Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:11:33]: (ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, er fremmet av representanter fra alle opposisjonspartiene. Det foreligger en anmodning om å legge fram et forslag til å endre ordningen for individuell pensjonssparing – IPS – med fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger på inntil 40 000 kr, og en anmodning om å endre ordningen med boligsparing for ungdom – BSU.

Hele komiteen mener det er positivt at en sparer penger for å trygge pensjonisttilværelsen økonomisk. Det er også positivt at unge mennesker som har anledning til det, sparer til egen bolig. Men vi har ulike oppfatninger av skattefavorisering av ulike spareformer og hvorvidt det stimulerer til mer sparing samlet sett.

Komiteens flertall er enig med statsråden når han i sitt brev til komiteen gir uttrykk for at det er gode prinsipielle argumenter mot å skattefavorisere bestemte spareformer. Forskning viser at slik skattefavorisering ikke fører til mer sparing totalt sett, men at det først og fremst påvirker sammensetningen av allerede eksisterende sparing.

De viktigste virkemidlene for å trygge pensjonisttilværelsen økonomisk er for øvrig folketrygden og de obligatoriske tjenestepensjonene. Muligheten folk har til å spare utover det som settes av i de kollektive ordningene, varierer, men de med de høyeste inntektene har de største mulighetene. IPS er en spareordning først og fremst for dem som har midler til å sette av utover de kollektive ordningene. IPS ble fjernet i 2007, men gjeninnført i 2008 i forbindelse med pensjonsforliket. En heving av fradragsbeløpet i ordningen må etter flertallets mening også vurderes ut fra et fordelingsmessig synspunkt.

Unge mennesker som etablerer seg i boligmarkedet, har det lettere om de har spart penger på forhånd. Derfor er BSU-ordningen god for dem som har mulighet til å legge penger til side med tanke på boligkjøp. Flertallet er derfor tilfreds med at taket for ordningen ble hevet til 150 000 kr i forrige periode. Flertallet er enig med forslagsstillerne i at bolig er viktig for nordmenn. Det er også det største spareobjektet vi har. Å legge til side til kjøp av bolig er positivt, men det går faktisk også an å spare penger uten at en får skattefradrag. Om ordningen med BSU skal gjøres enda gunstigere, er også en vurdering med fordelingsmessige hensyn i seg. Det er ikke sikkert at vi når dem med de største utfordringene med å etablere seg i boligmarkedet ved å gjøre BSU-ordningen enda bedre for dem som har muligheter til å benytte seg av ordningen. Dette må være en del av den totale vurderingen.

Vi er ikke uenig i at sparing er positivt. Tvert imot skulle flere ha begrenset det private forbruket og spart mer. Men, som sagt, det er alltid flere hensyn som skal tas om hvorvidt en skal skattestimulere enkelte spareordninger. Jeg går ut fra at ordningen med IPS og grensen for fradrag ved den ordningen blir vurdert i forbindelse med det videre arbeidet med å tilpasse de private pensjonsordningene til ny alderspensjon, som trer i kraft fra 1. januar 2011.

Jeg har først og fremst gjort rede for flertallets syn i saken. Andre vil redegjøre for forslagsstillernes syn. Jeg anbefaler herved innstillingen.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:15:37]: Svært få land har like stor offentlig sparing som Norge. Statens pensjonsfond er på nær 3 500 mrd. kr. Dette tilsvarer mer enn 600 000 kr per nordmann.

Offentlig sparing på det nivået Norge bedriver, har uante konsekvenser, rett og slett fordi det aldri har vært prøvd før. Vil vår voksende nasjonalformue bli brukt til fremtidige alderspensjoner, slik begrunnelsen for opprettelsen av fondet var? Eller vil vi kun benytte avkastningen av fondet til å kjøpe oss ut av utfordringer andre land må løse gjennom verdiskaping og økonomisk vekst? Utviklingen de senere år er ikke spesielt oppløftende i så måte. Et voksende antall mennesker er blitt frivillig eller ufrivillig ekskludert fra arbeidsmarkedet og gjort til rentenister gjennom ulike stønadsordninger. Stadig færre er med, med andre ord.

