Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Micaelsen (A) [10:52:16]: (komiteens leder og ordfører for saken): Som vanlig på høstsesjonens siste dag skal vi «gjøre opp boet», bl.a. brannslokkingsutstyret på Kongsseteren. Det kommer nå til betaling. Selv om dette ikke er noe nytt budsjettdokument, er det et viktig dokument – en teknisk revisjon, om man vil – for budsjettåret 2010.

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2010 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I tillegg fremmes det forslag om å oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond og endringer i lov om Statens pensjonsfond som følge av forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond.

2010 har vært et kontrastfylt økonomisk år. Ettervirkningene av finanskrisen preger fortsatt mange land i verden, og mange av våre nærmeste samarbeidsland er i en svært vanskelig situasjon med både høy arbeidsledighet og høy statsgjeld. Det betyr i mange land dramatiske kutt i offentlige budsjetter. Mange opplever også smertefulle omstillinger med påfølgende demonstrasjoner, uro og sosiale spenninger.

Forskjellen mellom den situasjonen vi er i i Norge, og den situasjonen vi ser mange steder i Europa, kan på mange måter være overveldende. Det går godt i Norge, og norsk økonomi er solid. Men faren for nye kriser vil jeg si ikke er over, også Norge kan bli innhentet av nye økonomiske tilbakeslag. Er det imidlertid noe finanskrisen har vist oss, så er det at de mekanismene vi har bygd opp rundt norsk økonomisk politikk, og som har et bredt flertall i Stortinget, fungerer godt.

Nysalderingen befester inntrykket av at det går bra, faktisk langt bedre enn regjeringen hadde forutsett i fjor høst, og enda bedre enn det både regjeringen og Stortinget hadde forutsett i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett før sommeren. Endringer i forbindelse med nysaldert budsjett innebærer nå ytterligere reduksjoner i det såkalte strukturelle oljekorrigerte underskuddet i forhold til tidligere prognoser. Det anslås nå til 119,6 mrd. kr, altså 5,2 mrd. kr lavere enn i nasjonalbudsjettet for 2011. Dette bekrefter vel at vi kan si at norske myndigheter har styrt landet trygt gjennom finanskrisen. Det gir trygghet for at vi kan videreutvikle de fellesskapsløsningene og det velferdssamfunnet vi har i Norge.

Den anslåtte bruken av oljeinntekter – bare for å kommentere det kort, for det er en vesentlig del av norsk økonomisk politikk – ligger nå 14 mrd. kr over det vi kaller forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Reduksjonen som jeg nå har beskrevet, skyldes i stor grad økte varige skatteinntekter fra fastlandet, som i hovedsak følger av høyere skatter fra næringslivet enn det vi anslo i nasjonalbudsjettet for 2010. I tillegg er det en del reduserte utgifter – i hovedsak gjelder det lavere utgifter til folketrygden enn det som vi tidligere har lagt til grunn.

Bare helt kort til slutt et par grep som regjeringen foreslår som jeg vil kommentere spesielt. Når det gjelder statens utbytteinntekter, foreslås de satt ned med 4,2 mrd. kr i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet. Dette skyldes en tilbakeføring av mottatt utbytte fra Statkraft. Det er i tråd med offentliggjøringen fra Næringsdepartementet i november i år om at Statkrafts egenkapital skal styrkes med totalt 14 mrd. kr. Dette kan gjøre at Statkraft kan realisere en storstilt investeringsplan og igjen befeste sin kraft som motoren for utvikling av miljøvennlig fornybar energi både i Norge og internasjonalt. Jeg vil si at vi også her fra regjeringspartiene kan si at vi følger opp ambisjonen fra Soria Moria II-erklæringen om at Statkraft skal settes i stand til å være nettopp dette.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og utbytte bidrar samlet sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet. I det regnestykket er det også innarbeidet at regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 1 mrd. kr i 2010 for bl.a. å legge til rette for en styrking av arbeidet med en verdig eldreomsorg. Det er en økning på 25 pst. i forhold til anslåtte frie midler i 2010. Det styrker kommunesektorens finansielle situasjon og gjør kommunene bedre i stand til å gjøre de oppgavene bl.a. innenfor eldreomsorg som de er satt til.

Jeg vil avslutte med å takke finanskomiteen for godt samarbeid i høst. Vi har vedtatt et omfattende statsbudsjett og mange andre viktige saker her i Stortinget. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske god jul, hvis jeg ikke skal ha ordet senere i debatten, og ønske god debatt om nysalderingen.

Ulf Leirstein (FrP) [10:57:37]: La meg begynne med å ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, enten alene eller sammen med andre partier.

Nysalderingen vekker fra tid til annen litt debatt. Det er interessant, en del av det som ligger i nysalderingen også for inneværende år. Det er faktisk sånn, som også komiteens leder var inne på, at man har bedret budsjettbalansen med nesten 100 mrd. kr på ett år. Det går altså mye bedre i Norge enn regjeringen la til grunn i sitt vedtatte budsjett for 2010. Bare siden revidert er balansen bedret med over 44 mrd. kr.

