Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lise Christoffersen (A) [18:23:49]: (ordfører for sakene nr. 8 og 9): Stortinget skal nå behandle to saker som gjelder felles standarder og prosedyrer for retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold innenfor Schengen-områdets grenser. Den ene saken – sak nr. 9 – gjelder norsk tilslutning til EUs såkalte returdirektiv. Kommunalkomiteen innstiller enstemmig på at Stortinget samtykker til godtagelse av direktivet og viser i en felles merknad til fordelen av å ha felles europeiske regler for retur. Det styrker rettssikkerheten til tredjelandsborgere som oppholder seg i Europa. Innstillingen har vært forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som gir sin tilslutning uten ytterligere merknader.

Den andre – sak nr. 8 – gjelder nødvendige endringer i utlendingsloven, som følge av vår tilslutning til direktivet.

Komiteen inviterte til høring 10. november 2010. Ingen meldte seg. Å slutte at ingen har motforestillinger, kunne vært fristende, men det er kanskje å trekke det vel langt. Men forslag til endringer i utlendingsloven som følge av direktivet har altså vært på vanlig høring i regi av Justisdepartementet, så muligheten for å komme med synspunkter og forslag er ivaretatt.

Returdirektivets formål er viktig. Det skal sikre en felles human og verdig retur av mennesker uten lovlig opphold i Schengens medlemsland. I juni i år behandlet Stortinget melding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, der vi ga vår tilslutning til videre arbeid med felles minstestandarder for asyl- og migrasjonspolitikken i Europa, basert på internasjonale konvensjoner. Da sa vi oss også villige til å være med på å reforhandle Dublin-forordningen for å få en mer solidarisk fordeling av ansvaret for mennesker i nød mellom landene i Europa. Når vi nå også får felles minstestandarder for retur av dem uten lovlig opphold, styrkes rettssikkerheten for tredjelandsborgere i hele Schengen-området ytterligere. Minstestandarder er minstestandarder og forhindrer ikke romsligere nasjonale regler om opphold av medmenneskelige, humanitære eller andre årsaker.

I et kort innlegg er det ikke mulig å gå inn på alle bestemmelsene i returdirektivet som krever endringer, eller allerede er ivaretatt i utlendingsloven, og jeg henviser for så vidt til kapittel 1 i Prop. 3 L, som gir en god oversikt over det. Jeg mener at det er viktig å understreke at det å være uten lovlig opphold ikke er ensbetydende med at folk har gjort noe galt. Det er f.eks. lov å søke asyl, men man skal returnere hvis søknaden avslås. I en del tilfeller er det likevel ikke så enkelt. Et viktig rettssikkerhetsprinsipp er derfor at vedtak om retur skal skje etter en individuell vurdering, der det skal tas hensyn til flere faktorer enn det ene faktum at oppholdet er ulovlig. Prinsippet om vern mot retur skal respekteres. Gjennomføring av direktivet skal også ta hensyn til barns beste, til familieliv og helse. Det anses dekket i norsk lovgivning allerede.

Men hva som er barns beste, er ikke alltid like opplagt. I forarbeidene til den nye utlendingsloven har Stortinget fastslått at barns beste skal tillegges større vekt etter den nye utlendingsloven enn etter den gamle. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med en egen melding om barn i migrasjon. Det blir en viktig debatt, for det vi vet, er at barn i slike saker alltid er underlagt voksnes handlinger – på godt og vondt. Blant de mest sårbare er enslige mindreårige asylsøkere. Det er derfor positivt at rettsgarantien for denne gruppen styrkes med en lovendring om at tvungen retur bare kan skje til et familiemedlem, en utnevnt verge eller et tilfredsstillende returapparat. Samtidig er det viktig å forsikre seg om at frivillig retur av enslige mindreårige også skjer på en forsvarlig måte.