En samlet opposisjon fremmer i dag to forslag som markerer en viktig ideologisk forskjell mellom posisjon og opposisjon. Forslagene innebærer en mulighet for hver enkelt til å ta større ansvar for sin egen økonomiske fremtid. Fremskrittspartiet mener det bør være et mål å øke den private sparingen, og at vi bør innføre ordninger som stimulerer slik sparing. En forbedret ordning for individuell pensjonssparing hvor skattesystemet benyttes aktivt, er en slik stimulans. Sparing til egen pensjon er i seg selv verdifullt, nettopp fordi det vil bidra til å gjøre færre pensjonister ensidig avhengig av folketrygdens ytelser.

Boligsparing for ungdom er en annen positiv spareordning, som gjør ungdom mer ansvarsbevisste, mer selvstendige og mer økonomisk uavhengige. BSU gir ungdom en mulighet til å ta ansvar. Opposisjonen ber derfor gjennom dette forslaget regjeringen om å fremlegge et forslag til forbedringer, både hva gjelder årlig sparebeløp og maksbeløp, og at fradragsprosenten og aldersgrensen vurderes hevet.

De siste årene har AS Norge gått med betydelig overskudd. Slikt overskudd har ofte blitt betegnet som ensidig positivt – ikke minst i den foregående debatten vi hadde, var det slik. Men det er ikke sikkert. Hva betyr det egentlig at et land går med overskudd? Et land selger ingenting. Et land har i utgangspunktet ingen inntekter. Men et land kan eie naturressurser, og et land kan bruke skattebetalernes penger, låne penger eller trykke penger for å kjøpe opp private bedrifter. Men et overskudd i statsregnskapet betyr at staten har mer penger tilgjengelig enn et flertall på Stortinget mener er nødvendig eller forsvarlig for å drifte Norge. Pengene tar staten primært inn i ulike skatter og avgifter. I en privat bedrift ville ikke dette vært komplisert. Et overskudd ville enten gått til å styrke bedriftens egenkapital, betale ned gjeld eller blitt utbetalt i utbytte til eierne.

Men hvem eier Norge? Det er rimelig åpenbart at Norge eies av landets innbyggere. Vi har alle en aksje i vårt eget land. Man kunne da tenkt seg en annen løsning enn stadig å akkumulere kapital på statlige hender, f.eks. kunne man la flere få beholde mer av sine egne inntekter gjennom skattelettelser, man kunne redusert bedriftsbeskatningen eller fjernet eller redusert avgifter. På den måten kunne vi gjort Norge til et foregangsland for verdiskaping, med rammebetingelser andre land vanskelig vil kunne konkurrere med. Men det gjør vi ikke. Vi sparer gjennom aksjekjøp i våre konkurrentlands bedrifter. Det er ikke en strategi som vil bidra til å gjøre norske bedrifter og norsk arbeidskraft konkurransedyktig i fremtiden. Det er for så vidt heller ikke hensikten. Men kanskje burde man legge om strategien noe, slik at det nettopp er vår fremtidige konkurransekraft som prioriteres.

Skattestimulert sparing, både til alderspensjon og bolig for ungdom, er uansett én måte å overføre kapital på fra statens hender tilbake til de rettmessige eierne av pengene.

Jeg tar med dette opp forslagene som hele opposisjonen står samlet om.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle stortingskollegaer og ikke minst finansministeren en riktig god jul og takke for samarbeidet.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [12:20:02]: De forslagene som er framsatt i dokumentet, har også vært diskutert i budsjettsammenheng. Der har Høyre vist hva vi mener ved å foreslå IPS-beløpet økt, og at den øvre grense for årlig sparebeløp og prosentsats på skatt når det gjelder BSU, skulle heves.

