Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:08:36]: Med tanke på forrige debatt: Hvis statsråden heller vi gi oss fasiten til regjeringen når det gjelder Lofoten og Vesterålen, så skal han få bruke all sin taletid i denne debatten uten å få kritikk fra undertegnede! (Munterhet i salen) Han er blant venner blant tilhørerne i dag.

Temaet jeg tar opp, er kraftsituasjonen. Statsråden varslet at 2011 trolig ville bli verre enn 2010. Det gjorde han forrige vinter. Jeg delte, og deler, denne virkelighetsoppfatningen, og mente vi måtte bruke tiden fram til 2011 til i hvert fall å gjøre det vi kunne for både å unngå en krise og å få avbøtende tiltak på plass slik at en eventuell krise ble minst mulig smertefull.

Dessverre fikk statsråden rett i sine forventninger. Jeg vil ikke på noen måte påstå at han ønsker dagens situasjon, men det er likevel en konsekvens av den politikken som har blitt ført – ikke bare av denne regjeringen og ikke bare av denne statsråden – over lang tid i Norge. Vi har en statsminister som både har utelukket gasskraft på linje med andre land, som også har utelukket større vannkraftutbygginger og som var energiminister i 1995 da man begynte å spå et kraftunderskudd. Så dagens statsminister er egentlig den som i størst grad har hatt en finger med i det spillet vi dessverre nå ser.

Strømprisene har gått i været, og det er veldig mye oppmerksomhet rundt dette i media. Mange varsler at strømregningen vil bli 2 000–4 000 kr høyere for folk med et gjennomsnittlig forbruk. Vi har også sett at beredskapssjefen i Møre og Romsdal har gått ut i media og vært svært bekymret og ønsket alle mulige tiltak iverksatt, alt fra å stenge ned industri til å starte opp de mobile gasskraftverkene, for, som han sier, rasjonering er noe en vil unngå for enhver pris. Det er jeg enig med han i.

Det er et paradoks at vi i Norge, der vi nesten ikke engang tør å diskutere kjernekraft, bortsett fra fra et par partiers side, samtidig sitter og trygler og ber svenskene om å kjøre kjernekraftverkene sine i gang så fort som mulig og så mye som mulig. Det er et paradoks i norsk energipolitikk som er vanskelig å forklare.

Dessverre, må jeg si, virker regjeringen relativt dårlig forberedt på denne situasjonen til tross for energiministerens advarsler for et år siden. Det synes jeg egentlig er litt spesielt, siden energiministeren var veldig tydelig i en kraftdebatt vi hadde forrige vinter. Når en leser nasjonalbudsjettet for 2011, ser en at regjeringen skriver at den anslår at strømprisene i 2011 vil være om lag uendret i forhold til 2010. En ser altså ingen varsler om prisøkning. Det er ganske spesielt, all den tid statssekretæren i Finansdepartementet, SVs Roger Schjerva, i NRK Dagsrevyen forrige uke var ute og sa at kommunene måtte forstå og vente at strømprisene i år ville bli høyere enn i fjor. Derfor kunne de ikke forvente noen utstrakt hånd fra regjeringen med tanke på at de fikk en strammere kommuneøkonomi med høyere strømpriser. Det er litt rart at regjeringen, eller i hvert fall SV i regjering, sier at kommunene skal ha bedre analyseverktøy enn det regjeringen selv legger fram i nasjonalbudsjettet.

Regjeringen har nå nettopp fremmet forslag om å øke bostøtten med 2 500 kr. En har fremmet forslag om å styrke Enova. Dette er bra. Dette er tiltak som har kommet på plass etter at jeg leverte en interpellasjon. Regjeringen skal ha honnør for det. Men det bekrefter samtidig at regjeringen ikke ventet at denne situasjonen skulle oppstå og at en ikke hadde den under kontroll, fordi både Enova-støtte og bostøtte var et tema da statsbudsjettet ble behandlet og i forslag som ble diskutert i Stortinget 16. desember – og regjeringspartiene stemte da imot. Det er veldig bra å snu, men det vitner om at en ikke forutså situasjonen på samme måte som opposisjonspartiene.

Relatert til dette har også energiministeren kommet med noen utspill den siste uken. En har framskyndet prosjektene rundt AMS, eller toveiskommunikasjon, automatisk måleravlesning. Det er veldig bra. Det varslet også Bondevik-regjeringen om i krisepakken sin i 2003–2004. Vi er veldig glad for at det er blitt framskyndet etter å ha blitt utsatt en rekke ganger. Det som likevel er et poeng, er at beregninger som Fjordkraft har gjort, eller som Fjordkraft i hvert fall har presentert, viser at med dagens strømpriser i Norge, med de prisvariasjonene som er i døgnet, ville en gjennomsnittshusholdning spart 45 kr i året på å ha toveiskommunikasjon. Det gir ikke den store stimulansen til å vaske klær om natten i stedet for om dagen hvis besparelsen er knapt en krone i uken. Derfor skal vi ikke ha for store forhåpninger til at dette løser noen situasjon, selv om det gir et viktig prissignal til forbrukerne.