Direktivet bygger videre på at retur så vidt mulig bør skje frivillig, og at det skal settes en frist for utreise, men det inneholder samtidig muligheter for bruk av tvangsmidler dersom noen forsøker å unndra seg retur. En ny bestemmelse lister opp hvilke forhold som skal vektlegges når en avgjør om unndragelsesfare foreligger. Det styrker rettssikkerheten til den enkelte og gjør slike avgjørelser mer forutsigbare.

Innstillingen fra komiteen er enstemmig, bortsett fra et par punkter der Fremskrittspartiet ønsker et sterkere inngrep overfor enkeltpersoner enn de andre partiene gjør. De går imot et forslag om redusert minstetid for innreiseforbud til ett år. De ønsker en økt periode for fengsling av dem som ikke samarbeider om retur, men jeg forutsetter at Fremskrittspartiet selv redegjør for sitt syn i saken og tar opp sitt forslag. For øvrig er innstillingen fra komiteen enstemmig.

Per-Willy Amundsen (FrP) [18:29:03]: Det kan virke som om vi har diskutert EU-direktiv i hele dag, men dette er faktisk det første EU-direktivet som behandles i Stortinget i dag – og for så vidt også et ganske viktig et.

Fremskrittspartiet har lenge etterlyst en politikk på dette området som på mange måter er i overensstemmelse med de endringene som gjøres i utlendingsloven ved gjennomføring av returdirektivet. Vi er med i en enstemmig komité, men vi har altså, som saksordføreren refererte til, forslag som vi står alene om. Vi går imot en endring av § 71, som helt riktig handler om innreiseforbudets minimumstid. Vi ønsker å beholde dagens formulering i utlendingsloven om to års minimumstid, mens lovendringen nå legger opp til ett år.

Videre fremmer vi forslag om et nytt tredje ledd i § 106, som for så vidt er likelydende med regjeringens forslag til tredje ledd tredje punktum, som går på at vi ikke ønsker den 12 ukers begrensningen som regjeringens forslag innebærer. Vi ønsker at man i større grad benytter seg av fengsling i inntil 18 måneder, som er maksimum etter returdirektivet.

Jeg konstaterer at svært mye av det som ligger i returdirektivet, på mange måter er en politikk som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og stått for tidligere, særlig i forbindelse med at Stortinget i forrige periode vedtok en ny utlendingslov. Da var bl.a. dette med fengsling et tema. Jeg kan huske – uten at jeg skal dra for mye i de debattene vi har hatt i denne salen før – at Fremskrittspartiet den gang ble beskyldt for å bryte internasjonale konvensjoner, bl.a. når vi ønsket å bruke større grad av fengsling. Det som Fremskrittspartiet foreslo i sin alternative utlendingslov, var faktisk inntil 18 måneder. Det er det samme som i dag er maksimum etter returdirektivet.

Det er litt interessant å merke seg at når Fremskrittspartiet foreslår omtrent det samme, så er det fælt og det er brudd på EMK – hva vet jeg med alle de angrepene vi får mot oss – men når et direktiv nå legger til grunn det samme prinsippet, så er det gangbar politikk, gangbar mynt, fra SV til Høyre. Det kan vel kanskje kalles et fremskritt? Og i så måte er jeg glad for at verden går i riktig retning.

Fremskrittspartiet stiller seg som sagt bak returdirektivet. Vi vil gå litt lenger, og vi har muligheter til å utnytte et større handlingsrom i direktivet enn det man har valgt å gjøre. Men jeg registrerer at det er et samlet storting som allikevel står sammen om de store grepene som gjøres her.

Jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trond Helleland (H) [18:32:57]: Representanten Per-Willy Amundsen sa at det var bred enighet om dette fra Høyre til SV. Jeg vet ikke om han har definert høyre-venstre-skalaen på nytt i norsk politikk, men jeg synes det er gledelig at også Fremskrittspartiet i så stor grad slutter seg til dette direktivet. Statsråd Storberget må jo være fornøyd med i hvert fall å kunne kjøre gjennom et direktiv i Stortinget så effektivt og enstemmig som dette, i forhold til den debatten vi hadde vorspiel på i stad. Så jeg gleder meg over den utviklingen, for det er veldig viktig at vi har ikke bare en samlet norsk politisk opinion bak et slikt direktiv, men at det faktisk er en felles europeisk holdning til hvordan en skal behandle disse viktige og vanskelige spørsmålene.

