Ola Borten Moe (Sp) [12:34:32]: (ordfører for saken): Dette er en svært alvorlig sak som komiteen har brukt mye tid på. Det er en sak som har reist en del spørsmål om rekkevidden av vårt kontrollansvar, altså Stortingets kontrollansvar, og enkeltaktørers ansvar for å svare Stortinget. Det skal jeg komme litt tilbake til. Det er også en sak som har understreket betydningen av at vi har en dyktig og oppegående fri presse i dette landet.

NOBLE var et verktøy for å utvikle ny teknologi i Forsvaret. I sin kontakt med OCAS-sfæren er det avdekt omfattende brudd på nær sagt alle retningslinjer og lover hva angår offentlige anskaffelser og bruk av offentlige midler. Dette skjedde hovedsakelig i perioden 2001–2005. I tillegg har de faktiske resultatene, måloppnåelsene i prosjektet, uteblitt. Dette er i seg selv alvorlig og reiser selvsagt flere problemstillinger: Hvordan kunne det skje? Hvem er det som hadde ansvaret? Hvordan kunne det pågå over tid? Og framfor alt: Hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at dette ikke skjer igjen?

Komiteen har gjennomført to høringer med omtrent alle ansvarlige og involverte parter. Komiteens innstilling inneholder mye når det gjelder det å lære av hvordan ting ikke skal gjøres. Komiteen plasserer ansvar, men skiller lag i spørsmålet om tidligere statsråder kan stilles til ansvar. Der er jeg glad for at flertallet står fast på – alle parti utenom Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre – at statsråder er ansvarlige for det som skjer i deres tid. Dette er en kritikk som spesielt rammer Krohn Devold. Gjennom sakens behandling har også komiteen slått fast at tidligere statsråder er ansvarlige overfor Stortinget – som sagt for de forhold som er skjedd i deres tid. Spørsmålet om interne fullmakter i departementet og hva Stortinget skal informeres om, dukker også opp gjennom behandlingen av denne saken. Store fullmakter internt i Forsvaret kombinert med mangelfull informasjonsflyt kan delvis forklare det som har skjedd. Om Stortinget har vært informert om saken, er også et relevant spørsmål. Prinsippet her på huset er selvsagt at det skal være mulig å identifisere hva vi bruker penger på, og kontrollere det i etterkant. Det har ikke vært mulig i denne saken. Vi ber derfor om at omfanget av fullmakten gjennomgås med sikte på å sikre demokratisk kontroll, innsikt og styring for framtiden.

Det er en samlet komité som slutter seg til kritikken av at ingen tar ansvar for det som har skjedd. Alle viktige involverte parter var inne på høring, og opplysningene som kom fram, kan samlet sett være med på å gi viktige bidrag som kan danne et bilde av og forklare hva som har skjedd. Men det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at ingen tar ansvar for de faktiske forhold.

Samtidig er det en samlet komité som støtter og er fornøyd med den innsatsen som nåværende politiske ledelse og forsvarssjefen har gjort for å komme til bunns i denne saken. Det er også all grunn til å tro at læringskurven er på plass, og at dette ikke vil gjenta seg i framtiden. Det er satt i verk mange tiltak og systemendringer i Forsvaret i etterkant av bl.a. dette.

Gjennom behandlingen av saken er det kommet opp flere tilleggsproblemstillinger som er uhyre viktige. Er det tilfellet at det har foregått kryssfinansiering mellom ulike deler av OCAS-sfæren, slik at offentlige penger til det militære har gått til å utvikle sivile luftfartssystemer? Videre: Er det slik at staten har bidratt med offentlig midler til de samme prosjektene flere ganger gjennom ulike kontrakter, ulike former for prosjektstøtte, direkte støtte og skatteletteordninger?

Dette har det foreløpig ikke vært mulig verken å bekrefte eller avkrefte, fordi tilgangen på informasjon og dokumentasjon har vært mangelfull. Det er selvsagt kritikkverdig og alvorlig i seg selv, fordi det vanskeliggjør jobben med å komme til bunns i saken og bringe på det rene om utilbørlig bruk av offentlige midler har funnet sted.

Det reiser ytterligere en problemstilling knyttet til flyt av informasjon mellom ulike statlige organ og departement, fordi Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet i denne saken sitter på den informasjonen som Forsvarsdepartementet har bruk for for å sluttføre denne viktige jobben. Akkurat nå ligger disse relevante papirene på vårt komitérom, oversendt – unntatt offentlighet – fra Innovasjon Norge. Situasjonen oppstår på grunn av utformingen av offentlighetsforskriften. I denne saken setter det forvaltningen og bruken av offentlige penger i et svært merkelig lys. Det er som sagt offentlige penger, og hva de går til, og om det foregår utilbørlig bruk, må det være mulig å etterprøve og kontrollere. Komiteen ber derfor om en gjennomgang av informasjonsflyten mellom departementene og utformingen av offentlighetsforskriften.

En annen problemstilling som har dukket opp, dreier seg om hva som har skjedd i Luftfartstilsynet. Tilsynet har utformet forslag til forskrift som åpenbart og uten blygsel ville ha gitt én aktør i markedet betydelige fortrinn. Det ble foretatt uautoriserte testflyvninger mot andre aktørers anlegg, og tekniske godkjenninger ble trukket tilbake. Samlet sett skapes det et bilde som er svært kritikkverdig, og som tilsynet selv har tatt tak i. Stortinget er imidlertid opptatt av at tilsynet er avhengig av tillit, både i allmennheten og blant de aktørene som arbeider med tilsynet. For å bringe endelig klarhet i hva som har skjedd, og hva som ikke har skjedd, og for å gjenopprette nødvendig tillit ber vi derfor departementet om på egnet vis å granske tilhøvet mellom Luftfartstilsynet og de involverte selskapene.

