Anders Anundsen (FrP) [09:08:10]: (komiteens leder): Jeg hadde et øyeblikk et håp om at hele Stortinget ville bli sittende under behandlingen av Riksrevisjonens rapport for 2009, men det var en eller annen annen ting som utløste spenningen her, forstår jeg.

La meg få takke komiteen for godt samarbeid rundt arbeidet med denne innstillingen. Det ligger et omfattende arbeid bak Dokument 1, både fra Riksrevisjonen side og fra kontroll- og konstitusjonskomiteens side.

Komiteen har i år stilt mer enn 50 spørsmål til statsrådene i sitt arbeid med innstillingen. Det er omtrent like mange spørsmål som ble stilt i fjor.

Under arbeidet med Dokument 1 er det selvfølgelig ofte slik at det er de mest negative forholdene som vies mest oppmerksomhet. Slik skal det også være, men det er på sin plass å minne om at det i all hovedsak foregår forsvarlig forvaltning av offentlige midler i Norge. Det er avgitt 226 avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen, og 21 av de avsluttende revisjonsbrevene har vært med merknader. For Nav er det også i 2009 gått så ille at Riksrevisjonen ikke har kunnet bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Jeg kommer tilbake til det noe senere.

Jeg vil også si at den jobben Riksrevisjonen gjør med den årlige regnskapsrapporteringen, er viktig. Det er en av Stortingets grunnlovfestede plikter å føre kontroll med den utøvende makt. Gjennom behandlingen av Dokument 1 behandler Stortinget helheten i hvordan den utøvende makt har forvaltet de midler som er stilt til disposisjon, og hvordan en forholder seg til grunnleggende regnskapskontrollprinsipper samt utøvelsen av departementenes styringsrolle.

Jeg vil derfor takke Riksrevisjonen for et grundig arbeid som grunnlag for Stortingets kontrollarbeid på dette området.

Generelt er det fortsatt en del utfordringer knyttet til departementenes evne til å forholde seg til risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen. Det viser seg også at det fortsatt er store utfordringer med å overholde anbudsreglene, og de brytes i for stor utstrekning i en rekke etater. Flere departementer svikter svært kraftig når det gjelder helt grunnleggende IKT-sikkerhet, og det er igjen avslørt alvorlig svikt i IKT-sikkerheten, hvilket nylig resulterte i at store mengder dokumenter unntatt offentlighet fløt ut av departementenes IKT-systemer og landet i hendene på ukjente hackere. Dette er svært alvorlig, og det er ikke akseptabelt at statens IKT-systemer er så dårlig sikret at en ikke kan ha tillit til at opplysninger som er lagret, er beskyttet mot denne typen datainnbrudd.

Det er for svakt at dette ikke er ryddet opp i for lenge siden. Riksrevisjonen har påpekt disse manglene ved flere anledninger tidligere. Vi er kjent med at det er skjedd en del etter 2009, men at advarslene ikke er tatt på alvor langt tidligere, er kritikkverdig. Komiteen har for øvrig, helt uavhengig av Dokument 1, sendt brev til ansvarlig departement knyttet til de avsløringene som er kommet frem på dette området etter fremleggelsen av Dokument 1.

Jeg har saksordføreransvaret for Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Ved Statsministerens kontor fremstår alt i sin skjønneste orden. Verken Riksrevisjonen eller komiteen har hatt noen merknader knyttet til Statsministerens kontor. Det er bra.

Når det gjelder Kunnskapsdepartementet, foreligger det 48 avsluttende revisjonsbrev, hvorav tre er med merknader. Det er kritikkverdig at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo samt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har stilt seg slik at de har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Det er i tillegg avdekket at flere universiteter og høyskoler sliter økonomisk, fordi de har brukt mer penger enn det som er bevilget til dem. Det er viktig at departementet i sin styringsdialog med universitets- og høyskolesektoren er tydelig i sin forventning til at tildelte budsjettrammer i all hovedsak overholdes.

På ett område avviker komiteens holdning noe fra Riksrevisjonens. Riksrevisjonen har pekt på at mange vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har en rekke biverv i tillegg til sitt arbeid for et universitet eller en høyskole. Riksrevisjonen frykter at det kan føre til at hovedoppdragsgiver, altså universitetet eller høyskolen, får dårligere resultat av dette, og at de kan bli skadelidende. Komiteen er imidlertid enig med Kunnskapsdepartementet i at det er ønskelig at også vitenskapelig ansatte er engasjert i denne typen virksomhet, men forutsetter at det er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.

Det er imidlertid verdt å merke seg at det skjer brudd på anskaffelsesregelverket i et ganske stort omfang innenfor UH-sektorens område. Det har komiteen pekt på som kritikkverdig også tidligere, og en må legge til grunn at departementet sørger for å rydde opp i disse forholdene uten videre opphold.

Jeg vil så kort omtale et forhold som komiteen behandlet særskilt under Dokument 1 for 2008 og sa den ville følge opp videre. Det gjaldt en konkret personalsak ved Universitetet i Bergen. Komiteen har fulgt denne saken videre opp i forhold til statsråden, og etter oppfølgingen er komiteen kommet til at den ikke vil følge dette videre.

Nærings- og handelsdepartementet har fått ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad. Riksrevisjonen har imidlertid kritisert departementet for manglende oppfølging av IKT-sikkerhet. Komiteen har for egen regning tatt opp forholdet rundt saksbehandlingstiden i Patentstyret og oppfordret Riksrevisjonen til å følge opp dette nærmere i senere rapporteringer.

Jeg legger så fra meg saksordfører- og komitélederhatten et øyeblikk og tar på meg partihatten. Under behandlingen av Dokument 1 i 2008 skrev Riksrevisjonen en tilleggsrapport om forholdene i Nav. Regnskapene kunne ikke bekreftes, og situasjonen var svært alvorlig. Det ble også avholdt en egen kontrollhøring om dette under komiteens behandling. Da ble det uttrykt at en nå, altså i 2009, hadde bedre kontroll enn i 2008. Derfor er det svært alvorlig at Navs regnskap for 2009 heller ikke kan bekreftes. Dette er selve ryggraden i velferdssystemet, og Nav selv er kjent for å være alt annet enn barmhjertig overfor mennesker som rapporterer feil eller gjør andre småtabber. Det er ikke akseptabelt at en offentlig etat stiller strengere krav til sine brukere enn de gjør til seg selv. Det gir en grunnleggende tillitssvikt når Navs regnskap heller ikke denne gangen kan bekreftes. For egen del vil jeg si at en statsråd ikke kan overleve ett år til med denne formen for kritikk fra Riksrevisjonen. Det er snakk om nærmere en tredjedel av statsbudsjettet – en etat som er helt avhengig av tillit, med en statsråd som er avhengig av det samme. Dette vil også bli omtalt ytterligere fra andre representanter fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes også det er på sin plass å peke på et par forhold under Justisdepartementet. Det ene er at prosjektstyringen av det nye nødnettet fortsatt fremstår som bemerkelsesverdig dårlig. Det andre er knyttet til politiets IKT-systemer. Den siste tids hendelser, hvor statsråden angivelig peker på politidirektøren som en slags syndebukk med bakgrunn i den dårlige IKT-strukturen og det svake fokus på IKT i politiet, fremstår som litt underlig. Departementet har altså over tid vært klar over denne situasjonen, faktisk i flere år, og det er på det rene at nettopp politidirektøren har gjort oppmerksom på viktigheten av å fornye IKT-systemet. Statsråden har imidlertid ikke fulgt opp og prioritert annerledes, rent faktisk og ikke minst i sin retorikk utad. At POD til slutt har måttet trekke inn midler fra politidistriktene for å få til et forprosjekt på IKT-siden, er bemerkelsesverdig, og det viser for svak politisk ledelse på dette området.

Kort oppsummert viser Dokument 1 at det er mye bra i norsk forvaltning, men at det fortsatt gjøres en del helt unødvendige feil som enkelt kan rettes opp. I enkelte tilfeller viser også Dokument 1 at det foreligger vesentlig forbedringspotensial. Det er et mål at forvaltningen skal bli stadig bedre, og det er viktig for Stortinget at regjeringen gjør sitt ytterste for å sikre en effektiv forvaltning som forholder seg til de styringssignalene som sendes fra Stortinget. Også etter denne behandlingen er det en rekke forhold som er påpekt, og som jeg forventer følges nøye opp av regjeringens statsråder.

Martin Kolberg (A) [09:17:22]: I likhet med komiteens leder vil jeg begynne med noen generelle betraktninger og si først at det er en veldig god og riktig praksis som vi har i Norge og i vår parlamentariske skikk, at Riksrevisjonen årlig har en grundig gjennomgang av hele vår forvaltning. Det er et så alvorlig spørsmål at det handler om, for både storting og forvaltning, vårt omdømme og befolkningens tiltro til forvaltningen, og faktisk også til vårt demokrati.