Utspill om månedsfakturering, som også har fått stor oppmerksomhet, er for så vidt hyggelig for folk som ikke klarer å styre sin økonomi. Men det er ikke en bedring av økonomien til privathusholdninger, fordi strømregningen blir ikke lavere totalt sett. Og vi skal huske at i stort sett alle bransjer i dette landet kan en betale for å utsette betalingen sin. Mange betaler gjerne 250 kr for å slippe å betale for møbelkjøpet sitt de neste ni månedene. Det regjeringen gjør, er å tvinge folk til å få mindre gratis kreditt. Nå skal en ikke få kreditt i opp til to måneder for den strømmen en kjøper, men maks én måned. Det er greit for dem som ikke klarer å styre økonomien, men det er faktisk dårligere økonomi for de privathusholdningene som klarer det. Så dette er egentlig ikke mye å skryte av.

Så skal jeg også gi regjeringen ros for at den nå har bestemt seg for å framlegge en energimelding. Det har vi hatt debatt om før, men da denne interpellasjonen ble tatt opp, var regjeringen imot en energimelding. Nå er den for, og det er bra for de langsiktige tiltakene som trengs. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dem, men på det å kunne gjøre noe på kortere sikt for å bøte på effektene.

Bostøtte er bra, men det er ikke tilstrekkelig. Veldig mange husholdninger, gjerne enslige pensjonister med nedbetalte hus, men ikke nødvendigvis med veldig god kontantstrøm, vil ikke kunne kvalifisere for bostøtteordningen. Her vil en elavgiftsreduksjon være et bidrag, selv om det ikke vil oppveie for de prisøkningene de opplever. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått at elavgiften skal kunne brukes. Jeg minner om at elavgiften ikke omfatter hele det norske markedet, og at det norske markedet bare er en liten del av det nordiske markedet. Når regjeringspartiene forsøker å si at en elavgiftsreduksjon vil gi en tilsvarende prisøkning på strøm, har de bevisbyrden på sin side. Så lenge priselastisiteten på strøm er på -0,4, er det altså en veldig liten respons.

Neste punkt gjelder kommunene. Jeg vil gjerne høre hvordan regjeringen ser på dette at vi nå opplever kutt i tjenestetilbudet i kommunene. Når Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, sier at dette skulle kommunene ha forutsett, er mitt spørsmål til regjeringen: Hvordan kan kommunene forutse noe som regjeringen ikke har forutsett? Et godt svar på dette imøteses.

Jeg registrerer at regjeringen mener det er bedre samfunnsøkonomi å stenge industri enn å starte opp kraftverk som i dag ikke er i bruk. Jeg vil gjerne høre hva slags tanke som ligger til grunn for denne prioriteringen fra regjeringen, når dette skal være med og bedre kraftforsyningen i landet. Det må jo bety at en generelt synes at de bedriftene som stenger ned, ikke gir et veldig stort samfunnsøkonomisk bidrag – når det egentlig er bedre å stenge dem enn å starte opp kraftproduksjon.

Jeg vil også gjerne utfordre regjeringen med hensyn til turbin nr. 2 i kraftvarmeverket på Mongstad som i dag ikke er i bruk, men som kunne ha vært startet. Hva har regjeringen gjort for å få tatt den i bruk, med tanke på at kraftbalansen er så stram som den er?

De mobile gasskraftverkene skal jeg ikke ta opp i denne debatt, de hører litt inn under industrien, men statsråden kjenner godt Fremskrittspartiets synspunkter på dette. Vi mener disse skulle vært tatt i bruk på et langt tidligere tidspunkt, for å bidra til å rasjonere på vannet. Når det er vann vi mangler i magasinene, er det mer logisk å ta i bruk gassen, som vi har mer enn nok av, enn å fortsette å pumpe ut vann for å spare på gassen.

De temaene jeg har nevnt, er ikke i seg selv en endelig løsning på noe som helst problem. Mange av dem er mer å kalle bedøvelse av konsekvensene av en feilslått politikk enn de løser noen langsiktige problemer. Og det er helt riktig: Det finnes veldig få, om noen, «quick fix» på dagens problemer. Og det hjelper ikke at vi har lagt oss på en linje med «slow fix». Jeg minner om at ordningen med grønne sertifikater ble utsatt. Vindkraftmål ble avlyst. Når det gjelder gasskraftverk i Midt-Norge, har samtlige fire prosjekter enten blitt avlyst eller står urealisert.

Det er veldig gledelig det som Industrikraft Møre kom med i Aftenposten i dag, at en sammen med Siemens kan lansere og bygge et fullskala gasskraftverk med fullskala rensing, men at det trengs noen avklaringer fra regjeringen. Jeg ønsker ikke å utfordre regjeringen på å komme med disse løsningene i dag, men jeg håper en ser på dette med åpne øyne og med en positiv holdning, slik at både norsk gass og mer vannkraft kan brukes i Norge, og at de andre nye fornybare energikildene kan tas i bruk – med tanke på en langsiktig løsning.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:18:53]: Kraftsituasjonen og de kraftprisene vi opplever, er utfordrende for både husholdninger og næringsliv. Det er ingen tvil om at prisene i desember i fjor var uakseptabelt høye, med variasjoner landsdelene imellom. Mitt mål er å få en lik og forutsigbar strømpris i hele landet. Derfor er målet om en stabil kraftforsyning sentral i energipolitikken.