Det får meg til å reflektere litt over den debatten vi hadde for litt over et år siden, da vi diskuterte statsbudsjettet for 2010 og de alternativene som kom – når man altså ser hvor store endringer det kan bli i løpet av et år. Spesielt er det interessant å merke seg all den kjeften som Fremskrittspartiet ofte får knyttet til våre skatte- og avgiftskutt – at det ville være en katastrofe for landet om man fikk gjennomført store skatte- og avgiftskutt. Denne nysalderingen er et bevis på at man tvert imot hadde hatt god råd til store skatte- og avgiftskutt og latt folk beholde mer av sine penger. Allikevel ville man ha gått med et gigantoverskudd på statsbudsjettet. For 2010 er anslaget nå et overskudd på 163 mrd. kr. Det sier noe om hvilken situasjon Norge er i, kontra de aller, aller fleste andre land på denne planeten.

Jeg synes også det er veldig interessant å merke seg at regjeringen reduserer anslaget for bruk av sykepenger med 3,3 mrd. kr. Da vi hadde debatten om statsbudsjettet for 2011, foreslo Fremskrittspartiet å redusere anslag for en del av postene på trygdebudsjettet, osv. Da ble vi angrepet av representanter for regjeringspartiene for at når vi reduserer anslagene, tar vi angivelig og kutter i trygdeordninger eller kutter i dagpenger eller kutter i overføringer til folk flest.

Det vi gjorde, var å redusere anslag. Vi hadde tro på egen politikk. Når regjeringen også nå legger fram reduserte anslag på disse postene, antar jeg det er fordi man forventer å bruke mindre penger, og ikke fordi man kutter i ordningene. Så jeg håper i hvert fall at debatten om anslag når det gjelder denne typen utgifter på statsbudsjettet, ikke neste gang eventuelt også blir et angrep på Fremskrittspartiet for at man kutter i ordningene. Det er ikke det vi diskuterer. Vi diskuterer hvor anslagene skal være. Det er gledelig at denne typen utgifter over statsbudsjettet faktisk går ned.

Fremskrittspartiet fremmer noen forslag i nysalderingen som vi mener er på sin plass. Det viktigste grepet vi tar, er fortsatt å fokusere på den situasjonen som veldig mange eldre pleietrengende opplever i våre 430 kommuner. Veldig mange får ikke det pleietilbudet de har krav på. Det hjelper lite med en forskrift og garantier fra regjeringen når mange norske kommuner i disse dager i sine budsjettbehandlinger faktisk kutter budsjettene. Derfor har Fremskrittspartiet vært opptatt av at det bør komme mer penger. Vi fremmer også forslag i forbindelse med nysalderingen om at det kan overføres til neste år. Vi ønsker en øremerket bevilgning til eldreomsorgsatsing i norske kommuner både når det gjelder drift av eldreomsorg, drift av sykehjemsplasser og investeringstilskudd, slik at det blir bygd flere plasser. Til sammen er det 2 mrd. kr i våre forslag her.

I tillegg har vi foreslått at politiet skal styrkes med 180 mill. kr for inneværende år. Det er fordi 180 mill. kr tas fra driftsbudsjettet til politiet og øremerkes IKT-satsing. For neste år er det blitt sagt at man skal ta 250 mill. kr av politiets driftsbudsjett og øremerke IKT-satsing. Det betyr færre politibetjenter, færre operative politifolk i tjeneste, fordi man bruker av driftsbudsjettet for å gjøre nødvendige investeringer for å oppgradere IKT-utstyr. Når vi nå mest sannsynlig for inneværende år går med overskudd på 163 mrd. kr, burde man faktisk ta seg råd til at den IKT-satsingen som er nødvendig i politiet, tas som en egen bevilgning, og at de pengene som var bevilget til drift, kan gå til drift for politiet.

Avslutningsvis har jeg lyst til å peke på det forslaget Fremskrittspartiet fremmer sammen med de øvrige opposisjonspartiene, om å bevilge 30 mill. kr til organisasjoner som Fattighuset og Frelsesarmeen – organisasjoner som ikke minst i denne førjulstiden gjør en kjempejobb. Det er veldig viktig for veldig mange av de fattigste, de som er dårligst stilt i dagens samfunn, og som trenger hjelp. Det er viktig at vi gir dem denne håndsrekningen gjennom nysalderingen med forslag som Fremskrittspartiet er glad for at opposisjonen står samlet om.

Presidenten: Da har representanten Ulf Leirstein tatt opp de forslag han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [11:02:58]: La meg også, i likhet med komiteens leder, konstatere at nysalderingen viser at mye går bra i Norge. Det skal vi glede oss over, samtidig som vi skal minne oss selv om at vi også er i en privilegert situasjon, og at vi må ta vare på det gode utgangspunktet vi har.

Lite gleder en Høyre-mann mer enn at man går med overskudd. Det at vi går ut av dette året også med betydelig overskudd, er bra, for det kan skape trygghet for fremtiden.

Vi er opptatt av at nysalderingen ikke skal være en ordinær budsjettrunde. Når vi holder budsjettdisiplin i den ordinære budsjettrunden og i revidert nasjonalbudsjett, er det viktig at man også klarer å holde det i nysalderingen, som er den siste justeringen før jul.