Endelig: Komiteen har drevet konstitusjonell gjenoppliving av Grunnloven § 75 h. Det viste seg nemlig at flere av dem som vi ønsket inn til høring for å få nødvendig og relevant informasjon på bordet, takket nei til komiteen. Dette setter selvsagt Stortingets autoritet og mulighet til å drive skikkelig kontrollarbeid i et dårlig lys. Vi er avhengig av at alle stiller opp og forklarer seg ærlig og sannferdig. Dette forsto heldigvis også våre grunnlovsfedre, og vi fikk § 75 h, som slår fast at Stortinget står fritt til å kalle inn hvem som helst til å forklare seg under særskilte vilkår. I denne saken var det nødvendig å minne flere av de sentrale skikkelsene i saken om det for at de skulle komme og forklare seg. Det er imidlertid behov for å modernisere Stortingets forretningsorden på dette punktet, slik at innkalling og høring kan gjennomføres på en mer formålstjenlig måte. Men jeg er fornøyd med å kunne melde tilbake til presidenten at jeg tror det er lenge til noen igjen velger å takke nei når kontroll- og konstitusjonskomiteen spør.

I Stortinget setter vi i dag et slags punktum for vår behandling av denne saken. Men det er fremdeles prosesser som skal gjennomgås før endelig punktum settes. Det dreier seg om Forsvarets egne juridiske vurderinger. Det dreier seg om vurderinger av offentlighetsforskriften. Det dreier seg om en gjennomgang av tilhøvene i Luftfartstilsynet, og det dreier seg om vår egen forretningsorden knyttet opp mot praktiseringen av Grunnloven § 75 h. Det er en alvorlig sak, der jeg som saksordfører nå legger fram en innstilling som understreker dette. Mitt håp er at vi som system er i stand til å lære av dette, slik at liknende ting ikke gjentar seg, at de videre prosessene blir gjennomført på en skikkelig måte, og at resultatet blir formålstjenlig og godt.

Marit Nybakk (A) [12:44:46]: Dette er en veldig spesiell sak – heldigvis. Det er en alvorlig sak, selv for Forsvaret – fortsatt heldigvis. For selv om vi opp gjennom årene har hatt flere eksempler på manglende økonomisk styring i Forsvaret eller i en av våpengrenene, er dette fortsatt veldig spesielt. Saken blir egentlig bare verre og verre jo mer man graver i den. Vi setter altså et punktum med Stortingets behandling i dag, men som saksordføreren sa, den må fortsette videre på andre arenaer og i regjeringsapparatet, kanskje ikke minst i Samferdselsdepartementet – jeg kommer tilbake til det.

140 mill. kr av midlene til Norwegian Battle Lab & Experimentation, altså NOBLE, et prosjekt under Luftforsvaret og forsvarssjefen, ble altså gitt til to gründere – tidligere jagerflyvere, naturligvis – for å utvikle et radarvarslingssystem. Slik så det iallfall ut på overflaten. NOBLE inngikk en serie kontrakter med disse gründernes selskaper, Tyra Invest og SSPR, de såkalte OCAS-selskapene. Det er OCAS AS som er det nåværende selskapet. Dette er disse gründernes private selskaper for å utvikle ny teknologi. Pengene ble imidlertid ikke brukt til Forsvarets bestilte radarvarslingssystem, men i stor grad ble de brukt til de samme gründernes utvikling av et tilsvarende prosjekt, et system for merking av luftfartshindre for Luftfartstilsynet, eller det daværende Luftfartsverket. Så kan det legges til at de tok ut 20 mill. kr i utbytte.

Men Forsvaret fikk altså ingen operative løsninger – og vi snakker om 140 mill. kr, som for øvrig ikke var de eneste pengene i dette prosjektet. Som også saksordføreren sa: Ingen tar ansvar for dette. Vi har hatt fire forsvarsministre inne til høring. Ingen visste noe. Den nåværende kan ikke lastes for dette, for øvrig – dette er noe som foregikk før hennes tid. Men ingen tok heller ansvar. Ingen kan fortelle hvordan det kunne skje, fordi dette lå under forsvarssjefens fullmakter. Den forsvarssjefen som faktisk hadde ansvaret over den lengste perioden, general Sigurd Frisvold, tok heller ikke på seg noe ansvar for at pengene var blitt borte, men skyldte på styreformannen i NOBLE, generalinspektør for Luftforsvaret, Tomas Colin Archer. Forsvaret er vanligvis en organisasjon der det ikke er vanlig å skyve ansvaret nedover.

I høringen sa Frisvold rett og slett at han ikke kunne svare på hva som hadde gått galt. Også dagens forsvarssjef, Harald Sunde, mener Colin Archer hadde ansvaret for det som hadde skjedd. Jeg må legge til at heller ikke Riksrevisjonen, som pleier å være nidkjære, som vi vet, i sin saumfaring av Forsvaret, oppdaget pengene som var blitt borte. Det måtte altså to journalister fra Dagens Næringsliv til for at saken skulle komme fram i lyset. De startet egentlig med å granske den andre enden, altså det sivile radarvarslingssystemet – dette med utgangspunkt i et tips om at OCAS holdt på å skaffe seg monopol i Luftfartstilsynet. De var kanskje nærmere de faktiske forhold enn de var klar over da de satt og jobbet med saken.

Bakgrunnen for forsvarsprosjektet var greit nok. NATOs toppmøte våren 1999 vedtok Defence Capabilities Initiative, DCI, for å styrke medlemslandenes militære kapasiteter og operative evne. Luftforsvaret, og etter hvert Forsvarsstaben og forsvarssjefen, ønsket å opprette en lab for utvikling av merking av luftfartshindre, også kalt NOBLE. Oberst Tom Johansen ble satt som daglig leder, og det ble opprettet et topptungt styre. Det var ikke bare GIL som hadde mange stjerner i det styret. Dette var et prestisjeprosjekt. Det at prosjektet fikk et eget styre var også spesielt. En enstemmig komité viser da også til at det er et hovedprinsipp at det ikke skal brukes styre i statlige forvaltningsorganer. Komiteen er derfor kritisk til at NOBLE ikke var knyttet til den ordinære linjeorganisasjonen. Men som de to nevnte journalistene i Dagens Næringsliv skriver:

«Gjennom NOBLE skulle man kortslutte det tungrodde forsvarssystemet, og inngå kontrakter med privat næringsliv for å få konkrete resultater raskt. Fullmaktene var vide og byråkratiet rundt pengetildelingene var fraværende. De neste årene skulle oberst Tom Johansen egenhendig disponere en pengesekk på mange hundre millioner kroner. Snart rislet en hefting strøm av penger over gamle pilotkollegaer.»