Det er fundamentalt for norsk kraftforsyning at nær 100 pst. av all kraftproduksjon er fra vannkraft. Vannkraften gir oss en unik tilgang til ren fornybar energi, men temperatur, nedbør og tilsig kan variere fra år til år, og dermed også vannkraftproduksjonen. Systemet medfører også at prisen på strøm varierer mellom sesonger og år. Vanligvis er prisen lav om sommeren og høyere om vinteren.

Det ble produsert om lag 4 TWh mer strøm i Norge vinteren 2009–2010 – fra november til februar – enn gjennomsnittet for de fem foregående årene. Dette må ses i sammenheng med at det var svært kaldt, og at store deler av svensk kjernekraftproduksjon uventet var ute av drift. Kombinert med lite snø i fjellet og en tørr vår førte dette til at magasinene hadde et dårligere utgangspunkt for vinteren 2010 enn tidligere år. Hele 2010 var det kaldeste året på 70 år. Nettotilsiget i 2010 var på 100 TWh. Dette er 23 TWh mindre enn normalt. 100 TWh utgjør ca. tre fjerdeparter av det årlige forbruket i Norge – kun tre fjerdeparter, kunne jeg lagt til.

Løsningen på den stramme kraftsituasjonen som vi nå opplever, må finnes i tiltak på både lang, mellomlang og kort sikt.

Av tiltak på kort sikt vil jeg kort nevne tilskuddsordningen for husholdninger, som regjeringen har styrket med 70 mill. kr ekstra i 2011. Ordningen forvaltes av Enova og er rettet mot tiltak som begrenser avhengigheten av strøm til oppvarming. Dette er gode tiltak som er rettet inn mot den enkelte husholdning.

Denne ekstraordinære bevilgningen innebærer nesten en tredobling av satsingen på dette området i 2011. Jeg vil særlig oppfordre folk i områder med en anstrengt kraftsituasjon om å søke om midler fra denne ordningen.

I statsråd 17. desember ble det vedtatt å gi Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og i Nyhamna. Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret. Begge vedtak er gjeldende for ukene 1–20 i 2011.

Dispensasjonen og den midlertidige endringen av utslippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle feil og i vanskelige driftssituasjoner, og dermed være med på å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk. Dette er således et viktig tiltak for forsyningssikkerheten i området.

Jeg vet at mange bekymrer seg for strømregningen som kommer i disse dager. Jeg har tidligere oppfordret kraftleverandørene til å være behjelpelige overfor kunder som ønsker å dele opp regningene sine. Jeg er enig med representanten Solvik-Olsen i at det ikke blir lavere kostnader av dette, totalt sett, men jeg vet at mange leverandører tilbyr dette og mener at det bidrar til at alle kunder får en bedre oversikt over strømutgiftene sine i perioder med store svingninger.

Regjeringa har også foreslått en ekstrautbetaling av statlig bostøtte. Saken er forelagt Stortinget. Vi vet at en familie på fem da vil få utbetalt 2 900 kr mer. Den utbetalingen vil komme i begynnelsen av mars. Jeg mener at det er et målrettet tiltak som husholdninger med en stram økonomi både vil glede seg over og reelt sett ha nytte av.

I tillegg til dette har jeg også sørget for å framskynde prosessen med innføring av AMS. Jeg vil be NVE stille krav til at 80 pst. av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert AMS innen utgangen av 2013, og 80 pst. i landet for øvrig innen utgangen av 2015. Jeg har stor tro på at intelligente strømmålere og bevisste forbrukere vil gi lavere energibruk uten at det går på bekostning av komforten. Dette er et bra tiltak både for forbrukerne og for samfunnet som helhet.

Det er viktig med tiltak på kort sikt, men for å få til de varige forbedringene og nå målet om en lik, forutsigbar strømpris i hele landet, trenger vi også mer langsiktige tiltak:

• Nettutbygging, ny produksjon og energieffektivisering er svarene på det. Vi er mer enn godt i gang på alle områdene.

• For perioden 2006 til og med 2011 har regjeringa satt av nesten 9 mrd. kr til satsing gjennom Enova. Det gir resultater. Fra 2006 til og med 2009 er det gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på hele 8,3 TWh årlig produksjon.

Energieffektivisering og energiomlegging i husholdningene er veldig bra, på den måten at det bidrar til bedre energibalanse og reduserer avhengigheten av strøm.

På produksjonssiden skjer det også mye. Vi skal etablere et felles elsertifikatmarked med Sverige. I den perioden vi har lagt bak oss, 2006–2009, ble det gitt tillatelser til prosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh per år, nesten dobbelt så mye som i foregående periode. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater av satsingen på konsesjonsbehandlingen av småkraft. I 2010 avgjorde NVE 101 saker, noe som f.eks. er en firedobling sammenliknet med seks år tidligere. Men det som er enda viktigere enn at det er gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det er mange som er satt i drift. I perioden 2006–2009 ble det satt i drift prosjekter med en forventet produksjon på 3,5 TWh per år.

Nettutbygging er det viktigste tiltaket for å redusere store og langvarige prisforskjeller og sikre at alle landets regioner har en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Statnett planlegger å investere opp mot 40 mrd. kr på utbygging og oppgradering av nytt strømnett i Norge fram mot 2020. Det er store satsinger, og det er satsinger som kommer til å bety en forskjell.