Nysalderingen viser en betydelig forskjell i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Fra vi behandlet nasjonalbudsjettet i fjor høst og frem til i dag, har det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet blitt redusert med 30 mrd. kr. På den ene siden er det selvfølgelig gledelig, for det viser at det har gått bedre i norsk økonomi enn vi antok. Samtidig registrerer vi fra Høyres side at det foregår en faglig debatt om aktivitetskorrigeringen. Vi mener det er viktig at Finansdepartementet også er åpen for den debatten, og viser vilje og evne til å gå inn i den diskusjonen. Det er vesentlig for tilliten til aktivitetskorrigeringen at den treffer så noenlunde, og at det ikke blir vanlig med så store avvik som det vi ser i år. Vi erkjenner selvfølgelig at etterdønningene etter finanskrisen gjør tidene mer usikre, og at det derfor kan være vanskelig å treffe helt.

Når det gjelder regjeringens forslag, støtter vi i det alt vesentlige det. Vi går imot tilbakeføringen av utbyttet til Statkraft. Vi mener det er en uryddig håndtering at man skal betale tilbake et utbytte. Vi har i stedet økt egenkapitalen tilsvarende. Vi mener det er en riktigere måte å styrke Statskrafts posisjon på istedenfor å justere utbyttet frem og tilbake.

På ett punkt fremmer Høyre også alternative forslag, og det knytter seg til situasjonen for private og ideelle institusjoner innenfor helse, omsorg, rehabilitering, rus og psykiatri. Det er en alvorlig situasjon når det gjelder svært mange av disse tilbudene, ikke minst for alle brukerne, når vi ser at mange nå må nedbemanne, andre legges ned. Det vises fra regjeringens side til at dette skyldes anbudsprosessene. Jeg synes nok kanskje at regjeringen fremstår som litt blårussaktig i sin argumentasjon når det gjelder anbudssystemet. Samtidig vet vi at her ligger det også en ideologisk føring bak, nemlig at man ønsker å prioritere det offentliges egne tilbud.

Fra Høyres side mener vi selvsagt at anbud er vesentlig også innenfor dette området, men det må kombineres med forutsigbarhet for ideelle og private institusjoner, og anbudsprosessen må også innebære at man verdsetter det mangfoldet i tilbudet som disse bidrar til.

Svært gode tilbud bygges nå ned. Oslo Hospital har vært trukket inn. Men vi ser det nesten i samtlige av landets fylker at tilbudet som er bygd opp over svært lang tid, nå bygges ned. Derfor fremmer Høyre forslag om at de som har mistet sin kontrakt med helseforetakene, skal få forlenget sine kontrakter frem til regjeringen har gjennomgått selve anbudssystemene og vi kan få et mer bærekraftig system, som gjør at vi både kan ivareta behovet for åpne og etterprøvbare prosesser, samtidig som vi bygger inn verdien av mangfold og bidrar til at flere kan få et godt tilbud. For det er jo situasjonen, at samtidig som private og ideelle bygger ned, vet vi at helsekøene øker og at behovene øker, og da mener vi at det er fullstendig galt at man skal ture frem med ideologiske ideer om at man skal ha mindre mangfold og mer offentlighet.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:08:24]: Jeg skal knytte noen kommentarer til noen temaer som er berørt, og noen temaer som ikke har blitt berørt.

Det første gjelder Statkraft. Fra SVs side vil jeg gjerne understreke den gleden som også ble uttrykt fra komiteens leder, over at Statkraft nå settes i stand til å være en virkelig motor for utbygging av ny fornybar energi. Det er gledelig. SV er veldig opptatt av at vi skal bruke statens selskaper aktivt nettopp for å vise retning og sørge for at vi får dratt med oss det private næringslivet, slik at flere tør å satse innenfor områder som vi syns er viktige. Ny fornybar energi er helt åpenbart et slikt område. Det henger sammen med klimaproblemene, men det henger også sammen med behovet for å bygge ut ny kraft, bl.a. i områder som i dag har underskudd. I tillegg til det setter vi altså beskrankninger for Statkrafts aktiviteter når det gjelder forurensende gasskraft, og det er også positivt.

Jeg vil også trekke fram styrking av kommunenes budsjetter som veldig viktig. Det er også noe som SV klart stiller seg 100 pst. bak.

Så er det slik at opposisjonen til dels har fremmet forslag om å styrke bl.a. fattiges organisasjoner. Det syns vi er positivt. I budsjettet for 2011 har vi også lagt inn en styrking av fattiges organisasjoner. Særlig vil jeg nevne dette med sosialt entreprenørskap, men også muligheten for barn og unge til å ta del i friluftslivet gjennom at vi har gitt et tilskudd til bl.a. friluftsorganisasjonene for å sikre at flere kan komme seg ut i skog og mark. Det er viktig utjamningspolitikk også.

Og utjamning er et stikkord som jeg vil trekke inn. For det er klart at det å gi økt støtte til fattiges organisasjoner, er bra. Men man må samtidig også se at hvis man legger til rette for en utvikling der forskjellene mellom sosiale grupper i samfunnet blir økende, øker også fattigdomsproblemene. Det er ikke da sikkert at det holder med å gi en liten økning til de fattiges organisasjoner, det kan hende at man må komme med betydelige midler. Derfor vil jeg bruke anledningen til nok en gang å advare mot de forslagene som særlig Fremskrittspartiet og Høyre står bak, som det å fjerne formuesskatten, og også forslag om andre usosiale endringer i skattesystemet. Det kan da være verdt å merke seg at vi i år har fått den gledelige nyheten at forskjellene i Norge nå faktisk minker. Vi har hatt en trend gjennom veldig mange år der forskjellene har økt. Den tendensen har regjeringa snudd, og det skal vi støtte videre opp om.