Riksrevisjonens gjennomgang slik som den ligger, er jo da også en vesentlig forutsetning for å kunne avdekke feil og kunne peke på lovbestemte rettigheter, og at det ivaretas på en tilfredsstillende måte av vår forvaltning. Riksrevisjonens arbeid er også svært betydningsfullt som grunnlag for Stortingets mulighet til å styre og diskutere forvaltningen, slik som vi gjør i dag.

Jeg mener – i likhet med det komiteens leder, som nå allerede har sagt det, men jeg vil også si det – at den viktigste konklusjonen som Stortinget kan trekke i dag, og det er bra, er at Norge har en god forvaltning. Dokument 1 viser gjennomgående at de norske lovene følges av forvaltningen. Dokument 1 er også en dokumentasjon på at vårt demokrati fungerer. De vedtak som Stortinget gjør, blir i all hovedsak fulgt opp slik som det er bestemt. Det er en viktig konklusjon å kunne trekke på en dag som denne.

Riksrevisjonen selv, og det var også komiteens leder inne på, er en viktig del av forvaltningen, som jeg mener fyller sin oppgave på en veldig god måte. Det betyr selvsagt ikke – og det er en selvsagt ting å si, men det må sies i en sammenheng – at alt er bra eller er i orden. Men jeg sier dette fordi jeg synes ofte at også vi her i Stortinget – naturlig nok, og det skal vi gjøre, men dog – setter veldig mye fokus på det som ikke er i orden, mens vi ikke sier så mye om det som handler om alt som er i orden. Det er det vesentlige, og derfor har jeg begynt mitt innlegg på denne måten.

Jeg skal så i hovedsak konsentrere meg om Riksrevisjonens kontroll av Finansdepartementet og dets underliggende virksomheter, der det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til skatteetaten spesielt. Innstillingen på dette området er i likhet med innstillingen i sin helhet gjort av en enstemmig komité.

Det er altså avgitt revisjonsbrev med merknader om skatteetaten. Om det vil jeg si at det er alvorlig, særlig tatt i betraktning at det var samme diskusjonen vi hadde på dette tidspunktet her i Stortinget for ett år siden. Skatteetatens budsjett for 2009 ble styrket for at antallet tunge bokettersyn overfor næringsdrivende og selskaper skulle økes, slik at bekjempelsen av svart arbeid og skatteunndragelser skulle styrkes. Komiteen finner det uheldig at økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009, og at kvaliteten på skatteetatens regnskapskontroller faktisk er blitt redusert.

Etter komiteens oppfatning er Riksrevisjonens kritikk av skatteetatens kontrollvirksomhet svært alvorlig. En effektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er helt avgjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen vil derfor igjen be departementet gi arbeidet på dette viktige området høy prioritet framover, og ber om på egnet måte å bli holdt orientert om den videre utviklingen.

Komiteen viser også til at påliteligheten i skatteetatens rapportering ikke er god nok, og at departementet erkjenner at datakvaliteten er en utfordring, som det er igangsatt arbeid for å rydde opp i. Komiteen er fornøyd med at departementet tar tak i dette, men det er også nødvendig å understreke behovet for at man nå må få fortgang i dette slik at man kan få en løsning på de problemene som vi her snakker om, og som tas opp i Dokument 1.

Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten har ulik praksis i saker om merverdiavgift, både hva gjelder ileggelse av tilleggsavgift og anmeldelse for manglende levering. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk på dette området. Departementet må sørge for et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig av hvor i landet de bor.

For øvrig viser jeg til komiteens behandling av Dokument 3:11 Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, som vi skal behandle litt senere i dette møtet.

Så vil jeg gå over til Statens pensjonsfond. Jeg understreker at revisjon og tilsyn er avgjørende for å sikre legitimiteten og oppslutningen rundt måten Petroleumsfondet forvaltes på, en formue som skal komme både dagens og framtidige generasjoner til gode. På mange måter representerer Statens pensjonsfond viktige deler av vår nasjonalformue. Stortinget må derfor fortløpende ha god kontroll med forvaltningen av fondet. Komiteen er tilfreds med at Statens pensjonsfond innland forvaltes på en god måte.

Vi har merket oss at Riksrevisjonens undersøkelser i hovedsak omfatter Statens pensjonsfond utland, og jeg vil derfor knytte noen kommentarer til de funnene som er gjort i forbindelse med den revisjonen. Jeg vil også henlede Stortingets og regjeringens oppmerksomhet på at disse spørsmålene ble behandlet som en egen sak i Stortinget den 18. mars. Da var det viktigste temaet rammeverket, eller reglene for utlånsvirksomheten. I dagens debatt er godtgjøringen til eksterne forvaltere det sentrale.

Komiteen sier at den er tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Når det avdekkes at Norges Bank har inngått en avtale med en av sine eksterne forvaltere som har resultert i et honorar på 500 mill. kr, kan det vanskelig oppfattes å være i tråd med det som kalles alminnelig rettferdighet. Riktignok er det ikke avdekket noe brudd på regler eller retningslinjer – komiteen har sett det – likeledes er det oppnådd meravkastning med det som kalles for meget god margin. Likevel imøteser altså en samlet komité regjeringens vurderinger rundt dette spørsmålet i årsmeldingen om Statens pensjonsfond til våren. Vi har merket oss at det vil bli vurdert å innføre en generell regel om tak på avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere i denne sammenhengen, og komiteen er tilfreds med de signalene som er kommet på dette området.

Videre vil en samlet komité understreke betydningen av åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, inklusiv den eksterne, og forventer at tiltak for å øke graden av åpenhet også vil bli en del av den meldingen som er bebudet fra regjeringen til våren. På denne måten får Stortinget og dermed offentligheten anledning til å drøfte disse viktige spørsmålene i en bredere sammenheng. Det er viktig og riktig all den tid forvaltningen av fondet, i tillegg til å ivareta viktige økonomiske interesser, også må ivareta fondets omdømme. Fondets omdømme behandles ikke direkte av Riksrevisjonen, og da heller ikke direkte av komiteen som sådan. Men jeg vil understreke på selvstendig grunnlag hvor viktig også omdømmet er for fondets renommé.

Jeg forstår det slik at fondet er inne i over 8 000 selskaper verden over, og det er klart at det er en stor utfordring til enhver tid å holde orden på den etiske siden av det å være investert i så mange selskaper. Men her går det ikke an å komme utenom at departementet har et særlig selvstendig ansvar. Det er selvsagt krevende, som jeg har sagt, å følge opp enkeltsaker, men den årlige gjennomgangen bidrar, ifølge departementet, til at selskaper som ikke tilfredsstiller de etiske retningslinjene, blir strøket av investeringslisten. Det er bra.

Men så er det også å si her fra Stortingets talerstol – som man skal si – at de som steller med dette til daglig på bankens, på Stortingets og på regjeringens oppdrag, personlig må ha et sterkt fokus på dette løpende, slik at de har mest mulig kontroll med at våre penger, statens penger, ikke investeres i selskaper som ikke kan forsvares etisk.

Så vil jeg kommentere det som også komitélederen var inne på knyttet til IKT-sikkerheten. Jeg er selvsagt enig i den vurderingen at den må være best mulig. Er den ikke det, er det en veldig stor utfordring for oss alle og for regjeringen. Jeg vil imidlertid understreke det som komitélederen sa i en setning, men som knytter seg til at den nåværende statsråden har håndtert den saken veldig grundig og har gjort en rekke grep for å rette opp den situasjonen som vi har hatt, som selvfølgelig er uheldig og kritikkverdig. Nå har altså komiteen sendt brev til statsråden om disse spørsmålene, og komiteen vil da ha mulighet til å komme tilbake til den saken mer grundig når svarene på de brevene foreligger, og vi kan vurdere dem i komiteen, før vi eventuelt går videre med saken.

Jeg vil også slutte meg til deler av de synspunktene som komiteens leder framførte når det gjelder Nav. Det er av stor betydning at vi får orden på Nav. Vi hadde en egen sak i fjor, hvor vi gjennomgikk alle tingene. Mange ting er blitt bedre, mye er gjort – det må også sies. Men allikevel er det helt nødvendig her fra Stortingets side å trykke på den saken, slik at Nav blir det redskapet det skal være for oss alle og for dem som trenger de tjenestene som Nav har ansvaret for i det norske samfunnet.

For øvrig viser jeg til komiteens leder, som framførte de generelle synspunktene som komiteen enstemmig har på behandlingen av Dokument 1.