Når det gjelder denne debatten, biter jeg meg merke i måten man bruker ordet «prinsipiell» på, at det er en prinsipiell motstand mot å stimulere visse spareformer. Det synes vi vi bestrider mye av ved den argumentasjonen som ligger bak, for det er klart at her har vi to spareformer som stimulerer til langsiktighet. Det er ikke sånn at man sparer i noen av disse for å dra på ferie om et år, og sånn sett har disse spareformene en stor verdi. De er også veldig treffsikre. Det er klart at BSU er blitt veldig aktualisert gjennom Finanstilsynets krav til bankene om at det skal være 10 pst. egenkapital ved boligkjøp. Det er et krav som Høyre synes er fornuftig, for det er klart at det er et kraftig bidrag til å stabilisere boligmarkedet at man faktisk krever egenkapital. Men da må man også justere ordningene, slik at de blir reelle i forhold til det boligmarkedet ungdom faktisk møter. Det er klart at du kommer ikke langt med 150 000 kr hvis det er en ung familie som skal etablere seg og er førstegangskjøper i boligmarkedet.

Når det gjelder pensjon, er jeg enig med foregående taler i at det ideologiske skillet går mellom om man bare skal satse på at staten vil ta seg av oss gjennom de ordninger som er der, eller om man også skal stimulere til at hver enkelt tar ansvar for sin egen alderdom og den kvaliteten man faktisk vil ha på den alderdommen, når den kommer. Der er det et markert skille i måten man håndterer spørsmålet på.

Til slutt har jeg lyst til å kommentere næringsnøytralitet, for jeg synes det er en markert næringsnøytral tilnærming til hele spørsmålet i denne sammenhengen. Vi vet alle at næringsnøytralitet faktisk var noe som ble funnet opp av Stoltenberg under Stoltenberg I-regjeringen, men det brukes ofte i skjellsordsammenheng mot Høyre. Da kan man jo ikke unngå å legge merke til at det blir vekselvis bruk av næringsnøytralitet, for her – i den saken vi nå behandler – passer det altså veldig godt å komme tilbake til en litt næringsnøytral argumentasjon.

Da er det litt underlig – til slutt – at man ikke responderer på i hvert fall den delen av pensjonsforslaget som går på symmetri i beskatningen. Jeg tror verken flertallet eller finansministeren har kommentert at en del av forslaget går ut på at det skal være samme skattebehandling av det beløpet du betaler inn, som det du får ut. Det er jo det minste man burde kunne kreve en aksept for fra regjeringens side.

Jeg tror kanskje det er nettopp litt mangel på prinsipper som opinionen reagerer på for tiden, og det får regjeringen få lov til å tenke over gjennom jula.

Jeg vil slutte meg til forrige taler og takke kollegaer i finanskomiteen og også finansministeren for samarbeidet gjennom året og ønske alle en riktig god jul.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:24:16]: Noen korte merknader også fra SVs side. Vi står jo bak innstillinga.

Jeg vil bare understreke at vi har jo faktisk styrket BSU-ordninga. Men det er klart at det også er et dilemma knyttet til det, som vi også har understreket, nemlig at det gjerne er de som er bemidlet, som benytter seg av denne type ordninger. Særlig når det gjelder privat pensjonssparing, vet vi jo – det er det gjort analyser av – at det er de mest privilegerte delene av befolkninga som benytter seg av en sånn ordning. For eksempel viser jo finansministeren i brev til komiteen til at den forrige ordninga, nemlig IPA-ordninga, ble benyttet av dem som desidert har mest, og da vi avviklet den i 2006, viste det seg at om lag 60 pst. av skatteskjerpelsen tilfalt de 20 pst. av befolkninga med høyest bruttoinntekt. Så dette har også en sosial side. Det spørsmålet som vi må stille oss, er jo: Hvor stor andel av fellesskapets ressurser skal vi prioritere brukt til å subsidiere dem som er mest privilegert? Det er et spørsmål som vi bør ta alvorlig.