Også fra finanskomiteens side bør vi holde et høyt fokus på gjeldsproblematikk. Rett før jeg kom opp her på talerstolen, hadde jeg et møte med Foreningen Fattignorge, og noe de er spesielt opptatt av, er selvfølgelig at det er et sterkt økende problem dette med gjeld som folk ikke klarer å betjene. Vi har bl.a. den situasjonen at kommunene ikke er i stand til å gi folk skikkelig hjelp. Vi har til og med fått eksempler på folk som i løpet av den tida de har stått i kø og ventet på å få gjeldsrådgivning, har fått økt sin gjeld betydelig. Det problemet må vi ta tak i. I tillegg må vi ta tak i dette med tilgangen til kredittkort, holdningen til bruk av kredittkort, forbrukslån og klart også de høye strømutgiftene som veldig mange vil slite med. Hvordan skal vi sikre at folk får muligheten til å håndtere sin private økonomi? Dette er det viktig at vi diskuterer i det neste året.

Så til temaet helbredelse ved alternativt statsbudsjett, som representanten Ulf Leirstein indirekte var innom. Han ba tynt om at vi måtte ha forståelse for hvordan Fremskrittspartiet har lagt opp sine budsjetter. Det har vi ingen forståelse for, fordi det rett og slett ikke er mulig å trylle seg fram til et friskere folk bare ved å overta makta. Jeg tror ikke noe på at hvis Fremskrittspartiet og Høyre hadde – teoretisk – kommet til makta fra 1. januar 2011, ville vi sett at f.eks. en fjerdedel av enslige i dette landet plutselig hadde blitt gift. Så lykkelige tror jeg ikke de hadde blitt over at Siv Jensen eventuelt hadde tatt over statsministerstolen.

Jeg vil også bare nevne forslaget om å fjerne bomselskapenes gjeld nå, i en situasjon der vi har så store problemer knyttet til luftforurensing at f.eks. unger i denne byen er nødt til å holde seg inne, og for ikke å snakke om i Bergen: Barneleger rykker ut på Dagsrevyen og ber barnefamilier om å flytte derfra. Det syns jeg er rimelig overmodig.

God jul, forresten.

Presidenten: Takk for det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:13:45]: Nysalderinga av statsbudsjettet 2010 er en nyttig gjennomgang av det som er den økonomiske statsfinansielle situasjonen. Finanskomiteen har jo tidligere drøftet budsjettet for 2010 tre ganger – både høsten 2009, i forbindelse med revidert våren 2010 og i oktober 2010 i forbindelse med budsjettet for 2011. Det er, som mange har vært inne på, stadig bedrede tall som viser bedrede statsfinanser. Det er mange som ser hen til Norges tall når det gjelder utviklingen.

Nå er det nysalderingen som viser ytterligere bedrede tall. Vi er altså i den situasjonen at fra statsbudsjettet 2010 og til nå er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert med om lag 30 mrd. kr. Som det står i innstillingen, er det ekstraordinære, store endringer, og det gir jo grunn til en del refleksjoner.

Det som er hovedårsaken til langt mindre underskudd, er kombinasjonen av liten arbeidsledighet, lavere trygdeutgifter og det som veldig få snakker om, synes jeg, nemlig en stor reallønnsvekst for mange arbeidstakere som har en sterk posisjon i arbeidslivet.

Men det er ikke alle som har en sterk posisjon i arbeidslivet. Derfor må ikke minst regjeringa ha en veldig bevågenhet overfor disse gruppene, for nå er endringene så store at også konsekvensene raskt vil bli store med tanke på et økonomisk jambyrdig samfunn. Derfor er det sentralt at regjeringa i sitt arbeid for gjennomføring av den økonomiske politikken i 2011 fokuserer sterkt på bl.a. lønnsoppgjør, inntektsoppgjør og skattepolitikken, slik at en kan sikre at den jambyrdige utviklinga blir forbedret.

For øvrig er det krevende når lønns- og inntektsnivået i Norge mer enn tidligere utvikler seg annerledes enn i våre konkurrentland. Det er nå ikke vanskelig å treffe på svensktalende arbeidstakere i Norge, som er et bilde på hva som skjer, nemlig at en søker til Norge fordi det her er både arbeid og godt betalt arbeid. Dette er heller ikke vanskelig å erfare fra bedrifter i Norge, som opplever en stadig tøffere konkurranse med svenske bedrifter, fordi kostnadsnivået i Sverige på få år har endret seg dramatisk i vår disfavør.

Den internasjonale finanskrisa snakkes det mye om. Jeg synes at altfor få snakker om den fasen som den internasjonale finanskrisa nå raskt går inn i, nemlig en statsgjeldskrise som er langt, langt mer alvorlig enn finanskrisas første fase, etter Senterpartiets vurdering. Den må i en rekke land sjølsagt møtes med redusert offentlig forbruk og økte skatter og avgifter. Men det som er det mest krevende, er at en nå er i en situasjon hvor stadig flere signaler går ut på at en rekke land med store vanskeligheter, antakeligvis, vil kunne betjene sin gjeld, og at vi vil stå overfor en situasjon hvor en må inn på ulike former for nedskrivning av statenes gjeld. Dette vil være en helt ny situasjon, som lett vil kunne føre til en dramatisk, ustabil situasjon. Jeg vil si det så sterkt: Dette spørsmålet bør snarest diskuteres i Stortinget fordi dette sjølsagt får konsekvenser for vår konkurransesituasjon og for vår egen økonomiske politikk, når vi vet at vi har betydelige investeringer i obligasjoner ute i Europa, bl.a.