Vannkraftressursene er ujevnt fordelt mellom landets regioner og er heller ikke lokalisert i nærheten av de store forbrukssentrene. Dette gjør det ekstra nødvendig med et robust og velutbygd kraftnett. Kraftproduksjonen varierer også fra år til år, avhengig av tilsig, som jeg var inne på tidligere. Gjennom overføringsforbindelsene både internt i Norge og ut av landet reduserer vi kraftsystemets sårbarhet for disse variasjonene.

Vi har erfart at nettutbygginger, spesielt de større ledningene, kan være kontroversielle. Jeg har stor forståelse for at det er stor oppmerksomhet rundt de lokale miljøvirkningene av nettutbygginger, men all energibruk har miljøkonsekvenser. Jeg mener helt klart at hvis vi skal ha tilfredsstillende forsyningssikkerhet og nå våre ambisiøse fornybar- og klimamål, må vi også akseptere inngrep i landet vårt, for å si det på en enkel måte, knyttet til utbygging av fornybar energi. Det hjelper ikke å kjøpe ny bil hvis det ikke er veier å kjøre bilen på.

Statnett vurderer nå kraftsituasjonen i store deler av Norge som stram. Norden og store deler av Norge er avhengig av import av kraft. Vi er derfor mer sårbare for feil på nordiske kraftverk og overføringsanlegg enn vanlig, men sannsynligheten for at kraftsituasjonen i løpet av vinteren skal by på store problemer, vurderes likevel ikke som stor. Det er ifølge Statnett en sannsynlighet for rasjonering på mellom 5 og 20 pst. fra Trøndelag og sørover og mindre enn 5 pst. sannsynlighet for rasjonering i Nord-Norge.

Statnett har en rekke virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I ordinære driftssituasjoner kan Statnett bl.a. opprette nye prisområder, avlyse revisjoner, starte informasjonskampanjer, koble ut kjeler, drive nettet med redusert driftssikkerhet og spesialregulere produksjon for å sikre full import eller for å spare på vann i særlig viktige kraftverk.

Dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon, kalt SAKS, med over 50 pst. fare for rasjonering, kan Statnett i tillegg løse inn energiopsjoner og idriftsette reservekraftverkene.

I sommer gikk Statnett til innkjøp av energiopsjoner i forbruk. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning av disse avtalene, er 600 MW, med et samlet energivolum på 1 100 GWh. Hoveddelen av disse avtalene er i Midt-Norge og på Vestlandet. Dette er et betydelig større volum enn sist vinter, da Statnett hadde energiopsjonsavtaler på 164 MW.

I det året som vi har lagt bak oss, har vi fått på plass mange milepæler i energipolitikken. Så skal vi jobbe videre med det og samtidig begynne arbeidet med en energimelding som skal bli forelagt Stortinget.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:29:17]: Sommeren og tidlig høsten 2006 var det en kraftsituasjon i Norge som lignet på den vi har i dag. Den kom veldig tidlig. Strømprisene var på over 75 øre /kWh. Da gikk Senterpartiets Ola Borten Moe ut og anbefalte folk å binde strømprisen. Jeg håper og tror at de fleste ikke gjorde det – heldigvis.

Senterpartiet hadde flere oppslag i media om at de tok situasjonen på alvor. I Klassekampen den 24. august 2006 sa representanten Ola Borten Moe at kraftkrisen var en stor utfordring, og at det var et viktig tema som skulle opp på Senterpartiets landsstyremøte. Løsningene var mer nett, mer strøm og mer enøk. Så står vi her en del år senere, og det er det samme budskapet fra regjeringen. En skryter av hva Enova har fått av penger, og at de har gjort mye, men situasjonen nå er verre enn den var for fem og et halvt år siden. Det synes jeg er betegnende nok – regjeringen prater for mye og har gjort for lite.

Ja, det har blitt bygd ut vindmøller, ja, det har blitt bygd ut småkraft – men langt fra i de dimensjonene som en trenger. Samtidig har de store prosjektene som ville gitt volum, og som faktisk hadde hatt en mye større effekt, mer eller mindre blitt skrinlagt. Det gjelder gasskraftverk, det gjelder stor vannkraft, og det gjelder mange av vindkraftprosjektene i dette landet. Jeg minner om at vi i over ti år hadde et vindkraftmål på 3 TWh, hvor en altså er kommet en tredjedel på vei.

Bostøtte og Enova er bra ting i seg selv, men det er altfor begrenset i omfang. Jeg er skuffet over at statsråden ikke har noe mer å dra ut av ermet enn det han hadde.

Når det gjelder mobile gasskraftverk, brukte en også i fjor den endringen i konsesjonsreglene som en nå skryter av. Det betyr ikke at kriteriene for å sette dem i bruk reelt sett er endret. I fjor ble de ikke tatt i bruk, til tross for de pristoppene vi så, og den situasjonen som da gjorde at energiministeren ble bekymret. Jeg minner om at hvis vi hadde satt i gang de mobile gasskraftverkene vi har hatt i drift i ett års tid, ville det utgjort en kraftproduksjon på 2,6 TWh. Det er mer enn nettoimporten til Norge de siste seks månedene. Det er en tredjedel av nettoimporten til Norge de siste tolv månedene. Det er altså et betydelig bidrag, som kunne gjort at vi hadde hatt mer vann i magasinene, og gjort at beredskapssjefen i Møre og Romsdal hadde kunnet sove litt bedre.

