Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [11:45:21]: (ordfører for saken): Forslaget fra mindretallet i komiteen om merverdiavgiftsfritak for e-bøker er identisk med et forslag som ble debattert våren 2010. De ulike partiene ser ut til å konkludere på samme måte som da vi debatterte forslaget i mai. Det meste som ble sagt i debatten den gang, er nok fortsatt gjeldende.

Norge er et lite språksamfunn med en lang tradisjon for å frita det trykte ord for merverdiavgift. Spørsmålet om hvordan e-bøker passer inn i dette bildet, har skapt mye debatt. Finansministeren er opptatt av arbeidet med å sikre like avgiftsbestemmelser for norske og utenlandske e-bøker. Det er et arbeid regjeringspartiene støtter opp om. Opposisjonen ønsker innlemming av e-bøker i momsfritaket som gjelder for litteratur. Det forslaget får ikke flertall i komiteen. Jeg viser til merknadene og innstillingen der partiene kommenterer forslaget.

Mitt syn er at denne typen debatter passer best i en større sammenheng om hvordan vi ønsker at Norge skal fordele ressursene sine som helhet, og hvordan vi skal innrette ordninger for støtte. Når det gjelder momssystemet, er mitt syn at det for det første ikke bør være for mange satser og unntak. I så fall blir det komplisert å styre og tolke regelverket, og samfunnet vil bruke ressurser for å tilpasse seg systemet. For det andre bør Stortinget ha styring med hvordan vi prioriterer støtte til gode formål i forhold til hverandre, og vi bør ha en formening om hvor stor støtte ulike tiltak bør ha. Dette er enklere å få til med direkte budsjettilskudd enn med avgiftsfritak. For det tredje betyr en ordning med momsfritak at bransjen får større gevinst av ordningen når handelen går bra, enn når handelen går dårlig, og behovet for støtte kanskje er sterkere. På samme måte får utgivelser større støtte dess mer populære de er. Det er altså de populære, brede utgivelsene momsfritaket først og fremst støtter opp om. Det er et poeng som er tilsvarende ett som er debattert i lys av Mediestøtteutvalgets innstilling som kom i går. For det fjerde gjelder et generelt momsfritak for utgivelser både på norsk, engelsk og andre språk. Hvis formålet er å fremme norsk litteratur, finnes det dermed kanskje mer målrettede metoder. Det finnes gode argumenter for likebehandling av bøker og e-bøker, men dette er også virkninger av momsfritak, som jeg tror det er viktig å tenke godt gjennom, hvis vi går inn for endringer.

Jeg er glad for den teknologiske utviklingen som gir oss muligheter til å lese e-bøker. Moderne teknologi skaper en rekke nye muligheter. Jeg vil gjerne delta i en diskusjon om hvordan vi kan likebehandle ulike teknologier, tilrettelegge for forfattere og fremme norsk skriftkultur. Men jeg mener det er en debatt som bør ses i en bred sammenheng, og der det ikke er gitt at det momsfritaket som var riktig på 1960-tallet, er det beste virkemidlet for å fremme elektroniske løsninger i dag.

Ib Thomsen (FrP) [11:48:20]: Hva er en e-bok? Det er en ny plattform for det skrevne ord og litteraturen. Det er mulig å lese en bok på lesebrett og iPad. Forslag om likebehandling av e-boken med papir- og lydboken har vært fremmet før i salen her og blitt nedstemt. Men det kan virke som noe gammeldags og lite framtidsrettet ikke å likestille litteraturen – likestille papirbok, lydbok og e-bok med parallelle utgivelser.

Vi prøver å følge med i tiden, men vi har mange eksempler på at det ikke alltid er tilfellet her i salen. Vi kommer ofte bakpå, og i ettertid diskuterer vi hva vi burde ha gjort. Men hvorfor ikke gjøre det nå?

Jeg er redd for at vi kommer til å miste det norske språket, i hvert fall at det får konkurranse. Jeg er redd for at vi får problemer for norsk litteratur – norske forfattere, norske forleggere, norske bokhandlere, som er ekspertisen. Norsk litteratur og det norske språket trues.

