begge deler vil være like ille, for de partiene finner hverandre på de verst tenkelige punktene for klimaet.

Kristelig Folkeparti har ikke en politikk der vi ønsker å gå i regjering verken med en ren arbeiderpartiregjering eller med en ren fremskrittspartiregjering. Det kan jeg berolige komitélederen med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [11:19:40]: Først vil jeg takke saksordføreren for en grei gjennomgang med fokus på fornybar energi. Det synes jeg var veldig bra.

Venstre ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med det mål å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner, og i alle deler av verden. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner.

Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland, og vi skal ta et stort ansvar på hjemmebane. Vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men det gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, ønsker vi at miljøbedrifter blir morgendagens vinnere.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at den ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene.

Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig, samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybarnasjon.

Venstre er glad for at vi nå endelig har en avtale om en ordning med grønne sertifikater, men vi vil understreke at vi også må ha en økt generell satsing for å få mer produksjon av ren energi i Norge. Venstre foreslår derfor bl.a. å øke de direkte tilskuddene til Energifondet, etablere en ordning med tilskudd til utvikling av varmeenergi, og vi vil gi penger til MET-senteret for å få fart i fremdriften av utvikling av havvindmøller. Dette i tillegg til en sterkere satsing på miljøvennlig samferdsel er noen av de prioriteringene vi har i vårt alternative statsbudsjett.

Venstre er bekymret for fremdriften av regjeringens månelanding på Mongstad, samtidig som olje- og energiministeren ser ut til å ha glemt løftet fra Soria Moria om å rense Kårstø. Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø så raskt som mulig. Dette løftet er ikke innfridd. Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sier i sin pressemelding om statsbudsjettet at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring, samt at fangst og lagring av CO₂ må bli et viktig virkemiddel for å kutte utslippene av klimagasser. Men i det foreslåtte statsbudsjettet ser det ut til at både Kårstø og Mongstad dessverre har fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter vårt syn helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør føre, og som Venstre står for. Jeg merket meg et litt ullent svar fra Serigstad Valen på denne utfordringen i replikk fra Line Henriette Hjemdal her i sted.

Bevilgningene til opprydding i forurensende masser er redusert, noe som kan medføre forsinkelser i oppryddingsarbeidet. Det er beklagelig. Venstre er mer fornøyd med regjeringens prioriteringer i budsjettet for naturvern. Men potensialet for skogvern er langt høyere.

Venstre foreslår en rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og klimatiltak som forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern, friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og miljøkartlegging på til sammen 416,5 mill. kr. I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på om lag 8 mrd. kr – om lag 2,7 mrd. kr i bevilgninger for 2011 og fondsavsetning på totalt 5,2 mrd. kr utover regjeringens forslag. Venstre foreslår også å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 70 mrd. kr i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Den satsingen vil være avgjørende for å nå målsettingen i klimaforliket.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [11:24:27]: Nå har jo Venstre sittet sammen med Høyre i tidligere regjeringer, og mitt spørsmål gjelder egentlig det man ser nå – at Høyre og Fremskrittspartiet holder på å finne hverandre. Hvordan vurderer Venstre den konstellasjonen i forhold til eventuelt framtidig regjeringssamarbeid, når man ser på den forskjellen og det spriket som er bl.a. i klimapolitikken?

Borghild Tenden (V) [11:24:56]: Venstre hadde godt samarbeid i Bondevik I-regjeringen, og vi hadde også godt samarbeid i Bondevik II-regjeringen – ingen problemer når det gjelder miljø- og klimautfordringen, som det ble spurt om her.

Så var det altså sånn at det var Venstre som var pådriveren for å få i gang klimaforliket. Det er tverrpolitisk. Alle partiene på Stortinget er med på det. Hvis man greier å holde fokus på klimaforliket fremover, tror jeg kanskje det er noe av det viktigste vi kan gjøre. Men da må vi hele tiden ha fokus på de viktige sakene. Jeg nevnte en del bekymringer knyttet til å subsidiere utslipp. Det synes jeg burde bekymre representanten Strøm mer enn akkurat vårt samarbeid med Høyre, som jeg er helt sikker på at vi skal få til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:25:58]: Jeg merker meg at representanten Tenden sa at Venstre styrte sammen med Høyre og uten problemer i miljøpolitikken. Da vil kanskje noen hevde at ting som Melkøya, lukkede, hemmelige høringsrunder om konsesjonsbehandling av oljefelter, bygging av Ormen Lange, med de problemene det har ført til for kraftbalansen i Midt-Norge og det å forhandle norske utslipp opp i Kyoto, alle er problemer i miljøpolitikken.

Men det er ikke det mitt spørsmål dreier seg om, mitt spørsmål er en oppfølging av Tor-Arne Strøms replikk som han ikke fikk svar på: Den parlamentariske virkeligheten er sånn at Venstre og Høyre, uansett hvor mye de måtte ønske det, ikke kan styre alene. Et sånt flertall vil jo Fremskrittspartiet være med og utgjøre. Hva er det som gjør at Venstre tror at de vil oppnå større resultater i klimapolitikken med et parlamentarisk grunnlag der Fremskrittspartiet utgjør nesten halve grunnlaget i salen, i motsetning til en situasjon der Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV utgjør flertallet?

Borghild Tenden (V) [11:27:03]: Jeg merket meg også innlegget til Serigstad Valen i sted der han var mer opptatt av å se bakover enn fremover i tid – og det overrasker meg veldig av en så ung og fremadstrebende kar som Serigstad Valen. Igjen – jeg synes jeg svarte ganske tydelig i sted: Vi samarbeidet godt i Bondevik I-regjeringen. Vi samarbeidet godt i Bondevik II-regjeringen. Vi har samarbeidet tverrpolitisk om klimaforliket. Og så er det sånn med respekt å melde: Vi er ett og et halvt år inn i denne regjeringsperioden. Venstre går til valg på Venstre-politikk. Vi har lagt fram et ambisiøst alternativt statsbudsjett, og hvis Serigstad Valen hadde tatt seg bryet med å se hvilke gode miljøtiltak som ligger i det budsjettet, er jeg helt sikker på at han skulle ønske han kunne støtte mange av disse.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Erik Solheim [11:28:19]: Under den rød-grønne regjeringen har Miljøverndepartementets budsjett økt med 1,8 mrd. kr. Det er 70 pst. Det er mulig at Venstre samarbeidet godt med Høyre under Bondevik-regjeringene, men det er under den rød-grønne regjeringen man har fått penger til dramatiske forbedringer på dette området. Jeg merker meg også at den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for alle praktiske formål får bredt flertall her i Stortinget. Kristelig Folkepartis og Venstres budsjett har bare små forskjeller i forhold til de rød-grønnes og vesentlig større i forhold til Høyres og Fremskrittspartiets. Hvor godt den rød-grønne regjeringen treffer, kan kanskje illustreres ved at Høyre vil øke innsatsen til skogvern med 30 mill. kr, mens Fremskrittspartiet vil redusere med 30 mill. kr. Vi har da til og med truffet innertier, på prikken, i samarbeidet mellom Høyre og Fremskrittspartiet, så de kan i grunnen samle seg om vårt forslag.

Det punktet der jeg er mest fornøyd med budsjettet og den opptrappingen som er skjedd under de rød-grønne, er på naturmangfold. Det har også flere her vært inne på. Der har det skjedd et kvantesprang under vår tid, særlig knyttet til naturmangfoldloven og de mange, mange budsjettpostene som kommer som følge av det.

Det ene punktet hvor Høyre og Fremskrittspartiet systematisk ønsker å kutte, er på personell. La meg da bare si at det ikke er mulig å drive miljøvern uten mennesker, og miljøvern handler veldig ofte om mennesker og det å bygge opp en motekspertise til de veldig mange maktstrukturene i det norske samfunnet som ikke tenker nok på miljøvern. Dette er strukturer lokalt og sentralt som har som oppgave å tenke på miljøvern, og er noe av den viktigste motkraften som sikrer at miljøvern faktisk skjer.

La meg så si litt om klimatoppmøtet i Cancún, som flere av talerne har vært inne på. Det var en dundrende suksess, langt over enhver forventning. Det svarer ikke til alle de behovene vi har for klimatiltak i verden, men det var et utrolig viktig skritt framover i en tid hvor mange mennesker lurte på om en FN-prosess kan levere.

Det var fem store suksesser i Cancún, slik jeg ser det, og la meg raskt nevne dem: Den første var at møtet demonstrerer at FN kan levere på klima. Vi viste i Nagoya at vi kan levere på naturmangfold. Nå er det demonstrert at man kan levere på klima, og det har gjenskapt tiltro og drivkraft i den globale, multilaterale prosessen.

For det andre vil en bred avtale, som Cancún-avtalen, nå legge et gulv for hvor klimapolitikken kan gå videre fra. Vi lanserte før Cancún tanken om at det blir ikke klimapolitikkens «big bang», men vi må bygge stein på stein, etasje for etasje. Det vi nå har gjort, er å bygge vesentlige etasjer i klimabyggverket, og så vil neste avtale gå videre fra det. Det siste året har for en rekke lands vedkommende vært brukt til å undergrave det som skjedde i København. Mange land var jo ikke med i København. De som var med i København, var ikke engang enig i hva de hadde vedtatt. Nå er det lagt et grunnlag som alle står bak, og som vi vil bygge videre på.

For det tredje er det en avtale om regnskogbevaring, hvor Norge spilte en sentral rolle. Vi var tilrettelegger for den prosessen.

For det fjerde er det et etablert et grønt fond, og for det femte er det et vesentlig sprang framover når det gjelder teknologioverføring fra rike til fattige land.

Alt i alt var dette en kraftig overlevering i Cancún i forhold til hva noen hadde forventet, men selv fra en nøktern analyse må vi si at dette var veldig, veldig bra. Størst honnør går til Mexico, som viste at et utviklingsland – eller iallfall et mellominntektsland – kan drive internasjonalt diplomati i ultraklassen på en måte som veldig få andre land ville vært i stand. Mexicos utenriksminister, Patricia Espinosa, framsto som en global lederskikkelse på denne konferansen, som alle vi andre bare bør bøye oss i takknemlighet for.

Så er det to store svakheter i avtalen som vi må rette på i årene framover. Den ene er: Vel har vi nå vedtatt en rekke strukturer for teknologi, grønt fond, regnskogbevaring osv., men de må jo fylles med penger. Det hjelper ikke å ha papirstrukturer hvis ikke det kommer penger inn i dem.

Den andre og aller viktigste er at utslippsfunksjonene som ligger i Cancún-avtalen, er ikke store nok. Vi må ikke glemme at det ligger tre ganger så store utslippsreduksjoner i Cancún-avtalen som det ligger i Kyoto-avtalen. Så når noen snakker om Kyoto-avtalen som en stor suksess, er i så fall dette en vesentlig større suksess. Cancún-avtalen har mye større utslippsreduksjoner enn Kyoto-avtalen, men det er ikke nok til å nå det globale målet om å hindre temperaturstigning over 2° C.

Regjeringen vil i tiden framover komme tilbake med en strategi fram mot Durban i 2011 for hva Norge kan bidra med til å gjøre Durban til en ny etasje i dette byggverket, og vi kommer tilbake med de norske tiltakene i meldingen til Stortinget høsten 2011 om hvordan vi skal oppfylle vår del av den globale klimamålsettingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:33:40]: Statsråden beskriv klimatoppmøtet i Cancún som ein dundrande suksess, og samtidig seier han at det ikkje svara til forventningane. Kva for eit omgrep han ville leggje til grunn dersom det hadde svara til forventningane, hadde vore spennande å høyre. Men lat no det liggje.

Romsdals Budstikke skreiv den 30. november at «SV er for gasskraftverk i Elnesvågen», men at dei krev reinsing. Reinsekostnadane vil SV dekkje ved å doble oljeselskapa si CO₂-avgift. Dette er jo eit paradoks på mange måtar fordi det m.a. ikkje finst reinseteknologi tilgjengeleg i dag. Men er det slik at SV er for gasskraftverk med reinsing berre ein får peike på ein annan ytre aktør som må vere med og betale reinsekostnadene?

Statsråd Erik Solheim [11:34:34]: Ikke bare SV, men regjeringen er for gasskraftverk med rensing, og vi ønsker alle aktører som er i stand til å gjøre det, lykke til. Jeg hørte Høyre si her at det kan gjøres i 2014. Hvis det er tilfelle, er jeg sikker på at olje- og energiministeren og jeg vil være de første til å sprette champagnen. Men det vi ikke kan ha, er et system hvor alle aktører skal velte regningen over på staten og si at staten skal betale. Da må vi jo gjøre opp en kald analyse over hva staten kan bidra med av midler. Men for øvrig ønsker vi alle aktører som er i stand til å utvikle karbonfangst og -lagring på et gasskraftverk, all mulig lykke til. Det vil være aldeles strålende.

Når det gjelder Cancún, må vi klare å se forskjellen, at dette var et utrolig viktig vedtak som brakte klimapolitikken mange skritt framover, men at det ikke er det endelige klimavedtaket. Jeg er ikke engang sikker på om vi noen gang får det endelige klimavedtaket. Det er en prosess hvor vi bygger etasje på etasje og løser problem for problem, parallelt til hvordan vi f.eks. har bygd et internasjonalt handelsregime.

Nikolai Astrup (H) [11:35:53]: La meg først si takk for sist til miljøvernministeren. Det var, som han sa, et godt utfall av møtet.

Klimautfordringen er enorm, og det vil kreve betydelig kunnskap om hvordan den utvikler seg, men også kunnskap om hvordan de ulike tiltakene vi setter inn, vil virke. Derfor registrerte jeg bl.a. Ellen Hambros kronikk i Dagens Næringsliv på tirsdag, der hun påpeker at regjeringen kutter i klimaforskningen for 2011. Hun påpeker også at dette er et brudd på klimaforliket i Stortinget. Da har jeg lyst til å spørre miljøvernministeren om han er enig med direktøren i Klima- og forurensningsdirektoratet om dette.

Statsråd Erik Solheim [11:36:50]: Jeg mener det ikke er noen dekning for å si at regjeringen kutter i klimaforskningen gjennom budsjettet. Det er selvfølgelig mulig å mene at vi burde øke mer på klimaforskning. Det er en diskusjon jeg gjerne tar, for jeg vil slåss for mer til klimaforskning i mange kanaler. Jeg synes det er viktig. Jeg mener at det ikke er dekning for å si at regjeringen kutter i det.

La meg også si, siden dette er en debatt vi har ganske ofte i Stortinget, at dette påpeker det vesentlige at det ikke er tilfeldig at hun sier dette. De underliggende etatene til mitt departement, enten det er Klima- og forurensingsdirektoratet eller Direktoratet for naturforvaltning, riksantikvaren eller andre, har fått beskjed om at de skal gi beskjed om sine faglige ståsteder, og så få lov til å gjøre det i media. Hver gang Høyre liker dette, er det flott. Hver gang Høyre derimot misliker det som sies fra en av disse underliggende etatene, ropes det på forbud, sensur og til og med kanskje på disse ledernes avgang. Jeg skulle veldig gjerne ønske at Høyre gjorde seg opp en prinsipiell vurdering av dette, for det ville klargjøre denne debatten mye mer.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:37:59]: Statsråden har kommet hjem fra en dundrende suksess i Cancún. Hvis jeg skal skrive om hans innledende setninger i dagens innlegg, er det vel et glimrende budsjett, når han peker på den 70 pst.-økningen som har vært. Men spørsmålet er jo hva regjeringen bruker disse pengene på.

Statsråden har sagt at det er en daglig kamp å være miljøvernminister, han har ingen overordnet myndighet. Om en måned er det fire år siden klimaforliket ble undertegnet her i Stortinget. Det er jo en drøy tenkepause. Statsråden har sagt at vi ikke trenger å vente til klimameldingen for å iverksette gode tiltak fra Klimakur. Mitt spørsmål til statsråden er da: Kan han, med en 70 pst.-økning, peke på tre tiltak som Klimakur har lagt på bordet, som blir gjennomført med 2011-budsjettet?