Enovas store kapitalbeholdning er noe som alle partier på Stortinget har stemt for. La oss understreke at dette er ikke fordi vi så på det som en optimal løsning. Det er fordi det var et krisemiddel etter at regjeringen selv skrinla de grønne sertifikatene, fordi enkelte partier i regjeringen ikke kunne tåle mer vannkraft i et sertifikatsystem. Derfor fikk vi en ujevn byrdefordeling.

Jeg er glad for at Statnett har store investeringsplaner, men jeg minner om at de siste fire årene har de bedt om kapitaltilførsel tre ganger og fått nei tre ganger. Jeg håper regjeringen er mer offensiv neste gang.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:32:35]: Jeg oppfatter at representanten Solvik-Olsen syns han hører det samme budskapet gjentatt. Det er jo i og for seg sant, for det er ikke så mange hemmeligheter knyttet til kraftbalansen i Norge som det er i andre land. Jeg kommer alltid til å svare det samme. Det handler om nett, det handler om produksjon, det handler om energieffektivitet. Så hører jeg mellom linjene at også representanten Solvik-Olsen ser at det skjer mer på området nå, sjøl om representanten vel mener at det burde skjedd mer. Men min åpenbare melding på dette området er at vi på nett, gjennom den satsinga som Statnett nå er godt i gang med, gjør det som skulle vært gjort tidligere, men som kommer til å bety en forskjell. På produksjon bruker vi nå mer penger gjennom Enova, og vi har også forhandlet fram en avtale med Sverige som handler om 26,4 TWh i våre to land. Når det gjelder energieffektivisering, har vi også resultater å vise til som er på en helt annen bane enn hva vi har sett tidligere. Hvis vi er enige om hva som er de tre viktige områdene å jobbe med, tror jeg også vi må samle oss om at det skjer viktige ting på alle områdene.

Så trekker representanten fram vindkraftmålet som eksempel på at det ikke har skjedd så mye på området som en skulle ønske. Der har jeg lyst til å si to ting. For det første mener jeg det var helt riktig av Enova å ta en fot i bakken da kostnadseksplosjonen kom innenfor denne sektoren. De tallene vi så for kostnader knyttet til bygging av vindkraftverk i Norge for ca. to år siden, var ikke tall som var bærekraftige for å få lønnsom vindkraftproduksjon i Norge over tid. Enova gikk inn i de enkelte prosjektene, jobbet målrettet for å se på mulighetene for kostnadsreduksjoner, og det mener jeg vi nå har begynt å se bære frukter. Men vi er nødt til også å fokusere på kostnadssida knyttet til bygging av fornybar energi, hvis en skal lykkes i det lange løp. Det er det ene.

Det andre er at Enova vurderte vindkraftmålet opp mot Enovas totale mål for perioden. Det betyr at det er ikke slik at det å ikke bygge ut en vindmølle betyr at det ikke har skjedd tilsvarende ting på energiområdet i denne perioden. Enova har tvert imot sagt at de har klart å oppnå et nøyere totalmål, en høyere totalleveranse, på energiområdet ved å bruke de pengene de har, på energieffektivisering, på varme og også noe på teknologiutvikling. Så en kan ikke plukke ut vindsatsinga som ett element fra den totale satsinga de siste årene og ut fra det si at en ikke har fått produksjon inn på markedet.

Tor-Arne Strøm (A) [17:36:10]: Strømsituasjonen i vinter er utfordrende. Det er lite vann i magasinene, og vinteren har vært rekordkald. Vi har hatt to tørre år og to kalde vintre på rad. I tillegg har situasjonen med svensk kjernekraft i fjor vinter gjort at vi gikk inn i denne vintersesongen med et dårlig utgangspunkt. Disse problemene er et utslag av at nær 100 pst. av kraften i Norge er basert på vannkraft. I år har dette gitt oss høyere priser. Historisk har vannkraften gitt oss lave priser i europeisk sammenheng og grunnlag for utvikling både av industri og av arbeidsplasser.

Det er slik at det bl.a. er tre grupper av tiltak som må gjøres for å få oss ut av denne situasjonen – og det er flere som har vært inne på det her i dag. Vi må produsere mer strøm. Vi må oppgradere og styrke overføringsnettet for strøm. Vi må satse på enøktiltak for å bruke mindre strøm og bruke strømmen smartere. Regjeringen har mangedoblet innsatsen innenfor alle disse områdene. Vi har styrket satsingen på fornybar energi betraktelig siden vi tok over i 2005. Avtalen med Sverige om grønne sertifikater vil gi en ytterligere styrking av innsatsen her. Til sammen skal Norge og Sverige bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge. Det betyr i Norge ca. 13,2 TWh. Dette vil bidra meget positivt i kraftmarkedet.

Regjeringen har doblet saksbehandlingskapasiteten i NVE. Det vil også gi kortere saksbehandlingstid for søknader om bygging av fornybar energi. NVE prioriterer i sin behandling områder som har kraftunderskudd, slik som bl.a. Midt-Norge.

