Nikolai Astrup (H) [16:10:05]: Det norske samfunnet er gjensidig avhengig av utviklingen i våre europeiske naboland på stadig flere områder. 80 pst. av varene og tjenestene vi eksporterer, havner i EU-land. 70 pst. av varene og tjenestene vi importerer, kommer fra våre naboland i Europa. Norge er fullt ut integrert i det indre markedet i Europa utenom fisk og landbruk, og stadig flere beslutninger med konsekvenser for Norge fattes i Brussel fremfor på Stortinget. I noen tilfeller påvirkes vi direkte, i andre tilfeller påvirkes vi indirekte. I kjølvannet av Lisboa-traktaten er det blitt vesentlig mer krevende for Norge å forsvare norske interesser i Brussel, og det er blitt viktigere enn noensinne at Norge er tidlig ute med å forme og fremme norske posisjoner i EU. Dette er i aller høyeste grad aktuelt innenfor energifeltet.

Politikk som fremdeles er i støpeskjeen – og dermed er mulig å påvirke – er EUs nye energistrategi og EUs strategi for energiinfrastruktur. Kommisjonen presenterte strategiene henholdsvis 10. og 17. november i fjor, og vil fremlegge supplerende og konkretiserende tiltakspakker i år.

Energistrategien bygger i hovedsak på gitte forutsetninger om svært ambisiøse klimamål, nødvendige oppgraderinger av infrastruktur og behovet for forsyningssikkerhet. I dette ligger ambisiøse mål for ny fornybar energi, økt satsing på energieffektivisering, «smart grids» og diversifisering av import av fossile energikilder. Strategien anslår at EU må investere 1 000 mrd. euro innenfor denne sektoren frem til 2020. Fremtidens nett, fremtidens infrastruktur for gass og fremtidens infrastruktur for transport og lagring av CO₂ vil formes i 2011. Dette er et arbeid Norge ikke kan vente med å påvirke til de 27 EU-landene har blitt enige om sluttresultatet. Da er det for sent. Norge kan heller ikke vente til regjeringen fremlegger en energimelding for Stortinget med å avklare viktige strategiske veivalg i den nasjonale energipolitikken – veivalg som er nødvendige å fatte nå dersom vi skal spille en rolle i utformingen av energisystemene i Nord-Europa.

Regjeringen har forpliktet seg til en klimapolitikk som vil føre til betydelig kraftoverskudd i Norge i årene som kommer. I disse dager, med høye energipriser og stort behov for importert kraft fra våre naboland, kan et betydelig kraftoverskudd om noen år fortone seg som en drøm. Men det er et sannsynlig utfall dersom det grønne sertifikatmarkedet lykkes og vi etterlever EUs krav til energieffektivisering. Det norske kraftoverskuddet bør, slik vi ser det, benyttes til tre ting.

Det ene er å legge til rette for en fortsatt sterk kraftintensiv industrisektor i Norge. Det er bra for arbeidsplassene og verdiskapingen i landet, men også for det globale miljøet. Aluminium produsert på kull medfører ti ganger så høye utslipp som aluminium produsert på vannkraft.

Det andre er å redusere sårbarheten i det norske kraftsystemet i tørre, kalde år, når lav vannstand i magasinene nødvendigvis medfører prispress for forbrukere og næringsliv.

Det tredje, og mest relevante i denne sammenheng, er å se Norges tilfang av regulerbar kraft i sammenheng med det store tilfanget av uregulerbar kraft i Nord-Europa. Norge vil aldri bli Europas batteri, til det er de norske kraftreservene for små. Men vi kan bli en viktig spiller i det nordeuropeiske markedet dersom det er politisk vilje til det.

Flere norske kraftprodusenter har tatt til orde for utvikling av pumpekraftverk i Norge. Norske vannkraftanlegg er i stor grad anlegg basert på flere mindre magasiner på fjellet. Det gjør det relativt gunstig å pumpe vannet fra et lavereliggende til et høyereliggende magasin ved lave kraftpriser, for deretter å produsere kraft ved høyere priser. I seg selv kan også pumpekraftverk bidra til å redusere sårbarheten ved lav vannstand i magasinene.

Realiseringen av pumpekraftverk og hvilket omfang dette eventuelt skal ha, er både et kommersielt spørsmål og et politisk spørsmål som bør avklares. Det store tilfanget av ny uregulerbar kraft som følger av store vindkraftutbygginger i Storbritannia, Nord-Tyskland, Nederland og Danmark, kan bidra til å øke verdien av norsk vannkraft betydelig. Samtidig kan det bidra til å stabilisere prisene for norske forbrukere.

Høyre mener Norge må ha ambisjon om å spille en betydelig rolle i utviklingen av energisektoren i Nordsjøbassenget, og at denne ambisjonen må bli en integrert del av EUs strategiarbeid.

Kraftutveksling krever nettinvesteringer. Statnetts ambisjoner om flere utenlandskabler er positive, men må ses i sammenheng med utviklingen av nettet i Europa. Derfor er det positivt at Norge tar del i nordsjølandenes offshorenettinitiativ, signert i Brussel 3. desember 2010. I forlengelsen av dette er utviklingen av et eventuelt fremtidig supernett i Nordsjøen viktig.

Norge bør også bidra til EUs strategi for gass. Norsk gass er en viktig bro til fornybarsamfunnet. Derfor bør Norge ha som ambisjon å opprettholde sin rolle som betydelig gassleverandør til Europa. Det er imidlertid en ambisjon som forutsetter modige nasjonale beslutninger om bl.a. konsekvensutredning av nye letearealer nord for eksisterende gassinfrastruktur.

Det ligger i dag 7 800 km med rørledning i Nordsjøen. Verdien av denne infrastrukturen – hvordan den videreutvikles – avhenger dels av politiske valg i Norge, dels av politiske valg i EU. De geopolitiske dimensjonene veier fremdeles tungt i EUs gasspolitikk, og vil ha innflytelse på de infrastrukturvalgene EU fatter. Norge har gode kort på hånden, men vi må se vår rolle i Europas gassforsyning i sammenheng med Russlands nordområdepolitikk, utviklingen av gassnettet i Russland og EUs ambisjon om å åpne en gasskorridor mot sør. I den sammenheng er det neppe likegyldig verken for EU eller Norge hvordan ny norsk gass finner veien til det europeiske markedet. Norges posisjon i det europeiske gassmarkedet vil svekkes betydelig dersom vi unnlater å videreutvikle ressurser og infrastruktur de neste årene. Det er selvsagt mulig å fatte beslutninger som bidrar til dette, men vi håper statsråden er enig med oss i at det ikke ville være til det beste for Norge og Europa.

