Øyvind Vaksdal (FrP) [12:28:34]: (ordfører for saken): I grunnlovsforslaget i Dokument nr. 12:23 for 2007–2008 foreslås det at sperregrensen for å ta del i fordelingen av såkalte utjevningsmandater økes fra 4 til 5 pst. Forslaget er bl.a. begrunnet med at dagens sperregrense kan gi små partier langt større makt, innflytelse og betydning enn velgeroppslutningen skulle tilsi.

Stortinget vedtok 10. mai 1988 å endre valgordningen ved stortingsvalg. Det sentrale elementet i vedtaket var en økning i mandattallet fra 157 til 165 ved innføring av åtte utjevningsmandater. Samtidig måtte et parti oppnå minst 4 pst. på landsbasis for å komme i betraktning ved tildeling av utjevningsmandater. Stortinget vedtok våren 2003 på nytt endringer i valgordningen, der hovedtrekkene var 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater, og der man beholdt sperregrensen på 4 pst. for å få tildelt utjevningsmandater.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sto den gangen bak en sperregrense på 4 pst., mens Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslo en sperregrense på 3 pst. Senterpartiet og Venstre, som den gang ikke var representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen, støttet, etter det jeg erfarer, også en sperregrense på 3 pst. En sperregrense på 4 pst. for å ta del i fordelingen av utjevningsmandater har så langt fungert gjennom seks stortingsvalg – de første fire valg for beregning av åtte mandater, som var frie og ikke bundet til noe fylke, og de siste to valg for fordeling av 19 mandater, ett til hvert fylke.

Grunnlovsforslaget, Dokument nr. 12:23 for 2007–2008, ble sendt Stortingets utredningsseksjon der det ble bedt om å få utredet hvilke konsekvenser en heving av sperregrensen ville fått ved de siste stortingsvalg, og hvilke ordninger man har i land vi normalt sammenligner oss med. Av utredningen, som er vedlagt innstillingen, framgår det at en eventuell heving av sperregrensen kun ville hatt betydning ved stortingsvalget i 1997, der Venstre ville tapt fire utjevningsmandater ved en sperregrense på 5 pst. Om dette ville hatt betydning for skipingen av Bondevik I-regjeringen, kan vi vel i dag bare spekulere i.

Det er et viktig prinsipp at alle stemmeberettigede borgere i landet må ha stemmerett med likest mulig verdi og betydning når det gjelder sammensetning av Stortinget. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité er kommet fram til at dette grunnlovsforslaget ikke bidrar til en slik utvikling, da risikoen for at flere stemmer ikke blir tatt hensyn til ved beregning av utjevningsmandater, øker. Komiteen foreslår derfor enstemmig at forslaget ikke bifalles.

Med dette framlegges komiteens enstemmige innstilling.

Martin Kolberg (A) [12:32:14]: Det er veldig bra at det er en helt enstemmig innstilling i denne saken. Jeg slutter meg helt til det som representanten Vaksdal har sagt i sin presentasjon av denne innstillingen. Han sa de helt bærende setningene på slutten, som innebærer det viktige prinsipp som vi må ha for øye når vi snakker om valgordning, herunder spørsmålet om sperregrenser, nemlig at alle velgernes politiske holdning, slik som det kommer til uttrykk ved valg, også må gjenspeiles i denne sal. Det er naturlig og fornuftig å ha en sperregrense, men i norsk politisk tradisjon er det, slik som de undersøkelsene som komiteen har foretatt, viser, et riktig nivå. Å heve den vil bare presse det som kalles for – og nå understreker jeg uttrykket «kalles for» – småpartiene, og det er ikke en fornuftig tilnærming til demokrati og stemmelikhet. Jeg var selv medlem av valglovkommisjonen, som la grunnlag for den valgordningen vi har i dag, og der framheves jo dette veldig, veldig sterkt.

Jeg er glad for å kunne si at den valgordningen vi har i dag, er godt representativ, og at sperregrensenivået er det riktige tatt i betraktning også småpartienes betydning i et politisk demokrati.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.