Til slutt: En konkret post i nysalderinga er «Forskuttering av midler til vegformål». Der står det:

«Samferdselsdepartementet har til nå ikke regnet forskuttering med bompenger inn i de samlede forskutteringene som omfattes av fullmaktsgrensen. Samferdselsdepartementet legger opp til å endre denne praksisen, og vil komme tilbake til forslag om heving av fullmaktsgrensen i 2011.»

Det er bra og nødvendig. Bevilgninger og forskuttering er det nødvendig å se i sammenheng, slik at behovet for investeringer som gjelder vegformål, ivaretas på en god måte.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:18:50]: Jeg synes, i likhet med foregående taler, at det er vel verdt å dvele et par minutter ved hvilken situasjon dette landet for tiden er i, kontra storparten av andre europeiske land, i hvert fall mange av de vesteuropeiske. Spania, Portugal, Hellas og Irland kan være noen land å nevne som sikkert misunner oss det vi driver med her i dag, som viser at vi har en sterk økonomi, som går enda bedre enn det man forutsatte for 2010.

Men, som også representanten Lundteigen var inne på, de strukturelle endringene som skjer i Europa, kommer til å få betydning også for Norge. Og jo raskere vi ser hvilke utfordringer det er, ikke minst når det gjelder vår konkurranseutsatte økonomi, jo bedre vil det være. Dette fortjener vel egentlig en helt egen debatt.

Jeg vil derfor bruke de få minuttene vi har i denne debatten, til, for det første, å ta opp de forslag vi fremmer i innstillingen, og kort begrunne dem. Vår tilleggsbevilgning når det gjelder Nav, begrunnes rett og slett i at mange av disse kontorene nå er i en sterkt presset situasjon. Den sterkt pressede situasjonen betyr at det er færre som får hjelp. Så foreslår vi bl.a. en økning i Enovas budsjett. Enøktiltakene har tørket opp, bokstavelig talt, slik at Enova nå er tomme for midler som kan bidra til energieffektivisering.

Så er det de organisasjonene som særskilt arbeider med de fattige. Inga Marte Thorkildsen var litt usikker på om det ble noe særlig bedre av en bevilgning på 30 mill. kr. Vel, jeg er i hvert fall helt sikker på at det ikke blir noe verre. Jeg vet med trygghet at i hvert fall de organisasjonene vi her snakker om, har meget god bruk for de pengene som dette vil generere. Det er vel nok å se på reportasjene fra Frelsesarmeen og Fattighuset for å se at de kan komme godt med allerede i 2010.

Til slutt et viktig poeng, som også Jan Tore Sanner var inne på, nemlig forholdet til statens/det offentliges samarbeidspartner innenfor helse- og sosialsektoren. Oslo Hospital er blitt den store symbolsaken som viser at politisk styring er nødvendig for å bevare et differensiert helsetilbud, et tilbud som treffer en viktig pasientgruppe, men som dagens Helse-Norge ikke greier å ivareta. Vi har hatt denne debatten lenge, men jeg må bare tilstå at jeg i hvert fall har det juleønsket – hvis jeg får gi uttrykk for det – at regjeringen bruker tid og krefter på dette, får en løsning og tar politisk grep. Det er faktisk det som trengs. For meg er det en gåte at det er helt urimelig – ifølge rød-grønn tankegang – å sette bestemor ut på anbud, mens når det gjelder rusavhengige, barnevernsbarn, psykiatriske pasienter, er det tut-og-kjør-politikken som rår, og det med betydelig negative konsekvenser for dem som rammes.

Poenget her er ikke først og fremst at man skviser ut ideelle. Poenget, f.eks. når det gjelder Oslo Hospital, er at Helse Sør-Øst faktisk ikke kan tilby et adekvat behandlingstilbud når man har fjernet Oslo Hospital fra en avtale som de ønsker. Og hva sier man så? Da får man se på om man bør øke budsjettrammen. Men det innebærer at de som har vunnet anbudet, har vunnet det på falske premisser. De har vunnet anbudet på en premiss om at de skal behandle pasienter som er av en helt annen kategori enn dem som faktisk er ved Oslo Hospital i dag. En må gjerne skylde på Helse Sør-Øst og foretakene i så måte, men til syvende og sist er det et politisk ansvar. Det har vi sett altfor lite til at regjeringen ønsker å ta i den saken.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Borghild Tenden (V) [11:24:07]: Jeg tar ordet for å redegjøre for et av Venstres forslag i innstillingen.

Det er gledelig at kostnadene knyttet til sykepengeutgifter er redusert med nesten 3 mrd. kr i forhold til det nivået vi tidligere antok at det kom til å være på i 2010. Venstre foreslår at disse pengene brukes til et kraftfullt teknologiløft i Nav. Det er gjentatte ganger dokumenter og påpekt at dagens utdaterte datasystem er hovedårsaken til de mange problemene Nav har hatt i oppstartsfasen, og som organisasjonen fremdeles sliter med. Innenfor Nav finnes det tre forskjellige dataplattformer og hundre ulike systemer innenfor disse igjen.