Norge ønsker å bidra til utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO₂. Det er en ambisjon vi deler med EU. Både britene og italienerne skal fatte investeringsbeslutninger om fullskala renseanlegg for CO₂ i løpet av tredje kvartal i 2011. Norges satsing på TCM blir mer aktuell av at også andre land ser fangst og lagring av CO₂ som en mulig løsning på klimautfordringene.

På lengre sikt planlegger EU en felles infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Det er svært relevant for Norge å ta del i. Felles infrastruktur vil gjøre det mulig å utnytte verdikjeden i CO₂ på en helt annen måte enn i dag. I Canada er man i dag i ferd med å bygge opp en felles rørledning for CO₂ som gjør at nye utslippspunkter enkelt kan kople seg på, og at CO₂-gassen deretter kan fraktes til et nettverk av kunder som kan benytte den til økt utvinning fra eksisterende oljefelt eller i produksjon der CO₂ i dag inngår som et råstoff. Det endrer prisdannelsen på CO₂. Der CO₂ i dag i hovedsak utgjør et problem og en kostnad, vil en effektiv transportinfrastruktur også gi den en positiv markedsverdi.

Norge har i tillegg betydelige muligheter til å lagre CO₂ i Nordsjøbassenget. I flere europeiske land rapporteres det om motstand mot å lagre CO₂ under strøk som er tett bebygget, til tross for at CO₂ er en harmløs gass i alle andre sammenhenger enn klima. Mulighetene for å lagre CO₂ i Nordsjøbassenget bør være en integrert del av EUs CCS-strategi.

2011 blir et viktig år i utformingen av fremtidens europeiske energipolitikk. Norge må delta. Foruten en aktiv europapolitikk forutsetter dette at regjeringen bestemmer seg for hva den nasjonale energipolitikken skal være.

Over hele verden er energipolitikk satt høyt på den politiske agendaen. I Norge er situasjonen en annen. Sist regjeringen la frem en melding til Stortinget om energipolitikk, var i 2006. Den omhandlet fornybar energi, var på fire sider, og tiltakene ble trukket tilbake året etter. Når EU diskuterer de store linjene i energipolitikken, må også Stortinget ta debatten.

Spørsmålene jeg håper vi får belyst i dagens debatt, er dels hvordan statsråden vurderer konsekvensene og mulighetene for Norge innenfor EUs energistrategi, dels hvilke posisjoner Norge vil søke å fremme i tiden som kommer, og dels hvilken strategi Norge har for å fremme og få gjennomslag for disse i EU. EU vil gjennom året 2011 søke å konkretisere energistrategien i form av tiltak som i svært mange tilfeller vil være EØS-relevante.

Norge er en del av det kontinentet EU er i ferd med å forme, og det er i begge parters interesse at Norge tar del i det politiske fellesskapet i Europa så langt det er mulig innenfor de begrensninger som følger av vårt selvpålagte utenforskap. For å si det med Jan P. Syse: Hvis ikke vi henger sammen, henges vi hver for oss.

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:18:50]: Jeg tror jeg skal la den siste metaforen vedrørende at EU var i ferd med å forme et kontinent som Norge også er en del av, ligge. Det får vi ta senere; jeg trodde kontinentet var der. Men energipolitikken, den skal vi diskutere.

Energipolitikken i EU har i løpet av de tre siste årene blitt intensivert. Vi har lagt merke til at EUs energiministre og statsledere har engasjert seg mer i overordnede energipolitiske spørsmål. De spørsmål som representanten Astrup viser til, vil behandles på EUs toppmøte den 4. februar.

Fra norsk side følger vi utviklingen av EUs energistrategi ut fra to ståsteder.

For det første er Norge en viktig leverandør av energi og handelspartner til EU når det gjelder naturgass, elektrisitet og olje. Vi er en integrert del av EUs marked og det regionale nordiske elektrisitetsmarkedet. Jeg har en god løpende dialog med EU-kommisjonen. Senest i dag hadde jeg den belgiske visestatsministeren på besøk på mitt kontor, og vi diskuterte nettopp disse spørsmålene.

For det andre er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta inn i avtalen relevant lovgivning på energiområdet. Overordnede vedtak kan i neste omgang lede til at nye forslag til direktiver og forordninger blir gjenstand for forhandlinger i EU-systemet. Jeg ser det som en stor fordel at vi er tidlig ute når det gjelder å påvirke EU-prosesser – hvilket jeg oppfattet at representanten Astrup også var opptatt av.

EU-kommisjonen la den 10. november 2010 fram et dokument med tittelen «Energi 2020 – En strategi for konkurransekraftig, bærekraftig og sikker energi». Dette er en meddelelse som nå drøftes internt i EU.

EUs medlemsland har ikke konkludert ennå. Fra norsk side vil jeg vektlegge en offensiv holdning til de rådskonklusjoner som vil komme fra EU-toppmøtet den 4. februar, og fra energiministermøtet den 28. februar.

Meddelelsen er bredere enn tidligere og med klarere prioriteringer. De overordnede mål for EUs energipolitiske tilnærming ligger fast og skal bidra til bærekraftig energiutvikling, konkurransedyktige og fungerende energimarkeder og til sikker energiforsyning.

Siden representanten Astrup stiller spørsmålet om hvordan Norge kan bli en del av EUs energistrategi, er det her viktig å understreke Norges formelle EØS-utgangspunkt. Vedtakene om EUs energistrategi fattes nå i Det europeiske råd, som betyr at de mål og strategier EU vedtar, utgjør ytre rammer for våre mulig påfølgende EØS-forpliktelser. Vi er ikke direkte en del av politikkvedtakene om EUs energistrategi. Senere vil vi se på nye forslag med relevans for EØS-avtalen.

Når det er sagt: Det er ikke formelle eller reelle restriksjoner på hvordan Norge og norske aktører kan påvirke prosessen framover i den tidlige fasen innen de rammer EØS-avtalen setter. Vi må være aktive i disse prosessene og fremme norske interesser der det er tjenlig.