Så til Christian Tybring-Gjedde, som – som vanlig, vil jeg si – tok munnen ganske full fra talerstolen og spisset sitt budskap. Han sa at stadig færre er med, og at vi har gjort folk til rentenister som er avhengig av ulike stønader – det er liksom ikke måte på hvor ille det går med oss her i Norge. I debatten om nysalderinga var det jo flere som påpekte nettopp det motsatte, nemlig at vi kan være rimelig fornøyde med den økonomiske situasjonen i dette landet, spesielt hvis vi ser oss rundt, men at vi er i en situasjon som allikevel er veldig alvorlig fordi vi er avhengig av landene rundt oss. Det er, som bl.a. representanten Lundteigen var inne på, en økende statsgjeld rundt omkring, og vanlige mennesker opplever at de må finansiere det gildet som finanseliten har kost seg med gjennom mange år.

Jeg vil bare understreke at i Norge er det faktisk sånn at sysselsettingsandelen er en av de største i verden. Og jeg vil også si til representanten Tybring-Gjedde at noe av det som bl.a. bidrar til at det er så mange mennesker som er med, som deltar og er i arbeidslivet, er bl.a. at vi har ført en aktiv likestillingspolitikk, som altså Fremskrittspartiet alltid har vært imot. Så situasjonen ville ha vært ganske annerledes dersom det hadde vært representanten Tybring-Gjedde som hadde hatt hånda på rattet.

Det samme gjelder også i spørsmålet om hva slags arbeidsliv vi skal ha. Er det noe vi vet, er det i hvert fall at et mer brutalt arbeidsliv, der arbeidstakernes rettigheter er sterkt svekket, bidrar til at veldig mange mennesker ender opp på stønader istedenfor å kunne stå lenger i jobb. Og økt bruk av midlertidighet, en sterk økning i bruken av konkurranseutsetting, anbud og privatisering er også noe av det som får veldig mange til å ende opp på stønader. Så der tror jeg kanskje at jeg ville ha dempet meg et par hakk.

Til slutt vil jeg også bidra med lykkønskninger. Jeg ønsker alle i komiteen en god jul og takk for et veldig godt samarbeid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:21]: Saken gjelder et forslag fra en samlet opposisjon, både om forbedring av ordningen for privat individuell pensjonssparing og om boligsparing for ungdom. Vi som tilhører regjeringspartiene, merker oss at det er ingen prioritering i forslaget, og det er jo sjølsagt opposisjonens privilegium å ikke gå så djupt inn i det, så der er vi jo i ulike situasjoner.

Først noen synspunkter på sparing. Jeg vil være veldig tydelig på at med dagens rentenivå på innskudd i bank, dagens prisstigning og dagens skattlegging av renteinntekter og bankformue er det svært ugunstig å spare. Det må vi aldri glemme, det er det som ligger i bånn, og det er det som alle norske innbyggere forholder seg til i sitt møte med virkeligheten. Samtidig er det svært fristende å låne for dem som har inntektsevne til å betjene økende gjeld. Dette er et problem. Sånn skal det ikke være i en normalsituasjon ut fra Senterpartiets syn. Det skal lønne seg å spare, og det skal koste å låne. Det er en grunnleggende holdning som vi er nødt til å ha innafor en blandingsøkonomi, som vi slutter oss til. Imidlertid er det jo vanskelig, ja ganske umulig å realisere dette prinsippet under dagens internasjonale økonomiske situasjon. Derfor blir det enda mer viktig å ha vilje til å korrigere dette forholdet noe. Dette bør være bare sunn fornuft. Og her er det ungdommens atferd som er viktigst. Boligsparing for ungdom blir stimulert med skattelette. Dette er et viktig signal til ungdom som blir mye omsnakket i ungdomsmiljøer, mye mer enn det vi kanskje er klar over. Den omsnakkinga fører også til en diskusjon om samfunnsforhold som ut fra min kjennskap til ungdomsmiljøer er veldig positiv.

Senterpartiet er en varm tilhenger av Boligsparing for ungdom, og jeg vil understreke at skattelette i form av BSU gir store endringer i holdningene hos mange ungdommer. 150 000 kr er ikke noe stort beløp i det boligmarkedet som ungdommen møter i dag.

Det er altså for Senterpartiet viktigst å stimulere til sparing blant ungdom. Eldre har mange flere muligheter til å spare, så det er ikke så stort behov for ytterligere stimulans for de gruppene.

Helt til slutt vil jeg takke for samarbeidet i finanskomiteen og samarbeidet med finansministeren, og ønske alle en fredelig jul.

Borghild Tenden (V) [12:32:07]: Mye er sagt, juleferien står for døren, og vi behandler Stortingets siste sak i høstsesjonen. Også jeg skal fatte meg i korthet. Det blir litt i samme spor som representanten Gundersen.

Som i forrige sak argumenterer regjeringspartiene og finansministeren prinsipielt når de hevder at skattefavorisering i svært liten grad påvirker den samlede private sparingen, og at det derfor ikke har noen hensikt å utvide beløpsgrensen. Da blir det logiske spørsmålet også her: Hvorfor avvikler ikke partiene og regjeringen disse ordningene, og hvorfor er flertallet tilfreds med at taket i BSU-ordningen ble hevet fra 100 000 kr til 150 000 kr i forrige periode, dersom dette var et tiltak som ikke var, for å sitere dem selv, «særlig virkningsfullt»? Det hadde vært mye bedre å si det som det er: Dette koster penger i form av noe reduserte skatteinntekter. Derfor er vi imot. Derfor prioriterer vi ikke dette.

Jeg og Venstre har i de siste budsjettbehandlingene vært spesielt opptatt av to ting, som jeg håper finansministeren kan ta opp i sitt innlegg etterpå. For det første: Hvorfor er det bare 20 pst. fradrag for sparing i BSU-ordningen, mens det er 28 pst. fradrag for de fleste andre ordninger, som f.eks. fradrag for fagforeningskontingent, renteutgifter osv. Hva er logikken og det prinsipielle i denne forskjellsbehandlingen? Venstre har i sine alternative statsbudsjetter foreslått å heve denne grensen til 28 pst. – så også i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Jeg er veldig glad for det representanten Lundteigen nettopp sa fra denne talerstol. Jeg deler mange av hans synspunkter.

For det andre: På grunn av det nye pensjonsskattesystemet har ordningene med privat pensjonssparing blitt langt mindre fordelaktige, og mange finansinstitusjoner har varslet at de vil avvikle sine ordninger og tilbud på grunn av dette. Dette var en bieffekt av Stortingets vedtak som i hvert fall ikke jeg hadde stor nok oppmerksomhet rundt. Det må jeg selvsagt bare ta på min kappe. Så er jeg veldig usikker på, og vet ikke, hvor mye fokus finansministeren hadde akkurat på det, og i hvilken grad han var klar over dette.

Så vil også jeg takke for et veldig godt samarbeid og takke finansministeren for at han kommer hyppig hit til Stortinget og svarer på alle våre spørsmål og utfordringer. Tusen takk!

Ha en god og fredelig jul, alle sammen – også presidenten!

Presidenten: Takk for det!

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:34:53]: Det å delta i debatter i Stortinget, det å møte både tidligere og nye kollegaer i Stortinget, er noe av det som gjør jobben interessant, i tillegg til alle andre ting. Jeg setter alltid stor pris på både å delta i diskusjonen og å få spørsmål, selv om jeg en gang i blant kan synes at det blir vel mange, særlig når det nærmer seg 2 000. Men det er jo også en del av hverdagen og virkeligheten, og slik skal det være.

Jeg har lyst til å knytte noen få kommentarer til sparing. Jeg tror vi fort kan bli enige om at sparing er viktig, også privat sparing. Det hersker ingen uenighet om akkurat det spørsmålet. Vi har jo en veldig lang tradisjon og sterk kultur for i Norge at vi skal spare. Selv ble jeg helt fra barnsben av lært opp til hvor viktig det var å sette til side noen kroner. Jeg har vel også sagt fra denne talerstolen tidligere at det var et stolt øyeblikk da jeg tømte sparebøssa mi for første gang og fikk ført inn de få kronene i bankboka for første gang. Så denne tradisjonen for å spare er viktig. Det er en viktig del av den norske kulturen.

Selv om det ikke har vært oppe i denne saken, er også dette noe av bakgrunnen for det engasjementet regjeringen har, og som jeg oppfatter at hele Stortinget stiller seg bak: å ta opp dette med EU-myndighetene, knyttet til den diskusjonen som pågår om innskuddsgarantidirektivet, som nå er på trappene i EU. Selv om det ikke har vært stemt over det i Stortinget så langt, oppfatter jeg at jeg har full backing med hensyn til å passe på at vi har en god innskuddsgaranti i Norge, og at det er mange ting som trekker i retning av at Norge også bør ha det i framtiden.

Så vil jeg si at det er viktig at også vår generasjon kan føre videre gode holdninger til sparing til dem som kommer etter oss. Vi sparer jo også på mange forskjellige måter. Mesteparten av sparekapitalen til det norske folk er plassert i bolig. Boligsparingen i Norge er veldig høy. Mange sparer i bank, mange sparer i aksjer. I den nye pensjonsreformen vil også muligheten for den enkelte til å spare gjennom arbeidsinnsatsen øke, både gjennom grunnsikringen i pensjonsreformen og det at alle nå har en obligatorisk tjenestepensjon som er knyttet opp mot arbeidsinnsatsen.

Vi har en IPS-ordning, og vi har en boligspareordning for ungdom. Regjeringen har ingen planer om å avskaffe de ordningene. Samtidig ser jeg at det selvsagt vil være en diskusjon om beløpsgrenser, prosenter og hvor gode de ordningene skal være. Regjeringen har valgt ikke å prioritere økninger i disse grensene, i forhold til mange andre ting som det er viktig å prioritere i statsbudsjettet. Jeg synes det er viktig, når vi diskuterer sparing, også å stille oss spørsmålet: Har det de effekter vi mener det bør ha – hvordan er nettoeffekten av sparingen, hvordan er fordelingseffekten av slike ordninger? Så tror jeg det er en viktig side ved dette at selv om grensen for boligsparing for ungdom er 150 000 kr, er det jo ikke noe forbud mot å spare mer, få en større saldo, eller å spare mer enn det årlige fradragsbeløpet, selv om det ikke er skattefavorisering på akkurat det. Dette er sikkert også et tema som vi vil komme tilbake til ved ulike anledninger i stortingssalen. Jeg ser fram til det. Det er vel heller ikke så lenge siden vi håndterte forslag knyttet opp mot ordningen – i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Så selv om jeg sa det i forrige innlegg, kan jeg gjenta det nå: Jeg takker nok en gang for samarbeidet og ønsker samtlige medlemmer av komiteen, og Stortinget, god jul – jeg legger også til et godt nytt år og at hver og en av oss prøver å bidra til at det blir så bra som mulig, der vi har muligheter for det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:40:01]: Jeg ønsker å løfte dette opp på et mer ideologisk nivå. Norge er stor på sparing på offentlige hender, vi er relativt beskjedne på privatsparing. Statens pensjonsfond er altså på 3 500 mrd. kr, og det kan dobles innen en eller annen gang i fremtiden. Finansministeren har tidligere uttalt at det klokt å ha «pæeng på bok», og det er for så vidt de fleste enig i. Man skulle da tro at jo mer penger på bok man har, jo klokere er det.