E-boken er den nye plattformen, en leseplattform der man kan laste ned, som jeg sa – et lesebrett og en iPad. Det er en moderne distribusjonsform. Man skal ikke være en snåsamann eller prinsesse for å se at det norske språket vil møte sterk konkurranse fra det engelske språket, som også er en markant aktør innenfor dette viktige kulturfeltet.

Det gjør ikke noe at Stortinget følger med i tiden. Bransjene – og da mener jeg bokhandlerbransjen, forleggerbransjen – har fortalt hvor viktig dette er nettopp for å likestille dette litterære organet. En storstilt lansering av norske e-bøker er blitt lagt på is, noe som jeg synes er beklagelig i disse juletider. Det er nettopp nå man kunne ha lastet lesebrettene og iPad-ene sine fulle av gode norske bøker.

Dette er kulturpolitikk, ikke avgiftspolitikk. Påstanden min er at det ikke vil koste staten fem øre. Norge er det land i Europa der man leser mest. Man vil bare flytte lesingen fra papirbok til e-bok, altså til det nye lesebrettet. Det er en uforståelig forskjellsbehandling av trykte og elektroniske utgaver, og begrunnelsen er at man skal ha inntekter, man skal ha flere avgifter. Dette vurderes av økonomene i Finansdepartementet, mens sentrale kulturverdier står i fare, og kulturministeren er plassert på sidelinjen. Dette vil være starten på en nedbygging av det litterære Norge.

I går la Mediestøtteutvalget fram sin innstilling når det gjelder aviser. Nå ser man hvor dette bærer hen for norsk litteratur. Utvalget har innstilt på at det skal være moms på alt som er digitalt. Deler av utvalget vil også ha moms på papiraviser – 8 pst. på alt. Men det er bare starten på at det også vil bli moms på litteraturen. Jeg skal ikke sette mange kroner på at dette også vil være et aktuelt tema neste år, og at vi da diskuterer nesten det samme eller kanskje akkurat det samme, og det er nettopp at papirboken likestilles med e-boken – at den får moms. Så dette er et vendepunkt for litteraturen.

Jeg vil ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arve Kambe (H) [11:52:34]: Høyre er med på forslaget om å innføre avgiftsfritak, momsfritak, på e-bøker, på samme måte som vi har det i dag for papirbøker.

Høyre fokuserer på det språklige og det kulturelle aspektet, ikke det avgiftspolitiske aspektet når vi snakker om moms på e-bøker. Årets julegave i 2010 blir sannsynligvis iPad. Det harmonerer med lanseringen av en norsk e-bok-portal. Flere får muligheten for å laste ned. Det man ser, er at det er den unge generasjonen som først tar i bruk disse virkemidlene. Stortinget bør vite at flere og flere av de unge heldigvis i større og større grad også leser bøker på engelsk og gjerne på andre språk, og begrunnelsen historisk sett for å la norsk litteratur være billig har nemlig vært at ingen i Norge skal bruke pris som argument for ikke å kjøpe bøker.

Særlig e-bøker er nok avhengig av å ha en lavere pris enn andre bøker. Problemet for norske e-bøker er at vi har betydelig færre brukere å dividere kostnaden på enn land med brukere som leser engelsk, amerikansk, tysk eller de store asiatiske språkene. Derfor har det vært et poeng for Høyre å videreføre den kulturbeskyttelsen som momsfritaket innebærer også i den digitale plattformen.

Det er en skjebnens ironi at bøker på papir, som forurenser gjennom transport og trykkeri, har momsfritak, mens bøker som en kan laste ned ved et tastetrykk, skal det betales 25 pst. moms på. Det er ganske merkelig at regjeringen har en slik innfallsvinkel her.

For å styrke det norske språket også i framtiden må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, de er raskere, de er mer fleksible, de øker tilgjengeligheten, de er mer miljøvennlige, og de oppdateres kontinuerlig istedenfor at en må vente på neste opplag.