Meddelelsen fra Kommisjonen har som utgangspunkt at EU-landene ikke har levert tilstrekkelig i forhold til de overordnede målene, og Kommisjonen peker på at det trengs tydeligere prioriteringer og veivalg innenfor energisektoren.

Jeg vil nevne noen eksempler som er av betydning for Norges nasjonale valg av strategi, i EØS-prosesser og for Norge som energinasjon.

For det første slås det fast at det er et forbedringspotensial når det gjelder energimarkedene for elektrisitet og gass. Kommisjonen hevder at infrastruktur må moderniseres, bl.a. for å kunne absorbere økning i fornybar energi.

For det andre framheves det at det er forbedringer å gjøre innenfor energieffektivisering.

For det tredje pekes det på at en må jobbe med å stimulere til bruk av nye energiteknologier.

For det fjerde sies det at det må arbeides for å gjøre energipolitikken mer forbrukervennlig, og at det må arbeides med forbedringer i sikkerhet knyttet til energiproduksjon av ulike former for energi.

For det femte skal EU arbeide videre med utviklingen av EUs eksterne energipolitikk, f.eks. gjennom å påvirke rammene for sikker bruk av kjernekraft i ikke-EU-land.

Jeg vil kort kommentere noen av disse hovedprioriteringene i EUs energistrategidiskusjon. Hvor er våre hovedinteresser, og hvordan kan vi være offensive nok i saker som Kommisjonen trekker opp i sitt forslag til strategi?

Norge er en av hovedleverandørene av naturgass i det indre energimarkedet i EU. Leveranser fra Norge utgjør 20 pst. av forbruket i EU. Naturgass er den minst karbonintensive kilden av fossile brensler. Norge trenger klare signaler fra EU om den framtidige rollen naturgass vil få for å oppnå EUs mål på klimaområdet, sikker energiforsyning og et fungerende marked. En god dialog med EUs institusjoner og nøkkelaktører er sentralt for å få dette til. Jeg vil fortsatt jobbe aktivt for å fremme naturgassens rolle i Europas energimiks.

Fra norsk side har vi store interesser i hvordan EU utvikler et indre energimarked innen både gass og elektrisitet. Vi ønsker at EU kan rette opp eventuelle svakheter. Fra norsk side har vi vært tidlig ute med markedsreformer for elektrisitetsmarkedet, og vi er nå i ferd med å ta igjen den såkalte tredje energimarkedspakken i EØS. Jeg ønsker at våre aktører deltar aktivt i de nye mekanismene for samarbeid som er etablert gjennom det nye samarbeidet mellom energiregulatorene i det som kalles ACER, og mellom systemoperatørene for energinettverkene, det som kalles ENTSO. Jeg vil sammen med mine nordiske kolleger jobbe for at det nordiske regionale elektrisitetsmarkedet utvikles innenfor rammen av det europeiske kraftmarkedet. Ved å ha et mer integrert europeisk og nordisk kraftmarked reduserer vi sårbarheten i vårt kraftsystem, hvilket vi tydelig har sett behovet for den siste tida.

Disse to spørsmålene er spørsmål som jeg regelmessig har diskutert med to ulike EU-kommissærer. Det har vært gode samtaler, samtaler hvor jeg har følt at vi blir lyttet til nettopp fordi vi har den sterke leverandørrollen vi har, særlig av gass.

Utbygging av uregulerbar fornybar kraftproduksjon i Europa skaper nye utfordringer. Norge kan, med vannkraftsystemets reguleringsevne, bidra her. Jeg hørte at representanten Astrup mente at å kalle det Europas grønne batterier var å ta hardt i. Jeg mener vi skal se offensivt på de mulighetene som ligger her, også mulige veivalg både i EU og i Norge.

Vi er forberedt på å støtte EUs ambisjoner om å styrke satsingen på den fornybare energien. Oppmerksomhet om investeringer i infrastruktur for å bedre betingelsene for ny, fornybar energi er helt sentralt for EUs fornybarsatsing. Norges situasjon er unik i denne sammenhengen. Vi har en fornybarandel som ligger høyt over EU-gjennomsnittet. Norges andel av total fornybar elproduksjon i EU utgjør 23 pst. Vi drøfter nå med EU hvordan vi skal gjennomføre fornybardirektivet.

Fra 1. januar 2012 vil Norge og Sverige ha et felles sertifikatmarked for stimulering av ny, fornybar elproduksjon. Dette er første gang to land koordinerer satsingen på fornybar elproduksjon gjennom et felles elsertifikatmarked. Det er dermed stor interesse også fra EU-siden for en etablering av dette markedet.

Det ble fra Kommisjonens side lagt fram en infrastrukturpakke allerede den 17. november 2010 som en første oppfølging av energistrategidokumentet. Her er det mange elementer, bl.a. spørsmål som jeg nå refererte, inne. I denne pakken blir betydningen av infrastruktur for naturgass, offshore vind og elektrisitetsforbindelser med det nordiske markedet nevnt som viktig for EU. Jeg mener at Norge uten tvil også i framtida vil være en viktig aktør for utvikling av infrastruktur, som Kommisjonen framhever.

Den 3. desember 2010 undertegnet jeg en samarbeidserklæring sammen med totalt ti land og EU-kommisjonen om å styrke samarbeidet om utvikling av rammer for offshore vind i Nordsjøen. Jeg har i mine kontakter mot Kommisjonen og med utvalgte EU-land lagt stor vekt på å utvikle samarbeidet om offshore vind. Jeg har hatt gode dialoger om temaet med både Storbritannia – herunder Skottland, som er aktivt – og Nederland. Vårt nasjonale arbeid med lovgivning og strategier med offshore vind har kommet langt, og vi ønsker at dette regionale, internasjonale samarbeidet skal gi gode synergier med det nasjonale arbeidet.

Jeg har notert meg at EU-kommisjonen og EUs medlemsland legger stadig større vekt på et annet politikkområde, nemlig energieffektivisering. I forslaget til energistrategi fra Kommisjonen er dette av høyeste prioritert. Det får vi komme noe tilbake til i den videre debatten i dag. Men som det framgår her, er det et bredt spekter av samarbeidsområder mellom Norge og EU på energi, områder som jeg mener det er i begges interesse å sørge for at vi videreutvikler framover.

Nikolai Astrup (H) [16:29:19]: La meg først få lov til å takke statsråden for et grundig svar, for et grundig innlegg om et viktig tema.

