Martin Kolberg (A) [10:38:16]: (ordfører for saken): Som Stortinget selvfølgelig registrerer, har vi for så vidt allerede drøftet dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av Dokument 1 for 2010–2011, men la meg likevel legge fram komiteens syn på denne saken mer konkret og helt spesielt.

Det er en enstemmig innstilling fra komiteens side, som også dokumenterer en ganske stor enighet mellom Stortinget, komiteen og regjeringen ved statsråden, slik som jeg hørte det framgikk av statsrådens innlegg i forbindelse med behandlingen av Dokument 1.

Jeg har likevel noen betraktninger knyttet til dette. Vi registrerer jo at det er stor enighet om at alle data som er knyttet til fastsettelsen av skatter og avgifter, selvfølgelig må være veldig korrekte og riktige. Vi bruker i komiteen uttrykket «registrerer at Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med at skatteetatens kontroll av grunnlagsdata og selvangivelser bør bli bedre». Jeg hørte nøye på hva statsråden sa i den forrige debatten, og han understreket det samme som en samlet komité gir uttrykk for på dette området.

Det er helt klart for oss at ordningen med forhåndsutfylte selvangivelser er en veldig god ordning, som i sum gir ganske stor trygghet for at de dataene som er der, er riktige og kanskje bedre enn før, men dog: Når det er skatteetaten som fyller ut selvangivelsene for landets borgere, er det selvfølgelig av stor viktighet at staten, som her påtar seg et stort ansvar, sørger for at de dataene som ligger i de forhåndsutfylte selvangivelsene, er mest mulig korrekte.

Som det da framgår, er det veldig viktig at kvaliteten på skatteetatens saksbehandling er bra, for dette berører oss alle. Som også statsråden sa: Vi møter skatteetaten jevnt og trutt gjennom hele livet. Skatteetaten nyter stor respekt i befolkningen, men det er selvfølgelig veldig viktig at vi i fellesskap sørger for – i den nye tid – at skatteetaten opprettholder sin autoritet på alle områder.

Som det framgår av innstillingen og av meldingen fra Riksrevisjonen, så mottok skatteetaten 54 millioner grunnlagsdata fra eksterne virksomheter i inntektsåret 2008. Da sier det seg selv at kontrollen med disse dataene må veies opp mot effektiv ressursbruk, og kontrollen av selvangivelser og grunnlagsdata må ses i forhold til ressursbruken til andre typer kontroller. Derfor sier jeg at komiteen på dette punktet har merket seg at departementet ikke er tilfreds med at skatteetaten ikke har lyktes i å dreie en større del av ressursbruken over på ligning av selskaper og næringsdrivende, og komiteen er enig med Riksrevisjonen i at skatteetaten bør prioritere kontrollen av disse.

Spørsmålet er også hvorvidt det finnes andre virkemidler enn kontroll av de enkelte data. Dette behandles også. Undersøkelsen viser bl.a. at informasjon og veiledning til eksterne oppgavegivere kan være hensiktsmessig og en god måte å håndtere dette på. Komiteen har dessuten merket seg at skatteetatens dialogmøter med banker, forsikringsselskaper og andre oppgavegivere er meget positive.

Som det er blitt sagt av flere – også av finansministeren – er prinsippet om likebehandling helt bærende i statsforvaltningen, og det må selvfølgelig også gjelde for skatteforvaltningen. Det er utvilsomt uheldig, og strider mot den alminnelige rettferdighetsoppfatning, hvis like saker behandles ulikt. Riksrevisjonen sendte i forbindelse med undersøkelsen ut seks saker til skattekontorene, i en såkalt vignettundersøkelse, for å se hvorvidt det var store variasjoner i saksbehandlingen.

Jeg understreker her fra Stortingets talerstol at det dessverre viste seg at like saker kan bli behandlet ulikt i skatteetaten. Komiteen understreker, i likhet med Riksrevisjonen, at dette er veldig uheldig. Jeg registrerte med tilfredshet at statsråden også viet dette punktet oppmerksomhet, og jeg har stor tillit til at departementet også på dette området arbeider veldig seriøst for at dette skal bli bedre.

Det er en enstemmig innstilling som jeg legger fram for Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.