Høyre har sluttet seg til direktivet. Vi har noen merknader sammen med andre og på egen hånd. Jeg har lyst til å gå litt igjennom disse, for jeg tror det er viktig at vi også er proaktive i forhold til dette direktivet, at vi gjør en jobb her i landet for å være best mulig i stand til å gjennomføre direktivet på en god måte.

En av de tingene jeg har lyst til å trekke fram da, og som Fremskrittspartiet og Høyre faktisk sammen poengterer, er at det å stimulere til frivillig retur er det absolutt viktigste. Det er også det mest kostnadseffektive, hvis en skal bruke et slikt begrep. Det å kunne få folk som har fått avslag på sin søknad, til å returnere til hjemlandet dersom det er mulig, frivillig, er en mye mindre smertefull prosess naturligvis enn en tvangsutsendelse. Selv om en sender med dem en sjekk eller et beløp som de kan få dersom de frivillig returnerer, blir det mye rimeligere enn å ha politieskorte, ha opprivende scener, osv. Så jeg tror det er veldig viktig at vi er enda tydeligere på å stimulere til gode returordninger som gjør at folk faktisk innser at saken deres er prøvd, den er avslått, og retur er det riktige. Der har vi sett, så vidt jeg registrerer, en økning i frivillig retur også. Det er positivt, for det er absolutt det vi er mest tjent med, og som naturligvis er det mest humane.

Men samtidig drar jo dette direktivet opp ganske klare rammer for hvordan en skal behandle folk som motsetter seg samarbeid, hvordan en skal takle den situasjonen som oppstår når noen har fått avslag, og de faktisk ikke ønsker å returnere frivillig. Jeg er glad for at det da er mulig å bruke flere virkemidler, at det er mulig å vise at her står samfunnet faktisk samlet bak, at samarbeider du, så får du godvilje, du får muligheten til å returnere på en verdig måte. Men hvis du nekter å samarbeide, skal rettighetene dine innskrenkes når det gjelder å kunne bevege seg fritt i forhold til det å bruke lang til på nye prosesser. I så måte ser jeg fram til at vi også går videre med å behandle saksgangen hos utlendingsmyndighetene, hos UDI og UNE, med ankemuligheter, med omgjøringsbegjæringer, osv. Hvis en klarer å effektivisere det på en human og rettssikker måte, vil det bli mye tydeligere også for asylanter eller asylsøkere at det i Norge er slik at har du krav på asyl, da får du innvilget oppholdstillatelse, du får en god introduksjonsordning, du får muligheter til å delta i arbeidslivet, i utdanning, osv. Har du ikke krav på asyl, kan du i hvert fall returnere til hjemlandet på en ryddig måte med bistand fra norske myndigheter på ulike måter. Men hvis du ikke ønsker å samarbeide, er det en litt hardere klype, og det tror jeg er bra.

Jeg snakket meg fullstendig bort fra manuset mitt, men jeg tror ikke det gjør noe, for det er bred enighet om denne saken. Det er oppsiktsvekkende bred enighet, synes jeg. Det er veldig bra. Det gir et signal om at her i Norge har vi nå en samlet holdning til returpolitikken. Vi har en samlet holdning om at vi støtter EUs returdirektiv, og vi sender da et signal om at vi står samlet om en effektiv, men human returpolitikk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:37:57]: Kristeleg Folkeparti er positive til ei innføring av returdirektivet. Dei reglane vil skape føreseielege rammer og ei god returordning for tredjelandsborgarar. Eg ønskjer likevel å knyte nokre kommentarar til saka og ønskjer først å minne om at dette er eit direktiv for ein minimumsstandard. Noreg bør alltid leggje vinn på å vere eit føregangsland når det gjeld rettstryggleik og menneskerettar.