Jeg var også veldig glad for å høre at statsråden har som utgangspunkt at vi skal være aktive og tidlig ute i vår omgang med våre venner i Brussel, og ikke at vi skal vente til EU har fattet sine formelle beslutninger for deretter å avvente at de relevante sakene kommer inn i EØS-systemet, for så å havne hos oss. Da er toget gått for å være den aktive pådriveren for de løsningene vi ønsker oss. Det gleder meg at statsråden har en slik offensiv holdning.

Så var det noen elementer som statsråden nevnte, som jeg gjerne skulle sett at han gikk litt nærmere inn på. Det ene gjelder infrastruktur, bl.a. for naturgass. Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det ikke tilfeldig hvordan gassen i Norge finner veien til Europa. Hvordan ser statsråden på videreutvikling av den norske gassinfrastrukturen nordover, fra Nordland og nordover, slik at vi har en rute for å få gassen vår fra nord til EU, opp mot alternativene, som eventuelt er å sende gassen vår gjennom russiske rørledninger. Det var det ene.

Det andre gjelder utviklingen av automatiske målere for strøm, AMS. EU er offensive, men statsråden har også signalisert at han ønsker å forsere utviklingen av denne typen målere i Trøndelag. I hvilken grad er det et samarbeid mellom Norge og EU om felles standard på disse områdene?

Statsråden nevnte også fornybardirektivet, som utvilsomt vil være viktig. Han kommenterte ikke pumpekraft. Det kunne vært interessant om statsråden kunne si noe om utviklingen av pumpekraft i Norge, og hvordan han stiller seg til det, hvilken betydning det vil få både for fornybardirektivet og for Norge som en del av det energimarkedet som vi er, i Nord-Europa først og fremst.

Med det ser jeg frem til statsrådens svar.

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:31:59]: Jeg svarer med glede på disse spørsmålene, som er skikkelige, ordentlige og relevante i forbindelse med denne problemstillingen. Grunnen til at noe ikke blir svart på, er rett og slett mengden av spørsmål og hvor langt vi kommer.

Når det for det første gjelder det å være tidlig ute i prosessen, mener jeg at det virkelig er av de tingene vi har erfart er viktig i forbindelse med å håndtere EØS-avtalen på de områdene hvor politikken går mellom EU og Norge. Vi må være tidlig ute, for det er da vi har best resultater i de enkelte prosessene. Det må vi fortsette med. Det ligger til grunn for veldig mye av det som formidles fra min side til f.eks. energiråden vår i Brussel.

Når det gjelder spørsmålet om infrastrukturen til gass, var representanten mest opptatt av eventuelle forlengelser nordover. Jeg tror jeg kan svare ganske kort og presist når det gjelder eventuelle nye norske gassledninger: Det vil bli basert på kommersielle vurderinger. Hvis det er kommersielt grunnlag for å bygge nye gassrørledninger i Norge – enten de går nordover, vestover eller sørover – mener jeg at det er fornuftig å se på det. Situasjonen nå er jo at vi også ser på hvordan vi skal utnytte de rørledningene vi har. Representanten Astrup er vel kjent med diskusjonene om hvorvidt vi har nok gass til Kårstø, f.eks., i et halvlangt perspektiv. Så her vil det kommersielle grunnlaget – de funnene som blir gjort, og volumet som skal transporteres – være det jeg mener må avgjøre om man eventuelt setter i gang nye byggeprosjekter. Så er også LNG en konkurrent, hvis vi kan bruke det begrepet, utover det som representanten Astrup nevnte om russiske rørledninger. Vi ser jo at en ikke uvesentlig del av gasstransporten rundt omkring i verden nå foregår på den måten.

Så gjelder det AMS. Til det vil jeg si at nettopp det å ha en koordinert prosess med EU har ligget bak min og vår tenkning om dette så langt. Det ville være dumt å komme opp med løsninger i Norge som ikke var samkjørt med landene rundt oss. Derfor har vi også vært litt avventende med å forsere dette raskere enn det var grunnlag for. Den beslutningen vi tok i forrige uke, er basert på å kombinere de to hensynene – å kjøre en prosess som er felles med EU, på det viset at vi ikke ender opp med helt ulike standarder, samtidig som vi kommer raskt nok i gang i Norge.

Eirin Sund (A) [16:35:29]: Representanten Astrup tar opp et viktig spørsmål om hvordan Norge skal forholde seg til EUs prosesser i energipolitikken. Jeg er veldig glad for at representanten Astrup gjør det. Det er ingen tvil om at EU har intensivert sitt arbeid med energipolitikk de siste årene. EUs tredje pakke med energimarkedsdirektiver legger føringer for hvordan energimarkedene organiseres, også i Norge og i Norden.

Norge er en stor leverandør av energi til EU. Norge er store i Europa innen både olje, gass og strøm fra fornybar energi. Statkraft er den største produsenten av fornybar energi i Europa, mye på grunn av vannkraften. Det er klart at Norge har interesse i å følge med på hva EU gjør på energiområdet.

EUs energipolitikk er i støpeskjeen, og det er viktig at Norge følger med. Det er også viktig å være klar over at Norges forhold til EU når det gjelder konkrete direktiver, er regulert gjennom EØS-avtalen. Vi får de direktiver som er relevante for det indre markedet, men er ikke i utgangspunktet involvert i utarbeidelsen av de overordnede dokumentene til EU, noe som representanten Astrup og jeg er smertelig klar over. Vi skulle ønsket at det ikke var slik, men vi forholder oss til situasjonen. Og jeg er veldig glad for at statsråden understreker så tydelig at det ikke skal bety at vi ikke følger det arbeidet som gjøres i EU, nøye. Norge spiller en viktig rolle for EUs energiforsyning, og EU spiller en veldig viktig rolle for vår energiforsyning.

Vi samarbeider nært med våre naboland, både i Norden og i EU, om utvikling av kraftmarkedet slik at vi kan utveksle strøm mellom landene. Vi har sett i vinter hvor viktig det er at vi er knyttet til omverdenen. Det er veldig viktig at vi følger prosessene, ikke bare i kommisjonen og EU-parlamentet, men også i ACER og ENTSO-E, som er EUs organisasjoner for henholdsvis regulator og nettselskap.