Statnett har en bra nettutviklingsplan. Det er viktig å få på plass de nødvendige linjer for å jevne ut prisen i Norge og for å gjøre det mulig å bygge ut ny kraftproduksjon. Kraften må flyttes fra produksjonssted til forbruk, og kraften må kunne flyte mellom områder når forbruket og behovet varierer.

Fra perioden 2006 til 2011 har regjeringen støttet arbeidet med ny produksjon og fornybar energi og energisparing gjennom Enova med over 8,9 mrd. kr. I tiden mellom 2006 og 2009 har Enova gitt tilskudd til prosjekter som totalt ville gi en effekt på 8,3 TWh per år.

Jeg er også veldig fornøyd med at regjeringen har besluttet å styrke Enovas tilskuddsordning til prosjekter i husholdningen med 70 mill. kr ekstra i 2011. Regjeringen har også varslet en økning av bostøtten med til sammen 318,5 mill. kr. Dette tiltaket vil gi en ekstra utbetaling til 125 000 mottakere av bostøtte. En familie på fem vil kunne få utbetalt ca. 2 900 kr, og som statsråden sa, kommer utbetalingen i begynnelsen av mars, og det er veldig positivt. Det er sikkert mange som synes dette er bra.

I denne sammenhengen er det også viktig å trekke fram garantiordningen for industrikraft. Det begynner å gi effekter nå, og det er gledelig. Det er viktig at industrien sikrer seg levedyktige rammebetingelser. Jeg tenker bl.a. på de to kontraktene som er inngått nå bl.a. med Norske Skog og Finnfjord Smelteverk. Jeg tør også å minne om at hadde det vært opp til Bondevik II-regjeringen, hadde vi ikke hatt et slikt kraftregime på plass. Det synes jeg man også skal ta inn over seg. Til sammen vil tiltak som regjeringen har satt i gang og utført gjennom disse årene, bidra til å bedre situasjonen i kraftmarkedet. Det vil også gi mer stabile priser for forbrukerne.

Når vi nå har fått på plass alle disse tiltakene, er det veldig bra at vi her på Stortinget får anledning til å diskutere de lange linjene i energipolitikken, som statsråden har sagt tidligere. Regjeringens varslede energimelding og energiutredning vil gi denne muligheten.

Regjeringens innsats i energipolitikken er bra. Satsingen vil bedre situasjonen både for industrien og for vanlige forbrukere. Det er bare det at ting tar tid.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:40:35]: Statsrådens uttalte frykt for ein enda meir utfordrande situasjon på kraftmarknaden vinteren 2010–2011 ser ut til å slå ut i større grad enn han og regjeringa og elles mange andre har håpa på og ønskt. Rekninga for manglande politisk handlekraft blir no betalt av næringsdrivande og private. Spesielt er dette belastande for dei som sit nedst ved fellesskapet sitt bord. Vi veit at i staden for at dei kunne komme seg ut av fattigdommen med hjelp av den raud-grøne regjeringa, har det berre blitt fleire fattige dei siste seks og eit halvt åra som denne regjeringa har styrt. Med makta som ligg i eit fleirtal, har denne regjeringa hatt tidenes moglegheit til å handle, men i staden ser det ut som om denne regjeringa har hatt så store interne kamper i mange saker at det lammar fullstendig den handlekrafta som er gitt.

Det er også eit paradoks at Norden har hatt straumunderskot i to år og blir redda av russisk atomkraft. Det blir det ikkje snakka særleg høgt om. For føregåande året blei straumunderskotet i eit samla Norden på over 16,2 TWh. Det gir oss ein enkel fasit. Utan russisk atomkraft ville det blitt straumkrise. Det er altså ok med russisk atomkraft, men ikkje med norsk gasskraft.

Det er mogleg at påstanden frå ein svensk politikar om at Noreg er blant dei siste kommunistiske landa, er feil, men vi er i alle fall avhengige av straumproduksjonen deira, slik vår politiske leiing har stelt seg.

At vi er avhengige av svensk atomkraft, var også representanten Solvik-Olsen innom. Vi var nyleg på eit besøk på IFE Halden og fekk presentert det dei jobba med. Dei forskar jo bl.a. på sikkerheit når det gjeld atomkraft, og då er det spesielt å merke seg at konsesjonstida deira som har vore gitt ti år i slengen, under denne regjeringa har blitt redusert til seks år. Det er slåande at sånt kan skje når vi er så avhengige av nettopp denne typen arbeid som dei styrer med, og det handlar om sikkerheit.

Kva er det så som må til for å få straumprisar som resten av Europa misunner oss, igjen? No er det slik at trass alle våre vassressursar, betaler vi ein pris langt over den europeiske. Vi kan kanskje lytte til forslaget frå kraftverksjef i Statkraft, Ole Christian Povenius, som tek til orde for å opne opp for å bruke fleire freda vassdrag til vasskraft. Om verdas eksistens står i fare på grunn av global oppvarming, ville ikkje det vore for mykje å be om, spesielt når vi også kjenner til fleire gode forslag der inngrepa i verna område knappast ville bli nemneverdig synlege, og ny teknologi kunne brukast, eller vi seier ja til konvensjonelle gasskraftverk i staden for å importere straum frå europeiske kolkraftverk. Mange fleire andre tiltak kunne vore nemnde, men mange av desse ser ikkje på det å få straumrekning oftare som eit columbi egg, slik ein kan få inntrykk av frå den politiske leiinga i Olje- og energidepartementet. Straumen blir ikkje billegare for forbrukaren med slike tiltak, men det illustrerer godt denne regjeringas handlekraft.