Per-Kristian Foss (H) [09:30:15]: La meg slutte meg til siste taler, og for den saks skyld også komiteens leders påpekning av at det meste er i orden i norsk forvaltning. Men det skulle da også bare mangle. Det forventer vi.

Det blir mye oppmerksomhet om det som svikter. Det er jeg også tilfreds med, for det er nettopp oppmerksomhet om det som svikter, særlig presseoppmerksomhet mot ansvarlige politikere, som gir endringer. Det er kanskje fælt å si det, men bare Riksrevisjonens påpekning virker ikke så sterkt som det faktum at pressen også bringer videre Riksrevisjonens påpekninger. Så oppmerksomhet i seg selv kan være ubehagelig, men du verden så virkningsfullt.

Generelt har jeg to kommentarer som er sammenfallende med komitélederens påpekning også. Noe som går sakte fremover, man altfor sakte, er respekt for anbudspraksis. Det er overraskende at store deler av den ytre forvaltning, særlig f.eks. under Forsvarsdepartementet eller i Forsvaret, fortsetter, på tross av kritikk, å drive en innkjøpspraksis uten anbud.

Det andre hovedspørsmålet er det som begge foregående talere har påpekt, nemlig det faktum at Nav, som er det viktigste sosialpolitiske virkemiddel, i form av en forvaltning iallfall som en regjering har, fortsatt har store problemer. Det kan etter min oppfatning denne regjering ikke leve med i det lange løp, og nå er løpet snart slutt. Det er andre året man får meget kritiske merknader, og ikke får godkjent det hele.

Så et par merknader på enkeltområder utover dette. Jeg slutter meg i all hovedsak til saksordfører Martin Kolbergs innlegg og omtale av Statens pensjonsfond utland og de forventninger han også der spilte opp til Finansdepartementets melding til våren. Jeg vil understreke at komiteen jo ikke retter noen kritikk mot Norges Banks forvaltning, NBIM, eller mot forvaltningen av fondet som sådan, fordi det er et revisjonsansvar for representantskapet, og det kommer man da tilbake til. Men det som er revisjonsansvaret, er jo å fokusere på Finansdepartementets styring med Statens pensjonsfond utland. Der rettes det vel i og for seg heller ingen kritikk, men det er en slags mild forventning om at retningslinjer kan fastsettes slik at de er mulig å leve med både i den politiske verden i Norge og den svært annerledes verden som et så stort fond eksisterer i internasjonalt. Noen hver av oss må vel innrømme at bonusutbetalinger på en halv milliard kroner virker svært fremmed, for å si det sånn, og da vil jeg i og for seg gjøre representanten Kolbergs presseuttalelse til min også. Vi må kanskje respektere at dette er en verden vi ikke helt er vant til i det politiske miljøet, men samtidig må retningslinjene være slik at de bidrar til å opprettholde Pensjonsfondets og Norges Banks gode renommé for å tilhøre denne verden og dette landet. Så her er det en vanskelig balansegang, det innrømmer jeg, og jeg ser med forventning frem til at finansministeren finner det riktige balansepunktet i meldingen til våren.

Et annet spesielt tema jeg vil ta opp, er IKT-praksis, eller manglende sikkerhet i forhold til regjeringens IKT-samband. Det er åpenbart ut fra den historie som her avdekkes av Riksrevisjonen, at forholdet mellom Fornyingsdepartementet og Departementenes servicesenter har vært preget av utilstrekkelig styring og utilstrekkelig informasjon tidligere. Jeg vil da legge til at jeg også er fornøyd med den nåværende statsråds oppfølging av dette, for det synes jeg har skjedd etter Riksrevisjonens kritikk, i et tempo og med en kraft som jeg er fornøyd med. Men så vil jeg legge til at det vil jo vise seg om dette holder, for ved flere anledninger tidligere har Stortinget bevilget – til og med i revidert budsjett, altså ekstraordinært – midler til å styrke datasikkerheten i regjeringens samband, men det har allikevel sviktet selv etter disse bevilgninger. Så det er viktig at man nå kommer til bunns i hva problemene består i, og at det får en oppfølging også budsjettmessig, som er tilstrekkelig.

I innstillingen på side 25 sier komiteen følgende:

«Komiteen viser til statsrådens brev av 30. november 2010 hvor hun påpeker at avdekkede svakheter umiddelbart ble tatt opp med alle departementer der det hadde blitt påvist kompromitterte maskiner. Komiteen sier seg enig med statsråden i at arbeidet med å informere departementene om utfordringene i det ugraderte nettet burde vært gjort både mer presist og i større grad.»

Det er jo en kritikk som statsråden i og for seg retter mot departementets tidligere praksis, altså at man kunne og burde vel ha informert alle departementer om at det var svikt selv om det ikke fantes hackede maskiner, her kalt kompromitterte maskiner, i akkurat det departementet. Det er jo et bidrag til selvkritikk som jeg synes fortjener ros for åpenhet, for det er ikke hver dag man opplever det. Men det er samtidig også et varsel om at skulle noe tilsvarende hende i fremtiden, bør departementene varsles om problemene, ikke bare når de oppstår konkret, men også om risikoen som følger av at det er avdekket svakheter i datasikkerheten.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:37:07]: Stort sett er det en samlet komité som står bak 97–98 pst. av merknadene. Det skulle gi noen klare signaler til regjeringen. Undertegnede har hatt ansvar for Justisdepartementet, og det skal jeg komme litt tilbake til. Først skal jeg komme med et par generelle bemerkninger til noen av de sakene som alt har vært løftet.

For det første: Når det gjelder IKT-sikkerheten, så er det et kritisk område. Jeg får vel også si at med den varslersaken som vi har fått i tillegg, er jeg sikker på at komiteen i stor grad imøteser det svaret vi får fra statsråden, både på det generelle og også i forhold til den konkrete saken som for så vidt startet på Statsministerens kontor. Skal det være noen mening i varslervern, må det i hvert fall også oppleves som et vern, og ikke som det motsatte.

Så til Statens pensjonsfond: Ja, satt på spissen kan man spørre seg om det er bedre at man bruker 500 mill. kr på honorarer og tjener 5 mrd. kr, enn at man bruker 50 mill. kr på honorarer og tjener 500 mill. kr. Hva er best for Norge?

Det som er problemet med denne saken, er kanskje først og fremst pedagogikken, for honorarer i 500 millionerklassen lar seg liksom ikke forsvare objektivt. Men som det er sagt: Man opererer i en sfære som er litt annerledes enn den de fleste av oss er i til daglig. Så jeg vil i hvert fall avvente den årsmeldingen som kommer via Statens pensjonsfond og til slutt blir fremmet av regjeringen før jeg har lyst til å felle noen endelig dom.

Det jeg imidlertid har større problemer med, er terskelen for når man sier at nok er nok når det gjelder bruk av enkeltforvaltere. Jeg synes ikke det er tilfredsstillende det som er gjort i denne ene saken, at man henviser til at vedkommende ikke er dømt i hjemlandet, men at vedkommende kun har fått en bot av et finanstilsyn i angjeldende land. Jeg mener at Norge får sørge for at man også legger noen selvstendige kriterier til grunn for hvilke forvaltere man bruker, og hva man anser som adekvat bruk av forvaltere, selv om det ikke foreligger en domfellelse. En litt høyere standard på det området enn de svarene vi hittil har fått i så måte, krever, tror jeg, også den norske befolkningen. Og det kommer jeg også tilbake til. Det er det jo også varslet en gjennomgang av.

Så til Justisdepartementet: Det er avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader, og de går til Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Vi må da konstatere at det er de samme virksomheter som også fikk merknader for regnskapsåret 2008. Det går på anskaffelser, det går på informasjonssikkerhet. Det går i det hele tatt på gjengangere i de to etatene og for så vidt også ganske generelt på departementene.

Når det gjelder IKT, har vi hatt diverse runder i denne salen, og i media også, knyttet til IKT-satsingen – eller, i hvert fall for de foregående år, den manglende IKT-satsingen – i politiet. Jeg regner med at det er en skjerpet statsråd og et skjerpet politidirektorat som nå går i gang med betydelige anskaffelser til en IKT-plattform som skal være hensiktsmessig, men som også krever mye av dem som faktisk skal bestille disse varene. Med den fortiden som direktoratet har på dette området, regner jeg med at det er god grunn til å følge nøye med.

I 2010–2013 vil Justisdepartementet gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet. Målet med den må nettopp være å bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nærværende politi. Det tror jeg ikke bare denne komiteen, men hele Stortinget imøteser.

Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten på nødnettsprosjektet, som igjen er forsinket. Her snakker vi også om anskaffelser i milliardklassen, hvor det er utrolig viktig at man følger korrekte prosedyrer og sørger for at staten ikke får større utlegg enn nødvendig.