Vi er, sammen med våre nordiske naboland, en integrert del av det europeiske kraftmarkedet. Derfor er det viktig at vi også jobber for at NVE og Statnett får delta for fullt i sine europeiske paraplyorganisasjoner, og det er gledelig at Statnett nå sitter i styret i ENTSO-E.

EU har satt seg ambisiøse mål for å øke andelen strøm fra fornybare energikilder gjennom det såkalte fornybardirektivet. Regjeringen har uttalt at dette direktivet er EØS-relevant og er i forhandlinger med EU – slik også statsråden sa i sitt innlegg – om de konkrete målsettingene for Norge.

Strøm fra vindkraft er i utgangspunktet uregulerbar, altså at det produseres strøm når det blåser, enten du vil det eller ei. Tilsvarende produseres det ikke strøm når det ikke blåser, enten en vil det eller ei. Dette stiller store krav til balansekraft. Her kan Norge spille en viktig rolle i å levere svingkraft til EU og slik bidra til å balansere den store mengden vindkraft. Vannkraft er en optimal kraftkilde til å balansere vindkraft, og det er stor interesse også i EU for en slik framtidig rolle for Norge. Det er derfor avgjørende at Norge deltar når det diskuteres nye nettforbindelser i EU, slik Statnett er i ENTSO-E. Jeg vil også framheve at Norge deltar i samarbeid med flere EU-land i arbeidet med det såkalte Nordsjønett.

Norge er ikke med i EU, og derfor er det naturlig nok begrensninger knyttet til vår deltakelse i interne EU-prosesser. Dette betyr ikke – slik statsråden veldig tydelig sier – at vi skal føre en passiv europapolitikk. Det er avgjørende at Norge har en aktiv holdning til de prosesser som foregår i EU på energisiden, og det oppfatter jeg at vi har i dag.

Når det gjelder deltakelse i EUs energistrategi, henviser jeg til statsråden som slo fast fra talerstolen her i stad, at mange av de sentrale prioriteringer som EU-kommisjonen har foreslått for det indre energimarkedet, infrastruktur både for el og gass, offshore vind, fornybar energi, energieffektivisering og teknologisatsing, kan spille godt sammen med våre framtidige nasjonale veivalg og norske strategier.

Statsråden sier at vi har veldig gode kanaler inn for å påvirke prosesser, både gjennom vår dialog med EU og de regulære EØS-prosessene. Han er veldig tydelig på at han også vil fremme naturgassens rolle i framtiden, også når det gjelder infrastruktur for å føre gassen nordover eller sørover.

Jeg er glad for denne tydelige talen og for de offensive grep som statsråden og regjeringen tar i dette arbeidet.

Bjørn Lødemel (H) [16:40:32]: Noreg har vore ei energistormakt innen olje og gass i fleire tiår. Vi har hausta av dei enorme ressursane i Nordsjøen, og det har gjort oss til eit av verdas rikaste land. Framleis er det store ressursar vi kan utnytte.

Noreg er også ein storprodusent av rein fornybar energi i Europa. Det blir hevda med tyngd at vi er Europa sitt batteri på kraft. Dersom vi skal kunne spele denne viktige rolla, er det heilt avgjerande at vi har tilstrekkeleg og sikker nettkapasitet til Europa. Derfor er også infrastruktur eit viktig tema i den debatten interpellanten her tek opp.

I februar 2010 hadde vi ein interpellasjon om «supernett» til Europa her i salen. Same dag vart det underteikna ei avtale mellom Noreg og nordsjølanda om eit samarbeid om å greie ut eit offshorenett i Nordsjøen. Det vart også underteikna ei avtale 3. desember 2010 mellom partane i The North Seas Countries’ Offshore Grid Initiative, der Noreg også er med.

Det er positivt at regjeringa følgjer opp, men det hadde også vore spennande å høyre kva for konsekvensar statsråden meinar utviklinga av eit slikt offshorenett i Nordsjøen vil ha for utviklinga av nettet i Noreg og for dei andre planane om utanlandskablar som vi har sett i det siste. Det hadde også vore interessant å utfordre statsråden på i kva tempo ein ser for seg ei slik utbygging.

Noreg har stort potensial for produksjon av fornybar energi, og det er store planar for ny produksjon av fornybar energi. Regjeringa si klimamelding og klimaforliket på Stortinget frå januar 2008 viser til at Noreg innan 2016 skal realisere 30 TWh ny fornybar energiproduksjon eller energibruk.

Det eksisterer i dag kjende gasskraft- og vindkraftprosjekt som kan stå for ein årsproduksjon på mellom 40 og 50 TWh kvar dersom alt dette blir realisert og produserer for fullt. I tillegg er der kjende planlagde vasskraftprosjekt tilsvarande om lag 12 TWh årleg produksjon, og prosjekt innan varme tilsvarande 5 TWh årleg produksjon.

NVE slår fast at det er 35–40 TWh vasskraftressursar tilgjengeleg utanfor området som er omfatta av verneplanen, og vidare at det er meldt ca. 35–40 TWh vindkraft. NVE seier dessutan at 25 TWh bioenergi, medrekna 4 TWh avfall, er tilgjengelege utan å ta ressursar frå treforedling. NVE slår òg fast at innan 2020 vil kraftbalansen i Norden vise eit overskot på 30–40 TWh årleg produksjon. Av dette vil Noreg kunne ha eit overskot på opptil 12 TWh.

Dersom Noreg skal produsere meir fornybar energi, og vi ikkje forventar stor auke i innanlands forbruk, må kapasiteten til utlandet aukast vesentleg, eventuelt i tillegg til at ein også kan elektrifisere delar av plattformene på norsk sokkel.

Norsk Industri er uroa for kva kraftoverføringa til resten av Europa vil bety for prisnivået på kraft i Noreg. Leiaren i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, har bl.a. åtvara mot fleire utanlandskablar.

I Dagens Næringsliv 18. januar 2010 uttalar konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro:

«Det er ikke noen motsetning mellom eksport av kraft og eksport av aluminium. Begge deler er eksport av fornybar energi, videreforedlet eller som råvare, begge deler kan bidra til å løse klimaproblemene, og begge deler gir verdiskaping for det norske samfunnet.»

Eg har tru på Hydro og på framtidig norsk foredling.