Dessuten er det slik at bøker på papir er momsfrie, lydbøker – som til en viss grad er med på den teknologiske utviklingen her – er momsfrie, men plutselig når det kommer på e-bok, er det avgiftsentusiastene i Finansdepartement som har overtatt. Det tyder på at utviklingen kanskje går litt for fort for regjeringen kulturpolitisk.

Vi så at Mediestøtteutvalget i går ikke kom med bare én anbefaling, men det kom med mange anbefalinger når det gjelder moms. Det er en hel haug med forslag – ulike momssatser på aviser, e-aviser, nettaviser eller hva det måtte være. Det viser at regjeringen er i tvil om hva man faktisk ønsker med den kulturpolitiske momsen. Det ser man i forhold til Mediestøtteutvalget. Jeg kommer også til å utfordre finansministeren i replikkutvekslingen etterpå om regjeringens syn på dette.

Høyre ønsker å støtte det forslaget som vi har vært med på i finanskomiteen, om at bøker i e-format selvsagt unntas moms.

Borghild Tenden (V) [11:56:20]: Jeg var saksordfører da vi behandlet et tilsvarende forslag fra Fremskrittspartiet i mai i år. Samtlige opposisjonspartier gikk den gang, som i innstillingen i dag, inn for å likebehandle bøker og litteratur i momssystemet, enten det leses i en fysisk bok, høres gjennom en lydbok eller oppleves på et elektronisk lesebrett. Det er etter mitt og Venstres syn det eneste logiske, og det er et viktig prinsipielt standpunkt.

Ved siste behandling argumenterte også regjeringspartiene svært sprikende. Arbeiderpartiet argumenterte utelukkende ut fra hensynet til statskassen, SV forsøkte seg på en spagat, der man var litt for og litt imot å likestille all litteratur, og Senterpartiet viklet seg inn i et langt resonnement om hva som var definert som en vare, og hva det er som er definert som en tjeneste i momsregelverket.

Jeg har merket meg at verken SV eller Senterpartiet tar ordet i denne saken i dag. Jeg ser at alle regjeringspartiene nå har falt ned på Arbeiderpartiets argumentasjon om at det er hensynet til statskassen som er det bærende argumentet.

I den forbindelse kunne det være interessant å høre hva det egentlig er som rettferdiggjør dagens momsfritak for fysiske bøker og lydbøker. Den argumentasjonen som framføres mot momsfritak på elektronisk litteratur, kunne akkurat like gjerne vært framført mot momsfritaket på fysiske bøker og lydbøker. For eksempel fremføres det i innstillingen mot forslaget at den beløpsmessige støtten fra staten gjennom fritak vil være vesentlig høyere til populære utgivelser med et stort salg enn snevrere utgivelser som selger lite. Det er jo akkurat det som skjer under dagens regime.

Vi har hatt flere runder rundt regjeringens forslag om å innføre moms på elektroniske tjenester levert fra utlandet, som skal tre i kraft 1. juli. Etter mitt og Venstres syn er dette et forslag som ikke har noen annen funksjon enn å få inn økte inntekter til statskassen og å gjøre ting dyrere og mindre tilgjengelig for norske borgere. En rekke ting fremstår fortsatt som uklare, ikke minst hvordan regjeringen har tenkt å sanksjonere bedrifter og nettsteder som ikke vil innbetale moms til den norske statskassen, men som allikevel vil tilby elektronisk litteratur momsfritt. Når man er inne på denne rare definisjonsforskjellen mellom hva som er en vare eller ikke er det: Kan finansministeren forklare meg logikken i at det skal være momsfritak dersom man f.eks. gir bort et fysisk plastgavekort til en bokhandel for kjøp av bøker, mens det skal være moms dersom man gir bort et fysisk plastgavekort til iTunes eller andre nettsteder som tilbyr elektroniske varer? For det er jo det det er – varer – selv om regjeringen definerer det aldri så mye som en tjeneste.

Det kunne være interessant, i og med at jeg sannsynligvis ikke får replikk, å høre finansministerens vurdering av hvordan det går med det arbeidet. Det er mitt stalltips at det ikke kommer til å være oppe og stå 1. juli – heldigvis hadde jeg nesten sagt.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:59:53]: Dette er jo en sak som, når en hører debatten, dreier seg om flere ting. Det dreier seg selvsagt om kulturpolitikk, som noen er inne på. Men det dreier seg også i høyeste grad om å skaffe fellesskapet inntekter, og jeg mener at det ikke er noe lite edelt formål å ha gode systemer som sørger for at fellesskapet får inntekter til mange av de oppgaver som fellesskapet skal løse.