Det er åpenbart stor kompleksitet knyttet til denne type prosjekter, og vi ser jo allerede at de som skal bruke dette kommende nødnettet, stiller spørsmål ved om det blir adekvat for deres bruk. Så fra vår side regner vi med at Riksrevisjonen vil ha betydelig fokus mot dette prosjektet også fremover, som etter hvert har blitt en egen etat. Det sier vel litt om hvor omfattende det hele er blitt.

Trine Skei Grande (V) [09:43:34]: Med fri taletid og som siste parti ut er det veldig mye jeg kan slutte meg til som de andre har sagt. Jeg mener at vi har hatt en god prosess på dette, og komitélederens merknader slutter jeg meg i hovedsak til.

Jeg mener at denne prosessen beviser at vi har et betraktelig sunnere demokrati enn hva noen professorer i dag uttaler at vi har. Jeg har likevel lyst til å komme med en bemerkning fra Venstres side og en bemerkning i forbindelse med mitt saksordførerskap.

Først saksordførerskapet: Jeg har ansvar for Kulturdepartementet, som har hatt 34 revisjonsbrev og ingen med merknader. Men det er to prosjekter som Riksrevisjonen har fulgt opp. Det ene er et tema som vi har hatt her i salen tidligere, og som vi har hatt egen kontrollhøring på – nemlig Norsk Tipping. Der virker det, også ut fra Riksrevisjonens merknader, som man har begynt å få ordnet opp i ting og begynt å få ryddet opp i viktige selskapsstrukturer, men også i tankeganger om hva statlig spillvirksomhet egentlig skal være.

Det er andre gjelder det berømte prosjektet «Rockheim», der Riksrevisjonen ganske riktig har påpekt at det er noe underlig at departementet bevilget 940 000 kr til en egen markering, også kalt «føråpning», men det eneste man var før, var valget, så hele åpningen kunne fungere som et godt scoop for en kulturminister som gjerne ville ha litt hjelp på hjemmebane til egen valgkamp. Det har alle opposisjonspartiene bemerket, og jeg ser med glede at Kulturdepartementet sier at dette er et prosjekt de skal gjennomgå, og at de skal se på det. Jeg håper departementets budsjetter ikke blir brukt til noe som man lett kan tolke som valgkamparrangement for en statsråd.

Så en generell bemerkning til noe som har vært veldig viktig for oss i Venstre, nemlig fornyelse og effektivisering av offentlig sektor. Det er et viktig felt. Venstre har siden tidenes morgen i denne sal vært med på veldig mange store, og alle de viktige velferdsreformene som vi har hatt. Da er det den som er glad i offentlig sektor, som må være med og reformere offentlig sektor, mener jeg. Det som jeg syns er skremmende, og som vi ser på felt etter felt, er at staten nå blir hengende teknologisk etter. Vi får ikke effektivisert, og vi får ikke fornyet, fordi vi blir hengende etter når det gjelder viktige IKT-systemer. Det gjelder i politiet – tidligere bemerket her – og det gjelder en skremmende åpenhet i staten, som kanskje er litt i overkant av hva faktisk også Venstre ønsker, nemlig at enhver kan gå inn på en hvilken som helst PC hvor som helst i statssystemet, virker det som.

Det siste, som Venstre også tar opp senere her i dag, er at vi har gjennomført en svær reform, Nav-reformen, mens ansatte sier at de fortsatt forholder seg til fire datasystemer. De forholder seg til DOS-systemer fra 1980-tallet. Det er et programmeringsspråk som jeg lærte da jeg gikk på videregående, og jeg var russ i 1988! Det er over 100 forskjellige plattformer innenfor disse fire systemene, og for oss som har stor fascinasjon for hva teknologien kan hjelpe oss med – og vi ser hvor mange morsomme ting vi kan få for gledens skyld på våre iPad-er og på våre datamaskiner – er det klart at det fortoner seg som helt utrolig at de ansatte som skal forvalte et så viktig system som Nav-systemet, ikke får en teknologisk plattform som er mer oppdatert, mer effektiv. Hadde Nav vært en privat bedrift, så hadde Nav skjønt hvor mye de kunne spare, og hvor mye mer effektiv man kunne ha vært med et nytt datasystem. Da ville man ha tuslet bort til banken og sagt: Kjære bank, kan vi få låne penger til et nytt datasystem? Når vi får penger gjennom salderingen av budsjettet, mener Venstre at vi ikke skal sprøyte det inn i driften, men bruke det handlingsrommet – 2,8 mrd. kr som vi foreslår i dag – til å foreta et skikkelig løft på IKT-sektoren i Nav. Det tror jeg staten hadde spart inn penger på. Jeg tror det hadde vært et bedre tilbud til borgerne. Jeg tror det hadde gjort det mye morsommere å jobbe i Nav. Og jeg tror det hadde vært et stort skritt framover i fornyelse av velferdsstaten. Det å la alle sektorene i det offentlige henge etter på dette feltet, tror jeg i sum er et stort svik mot velferdsstaten. Det handler om at vi ikke får til den fornyelsen, vi får ikke den effektiviseringen, vi får ikke de dyktige folkene, og vi får ikke til de spennende jobbene hvis vi ikke er villige til å ta noen sånne store grep. Da kan det ikke være sånn at vi på felt etter felt ikke orker å ta det løftet på IKT-sektoren, når vi vet at det er det som trengs. Det er kanskje ikke sånn at man som statsråd blir glasert i gull og satt på fin sokkel når man har bevilget penger til IKT-systemer. Det er mye morsommere å stå her og si at man har bevilget penger til flere ansatte, men jeg tror faktisk at det hadde gitt mye mer uttelling om vi hadde gitt alle de dyktige ansatte et arbeidsverktøy som hadde gjort hverdagen deres mye mer rasjonell, meningsfull og gjort kvaliteten bedre. Jeg tror også, sett i forhold til den saken vi har her i dag, at mange av de bemerkningene vi får på grunn av styringssystemene i Nav, også kunne ha blitt dramatisk forbedret om vi hadde gitt de ansatte IKT-verktøy, slik at de hadde blitt mer effektive. Dette mener jeg faktisk er en stor utfordring for denne velferdsstaten, og det må vi ta på alvor i tida framover.

Marit Nybakk (A) [09:50:37]: Jeg skal i all hovedsak konsentrere meg om de to departementsområdene som jeg er saksordfører for, først og fremst Arbeidsdepartementet, spesielt da Nav, og deretter utviklingsdelen av Utenriksdepartementet.

Men la meg aller først understreke det som også flere har sagt, at vi faktisk har en veldig god forvaltning, og at alle rapporter vi har, understreker det. Og som representanten Foss sa, det skulle egentlig bare mangle, men det er ikke nødvendigvis en selvfølge i alle land. Den norske forvaltningen forvalter også den norske velferdsstaten, for ikke å si den norske velferdsmodellen, som skal sikre alle velferd, omsorg, helse, utdanning og arbeid.

Folketrygden skal sikre oss ved sykdom og arbeidsledighet og som pensjonister, og vi som folkevalgte har ansvaret for at offentlig sektor er organisert på en mest mulig effektiv måte, slik at tjenesten når brukerne. Dette sier jeg også fordi jeg kommer nærmere inn på organiseringen av Nav. Folk som trenger hjelp og service, skal møtes med respekt når de kommer til et offentlig kontor. Det er viktig at brukerne ikke møter veggen, for ikke å si døren, når de går til et offentlig kontor. De skal ikke behøve å gå til mer enn én dør. De skal komme gjennom på telefon, de skal få svar på e-post og få en rask og forsvarlig saksbehandling. Dette er ganske viktig når det gjelder offentlig forvaltning, for offentlig forvaltning består ikke bare av folk som sitter på noen kontorer langt oppe i etasjene og driver saksbehandling, offentlig forvaltning skal også tjene brukerne av den samme forvaltningen.

Så vet vi at utfordringene med å få til en god og effektiv tjenesteproduksjon i offentlig sektor vil øke i årene som kommer. Vi får flere eldre, og vi får høyere krav til kvalitet og tilgjengelighet. Forventningene til tjenesteytende etater øker både fra det politiske system – jeg vil understreke det – og fra brukerne. Kravene øker særlig til førstelinjetjenesten, til offentlig sektors ansikt utad.

Når det gjelder Nav, vil jeg i likhet med representanten Kolberg også vise til den debatten vi hadde 2. mars i denne salen, basert på Tillegg 2 fra fjorårets Dokument 1, og også til kontrollhøringen vi hadde 15. januar.