Tidligere styreleder Tomas Colin Archer uttalte talende nok til samme avis 24. november 2009:

«Jeg har ikke hatt noe begrep om at det var så mye penger før jeg leste det i Dagens Næringsliv.»

Vi snakker om styreformannen, og kommentarer er egentlig unødvendige.

En av de to gründerne i OCAS-sfæren, tidligere jagerpilot Morten Mørk, bekreftet for øvrig under høringen at NOBLE spesifiserte sine krav for dårlig, fordi de overlot til ham og OCAS-selskapene å gjøre det de ønsket. Det var også kanskje det som var intensjonen.

NOBLE ble altså til som et prøveprosjekt under statsråd Eldbjørg Løwer. Selve prosjektet startet under Bjørn Tore Godal, og størstedelen av virksomheten foregikk da Kristin Krohn Devold var statsråd – uten da tilsynelatende å vite noe eller å ta ansvar. Det er for øvrig delte oppfatninger, hvis man leser høringen, om hva politisk ledelse på det tidspunktet rent faktisk visste. Pengene ble uansett borte. Som Bjørn Tore Godal sa under høringen:

«NOBLE lå under forsvarssjefen og Luftforsvaret, og godt innenfor rammen av de fullmakter som forsvarssjefen og forsvarsgrenene hadde.»

Det høres kanskje rart ut, men det er budsjetter i dette huset, der Stortinget godkjenner beløp ned til 50 000 kr, bare slik at det også er sagt.

En enstemmig komité ber Forsvarsdepartementet gå gjennom omfanget av forsvarssjefens fullmakter med sikte på å sikre bedre politisk kontroll og parlamentarisk kontroll og innsikt i framtiden. Jeg går ut fra at statsråden bekrefter det senere i dag.

Så har altså denne saken forgreninger til en annen aktør i forvaltningen, nemlig Luftfartstilsynet, som tilsynelatende utformet utkast til forskrift for merking av luftfartshindre, og som åpenbart og uten blygsel, som komiteen formulerer det, hadde gitt én aktør i markedet betydelige fortrinn, altså Morten Mørk og OCAS. Det er også en del tidligere jagerflygere og øvrige ansatte i Luftforsvaret som nå sitter i Luftfartstilsynet, og som den gangen satt i Luftfartstilsynet.

En enstemmig komité ber også Samferdselsdepartementet granske forholdene mellom Luftfartstilsynet, OCAS AS og firmaet Protura/Cordina. Det kan komme til å bli en av de viktigste oppfølgingene av denne saken, for det kan faktisk være slik – det er mye som tyder på det – at det sivile og det militære prosjektet er to sider av samme sak. Det er mye som tyder på at det sivile prosjektet ble til så tidlig som høsten 1999, og at Luftforsvaret faktisk var involvert i Morten Mørks sivile prosjekt på det tidspunktet, ja at han faktisk samarbeidet med Luftforsvaret allerede da. Kan det da være slik – jeg stiller bare spørsmål, dette er ikke noen påstand – at det passet denne OCAS-sfæren med tilliggende herligheter veldig godt at NOBLE formelt ble opprettet? Kan det være slik at OCAS da fikk en kasse å melke av som egenandel til det sivile prosjektet, som het Prosjekt for varsling av luftfartshindre, og som det ble søkt om penger til i SND, som det den gang het, altså det nåværende Innovasjon Norge. At Forsvarets midler ble brukt som egenandel til dette prosjektet, ble faktisk bekreftet under høringen, der Toril Mølmen fra SND bl.a. sa:

«I disse prosjektene som vi har hatt med OCAS, og hvor Forsvaret har vært inne, har vi laget en rapport som viser at egenkapitalen, kostnadene på OCAS’ hånd, var innenfor statsstøttereglene og det vi kan bidra med, i tillegg til de prosjektene som NOBLE betalte direkte til Kitron og SINTEF. Vi parkerte på en måte det samarbeidet i en egen avtale. Det definerte vi som egenkapital, fordi det ikke inngikk i det sivile prosjektet som vi støttet.»

Kan det være slik, og igjen stiller jeg bare spørsmål, at dette ikke bare dreier seg om to prosjekter basert på samme teknologi, men at det kanskje faktisk er ett prosjekt, påbegynt før NOBLE ble opprettet – altså OCAS’ og Mørks prosjekt for Luftfartsverket/Luftfartstilsynet, men i samarbeid med Luftforsvaret? Sagt på en annen måte: På slutten av 1990-tallet gikk Mørks daværende selskap Tyra Invest sammen med Luftforsvaret, Kitron og andre inn i et samarbeid for å utvikle varsling av luftfartshindre, og det inngikk vel – også etter det som går fram av høringen – i de vanlige offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, som er et trekantsamarbeid mellom statlige etater, det gamle SND og gründere eller private bedrifter. Det var vel det som var formen på dette samarbeidet, en form som var veldig vanlig rundt 2000, altså da SND var blitt opprettet og det var viktig å sikre innovasjon gjennom forsknings- og utviklingskontrakter. Det er litt uklart hvem som var de statlige selskapene, men det er helt klart at penger til egenandel kom fra ett sted – etter hvert fra NOBLE-prosjektet i Luftforsvaret, eller Forsvaret. Det var slik Forsvaret ble snytt for 140 mill. kr. Og man kan vel lure på hva som var målet for den forskningen som foregikk flere steder – i OCAS, og vel også i SINTEF, i Kitron og andre steder. For øvrig: Når det gjelder dette sivile radarvarslingssystemet, er det nå på full fart inn på det amerikanske markedet. Dette kommer til å bli en suksess for disse gründerne og er en viktig del av det som Norge selger ut av landet. Men, for å konkludere: Det var slik at Kosovo-krigen hadde lært disse jagerflygerne at dette var viktig – og det er det jo. Vi må huske at de satt i alle disse selskapene, inkludert i Luftfartstilsynet – eller Luftfartsverket, eller hva det het – og i Luftforsvaret. Kryssfinansiering er kanskje bare forbokstaven i denne saken.