Vindmøllene har som kjent ikkje moglegheit for å lagre energi. Dermed kan heller ikkje produksjonen frå desse regulerast opp eller ned i takt med prisnivå og etterspørsel i marknaden. Noreg vil – med våre effektive moglegheiter til å regulere produksjon frå vasskraftmagasina – kunne importere billig kraft i løpet av natta. Det bør kraftkrevjande industri, med døgnkontinuerleg skift, kunne utnytte. Faktisk har denne energien vore så billig sist haust at spotprisane har vore negative til tider, og vi har betalt for å kjøpe krafta. Med større kapasitet til og frå Europa vil dette også ha innverknad på prisnivået her heime, og det er tydeleg å registrere at det er mindre skepsis til fleire kablar mellom Europa og Noreg også på grunn av prisen. Dette er kanskje bakgrunnen for at leiaren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har uttrykt seg positivt til ei styrking av kabelsambandet til utlandet.

Dersom vårt mål er at Noreg skal vere ei energistormakt som utnyttar dei industrielle moglegheitene vi har innanfor produksjon av fornybar energi, er auka kapasitet på utanlandssambandet ein grunnleggjande og nødvendig føresetnad, og då blir det viktig å sørgje for at Statnett og andre så fort som mogleg får gjort investeringar i nye kablar til Europa.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:45:50]: Takk til interpellanten for å ta opp et viktig tema.

Norge er knyttet til Europa gjennom vår energiproduksjon. Vi er en energistormakt både relativt sett og i absolutte tall på mange områder. Vi er knyttet opp gjennom gassrør som eksporterer betydelige mengder gass, og vi er også koblet opp gjennom kraftlinjer og gjennom oljetankere. Dette er alt i alt et gode for nasjonen, noe Fremskrittspartiet støtter, og noe jeg oppfatter at vi er bredt enige om i denne sal. Vi eksporterer ti ganger mer energi enn det vi bruker jevnt over. Jeg ønsker at vi skal ta gode grep for å fortsette et godt og tett samarbeid med Europa for å være deres energileverandør.

Det er viktig at vi utnytter den gassinfrastrukturen som vi har investert utallige milliarder kroner i, og som har lang levetid. Og det er viktig at Norge framhever gass som en del av framtidens energiform. Vi må ikke stille oss i en situasjon der norsk politikk gjør at gass framstår som mindre attraktiv, og at vi dermed ødelegger vår egen gullgruve. For det er slik vi kan oppfattes ute i verden, når vi tjener oss gode og rike på å produsere gass, men der det i norske selskap eid av staten nå nedlegges forbud mot å kunne investere i bruk av gass i utlandet, f.eks. forbudet Statkraft har fått mot å investere i flere gasskraftverk i Europa. Det er med på å ødelegge markedet for norsk gass i framtiden. Selv om det ikke nødvendigvis betyr de store inntektstapene for staten at Statkraft ikke får investere i gass, vil det bety veldig mye hvis Europa begynner å se seg om etter både andre energikilder og andre energibærere, og andre leverandører av gass. Det synes jeg vi skal ha i minne når vi i klimaets navn prøver å være verdens beste på hjemmebane. Konsekvensene kan være større enn vi aner.

Men også på fornybar energi har vi en stor framtid. EU har også store planer. I Tyskland i dag er vind den energiformen som har størst installert kapasitet. Det betyr at når det blåser godt over hele Tyskland, produserer de mer vindkraft enn de produserer brunkull, kjernekraft eller gasskraft separat. Det betyr at de har et betydelig effektbehov når det ikke blåser. Det gir store utfordringer i energibalansen deres, men det gir også store utfordringer for hele EU-systemet, som skal satse stadig mer på vindkraft. Den utfordringen vil også Storbritannia få hvis de realiserer de store havvindmølleplanene de har. Det gir et godt potensial for norsk vannkraft, og det bør vi utnytte. AS Norge, for å bruke den betegnelsen, kan tjene gode penger på å selge vannkraft når prisen er høy, og forsyne seg selv med billig vind når den prisen er lav. Ved å bruke teknikken med pumpekraftverk kan vi fylle vannmagasinene. Vann er en av de beste måtene i dag å lage større mengder elektrisitet på.

Derfor er tanken om og debatten rundt å være Europas batteri veldig god. Det tror jeg også vi er rimelig enige om i denne sal. Men jeg savner en mer grunnleggende debatt om hvordan dette skal gjennomføres i praksis. For vi vet også at det jobbes med å utvikle andre energiteknologier, heldigvis kan vi vel si – gasskraftverk som kan startes opp raskt, men som kan gjøre at verdien av gass opprettholdes, mens verdien av vannkraft ikke blir den store vi ser for oss, fordi at en, i mangel av at Norge gjør de nødvendige grepene raskt nok, heller bygger opp en armada av hurtigstartende gasskraftverk. Her er det veldig mange brikker som ikke er på plass. Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, men det er noe vi må være oppmerksom på.

Samtidig som vi skal debattere regelverk og hvordan vi skal få fram norske pumpekraftverk så raskt som mulig, må vi også ha norske forbrukere med i tankene. Sett ut fra Fremskrittspartiets perspektiv er vannkraft et gode norsk industri, norsk næringsliv og husholdningene skal nyte godt av. Jeg tror det er vanskelig å få politisk aksept, uavhengig av partifarge, hvis norske forbrukere ser at en her bruker norske naturressurser for å fylle statskassen og forsyne Europa med strøm, mens det er norske forbrukere som må betale prisen. Derfor må vi jobbe fram og få en aksept for at vi skal ha Europas batteri gjennom å ha akseptable kostnader på hjemmebane. Det betyr at mens vi bygger ut mer eksportkapasitet til utlandet, må vi også bygge ut mer produksjonskapasitet på hjemmebane.

Vi må også se på hvordan vi kan stimulere vår leverandørindustri til å bli bedre til å levere teknologi og tjenester når Europa skal bygge ut andre fornybare ressurser, slik som havvindmøller. Der kan vi gjøre mye, men da er det viktig at vi hjelper dem med teknologiutvikling og ikke lar dem vente på at vi skal utvikle havvindmøller til … (presidenten klubber).

Knut Magnus Olsen (Sp) [16:51:11]: Statsråden har gitt en grundig og god redegjørelse om Norges arbeid og posisjoner i forhold til EUs energipolitikk. Det viser at vi har en regjering som har en aktiv holdning til spørsmålene i EU-kommisjonens energipolitiske meddelelse. Norge er en viktig partner for EU når de skal meisle ut sin energi- og klimapolitikk. Vi skal bruke vår rolle som energipolitisk stormakt i europeisk sammenheng til å få gode og offensive løsninger på klima- og energiproblemene i verden. Europa må gå i front for å få det til, og vi skal være pådrivere for at det skal kunne skje.