Opprettelsen av Nav var basert på en velferdspolitisk visjon, med en førstelinje i arbeids- og velferdsforvaltningen som et viktig virkemiddel for å nå målet om en helhetlig arbeids- og sosialpolitikk. Utgangspunktet var at vi skulle ha flere i arbeid og færre på trygd, det skulle være enklere for brukerne, og det skulle være større effektivitet. Derfor var det desto mer alvorlig det som ble avdekket under behandlingen av Tillegg 2 til fjorårets Dokument 1 med den stortingsbehandlingen vi til slutt hadde den 2. mars: manglende styringsparametere for sentrale deler av virksomheten, dårlig internkontroll i ytelsesforvaltningen, manglende kompetanse i førstelinjetjenesten og uklar arbeidsdeling mellom lokale kontorer og de såkalte forvaltningsenhetene der Nav-kontorene framsto som enheter som manglet breddekompetanse. Og vi opplevde økt frustrasjon hos de ansatte over ikke å kunne ta de enkleste avgjørelser eller drive saksbehandling. Det førte også til, ifølge de rapporter vi fikk inn, flukt fra førstelinjen til kontorer skjermet for brukerkontakt. Generelt vil jeg si, sett i forhold til offentlig sektor, at vi i en del av de utadvendte etatene ser tendenser til at ansatte gjerne vil bak kulissene istedenfor å sitte i utadvendte kontorer. Det er derfor viktig, også i Nav, at de som steller med de ytre Nav-kontorene, har kompetanse, og at de føler at de gjør en skikkelig jobb.

Riksrevisjonen kunne altså i fjorårets rapport, for 2008, ikke bekrefte at Navs regnskap ikke hadde feil og mangler. Vi snakker tross alt om 300 mrd. kr. Derfor synes jeg at det er viktig at komiteen i år kan konstatere at Riksrevisjonen mener at de mange tiltakene som ble satt inn i Arbeids- og velferdsetaten mot slutten av fjoråret, har ført til klare forbedringer, og at utviklingen er positiv.

Rapporten framhever særlig styrking av internkontrollen og ansvarsavklaring når det gjelder økonomi og sentralisering av stønadsregnskapet. Så er det selvfølgelig alvorlig at Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte at etatens «regnskap er uten vesentlige feil og mangler». Det er det som står. Merknaden er riktignok ikke knyttet til regnskapstekniske forhold. Det dreier seg om usikkerhet knyttet til transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen.

Riksrevisjonen peker bl.a. på at det er svikt i internkontrollen når det gjelder utbetaling av pensjon. La meg understreke at det selvfølgelig er viktig at personer som mottar pensjon eller trygd, skal ha trygghet for at det de får, er riktig. Jeg registrerte ved framleggelsen av Dokument 1 at det ble skrevet og sagt noe om forverring av pensjonistenes livsvilkår eller livskvalitet. Jeg vil vise til at statsråd Bjurstrøm tidligere i denne salen har tilbakevist, bl.a. i spontanspørretimen 27. oktober, at det er en realitet. Hun sa bl.a.:

«Men det er ingen som ikke har fått pengene sine. De som nå står på en egen konto, er saker der det er utbetalt for mye. Alle som ikke fikk pengene sine i rett tid, har fått morarente, 6 pst., i etterbetaling.»

Det kan vel kanskje se ut som om saken om 800 pensjonister ble blåst litt mye opp, for ikke å si ut av proporsjoner.

Da vi behandlet Nav i forrige runde, ble det diskutert om gjennomføringen av Nav kan kalles en ubalanse mellom målsettinger, ressurser og gjennomføringsevne. Det politiske system tok trolig ikke høyde for verken omfanget av eller kompleksiteten i den reformen som ble satt ut i livet. Kanskje ble ikke dette godt nok kommunisert. Kanskje ble det skapt urealistiske forventninger, noe som også ble innrømmet av flere i kontrollhøringen. Likevel skal vi ikke glemme at Nav stort sett fungerer bra, selv om det er mye som står igjen før brukerne skal få én dør, og før lokalkontorene får tilstrekkelig kompetanse til å betjene dem som kommer eller ringer.

Blant de informasjoner som tilflyter undertegnede og andre, er at det å nå fram til rette vedkommende på telefon eller å få svar på mail fortsatt virker som en slags Kafka-opplevelse. Det kan vi ikke være bekjent av. Men igjen – og igjen: Offentlig sektor må organiseres slik at tjenestene når brukerne, og slik at brukerne når førstelinjetjenesten og dem som tar avgjørelsene.

Så til slutt bare noen få ord om norsk utviklingsbistand. Det er vel ganske typisk at når det er så få merknader om bistand, tyder det også på at vi har ganske god kontroll over norsk utviklingsbistand. Det betyr også at både bistanden og utøvelsen av den har høy kvalitet. Men det er mange penger. Årets bistandsbudsjett er på over 27 mrd. kr. Derfor er det viktig at vi i debatten ikke bare fokuserer på andelen av bruttonasjonalinntekt – det er også viktig – som går til bistand. Vi må også diskutere innhold og omfang. Det er for så vidt fagkomiteens ansvar, men jeg bare nevner det ved denne korsvei. Her er det viktig å stille spørsmål bl.a. ved noe av bistanden som går til Etiopia. Det er også det viktigste i merknadene i Dokument 1, for det er nylig kommet fram opplysninger om at etiopiske myndigheter misbruker bistandsmidler. Derfor mener komiteen at det er særlig viktig å rette økt fokus mot betingelsene for stat-til-stat-bistand til Etiopia.

Helt til slutt vil jeg vise til en interpellasjonsdebatt som for noen uker siden var i denne salen om nettopp bistand til Etiopia.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:00:14]: Jeg vil kommentere deler av denne saken med vekt på de departementene som jeg er saksordfører for, og det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Først til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er vanskelig å komme unna å nevne at Riksrevisjonen påpeker mangelfull oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere. Dette gjelder flere forhold, herunder

• det kommunale barnevernet

• fylkesmennenes tilsyn

• helsetilbudet

• rutiner for samarbeidet med Bufetat og kommunene

• feilbudsjettering av driftsutgifter

Riksrevisjonen påpeker en rekke viktige forhold i sin rapport. Eksempelvis ser en samlet komité det som uakseptabelt at kommunale barnevernstjenester ikke følger opp bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige asylsøkere, og at man vegrer seg for å gripe inn. Komiteen har jo korrespondert med statsråd Lysbakken i sakens anledning og er tilfreds med at det arbeides kontinuerlig med styrking av tjenestetilbudet til alle enslige mindreårige asylsøkere. Og vi merker oss at statsråden bebuder å klargjøre overfor kommunene barnevernstjenestenes ansvar og plikter overfor enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak.

Det er også andre saker under dette departementet som bør nevnes. Vi er fornøyd med at Riksrevisjonen vil følge opp en rekke områder neste år, herunder den lange saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Så til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dette departementet har et overordnet samordningsansvar for IKT-politikken som innbefatter utarbeidelse av strategier, oppfølging av sektorovergripende problemstillinger mv. Og i denne sammenheng er det åpenbart at man har noen betydelige utfordringer i statsapparatet.

Jeg skal ikke invitere til noen debatt om datalagringsdirektivet, det hadde Stortinget for kun få dager siden, men det må nevnes at man har betydelige utfordringer med hensyn til informasjonssikkerhet i den norske statsforvaltningen. Jeg vil her vise til de skarpe og tydelige merknader som komiteen fremmer, og til flere av de innlegg som allerede er holdt fra denne talerstol i dag.

Når det gjelder IKT-sikkerheten, er det helt sentralt at man må ha god orden og oversikt i arbeidet og en systematisk og planmessig tilnærming. Det er ikke akseptabelt når det viser seg at informasjon ikke er tilstrekkelig sikret. På den korrespondansen komiteen har hatt med statsråden, virker det som om statsråden har tatt problemstillingen på alvor og tatt opp de avdekkede svakheter umiddelbart med alle departementer. Så ser vi frem til at man i neste års Dokument 1 kan fremvise vesentlige bedringer på dette felt. Vi kan i alle fall love at vi skal følge opp saken. Det var det jeg hadde tenkt å si om forhold rundt de departementer jeg er ordfører for.

Så noen kommentarer om enkelte andre departementer, og først til Helse- og omsorgsdepartementet. Her vil jeg sette et spesielt søkelys på Norsk pasientskadeerstatning. Det er Fremskrittspartiets syn at saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning er for lang, og at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden må intensiveres. Det er også viktig at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser prioriteres. Her mener vi at det er fulgt opp for dårlig. I komiteens korrespondanse med statsråden legges det frem tall som tyder på at man er på rett vei, og det er selvfølgelig bra, men målet må være en ytterligere forkortet saksbehandlingstid.