Så til Innovasjon Norge og det som også saksordføreren tok opp: Det er problematisk for Stortingets kontrollfunksjon at offentlighetsloven hindrer oss innsyn i Innovasjon Norges papirer. Jeg forstår at det dreier seg om forretningshemmeligheter, men det er vel også slik at det kan gå an å levere fra seg papirer som kan sladdes på enkelte felter. Men uansett ber komiteen regjeringen nøye vurdere å endre forskriftene slik at det blir mulig å stille dokumentasjon til disposisjon for styresmaktene ved mistanke om utilbørlige økonomiske forhold.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Anders Anundsen (FrP) [12:58:27]: (komiteens leder): Aller først vil jeg få takke saksordføreren for et godt og grundig arbeid med en ganske komplisert sak. Jeg vil også berømme det grundige og helt avgjørende viktige arbeidet som journalistene i Dagens Næringsliv har gjort for å bringe fram fakta i saken. Så vil jeg legge til at jeg i all hovedsak deler de uttalelser – og det syn – som er kommet fra saksordfører Ola Borten Moe og Arbeiderpartiets Marit Nybakk.

Forsvaret har foretatt en grundig gjennomgang av denne saken etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet sak. Konklusjonene i Forsvarets egen gransking er knusende på en del områder, og det er tilnærmet ufattelig at en i Forsvaret hadde en organisasjon som overhodet ikke evnet å forholde seg til anbudsprosesser og retningslinjer for kontraktsinngåelse. Det samsvarer dessverre ganske godt med det bildet en fortsatt har av deler av Forsvaret, og det er en uholdbar situasjon. Riksrevisjonens gjentatte kritikk av Forsvarets anskaffelser over år kan vise at denne problemstillingen ikke ble tatt på alvor av Forsvaret, og kanskje kan det være med på å forklare hvorfor NOBLE ikke syntes det var så viktig å følge regelverket.

Av konklusjonene fremstår det også som klart at Forsvaret – på bakgrunn av den informasjonen de har hatt tilgang til – ikke kan påvise at det foreligger grunnlag for mistanke om korrupsjon eller at det foreligger mangler ved leveransene.

Til det er det viktig å legge til to ting.

Det ene er at Forsvarets tilgang på informasjon har vært svekket av at hovedpersonen på Forsvarets side ikke har vært tilgjengelig eller villig til å bidra med opplysninger, og at hovedpersonen på OCAS' side, Morten Mørk, ikke har vært villig til å bidra i særlig grad, han heller.

Det andre som kan legges til, er at dokumentasjonen viser at NOBLEs kompetanse til å inngå avtale var meget svak. Det ble ikke stilt konkrete nok krav til leveranser på kort og lang sikt, og det var ikke mulig å følge pengestrømmene. Det er et grunnleggende prinsipp i offentlig kontraktsinngåelse at man skal kunne følge pengestrømmene. Dessuten er det klart at leveransen uansett ble svært forsinket.

Dette betyr i korte trekk at verken Forsvarets gransking eller kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling kan anses å ha avdekket alle forhold i dette sakskomplekset. Spørsmålet om kryssubsidiering fra Forsvarets side overfor sivile OCAS-produkter og eventuell sammenblanding av tilskudd og lån mellom sivilt prosjekt og Forsvarets prosjekt er eksempler på forhold som ikke er endelig avklart.

Under den åpne kontrollhøringen ble det klart at det var svært få aktører som var villig til å ta ansvar for det som skjedde i NOBLE. Det er imidlertid helt klart at den til enhver tid sittende forsvarssjef administrativt er den øverste ansvarlige for det som skjer i Forsvaret. Statsråden er imidlertid den som alltid vil ha det øverste ansvaret. Det er grunn til å understreke at det ikke er en forutsetning for statsrådsansvaret at statsråden faktisk kjente til det som foregikk i egen organisasjon. Det finnes jo eksempler på at statsråder har blitt tvunget til å gå av på grunn av saker eller hendelser som har skjedd i deres organisasjoner eller linje, uten at de selv har vært kjent med de kritikkverdige forholdene på forhånd. Statsrådsansvaret er endelig, og statsråder som unngår å la seg informere, skal naturligvis ikke kunne fritas for statsrådsansvaret. Det er ikke et krav for å kunne stille en statsråd til ansvar at vedkommende rent faktisk hadde mulighet til å avverge de kritikkverdige forholdene.

Under høringen ble det gjort et poeng av at det ikke var aktuelt å informere Stortinget om NOBLE og organiseringen av NOBLE fordi det ligger langt under det som karakteriseres som kategori 1, hvilket gjelder beløp over 500 mill. kr. Etter dette er det nødvendig å gjennomgå forsvarssjefens fullmakter og se på om informasjonsnivået er tilstrekkelig. Forsvaret er et politisk ansvar, og det er åpenbart avgjørende for tilliten til Forsvaret at forsvarsministeren er den som har den reelle kontrollen i departementet, og at statsråden i saker som fremstår som spesielle, i alle fall sikrer seg rutiner som gjør at det gis informasjon som statsråden kan viderebringe til Stortinget ved behov.

Det sivile produktet som ble resultatet av samarbeidet mellom Forsvaret og selskapet i OCAS-sfæren og enkelte andre aktører, var et radarvarslingssystem for luftfartshinder. Prosjektet har også hatt, som de to tidligere talerne var inne på, et uvanlig nært forhold til tidligere SND og Innovasjon Norge over lang tid og har fått en rekke ulike tilskuddstilsagn fra Innovasjon Norge. OCAS var lenge alene om å tilby den typen løsninger for luftfartshinder, og det var utsendt på høring en forskrift som ville påby en form for radarmerking av luftfartshinder, herunder kraftmaster. Forskriften ville, om den ble iverksatt, bidra til at OCAS satt i en svært god markedsposisjon.