Statsråd Erik Solheim [11:39:04]: La meg først si at dette er et glimrende budsjett sammenlignet med regjeringen Bondeviks. Det er jo det som er litt av dilemmaet her, for Kristelig Folkeparti foretrekker alltid å sammenligne den rød-grønne regjeringen med Jesus Kristus. Da feiler vi nesten alltid. Hvis man derimot sammenligner med Kjell Magne Bondevik, som også er en god kristen, kommer vi som regel veldig godt ut av det. Den siste sammenligningen er nok mer relevant politisk når det kommer til stykket, for det valget vi står overfor i Norge, er om vi skal ha et rød-grønt samarbeid eller til og med et blå-blått samarbeid, ikke om vi skal ha et rød-grønt samarbeid eller den absolutt perfekte politikk.

La meg nevne ett område som jeg mener er veldig viktig, hvor vi tar skritt når det gjelder å iverksette en bedre klimapolitikk i Norge. Det er å få til en raskere innfasing av elektriske biler i Norge. Nå kommer de elektriske bilene ganske raskt. Det er familiebiler, ikke budbiltypen, som det er lagt til rette for gjennom ladestasjoner og på en rekke andre områder, avgiftspolitikken, slik at de raskest mulig kommer inn.

Borghild Tenden (V) [11:40:16]: Først vil jeg gratulere med resultatet i Cancún og takke for informasjonen vi fikk her i dag, vi som ikke var så heldige å få være med. Jeg beklager litt at statsråden snakker ned Bondevik-regjeringens engasjement for miljøvern, men det får så være.

I mitt innlegg nevnte jeg gasskraftsubsidiene. Jeg har merket meg at statsråden har uttalt til Dagens Næringsliv at han vil gjennomgå alle norske fossilsubsidier. Så mitt spørsmål er: Er det en idé å begynne med å fjerne gasskraftsubsidiene?

Statsråd Erik Solheim [11:40:56]: La meg bare først si at ingen har noensinne hørt meg snakke negativt om Bondevik-regjeringen annet enn når den rød-grønne regjeringen blir kritisert. Da er jeg nesten nødt til å sammenligne, for det er jo de politiske alternativene i Norge vi må sammenligne. Vi kan ikke sammenligne med det perfekte. Bondevik-regjeringen gjorde utmerkede ting på flere områder, men i og med at vi har gjort veldig mye mer, må vi få lov til å ta den sammenligningen.

Når det gjelder gasskraft, avviser jeg tanken på at det er subsidier det at noen får en gratiskvote. Hele EUs system baserer seg på at de fleste, eller i hvert fall svært mange, får gratiskvote i EUs regelverk. Jeg mener for mange, og Norge har jo arbeidet for at færre skal få gratiskvoter. Men det kan ikke kalles en subsidie at en aluminiumsbedrift eller et gasskraftverk får en gratiskvote. De som får dette, har den samme tilskyndelsen til å redusere som alle andre, for hvis de klarer å redusere sine egne utslipp, kan de selge denne kvoten og tjene penger på det. Så både gratiskvoter og betalte kvoter bidrar til å få ned utslippene.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:42:14]: Igjen vil jeg takke for en interessant uke i Cancún.

Det internasjonale energibyrået og oljeindustrien er av samme oppfatning, at for å redusere utslippene fra kullkraftverk globalt, ikke i Norge – noe som ikke representanten Serigstad Valen fikk med seg – er det beste man kan gjøre å bygge gasskraftverk i en overgangsperiode. Den fornybare industrien er ikke kommet så langt at den kan erstatte alle kullkraftverkene og den kraften de produserer.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Ser statsråden at det globalt vil være bra å redusere utslippene av CO₂ fra kullkraftverk med ca. 60 pst., dersom man bruker gass i stedet for kull?

Statsråd Erik Solheim [11:43:06]: La meg først si at Snorre Serigstad Valen svarte veldig godt på disse spørsmålene i stad – i en sånn grad at jeg sendte ham en melding og tilbød ham å ta replikkordskiftet for meg, slik at vi kunne få hevet nivået her i stortingssalen.

Når det er sagt, mener jeg det han sa, var veldig riktig. Internasjonalt vil det nesten alltid være en stor fordel å få en overgang fra kull til gass. Det vil redusere klimagassutslippene dramatisk i de fleste land. Norge er i en annen situasjon. Vi har et veldig høyt energiforbruk per innbygger i enhver global sammenheng. Vi må få det ned. Den eneste måten å få det ned på er å stimulere til energieffektivisering. Da er pris bl.a. et av spørsmålene. Hvis man bygger ut mye ny kraft, vil det være mye vanskeligere å få til en nødvendig energieffektivisering i Norge. Vi har mye å gå på der. Vi kan lære av Japan – for å ta et eksempel. Dernest er det jo sånn at den kraften vi har, i all hovedsak er fornybar gjennom vannkraft. Det vil da bli en forverring av CO₂-situasjonen i Norge hvis vi erstatter vannkraft og energieffektivisering med gassbasert kraft.

Presidenten: Presidenten vil bare for informasjonens skyld gjøre oppmerksom på at det ikke er noe i Stortingets forretningsorden som er til hinder for at en stortingsrepresentant kan be om replikk på en statsråd fra eget parti. Men det vil ikke bli mulig i denne runden, for nå er replikkordskiftet omme.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:44:39]: Jeg oppfattet at statsråd Solheim var så pass sjenerøs at han også snakket om å svare på spørsmålet – men det er muligens litt utenfor forretningsordenen.

Onsdag den 8. desember i år var en viktig dag. Da ble Norge og Sverige endelig enige om en felles elsertifikatordning. Vi er med det de to første landene i Europa som har inngått et slikt forpliktende samarbeid om en storstilt utbygging av fornybar energi, som disse sertifikatene vil føre til.

Til sammen skal Norge og Sverige bygge ut 26,4 TWh fornybar kraft fram til 2020. Det betyr en økning på om lag 20 pst. av dagens produksjonskapasitet i Norge. Det er stort. Jamført den lille replikkordvekslinga i sted: Vi måtte ha bygd ut om lag åtte gasskraftverk for å komme opp på et slikt nivå eller – for å ta et mer relevant svensk eksempel – fire kjernekraftreaktorer. I stedet prioriterer vi nå å bygge rein fornybar energi. Det er framtidsrettet politikk.

Regjeringa ønsker ikke langvarige prisforskjeller på strøm i Norge. Store variasjoner fra landsdel til landsdel oppleves og er urettferdig. Samtidig gjenspeiler kraftprisen til enhver tid forbruks-, produksjons- og overføringsforhold i Norge og Norden. De grunnleggende forholdene i kraftmarkedet kan derfor kun bedres gjennom økte investeringer i strømnettet, økt produksjon av fornybar energi og økt satsing på energieffektivisering – det jeg vil kalle å bygge landet.

Denne regjeringa gjør nettopp det. Vi har mangedoblet bevilgningene til energieffektivisering og energiomlegging. Vi har spart eller produsert ny kraft tilsvarende 20 Alta-kraftverk de siste fem åra. Det planlegges også for betydelige investeringer og oppgraderinger av sentralnettet. Statnett alene vil investere for inntil 40 mrd. kr de neste ti åra.

Situasjonen i Midt-Norge fordrer særlig oppmerksomhet. En ny kraftlinje fra Sverige, Nea–Järpstrømmen, utnyttes fullt ut for første gang kommende vinter. Den vil bedre tilgangen på strøm og vil avhjelpe situasjonen i regionen noe. Samtidig har Olje- og energidepartementet åpnet for delvedtak, slik at man raskt kan starte bygginga av kraftlinjen Ørskog–Fardal. Spørsmålet om framdrift vil være avgjørende i vår videre behandling av denne linja – dette fordi det ligger et stort uutnyttet potensial for fornybar energi langs linja, og fordi en hel landsdel trenger den sårt.

I løpet av det året vi snart legger bak oss, har vi fått på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. Vi har vedtatt en havenergilov, som introduserer mulighetene for en helt ny energiform i tiårene som kommer. Med denne havenergiloven og strategien, satsinga på umodne teknologier, direktoratgruppens arbeid og strategiske konsekvensutredninger er løpet lagt for en offensiv utvikling på havenergi framover.

Vi har også presentert planer for å holde framdriften oppe i våre to viktigste kraftoverføringsprosjekter, Sima–Samnanger og Ørskog–Fardal. I tillegg har vi gradvis trappet opp bevilgningene til Enova til et rekordnivå i 2011, og til slutt har vi, som nevnt, levert en enighet om elsertifikater på formidable 26,4 TWh fornybar kraft fram mot 2020.

Med disse avgjørende forutsetningene på plass er det etter min mening behov for å se på hele energipolitikken vår som sådan – i lys av og som følge av dette – og med noen helt klare mål for vårt arbeid:

• at vi skal samle Norge til ett kraftrike med like og forutsigbare priser på strøm

• at vi skal utnytte de fortrinn vi har som energinasjon, og gjennom det skape verdier for kommende generasjoner

• at vi bruker våre enorme energiressurser som vårt største fortrinn i rollen som foregangsland i klimakampen

Jeg har i dag derfor varslet at jeg vil fremme en melding om energipolitikken til Stortinget. Jeg vil innlede dette arbeidet med i nær framtid å nedsette et energiutvalg. Dette vil være et offentlig utvalg som vil få mandat å utrede og vurdere utviklinga i kraft- og energibalansen fram mot 2030 og 2050.

Regjeringa har som mål at vi skal bli verdensledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Det er etablert et bredt sett av virkemidler for å nå dette ambisiøse målet. Blant annet ser vi at norske bedrifter er gode på teknologiutvikling. Nettopp teknologiutvikling viser seg helt nødvendig hvis vi skal lykkes i klimakampen. Jeg vil her i dag bare kort nevne Mongstad, men det skal jeg komme mye tilbake til. Stortinget skal få en brei orientering om Mongstad over nyttår, og jeg er opptatt av at vi da skal få diskutert nettopp disse prosjektene på en god, skikkelig og grundig måte. Det er store prosjekter, som fortjener mye oppmerksomhet også i denne salen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:49:57]: Statsråden varsler i dag en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen. Det skal nedsettes et utvalg som har bred faglig kompetanse, og som skal levere innen 2012. Det er meget positivt.

Det som er litt merkelig, er at Fremskrittspartiet har etterlyst dette flere ganger og fått beskjed om at regjeringen ikke har ønsket å utarbeide slike byråkratiske planer. De vil heller arbeide direkte med sakene. Nå har regjeringen altså snudd helt om.

Når regjeringen nå vil utarbeide planer om kraft- og energibalansen, er det paradoksalt at de rød-grønne førstkommende torsdag vil stemme imot et liknende forslag fra opposisjonen i Stortinget. Kan vi forvente at posisjonen snur og gir opposisjonen medhold i denne saken?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:50:54]: Det er ingen snuoperasjon her i det hele tatt. Det som rød-grønne politikere har sagt i denne salen, og det som jeg og regjeringa har sagt ved ulike anledninger, er at det er viktig å håndtere de konkrete utfordringene som må håndteres, opp mot kraftsituasjonen i Norge på kort og mellomlang sikt. Nå mener jeg at vi begynner å få det på plass. Jeg nevnte i innlegget mitt på talerstolen noen av hovedstolpene i det. De grønne sertifikatene som kom på plass i forrige uke, er et veldig godt eksempel på nettopp det.

Når vi nå begynner å få unna mer av det, mener jeg at vi har et fundament for å gå videre, og med å gå videre mener jeg da å legge på plass energipolitikken fram til 2030 og 2050. Det var ikke riktig å starte den prosessen før vi hadde fått på plass mer av den dagsaktuelle energipolitikken, men når vi nå har det, skal vi også gå videre.

Siri A. Meling (H) [11:52:04]: Statsråden omtalte avtalen om grønne sertifikater, som skal gi Norge og Sverige til sammen 26,4 TWh ny fornybar energi, hvorav 13,2 skal finansieres i Norge og den andre halvparten i Sverige. Men det er opp til aktørene og myndighetene hvor selve kraftproduksjonen kommer.

Avtalen om grønne sertifikater strandet for noen år tilbake, og statsministeren sa den gang at ordningen ble for dyr for norske forbrukere. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det med denne ordningen, hvor norske forbrukere skal finansiere halvparten av utbyggingen – vi vet ikke hvor mye som kommer i Norge – som gjør den bedre for norske forbrukere enn avtalen slik den lå sist, som ikke førte fram?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:52:55]: Det er viktig å poengtere nettopp det som representanten Meling her tar opp, at en avtale om grønne sertifikater, som har vært breitt ønsket fra norsk politisk miljø, også har en kostnad. Det starter med en kostnad for forbrukerne på om lag 1 øre per kilowattime de første årene, beveger seg opp til rundt 5 øre per kilowattime litt over midtveis i perioden, for så å gå noe ned igjen. Dette er dog forutsatt forventede kraftpriser. Sertifikatene er jo et markedsstyrt system, så hvis kraftprisen går opp, kan behovet for et gitt nivå på sertifikatpris bli mindre enn det som vi har forutsatt. Men det er ikke tvil om at det i utgangspunktet ligger inne en forventet kostnad knyttet til dette. Jeg mener at det er riktig. Jeg mener at vi må akseptere å betale en pris for å få fram mer fornybar energi, og at kostnaden rundt dette er akseptabel.

Når det gjelder avtalen man jobbet med sist, var ikke jeg i posisjon den gang til nå å kunne gi noen vurderinger av det.

Siri A. Meling (H) [11:54:03]: Jeg registrerer at statsråden ikke kan gjøre rede for noe som er bedre for norske forbrukere i den avtalen som nå foreligger. Det betyr at vi sannsynligvis har fem tapte år med tanke på å få frem mer fornybar energi.

Jeg er redd for at vi også har tapt tid når det gjelder å få frem en helhetlig energimelding, hvor en ser energi, klima og næringsutvikling i en større sammenheng på kort og på lang sikt. Dette utvalget som statsråden har oppnevnt, skal først avgi sin rapport i 2012. Det betyr at Stortinget sannsynligvis ikke får en stortingsmelding før senest 2013. Har ikke den rød-grønne regjeringen noen ambisjon om å bruke flertallet sitt til faktisk å sette energipolitikk ut i livet, fram til 2013?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:54:49]: Her mener jeg representanten Meling blander sammen to helt ulike forhold. Det ene er det vi nå skal gjøre, å legge de langsiktige perspektivene for energipolitikken. Vi snakker om 2050, altså nesten 40 år fram i tid, og så – i forlengelsen av det – tar representanten Meling opp ambisjoner knyttet til å få gjennomført den praktiske energipolitikken vår. Jeg var både i mitt innlegg og i forrige replikkveksling innom at det har vært så viktig for meg nettopp å gjøre det, og grønne sertifikater er ett eksempel på det. Det at vi nå har fått fram en annen lov for Stortinget i år knyttet til havvind, mener jeg er et veldig godt eksempel på at vi har tatt grep rundt det som er de store energipolitiske utfordringene – fått vedtak i Stortinget og fått politikken og rammene for politikken på plass. Når det er gjort, mener jeg det også er riktig, ut fra dette, å feste blikket lenger fram, å legge de store linjene for det mer langsiktige. Men det er to forskjellige utfordringer, og det var galt å gjøre det siste før vi hadde gjort det første.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:56:00]: Endelig ser det ut som vi får grønne sertifikater på plass. Det er bra.

Statsråden varsler at han vil komme med en energimelding, der fokuset skal være 2030–2050. En framtidig energimelding er en melding som ser klima og energi under ett. Det vil være Kristelig Folkepartis hilsen til regjeringen på denne dagen.

Leder av komiteen, Erling Sande, ga i sitt innlegg en utfordring til regjeringen, vil jeg si, at det er «ingen grunn til å kvile på laurbæra» – og saken dreide seg om energieffektivisering. Grønne sertifikater er på plass – hva skjer da med energieffektivisering gjennom Enova? Vil regjeringen fortsatt satse på Enova, opprettholde nettariffen og opprettholde bevilgningsnivået til et så viktig instrument?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:57:00]: Aller først, med all respekt: Jeg syns kanskje representanten Sande formulerte det noe tydeligere i sitt gode innlegg.

Jeg syns det er hyggelig at også opposisjonspartiene gleder seg over det vi har fått til rundt grønne sertifikater. Jeg tror oppriktig at det skal blir veldig bra, og at det kommer til å bli av de grepene i energipolitikken som man kommer til å snakke om, også om 10, 20 og 30 år.

Når det gjelder Enovas rolle framover og energieffektivisering, åpner dette grepet for et litt annet Enova – et Enova som kommer til å ha noe mindre innsats inn mot f.eks. vind, som vi vet har vært en stor ressursbruk hos Enova de siste årene, og et Enova som kan blir tydeligere på varme, energieffektivisering og teknologiutvikling. Når vi ser kostnadene knyttet til energieffektivisering, ser vi at det er den laveste tilknytningskostnaden av alt som blir gjort. Så jeg har store ambisjoner for et Enova med et større fokus på energieffektivisering som følge av at denne avtalen nå er på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torstein Rudihagen (A) [11:58:29]: Da eg høyrde replikkvekslinga mellom representanten frå Kristeleg Folkeparti og statsråd Solheim her i stad, der Solheim samanlikna den raud-grøne regjeringa med Jesus Kristus og Bondevik, kom eg på den tidlegare Oppland-representanten Åge Hovengen, som etter å ha stått her på talarstolen blei kritisert for blasfemi. Da svara den godeste Åge: Eg har ikkje sagt noko gale om verken Vårherre eller sonen hans, Jesus Kristus, men det er bakkemannskapet eg har kritisert. Det er det som er for dårleg.

Eg vil enda ein gong understreke denne satsinga som regjeringa har på miljø. Det er teke omsyn til miljø i alle departement og sektorar, og dette året er det ei historisk stor satsing på miljø. Samanlikna med i fjor er det ein auke på 17 pst., og den auken vil fortsetje inn i 2011. Så no nærmar det seg ei totalsatsing på 40 mrd. kr, og det er ein auke frå 2005 på nesten 70 pst., som mange har understreka her. Dette viser regjeringa si evne og vilje til å prioritere miljøet. Det er store satsingar i mange forskjellige departement, f.eks. investeringar til drift av jernbanen på Samferdselsdepartementet sitt budsjett, fangst og lagring av karbon på Olje- og energidepartementet sitt budsjett osv. Eit anna eksempel er samarbeidet mellom Miljøverndepartementet og Næringsdepartementet om eit program for kommersialisering av miljøteknologi. Programmet har ei samla ramme på 500 mill. kr over tre år, og har som mål å medverke til berekraftig næringsverksemd basert på miljøteknologi i Noreg. Så omsynet til miljø og klima treng så visst ikkje å kome i konflikt med næringsverksemd og verdiskaping, tvert imot. Det er store moglegheiter i nye, grøne næringar.

Omsynet til klimaet er overordna det meste på miljøsida. Klima er òg avgjerande for naturmangfaldet vårt, for flora og fauna og dei ulike artane sine overlevingsmoglegheiter. Eg meiner vi må bruke naturen. Vi har jo ein tradisjon for å hauste av overskotet i naturen, og ikkje minst gir naturen moglegheit til eit verdifullt friluftsliv. I budsjettet ligg da òg ei sterk satsing nettopp på det.

Det er enormt viktig at vi bruker naturen vår til jakt og fiske, at vi ser verdien i flora og fauna, i det heile at vi bruker naturen vår som rekreasjon i ein stadig meir urbanisert kvardag. Ein opplever at svært mange ikkje lærer å bruke naturen. Derfor trur eg ein her òg må sjå på satsing i fleire departement, og ikkje minst satse på leirskule, nettopp for å gi alle ei moglegheit til å kome ut i naturen. Dessverre viser det seg at det er sosiale skilje her, og da er det riktig at ein har ei politisk og offensiv haldning i forhold til det.

Vi har verna mykje og teke vare på naturmangfaldet. Samtidig bandlegg vi store område i mange kommunar. Da er det enormt viktig at desse kommunane òg får ei moglegheit til å utnytte det potensialet som ligg i desse verna områda. Verdiskapingsprogrammet er eit program som har blitt vidareført, og som skal brukast nettopp til det.

I innstillinga går vi nokså langt – som ein òg har vore innom tidlegare – når det gjeld opprydding i forholdet mellom fjellstyra og Statens naturoppsyn. Det har vore ein gjengangar i årevis, i mange budsjettmerknader. Det er verkeleg eit gjennomslag det som no skjer i innstillinga. Eg synest det er merkeleg at opposisjonen berre gjentek sine gamle merknader i staden for på ein konstruktiv måte å vere med på denne oppryddinga.

Statens naturoppsyn har viktige oppgåver, og har fått styrkt sitt budsjett. Men det er òg viktig, som Stortinget tidlegare har påpeikt, at fjellstyra har ei rolle i dette. Derfor er det no bra at det har gått ut eit brev til både Statens naturoppsyn og fjellstyra som nettopp understrekar at det er nødvendig å få eit godt samarbeidsforhold, og at det vil bli oppretta ein eigen post som skal brukast til kjøp av tenester frå SNO til fjellstyra. No kan den posten visstnok ikkje heite «kjøp», men må stå under «spesielle driftsutgifter». Det er viktig å understreke at dette er eit minimumsbeløp. Det vil sjølvsagt auke med behova i åra framover.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:03:57]: For andre vinter på rad går vi inn i en anstrengt kraftsituasjon. Det burde være unødvendig i energinasjonen Norge. Vi eksporterer ti ganger mer energi enn vi forbruker, men klarer å stille oss slik at vårt eget næringsliv bes stanse sin virksomhet for å spare strøm. Folk bes skru ned varmen og slukke lysene for det samme. Slik ønsker ikke Fremskrittspartiet å ha det. Vi er svært uenig med SV og andre i Stortinget som åpent sier at de ønsker en høyere strømpris. Dessverre får de det som de vil med dagens regjering.

Fremskrittspartiet vil ta i bruk de energiressursene vi råder over. Vi vil sikre at våre energiressurser kommer vårt næringsliv og vår befolkning til gode og glede gjennom sikker tilgang til rimelig energi. Våre naturressurser skal ikke bare være et virkemiddel for å fylle statskassen gjennom høye strømpriser, høye energiavgifter og høye utbytter fra statlige energiselskaper.

Fremskrittspartiet ønsker å utnytte mer av vår vannkraft. Vi må våge å se på vernevedtak fra 1960- og 1970-tallet for å se om verneverdiene kan ivaretas samtidig som vi utnytter energiressursene på en skånsom måte. Flere prosjekter på Vestlandet og i Nord-Norge tyder på at det er fullt mulig, men da må regjeringens symbolpolitikk legges til side.

Vi må forenkle konsesjonsprosessen for å bygge småkraftverk. Fem år i kø er uakseptabelt. Vi bør også la lokale myndigheter få sjansen til å behandle slike saker for å unngå køene.

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med enigheten med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked. Jeg konstaterer at regjeringen har forsinket prosessen med fem år før de endte opp med et opplegg i tråd med Fremskrittspartiets ønsker fra 2004. Det er bra, men bekrefter samtidig at det er regjeringen som er proppen i dagens energipolitikk.

Jeg er glad for at regjeringen endret sin politikk fra Soria Moria I-erklæringen, og nå legger til grunn at sertifikatordningen skal være teknologinøytral. Det vil gi en viktig stimulans til både miljøvennlig vannkraft og vindkraft.

Noen er bekymret for at strømkundene med dette får en ekstra kostnad. Den bekymringen deler jeg, og vi bør være villige til å se på elavgiftsnivået dersom kostnadene med de grønne sertifikatene blir ekstra høye. Men jeg tror strømkundene totalt sett kommer bedre ut nå enn uten en sertifikatordning. Grønne sertifikater vil gi en ekstra stimulans til å bygge ut ny kraftproduksjon. Det vil gi bedre markedsbalanse, som vil presse prisene nedover.

Mange snakker om Norge som Europas batteri. Fremskrittspartiet støtter ideen om å selge norsk vannkraft dyrt til Europa for å importere billig vindkraft tilbake. Men det er viktig at ønsket om å realisere verdiene i norsk vannkraft ikke skjer på bekostning av norske strømkunder. De skal ha en fordel av norske naturressurser.

En langsiktig gjennomgang av kraft- og energibalansen som regjeringen nå bebuder, ønskes velkommen. I dag er det ingen sammenheng mellom mål og virkemidler. Vi vet svært lite om hvordan regjeringen jobber overfor EU med EUs fornybardirektiv, og vi vet lite om hvordan norske målsettinger tenkes innfridd. Vi vet lite om hva regjeringen ønsker med Enova, nå som grønne sertifikater overtar viktige deler av Enovas arbeid. Nå som vi får teknologinøytrale virkemidler innen ny kraftproduksjon, mener Fremskrittspartiet vi burde få teknologinøytrale virkemidler innen energisparing. Vi må debattere hvor hardt vi skal kjøre norsk vannkraft, i lys av visjonen om å være Europas batteri. Det er mange som i miljødebatter vil ha mindre effektkjøring, mens man i kraftdebatter vil ha mer. Det henger ikke sammen.

Og vi må drøfte seriøst hva slags strategi man egentlig skal ha på havvindmøller. Energiministeren har tidligere i år sagt at han ikke tror på noen kommersielle havvindmølleprosjekter i Norge de neste ti år. Det gjør heller ikke Fremskrittspartiet. Andre gir derimot inntrykk av at norske havvindmølleparker skal hjelpe EU med deres fornybarmål innen 2020.

Fremskrittspartiet mener det kan bli en svært kostbar affære for norske strømkunder om vi skal subsidiere utbygging av store havvindmølleparker i Norge for så å eksportere mer strøm til Europa. Det vil vi advare mot. Derimot bør myndighetene gi stimulans til et testområde for havvindmølleteknologi, som kan stimulere norsk leverandørindustri til å teste ut sine teknologier og deretter konkurrere på de havvindmarkeder som kommer andre steder.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi har et differensiert næringsliv som har forutsigbare rammebetingelser i form av skatter og avgifter. En forutsetning for at norsk industri kan konkurrere med liknende utenlandske bedrifter, er at staten gir bedriftene de samme avgifter og skatter som blir pålagt industrien i de konkurrerende land.

I dag kjenner vi til at svenske interesser bak navnet Ironman vil etablere seg på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. En etablering vil i første omgang bety 100 sikre arbeidsplasser. Råstoffene er norsk gass og svensk jernmalm. Blir ikke konsesjonssøknaden snart positivt behandlet, vil vi miste 100 sårt tiltrengte industriarbeidsplasser.

Alt tyder på at vi i nær fremtid vil ha et kraftoverskudd i Norden. Gjennom en helhetlig energi- og industriplan vil Stortinget kunne planlegge nye industrimuligheter der hvor tilgangen på kraft er størst. På aluminiumsproduksjon og i annen kraftforedlende industri er norske bedrifter verdensledende. Produksjonen er også det reneste hva angår klimautslipp.

Fremskrittspartiet er kjent med at ALCOA ser på mulighetene for et stort aluminiumsverk i Finnmark. Kraften til verket vil basere seg på fornybar vind- og vannkraft. Spørsmålet som må stilles, er om regjeringen ønsker at denne type industri skal utvide sin virksomhet i Norge. Dersom regjeringen ikke er proaktiv mot bedrifter som ALCOA og andre, vil vi miste muligheten for mange nye arbeidsplasser, som vil gå til andre land.

Fremskrittspartiet peker på faren for at mye av den kraftforedlende industrien vil forsvinne til land som har lavere skatter og avgifter, såkalt karbonlekkasje. Et klart eksempel på dette er Hydros eierdeltakelse i verdens største aluminiumsverk i Qatar – et verk hvor åpningen ble feiret av både statsråder og representant fra kongehuset.

Harald Heide-Steen sa i en av sine parodier at det ikke var lett å se grensen under vann. Jeg er tilbøyelig til å tro at regjeringen mener det samme også når det gjelder grensen i luften. Hvis ikke kunne regjeringen neppe ha forholdt seg helt i ro da Hydro bestemte å være deleier i verdens største aluminiumsverk, med strøm fra urenset gasskraftverk og uten CO₂-avgifter.

Tor-Arne Strøm (A) [12:11:53]: Selv om vi bygger ut mer fornybar kraft – det skal vi fortsatt gjøre og ha sterkt fokus på – må vi ikke glemme bort hva petroleumsnæringen har betydd for oss i dette landet. I Norge er næringen viktig både for kompetanseutvikling, arbeidsplasser og regional utvikling og ikke minst for den verdiskapingen som gir oss velferd og sysselsetting.

I verden ser vi at behovet for energi er enormt. Ifølge beregninger gjort av Det internasjonale energibyrået trenger verden både olje og gass i mange år framover. Staten spiller en stor rolle på sokkelen, og aktiviteten i olje- og gassektoren er viktig for Norge. I dag er det større mangfold av aktører på sokkelen enn noen gang tidligere, og dette er veldig gledelig.

Vi ser flere plasser rundt om i Norge hva petroleumsvirksomheten har betydd for Norge. Vi kan starte med Stavanger, men vi ser det også i Kristiansund, hvor næringen har hatt stor betydning. Kristiansund har i dag blitt et utstillingsvindu – jeg har vært der selv. Først på 1990-tallet var det ca. 13–14 pst. arbeidsledighet i Kristiansund. I dag eksisterer det nesten ikke. Jeg har pleid å si det: «Look to Kristiansund».

Snøhvit-utbyggingen og aktiviteten som etter hvert kommer i gang knyttet til Goliat, har bidratt til at leverandørindustrien i Nord-Norge har begynt å satse langsiktig på kompetanseoppbygging og kvalifisering. Resultatet av dette kom i sommer da Statoil tildelte vedlikeholdskontrakter bl.a. til Aibel og MOMEK. I Hammerfest vil Snøhvit fortsette å ha stor betydning for lokalt næringsliv, infrastrukturutvikling og ikke minst for kompetanseutvikling lokalt. Vedlikehold av anlegget vil kreve flere fagarbeidere innenfor mekaniske fag og ingeniører. Det betyr økt behov for opplæring lokalt og økt behov for samarbeid mellom videregående skoler, høgskoler og ikke minst industrien. Virksomheten i Hammerfest viser at det er viktig at det satses på arbeidsplasser med høyt kompetanseinnhold. Det har bidratt til at ungdom med høy utdanning velger å bli eller flytter tilbake. Vi har en kjempestor utfordring i nord når det gjelder folketallet. I dag bor ca. 9,7 pst. av landets befolkning i nordområdene.

Rekruttering til realfag og yrkesfag for så vel petroleumsbransjen som for annen kompetansekrevende industri er en utfordring vi må møte for å beholde landets konkurransekraft. Rekrutteringen til oljenæringen lider ekstra av at det gis et feilaktig bilde av at det er en næring på hell og under avvikling – det er den slettes ikke. Selv med dagens kunnskap og teknologi vil aktiviteten på norsk sokkel være en vesentlig del av norsk næringsaktivitet i de neste 50–100 årene. Det kreves kompetanse og kreativitet også fra nye generasjoner for å utnytte våre ressurser på en bærekraftig måte. Det er en viktig og framtidsrettet næring for ungdom som skal gjøre sine utdannings- og yrkesvalg.

Nordområdene kom igjen i sentrum for den politiske interessen da den rød-grønne regjeringen høsten 2006 la fram sin nordområdestrategi. Det er ikke første gang det loves store satsinger i nord, men denne gangen er det en mer velbegrunnet optimisme og stor interesse fra næringsaktører som ønsker å være med på denne utviklingen. Der innfrir regjeringen.

De politiske valg om petroleumsvirksomhet i nord kan sammenlignes med den valgsituasjonen som norske politikere sto overfor for 40 år siden med Nordsjøen som basis. Da valgte man å satse bevisst og ambisiøst på å utvikle en norsk petroleumskompetanse. Utfordringen for Nord-Norge i dag er å skape en tilsvarende utvikling med basis i ressursene våre i det nordlige Norskehavet og Barentshavet, og dermed kunne gi et tilbud til ungdom i landsdelen om en yrkeskarriere i petroleumsnæringen og, ikke minst, i leverandørindustrien.

I dag arbeider ca. 250 000 mennesker i denne næringen. Derfor er det så viktig å tilegne seg mer kunnskap. Kunnskap er ikke vondt å bære.

Helt til slutt: I forslaget til budsjett fortsetter vi og regjeringen satsingen på fornybar energi og omlegging av energibruken. Vi har mangedoblet støtten til fornybar energi og energieffektivisering. For å møte klimakravene og bedre kraftsituasjonen må denne innsatsen fortsette også i de kommende årene.

Nikolai Astrup (H) [12:16:49]: Jeg vil gjerne benytte anledningen til å rose regjeringen for innsatsen under klimakonferansen i Cancún i forrige uke. Norge bokser utvilsomt over vår vektklasse. Det bør vi ha ambisjoner om å fortsette med. Under Mexicos kyndige ledelse ble det også et resultat som legger grunnlaget for videre fremdrift og fremgang. I FN er ikke det alltid det samme.

Regjeringen må imidlertid ikke gjøre den feilen at den omsetter internasjonal suksess i nasjonal selvgodhet. Det er ingen grunn til å være fornøyd med innsatsen hjemme. Riksrevisjonens flengende kritikk av regjeringens klimapolitikk er en viktig påminnelse om akkurat dette.

Like viktig er det at ikke klimapolitikken overskygger viktigheten av det klassiske miljøarbeidet. Ren natur, bedre lokalmiljø og god vannkvalitet i sjø og elver er en viktig forutsetning for å opprettholde det biologiske mangfoldet i Norge. Høyre mener vi må fornye og forsterke arbeidet med å rydde opp i giftige sedimenter og ta bedre vare på viktige skogverdier i Norge. Høyre prioriterer derfor betydelig mer til disse formålene i våre alternative budsjetter.

Norge har et ansvar for å vise at det faktisk er mulig å kombinere høy levestandard med lave klimagassutslipp og et beskjedent økologisk fotavtrykk.

Hvis vi skal utløse det teknologiske kvantespranget som kreves for å realisere lavutslippssamfunnet, er vi helt avhengige av potente virkemidler. Høyre har derfor foreslått at miljøteknologi skal være et fjerde satsingsområde for oljepengebruk i Norge. I første omgang setter vi av 5 mrd. kr, men ambisjonen må være å gjøre dette til et betydelig satsingsområde i årene fremover.

Politikk for fremtiden handler om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag. Derfor er arbeidet Norge gjør med utvikling av fangst og lagring av CO₂, helt riktig og nødvendig. Som en stor produsent og eksportør av olje og gass har vi også et moralsk ansvar for å bidra til teknologi som kan rense utslippene.

Høyre støtter utviklingen av teknologisenteret på Mongstad, selv om det realiseres senere og til en mye høyere pris enn først tenkt. Arbeidet der og ved andre forskningsinstitusjoner i Norge kan bli avgjørende i utviklingen av renseteknologi som flere enn verdens rikeste land har råd til å ta i bruk. Høyre styrker derfor fond for CLIMIT med 1 mrd. kr i vårt alternative statsbudsjett.

Mange land har kommet langt i planleggingen av fullskala rensing av kraftverk. I Norge viser det seg stadig krevende å realisere fullskala rensing på Mongstad. Investeringsbeslutningen er utsatt til 2014, og regjeringen varsler at det kan bli ytterligere utsettelser fordi den vurderer å åpne for flere teknologiske løsninger.

Bygging av et krevende pionerprosjekt på et varmt anlegg har bidratt til at kostnadene har skutt i været. Regjeringen anslår kostnadene for fullskala rensing av kraftverket til 20–25 mrd. kr. Det er mye penger og en prislapp som vil bidra mer til å skremme enn til å oppmuntre andre land som vurderer å rense kraftverk.

Samtidig mener leverandørene av renseteknologi at kraftverk kan renses til en brøkdel av prisen og langt raskere dersom det kan realiseres et annet sted enn på Mongstad. I lys av kraftsituasjonen i Midt-Norge mener Høyre at regjeringen bør åpne for at Norges og verdens første fullskala renseanlegg av et gasskraftverk kan realiseres i Midt-Norge eller et annet sted der det er underskudd på kraft, gitt at vi finner tilfredsstillende løsninger for transport og lagring av CO₂. Som en mellomløsning bør det vurderes om CO₂ kan transporteres på skip og deponeres f.eks. i Utsira-formasjonen, sammen med CO₂ fra Sleipnerfeltet.

Et aktuelt alternativ i Midt-Norge kan være Industrikraft Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer bør vurderes. Man vil da unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge fullskala anlegg for fangst av CO₂ i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.

Dette utelukker ikke at Mongstad kan og bør renses, men det kan bidra til at Mongstad kan renses til en langt lavere pris enn det regjeringen legger til grunn nå. Samtidig vil et fullskalaanlegg som står ferdig allerede i 2014, være et like viktig – eller viktigere – bidrag til verden som et anlegg på Mongstad som først står ferdig nærmere 2020.

Dersom regjeringen velger å åpne for at det første fullskalaanlegget kan realiseres et annet sted enn på Mongstad, bør regjeringen legge til grunn en helt åpen anbudsrunde, der skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset, og alle leverandører av ulike teknologier er velkommen til å delta i anbudskonkurransen. Det er et godt utgangspunkt for å hente ut potensialet hos leverandørene og et viktig bidrag til utviklingen av en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO₂.

Det trenger verden. Og verden har verken tid eller råd til å vente på fullskala renseanlegg på Mongstad.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:22:13]: Når vi i dag behandler energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling for 2011, blir vi samtidig minnet om hvor viktig energiforsyning er for innbyggerne i vinterlandet Norge.

Vi har i flere uker sett utallige reportasjer om den skarpe vinterkulden og hvordan dette påvirker kraftprisene. Jeg som er født og oppvokst i den nordlige landsdel, undrer meg ofte over all avissverte som brukes når termometrene i Oslo viser litt flere minus enn det som er vanlig, mens det ikke er noe oppstyr når dette skjer i nord. Vel, vel, kanskje er vi litt mer garvet der nord.

Felles for oss alle er uansett at vi trenger produksjon og framføring av strøm til fornuftige priser. Strømforsyningens viktighet burde alle være enige om, også når strømmen skal produseres og føres fram til forbrukerne. Vi ønsker heller ikke at det vi må betale for strømmen, skal være svært forskjellig fra landsdel til landsdel, som statsråden på en god måte begrunnet. Dette er forhold som neste års budsjett legger et godt grunnlag for gjennom prioriteringene.

La meg også knytte noen ord til den betydning som norsk olje- og gassproduksjon har for internasjonal energiforsyning og for verdiskaping og velferd her til lands. Hittil har denne produksjonen i Norge foregått på en miljømessig god måte. Takket være en fantastisk teknologiutvikling vil dette bli enda bedre og sikrere i årene som kommer. Derfor må vi komme videre med utredninger og planer, slik at nye arealer kan gjøres klar for slik virksomhet.

Jeg legger ikke skjul på at jeg, i likhet med representanten Strøm, har store forventninger til hva denne næringen i framtiden kan gi av aktivitet og sysselsetting i nordområdene. Men da må vi gjennomføre de utredningene som skal til for at vi skal kunne vite mer om hva vi eventuelt sier ja til, og hva vi sier nei til. Alle trenger kunnskap for å kunne ta de riktige beslutningene.

La meg også i samme forbindelse berømme regjeringen for den omfattende redegjørelsen som er gitt i budsjettdokumentet om det arbeid som pågår når det gjelder forskning og utvikling vedrørende CO₂-håndtering. Regjeringen viser med all tydelighet hvor sterkt den satser på å finne fram til gode løsninger for CO₂-håndtering, og dermed gode klimatiltak. Her er et omfattende og stort arbeid i gang, og jeg ser fram til å få denne saken tilbake til Stortinget med det første.

Jeg vil også knytte noen ord i denne forbindelse til den utfordringen som ligger i å forene en fornuftig rovviltbestand med et husdyrhold som er så avgjørende viktig for matproduksjonen og for levende bygder. Her må det i året som kommer, vises stor vilje til å finne fram til bestandsmål for rovdyr som er slik at landbruksnæringen og distriktslandbruket overlever. Jeg tror dette er fullt mulig. Men da må det vises vilje til å sette inn de tiltak som er nødvendige.

I dag får vi for mange signaler om at gårdbrukere som driver helt «etter boka», må gi opp sin gårdsdrift på grunn av altfor store tap av dyr som blir tatt av rovdyr. Distriktslandbruket tåler ikke denne situasjonen stort lenger. Derfor må det settes inn virkningsfulle tiltak så snart som mulig.

Jeg mener at Soria Moria-erklæringen har de formuleringer som er nødvendig for å oppnå gode resultater for alle parter. Derfor må denne iverksettes slik den var ment da den ble skrevet. Ingen vil utrydde våre rovdyr, men det må være mulig å få dette til uten å brakklegge et miljøriktig distriktslandbruk rundt om i landet vårt.

Laila Thorsen (A) [12:27:01]: Innstillingen som her legges fram, fortsetter styrkingen av arbeidet innenfor miljø, klima og fornybar energi som har pågått under det rød-grønne flertallet.

Budsjettet rommer mange gode tiltak for å ta vare på naturen, artene og beskyttelse av klimaet.

2010 er naturmangfoldsåret, og jeg er veldig glad for at vi nå har kommet videre i arbeidet med å verne områder og beskytte naturmangfoldet, slik at også de kommende generasjonene kan ta del i den fantastiske naturen vi har i Norge.

I forrige uke var det klimaforhandlinger i Cancún i Mexico. Etter at COP15 i København ikke leverte til forventningene, har forventningsnivået til møtet i Cancún vært meget lave. Da resultatet var klart på lørdag, var det likevel et viktig skritt i riktig retning som ble tatt i Cancún for de videre forhandlingene om en løsning på klimaproblemet.

Klimaavtalen er en balansert pakke som omfatter utslippskutt, systemer for kontroll og måling av utslipp, finansiering, klimatilpasning, teknologioverføring og regnskog. Den gir et godt grunnlag for å komme fram til en bindende klimaavtale som omfatter alle land.

Budsjettinnstillingen, slik den ligger her, fortsetter også den rød-grønne regjeringens store satsing på økt kraftproduksjon fra fornybar energi og økt energieffektivitet. Under den rød-grønne regjeringen har satsingen på fornybar energi og energieffektivitet blitt mangedoblet. Det samme har innsatsen for å ruste opp elnettet i Norge.

Vi har som målsetting å redusere de regionale prisforskjellene i Norge, og å bedre kraftbalansen, så vi unngår de toppene i strømprisen som vi ser nå. Det oppleves urettferdig for mange at strømprisene varierer mellom regionene i landet. Gjennom en økning i kraftforsyningen og styrking av overføringsnettet bidrar vi til å løse disse problemene.

Det er også viktig at folk får muligheten til å spare strøm. Det har vært stor interesse for Enovas tilskuddsordning for enøk i husholdninger. Enova får i 2011 bevilget 40 mill. kr til ordningen, og Enova kan bruke disse fra rett over nyttår. Disse pengene er det viktig at folk søker på, og får tilgang til.

Det er veldig gledelig at regjeringen nå har blitt enig med Sverige om rammene for de nye grønne sertifikatene. I Norge betyr det ytterligere 10 TWh ny fornybar kraft. Til sammen skal Sverige og Norge nå legge til rette for at det produseres 26,4 TWh ny fornybar kraft. Dette tilsvarer omtrent tre ganger Oslos forbruk. Mye av den nye kraften i Norge og Sverige vil komme fra vindkraft.

I dag har Norge et godt cluster for utvikling av vindkraft i Rogaland. Regionen har vært viktig for utviklingen av petroleumsnæringen og kunnskapen og kompetansen i regionen, som nå også kommer den nye energiindustrien til gode.

Utenfor Karmøy testes nå Hywind-mølla. Den er verdens første flytende vindmølle i MW-klassen, og representerer et stort teknologisk framskritt. Flytende offshore-vindmøller kan bidra til å produsere mye ny fornybar energi. Prosjektet utenfor Karmøy viser også at kunnskaps- og kompetanseutvikling innen fornybar energi er veldig viktig. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå viderefører den store satsingen på dette området.

Selv om Norge nå fortsetter satsingen på fornybar energi, er det viktig å huske at internasjonalt vil olje og gass fortsatt spille en viktig rolle. Også i framtiden vil de kraftverkene som går i dag, slippe ut store mengder klimagasser. Derfor er det viktig å fortsette utviklingen av teknologi for karbonfangst og -lagring. Og det er viktig at det utvikles teknologi som kan brukes på såkalt varme kraftverk. Mongstad er i så måte et veldig viktig prosjekt – med mye internasjonal oppmerksomhet. Mongstad har vært gjenstand for mye diskusjon den siste tiden. Jeg står fast på at Mongstad er et viktig prosjekt. Særlig er testsenteret, TCM, viktig. TCM går framover etter planen og skal stå ferdig i 2011/2012.

Regjeringen har varslet at den kommer til Stortinget med en egen sak om utviklingen på Mongstad, og dermed vil Stortinget få en god anledning til å ta den store diskusjonen om Mongstad.

Budsjettet som her legges fram, viser et klart fokus på framtidens energikilder. Samtidig legger budsjettet opp til en fortsatt styrking av arbeidet for naturmangfold og miljøvern.

Bjørn Lødemel (H) [12:32:22]: Vi har bak oss eit spanande haustsemester med mange saker og lærerike reiser i komiteen.

Mange av dei sakene som er viktige for Høgre, er knytte opp mot den private eigedomsretten. Det går igjen i saker som arealpolitikk og vern, rovviltpolitikk, grunneigarrettar og skatte- og avgiftspolitikk. Den private eigedomsretten er djupt rotfesta i norsk kultur og i folk si bevisstheit. Høgre er ein sterk forsvarar av den private eigedomsretten, og for eit konservativt parti er det også grunnleggjande viktig å ta vare på dei verdiane og naturkvalitetane som har vorte odla gjennom generasjonar.

Det er avgjerande å unngå at folk føler avmakt overfor offentlege styresmakter og å sørgje for at innbyggjarane har reell påverknad på både utviklinga og handhevinga av arealpolitikken. Dette gjeld både lokalt og nasjonalt.

Høgre sitt velkjente mantra om å forandre for å bevare viser at Høgre har både vilje og evne til å ta vare på miljøet, slik at kommande generasjonar kan ha like stor glede og nytte av naturen som vi har i dag.

Dessverre ser vi mange eksempel på at folk føler seg overkøyrde av offentlege styresmakter. Eg har hatt gleda av å treffe mange grunneigarar i Valdres som ønskjer å få lov til å prøve ut ein ny modell med grunneigarstyrt forvaltning, Fullsenn-modellen. 220 grunneigarar i tre sameige har gjennom lang tid forvalta sine eigedomar på ein framifrå måte. Det er eit stort paradoks at deira vellukka forvaltning gjer at eigedomane deira no skal bli ein del av den nye Ormtjernkampen nasjonalpark.

Heidi Sørensen si utsegn om at grunneigarane har teke så godt vare på dette området at no skal staten overta, er total mangel på respekt for den private eigedomsretten og det arbeidet desse grunneigarane har gjort gjennom mange år.

Eg er glad for at statsråden skal til Valdres i morgon. Eg forventar at han tek seg god tid til å besøkje grunneigarane i Skrautvål og få presentert Fullsenn-modellen.

Senterpartiet har tidlegare uttalt seg positivt om grunneigarrettane i denne saka. No blir dette også ein prøvestein på om Senterpartiet verkeleg er ein forsvarar av den private eigedomsretten, og på om partiet har gjennomslag i regjeringa.

Ei anna sak som også på eit vis handlar om grunneigarrettar og privat eigedomsrett, er rovviltpolitikken. Målet for rovviltforliket var bl.a. å skape ro i rovviltpolitikken, men erfaringane i åra som har gått sidan forliket vart inngått, viser at ein ikkje har klart dette. I mange lokalsamfunn innanfor forvatningssonene har ein ei sterk kjensle av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at dei må betale ein høg pris for å ha levedyktige rovviltbestandar her i landet.

Manglande moglegheiter til å ta ut rovdyr som oppfører seg truande eller gjer skade, gjev ei sterk kjensle av maktesløyse. Det reduserer livskvaliteten, og mange lokalsamfunn føler at dei har liten påverknad på sine levevilkår.

Det blir meldt om fleire observerte rovdyr, fleire drepne eller hardt skadde hundar og andre husdyr som følgje av rovdyrangrep, utan at dei som blir råka, føler at situasjonen blir teken på alvor.

Høgre er spent på kva som kjem frå regjeringa når det gjeld bestandsmål og standpunkt til eit nytt rovviltforlik. Høgre meiner at tida er komen for å evaluere rovviltforliket og føreta ei fullstendig evaluering av om intensjonane i rovviltforliket har vorte følgde opp. Eit nytt rovviltforlik må leggje til grunn aksept og anerkjenning av at det å leve med rovvilt tett innpå seg, medfører ei belastning ved at livskvaliteten blir redusert og rettar går tapt. Desse rettane må erstattast fullt ut.

Sist veke fekk vi høyre at det blir underteikna ei avtale med Sverige om ein grøne-sertifikat-marknad. Det er bra, men berre synd at det er fem år forseinka. Avtalen, som stort sett var framforhandla i 2005, og som statsminister Stoltenberg slakta, er no på plass. Det er merkeleg stille frå den kanten no. Eg hadde håpa at regjeringspartia og statsråden hadde brukt denne budsjetthandsaminga til å rette opp dei løftebrota til 150 småkraftverk som er bygde etter 2004,og som ikkje får vere med i overgangsordningane for ein grøne-sertifikat-marknad. 1,2 mrd. kr i tapte inntekter svir. Mange tapar fleire hundre tusen kroner i året – enkelte også fleire millionar. Det er svært dramatisk for dei det gjeld.

Høgre ønskjer å leggje til rette for småkraftnæringa. Derfor føreslår vi i vårt alternative budsjett å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten frå 5 til 10 MW. Dette er eit forslag som burde få tilslutning frå alle parti som er opptekne av å leggje til rette for denne næringa, og det er framleis tid til å rette opp dette i årets budsjett.

Det har vore stilt mange spørsmål, og det har komme mange ulike og til dels rare svar. Representanten Erling Sande etterlyser eit klart svar frå representanten Siri Meling. Eg etterlyser eit svar frå Erling Sande på kvifor dei stemmer imot eit forslag om å heve innslagspunktet frå 5 til 10 MW.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:37:47]: Som medlem av næringskomiteen har eg vore oppteken av at god næringspolitikk og god miljøpolitikk er to sider av same sak. Fører vi ein god miljøpolitikk, skapar vi òg langsiktige, varige arbeidsplassar. Dei siste vekene har vi fått veldig gode eksempel på dette.

For nokre veker sidan fekk vi oppkapitalisering av Statkraft. Det fører til at vi får eit investeringsprogram på fornybar energi på 82 mrd. kr. Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi skaffa midlar til ny fornybar energi som vi knapt kunne tenkje oss å skaffe fram på annan måte.

For kort tid sidan fekk vi beskjed om at vi får grøne sertifikat i Noreg. Det fører til ytterlegare milliardar i investeringar i fornybar energi i åra framover. I tillegg har vi i statsbudsjettet no lagt inn eit program for miljøteknologi på 300 mill. kr som vil lyfte fram pilotprosjekt som det ikkje har vore gode ordningar for innafor Innovasjon Norge tidlegare.

Til alt overmål fekk vi i går vite at vi skal få ein heilskapleg gjennomgang av energibehovet i Noreg, slik at dei som satsar på energi både på produksjonssida og på brukarsida, får langsiktige rammevilkår å jobbe etter.

Dette er eit industrielt lyft utan sidestykke sidan vi starta oljeboring i Nordsjøen. Her har vi lagt til rette for ei skikkeleg tung satsing på ny fornybar energi som kan gjere det mogleg for leverandørindustrien og for offshoreindustrien gradvis å ta posisjonar i marknader som varar utover oljealderen.

Vi hadde svære oppslag i regionavisa på Sørlandet, der sentrale aktørar frå National Oilwell og Aker Solutions gjekk ut og sa at her er det vi må satse på dersom vi skal skaffe varige arbeidsplassar. Vi har kompetansen, marknaden ligg der, og med dei store industrielle lyfta som er gjorde med dei fire sakene eg nemnde, har vi gitt offshoreindustrien i Noreg eit lyft til å gå inn i ein marknad som dei kan leve av utan å vere avhengige av oljen når han begynner å falle bort. Dette gjer det mogleg å ta vare på ein industriell kompetanse og å ta vare på arbeidsplassar som elles ville blitt stilte overfor dramatiske omstillingar om 10–15–20 år. Det er vanskeleg å tenkje seg eit betre eksempel på at ein god miljøpolitikk òg er god industripolitikk. Dei som har prøvd å hevde noko anna, bør no sjå kva den raud-grøne regjeringa får til på det området.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:40:50]: Diskusjonen rundt kraftsituasjonen, spesielt i Midt-Noreg, når stadig nye høgder, ikkje minst på grunn av svært låg magasinfylling og langt høgare prisar over heile landet enn på same tid i fjor.

Vi kan lese treffande kommentarar i media. I ein kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad tysdag 7. desember les vi at:

«månelandingen ikke blir klar før i 2018 – tidligst. Gasskraftverket i Elnesvågen kan stå klart tre år tidligere. Når et lagringssted for CO₂ blir funnet og godkjent, vet ingen ennå.

Dermed må folket i Midt-Norge håpe på milde vintre i årene som kommer. Slik kan meteorologer komme til å erstatte politikerne. Mens partiprogrammene byttes ut med yr.no.»

Dette skriv Arnt Even Bøe i sin kommentarartikkel 7. desember.

Fylkespolitikarane i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har òg kome på banen og krev at det skal vere lik kraftpris over heile landet. Det er tverrpolitisk einigheit om dette. Det er i stor grad representantar for partia som òg representerer Stortinget sitt fleirtal i dag.

Behovet for kortreist kraft i Midt-Noreg er stort. Magasinfyllinga er rekordlåg, spesielt i Møre og Romsdal. Dei siste to vekene har magasinfyllinga gått ned med heile 9 prosentpoeng. Dette, kombinert med at svenskane òg i år har store problem med sine atomkraftverk, har medført at Statnett no søkjer om å få setje reservekraftverka i beredskap. Dette støttar Framstegspartiet og meiner at drifta av desse kraftverka kan avhjelpe den anstrengde situasjonen noko. Men, reservekraftverka vil aldri kunne fylle same funksjon som eit permanent gasskraftverk med høg verknadsgrad. Derfor ønskjer Framstegspartiet òg å opne for oppstart av konvensjonelle gasskraftverk, utan krav til reinsing frå dag ein.

Industrikraft Midt-Norge har fått forlenga sin konsesjon. I motsetning til Industrikraft Møre i Elnesvågen har Industrikraft Midt-Norge i Skogn ingen krav om CO₂-handtering.

Denne veka er det oppnådd einigheit mellom Noreg og Sverige om ein grøne-sertifikat-marknad som har som mål å få på plass 26 TWh med fornybar kraft framover til 2020. Sidan ein god del av dette etter alt å døme blir vindkraft, blir behovet for sikker krafttilgang frå ein stabil leverandør endå større. Eit gasskraftverk i Fræna kan utgjere ein slik stabil faktor.

Det er med interesse vi registrerer at norske myndigheiter og Statoil no profilerer at gasskraft kan bli Europa si klimaløysing. Dette er heilt i tråd med SINTEF sin rapport som konkluderer med at gasskraft i Noreg, sjølv utan reinsing, vil redusere det europeiske CO₂-utsleppet.

Regjeringa må ta situasjonen i Midt-Noreg på alvor – gasskraft er eit viktig og rett tilskot som vil betre situasjonen både for næringsliv og privatpersonar.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:44:00]: Rovdyr er et tema som berører oss i stor eller liten grad, men som mange av oss har en formening om. Mange av oss mener at det er feil av storsamfunnet å pålegge en liten del av befolkningen de store negative konsekvensene med det å ha rovdyr og rovdyrsoner i sitt nærområde.

Dette forringer livskvaliteten og mulighetene til å høste av det naturen kan gi. Rovdyrtapene, dvs. antall bufe, elg, rådyr, etc., og skader på hund har aldri vært høyere enn nå. Mange har måttet slutte med bufe og dermed kan tallene synes noe bedre i enkelte områder, men f.eks. i Oppland har de økt mye. Totalt sett har antall rovdyrskader økt med 2,4 pst. – til sammen nesten 40 000 innmeldte rovdyrtap. Det er også slik at innenfor den enkelte sone er det også en urimelig fordeling. Noen kommuner har mye skader og problemer, mens andre har noe mindre.

En annen urettferdighet gjelder de områdene som grenser til Sverige og Finland. Her er det til dels store flokker med bl.a. ulv som herjer både på norsk og svensk-finsk side. Disse må regnes med i det norske bestandsmålet, og antallet må reguleres ned.

Ellers er de såkalte rovdyrsikre gjerdene noe man hadde stor tro på. Mange steder er disse blitt en fiasko, da rovdyrene hopper over gjerdet, strømmen ikke fungerer eller det utføres hærverk på disse. Jeg mener at dette er et helt feilslått tiltak som ødelegger miljøet med sine lange og brede gater og med metallgjerder.

Ellers er nødvergeretten noe som må styrkes.

For mange er jakt blitt en viktig del av livskvaliteten, og for mange er den også blitt en del av næringen. Derfor må det bli slik at uttak av rovdyr blir enklere, og at beslutningsprosessen blir så kort som mulig.

Det har vært mye prat om dyrevelferd i høst. Dyrevelferd må vel også gjelde for bufe som blir skadd av rovdyr. Det har vi ikke hørt så mye om.

Ellers er det mye snakk om bosetting og levende distrikter. Jeg tror at levende distrikter ikke kan basere seg på rovdyr. Levende distrikter er avhengige av at barnefamilier som vil leve av, i og med naturen, kan få gjøre det. Blir det for mange rovdyr, er det svært, svært få som tør eller vil leve ute i distriktene. Ellers er jeg redd for at det varslede og ønskede nye rovdyrforliket ikke vil gjøre situasjonen merkbart bedre for levende distrikter.

Siri A. Meling (H) [12:46:47]: Det har vært noe underlig å være vitne til innleggene fra regjeringspartiene når det gjelder spørsmål om oljeaktivitet i nordområdene, der vi på den ene siden har representanten Serigstad Valen fra SV, som fra denne talerstol tidligere i dag sa at han vil stanse videre aktivitet i nordområdene, mens Arbeiderpartiets representant Arnesen taler varmt for å tilføre den nordlige landsdelen den aktivitet og den verdiskaping en petroleumsaktivitet i områdene kan gi. Det er nesten underlig at disse to representerer samme regjering. De gir veldig forvirrende og motstridende signaler. I min enfoldighet trodde jeg at de begge stilte seg bak Soria Moria II når det gjaldt spørsmål om både konsekvensutredning og hva som skal skje i disse nordlige områdene. Jeg vil sette pris på om miljøvernministeren eller olje- og energiministeren kan bekrefte at det er det som står ved lag, og ikke de signalene som bl.a. Serigstad Valen har kommet med i debatten i dag.

Så til en replikk fra Erling Sande om transportstøtte til distriktene. Jeg ville jo tro at han når han først tar til orde for denne ordningen og kritiserer Høyre for ikke å være en del av den, hadde litt orden i eget hus. Faktum er at denne ordningen ikke er innført. Av pengene som ble bevilget – de 20 millionene – ble først 15 mill. kr trukket tilbake igjen i revidert. Nå, i forbindelse med justeringen av 2010-budsjettet, er hele beløpet trukket tilbake nettopp fordi ordningen ikke er notifisert av ESA. Så til representanten Sande: Jeg ville forventet at man hadde orden på sakene før man kritiserte Høyre for å stille seg bak en ordning som faktisk ennå ikke er godkjent.

Jeg synes også det er interessant med den glideflukten representanten Serigstad Valen har hatt når det gjelder energipolitikken. Er det sånn at han vil avvikle liberaliseringen av kraftmarkedet, og er dette i tilfelle en politikk som olje- og energiministeren og regjeringen stiller seg bak? Og er det da sånn at vi må kunne forvente en massiv utbygging av ny kraft i Norge for å ivareta forsyningssikkerheten?

Til slutt et spørsmål til statsråden om grønne sertifikater. Når det er sånn at kraftutbyggingen kan komme i begge land, er det viktig å stimulere til mest mulig utbygging i Norge. Vi har i dag lange saksbehandlingstider i NVE når det gjelder konsesjoner, på tross av at saksbehandlingskapasiteten er økt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at vi får ned saksbehandlingstiden og derigjennom sørger for at Norge får sin andel av de terawattene det grønne-sertifikat-markedet skal initiere?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:50:13]: Dagens debatt viser at det ikke er mulig å få endringer utover de endringene regjeringen selv legger på bordet i neste års budsjett. Derfor vil jeg bruke noen minutter på å ta tak i saker som regjeringen har varslet vil komme.

Når det gjelder regjeringens varsling om en ny energimelding, er det klart for Kristelig Folkeparti at en framtidig energimelding er en energimelding som ser klima og energi under ett. Det er dette samspillet framtidens energimelding må bygge på.

Videre har jeg lyst til å gi en kommentar til den saksopplysningen representanten Serigstad Valen kom med i forbindelse med klimameldingen. I arbeidet fram til den skal man vurdere SVs forslag om en dobbel CO₂-avgift, som bl.a. skal dekke rensekostnadene på gasskraftverket på Fræna. Det er i forbindelse med det han har vært i avisene. Hvis det er slik å forstå, vil en dobling av CO₂-avgiften bare være to ganger CO₂-avgift fra oljeselskapene, men to ganger 78 pst. refusjon fra staten, fordi CO₂-avgiften ligger under petroleumsskattesystemet i dag. Det vil si at det ikke blir en årlig budsjettering fra statens side, men til sjuende og sist er det altså staten som betaler også renseutgiftene til et eventuelt nytt gasskraftverk i Møre og Romsdal. Men det er ikke hvilken som helst framtidig generasjon som skal betale denne kostnaden. Finansminister Sigbjørn Johnsen skriver til meg i et brev datert i forrige uke at det er «framtidige generasjoner som vil bære hoveddelen av kostnadene knyttet til et slikt klimafond».

Statsråd Solheim tok opp Jesus Kristus i svaret på replikken fra undertegnede. Det var vel slik at Gud ikke var fornøyd med bakkemannskapet og derfor sendte han sin egen sønn, som vi nå skal feire om noen dager. Så får vi prøve å være så godt bakkmannskap som vi kan både på den ene og den andre måten.

For Kristelig Folkeparti er den politiske drivkraft at vi ønsker å gjøre en forskjell i dag som preger morgendagen, og derfor er vi utålmodige. Vi er utålmodige for at det ikke leveres nasjonale klimatiltak. Vi er utålmodige og vil ha større satsing på energisparing i husholdninger. Og vi er utålmodige når det gjelder regjeringens varslede politikk på rovdyr.

Gunnar Gundersen (H) [12:53:31]: Det er kanskje ikke helt tilfeldig at det er min benkekollega Bredvold og jeg som fokuserer litt på rovviltpolitikken. Jeg tør påstå at vi bor i den kommunen som har hatt lengst og størst belastning. Det er den kommunen som også har hatt lengst belastning med revirhevdende ulv, og det er noe av det mest ekskluderende man kan få inn sett i forhold til all annen virksomhet i utmarken.

Regjeringen er nå langt inne i sitt sjette år, og det er gått enda et par år til siden rovviltforliket. I alle disse årene har diskusjonen, rapporteringen og utformingen av rovviltpolitikk stort sett bestått av bestandsmål og bruk av mer penger på avbøtende tiltak. Den består i stor grad av rovviltsikre gjerder.

Vi har ikke hørt et ord fra statsråden om det alle ser ute: konflikten øker, beitenæring legges brakk og utmarksbruk og livskvalitet fortrenges i områder der konsentrasjonen av rovvilt nå er høy – ei heller om at de avbøtende tiltakene, gjerdene, er totalt mislykket og en miljømessig katastrofe. Rovviltgjerder som miljøtiltak er et eksempel på politikk der alt staten og dens forvaltning finner på, er ok, mens om andre hadde gjort det samme, ville man blitt dømt som miljøfiendtlig. I så måte er dette sosialisme god som noe. Det er ikke overraskende fra SV, men at Senterpartiet støtter det, er noe mer forunderlig. Troverdig politikk er det i hvert fall ikke.

Statsråden har forsømt seg. Han har ikke oppfylt sin informasjonsplikt til Stortinget når en politikk ikke fungerer og får helt andre utslag enn det Stortinget hadde forutsatt. Seks år er i så måte lang tid. Stortinget la flere andre forutsetninger til grunn for sitt forlik. En evaluering, slik Høyre etterlyser, er langt på overtid. Nå er det varslet en rovviltmelding, som alle imøteser med spenning. Men fram til da kan det være grunn til å minne om hva Stortinget faktisk hadde som forutsetning og skrev i sitt forlik den gangen. Da skulle en todelt målsetting opprettholdes i hele landet. Jeg tror Bredvold og jeg ser ganske klart at her fortrenges det aller meste. At Nationen varsler at tapene i Hedmark går ned, tyder vel mer på at innenfor de områdene man har høy konsentrasjon, er næringen borte. De områdene som hadde hatt størst belastning, skulle få mindre. Vi ser snarere en konsentrasjon av belastningen. Konfliktene skulle dempes og reduseres. – Alle veldig gode formål, som vi ser den stikk motsatte utviklingen på.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at forutsetningene er innfridd, og er det grunnen til at han ikke har informert Stortinget om virkeligheten der ute?

Heikki Holmås (SV) [12:56:36]: Jeg vil bare begynne med å si gratulerer til miljøvernministeren for godt arbeid under klimaforhandlingene og til Terje Riis-Johansen for arbeidet for å ha fått på plass de grønne sertifikatene. Det er en lenge etterlengtet avtale som nå endelig er kommet på plass. Det er bare å være glad for det. Det betyr det største løftet på fornybar energisatsing. Det er så stort at det er ikke riktig klokt!

La meg gå videre til det vi har diskutert i kommunal- og forvaltningskomiteen. Jeg synes det er viktig for debatten generelt om klima. Nylig ble det framlagt en rapport fra Arnstad-utvalget, som så på muligheten for energieffektivisering i bygg. Det er en av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene vi kan gjøre, gjennomføring av klimatiltak. De ser for seg en mulighet for å kutte 10 TWh av de 80 TWh som vi bruker til drifting i byggesektoren. Det ser man for seg at man skal klare å kutte fram til 2020 både gjennom regulering og gjennom muligheten for å støtte opp under energisparetiltak i byggesektoren. Ytterligere ser de for seg at det skal være mulig å spare til sammen 40 TWh fram til 2040. Dette er betydelig energieffektivisering. Hvis vi tenker at den samlede produksjonen av strøm i Norge er 125 TWh, sier det seg selv at et kutt på 10 TWh først og til sammen 40 TWh i løpet av en 30-årsperiode er en betydelig reduksjon. Dette går direkte til kutt andre steder.

Vi kommer fra regjeringspartienes side til å følge dette opp i arbeidet i vår komité framover mot en bygningsmelding, som regjeringen skal legge fram. Men jeg synes også det er viktig at vi i den forbindelse diskuterer hvordan vi skal innrette disse støtteordningene. I disse tider der strømprisene i Midt-Norge er høye og folk opplever at kraftselskapene gjør seg rike på at folk må betale mye, tror jeg at det å prøve å få på plass f.eks. en ordning med hvite sertifikater – vi må finne et bedre navn, strømsparebevis eller noe annet – noen skikkelige strømspareordninger som kan bety at de som er kraftprodusenter eller på kraftproduksjonssiden, kan være med på å støtte husholdningenes, altså vanlige folks, reduserte strømforbruk og dermed reduserte strømregninger. Det tror jeg må være noe som inngår i en viktig debatt.

Det er to andre ting jeg vil ta opp veldig kort. Det ene er at vi fra arbeidet vårt i komiteen ser mulighetene for store utslippsreduksjoner fra det offentliges side. Mønsterkommunen Arendal er en klimanøytral kommune fordi de betaler penger for utslippene sine. De betaler kvotepris for alle utslipp fra kommunal virksomhet. Det gjør at de dermed drastisk reduserer sine utslipp fordi de ser at dette har en gevinst: å spare utslipp.

Det siste er at vi fra komiteens side når det gjelder statlig virksomhet, har bedt om et pålegg fra regjeringen om å redusere alle fossile utslipp.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:59:45]: To av gjennomgangstemaene i debatten – det var flere gjennomgangstemaer for så vidt – har vært klima og forsyningssikkerhet.

På klimaområdet er det vanskelig for folk flest – og for veldig mange – å forstå hvordan det er mulig når det nå er gått over 20 år siden man her i salen satte det første klimamålet for Norge, at utslippene er langt høyere enn da vi startet med den jobben

Når det gjelder kraftsituasjonen, særlig i Midt-Norge, men også i enkelte andre deler av landet, spør man seg hvordan det er mulig at man i en så velutviklet og gjennomregulert energisektor kan se på en utvikling der regioner blir stilt i en situasjon med manglende forsyningssikkerhet. Nå skal alle som har vært med og styrt landet etter at den nye energiloven kom – de siste 20 årene – være med og ta ansvar for det. Men det er et berettiget spørsmål.

På klimaområdet er det sånn at over 70 pst. av de utslippene vi har, relaterer seg til utslipp fra fossil energibruk. Det er også en energiutfordring. Det betyr at skal vi få til en så rask og kraftig reduksjon i utslippene våre som kreves, er det faktisk en sterk styring av energipolitikken som må til.

Når det gjelder kraftsituasjonen, og da spesielt i Midt-Norge, er den et godt eksempel på at markedsmekanismene ikke i seg selv sikrer energiforsyningen. Det er ikke nok for energimyndighetene å lene seg tilbake og stole på at tilbud og etterspørsel regulerer seg selv. Det kreves sterkere styring av energipolitikken.

Svarene på begge disse to utfordringene er faktisk mye av det samme. Både når det gjelder klima, og når det gjelder forsyningssikkerhet i Midt-Norge, kreves sterkere styring av energipolitikken.

Kristelig Folkeparti har derfor lagt fram forslag om at Stortinget må få seg forelagt en energi- og klimaplan som viser hvordan disse omleggingene skal skje i praksis, hvordan vi skal foreta en rask reduksjon i de norske utslippene av klimagasser, og hvordan vi samtidig skal sikre energiforsyningen både i Bergensregionen, i Midt-Norge og i Finnmark – om man skal elektrifisere i Barentshavet osv. Det krever planlegging. Det krever at man ikke bare lener seg tilbake og har en blind tro på markedet, men at man faktisk ønsker å legge om til et lavutslippssamfunn, og at man ønsker å sikre energiforsyningen gjennom en aktiv energipolitikk.

Erling Sande (Sp) [13:03:17]: Berre nokre oppsummerande kommentarar frå debatten.

Fyrst: Eg lèt meg provosere litt av representanten Meling si oppsummering av replikkordvekslinga vår, der ho stiller i tvil Senterpartiet sin vilje til å kompensere distrikta for drivstoffprisar. Eg har teke med innstillinga som er ført i pennen av Høgre sine representantar i komiteen. Eg tenkte eg skulle sitere frå det Høgre seier:

«Disse medlemmer vil peke på forslag i Høyres alternative statsbudsjett på andre departements budsjettområder som vil bidra til å redusere klimagassutslipp:»

Eit av strekpunkta er:

«Fjerning av posten for kompensasjon til distriktene for drivstoffpriser – 20,6 mill. kroner.»

Poenget er at ein heilt målretta har ynske om å redusere klimagassutsleppa ved å påleggje distrikta den rekninga, og ser det som eit klimatiltak.

Representanten Lødemel har i sitt innlegg fleire viktige poeng når det gjeld respekt i vernepolitikken, å hindre at folk kjenner seg overkøyrde. Det er eit signal som eg trur det er viktig at vi tek med oss. Vi skal ikkje drive vernepolitikk etter Brende-metoden. Her skal det vere god dialog med dei som opplever at det kjem vern i nærleiken. Der vil vi særleg peike på det frivillige vernet som denne regjeringa har lagt til grunn i skogpolitikken – ein stor suksess – gjennom fri vilje og god dialog. Det trur eg er vegen å gå. For eksempel i Valdres er det stor moglegheit til nettopp det same, å kome i god dialog med lokale styresmakter for å få til eit vern som alle kan vere nøgde med ut frå dei innspela dei har.

Rovviltpolitikken og dei utfordringane det er å leve og drive næring i område med rovdyr, er tematisert av fleire. Dette er også innspel som vi må ta på alvor, og som må kome opp i samband med den meldinga som kjem om rovdyr, der alle parti får høve til å kome med sine innspel og posisjonar i samband med det. Naturmangfaldet gjev høve til livsvilkår for ei rekkje artar. Eit aktivt landbruk er med og sikrar eit rikt biologisk mangfald som ikkje hadde vore der utan. Vi i Senterpartiet er opptekne av det biologiske mangfaldet også på det punktet, ikkje berre når det gjeld firkløver og gauksyre, men også mange andre artar som lever i naturen vår. Mange av dei er raudlisteartar og er avhengige av eit levande landbruk.

Det er ingenting i denne debatten som tyder på eit heilskapleg alternativ til regjeringa sin energi- og miljøpolitikk, snarare tvert om er det sprikande innspel frå opposisjonen. På nokre område ynskjer opposisjonen meir Soria Moria-politikk, og det må vi ta med oss. Det bidreg òg til ein betre politikk framover.

Marianne Marthinsen (A) [13:06:26]: Jeg synes at dette har vært en interessant dag så langt, og jeg synes – om jeg må få si det – at opposisjonen har vært overraskende på defensiven. Men det vi har fått demonstrert, er en bekymringsverdig enighet mellom de blå-blå partiene om en politikk som vil gi stø kurs mot stadig økte utslipp i Norge. Noen stikkord rundt det er: gasskraft uten rensekrav, irritasjon over det man kaller for særnorske utslippskrav, null offensivitet og oppmerksomhet rundt fornybar, men stor bekymring for at utvinningstakten på norsk sokkel ikke er rask nok.

Så har vi fått forsikringer fra Høyre om at klimaforliket står fast. Men vi har ikke fått ett ord om hvordan de har tenkt å få til de enorme kuttene innenfor transport og landbasert industri som de nødvendigvis må få til hvis regnskapet deres skal gå opp.

Så sier Høyre at man kan rense etter hvert. Men det er jo ikke sånn som noen hevder, at fullskala CCS-anlegg spretter opp som paddehatter rundt over hele verden. Alle andre opplever de samme utfordringene som det vi gjør, med kostnadsoverskridelser og med tekniske utfordringer. Det er fire–fem prosjekter i verden som har finansiering, og som det er realistisk at man får bygd i løpet av de neste årene. Mongstad er et av dem. Det er rett og slett null troverdighet i at man kan få oppfylt klimaforliket med fullt frislipp for gasskraftpolitikken og et fromt ønske om å rense senere. Jeg synes det er bekymringsfullt.

Så en liten tur innom Kristelig Folkeparti. Det å hevde at det for regjeringen og for Arbeiderpartiet ikke er knyttet prestisje til Mongstad, er ganske spesielt. Det brukes enorme summer på Mongstad. Det er klart at det ville vært en enkel løsning å skrinlegge dette prosjektet for lenge siden, fordi det er komplisert, og fordi det er blitt dyrere enn vi trodde. Og nå kan man til og med få kreft av å holde på med aminer. Men fordi det er prestisje knyttet til dette, fordi man har et sterkt ønske om å realisere prosjektet, gjør man altså ikke det. Jeg tror representanten Hjemdal er fullstendig klar over at det å skulle bygge CCS-anlegg på et varmt anlegg, som Mongstad er, er mye mer komplisert enn å bygge et nytt prosjekt med CCS, sånn som Industrikraft Møres prosjekt i Elnesvågen vil være. Og det ville vært ganske rart om vi skulle gått rundt og vært lei oss dersom det prosjektet lot seg realisere raskt.

Men det virkelig store ubesvarte spørsmålet i denne debatten er hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre, som begge snakker varmt om fornybar energi, energieffektivisering, naturmangfold – alle de tingene som de blå-blå knapt nevner med et ord i denne debatten – kan gå rundt og ønske seg et regjeringsskifte som vil bringe disse to partiene – de blå-blå – inn i regjeringskontorene. Vi har forsøkt å få et svar gjennom denne debatten. Det har vi ikke fått, og da får vi vel fortsette å gå rundt i uvisse til neste budsjettdebatt.

Tor-Arne Strøm (A) [13:09:59]: Jeg måtte nesten ta ordet, for jeg syntes ikke det kunne stå uimotsagt det som representanten Siri A. Meling kom med: Hun syntes det var så oppsiktsvekkende at det spriket litt i regjeringspartiene. Nå var det jo statsrådene som ble utfordret på dette. Jeg vet ikke om de vil svare på det, men jeg tror det er viktig å få referert hva som står i Soria Moria II, når man sier det er noe oppsiktsvekkende ved det at man har forskjellige innfallsvinkler. Man ønsker å debattere dette før man konkluderer. Det er derfor vi har kjørt en lang prosess på disse viktige tingene. Jeg skal referere hva som står i Soria Moria II under det ene kulepunktet, slik at man forhåpentligvis får det med seg. Der står det følgende:

«ikke åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Regjeringen vil ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse med revideringen av Forvaltningsplanen i 2010.»

Det står rett nok 2010, men det blir våren 2011, som er sagt. Og da synes jeg ikke det er noe oppsiktsvekkende at man har en debatt i forkant av det. At man har forskjellige innfallsvinkler, synes jeg er ganske naturlig. Så får man se, når man kommer så langt at man konkluderer.

I tillegg må jeg minne representanten Siri A. Meling om at om man hadde sittet i regjering med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde situasjonen kanskje heller ikke vært så enkel, når man vet både hva Kristelig Folkeparti og Venstre hadde gjort i den sammenheng. Jeg synes egentlig at man bør feie lite grann for sin egen dør, som det så ofte er snakk om. At jeg tar ordet og sier dette, er fordi det var litt til representanten Bendiks H. Arnesen, men jeg følte også at det var litt til undertegnede under denne debatten.