Jo mer fornybar energi Norge produserer, jo mer bidrar vi positivt til utviklingen i hele EU-systemet. Norge er en energistormakt, og det skal vi fortsatt være. EU prioriterer bl.a. fornybar energi og offshore vind, som flere har sagt her. Som Senterpartiet har tatt opp en rekke ganger fra denne talerstol, har Norge unike muligheter i kraft av våre fantastiske naturressurser. Det fysiske potensialet for havvind er bl.a. enormt.

Senterpartiet er opptatt av den unike kompetansen vi har innenfor vannkraft, bioenergi og offshorevirksomhet. Vi har de beste muligheter til å stå overfor en vinn-vinn-situasjon: norsk næringsutvikling og sterk delaktighet i Europas oppnåelse av klimamålene. Denne muligheten må vi gripe med begge hender. Slik bygger vi også grunnlaget for at Norge er en energistormakt selv etter at oljen tar slutt.

Jeg har lyst til å peke på to eksempler på at arbeid som gjøres i Norge, kan være mulige modeller for andre. Eksempelvis er satsingen på energieffektiviseringen gjennom Enova lagt merke til langt utover Norges land. Det samme gjelder avtalen med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked, som statsråden også nevnte. Dette er første gang to land koordinerer satsingen på fornybar elektrisitetsproduksjon gjennom et felles elsertifikatmarked, og dette kan tjene som modell for flere.

I Europa bygges det nå ut økende mengder uregulerbar kraft. I dette perspektivet har Norge enda et fortrinn som vi må ivareta i vårt arbeid med å påvirke de pågående prosessene i EU. Vår vannkraft er regulerbar. Der produksjonen av uregulerbar kraft tikker og går jevnt hele døgnet og eventuelt er prisgitt om det blåser eller ei, kan vi i Norge velge å produsere mye kraft i perioder på døgnet der behovet er stort, og eksportere tilleggslast til utlandet når de trenger det. Motsatt kan vi bokstavelig talt skru igjen kranene når forbruket er lite i utlandet, og importere kraft tilbake igjen når utlandet har lavt forbruk.

Norge har tett energimessig samhandling med EU gjennom fornybar og annen energiutvikling. Senterpartiet er som kjent ingen tilhenger av norsk EU-medlemskap, men vi er for et sterkt internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater. Norge har i dag et nært samarbeid med EU på en lang rekke politikkområder, der energiområdet, som vi ser, er en viktig del. Utfordringene vi står overfor, krever samarbeid på tvers av kontinenter, noe som fungerer godt uten unionsmedlemskap. Vi har også vist at det er mulig å reversere pålegg fra EU som ikke samsvarer med norsk oppfatning av god ressursforvaltning og samfunnsutvikling. Kampen om nettopp hjemfallsretten er et godt eksempel på det.

Senterpartiet vil at vi fortsatt skal være offensive når det gjelder kontakt med EU, både til gagn for EUs oppnåelse av klimamål og for Norges fortsatte posisjon som energistormakt.

Siri A. Meling (H) [16:55:45]: Jeg har først av alt lyst til å takke interpellanten fordi han bringer en diskusjon inn i Stortinget om hvordan vi møter EUs nye strategier innenfor energiområdet. Det er bra at vi får en sånn diskusjon også hos oss.

Jeg har lyttet til statsråden og hans ord om å ha en aktiv holdning til de prosessene som skjer i EU. Det er klart at vi i dette landet betaler en pris for å stå utenfor EU og bare være tilsluttet gjennom EØS-avtalen. Det betyr at vi på mange måter ikke har den samme muligheten til å være med i prosessen, være med i de lukkede rom der beslutninger tas.

Fra mitt ståsted vil jeg si at det er en stor ulempe innenfor energiområdet, fordi Norge, som flere har vært inne på i dag, er en stormakt innenfor energiområdet og EU er vårt viktigste marked. Det at vi står utenfor EU, betyr også at vi frasier oss muligheten til å påvirke dette viktige markedet fra innsiden, noe et medlemskap ville gjort. Men vi må selvfølgelig forholde oss til at vi er tilsluttet gjennom en EØS-avtale, og gjøre det beste ut av det. Men det er klart – et medlemskap ville gitt oss en helt annen mulighet til påvirkning av dette markedet, som kanskje er vårt viktigste innenfor energiområdet.

Interpellanten, og også andre, har tatt opp gass og betydningen av gass i et miljøperspektiv. Med halve utslippene av det kull representerer er det klart at i den grad EU bruker mer naturgass, vil en også kunne bidra effektivt til reduserte klimautslipp. Norge, som en stor leverandør av gass inn til Europa, konkurrerer bl.a. på den stabiliteten vi har, nærheten til Europa, men også stabilitet når det gjelder leveranser. Vi har en høy troverdighet som en stabil leverandør av gass til Europa. Det inntrykket EU har av Norge som en pålitelig og stor gassleverandør, er det viktig at de fortsetter å ha. Det betyr at vi fra norsk side også må kjenne vår besøkelsestid når det gjelder de signaler vi gir til EU om at vi også i fremtiden vil være en stor og sikker leverandør.

Nå har Oljedirektoratet nylig lagt frem justerte tall for gassreserver på norsk sokkel, der pilene peker nedover. Vi har dessverre en regjering som sprer usikkerhet om hva regjeringen ønsker skal skje fremover i viktige områder nordover når det gjelder olje og gass. Det betyr at vi fra norsk side sender noen vage signaler til EU om vi også i fremtiden vil være en stor gassleverandør på det europeiske markedet. Jeg vil derfor oppfordre olje- og energiministeren – i den grad han kan – til på vegne av Norge og regjeringen å være en aktiv pådriver for at vi nå får åpnet nye leteområder i nord, i attraktive områder der vi må påregne at det ligger olje- og gassressurser.