Det kom imidlertid en konkurrent til OCAS. Protura AS laget et alternativt system. Det er fremkommet en rekke opplysninger under komiteens behandling som tyder på at det ble igangsatt en slags svertekampanje fra OCAS’ side mot Protura AS. Dette resulterte bl.a. i at Luftfartstilsynet prøvefløy et av Proturas anlegg sammen med representanter fra OCAS AS ulovlig, og uten at Protura var kjent med dette. I ettertid har Protura AS, som nå er Cordina AS, blitt utsatt for en høyst kritikkverdig saksbehandling – jeg vil stresse det – fra Luftfartstilsynets side, som klart gir grunnlag for å mistenke Luftfartstilsynet for ikke å ha vært upartisk i sin saksbehandling. At det skapes et slikt inntrykk, er meget uheldig. Jeg må si at jeg generelt forventer en langt høyere kvalitet på det arbeid som skal utføres av offentlige kontroll- og godkjenningsorganer.

Det vi har sett i denne saken, er ikke tillitvekkende. Det er alvorlig for Luftfartstilsynet at en enstemmig komité finner grunn til å stille spørsmål ved fremgangsmåten til Luftfartstilsynet i disse sakene. Jeg imøteser derfor at samferdselsministeren følger opp – og jeg håper forsvarsministeren bringer dette videre til samferdselsministeren – den enstemmige komiteens anmodning om at forholdet mellom Luftfartstilsynet, OCAS AS og Protura, nå Cordina AS, granskes på egnet vis. Det er ikke minst blitt viktig underveis i lys av at det stadig dukker opp nye opplysninger rundt disse forholdene.

Denne saken har vist flere svært kritikkverdige sider ved forvaltningen av offentlige midler og offentlig myndighetsbruk. Det er helt åpenbart at det er nødvendig at dette følges videre av de relevante departement.

Per-Kristian Foss (H) [13:05:44]: La meg også slutte meg til hva forrige taler sa, nemlig gi ros til saksordføreren for et grundig arbeid og et innlegg som jeg i all hovedsak kan slutte meg til. La meg også gjøre det litt uvanlige fra Stortingets talerstol og si at denne saken hadde vi sannsynligvis ikke behandlet her hvis det ikke hadde vært for at pressen hadde ressurser til å grave. Det er verdt å merke seg det for regjeringen, for det har noe med ressurser å gjøre, det å kunne sette av folk i flere måneder for å finne kritikkverdige ting i den offentlige forvaltning.

Saken er spesiell – ja, det er den nok. Jeg er ikke sikker på at den er så spesiell at vi ikke kan oppleve det senere i forvaltningen. Det er mye penger som går gjennom den offentlige forvaltningen i Norge. Selv om jeg tror vi er relativt fri for korrupsjon, er denne saken noe av det som absolutt ligger i grenselandet, og som ikke burde ha skjedd.

Komiteen har gjennom sine høringer prøvd å komme frem til hvem som var ansvarlig for dette. To forsvarssjefer har i grunnen gitt det samme svaret. Det var daværende generalinspektør Tomas Colin Archer for Luftforsvaret, som hadde fått delegert dette ansvaret fra daværende forsvarssjef, Sigurd Frisvold. Svaret fra begge de høringene var veldig tydelig: Én person hadde dette ansvaret fra Forsvarets side.

Så kan man reise spørsmålet om denne saken står helt alene. Jeg har lyst til bare å minne om, selv om det ikke har en direkte sammenheng med saken, at også i denne saken har man jo oversett anbudsreglementet. Dessverre er Forsvaret en gjenganger i Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon, Dokument 1, når det gjelder kritikk for brudd på anskaffelsesreglementet. Jeg er klar over at deler av Forsvarets virksomhet er unntatt, men det gjelder selvfølgelig ikke de deler av Forsvaret som blir kritisert i Riksrevisjonens årlige rapporter. Her syndes det jevnlig, og det blir ikke vesentlig bedre fra år til annet. Jeg håper det er siste gang jeg kan si det, for det hadde vært veldig bra.

Det er mange av oss som ønsker at Forsvaret skal ha mye midler, kanskje sågar enda mer, men da ønsker vi til gjengjeld at de skal forvaltes på en god måte. Det er klart at 140 mill. kr slengt ut av vinduet uten forsvarsmessige fordeler er en alvorlig sak. Det er en liten del av forsvarsbudsjettet, men det er virkelig en stor del for mange andre statsråder, som ville hatt stor glede av å benytte tilsvarende midler.

Jeg skjønner også at forsvarsministeren nå står overfor betydelige kostnadsproblemer – det synes jeg hun varslet i foredraget i går – hva gjelder Luftforsvaret, som gjør at 140 mill. kr teller også i forsvarssammenheng.

La meg også berøre spørsmålet om statsrådenes ansvar. Det er jo ingen tvil om at en statsråd har ansvar for alt som foregår i departementet. Derfor hadde vi også Kristin Krohn Devold, daværende forsvarsminister – fra 2001 til 2005 – inne til høring. Det ble godt dokumentert gjennom hennes svar i høringen og gjennom forsvarssjefens uttalelser fra den gang at daværende statsråd Krohn Devold ikke hadde kunnskap om prosjektet og prosjektets problemer. Det hadde heller ikke daværende forsvarssjef. Så i så fall måtte denne formidlingen av problemer ha foregått utenom forsvarssjefen til statsråden, men det finnes det ingen dokumentasjon av. Snarere tvert imot er det dokumentert gjennom Forsvarsdepartementets arkiver at det ikke finnes noen slik informasjon som det er mulig å etterspore.

Men jeg er enig i at en statsråd selvfølgelig til enhver tid har ansvar for det som foregår i sitt departement. Derfor er det interessant, når statsråden nå står som neste på talerlisten, å stille tre spørsmål til statsråden:

• Føler hun seg sikker på at hun ville vært informert om disse forhold i dag, etter dagens regler, fordi hun, som også saksordføreren slo fast, som forsvarsminister selvfølgelig ville hatt det konstitusjonelle ansvaret for det i dag? La oss bare forutsette at dette prosjektet med andre ord ikke skjedde da det skjedde, men skjedde i dag og under dagens regler. Føler hun seg trygg på at hun ville vært informert om dette når hun ble konfrontert med Stortinget?