Og så en ting jeg ikke skjønner. Man skal ikke se seg tilbake, men man skal se framover. Man satt i regjering fram til 2005. Jeg skjønner ikke at man ikke tok en del grep rundt det som gikk på energipolitikken. Jeg skjønner ikke at man ikke tok en del grep rundt det som gikk på samferdsel, helse, kommuneøkonomi osv. Nei, det var man ikke opptatt av. Det man var opptatt av, var å gi skattelette. En gang synes jeg man må komme med en innrømmelse. Og da synes jeg det er greit at man har disse ambisjonene og ønsker også framover. Så hadde man i løpet av åtte år muligheten til å ha en del opprydningsaksjoner innen kommuneøkonomi osv., som er sagt, hvis det hadde vært vilje til det. Nei, jernbanen var ferdig og forvitret, veiene var ferdige og forvitret. Og når det gjaldt kommuneøkonomien: Kommunene var nesten konkurs. Det var det som var resultatet av en blå, borgerlig politikk.

Hvis man ønsker en konsekvensutredning, har jeg også opplyst her hvorfor det er viktig.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:13:05]: Vinteren har startet med en kald november og en kald desember i Midt-Norge. I dag meldes det om strømpriser i Midt-Norge som når sitt høyeste nivå denne høsten og vinteren, noe som for vanlige kunder betyr at prisen nå nærmer seg 2 kr per kWh.

Da blir det litt spesielt å høre representanten Holmås snakke fint om å spare strøm. Det er jo bra. Representanten Holmås tar opp hvite sertifikater og snakker om hvordan folk i Midt-Norge skal redusere strømforbruket sitt. Jeg har lyst til å invitere representanten Heikki Holmås til Trøndelag. Da kan han være med meg hjem til mange av de minstepensjonistene og mange av de enslige forsørgerne som nå sitter og sparer på strømmen, som sitter og fryser, som ikke har råd, og som er bekymret for at de ikke får til å betale strømregningen sin denne vinteren. Sånn er det i Trøndelag.

Jeg er veldig glad for at vi skal ha sterkt i fokus hvordan vi skal spare strøm, men det er en litt annen virkelighet man kanskje ser fra Stortinget, sammenlignet med hvordan virkeligheten er ute, og spesielt i Midt-Norge.

Både Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Industrikraft Midt-Norges gasskraftprosjekt på Skogn vil kunne være viktige prosjekter for å øke den regionale kraftproduksjonen i Midt-Norge. Derfor har Høyre tatt til orde for at det første fullskalaanlegget for CO₂-rensing i Norge finansiert av staten bør flyttes fra Mongstad til et annet og bedre sted. Vi har da pekt på Midt-Norge som et naturlig sted. Vi ble i hvert fall veldig glade da vi dagen etter at Høyre foreslo dette, kunne lese i Adresseavisa at representanten Serigstad Valen foreslo et gasskraftverk i Elnesvågen med rensing, og at dette skulle finansieres av staten. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med hans forslag om å pålegge oljeselskapene å betale dobbel CO₂-avgift. Men at det tidligere så gasskraftvennlige SV nå innser at månelandingsprosjektet er urealistisk når det gjelder Mongstad, ser Høyre positivt på. Vi regner med at det er signaler om at det er store bevegelser i regjeringen.

Men det er vanskelig å bli klok på SV, for representanten Serigstad Valen sier i dag at staten likevel ikke skal betale for rensing, samtidig som han vil finansiere rensingen med CO₂-avgift. Da vil jeg minne representanten Serigstad Valen om at det faktisk er sånn i dette landet at staten har monopol på skatter og avgifter, og at de bruker dette på å finansiere statens utgifter. Når Serigstad Valen da sier at han vil finansiere CO₂-rensing på Møre med en dobling av CO₂-avgiften, må det bety at det er staten som skal finansiere CO₂-rensingen, og vil dekke dette med en dobling av CO₂-avgiften.

Torstein Rudihagen (A) [13:16:27]: Representanten Bjørn Lødemel var innom det med lokal forvalting. Han viste til behovet for det i forbindelse med Langesjøen eller Ormtjernkampen nasjonalpark i Valdres. Eg er einig i at eit godt vern ikkje berre krev eit statleg, men òg eit lokalt og regionalt eigarskap. Å overkøyre eller overstyre heilt lokale vurderingar er nok direkte uklokt, òg med tanke på å få det beste vernet.

Eg har bakgrunn som ordførar i ein landsens kommune og veit korleis det kan vere å bli lært opp av ein statleg byråkrat når ein sjølv er vaksen opp med fjell og naturen som arbeidsfelt. Eg er oppteken av at kombinasjonen forskingsbasert og erfaringsbasert kunnskap absolutt gir det beste vernet. Det er grunnleggjande i ei berekraftig forvalting av både flora og fauna. Vern betyr ikkje at naturen ikkje skal brukast. Bruk av naturen er faktisk ofte grunnlaget for sjølve vernet.

Derfor er eg glad for at denne innstillinga ryddar opp i forholdet mellom fjellstyra og Statens naturoppsyn. For dei lokale fjellstyra, altså dei lokale demokratisk valde organa som tilset fjelloppsyn, er lokaldemokratisk forankra brubyggjarar, vil eg seie, i mange vanskelege miljøsaker. Fjelloppsynet er multifunksjonelt. Det er personar som kan gjere mange oppgåver. Det er kostnadseffektivt å bruke dei. Det reduserer trafikken i sårbare område.

Så vil eg understreke at denne regjeringa kanskje har gjort meir enn nokon annan tidlegare for å få til ei lokal forvalting, med den lokale forvaltingsmodellen for verneområde og nasjonalparkar. Det er i ferd med å gå seg til no. Det blir tilsett forvaltarar rundt omkring i det ganske land. Så er eg oppteke av, som representanten Sande nemnde her tidlegare i dag, at det er viktig no at vi får denne lokale forvaltingsmodellen til å fungere i tråd med det som var intensjonen, slik at dette blir reelt. Så eg vil be statsråden følgje med på det.

Vi har hatt ei sak i samband med Dovrefjellrådet, som har blitt nedlagt. Eg trur det hadde vore lurt å overføre alle dei funksjonane som låg i Dovrefjellrådet, til det lokale forvaltingsstyret. Det gjeld ikkje berre akkurat skjøtsel av naturen, men òg ein del koordinering av samfunnsplanlegging og samfunns- og næringsutvikling. Da ville vi fått ein veldig funksjonell lokal forvaltingsmodell.

Så er det mange som har vore innom rovdyr. Rovdyr er eit diskusjonstema ikkje minst i mitt eige fylke. Der vil eg seie at det som står i regjeringas plattform, Soria Moria II, er ein veldig ryddig og god rovdyrpolitikk. Så dersom forvaltinga gjennomfører den i praksis, trur eg at mange ting løyser seg. Og så må vi kome attende til Stortinget når det gjeld sjølve bestandsmåla.

Gunnar Gundersen (H) [13:19:45]: Representanten Sande brukte ordet «Brende-metoden». Jeg vet ikke helt hva han legger i det. Jeg tror Brende hadde hoppet i stolen hvis han hadde hørt det. Men han er ikke her slik at han kan forsvare seg, så da får jeg gjøre et forsøk.

Jeg vet ikke om det Sande reagerer på, er at Børge Brende var sterkt for lokal næringsutvikling i vernede områder. Han engasjerte seg ganske sterkt for å få til det. Han var den som introduserte frivillig vern, noe som nå nærmest er regelen i alle verneprosesser. Er det det representanten Sande reagerer på? Ellers satte Børge Brende i gang utvidede forsøk med jakttider, slik at man kunne få større lokal frihet med tanke på å bestemme dette selv. Er det det representanten Sande mener med Brende-metoden? Børge Brende satte i gang forsøk med motorisert ferdsel i utmark, slik at man kunne få mye større lokal forvaltning der. Er det det representanten Sande mener med Brende-metoden? Jeg mener i hvert fall at det er Brende-metoden.

Jeg prøvde å påpeke det som var forutsetningen for rovviltforliket, som representanten Sande åpenbart henviste til når det gjelder Brende-metoden. Jeg prøvde å påpeke forutsetningene. Alle forutsetningene er brutt. Jeg er ganske overbevist om at Brende-metoden ville ha vært en helt annen enn å sitte og vente i seks år med å informere Stortinget om at dette ikke fungerer. Det har faktisk skjedd etter at Senterpartiet sluttet seg til rovviltforliket gjennom Soria Moria-erklæringen. Så jeg vil gjerne ha en spesifisering av hvilke deler av Brende-metoden representanten Sande er sånn imot.

Så kunne det vært interessant å ta en debatt med representanten Strøm om finanspolitikken, men det regner jeg med hører hjemme i finansdebatten og ikke her.

Nikolai Astrup (H) [13:21:57]: Representanten Marthinsen benyttet anledningen til å angripe Høyres klimapolitikk.

Jeg vil gjerne minne om, slik jeg nevnte i mitt innlegg i sted, at regjeringens klimapolitikk ble slaktet av Riksrevisjonen.

Jeg vil gjerne minne om at det eneste partiet som var fornøyd med regjeringens klimamelding, var Fremskrittspartiet.

Jeg vil gjerne minne om at det var Høyre som fikk regnskogsatsingen inn i klimaforliket. Og så langt er det regjeringens eneste virkelige suksess i klimapolitikken.

Jeg vil gjerne minne om at det var Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som fremmet forslag om at regjeringen måtte komme i gang med samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i Klimakur allerede nå, og at det var regjeringspartiene som stemte det forslaget ned. Og resultatet ser vi nå: et ambisjonsløst klimabudsjett.

Jeg vil også gjerne minne om at det var regjeringen som innførte avgift på biodiesel, og at det var de som knekte de få aktørene vi hadde i dette markedet, og satte oss langt tilbake med hensyn til reduserte utslipp i transportsektoren. Da blir det ganske spesielt å si at det er Høyre som har et forklaringsproblem i transportpolitikken, når realiteten er at det er regjeringen som har et forklaringsproblem i transportpolitikken.

Så til Mongstad. Ambisjonen om å rense Mongstad står fast, men det må gjøres billigere. Det kan ikke være irrelevant for denne regjeringen at det har blitt dobbelt så dyrt per tonn CO₂ å rense Mongstad siden i fjor – det kan ikke være helt irrelevant for representanten Marthinsen. Vi må forsøke å få til dette billigere og mer effektivt enn det det ser ut til å bli på Mongstad. Kanskje trenger man noe mer tid på Mongstad. Ambisjonen om å rense Mongstad står fast, men kanskje blir det et bedre prosjekt dersom staten går inn og begynner det å lande på månen med et prosjekt der man integrerer rensing fra dag én. Det må være et ærlig og redelig standpunkt. Og jeg vil faktisk si at vårt standpunkt viser at vi har større ambisjoner enn regjeringen på CCS. Vi mener det er mulig å få til fangst og lagring av CO₂ innen 2014, noe statsråd Solheim ble informert om på sitt kontor i sommer – at det var mulig på 30 måneder å bygge ut fullskala rensing på et nytt gasskraftverk på Møre. Statsråden sa i sted at han ikke var informert om at det var mulig, men han ønsket alle tilbud velkommen. Vel, han har fått det presentert, og han har åpenbart avvist det. Så det at vi skal være ambisjonsløse i dette, synes jeg er meget spesielt.

Så til representanten Strøm, som – vil jeg si – på meget useriøst vis begynner å snakke om at vi kun prioriterte skattelette da vi satt i regjering. La meg ta et annet eksempel. Vi reduserte helsekøene med 35 000, den har økt med 70 000 under denne regjeringen. Synes representanten det er et godt resultat? Det kan man spørre representanten Strøm om. Mitt svar vil være nei. Vi senket skattene for folk med lave og middels inntekter. Denne regjeringen har senket dem for folk med høye inntekter.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Siri A. Meling har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siri A. Meling (H) [13:25:09]: Jeg setter pris på at representanten Strøm leser fra Soria Moria II – og jeg håper inderlig at representantene i salen fra bl.a. regjeringspartiet SV også lyttet til det som sto i Soria Moria II. Jeg tror kanskje de trenger en repetisjon mer enn vi fra Høyre.

Det er en forskjell mellom denne regjeringen og Bondevik II-regjeringen. Da Bondevik II-regjeringen kom til Stortinget, snakket den med én politisk stemme, i motsetning til denne regjeringen, som kommer til Stortinget og snakker med mange politiske varianter av ulike stemmer. Det er en vesensforskjell. Og når det gjelder hva Bondevik II fikk igjennom: Noe av det første vi gjorde i nord, var å si ja til Snøhvit, som har vært et bra prosjekt for Hammerfest, for den nordlige landsdel og for landet vårt. Vårt ønske er at det også skal kunne skje i Nordland, i Lofoten og i Vesterålen. Og det haster med å få på plass bl.a. tildeling av nye attraktive leteområder.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:26:21]: Det er tydeligvis ikke bare representanten Astrup som trenger hjelp med lesingen. I oppslaget i Adresseavisen, som representanten Hofstad Helleland sikter til, står det jo vitterlig at «oljeselskapene skal betale», og ikke staten, som er noe Linda Cathrine Hofstad Helleland har funnet på.

Jeg skal hjelpe representanten Hofstad Helleland med å skjønne dette. For det første vil en avgiftsøkning i seg selv utløse lønnsomhet i flere klimatiltak. Om ikke representanten Hofstad Helleland forstår det, regner jeg med at Høyres fraksjon i komiteen er fullt ut klar over det. Hvis Høyre ikke mener at det er en forskjell på en CO₂-avgift og en direkte statlig finansiering, undres jeg over hvorfor det var en Høyre-regjering som foreslo en CO₂-avgift i første omgang. Da er det en distinksjon som Syse-regjeringen i sin tid, for 20 år siden, forsto, men som har gått tapt på veien for Høyre, sammen med mange andre deler av Høyres politikk, som rovdyrvern, strandsone, osv. Det er en annen debatt.

Gasskraft i Midt-Norge er ikke en rask og kortsiktig løsning på kraftproblemene i Midt-Norge. Det vil ikke gå raskere å bygge et nytt gasskraftverk i Midt-Norge enn å få på plass nye linjer, som denne regjeringen jobber med. Og det er verdt å minne representanten Hofstad Helleland på at det er Høyres Bjørn Lødemel, som sitter der så gemyttlig sammen med representanten Hofstad Helleland, som har vært den mest uttalte motstanderen av ny linjekapasitet inn til Midt-Norge. Det er litt spesielt å høre Høyre hisse seg opp over høye kraftpriser, når det er Høyres representant i energi- og miljøkomiteen som har kjempet imot en økt krafttilførsel til regionen, og som faktisk ble valgt inn på Stortinget på bakgrunn av den saken, når det er Høyre som innførte det frie markedet i kraftsektoren, Høyre som mener det er ideologisk riktig at prisene skal svinge på denne måten at markedet skal bestemme, Høyre som overså SVs advarsler om den kraftkrisen som ville komme med byggingen av Ormen Lange – det trumfet Høyre igjennom – og Høyre som brakte investeringene i sentralnettet ned til et minimum. Dermed gjør ikke representanten Hofstad Hellelands oppbrakthet særlig inntrykk. Det bør derimot eget partis spagat gjøre. I dag har vi hørt at Mongstad går for sakte og er urealistisk, vi har hørt at styringen av kraftpriser er bra og ikke bra, og vi har hørt ja og nei til nye kraftlinjer til Trøndelag. Dette er symbolpolitikk, et spill for galleriet og et forsøk på å hilse hjem til Trøndelags befolkning fra et parti som kanskje mer enn noen andre burde se seg i speilet med tanke på hva som har ført til denne situasjonen vårt hjemfylke befinner seg i i dag.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) [13:29:07]: Eg fekk ei direkte oppfordring frå representanten Gundersen om å minne representanten og andre på at den førre regjeringa, som Høgre var basis for, skrytte av å ha verna mest areal i dette landet. Dersom ein reiser rundt i dei områda, noko som eg oppfordrar representanten til å gjere, vil ein framleis i dag finne folk der som var ganske misfornøgde med dei prosessane som då blei førte. Den førre regjeringa, med Høgre, som i dag kritiserer regjeringa i strandsonepolitikken, sende ut brev der ein stramma inn i strandsona, ikkje berre i pressområda, men i heile landet, og bad fylkesmennene vere langt strengare på det, noko som skapte betydeleg irritasjon rundt omkring. Vi skal òg hugse på at Høgre ynskte betydeleg meir rovdyr under rovdyrforliket – som Senterpartiet rett nok ikkje var ein del av – og betydeleg meir bjørn i dette landet, som ville ført til betydeleg meir konflikt enn det vi opplever i dag.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:30:22]: Representanten Marthinsen klagar over at dei blå-blå knapt nemner energieffektivisering. Det er jo litt spesielt at ein som representerer regjeringa, kjem med ei sånn utsegn, når Noreg er det einaste landet i EØS-området som står utan ein energispareplan.