Det er i dag et fritak for trykte bøker, og det innebærer en indirekte støtte på om lag 1,3 mrd. kr, slik at spørsmålet om fritak for e-bøker er et spørsmål om ytterligere støtte. E-bøker og papirbøker er ikke identiske produkter, og e-bøker vil nok ha et noe annet bruksområde enn trykte bøker, slik at det må forventes at salg av e-bøker ikke bare vil erstatte salg av trykte bøker. Nå skal ikke jeg vikle meg inn i en lang, teknisk debatt, men det ligger mange muligheter i å utvikle selve lesebrettet til et produkt som går langt utover det å bare lese en bok.

Det som jeg tror er viktig uansett i hvilken form støtten gis, om det er momsfritak eller på andre måter, er at den må gis så effektivt som mulig, og at en sørger for at hver krone, så å si, går til å fremme det ønskede formålet.

Når det gjelder selve momssystemet, bør det nok være slik at en har et bredt momsgrunnlag, det må være enklest mulig, og det må være færrest mulig satser. I den undersøkelsen som jeg viste til i en debatt tidligere i dag, om sammenlikningen mellom Norge og andre land når det gjelder enkelheten i rapporteringen til skatte- og avgiftsmyndighetene, scorer vi høyt på den direkte beskatningen, men vi scorer mye dårligere på forholdet til merverdiavgiftsystemet, og jeg er overbevist om at en av årsakene til det er at systemet i Norge er noe mer komplisert fordi det er flere satser, og at det er et smalere grunnlag.

Det fritaket vi nå har for trykte bøker og aviser, er over 40 år gammelt. Det ble etablert i en tid som ser litt annerledes ut enn i dag. Å definere en fysisk bok, eller en avis, har selvsagt også opp gjennom tiden reist en del avgrensingsspørsmål, men det har vært til å håndtere. Et utvidet fritak til å gjelde e-bøker vil skape nye og større avgrensningsproblemer, og jeg tror det vil være betydelig vanskeligere å skille e-bøker og e-aviser fra annet digitalt innhold.

Så er det også slik at merverdiavgiftsdirektivet i EU sier klart at redusert sats kan benyttes på bøker som varer, men ikke på elektroniske tjenester, herunder nedlasting av e-bøker. Denne forståelsen er bekreftet av EU-kommisjonen i svar på parlamentarisk spørsmål i E-3109/2010 14. juni 2010. Så det vi står framfor i Norge, er ikke en særnorsk utvikling, men det er en del av en internasjonal utvikling.

Så er det vist til at Mediestøtteutvalget avga sin innstilling i går, og det er riktig som det også er sagt i debatten, at der er det mange ulike syn. Det viser vel at det er betydelig tvil også der ute om hva som bør være det framtidige systemet. Nå skal denne NOU-en ut på en omfattende høring, og jeg mener at det vil være naturlig å ta en mer grundig og helhetlig debatt om momssystemet og mediestøttesystemet i forbindelse med at regjeringen kommer til Stortinget med en vurdering av det som ligger i Mediestøtteutvalget, herunder også det som kommer fram i høringsprosessen. Jeg tror det er fornuftig at en får en slik bred og helhetlig debatt.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:04:43]: Dette er en ny kulturpolitikk. Dette er også en ny måte å behandle litteraturen på. Jeg forstår nå at finansministeren har lest gjennom Mediestøtteutvalgets innstilling og sett at alle er enige om der at man skal legge moms på alt digitalt. De ser på og vurderer om det også skal legges på papiraviser. Så det jeg skjønner, er at finansministeren ønsker å likebehandle papirbøker og e-bøker, og da ser jeg at man også nå legger moms på papirbøker. Er det slik at statsråden ved neste års budsjett vil legge fram et forslag om at det også blir moms på papirbøker? Jeg tenker det er en fordel også å forberede bransjen på dette.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:05:40]: Jeg tror det er altfor tidlig å forskuttere en debatt på bakgrunn av Mediestøtteutvalgets innstilling. Av fysiske grunner, for å si det sånn, har jeg ikke hatt tid til å lese Mediestøtteutvalgets innstilling, men jeg har hatt mulighet til å se på en del av omtalen i dagens aviser m.m. Jeg tror det er viktig nå at vi legger opp til en helhetlig drøftelse av det som Mediestøtteutvalget går gjennom, og at vi også legger til rette for en bred diskusjon i Stortinget.