• Er statsråden fornøyd med det vi fikk et inntrykk av, at beløp under en viss grense aldri kom på statsrådens bord fordi det var delegert til forsvarssjefen? Er statsråd Faremo fornøyd med den arbeidsdeling som i dag er mellom forsvarssjefen og statsråden hva gjelder økonomiske rammer? Det fortoner seg slik for oss andre at beløpene er relativt høye i Forsvaret, og at det i ethvert annet departement ville fortont seg litt annerledes.

• Her har jeg egentlig bedt om at statsråden følger opp overfor næringsministeren, og reiser spørsmålet: Er det for mye hemmelighold om såkalte forretningshemmeligheter i nåværende Innovasjon Norge, slik at vi kan oppleve at et privat prosjekt kan suge av statskassen fra to kilder uten at de vet om hverandre? Jeg er selvfølgelig tilhenger av at man skal kunne behandle forretningshemmeligheter også i den offentlige forvaltning, men det får være grenser, og det er viktig at den offentlige forvaltningen heller ikke blir lurt. Det andre er spørsmålet om oppfølging overfor samferdselsministeren hva gjelder Luftfartstilsynets ansvar.

Det var i grunnen de tre spørsmålene. Jeg minner om at Stortinget jo nå har en god mulighet til oppfølging av dette ved at statsråden jevnlig kommer til spontanspørretimer i Stortinget. Det kan godt tenkes at noen av oss spontant vil huske ting fra denne saken også.

Statsråd Grete Faremo [13:12:23]: Gjennom oppslag i media høsten 2009 fikk jeg kjennskap til NOBLE og deres relasjon til selskaper i den såkalte OCAS-sfæren. Påstanden om regelbrudd, manglende kostnadskontroll og leveranser som ikke sto i forhold til Forsvarets behov, tok jeg svært alvorlig, og jeg har derfor fulgt opp denne saken nøye.

I lys av sakens alvorlige karakter og for å få fram det totale bildet i saken nedsatte forsvarssjefen på min anmodning en arbeidsgruppe som skulle vurdere kontrakter, prosjektfinansiering og habilitet i saken. Rapporten fra arbeidsgruppen forelå i mai i fjor, og er tidligere oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen. Rapporten bekreftet og forsterket de svært alvorlige forholdene som komiteen ble informert om i januar i fjor. Det framsto også som klart at det ikke var manglende regelverk som forårsaket dette, men manglende etterlevelse av regelverket.

Gjennom kontrollhøringene i fjor høst ble sakens ulike sider ytterligere belyst. Selv etter høringen var det forhold som ble vurdert å ikke være tilfredsstillende avklart – som flere har vært innom i dag – noe jeg også under høringen bekreftet overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen at jeg ville følge opp videre.

Et av forholdene det ble ønsket en nærmere avklaring på, var spørsmålet om hvorvidt det har forekommet kryssfinansiering av militær og sivil teknologi. Styrelederne i selskapene OCAS AS, Tyra Invest AS og SSPR AS er derfor tilskrevet etter høringen og på nytt bedt om å frigi de bakenforliggende dokumenter og regnskaper som er nødvendige for at vi skal kunne belyse saken ytterligere. Ingen av de ovennevnte selskapene ønsker å bidra med ytterligere opplysninger til Forsvarsdepartements undersøkelser i denne saken.

Videre har Forsvarsdepartementet tilskrevet Nærings- og handelsdepartementet og anmodet om å få utlevert relevant dokumentasjon fra Innovasjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet kan ikke se at det foreligger hjemmel for at Forsvarsdepartementet kan få utlevert den etterspurte informasjonen direkte fra Innovasjon Norge. Uten innsyn er det ikke mulig for Forsvarsdepartementet å belyse spørsmålet om kryssfinansiering ytterligere.

I sin innstilling legger komiteen til grunn at regjeringen nøye vurderer å endre offentligforskriften slik at det blir mulig å stille dokumentasjon til rådighet for statlige styringsmakter ved mistanke om utilbørlige økonomiske forhold. Det er Justis- og politidepartementet som er lovforvalter av offentligloven med tilhørende forskrift. Forsvarsdepartementet har derfor oversendt saken til Justis- og politidepartementet for oppfølging. Forsvarsdepartementets henvendelse er nå til behandling i Justisdepartementet.

Etter høringen i september er det på ny også gjort forsøk på å komme til bunns i spørsmålet om habilitet. Forsvarsstaben har tilskrevet daværende leder i NOBLE, som har vært indisponert av helsemessige årsaker, men denne henvendelsen er heller ikke besvart. Det er dermed heller ikke mulig nå å konkludere i spørsmålet om habilitet, men så lenge det ikke kan konkluderes, vil spørsmålet fortsatt bli fulgt opp. Forsvarets ansatte har i denne saken uansett ikke vært forsiktige nok i kontakten med tidligere forsvarsansatte hos aktuelle selskaper. Forsvarsdepartementet har også andre sentrale forhold til oppfølging. Her er status slik:

• Forsvarets logistikkorganisasjon arbeider fortsatt med juridiske og tekniske undersøkelser rundt kravet om royalties fra salg av OCAS-systemet.

• EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har bedt om informasjon og vurderinger knyttet til statsstøtte fra Forsvaret og andre offentlige aktører til selskaper i OCAS-sfæren. Forsvarsdepartementet avventer nå videre saksgang i ESA i samsvar med etablerte prosedyrer.

• Generaladvokaten har NOBLE-saken til vurdering. Han skal gi råd til Forsvaret om hvordan saken bør etterforskes. Generaladvokaten har oversendt saken til Økokrim for faglig vurdering og avventer svar derfra.