Ein føresetnad for retur er returavtaler med dei respektive land. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at regjeringa held fram med arbeidet med returavtaler. Ikkje minst er det viktig at returar skjer i samsvar med FN sine tilrådingar. Prinsipielt synest me det er gale å fengsle menneske som ikkje har gjort ei straffbar handling, og som ikkje skal bli straffeforfølgde, men som skal bli tvangsreturnerte. Kristeleg Folkeparti ønskjer å understreke at fridomstap berre bør nyttast der det er nødvendig, og med kortast mogleg varigheit. Me ønskjer òg at barn, barnefamiliar og andre sårbare grupper skal unngå å bli fengsla.

Asylbarn, barn som migrerer sjølve eller med familien sin, er allereie i ein utsett situasjon. Kristeleg Folkeparti si haldning er at framlegget som kjem frå regjeringa i dette dokumentet, ikkje tryggjar barn sine rettar godt nok. Eg må nok innrømme at eg er litt uroleg for om desse lovendringane i praksis svekkjer rettane til barn i Noreg. Det vil i så fall vere ei utvikling me ikkje kan akseptere. Fengslingsreglane som er foreslåtte, vil vere eit steg på vegen mot å kriminalisere asylprosessen. Dette er svært uheldig med tanke på Noreg sine folkerettslege forpliktingar til å beskytte personar i utsette situasjonar. Det kan òg synest som om hovudfokuset og formålet med dei nye føresegnene er å skremme menneske frå å søkje asyl i Noreg og Europa.

Det er urovekkjande at det blir opna for at personar kan sitje innesperra i 18 månader i samband med retur. Fengsling i ein så lang periode kan vanskeleg bli proporsjonal sett i samanheng med utlendingen si handling. I mange tilfelle vil det heller ikkje vere naudsynt for returarbeidet at personen det gjeld, sit fengsla. Derfor vil eg seie at ingen barn fortener å måtte forlate heimen sin. Barn som er på flukt, fortener å bli møtte med omsorg og verdigheit. Ingen barn bør bli kasta i fengsel fordi dei har kome til Noreg for å søkje asyl.

Heikki Holmås (SV) [18:40:46]: (komiteens leder): Jeg tenkte jeg skulle ta ordet for bare kort å konstatere at her er det bred enighet i returpolitikken. Det er spennende å følge med på og delta aktivt i den europeiske politikken på dette området. Uansett er det ekstremt viktig at vi som stortingsrepresentanter i Norge, som står utenfor EU, gjør det. For her er det klart et spenn i EU mellom dem som står for en veldig sterk rettssikkerhetsutvikling på den ene siden, og på den andre siden dem som ønsker en utvikling som først og fremst fokuserer på å holde mennesker ute fra Europa. Der mener jeg at det norske parlamentet skal ta klar stilling og være på rettssikkerhetssiden – som sikrer at mennesker som søker om asyl i Europa, får sine rettigheter innfridd, for det handler om en del grunnleggende ting. Vi diskuterte grunnleggende rettigheter og prinsipper i sted, i den forrige debatten vi hadde. Dette handler også om det samme. Det handler om den grunnleggende beskyttelsen mot å bli utsatt for umenneskelig behandling i andre land.

Jeg skjønner godt den bekymringen som Kristelig Folkeparti har når det gjelder det at en del omtaler det å søke om asyl i Norge eller i andre land i Europa som nærmest kriminelt. Det er det ikke. Det er en grunnleggende rettighet etter Flyktningkonvensjonen som vi bredt slutter oss til her i Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, som stadig vekk trekker tilslutningen til Flyktningkonvensjonen i tvil. Og det handler om de grunnleggende menneskerettighetene – altså beskyttelse mot umenneskelig behandling.