Mener finansministeren at jo større Statens pensjonsfond blir, jo bedre er det for Norge, jo større Statens pensjonsfond blir, jo lysere fremtid er det for Norge, og jo større Statens pensjonsfond blir, jo mer bærekraftig vil Norges finansielle situasjon være?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:40:57]: Svaret på alle tre spørsmålene er i grunnen ja. Så vil jeg innledningsvis si at vi får trekke fra litt for kjentfolk: Vi er ikke riktig på 3 500 mrd. kr ennå, men ca. 3 200. Men hvis en ser på det som fondets formål også skal tjene, nemlig de voksende pensjonsuttellinger som vi ser i framtiden, er det også viktig å sammenligne de framtidige pensjonsforpliktelser som representanten Tybring-Gjedde og undertegnede og alle andre har i framtiden, med størrelsen på fondet. De framtidige pensjonsforpliktelsene er godt over 5 000 mrd. kr, så Pensjonsfondet har en veldig viktig rolle i det å sikre generasjonskontrakten, som vi har pratet om ved mange anledninger. Slik sett tror jeg at for de unge generasjoner som kommer, vil vår evne til å forvalte Pensjonsfondet på en god måte antakeligvis bety mye mer enn det å øke grensen for boligsparing for ungdom med noen tusenlapper.

Gunnar Gundersen (H) [12:42:11]: Jeg tror vi skal være enige om at pensjonsfond og sparing aldri kommer til å erstatte behovet for å holde befolkningen aktiv i arbeid, så uansett er det den beste løsningen. Og sånn sett er jeg enig i deler av finansministerens innlegg. Jeg vil også returnere ønsket om et godt nytt år.

Jeg synes i hvert fall det var oppløftende signaler at sparing er nyttig, som jeg tror han sa. Det kan jo gi håp om at man gjør den samme snuoperasjonen som man nå har gjort med revisjonsplikten i små selskaper. Hvis man ser på Finanstilsynets krav, er det mye som tilsier at man bør forbedre BSU-ordningen videre.

Et spørsmål til en liten avklaring: I brevet til komiteen sier statsråden:

«Skattefradraget er videre høyere for dem med høyere inntekt enn for dem med lavere inntekt.»

Det er jo en gjennomsnittsbetraktning. Jeg vil gjerne ha bekreftet at ordningen er gunstigst for dem med lav inntekt – så lenge det er over minimum for fradrag.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:43:17]: Hvis en ser på fordelingsvirkningen, kan en selvsagt se på fradraget. Men det er også viktig å se på det antallet som benytter seg av spareordningen. Og da er det slik at hvis en ser på inntektsfordelingen her, så framstår disse ordningene som mer favorable for dem som har høyere inntekt. Det har sammenheng med både hvor mye en sparer årlig, og på hvilket inntektsgrunnlag det slår inn. Det er slik at om lag 70 pst. av dem som sparte over 15 000 kr årlig, hadde en bruttoinntekt på over 400 000 kr. Så det er en virkning av både utnyttet sparebeløp, og inntekt, som bidrar til denne fordelingseffekten. Det er viktig å ha det med seg i den vurderingen.

Borghild Tenden (V) [12:44:15]: Først sier jeg god jul, og så begynner jeg igjen – jeg beklager det.

Men jeg er veldig opptatt av at det innenfor BSU-ordningen er 20 pst. fradrag for sparing. Det å få unge til å spare, synes jeg er veldig, veldig viktig. Så kan vi sammenligne med fradrag for fagforeningskontingent, renteutgifter, osv., som jeg nevnte i innlegget mitt.

Kan vi forvente at det skjer noen endringer her?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:44:44]: Fagforeningskontingent, renter og desslike får jo den fradragsprosenten som er tilsvarende prosentskattesatsen på nettoinntekt eller alminnelig inntekt. At en har satt prosenten til 20 på BSU, har vel en historisk forklaring. Jeg var ikke i salen da den grensen ble satt, men svaret på spørsmålet er at regjeringen har ingen planer om å øke 20 pst.-en.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Dag Terje Andersen gjeninntok her presidentplassen.