Forsvarsdepartementets budsjett er på ca. 39 mrd. kr årlig, og Forsvaret kjøper inn for til sammen 16–17 mrd. kr per år. Det foretas i underkant av 300 000 bestillinger årlig. All forvaltning av offentlige midler skal være forsvarlig. Ressursbruken skal være effektiv, og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt. Jeg legger derfor stor vekt på profesjonell økonomistyring og god forvaltning i forsvarssektoren.

Kjøp av forsvarsmateriell og tjenester er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren, forkortet ARF. I dette ARF finnes bl.a. regelverket om kostnadskontroll. Både lov og forskrift om offentlige anskaffelser og ARF pålegger Forsvaret, som hovedprinsipp, helt grunnleggende krav til bl.a. konkurranse, åpenhet og etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen.

Anskaffelsesreglene skal gjennom de grunnleggende kravene bidra til effektiv ressursbruk og til at allmennheten kan ha tillit til at Forsvarets anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffelsesreglene skal også bidra til å redusere risikoen for korrupsjon og kameraderi. Ved å etterleve anskaffelsesreglene vil Forsvaret sikre kontroll med at midlene blir brukt på en forsvarlig, effektiv og samfunnstjenlig måte. Det er en selvfølge at det stilles slike krav om profesjonalitet, upartiskhet og effektiv ressursbruk til offentlige innkjøpere i Forsvaret som forvalter fellesskapets midler.

Komiteen peker i sin innstilling på at det hadde vært formålstjenlig om NOBLE-prosjektet hadde vært kjent for Stortinget tidligere, og ber om at forsvarssjefens fullmakter gjennomgås for å sikre bedre politisk og parlamentarisk kontroll. Jeg deler komiteens oppfatning om nødvendigheten av politisk kontroll, og i den forbindelse vil jeg komme tilbake til de spørsmål som er direkte stilt om dette. Ved etableringen av integrert strategisk ledelse og det nye investeringskonseptet ble fullmakter til å godkjenne investeringer overtatt av departementet. Vi har også skjerpet kravet til virksomhetsrapportering som basis for departementets kontroll av etatene. Dette er tiltak som bidrar til å sikre nødvendig politisk kontroll.

Foruten å forsterke departementets internrevisjon har jeg i kjølvannet av denne saken også beordret en gjennomgang av pågående kontrakter der det ikke har vært gjennomført konkurranse med sikte på å sikre etterlevelse av kostnadskontroll i henhold til ARF. I år vil vi prioritere ledelse, styring, kompetanse og gjennomføringskraft innenfor forsvarlig forvaltning, holdninger og etikk spesielt høyt. Dette vil legge grunnlaget for ytterligere forbedringer innen økonomistyring og forvaltning.

Jeg har også nedsatt en egen høynivågruppe ledet av forsvarssjefen for å følge opp forbedringsarbeidet på en systematisk måte. Vi har fått på plass et e-læringsprogram om etikk for de ansatte i Forsvarsdepartementet. Det handler bl.a. om varsling, anskaffelser og omstillingsprosesser. Det skal implementeres i hele forsvarssektoren i løpet av året. Forskrift om offentlige anskaffelser åpner for at man kan stille etiske og sosiale krav i gjennomføringen av kontrakter. Forsvarsdepartementet har derfor som det første av departementene innarbeidet krav om etisk handel i Forsvarets eget anskaffelsesregelverk. Dette er et krav som alle våre leverandører og underleverandører nå må forholde seg til hvis de vil levere varer til oss.

«Sertifiseringshuset» i Forsvaret er navnet på et strukturert system for systematisk oppbygging av kompetanse i de enkelte stillingstyper. Dette systemet utvides til også å gjelde anskaffelsesområdet, og jeg forventer at disse tiltakene vil bidra til økt profesjonalisering av anskaffelsesvirksomheten. Risikostyring av anskaffelsesvirksomheten innføres også nå i Forsvarets driftsenheter, og jeg vil nevne prosjektet «Bedre Anskaffelser» som ble igangsatt i 2009 med sikte på å effektivisere anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret.

Jeg har gjort mitt ytterste for å komme til bunns i denne saken. Jeg er derfor fornøyd med at det i innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttrykkes tilfredshet med Forsvarsdepartementets håndtering av denne saken. Forsvaret forvalter, som flere representanter har referert til, store verdier på samfunnets vegne, og det er et absolutt krav at disse midlene skal forvaltes godt. Som forsvarsminister vil jeg derfor også forsikre meg om at departementet følger dette opp i etatsstyringen av Forsvaret. Forbedringer av anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret er først og fremst en løpende kompetanse- og lederutfordring. Jeg stiller krav om at forsvarssektoren på alle nivåer styrker kompetansen på dette området. Vi har et utfordrende arbeid foran oss, og det finnes neppe noen raske løsninger.

Flere har fra denne talerstolen referert til Luftfartstilsynets rolle og spørsmål om Samferdselsdepartementets oppfølging. La meg kort også referere tre punkter som jeg tror har interesse for komiteen i så måte:

Det kom i høringen fram at det har vært uheldige episoder i saksbehandlingen hos Luftfartstilsynet. Jeg har fått opplyst at Luftfartstilsynet har tatt grep om dette og er i god prosess for å få ting på plass, som det også ble opplyst av tilsynet i høringen 14. oktober i fjor.

Samferdselsdepartementet vil følge opp tilrådingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og vil på egnet vis granske relasjonene mellom Luftfartstilsynet, OCAS AS og Cordina AS, tidligere Protura AS, og departementet vil vurdere hvordan en slik gransking på en best mulig måte kan gjennomføres.

Til sist: Når det gjelder utkast til ny forskrift om merking av luftfartshinder, opplyste tilsynet i høringen at de vil foreta en revidering av høringsutkastet og sende forskriften ut på ny høring.

Martin Kolberg (A) [13:24:16]: Det er selvfølgelig alltid slik at man fra Stortingets talerstol skal være nøye med hva man sier, og nøye med ordene. Jeg begynner dette innlegget på denne måten fordi jeg skal nå være særdeles nøye med hva jeg sier.

Først vil jeg si at jeg kan egentlig slutte meg helt og fullt til alt som er sagt fra denne talerstolen i denne saken fra alle som har vært her oppe. Så vil jeg, i likhet med flere andre, men jeg vil også gjøre det fra mitt ståsted, understreke det som også forsvarsministeren nå selv nettopp var inne på, at det er en samlet komité som uttrykker tilfredshet med den nåværende forsvarsministerens håndtering av denne saken. Jeg vil også adressere den tilfredsheten til forsvarssjef Harald Sunde.

Det vi jo har sett, er at både den politiske og den fagmilitære ledelse har gått veldig grundig inn i denne saken etter at den ble kjent, og har kommet med en rapport som på mange måter er knusende og veldig selvkritisk, slik den selvfølgelig bør være når det er grunnlag for det. Det setter komiteen og Stortinget pris på at departementets ledelse, både politisk og faglig, har gjort.

Så kommer jeg til mitt poeng, for dette er i og for seg selvfølgelige ting å si. Mitt poeng er at jeg mener at vi skal ikke avslutte denne debatten og sette punktum for denne saken før vi konstaterer: Både Stortinget – det er veldig alvorlig, selvfølgelig – og også departementets politiske og faglige ledelse har åpenbart et felles problem. Det felles problemet er at vi ikke i Forsvarsdepartementets rapport, ikke engang i Harald Sundes arbeid og ikke gjennom det omfattende arbeid som kontroll- og konstitusjonskomiteen har gjennomført på vegne av Stortinget, og som vi i dag diskuterer, helt har funnet svar på de essensielle spørsmålene. Det mener jeg er meget alvorlig.

Jeg vil karakterisere det som et felles problem, slik som jeg nå har gjort, for det er et felles problem. Ingen dokumenter, ingen vitneprov og heller ikke i dag fra Stortingets talerstol kan noen si helt klart hvorfor det skjedde. Det er ikke noe klart svar på det. Det er ikke noe entydig svar, det er ikke noe punktum. Det er heller ikke slik at vi får helt svar på hvordan dette var organisert. Der opplever vi flere varianter. Til syvende og sist, selvfølgelig: Hvem var det som egentlig sto for dette, og som hadde ansvaret?

Jeg har en tilleggskommentar, som jeg forutsetter at både statsråd og forsvarssjef, som er til stede her, merker seg. Det gjelder den siden ved saken som handler om at Forsvaret er, naturlig nok og riktig, selvfølgelig organisert fra toppen og ned. Det burde det være, når man håndterer et slikt prosjekt som dette, selv om det kanskje ikke er så «stort». Jeg viser sitattegnet nå, for flere har brukt det uttrykket, det er jo ikke så «stort». Nei, men vi merker oss at det er ingen av toppene, som hadde ansvar i de aktuelle periodene, som står fram og tar ansvar. Det vil jeg understreke her fra Stortingets talerstol at jeg synes er en litt underlig og ikke helt behagelig opplevelse. Det pleier å være akkurat motsatt. Styringsstrukturene i Forsvaret – og jeg kjenner litt til dem, selv om jeg ikke skal påberope meg det så veldig mye – er normalt ikke til å misforstå. I denne saken har det altså ikke vært mulig å komme fram langs den linjen.

Vi skal sette punktum nå. Jeg henviser til hva statsråden nettopp sa om sin videre oppfølging i saken og Justisdepartementets håndtering av dette. Det er bra. Så får vi se om det på noe tidspunkt skulle være grunnlag for at Stortinget skulle være nødt til å komme tilbake til denne saken. Det skal jeg ikke forskuttere. Men jeg mener, som jeg nå har gitt uttrykk for, at en ikke bør avslutte denne saken, som er en meget alvorlig sak, på dette grunnlaget – kanskje til syvende og sist det alvorligste ved hele saken, som jeg ikke bare forsøker å si, men som jeg tror jeg sier ganske tydelig i dette innlegget.

Det er slike ting vi ikke skal oppleve. Jeg mener at Forsvarets ledelse, som jeg har gitt uttrykk for, ikke burde finne seg i det, for å bruke et folkelig uttrykk. Men den andre siden av saken er selvfølgelig at det er et stort dilemma for oss at når nasjonalforsamlingen går inn i en sak, har den krav på å få vite hva det er som har skjedd. Det har, som sagt, vært veldig vanskelig i denne saken, og det er i seg selv kanskje til syvende og sist og i litt tidsperspektiv det alvorligste ved hele spørsmålet.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:30:36]: Jeg har ikke tatt ordet før i debatten fordi jeg synes saksordføreren og øvrige debattanter så utmerket har lagt fram komiteens syn. Men etter at statsråden holdt sitt innlegg, har jeg behov for å si et par ord, for det synliggjorde et meget stort dilemma i forhold til ett av de spørsmålene som var utgangspunktet for kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken, nemlig spørsmål 5 til forsvarsministeren da vi åpnet sak, mer og mindre, i fjor. Det spørsmålet lød slik:

«Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?»

Med det svaret som statsråden ga, bekrefter jo statsråden at det vet vi ikke. Statsråden sa at man har forsøkt overfor Innovasjon Norge, men Innovasjon Norge svarer at de ikke har hjemmel. Jeg legger da til grunn at Innovasjon Norge mener at de er pålagt taushet, at de ville bryte en lov eller en paragraf dersom de ga disse opplysningene. Da er jeg jo veldig glad for at statsråden har igangsatt et arbeid for å avklare det ytterligere. Jeg skjønner det er sendt brev fra – hva skal vi si – forsvarsministeren til fungerende justisminister, så det skulle være mulighet for å få avklart det rimelig raskt. Hvis en skal se dette fra bevilgende myndighets side, er det veldig viktig å få avklart om vi skal komme i en situasjon der vi ikke får klarhet i om det er gitt støtte og kanskje også har vært betydelig misbruk av offentlig støtte. Så jeg imøteser de svar som statsråden indikerterte at man ønsker å få også fra regjeringens side, for dette er ikke en holdbar situasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Dag Terje Andersen gjeninntok her presidentplassen.