Når EU og Russland ser på muligheter for gasstransport sørover, er det også viktig å gi et tydelig signal fra olje- og energiministeren om at vi ønsker at det skal foregå transport langs vår kyst fordi vi ønsker å videreutvikle felt som ligger i nord og på norsk side. Her er det en del tog som går og beslutninger som tas i nær fremtid. Det betyr at vi ikke nødvendigvis kan avvente beslutninger om hva vi vil når det gjelder olje- og gassutvikling i nordområdene våre, og hva vi vil når det gjelder gassinfrastruktur i nordområdene, særlig lenge, for da risikerer vi at vi mister en del muligheter på vegne av energinasjonen Norge.

Jeg vil oppfordre olje- og energiministeren til å være aktiv og tydelig om disse spørsmålene overfor EU og forsikre dem om at Norge skal være en stor leverandør av energi til Europa også i årene fremover.

Nikolai Astrup (H) [17:00:33]: La meg først få lov til å takke for en positiv og konstruktiv debatt mellom alle dem som har deltatt. Jeg ønsker også å komme tilbake til noe som statsråden ikke fikk anledning til å svare på i sitt forrige svar, nemlig hvordan han ser på utviklingen av pumpekraft i Norge, hvilke konsekvenser det eventuelt vil få for fornybardirektivet, og hvilke eventuelle tilpasninger vi må gjøre hjemme for å realisere et slikt potensial. Når det gjelder fornybardirektivet, kunne det også være interessant å høre noe mer om når vi kan forvente at det landes, og hvilke konsekvenser det da får for Norge. Jeg har forståelse for at statsråden kanskje ikke kan svare på det akkurat nå, men vi håper likevel på en avklaring snart.

Det er også interessant i det perspektivet at det fra EU meldes om at EU-landene vil innfri sine forpliktelser i fornybardirektivet, slik det ligger an nå. Da er spørsmålet i hvilken grad statsråden mener det vil være behov for den kraften som Norge ønsker å tilby inn i Europa, og om man har sett noen signaler fra EU i den sammenheng.

Jeg er også veldig glad for at statsråden er så positiv til at vi skal samhandle med Europa, slik han gir uttrykk for. Det står i kontrast til det som f.eks. representanten Ola Borten Moe i mange sammenhenger har ytret, nemlig at vi bør kutte kablene til utlandet og bli et isolert strømmarked her i Norge. Jeg er glad for at statsråden ikke deler sin partifelles syn i den saken.

Så har mange representanter vært inne på interessante temaer, representanten Lødemel, bl.a., om utviklingen av offshorenettet i Nordsjøen og hvilke konsekvenser det vil få for utbygging av linjer i Norge. Det er et perspektiv jeg håper at statsråden griper fatt i i sitt neste innlegg.

Så er jeg enig med statsråden når han sier at det må ligge kommersielle hensyn til grunn for hvordan vi utvikler rørnettet videre for gass – det sier seg selv. Men skal vi fylle rollen vår som gassleverandør til Europa på det nåværende nivået, er vi avhengige av å fylle på med mer gass i disse rørene. Da er vi også avhengige av å avklare hva som skal skje med nye felt. Jeg håper statsråden vil lande på riktig konklusjon i den saken. Nå er vi jo bare tilhengere her i denne sal, så da kunne kanskje statsråden være så vennlig å dele det synspunktet med oss nå, i all fortrolighet.

La meg da også få lov til rett og slett å avslutte med å si takk til alle som har deltatt i debatten. Det er konstruktivt at vi har denne debatten når EU ennå ikke har landet sine synspunkter. Jeg håper vi kan fortsette med det i året som kommer, etter at EU legger frem sine perspektiver, at vi også i denne sal debatterer de viktige sakene som kommer fra Brussel.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:03:45]: Hadde jeg forstått at det var spørsmål om Lofoten og Vesterålen som representanten Astrup tok opp i sitt forrige spørsmål, skulle jeg selvsagt svart på det og konkludert på det da. Men nå tror jeg ikke at jeg rekker det, for jeg har akkurat fått så mange nye spørsmål, så får jeg i alle fall ta dem først.

Når det gjelder dette med «supergrids» og det å bygge nett rundt Norge og mellom nordsjølandene, som både representanten Lødemel og flere andre tok opp, jf. det jeg sa om initiativet som er tatt på nordsjølandenes vegne det siste året, er jeg en stor tilhenger av det. Så tror jeg samtidig at vi må ha to tanker i hodet samtidig her. Det vi mener når vi snakker om europeisk supernett, er et nett bygd for andre kapasiteter, en annen produksjon, enn det vi snakker om i dag. Vi skal bygge kabler, vi skal sørge for kraftutveksling mellom europeiske land, inkludert Norge, også – jeg får si, litt uavhengig av det – framover, men det er andre nivåer, andre størrelser vi da diskuterer. Så når vi snakker om dette store supernettet, er jo det noe som primært henger sammen med stor utbygging av offshore vind. Da får vi, som representanten Olsen helt riktig var inne på, produksjon som er på et annet nivå enn det vi snakker om i dag, og det må håndteres deretter.

Så var representanten Meling opptatt av og oppfordret til å ha ulike standpunkter, handlingsmønstre overfor EU. Når det gjelder å melde til EU om at Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass i framtida – det er jo særlig gass det handler om – er jeg helt tydelig. Jeg nevnte det bl.a. i møtet med en representant for den belgiske regjeringen tidligere i dag, og det var ett av temaene. Budskapet mitt der var at Norge skal være en sikker og pålitelig leverandør av gass til det europeiske markedet i framtida. Jeg har ennå til gode å høre noe fra våre venner i andre europeiske land som tyder på at ikke det er et oppfattet budskap – at ikke Norge blir sett på nettopp som en trygg, solid og skikkelig leverandør av gass. Norsk gassproduksjon har vi ambisjoner om å holde på dagens nivå, og øke framover. Det er også noe jeg meddeler til mine kollegaer fra EU-land.

Så er det jo da sånn – på tross av hva representanten Meling sa – at vi faktisk har åpnet nye områder. Nå har vi satt i gang en åpningsprosess rundt Jan Mayen. Det begynner å bli veldig lenge siden sist en regjering gjorde noe tilsvarende. Jeg er glad for at vi har gjort det, og jeg mener at det, i kombinasjon med det som gjøres på Island, og det som gjøres på Grønland, viser nå et initiativ – i og for seg flere initiativ – som tar inn over seg de mulighetene som ligger i disse områdene. Det er viktig at vi alle formidler det som en del av en offensiv politikk fra Norges side, også på den delen av energiområdet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet.