Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Steinar Gullvåg (A) [19:11:20]: (ordfører for saken): Både sjømannsorganisasjonene og Fiskarlaget er svært tilfreds med at Stortinget i dag gjør endringer i pensjonstrygden for sjømenn og for fiskere. Pensjonsordningene tilpasses nå pensjonsreformen. Verken sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen skal levealdersjusteres eller samordnes.
Pensjonstrygden for sjømenn er en tidligpensjon for aldersgruppen fra 60 til og med 66 år. Den omfatter norske statsborgere og personer som er fast bosatt i Norge som har vært ansatt på norske skip og flyttbare innretninger over 100 bruttotonn, registrert i norsk register. Ved siste årsskifte omfattet pensjonsordningen om lag 28 000 sjømenn. Fiskerpensjonen omfatter alle fiskere som er registrert på blad B i fiskermantallet, som altså har fiske og fangst som heltidsyrke. Fiskerpensjonen er en tidligpensjon for fiskere i alderen fra 60 til og med 66 år og omfatter om lag 10 200 fiskere.
Ved innføringen av ny pensjonsordning fra 1. januar 2011 vil sjømanns- og fiskerpensjonene kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon når denne tas ut før fylte 67 år – altså ingen samordning. Dagens samordningsregler gjelder imidlertid for alle som har tatt ut AFP før 1. januar 2011 og for AFP i offentlig sektor. Sjømanns- og fiskerpensjonene samordnes ikke med ny AFP i privat sektor.
Sjømannspensjonen og fiskerpensjonen skal årlig reguleres som de fleste andre lovfestede pensjonsordninger, dvs. med lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 pst. Selv om dette gir en lavere utvikling av kjøpekraften i forhold til lønnsveksten hos de yrkesaktive, vil både sjømenn og fiskere sikres en god og stabil kjøpekraftsutvikling, på linje med andre pensjonister.
Som en del av sjømannspensjonsordningen ytes det et overgangstillegg til alderspensjonister i de tilfellene sjømannspensjonen er høyere enn alderspensjonen. Overgangstillegget svarer til differansen mellom sjømannspensjon og alderspensjon.
I dag innfører Stortinget et krav om såkalt inntektsbortfall for arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Jeg tror ikke begrepet «inntektsbortfall» er å finne i norske ordlister. Det betyr imidlertid at personer som har fylt 62 år, må ha tapt inntekt i størrelsesorden folketrygdens grunnbeløp, altså rundt 75 000 kr siste år, for å kunne søke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det betyr at opptil 60 personer vil kunne miste retten til arbeidsavklaringspenger, og opptil 300 personer vil kunne miste rett til uføretrygd. I den grad dette vil bidra til at flere vil øke sine stillingsbrøker og stå lenger i stilling, vil det styrke arbeidslinja. Men i den grad det fører til at noen i små stillinger uten fulle rettigheter i alderstrygden tvinges over i en varig lav alderspensjon, er det uheldig. Jeg underslår derfor ikke at det er betenkeligheter knyttet til dette forslaget. Men tatt i betraktning at regjeringen i løpet av 2011 skal ha en gjennomgang av midlertidige trygdeytelser med det formål å unngå doble ytelser, støtter vi i dag regjeringens forslag. Jeg forutsetter at departementet i den sammenheng ser nærmere på konsekvensene av dette kravet, og at man unngår uheldige virkninger av det.
Robert Eriksson (FrP) [19:15:40]: (komiteens leder): Fremskrittspartiet er også enig i de endringene som gjøres for sjømannspensjonen og fiskerpensjonen, bortsett fra reguleringsprinsippene i utbetalingstiden. Jeg viser bare der til våre merknader, og at vi vil gå imot de paragrafene som foretar den type endringer.
Så til det området der man har litt uenighet, og som også saksordføreren var inne på, nemlig dette med korttidsytelser. Og nok en gang synes jeg det er synd at man får saker om midlertidig regelverk med så liten mulighet til en god saksbehandling. Komiteen har også her hatt få dager på seg til å gå gjennom saken. Og jeg merker meg det departementet selv sier, at korttidsytelsene er utfordrende for reformen. Skal man kunne ha en forsvarlig behandling og la demokratiet få muligheten til å fungere optimalt, er det helt avgjørende at man kan få lov til å sette seg inn i sakene.
Dette er ikke første gangen pensjonssaker har kommet sent til behandling til komiteen. Samtidig begynner det nå å bli en god stund siden prinsippene, lovgivningen, kom på plass når det gjaldt ny alderspensjon. Man burde hatt forholdsvis god tid i departementet, og også fra regjeringens side, til å gå gjennom disse lovendringene, lagt fram tilpasninger og gitt komiteen mulighet til en mye grundigere og mer forsvarlig saksbehandling. Akkurat dette er sagt så mange ganger fra denne talerstolen at jeg trodde regjeringen kanskje tok det inn over seg, og tok det med seg i sitt videre arbeid. Det blir sagt gang på gang at man skal gjøre det, men det skjer ikke. Det synes jeg er synd.
I tillegg registrerer jeg at man skal komme tilbake til korttidsytelsene i løpet av 2011 med et permanent regelverk. Det er vel og bra, og det ser jeg fram til, men samtidig kompliserer jo dette forholdene enda mer, ved at man har massevis av midlertidig regelverk der man ikke i det hele tatt har muligheten til å se helheten i pensjonsreformen, og hvilke utslag dette vil gi for de ulike gruppene – nettopp fordi man tar ting stykkevis og delt og bryter det ut av en større sammenheng.
Med dette har jeg begrunnet de paragrafene vi går imot.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:19:02]: Først vil jeg begynne med å gi ros til saksordføreren som holdt et godt innlegg og et viktig innlegg. Jeg vil be departementet og statsråden merke seg de kommentarene som saksordføreren hadde, og jeg skal komme litt mer inn på det i mitt innlegg.
Komitélederen, representanten Robert Eriksson, sa at det var «synd» at saken kom så sent til Stortinget. Jeg vil si at det er sterkt kritikkverdig at saken kom så sent.
Det er ca. en måned siden saken ble fremmet for Stortinget. Denne saken omhandler enkeltmennesker som får forverret sine levekår i forhold til det de ville fått av ytelser gjennom gjeldende lovverk.
Det er lang tid siden pensjonsreformen ble vedtatt og fulgt opp. Regjeringen har lenge visst når den skulle tre i kraft. Derfor mener jeg det er kritikkverdig at proposisjonen ikke er lagt fram for Stortinget tidligere. Jeg mener at regjeringen har satt Stortinget i en helt umulig situasjon, for enten måtte vi sitte der uten et lovverk eller bli tvunget til en uforsvarlig saksbehandling. For meg virker det som om regjeringen føler at den kan gjøre hva den vil overfor Stortinget bare fordi den har flertall. Og det er en måte å håndtere Stortinget på som jeg mener er kritikkverdig.
Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for de forslagene som gjelder pensjonen til sjømenn og fiskere, og de som gjelder supplerende stønad. Vi støtter imidlertid ikke forslaget om å innføre krav om inntektsbortfall for å kunne få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon for personer over 62 år.
Jeg kan forstå at det er behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket for alle korttidsytelser, og hvordan forholdet mellom disse og den nye alderspensjonen skal være for personer over 62 år. Jeg tror mange i komiteen har syntes dette har vært en vanskelig problematikk, og ser fram til å drøfte det mer, men det skulle kommet mye tidligere. Jeg kan ikke forstå at det er nødvendig å innføre de reglene som en nå foreslår, før en har fått det grundige notatet som ifølge regjeringen skal komme våren 2011. Jeg mener en burde tatt seg tid til å vente på det notatet før en velger å gjøre disse endringene. For dette er endringer som angår få personer: Det er ca. 80 når det gjelder arbeidsavklaringspenger, og ca. 300 når det gjelder uføretrygd. Det er snakk om mindre innsparinger i utbetalingene fra de to ytelsene, ubetydelig økning i utbetalingene til økonomisk sosialhjelp og en viss administrativ merbelastning for Nav, ifølge proposisjonen. Eller sagt med mine ord: Det er null å spare, men det er mer byråkrati og mer å gjøre for Nav, som allerede har mer enn nok å gjøre. Men for de enkeltmenneskene innstrammingen gjelder, kan det bety redusert levestandard resten av livet. Den fleksible alderspensjonen blir en tvang istedenfor et frivillig gode. Det vil ikke Kristelig Folkeparti gå med på.
Statsråd Rigmor Aasrud [19:22:31]: Saksordføreren har redegjort på en god måte for innholdet i proposisjonen som er lagt fram her i dag. Jeg har merket meg at representanten Ropstad, på samme måte som komiteens leder, har bemerket at man har hatt kort tid på å behandle denne proposisjonen. Jeg setter derfor stor pris på at komiteen nå behandler saken, og at de foreslåtte lovendringene kan vedtas sånn at de iverksettes fra 1. januar – fra samme tidspunkt som pensjonsreformen for øvrig.
Arbeidet med pensjonsreformen har jo pågått over flere år og er basert på brede politiske forlik i Stortinget. Reformen bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem også i framtiden, og det er viktig med bred oppslutning om reformen. Pensjonssystemet er en viktig bærebjelke i velferdsstaten, og endringene i pensjonssystemet vil ha virkning for mange i lang tid framover.
Fra 1. januar blir det mulig med fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden for dem over 62 år. Det innføres levealdersjustering av pensjoner, og den årlige reguleringen av pensjoner løsrives fra folketrygdens grunnbeløp. Fortsatt vil pensjonistene være sikret en god kjøpekraft. De nye reglene i folketrygden gjør det nødvendig med tilpasninger i tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere og i ordningen med supplerende stønad.
Med det foreliggende forslaget kan sjømannspensjon og fiskerpensjon gis ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år. Videre skal sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon i folketrygden. Det er også varslet at det skal foretas en bredere gjennomgang av ordningene med sikte på å finne fram til varige tilpasninger til de nye reglene i folketrygden.
I ordningen med supplerende stønad til folketrygden skal stønadsmottakerne være sikret folketrygdens minsteytelse. I det nye pensjonssystemet videreføres ikke særtillegget og minstepensjonen. Minsteytelsen vil være et definert minste pensjonsnivå, og utmålingen av supplerende stønad må knyttes til dette. Det foreslås også at supplerende stønad skal reguleres tilsvarende minste pensjonsnivå. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet går inn for at supplerende stønad fortsatt skal reguleres i takt med grunnbeløpet. Resultatet ville jo bli at dagens alderspensjonister med minstepensjon etter hvert ville gå over på supplerende stønad, og det ville være meningsløst. Som ved innføringen av ordningen bør supplerende stønad fortsatt svare til minste pensjonsnivå i folketrygden.
Som varslet i budsjettet, foreslås det at det innføres et krav om inntektsbortfall for rett til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon for personer over 62 år. Det foreslås at kravet likevel ikke skal gjelde dersom medlemmet ikke mottar ytelser som gjenlevende ektefelle på minste pensjonsnivå, eller ikke har rett til uttak av hel alderspensjon.
I tillegg er det fremmet enkelte forslag av mer teknisk karakter.
Jeg er glad for at komitéflertallet støtter forslagene som er til behandling i dag. Med dette forslaget blir det tatt et viktig skritt videre med tilpasninger i pensjonssystemet til ny alderspensjon fra folketrygden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 1752)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden)
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:
§ 5 nr. 1 skal lyde:
Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser som gjelder på uttakstidspunktet for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene på uttakstidspunktet utgjør for
overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for
underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 9.
Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.
§ 5 nr. 3 skal lyde:
Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
Nåværende nr. 3 og 4 blir nye nr. 4 og 5.
§ 28 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet i folketryden per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som overordnet. Satsene reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. § 5 nr. 3 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 29 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende fartstid før 1. januar 1967 får en ugradert alderspensjon fra folketrygden som beregnet ved 67 år før levealdersjustering og tillagt eventuelt forsørgingstillegg til alderspensjon etter folketrygdloven §§ 3-24, 3-25 og 3-26 er mindre enn det alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67 år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen.
§ 29 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at pensjonen reguleres, reduseres overgangstillegget med det overskytende.
II
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 1 skal lyde:
Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal på uttakstidspunktet utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.
§ 7 nr. 2 skal lyde:
Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
Nåværende nr. 2 blir ny nr. 3.
III
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 11-4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom krav om arbeidsavklaringspenger settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.
Vilkåret i tredje ledd skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikke
a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 12-4 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom krav om uførepensjon settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (jf. § 12-10) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uførepensjonen er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikke
a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 20-12 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes delingstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.
§ 20-18 tredje ledd første punktum skal lyde:
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdytelser.
§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 prioriteres foran krav om andre ytelser.
§ 25-17 fjerde ledd skal lyde:
De forvaltningsmessige bestemmelsene i kapitlene 21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23 og 24 kan helt eller delvis settes til side ved Arbeids- og velferdsetatens behandling etter denne paragrafen.
IV
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt andre ledd skal lyde:
Med minste pensjonsnivå meiner ein i lova her minste pensjonsnivå etter folketrygdlova § 19-8 tredje til femte leddet for ein person med ugradert pensjon utan avkorting for trygdetid.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Det er eit vilkår for rett til supplerande stønad at stønadstakaren og ein eventuell ektemake over 67 år fullt ut nyttar retten sin til pensjon frå folketrygda eller andre norske eller utanlandske ordningar.
§ 5 første ledd skal lyde:
Full supplerande stønad skal svare til
a) minste pensjonsnivå med høg sats for einslege stønadstakarar
b) 125 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats for personar med ektemake under 67 år
c) minste pensjonsnivå med ordinær sats for kvar av ektemakane når begge har fylt 67 år.
§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:
Ytingane etter første leddet bokstavane a til c skal aukast med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats per barn under 18 år som personen forsørgjer og bur saman med i eitt hushald.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Ved endring i minste pensjonsnivå skal supplerande stønad regulerast i tråd med endringa. Frådrag i stønaden etter § 6 på grunn av alderspensjon frå folketrygda, samt ytingar som er direkte knytte til grunnbeløpet eller blir regulerte etter tilsvarande reglar som for alderspensjon frå folketrygda, skal regulerast i tråd med endringa i desse ytingane.
V
I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) gjøres følgende endringer i avsnitt I om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:
I endringen av § 19-6 skal tredje og fjerde ledd lyde:
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes forholdstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.
I endringen av § 19-8 skal første til femte, samt sjuende ledd lyde:
Det er et vilkår for rett til minste pensjonsnivå at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5. Fullt minste pensjonsnivå ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir minste pensjonsnivå tilsvarende mindre.
Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon. Satsene for minste pensjonsnivå i paragrafen her gjelder uavhengig av når alderspensjon ble innvilget.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19 sjette ledd.
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Det ytes også ordinær sats til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person
a) som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, eller
b) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til et pensjonsnivå som nevnt i andre til sjette ledd uten hensyn til bestemmelsen i første ledd om trygdetid.
§ 19-14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
VI
I lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) gjøres følgende endringer:
I avsnitt III om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I endringen av § 23 første ledd skal første punktum lyde:
Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, har han rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrense som gjelder for stillingen, dog tidligst fra hans fylte 65 år.
I endringen av § 24 skal andre ledd lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I endringen av § 42 skal femte ledd lyde:
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I avsnitt V om endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endring:
§ 8 a andre ledd skal lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I avsnitt VIII om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 10 a andre ledd skal lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I endringen av § 39 skal femte ledd lyde:
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
VII
Avsnitt I, II og IV trer i kraft 1. januar 2011. Avsnitt III, V og VI trer i kraft straks.
Endringene i avsnitt IV i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 5 trer likevel i kraft fra 1. mai 2011.
Presidenten: Det voteres først over innstillingens I § 5 nr. 3, § 28 nr. 1 tredje ledd og § 29 nr. 1 første ledd, II § 7 nr. 2 og IV.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstillingens til I § 5 nr. 3, § 28 nr. 1 tredje ledd og § 29 nr. 1 første ledd, II § 7 nr. 2 og IV ble bifalt med 80 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.36.54)Presidenten: Det voteres så over III § 11-4 nytt tredje og fjerde ledd og § 12-4 nytt andre og tredje ledd.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til III, § 11-4 nytt tredje og fjerde ledd og § 12-4 nytt andre og tredje ledd ble bifalt med 73 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.37.27)Presidenten: Det voteres over de øvrige paragrafene under I, II og III samt over V, VI og VII.
Votering:
Komiteens innstilling til øvrige paragrafer under I, II og III, samt V, VI og VII ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.