Så til Arbeidsdepartementet, og da særlig Nav. Tidligere talere har også vært inne på dette, bl.a. komiteens leder, og også representantene Nybakk og Skei Grande. Arbeids- og velferdsetaten var sentral i Dokument 1-behandlingen i fjor. Man hadde også en egen høring om saken. Det fremkom at situasjonen var det man på folkelig norsk kan kalle begredelig. Noen bedringer ser man, men det er på ingen måte akseptabelt når Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er uten vesentlige feil og mangler.

Noen av de felt hvor det påpekes feil, mangler og usikkerhet er

• stønads- og ytelsesforvaltingen

• pensjonsområdet

• innberetning av oppgavepliktige ytelser til ligningsmyndighetene

• ved flere avstemninger

Komiteen har merket seg at statsråden ser meget alvorlig på denne situasjonen, og at hun mener at utfordringene i Nav krever ekstraordinær oppfølging fra departementet på styringssiden. Det har hun helt åpenbart rett i. Det er f.eks. svært alvorlig når folk ikke får riktig pensjon. Det er nå viktig at Nav rydder opp og sørger for at pensjonister og andre får de ytelser de har krav på.

Til slutt litt om kultur. Når man er innom Kulturdepartementet, er det vanskelig å komme utenom Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock – Rockheim. Saksordfører Skei Grande har jo skrevet en meget god merknad på området og har også omtalt i sitt innlegg de kritikkverdige forhold som er påpekt av Riksrevisjonen. Og «føråpningen», som ble gjort av tidligere kulturminister Trond Giske, kommer i ettertid i et ganske så merkelig lys. Fremskrittspartiet vil selvfølgelig slutte seg til de merknader som saksordføreren har kommet med i denne sammenheng.

Helt til slutt: Jeg merker meg at det er mange tilhørere her i dag fra Riksrevisjonen. Jeg må si at jeg nok en gang har blitt imponert over det solide arbeidet Riksrevisjonen gjør.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:06:29]: Først til UD. Riksrevisjonen er kritisk til at Utenriksdepartementet over flere år ikke har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på oppfølgingen av utenriksstasjonene. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ser alvorlig på dette og har i brev til utenriksministeren uttrykt bekymring, der særlig regelverket for budsjettdisponering og inntektsområdet er nevnt, og utfordrer ham på når rutinene ved utenriksstasjonene og kontrollen med disse blir intensivert.

I sitt svar hevder utenriksministeren:

«Arbeidet med å sikre god intern kontroll og riktig kvalitet på regnskapene ved alle disse stasjonene har høy prioritet, og departementet har iverksatt flere tiltak for å sikre nødvendig forbedring på de områder Riksrevisjonen har avdekket svakheter.»

Arbeidet med å sikre riktig håndtering av gebyrinntekter for visum og pass er ifølge utenriksministeren spesielt prioritert. Og en rekke utenriksstasjoner tilbyr nå en løsning som gir publikum mulighet til å søke om og betale for visum via Internett. Disse inntektene blir kanalisert direkte til UD, som forestår kontroll og regnskapsføring. Svakheter ved utenriksstasjonenes regnskapsføring settes ifølge utenriksministeren høyt på dagsordenen, også i forhold til stasjonssjefene, som har et overordnet ansvar for regnskapsførselen. Man har i tillegg til dette videreutviklet kursopplegget for regnskapsførere ved våre utenriksstasjoner. Tilbakemeldingene fra UD om dette er bra, men vi forventer å se konkrete resultater av de igangsatte forbedringer ved neste kontroll.

Riksrevisjonen har i tillegg til dette avdekket svakheter knyttet til styringsdialogen med underliggende virksomheter, kontroll av logger og tilgangsrettigheter og dokumentasjon. Også her hevder UD at man har iverksatt tiltak som vil forbedre situasjonen på de områder som er påpekt. Det er særdeles viktig at vi har både god styring og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Innenfor bistands- og utviklingsområdet påpeker Riksrevisjonen at man til tross for mange gode intensjoner om bekjempelse av korrupsjon kan konstatere at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende dialogen med tilskuddsmottakerne. Dette er uholdbart. Vi forventer at utviklingsministeren nå tar fatt i dette og sørger for at fokuset i langt større grad blir rettet mot korrupsjon, og at dette nå skal bekjempes på en langt mer aktiv måte. Det er også avdekket at UD ikke følger opp manglende uttalelser fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra de inngåtte avtaler. Også dette er uholdbart, og det forventes at arbeidet med å bringe disse forhold i orden kraftig intensiveres.

Så over til Samferdselsdepartementet. Også her påpeker Riksrevisjonen mangler i departementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende etater. Man har bl.a. ikke gitt føringer for hvordan samfunns- og virksomhetskritisk infrastruktur skal sikres, verken når det gjelder Statens vegvesen eller Jernbaneverket. Samferdselsministeren hevder at hun vil vurdere den videre oppfølging av saken, bl.a. om det skal stilles konkrete krav til vei og jernbane når det gjelder informasjonssikkerhet i tildelingsbrevet til Statens vegvesen og Jernbaneverket for 2011. Det forventes langt mer aktive grep for å bringe disse forhold i orden, og en enstemmig komité forutsetter at det stilles slike krav til underliggende etater.

Riksrevisjonen påpeker også at man siden 2006 har anmerket manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen, og at dette fortsatt ikke er tilfredsstillende. Tilbakemelding fra departementet er at man nå endelig har utarbeidet nye rutiner for lønnsdata, og vi forutsetter at disse umiddelbart blir implementert i etaten.

I Riksrevisjonens rapport påpekes det at Statens vegvesens rutiner rundt grunnerverv har vært mangelfulle, noe som ifølge departementet skyldes implementeringen av forvaltningsreformen. Vi sendte derfor spørsmål om det også var andre forbedringer eller endringer som var utsatt eller satt på vent på bakgrunn av denne reformen. Det viste seg at forvaltningsreformen også hadde medført at det var betydelig mer tidkrevende å få på plass bindende standarder for det som tidligere var øvrig riksveg. Dette kunne man tidligere fastsette ved instruks fra Vegdirektoratet eller departementet, mens man nå ikke kan instruere fylkeskommunene eller Oslo kommune. Slike standarder må nå fastsettes ved forskrift, noe som kompliserer prosessen, og gjør den langt mer tidkrevende.

Riksrevisjonens rapport viser også at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 mill. kr, og Jernbaneverket hadde et mindreforbruk på 929 mill. kr. Årsaken til dette skal være at arbeidet er skjøvet ut i tid, og at enkelte prosjekter har hatt altfor dårlig framdrift. Når vi vet det skrikende behovet vi har for forbedringer, både i jernbanen og i veinettet, må vi sørge for at disse viktige områder både har organisering og rutiner som sikrer framdriften i de planlagte prosjektene. En forventer at samferdselsministeren tar aktive grep for å få dette i orden.

Det som dessverre er et gjennomgående problem for de fleste departementer, er mangel på oppmerksomhet rundt og rutiner for informasjonssikkerhet, noe som flere andre allerede har vært inne på. Det ser dessverre ut som regjeringen ikke har tatt dette alvorlig nok. Informasjonssikkerheten må ha nødvendig fokus i alle departement. Til og med i Forsvarsdepartementet, der man kanskje skulle tro at dette var i orden, har Riksrevisjonen funnet betydelige mangler. Det avdekkes at Forsvaret ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva, og at det ikke utarbeides tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. På bakgrunn av dette sendte vi spørsmål til statsråden om når vi kunne forvente at disse forhold, som kunne kompromittere viktige data, ble brakt i orden. I sitt svar hevder forsvarsministeren at hun vil stille krav til etatene i forsvarssektoren om å gjennomføre risikoanalyser i 2011, og i etatsstyringsprosessen for 2011 ha et spesielt fokus på etterlevelse av gjeldende lovverk relatert til informasjonssikkerhet. Jeg forventer at man både i departementet og i Forsvaret tar tak i disse problemstillingene på en mye mer aktiv måte. Jeg kan knapt se noen annen sektor der informasjonssikkerhet må og skal ha høyere fokus.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:13:55]: Innledningsvis har jeg lyst til å understreke det som flere talere har vært inne på, at vi i Norge har en god forvaltning med gjennomgående høy kvalitet og flinke og kompetente ansatte og medarbeidere. Samtidig vil jeg understreke det poenget som representanten Nybakk også var inne på, nemlig at denne forvaltningen, og den jobben som forvaltningen gjør, er ganske avgjørende for tilliten til og oppslutningen om velferdsmodellen vår. Jeg har jo hatt gleden av å se denne modellen fra ulike kanter, både som stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann, og noe av det som er gjennomgående og viktig i denne modellen vår, er rettssikkerhet og likebehandling. Det er to grunnleggende verdier som forvaltningen skal bygge på. Derfor er den debatten vi har i dag viktig, for det er en debatt som dreier seg om krysningspunktet mellom kontroll, politisk debatt, utførelse og gjennomføring, som skal ha som formål å gjøre en god forvaltning enda bedre.

Jeg skal kommentere to forhold som berører Finansdepartementets område, og det første jeg skal bruke noen ord på, er forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og de kommentarer som har kommet i den sammenhengen. Vi legger jo sterk vekt på fra regjeringens side – og med sterk oppslutning fra Stortinget – at forvaltningen av Statens pensjonsfond skal være både langsiktig og ansvarlig, slik at petroleumsformuen skal komme både dagens og framtidens generasjoner til gode. Det er viktig det komiteen understreker, at revisjon og tilsyn skal være med på å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt den måten disse midlene blir forvaltet på.

Komiteen kommer med viktige presiseringer når det gjelder arbeids- og rollefordelingen mellom de ulike tilsyns- og kontrollorgan som er etablert. Det vises i innstillingen til at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger og vedtak, mens representantskapet, basert på det arbeidet som ekstern revisor gjør, skal se etter at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer som departementet har trukket opp. Internrevisjon i Norges Bank skal påse at interne retningslinjer som er gitt av hovedstyret innenfor bankens mandat, blir fulgt opp. Det er viktig at det blir trukket klare linjer som tydeliggjør ansvaret til de enkelte nivåer i styringskjeden. Og klare linjer er viktig for å sikre et både godt og robust kontroll- og tilsynssystem.

Komiteen viser til at den er tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøring til de eksterne forvaltere som Norges Bank benytter i forvaltningen av SPU. Samtidig er det verdt å understreke at Riksrevisjonen i det tilfellet ikke har avdekket brudd på regler eller retningslinjer. Jeg har, som en kommentar til saken da den kom, sagt at jeg i forbindelse med årsmeldingen for 2010, som vil bli lagt fram for Stortinget til våren, vil ha en gjennomgang av systemet med eksterne forvaltere og herunder også vurdere tiltak, eksempelvis mulighetene for å sette tak på godtgjørelsen til eksterne forvaltere. Men den saken kommer vi tilbake til, og Stortinget vil få bred anledning til å drøfte dette spørsmålet når meldingen kommer. Og som en del av forberedelsen til stortingsdebatten og arbeidet med meldingen har jeg selvsagt merket meg det som er sagt også i denne debatten.

Jeg har også merket meg at komiteen viser til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved regnskapsregelverket for SPU. En enstemmig komité peker på at SPU ikke er en egen juridisk enhet og derfor ikke har et eget regnskap eller revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU er derfor formelt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Dette er en nyttig presisering av forholdet mellom ekstern revisor, som reviderer bankens regnskap, og Riksrevisjonen.

Jeg er også enig i den påpekning som ble gjort, at det er viktig med størst mulig grad av åpenhet rundt forvaltningen av SPU, og at forvaltningen også selvsagt må ivareta fondets omdømme. Omdømme er jo viktig for den alminnelige oppslutningen som folk skal ha omkring fondets forvaltning og fondets ve og vel. Vi vil også komme tilbake til spørsmålet om åpenhet i forbindelse med meldingen til våren.

La meg også si at SPU skal ivareta verdier i vid forstand, ved både å skaffe god avkastning på fondets midler og samtidig ivareta viktige etiske verdier i forbindelse med forvaltningen. Grunnen til at jeg understreker det, er at fondet er folkets eiendom, og det er også viktig at forvaltningen av fondet gjenspeiler de verdier som folk respekterer, og som folk står for. Det er viktig for oppslutningen om fondet framover.

Så er det også slik at forvaltningen av fondet og de etiske retningslinjer er bredt forankret; de ble enstemmig vedtatt i Stortinget da de var til behandling for noen år siden. Vi gjorde en evaluering av fondets etiske retningslinjer i 2008, og gjennomgående er de robuste og gode. I lys av det har vi lagt opp til en omfattende strategi for ansvarlig investeringspraksis. Det skjer f.eks. gjennom et bredt internasjonalt samarbeid for å finne fram til beste praksis på området, målrettede investeringsprogrammer, forsknings- og utviklingsoppdrag, eierskapsutøvelse og tiltak som handler om observasjon av selskaper og utelukkelse av selskaper. Vi fra Finansdepartementet legger stor vekt på det som dreier seg om eierskapsutøvelse, og det er også inne i forvaltningen fra Norges Banks side. Jeg sier dette for å varsle at jeg i forbindelse med årsmeldingen for 2010 også vil ha en bred gjennomgang av det etiske arbeidet i forvaltningen av SPU. Jeg vil da komme tilbake til det i forbindelse med årsmeldingen og den debatten Stortinget skal ha om årsmeldingen.

La meg få lov til å knytte noen kommentarer til skatteetaten. Skatteetaten er en viktig etat. Det er den fordi den er i kontakt med så mye folk. De aller fleste av oss vil i løpet av livet ha kontakt med skatteetaten. Samtidig er skatteetaten viktig for å samle inn midler som skal finansiere fellesskapets viktige oppgaver. Det er jo slik at vi er avhengig av at det er stor oppslutning om det arbeidet skatteetaten gjør, og ikke minst av at det er oppslutning om skattesystemet og de, skal vi si, formål, som skattesystemet skal tjene. Så kan vi være uenige om innretningen av deler av skattesystemet og satser og slike ting, men det er viktig at legitimiteten til skattesystemet og innkrevingen av skatt er sterk blant befolkningen.

Hvis vi ser på det som har skjedd i 2009, og som også er påpekt i innstillingen, er det slik at antallet tyngre kontroller i skatteetaten gikk ned, mens samlet aktivitet på kontrollsiden gikk opp. Det har også ført til at en har avdekket større beløp enn tidligere når det gjelder det å unndra seg beskatning, eller ikke å få beløp og inntekter fram til beskatning. Det er en klar økning i kontrollvirksomheten når det gjelder merverdiavgiftsoppgaver, og skattekrimenheter som er ved de enkelte regionkontorene som skatteetaten har, er bygd ut. Så langt i 2010 viser det fortsatt positiv utvikling på dette området.

Jeg kan forsikre saksordføreren og komiteen om at vi følger dette tett opp. Kontroll er høyt prioritert fra Finansdepartementets side, og dette er et sentralt tema i de styringssamtaler som vi har med skatteetaten.

I dag vil regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonslovgivningen, noe som også vil få følger for skatteetaten, og det er regjeringens intensjon at vi bl.a. i den sammenheng også skal styrke kontrollarbeidet som skatteetaten skal utføre, ytterligere.

Likebehandling av skattytere og rettssikkerheten til de enkelte skattytere er et helt sentralt tema også i den styringsdialogen Finansdepartementet har med skatteetaten. Det som dreier seg om arbeidet med regelverksutvikling, forenkling og kontrollsiden ved det, er et fast tema i de samme samtaler som vi har med skatteetaten.

Så vil jeg også legge til at i en nylig offentliggjort undersøkelse om oppgavemengden som skattytere blir stilt overfor, skårer altså Norge helt på topp i internasjonal sammenheng når det gjelder enkelhet og rapporteringssystemet fra bedrifter f.eks. inn til skatteetaten. Det er et viktig signal, men det fører jo ikke til at vi skal hvile på våre laurbær, for vi vil utvikle oss ytterligere også på det området.

Jeg har merket meg representanten Kolbergs syn i forbindelse med det representanten sa om skatteetaten. Dette er selvsagt synspunkter og merknader som jeg skal ta med meg i det videre arbeidet vi skal ha for å utvikle skatteetaten til å bli en enda bedre etat.

Etter mitt syn jobbes det bra i skatteetaten. Det er en etat som nyter høy tillit. Men også skatteetaten kan bli bedre. Som jeg sa innledningsvis, er den debatten som vi har i dag, viktig i det arbeidet vi alle skal ha, slik at vi også kan strekke oss etter noe og få en forvaltning som blir enda bedre i framtiden, og som skal utbygge ytterligere den gode kvaliteten som i dag er i norsk forvaltning.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:26:03]: Mange talere har vært innom viktigheten av informasjonssikkerhet her i dag. God informasjonssikkerhet blir jo stadig viktigere etter hvert som IKT spiller en stadig større og viktigere rolle i nesten alt vi foretar oss. Folk må kunne ha tillit til at staten løser dette på en god måte. Samtidig tror jeg at vi må erkjenne at dette er et krevende fagområde. Trusler utvikler seg hele tiden i takt med teknologien og måten den brukes på. Sikkerhetstiltak som fungerer godt og trygt i dag, kan i morgen vise seg å være helt utilstrekkelige. Derfor er det bra at Riksrevisjonen er opptatt av IKT-sikkerhet, og jeg vil få understreke at jeg tar svært alvorlig de forholdene som Riksrevisjonen har tatt opp når det gjelder mangelfull IKT-sikkerhet på mitt departements område. Jeg er glad for at flere i debatten har registrert at jeg har tatt tak i dette.