Eg er einig i at enøktiltak er viktig, og vi ser mange tiltak som er sette i verk spesielt av privatfolk. Vi ser spesielt at luft-til-luft varmepumper no er installerte i dei fleste husa, så marknaden verkar, i alle fall der som vi ser at straumprisane er høge. Men når det gjeld utfordringa som Marthinsen kjem med, betyr dette at representanten Marthinsen vil slutte seg til intensjonen i representantforslaget om dette som ligg til behandling i komiteen?

Øyvind Halleraker (H) [13:31:27]: Dette har vært en interessant debatt med en tydelig sprik i regjeringspartiene, som kulminerer nærmest med et represalieinnlegg fra representanten Serigstad Valen mot Høyre og de øvrige partier i den tidligere Bondevik-regjeringen. Jeg må nok si at når Snorre Serigstad Valen snakker om politisk spagat, da skal man lytte, for det har han god greie på.

Så har jeg også behov for å presisere hva Høyre har sagt i transport- og kommunikasjonskomiteen, siden representanten fra Sogn og Fjordane var veldig opptatt av at vi hadde gått imot kompensasjonsordningen til distriktene for drivstoffpriser. Som Siri A. Meling ganske eksakt uttalte, gjorde vi det fordi man ikke hadde noen lovhjemmel for ordningen så langt, og at ESA så langt har stilt såpass mange spørsmål ved ordningen at pengene som man har bevilget for inneværende år, faktisk er trukket tilbake i to omganger. Siden representanten var så velvillig å referere våre merknader, men glemte å referere alt, er jeg nødt til å ta med det siste avsnittet:

«Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at denne kompensasjonsordningen fortsatt ikke er etablert, ett år etter at regjeringspartiene lanserte denne. Disse medlemmer tror det ville bli umulig å etablere ordningen iht. EØS-regelverket, og går derfor imot den foreslåtte bevilgningen til ordningen.»

Og så, siden jeg likevel har tatt ordet, to ord om Høyres holdning til linjer i Hardanger og i Midt-Norge versus kabling. Høyre har som parti aldri tatt stilling til dette spørsmålet. Det vi har påpekt gang på gang, er underskuddet på demokratisk prosess i dette, og som, etter denne representantens mening, har ført til den litt ulykksalige situasjonen som vi er kommet i, og som vi kanskje bør rette opp i for ettertiden.

Presidenten: Representanten Marianne Marthinsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marianne Marthinsen (A) [13:34:15]: Det er jo fint at representanten Astrup er opptatt av klima, men så blir vi jo også litt ekstra trist over at det er så vanskelig å få øye på hans engasjement i Høyres alternative budsjett.

Jeg synes det er bra med prosjekter som gjør det mulig å bygge nye kraftverk med CCS, men skal vi ha sjanse til å nå 2-gradersmålet, må vi også klare å rense flere av de store utslippspunktene som vi allerede har. Verdens største utslippspunkt slipper ut mer enn nasjonen Norge. Derfor er det enormt viktig å utvikle teknologi som også kan kobles på eksisterende utslipp, sånn som vi gjør på Mongstad.

Det er flott at opposisjonen engasjerer seg i CCS og deltar i debatten med liv og lyst. Nå påstår de til og med at de har større ambisjoner enn regjeringen. Jeg må si for min egen del at jeg synes det er en god og positiv utvikling, i og med at CCS knapt nok var et begrep i det politiske Norge før regjeringsskiftet i 2005.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [13:35:38]: Ja, store utslippspunkt må renses. Høyre går derfor inn for at vi skal utvikle teknologi på TCM. Spørsmålet er hvilken verdi det har for verden. Om det første fullskalaanlegget som Norge realiserer, blir i 2020, hadde det ikke da vært bedre om det ble realisert i 2014? Det er vårt poeng. Det er derfor vi mener at vi har større ambisjoner enn regjeringen på dette punktet. Vi ønsker å levere noe konkret, og så vidt jeg vet, har altså ikke regjeringen klart å rense noen av de gasskraftverkene de har sagt de skal rense, og som i og for seg var grunnen til at regjeringen overlevde sine første måneder.

Så til representanten Serigstad Valen, som er svært opptatt av å diskutere hvordan man skal saldere en støtte til et renseanlegg i Midt-Norge. Han ønsker å doble CO₂-avgiften. Det vil gi et proveny på netto 1 mrd. kr. Så vidt jeg vet, er det et svært lite og begrenset bidrag til en renseprosess, men er selvfølgelig et bidrag i riktig retning. Spørsmålet er om staten skal være med og ta et ansvar for å realisere dette raskt, om vi skal kunne gi det bidraget til verden, eller om vi skal la det være og vente til 2020 med å få det på plass.

Jeg synes også det er interessant med Serigstad Valen som tillegger representanten Bjørn Lødemel svært stor betydning, med tanke på at regjeringen har flertall til å gjøre det den vil.

Lars Myraune (H) [13:37:20]: Representanten Serigstad Valen har av og til synspunkt som jeg faktisk stiller meg bak. Han synes å ha logikk i en del av sine vurderinger.

Men når han går så til de grader til frontalangrep på Høyre og i særdeleshet på representanten Linda Hofstad Helleland i ettermiddag, synes jeg at det er en brist i logikken hans. Når representanten Hofstad Helleland snakker om de høye strømprisene i Trøndelag og i Midt-Norge og problemene som det medfører, ikke bare for industrien, men også for vanlige folk, er ikke det bare å sende en melding hjem. Det er faktisk fakta, det er alvor!

En siste sjekk på Nord Pool viser at strømprisen i dette øyeblikk på Østlandet er 68 øre per kWh, mens den i Midt-Norge er kr 1,22. Det er et hopp fra i går til i dag, og så fortsetter det i morgen. Det er tydeligvis fordi det er en eller annen brist i forsyningen. Når jeg snakker om brist i forsyningen, vil jeg si at mesteparten kommer fra Sverige. Vi har jo et underskudd i Midt-Norge på 6–8 TW i et normalår. Svenskene har gjort sitt til at vi skal kunne berge det rimelig bra. De har faktisk gått så langt at de i forrige uke startet opp de gamle oljekraftverkene, som bruker seks tonn olje i timen. De er så gamle at de måtte kalle inn pensjonister for å kjøre dem. De kraftverkene kjører svenskene i dag for å avhjelpe strømkrisen i Midt-Norge. Og så skal vi være så hellige at vi ikke kan ha noe utslipp fra et gasskraftverk som vi har montert og gjort klart for å skaffe strøm til næringslivet og andre kunder i Midt-Norge! Jeg vet ikke hva slags uttrykk jeg skal bruke på dette, men jeg synes det må være en form for skinnhellighet.

Selv hadde jeg i fjor en strømregning for januar og februar på 35 000 kr på et vanlig gårdsbruk. Jeg greier det nok fordi jeg har en stortingslønn, men det er veldig mange som ikke greier en slik strømregning veldig godt. Jeg er redd for at det samme blir tilfellet for november og desember i år. Jeg skal greie den også, men jeg vet om veldig mange som sliter, og det er ikke bare enkeltpersoner. Vi har et eksempel fra gartnerinæringen på Frosta i Nord-Trøndelag, hvor flere nå har gitt opp. De greier det faktisk ikke. Da synes jeg det er tafatt av regjeringen ikke å ta noen grep i den forbindelse. Vil man at all næringsvirksomhet i Midt-Norge skal dø ut? Eller vil man at det skal være likestilte rammebetingelser for Midt-Norge og resten av landet? Jeg bare spør.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:40:26]: Representanten Marthinsen hadde en visitt til meg i et tidligere innlegg. Men det var altså slik at det var representanten Marthinsen selv som i replikkordskiftet med undertegnede sa at de ikke hadde noen prestisje knyttet til Mongstad. Dette er hennes egne ord og ikke mine.

Når man kaller rensing av et gasskraftverk for en månelanding, er jeg av den formening at dette er krevende for regjeringen. Man skulle utvikle teknologi. Det var også et varmt anlegg i 2006. Det bør ikke komme som noen overraskelse. Det som er overraskelsen, er kreftfaren ved aminteknologien. Dette har Kristelig Folkeparti stor respekt for. Men det er altså regjeringen – både ved representanten Marthinsen og også ved representanten Serigstad Valen i pressen – som sier at det ikke er noe nederlag verken for SV eller for Arbeiderpartiet om man får til rensing et annet sted, før Mongstad. Det er nye ord.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:41:46]: Dette er en for god anledning til å la gå fra seg – jeg må holde et innlegg.

Mye er blitt sagt, jeg skal ikke gjenta det. Men jeg skal oppsummere litt fra Fremskrittspartiet, fordi problemet i energi- og miljøpolitikken er ofte at denne regjeringen representerer fire–fem års utsettelse i de viktige sakene. Kraftlinjene til Midt-Norge skulle være realisert i 2010–2011, fikk vi høre i 2005. Nå sier en at det skal realiseres i 2015. Mongstad skulle på plass i 2014, nå er det 2018 eller senere. Grønne sertifikat hadde fem–seks års forsinkelse. Det samme har en hatt på petroleumsmeldingen.

Når en ser på energimeldingen, gleder det meg i dag når NTB melder at regjeringen nå jobber med en energimelding. Dette er veldig bra. All ros til regjeringen for det, for det er jo en fundamental snuoperasjon i forhold til de signalene regjeringen ga for bare et par år siden. Da var det å lage en energimelding bare byråkrati, mens det nå er noe som er bra. Honnør for det! Men jeg må jo spørre om det allikevel ikke preges av innfallsmetoden når en altså i dag får vite at energimeldingen kommer, mens energi- og miljøkomiteen for én uke siden avga innstilling om å lage en melding om rikets energitilstand. Da sa regjeringspartiene nei, fordi det trenger en ikke. På torsdag kommer vi til å ha en debatt i denne salen, der regjeringspartiene kommer til å si at det statsråd Riis-Johansen i dag har sagt trengs, allikevel ikke trengs. Og så vil det allikevel komme – akkurat som vi opplevde da opposisjonen etterlyste en melding om nettpolitikken. Da trengte man ikke to år før Hardanger-saken nådde regjeringen, og en allikevel skulle legge fram en nettmelding.

Det er ikke slik en bør drive energipolitikk. Derfor burde en for lenge siden ha lagt fram en energimelding og en petroleumsmelding, på samme måten som en legger fram en miljømelding annet hvert år, slik at en ikke bruker budsjettdebattene til å diskutere overordnede ting, men at en faktisk har en strategi og heller bruker budsjettdebattene til å sørge for at finansiering følger med de målene en har satt.

Representanten Marthinsen etterlyste Fremskrittspartiets energieffektivisering. Da må jeg bare minne representanten Marthinsen om at komiteen faktisk har behandlet et forslag fra Fremskrittspartiet om energieffektivisering og prinsippene for å gi støtte til det. Så det å etterlyse det vitner jo om at en ikke har fulgt med særlig godt i komitéarbeidet, eventuelt at en bare prøver å få billige poeng i denne debatten.

Til slutt: Kraftsituasjonen i Midt-Norge viser at en ikke har kontroll på energipolitikken i tilstrekkelig grad. Jeg synes det er litt rart når regjeringen rår over to mobile gasskraftverk, at en behandler dem som om de er laget av stearinlys, slik at hvis en tar dem i bruk tidlig, brukes de opp og har ikke noen virkning senere på året. Jeg synes også det er rart at en ikke klarer å ta en realdebatt om det prosjektet som Industrikraft Møre har i Midt-Norge. Det nytter ikke når SV går ut og sier de skal doble CO₂-avgiften, noe som ikke er realistisk, for å finansiere fullskala renseanlegg.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har også bedt om ordet.

Presidenten gjør oppmerksom på at tiden for første del av formiddagsmøtet egentlig er over. Presidenten lar Linda C. Hofstad Helleland få ordet, men gjør oppmerksom på at Stortingets julelunsj ikke kan utsettes.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:45:19]: Det var voldsomme angrep på Høyre fra SVs side, og det å gi Høyre skylden for kraftsituasjonen i Midt-Norge faller på sin egen urimelighet. Det er veldig spesielt at det er representanter fra regjeringspartiene som prøver å springe fra sitt ansvar, og som fra denne talerstolen prøver å gi opposisjonspartiene skylden for sin egen politiske ansvarsfraskrivelse. Dette blir i drøyeste laget.

Hadde jeg hatt lengre taletid, skulle jeg ha lest opp alle de forslagene som Høyre har fremmet de siste årene, og som konsekvent har blitt nedstemt av regjeringspartiene.

Hadde jeg hatt lengre taletid, skulle jeg ha lest opp svarbrevet fra energiministeren på et brev som ble sendt i vår, hvor jeg spurte om statsråden kunne kommentere alle de forslagene som har kommet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV lokalt i Midt-Norge, for de deler Høyres bekymring. Statsråden svarte med å forkaste alle de forslagene som regjeringspartiene lokalt fremmet. Det er jo også litt spesielt når vi hører statsministeren kommenterer kraftsituasjonen i Midt-Norge i Dagsnytt, at det er fylkesordføreren i Sør-Trøndelag som utgjør opposisjonen, og som kritiserer sin egen regjering. Jeg synes kanskje det sier litt, og det synes jeg også representanten Serigstad Valen bør ta til etterretning.

Når Serigstad Valen sier at han vil finansiere CO₂-rensing på Møre med en dobling av CO₂-avgiften, må det bety at det er staten som skal finansiere CO₂-rensing, og vil dekke inn dette ved en dobling av avgiftene på sokkelen. Når Serigstad Valen videre sier at det bare vil koste 3,8 mrd. kr å rense et gasskraftverk på Møre, understreker han jo samtidig at Høyres forslag er fornuftig ved at man er enig om at man ikke bør tviholde på det fullskala renseanlegget. Kanskje han også ser at det er i drøyeste laget når det nå koster 20–25 mrd. kr, altså fire ganger så mye.

Jeg synes også at dette er en litt spesiell debatt, og at SV nå er mer opptatt av å saldere budsjettet enn av å være offensiv i miljøpolitikken. Det er litt snodig å høre på en debatt om offensiv miljøpolitikk og kraftpolitikk i landet her, når regjeringspartienes svar er å legge skylden på opposisjonen. Når man er så lite visjonær og har så lite å komme med når det gjelder egne forslag, er det synd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Stortinget tar nå pause til kl. 16.00.

Møtet ble avbrutt kl. 13.49.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 16

Presidenten: Presidenten gjør først oppmerksom på at det trolig – etter det hun har grunn til tro – blir votering om noen få minutter over et utsettelsesforslag.

Stortinget går da videre på dagens kart, nr. 35, og er kommet til