Jeg tok ordet også for å si veldig kort en ting i forbindelse med at Per-Willy Amundsen her gjorde et nummer av at vi nå er med på de tingene som ligger her når det gjelder utsendelse: Per Willy Amundsen og Fremskrittspartiet har hele tiden stått for en politikk som innebærer fengsling av alle asylsøkere under hele asylprosessen. Det er en politikk som jeg mener vil være umenneskelig. Da havner vi virkelig i den båsen som representanten fra Kristelig Folkeparti var inne på her i sted, nemlig at vi kriminaliserer folk som er asylsøkere, fordi den strengeste reaksjonen vi som samfunn har overfor enkeltindivider, er fengsling eller frihetsberøvelse. Og hvis vi skal sende et signal til verden om at vi mener at alle de menneskene som kommer og søker om asyl, fortjener fengsling og frihetsberøvelse, så sender vi et ganske klart signal til verden. Det å sende en sånn type signal vil jeg ta sterkt avstand fra. Jeg mener at når vi legger til grunn det vi gjør her, nemlig at vi i forbindelse med både frihetsberøvelse, utsendelse og alt mulig sånn skal ha grunnleggende rettssikkerhetsgarantier på plass, så er det en linje som jeg mener det er bra at vi står for, og jeg er ikke overrasket over at Fremskrittspartiet egentlig ikke ønsker å slutte seg til den linjen.

Statsråd Knut Storberget [18:44:16]: La meg først uttrykke tilfredshet med at vi klarer å samle oss om et så viktig element som returaspektet i norsk flyktningpolitikk. Det er helt avgjørende, og det er jo gledelig at vi er så samlet om å kunne akseptere det direktivet som nå ligger til behandling, sjøl om man kan gjøre seg noen tanker om det også, for dette er et direktiv som virkelig berører folks rettigheter og for så vidt også har konsekvenser for hvordan folk skal leve sine liv, i aller høyeste grad.

Som det ble nevnt fra representanten Hellelands side, var dette også et sentralt tiltak i den stortingsmeldingen som ble behandlet om europeisk politikk på området. Jeg mener at det er helt avgjørende – jeg har sagt det i tidligere debatter og jeg sier det nå – hvis vi skal få en effektiv politikk, at vi klarer å samordne en del av de reglene som gjelder på dette området i Europa. Der spiller retur en veldig viktig rolle – vi ser det også i Norge – for å skape effekt i asylpolitikken. Det er gledelig at man nå også i Norge har klart å få opp antall returer, og få effektuert de negative vedtak som faktisk foreligger. I så måte mener jeg at returdirektivet på mange måter også er en god gjennomgang av det regelverket vi har, som ikke minst skal bidra til å sikre at folk som er i en veldig vanskelig situasjon, og som faktisk også har fått negative vedtak, men som av den grunn ikke er kriminelle, skal få oppfylt sine rettigheter når vedtaket skal gjennomføres. Det er grunnlag for å understreke det.

Norge har kanskje ikke hatt de største problemene med å implementere dette direktivet, men det er kanskje en god del andre europeiske land som virkelig må jobbe med å implementere dette. I så måte er jeg også glad for innspillene som kom fra Kristelig Folkeparti. Jeg mener at det skal man ha med seg. Vi får en god anledning til neste år å diskutere de spørsmålene, særlig relatert til barn, som jeg tror er helt avgjørende. Jeg tror ikke det er særlig forskjell på det som representanten Ropstad nå påpekte om barns behov for beskyttelse og tvangsmiddelbruk overfor barn. Det tror jeg i realiteten er godt ivaretatt.

Regjeringa legger vekt på at utlendinger som må forlate Norge, reiser frivillig. Representanten Trond Helleland var inne på det, og jeg er helt enig i hans vurderinger rundt dette. Det er best både for utlendingen og for myndighetene. I noen situasjoner er det nødvendig med reaksjoner som utvisning eller bruk av tvang for å få til retur.

Gjennomføringen av returdirektivet innebærer at det skal treffes vedtak om utvisning med framtidig innreiseforbud i flere saker enn i dag overfor utlendinger som har ulovlig opphold. Etter direktivet og lovforslaget skal det således treffes vedtak om utvisning dersom utlendingen ikke gis en periode for frivillig retur, eller utlendingen ikke overholder utreisefristen. Departementet har da anslått at direktivet vil føre til om lag 750 flere utvisningsvedtak årlig. Så det har konsekvens.

For enslige mindreårige blir rettssikkerheten styrket ved at det blir nedfelt i loven at retur bare skal kunne skje dersom en enslig mindreårig kan returneres til et familiemedlem, en utnevnt verge eller til et annet forsvarlig omsorgstilbud.

Departementet har vurdert reglene om fengsling etter utlendingsloven i forhold til direktivet. Etter direktivet kan fengsling bare skje for en lengre periode enn seks måneder dersom utlendingen ikke samarbeider om utsendelsen, eller det er forsinkelser med å framskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Regelen etter utlendingsloven i dag er at fengsling ikke skal skje for lenger enn 12 uker med mindre det foreligger særlige grunner.

Det vil i første rekke være situasjoner hvor utlendinger ikke samarbeider om retur, eller hvor forsinkelsen skyldes hjemlandets myndigheter, at det i dag vil være aktuelt med fengsling utover 12 uker. Departementet har derfor foreslått å fastholde hovedregelen om at fengsling ikke skal skje for mer enn 12 uker til sammen, framfor å utvide fengslingsperioden til seks måneder, selv om direktivet som sådant ville ha tillatt det.

I tråd med hva direktivet krever, har departementet videre foreslått at det selv i de tilfeller hvor det kan fengsles for en lengre periode enn 12 uker, ikke skal kunne fengsles for lenger enn 18 måneder, som er maksimalperioden etter direktivet.

Jeg vil understreke at Fremskrittspartiets forslag om at man ikke skal operere med noen annen grense for fengslingsperioden enn maksimalgrensen på 18 måneder i så måte er direkte i strid med direktivet.

Jeg vil for øvrig framheve at den presiseringen som ligger i lovforslaget om hvilke momenter som kan være særlig relevante når man vurderer om det foreligger unndragelsesfare, både styrker utlendingens rettssikkerhet ved at det gis veiledning om innholdet i vurderingen, og samtidig tydeliggjør at det bl.a. er adgang til å legge vekt på om utlendingen er ilagt straff eller er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser på asylmottak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) [18:49:19]: Nå får vi på plass et rammeverk, et EU-direktiv med norsk implementering, rundt dette med returarbeidet. Samtidig vet vi at en veldig viktig faktor for få i stand frivillige returer er at Norge faktisk har returavtaler med land.

Jeg kunne egentlig tenke meg å be statsråden redegjøre litt for hvordan arbeidet går med disse returavtalene? Er det nye land på gang? Er det nye avtaler som inngås, eller står arbeidet med returavtaler i stampe? Det er jo en viktig avgjørende faktor for at vi skal få til en smidig håndtering av den frivillige returen som alle mener er best.

Statsråd Knut Storberget [18:50:06]: Jeg er glad for å få det spørsmålet, for jeg er helt enig. Det er noe av det aller viktigste vi gjør. Én ting er å få returavtalene; en annen ting er å få dem til å fungere. Det har vi lagt mye vekt på, bl.a. i kontakten med irakiske myndigheter, hvor vi har returavtale. Returopplegget til Afghanistan er drøftet både her i Norge og i Kabul, hvor jeg har møtt representanter for regjeringa. Vi har i dag også inngått 26 returavtaler, og flere av disse returavtalene som vi har inngått nå i det siste, er jo relatert til land som vi får asylsøkere fra, selvfølgelig – særlig da knyttet opp mot der hvor det nå gis visumfrihet, må man sikre det ved å ha returavtale.

Vi så hvor viktig det var i forhold til Makedonia, Montenegro og Serbia – var det vel – hvor Norge var parat, raskt ute med 48-timersfrist for behandling av søknader og 72-timersfrist for utsendelse. Vi så at antall asylsøkere sank. Nå i år har vi inngått to–tre – er det vel – nye avtaler med Armenia, Kosovo og Kasakhstan, så dette arbeidet har stort trykk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.