Jeg har også merket meg de merknadene som komiteen har på området. Det faktum at komiteen ikke bare omtaler dette i forbindelse med FADs omtale, men også har løftet spørsmålet om IKT-sikkerhet fram som et sentralt tema i sine generelle merknader, forteller meg at dette er noe komiteen er svært opptatt av. Jeg deler komiteens oppfatning om «behovet for at denne utfordringen tas på alvor og at de berørte departementer følger opp Riksrevisjonens påpekninger og gjennomfører nødvendige tiltak for å bedre IKT-sikkerheten vesentlig».

Tiden tillater ikke at jeg går inn på alle detaljer, verken når det gjelder mitt departements arbeid med å samordne informasjonssikkerheten, eller når det gjelder den konkrete saken knyttet til de forholdene som Riksrevisjonen omtaler med hensyn til datasikkerheten i DSS, men jeg viser i den forbindelse til de svar jeg har gitt komiteen, og selvsagt til det svaret som jeg skal få anledning til å utdype i forhold til det brevet som komiteen har sendt meg.

Saken knyttet til IKT-sikkerhet i det ugraderte nettet i DSS, som de drifter på vegne av 13 departementer, har jo fått stor oppmerksomhet. Det gjenspeiler seg også i komiteens merknader. Sikkerheten i datasystemet har ikke vært god nok. Derfor er det allerede gjennomført tiltak for å bedre sikkerheten, men det vil være behov for å gjøre mer. I tillegg til mine svar til komiteen vil jeg i dag legge til at vi har engasjert en ekstern kvalitetssikrer som skal vurdere om gjennomførte og planlagte tiltak er tilstrekkelig. Den jobben har startet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet sjekker status for dagens sikkerhet på datasystemene. Rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil foreligge om kort tid. Den vil bli et viktig grunnlag for departementets videre arbeid med informasjonssikkerheten i departementenes datasystemer. Rapporten vil ikke bli offentlig i sin helhet, men på grunnlag av tilbakemeldinger underveis i prosessen er det allerede gjennomført noen strakstiltak for å styrke sikkerheten. Jeg vil dessuten se nærmere på måten departementet mitt styrer og følger opp DSS på. Departementet har frist denne uken til å rapportere til mitt departement om oppfølging av de forhold som Riksrevisjonen påpeker når det gjelder forebyggende IT-sikkerhet, og vi setter i gang arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for informasjonssikkerhet.

Bare la meg få lov å si at det er en krevende måte å kommunisere dette på, for hver gang vi kringkaster identifiserbare sårbarheter, kan jo det utnyttes av ondsinnede aktører. Derfor håper jeg at vi finner en egnet måte å gi Stortinget slik informasjon på. Det får vi komme tilbake til.

La meg også få lov å kommentere noe av den bemerkningen som har vært knyttet til Navs og Arbeids- og velferdsetatens regnskaper. Saksordføreren har veldig godt gått gjennom hvilke påpekninger som har vært gitt av Riksrevisjonen knyttet til Navs regnskaper, og jeg har merket meg komiteens merknader og ser meget alvorlig på situasjonen. På den andre siden registrerer jeg med tilfredshet at etatens arbeid med internkontroll har resultert i det Riksrevisjonen i sin rapport kaller et «kontrolløft» i saksbehandlingen.

Riksrevisjonen mener at utfordringen i Arbeids- og velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging av departementets styring. Det er jeg enig i. Oppfølgingen av etaten og reformaktivitetene er derfor tettere enn det som er vanlig i styringen av statlige virksomheter. Det har bl.a. vært hyppige styringsmøter mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet om Nav-reformen og andre temaer som har krevd særskilt oppfølging, i hele reformperioden fra 1. juli 2006. I tillegg kommer de ordinære styringsmøtene.

Som ledd i departementets oppfølging har det vært engasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging av Nav-reformen, IKT-pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten i etaten.

Innsatsen for å bedre og bygge ut internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten har den siste tiden stått sentralt i departementets styring av etaten. Tiltakene som er iverksatt for å bedre internkontrollen, inngår i en langsiktig kontrollstrategi for perioden 2009–2015. Strategien omhandler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT-utvikling for å understøtte effektiv kontroll og organisatoriske tiltak som understøtter kontrollstrategien. Ved utgangen av 2010 er det etablert nøkkelkontroller som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra etaten.

Fra oktober 2010 er ansvaret for økonomiforvaltningen i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sentralisering av regnskap er gjennomført parallelt med en opprydding i kontoplan og forbedringer av avstemmingsrutiner. Jeg legger til grunn at dette arbeidet vil bidra til kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid.

Departementet vil legge vekt på følgende tiltak i tiden framover:

• videreføre arbeidet med å bedre internkontrollen

• utvikle et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til kvaliteten på saksbehandlingen i etaten

• gjennomføre en IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Departementet har fulgt den IKT-strategien som ble lagt i St.prp. nr. 46 for 2004–2005, og som Stortinget sluttet seg til. Det pågår nå et arbeid med å kvalitetssikre konseptvalg for IKT-moderniseringen. Vi er ferdig med fase I i det arbeidet, og fase II påbegynnes nå. Men det er viktig for meg å understreke at vi må lage gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer når vi skal begynne med en så stor investering som en ny IKT-plattform i Arbeids- og velferdsetaten er. Disse tiltakene er langsiktige, og det vil ta noe tid før de får full effekt. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om status og framdrift.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:34:20]: Eg vil starta med å takka riksrevisoren og Riksrevisjonen for den jobben og innsatsen dei har gjort så godt i dette året, og ønskje dei god jul.

Eg vil visa til ein studietur som komiteen hadde til Australia og New Zealand. Der møtte me riksrevisjonen i Australia. Dei hadde då eit årleg møte saman med kontrollkomiteen sin der dei drøfta kva saker politikarane ønskte at riksrevisjonen skulle jobba med. Kanskje er det ein idé at me òg gjer det i Noreg, slik at ein får den kontakten mellom oss som politikarar og den revisjonen som me ønskjer oss.

Så har eg eit ønske til. Det er knytt opp mot ein ting som eg spurde om då me var i Australia hos riksrevisjonen. Det var nemleg sånn at forsvarsdepartementet der òg hadde mange saker. Riksrevisjonen var kontinuerleg i forsvarsdepartementet. 20 saker hadde dei dette året. Førre året hadde dei 30 saker. Så spurde eg kva grunnen til dette var. Hovudgrunnen, sa riksrevisjonen, er attkjøpsregima, som gjer at ansvaret blir uklårt. Derfor er det eit ønske frå meg at Riksrevisjonen går inn i den problematikken knytt opp mot attkjøpsavtalar. Den australske riksrevisjonen sa at australiarane heldt på med å byggja eit helikopter som riksrevisjonen meinte aldri kom til å koma i lufta på grunn av dette attkjøpsregimet.

Så til ei anna viktig sak. Då eg kom på Stortinget i 1997, kunne ein tena pengar på alt i Pensjonsfondet. Det var ingen retningslinjer. I prinsippet tente altså Pensjonsfondet, eller Oljefondet som me kalla det då, pengar på f.eks. mineproduksjon. Dess meir miner me produserte, dess meir klasebomber me produserte, dess meir pengar tente me på det. Men ikkje berre det: Me kunne tena pengar på proteseproduksjon òg, for produksjonen av dei gjekk òg opp så lenge fleire blei lemlesta av dei minene som me tente pengar på.

No har Stortinget, etter lang tids jobbing frå SV si side, vedteke etiske retningslinjer for dette fondet, og det er eit stort fleirtal for det. Det er berre Framstegspartiet som vil ha den gamle modellen, som kan gje slike resultat som eg nemnde. Dei ønskjer ikkje at det skal vera etiske retningslinjer for denne politikken, men alle andre ønskjer det. Då er det forunderleg at me ikkje òg skal kunna ha det på meklarsida, at me ikkje skal ha nokre retningslinjer for den kapitalen desse meklarane skal ha, der nokon kan «stikka av» med skattebetalarane sine pengar. At nokon får ein halv milliard kroner i inntekt for å driva som meklar, det forstår ikkje folk. Så eg er glad for at statsråden no seier at dette skal han sjå nærmare på. Me skal koma tilbake til debatten om tak bl.a. til våren, når meldinga blir lagd fram. Det er eg fornøgd med, men eg reknar med at regjeringa tek grep, slik at me ikkje får den situasjonen som me hadde i år. Og så er eg veldig glad for at Riksrevisjonen avslørte dette, slik at me som politikarar kan gripa fatt i dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.