Jeg mener at dette ikke er akseptabelt og foreslår derfor et kraftfullt løft for å gjøre noe med dette nå. En slik engangsinvestering nå vil trolig spare etaten for betydelige årlige ressurser som går til vedlikehold og sikkerhetsoppgradering av et svært gammelt og lite funksjonelt system.

Jeg understreker at forslaget om økte bevilgninger ikke skal inngå i ordinær drift, men i en målrettet investering i fremtiden. Ved å slutte å bruke datasystemer fra 1980-tallet vil de Nav-ansatte spare masse tid og ressurser som i stedet kan brukes til målrettet veiledning og hjelp for de mange som trenger etatens assistanse.

Direktør i Nav Finnmark Inge Hill, sier det f.eks. slik i avisen Finnmarken:

«Vi må forholde oss til fem-seks datasystem. Der saksbehandlere må skifte mellom ulike datasystemer. Hvis vi hadde hatt et datasystem, ville vi hatt en mye mer effektiv måte å jobbe på.»

Det er avgjørende viktig at dette ryddes opp i snarest mulig. Ingen er tjent med en ineffektivitet i Nav – ikke de ansatte, og ikke de som de ansatte er satt til å hjelpe. Konsekvensene av ikke å gjøre det vises allerede. IKT-investeringene må komme, og dersom det skal skje innenfor dagens økonomiske rammer, vil det gå ut over annen aktivitet. Det har vi allerede sett eksempler på ved at det blir redusert med 160 stillinger i førstelinjetjenesten.

Representanten Geir Pollestad fra Senterpartiet sa i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettproposisjonen fra Arbeidsdepartementet – Innst. 15 S – tirsdag den 7. desember 2010 følgende:

«Til slutt vil jeg komme inn på IKT-systemet i Nav. Det er en utfordring. Vi skulle ha kommet lenger enn det vi har gjort, men budsjettet bærer bud om at en er i gang med prosessen.»

Jeg vil gjerne utfordre finansministeren på denne påstanden. Er vi i realiteten i gang med denne prosessen? Og er det en god prosess dersom penger til nødvendige investeringer går på bekostning av førstelinjetjenesten i Nav, slik alt tyder på blir følgene av det budsjettet som nå er vedtatt for 2011? Resultatet av det vedtatte budsjettet for 2011 er jo at Nav må kutte 161 mill. kr til drift neste år, noe som igjen fører til kutt i bemanningen. Konsekvensene er naturlig nok at aktiviteten blir dempet i førstelinjetjenesten og at flere brukere ikke får hjelp.

Nav på Sørlandet har f.eks. ikke penger til å sette inn vikarer ved sykdom eller fødselspermisjon. Misnøye med at statlige stillinger og overføringer kuttes uten at arbeidsoppgavene blir færre, førte for kort tid siden til at Nav-sjefene i Kristiansand og Kvinesdal sa opp jobbene sine. Det er flere tilsvarende eksempler andre steder i landet på at forholdene i Nav ikke kommer til å bli nevneverdig bedre i årene som kommer.

Venstre har ingen tradisjon for å bruke nysalderingen til omkamp og fremme en rekke forslag til nye bevilgninger. Vi gjør det heller ikke denne gangen, men vi foreslår en viktig engangsinvestering slik at Nav faktisk blir det viktige redskapet et samlet storting ønsker at det skal bli.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:39]: Først vil jeg slå et lite slag for selve nysalderingsproposisjonen. Det er et meget leseverdig dokument. Jeg regner med at alle i finanskomiteen har lest det. Men det vil også gjelde for alle andre, for det gir en utmerket oversikt over hva vi driver med i den økonomiske politikken, og hva vi bruker penger på. Dermed har jeg anbefalt proposisjonen. Den bør lagres slik at den er lett tilgjengelig.

Inntrykket er, som flere har vært inne på, at norsk økonomi er i veldig god stand. Vi har en sterk økonomi i Norge som på mange måter skiller seg ut fra det som er situasjonen i mange land rundt oss. La meg bare få lov til å knytte noen kommentarer til det nå på tampen av budsjettåret 2010.

Min generasjon har stort sett opplevd en sammenhengende vekst i økonomien og en opptur nærmest uten stans. Det har vært en ubrutt velferds- og velstandsøkning gjennom min generasjons tid. Dette er ikke noe som har kommet over natta; det har blitt til over lang tid og er et resultat av både målrettet arbeid og innsats fra mange mennesker i både historisk tid og i nåtid. Det understreker et av de helt sentrale poengene i den økonomiske debatten: hvor viktig det er å videreføre det jeg kaller generasjonskontrakten – det at generasjoner jobber målbevisst for hverandre og jobber målbevisst for å sørge for at vi også kan trygge velferden i årene framover. Det er ikke naturgitt at dette automatisk vil fortsette. Det er store utfordringer nasjonalt – den demografiske revolusjonen, som vi kan omtale det som, klimautfordringer m.m. Det er også viktig at generasjonskontrakten nå utvides utover det rent økonomiske perspektivet, og at klima- og miljøperspektivet blir inkludert.