Så har jeg også lyst til å si at jeg jo er en ihuga tilhenger av det norske språket og de gode dialekter, og det er viktig å understreke at det fritaket vi i dag har for bøker, gjelder både norsk og utenlandsk tekst. Et eventuelt fritak på e-bøker vil også måtte omfatte det samme. Så jeg tror at utfordringen med å bevare og ta vare på og utvikle det norske språket, nok går langt videre enn en diskusjon om eventuelt momsfritak.

Arve Kambe (H) [12:06:51]: Jeg vil starte med å ønske finansministeren god jul. Så håper jeg at finansministeren får en bok til jul, og av hensyn til giveren får man håpe det er en papirbok, slik at giveren kommer billigst mulig fra det.

Ellers vil jeg også gratulere med dagen i forhold til revisjonsplikten. Der har virkelig finansministeren gjort en god jobb med å parkere både SV og LO. Det håper jeg han fortsetter med i det nye året.

Anniken Huitfeldt har stått på talerstolen her i Stortinget og sagt at slaget om moms på e-bøker ikke er avgjort i regjeringen. Når vi hører finansministeren, når vi leser statsbudsjettet, og ikke minst når vi hører statssekretæren til finansministeren, er rett og slett mitt spørsmål til finansministeren: Har Anniken Huitfeldt rett i at saken om moms på e-bøker ikke er avgjort av regjeringen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:07:53]: Først når det gjelder revisjonsplikten: Selv om det ikke er et tema for denne diskusjonen, er det et godt, samlet forslag fra hele regjeringen som alle regjeringspartiene stiller seg bak, og det har vært gjort en viktig innsats fra alle regjeringspartiene for å få fram det forslaget vi nå har. Så har jeg fått sagt det.

Som jeg sa, når en skal diskutere Mediestøtteutvalgets innstilling og de høringsuttalelsene som kommer, betyr det jo – det ligger i sakens natur – at det vil være en diskusjon innad i regjeringen om hva som skal være hovedlinjene i politikken framover. Det er noe som både finansministeren og kulturministeren selvsagt vil forholde seg til når vi får den diskusjonen. Men mitt syn er at det er viktig at Norge har systemer også når det gjelder avgifter på e-bøker, som for så vidt er det en ser internasjonalt. Det er viktig at vi tar hensyn til den internasjonale utviklingen, og det var jo også noe av hensynet bak det lovforslaget som ble fremmet og vedtatt i forbindelse med finansinnstillingen.

Borghild Tenden (V) [12:09:05]: I mitt innlegg snakket jeg om at elektronisk tjeneste levert fra utlandet skal være oppe og gå innen 1. juli. Så mitt enkle spørsmål er: Hvordan er fremdriften? Blir det sånn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:09:25]: Det forslaget ble jo vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og regjeringens plan og framdrift er at dette skal skje fra 1. juli. Så det er ingen ting p.t. som tilsier at vi skal endre den planen. Vi skal også sørge for å ha en framdrift i saken som gjør at det er mulig å innføre det fra 1. juli.

I det arbeidet vi skal drive med videre framover nå, vil vi selvsagt også skjele til det som skjer internasjonalt, for dette er også – som jeg sa i stad – en del av en internasjonal utvikling, der en ser at det er viktig å sikre avgiftsgrunnlaget, fordi en stadig større del av omsetningen vil skje via nettet og via elektroniske medier, noe som ingen hadde tenkt på i Norge da momssystemet ble innført i 1967.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.