Vi har store naturressurser i Norge som vi drar nytte av, men det er også slik i Norge som det er i de fleste andre land, at det er arbeidskraftens verdi, utviklingen i arbeidskraften, som avgjør hvordan framtiden blir. Utviklingen av framtidens velferd blir avgjort i arbeidslivet.

Jeg har også lyst til å si at det er viktig at vi ser det store i det små, at vi som politikere bidrar til å bygge opp under stoltheten og verdigheten til alle de mennesker som holder samfunnshjulene i gang, alle de små hjul som sørger for at det store hjulet er i bevegelse hele tiden, disse mennesker som hver dag på sin plass gjør en innsats for oss alle, men som sjelden eller aldri kommer i avisen.

La meg også si noen få ord om internasjonal økonomi. Bildet er veldig variert. I framvoksende økonomier er det en sterk vekst. Kina er her helt i teten, med en vekst på i underkant av 10 pst. Det går bra i land som Tyskland og Sverige i Europa, men bildet i Europa er mye mer variert. I Amerika er veksten fortsatt svak. Selv om veksten tar seg opp igjen, er det en bekymring rundt den store ledigheten som vi har både i OECD-området og i land ellers, og ekstra bekymring er det grunn til å ha omkring utviklingen i ledigheten blant unge mennesker. Jeg tror det er behov for en mer samlet internasjonal innsats og strategi for å ta tak i de utfordringer som ungdomsledigheten reiser, slik at vi unngår at beskrivelsen om den tiden vi nå er inne i, også blir en beskrivelse om ungdomsgenerasjonen som den tapte generasjonen. Dette er en av våre største felles utfordringer framover.

Som flere talere har vært inne på, er vi del av et globalt skjebnefellesskap. Selv om det går bra i Norge, er det viktig at vi også løfter blikket og ser oss selv i en større internasjonal sammenheng. Det er det viktig å tenke over, ikke minst i den tiden vi nå går inn i, der vi har muligheter til å lufte tanker om slike ting.

Jeg vil takke finanskomiteen for et godt samarbeid og ser fram til nye debatter om økonomi i tiden som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [11:33:57]: La meg aller først få ønske god jul til finansministeren og takke for det samarbeidet vi har hatt i løpet av det året vi nå legger bak oss. Vi setter veldig pris på den dialogen som finansministeren har med oss i finanskomiteen, og ønsker lykke til videre.

Så til spørsmålet. Nå er det jo slik, som jeg var inne på i innlegget mitt tidligere i dag, at budsjettbalansen er bedret med nesten 100 mrd. kr i forhold til det budsjettet som ble vedtatt for 2010. Ut fra et budsjett på rundt 1 000 mrd. kr er det 10 pst. vi snakker om – det er en ganske stor andel av dette budsjettet som er i bedringens tegn. Gjør det at finansministeren reflekterer noe over hvordan budsjetteringssystemet og måten man regner på i Finansdepartementet, slår ut, når det kan bli så store svingninger i løpet av et år?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:34:44]: Vi hadde jo en interessant debatt her i går om både budsjettsystem og budsjetteringssystem. Det er klart at det som er krevende når det gjelder anslag i økonomien, er at i tider da økonomien svinger mye, blir det å råke anslagene mer krevende. Så det er for så vidt viktig at vi har det med oss i denne diskusjonen.

Men først og fremst er det slik at de resultatene vi nå ser, i 2010, er et resultat av at det går bedre i norsk økonomi. Vi har fått en sterk vekst i de underliggende skatteinntektene. Vi ser nå, mot slutten av året, at det blir en reell nedgang i uttellingen både til sykelønn og til asylsøkere. En engangseffekt av at vi legger ned Statens petroleumsforsikringsfond, som vil virke innover i 2011, er viktig, og det er først og fremst det som styrker budsjettbalansen.

Jan Tore Sanner (H) [11:36:02]: Jeg legger til grunn at finansministeren deler mitt syn om viktigheten av tillit til budsjettsystemet og til Finansdepartementets anslag, og jeg legger til grunn at finansministeren tar inn over seg det jeg sa, og merknadene våre i innstillingen.

Min replikk knytter seg til det temaet som finansministeren tok opp, nemlig verdigheten til mennesker som står på hver dag, og alle de små hjulene. En viktig del av de små hjulene i vårt samfunn er de frivillige ideelle organisasjonene, private aktører, som gir et fantastisk tilbud innenfor rus, psykiatri, rehabilitering – innenfor mange områder. Vi ser nå at mange av disse tilbudene bygges ned, samtidig som behovene øker. Vil finansministeren nå raskt komme tilbake med endringer i systemet som gjør at vi kan sikre både de private og de ideelle organisasjonene, som gir et så fantastisk godt tilbud til så mange mennesker i vårt samfunn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:37:08]: Først vil jeg bare si til representanten Sanner at Finansdepartementet hele tiden vil jobbe med stadig å kunne gi bedre anslag, bedre prognoser. Det er et pågående arbeid. I den sammenhengen har jeg merket meg det som representanten Sanner sa.

Så er det slik at for denne regjeringen er både frivillig sektor og ideell sektor viktig. Det har jo også framkommet gjennom den styrkingen som vi har gitt, bl.a. gjennom bevilgninger, momsrefusjon mv., som er viktig for frivillig sektor. Så vil jeg også understreke at frivillig sektor spiller en stor rolle, og skal fortsatt spille en viktig rolle når det gjelder arbeid blant rusmisbrukere og andre, fordi dette utfyller det offentlige tilbudet på en god måte. Jeg kan forsikre representanten Sanner om at dette er et område som har stor oppmerksomhet i regjeringen, og vi vil selvsagt også, når vi har noe å melde, komme til Stortinget med det.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:19]: Bare en kommentar til den forrige replikken. Jeg håper det er noe man vil melde fort. Jeg tror ingen er i tvil om, hvis man leser stortingsflertallet, at det er en sterk utålmodighet også i de rød-grønne partiene for å få endret den jeg vil kalle ganske passive tilnærmingen som regjeringen har hatt på området hittil.

Så til det som finansministeren tok opp, som en kan kalle litt fremadskuende blikk på økonomien. En viktig sak som vel antakelig kommer i 2011, er jo ny uførepensjon. Hvor viktig mener finansministeren at en reformert uførepensjon er, i tilknytning til det behovet han pekte på, for en sunn og sterk økonomi?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:39:14]: Når det gjelder frivillig sektor, vil jeg også vise til det som skjedde i forbindelse med budsjettet for 2011, og det som da ble gjort fra stortingsflertallets side i budsjettinnstillinger for å styrke innsatsen i forhold til de frivillige. De skal fortsatt spille en viktig rolle, både ut fra det behovet som vi ser, men også at de skal gi et godt kvalitativt tilbud.

Uførereformen er viktig som en tilpasning til og oppfølging av pensjonsreformen. Det er to ting som jeg vil understreke. Det ene er at det er viktig at en ser på den utfordringen som det store antallet som er utenfor arbeidslivet, representerer. Så arbeidslinja, som vi kaller det, det at så mange som mulig av de som er på uføretrygd, eller de som er midlertidig ute av arbeidslivet, får en mulighet i arbeidslivet. Det er en grunnplanke i hele uførereformen.

Det andre er selvsagt å sikre at de som er uføre og blir uføre, får en trygghet for inntekt og en trygghet for framtiden. De to hovedhensynene mener jeg at vi skal være i stand til å oppfylle i uførereformen.

Borghild Tenden (V) [11:40:31]: Finansministeren var inne på klima og miljø i innlegget sitt. Mitt spørsmål går på de omfattende budsjetteringene knyttet til kjøp av klimakvoter. Venstre har påpekt det i fire budsjetter på rad og også i forhold til det inneværende budsjett, og det vi ser, er at det er budsjettert med 1,2 mrd. kr til kjøp av klimakvoter. I beste fall får man brukt 135 mill. kr. Dette er penger som vi mener kunne vært brukt helt annerledes.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor driver man en sånn type symbolbudsjettering, slik Venstre ser det, og har finansministeren tenkt å gjøre noe med det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:41:12]: Først så glemte jeg i mitt innlegg å svare på noe som representanten Tenden tok opp i hovedinnlegget sitt om forholdet til Nav og innføring av ny teknologi i Nav. Der er det slik at vi nå skal gjennomføre konsekvensutredninger knyttet opp mot det, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den saken så fort de utredningene er gjennomført.

Når det gjelder kjøp av klimakvoter, er det en viktig del av regjeringens politikk for å overoppfylle Norges mål i forhold til Kyoto-avtalen. Det som er krevende, er å ha en god budsjettering av hva som blir behovet i det året som kommer. Det skyldes både at det skjer ting i klimakvotemarkedet, og også at kjøp kan bli utsatt. Vi skal gjøre det vi kan for å prøve å gi så gode anslag som mulig i budsjettet, men det har vært preget av at det har vært noe vanskelig å budsjettere det reelle behovet. Det er årsaken til at vi har sett store endringer igjennom året på den budsjettposten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:42:28]: Regjeringen velger å bruke 1 mrd. kr ekstra på kommuneøkonomien i forbindelse med saldert budsjett, og det gjør man fordi man har fått større inntekter enn beregnet. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Grunnen til at man ikke f.eks. har brukt mer penger på eldreomsorgen tidligere – for manglene er jo der ute i kommunene – er det mangel på penger? Hvorfor bruker man 1 mrd. kr, og ikke 2 mrd. kr eller 5 mrd. kr? 1 mrd. kr er jo 1 pst. av de økte inntektene man har fått. Hva er grunnen til at man plutselig finner rom for 1 mrd. kr nå, og ikke har funnet det tidligere?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:43:14]: Nå er det slik at denne regjeringen har satset betydelig på å øke inntektene i kommunesektoren. Hvis en ser på økningen siden 2005, er den formidabel. Det har gitt grunnlag for en sterk vekst i det kommunale tjenestetilbudet i løpet av de årene, også på eldreomsorgsområdet, og det skal fortsatt satses sterkt på dette i tiden framover. I budsjettet for 2011 er det også lagt inn en betydelig vekst i kommunenes økonomi, men vi så det slik i forbindelse med nysalderingen at det er et stort udekket behov i kommunene på en del områder, og det er grunnen til at vi foreslår å bevilge 1 mrd. kr ekstra i 2010.

1 mrd. kr er fryktelig mye penger, men jeg ser jo at det kan være ulike oppfatninger om hvor mye 1 mrd. kr er, og at det kanskje skulle vært mer, men vi mener alt i alt at denne regjeringen sikrer kommunesektoren i Norge en god og sterk inntektsutvikling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.