Elles var alle representantane frå Møre og Romsdal samla i Molde nyleg. Der kom det fram ei sterk bekymring i forhold til vassmagasina og vasstanden der. Dei endra konsesjonsvilkåra for dei mobile gasskraftverka tok ikkje vekk denne problemstillinga. Sjølv med rekordlåg vassstand ville ikkje dei mobile gasskraftverka bli starta opp før vasstanden var betydeleg lågare. Med ein indikasjon på at det ville ta slutt før veke 16–17, som er den tida på året med lågast vassmengde i magasina, og ein dette året var nede på rekordlågt nivå, var det likevel ikkje eit signal om å starte opp desse. Fylkesmannen og beredskapssjef ropte varsku og skulle møte NVE dei neste dagane. Biletet i Møre og Romsdal er også slik at ein av dei store kraftforbrukarane, Norsk Hydro, har stengt ned betydelege delar av sitt forbruk.

Vi veit samtidig at Industrikraft Møre står klar til å gå i gang med anlegget sitt, om dei får lov til det. Men der er kravet reinsing. Spørsmålet er vidare om dei får på plass reinsing, slik det er indikert i eit oppslag i dag i Aftenposten. Er det då tiltak som kan ta imot denne reinsa CO₂-en, som blir teken ut frå eksos?

Siri A. Meling (H) [17:45:40]: Jeg vil først rette en takk til interpellanten for å reise dette temaet til diskusjon. Vi har fra Høyres side stor sympati med alle de enkeltmennesker som nå skal betale en høy strømregning, og som har problemer med dette. Vi er derfor glade for at regjeringen nå signaliserer økt bostøtte til utsatte grupper.

I tillegg til enkeltpersoner som møter store utfordringer, er det klart at næringslivet og industrien vår gjør det samme i enkelte deler av Norge. Det å ha en utrygghet med hensyn til leveringssikkerhet og det å møte et høyt prisnivå – i den grad man må ut å forhandle om nye strømleveranser – er det klart at gir industrien vår ekstra utfordringer i sitt virke. Så det å ha fokus på nok energiproduksjon og et forutsigbart og konkurransedyktig prisnivå er klart en viktig oppgave, sett fra Høyres side. Det å ha opsjoner på å stenge ned industri er bra for å ivareta en forsyningssikkerhet. Men det er klart at for de industribedriftene dette gjelder, har det også en kostnad å slutte å produsere i en periode og kanskje kunne være mindre aktive i et marked – gjerne et globalt marked – som ofte krever at man må være til stede hver dag for å opprettholde markedsandelene.

De tiltakene som statsråden har skissert, er opplagte tiltak. Både det å sikre infrastrukturen, altså å bygge ut mer nett, å bygge ut mer energi og å fokusere på energieffektivisering er alle tre opplagte satsingsområder som også Høyre stiller seg bak. Det er klart at det å redusere sårbarheten vår er det det handler om. Vi må sørge for at vi har en mer differensiert energiproduksjon enn det vi har i dag. Vi er for avhengige av nedbør. Vi trenger å styrke energiproduksjonen vår innenfor andre områder, som gjør oss mindre sårbare og avhengige av nedbør.

Det å ta i bruk gass har vært nevnt av flere. Det er også et synspunkt som vi fra Høyres side stiller oss bak. Vi er også opptatt av å ivareta våre klimaforpliktelser med tanke på å tilrettelegge for rensing. Vi håper fremdeles at regjeringen vil stille seg bak de initiativ som nå har kommet, om å flytte renseprosjektet ut av Mongstad for å få det realisert tidligere og kanskje til en rimeligere penge. Det er viktig, ikke bare for å ivareta energiforsyningen til landet, men også for å få frem teknologi som er anvendbar også utenfor Norges grenser, i forbindelse med rensing av gasskraftverk.

Offshore vind ligger nok langt frem i tid for å kunne være kommersielt tilgjengelig. Men jeg håper at vi kan fokusere på de mulighetene dette gir, gjennom teknologiutvikling og forskning på området. Det er klart at her vil vi også ha et potensial som er uavhengig av vannkraftproduksjonen vår.

Jeg er glad for at regjeringen omsider har begynt å rulle ut automatiske strømmålersystemer i Midt-Norge. Vi har fra Høyres side etterlyst en raskere fremdriftsplan på dette området, og jeg er glad for at man i hvert fall nå begynner i Midt-Norge, og at statsråden synliggjør i dagens debatt en ambisjon om at resten av landet skal ha tilgang til dette senest i 2015.

Til slutt: Skal vi få frem mer energi, er det viktig at NVE er i stand til å ha en effektiv saksbehandling av alle de søknadene som kommer dit. Jeg er klar over at saksbehandlerkapasiteten er doblet, som også representanten Strøm var inne på. Men allikevel er det altfor lang tid når bl.a. småkraftverk må vente i kø i over fem år for å få konsesjonsbehandlet sine søknader. Så jeg håper at statsråden kan være med på å snu alle steiner med tanke på de krav som stilles til søknader og til selve konsesjonsbehandlingen, slik at ikke det skal være en hindring for å få frem mer energi, som det faktisk er i dag.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:50:35]: Jeg må først si at det er sjelden regjeringen får såpass mye skryt i en interpellasjonsdebatt. Det er jo et gledelig tegn. Det senker riktignok det polemiske nivået i debatten, men det gir mer følelse av en meningsfylt utveksling, og det synes jeg er bra.

Når magasinfyllingen går ned mot 40 pst. tidlig i januar, er det langt under medianen for de siste 20 årene. Derfor er vi i SV enige med LO og Roar Flåthen om at vi må vurdere framover om det er behov for å stille strengere krav til å holde igjen vann i magasinene for å unngå at de går tomme. Det er særlig viktig når vi har flere slike år på rad. Så må vi ikke glemme at Norge er nettoeksportør av kraft i de fleste år, og framover vil jo kraftoverskuddet – det er i hvert fall det vi legger til grunn i vårt arbeid – bli større over tid. Derfor snakker vi nå om tiltak for å unngå de store svingningene og økningene når det er kaldt om vinteren, at vi bør vurdere å holde igjen mer vann når vi allerede har hatt en kald vinter og derfor i utgangspunktet ligger dårligere an, og andre tiltak. Samtidig er det lansert flere forslag med det samme målet, som skal gi incentiver til kraftselskapene for å holde tilstrekkelig vann i magasinene sine til å klare kalde vintre, og ikke utfordre forsyningssikkerheten. Derfor er det veldig positivt at statsråden er enig i at vi må gå gjennom erfaringene fra to kalde vintre på rad og se på hvordan systemene virker, og om det kan forbedres. Det tror jeg det kan.

Det er også grunn til å trekke fram at regjeringen setter ned et eget energiutvalg, som i 2011 skal utrede energi- og kraftbalansen fram mot 2030 og 2050. Hovedproblemet til Fremskrittspartiet, som har fremmet denne debatten, er jo at de prinsipielt vil ha et fritt marked. De har langt på vei fått det akkurat som de ville, gjennom energiloven. Tilbud og etterspørsel skal regulere prisene. Det var nettopp det som ga investeringstørke både når det gjelder utbygging av nett, og når det gjelder fornuftige prosjekter innenfor fornybar energi. Det gikk faktisk så langt at det ble ytret i debatten om energiloven tidlig på 1990-tallet at Norge har et for godt utbygd distribusjonsnett for strøm. Det kan sies positive ting om energiloven, men et stort problem med den er at den ikke har bidratt til utbygging av nettet, ei heller til produksjon. Det må en aktiv politikk til.

Olje- og energiministeren har gjort godt greie for at denne regjeringen har satset mye og vil satse enda mer framover for å bygge ut fornybar energi, utvikle kraftnettene og satse på energiøkonomisering. Vi får grønne sertifikater, og det kommer inn nye terawatt-timer i kraftnettene de neste årene. Denne regjeringen har utstyrt Statkraft med 14 statlige, friske milliarder, slik at selskapet kan investere over 80 mrd. kr i fornybar energi de neste årene.

Så har vi beslutningen om å forsere utrulling av automatiske strømmålere i Midt-Norge, som representanten Meling var glad for. Det er jeg også veldig glad for. Det snakket jeg mye om sammen med mange på Trøndelag-møtet for en uke siden, og bare to dager etter hadde regjeringen tatt grep og kom med den gledelige nyheten. Jeg tror ikke jeg skal ta på meg hele æren for det alene, selv om jeg ser at statsråden nikker raust. Men dette er et veldig viktig tiltak.

For akkurat en uke siden var jeg på besøk hos Malvik Everk, som er det eneste selskapet i landet som tilbyr smarte strømsparingssystemer i forbindelse med toveis kommunikasjon. De viser, i samarbeid med undersøkelser SINTEF har gjort, et helt annet potensial enn det representanten Solvik-Olsen prøver å avskrive det med. Dette dreier seg jo ikke bare om å vaske klær om natten. Det dreier seg ikke om at folk til enhver tid må sitte og se hva strømmen koster, og så handle etter det. Det dreier seg jo først og fremst om mer smarte styringssystemer som gjør at kundene nettopp slipper å gjøre det hele tiden. Der ligger det et kjempepotensial. For eksempel: Hvis mesteparten av bare eneboligene og rekkehusene i Trøndelag kobler ut varmtvannstanken samtidig om morgenen, når forbruket er høyest – det er tiltak som ikke vil merkes på komforten for forbrukerne – tilsvarer det det doble av effekten av de mobile gasskraftverkene i Midt-Norge.

Vi har kjempestore effektreserver på lager når det gjelder energisparing, hvis vi får smarte systemer på plass. Potensialet i boliger og bygg er faktisk å redusere 20 pst. av energiforbruket innen 2020. Det tilsvarer tre Kårstø-kraftverk og halverer energiforbruket innen 2040. Det er elleve–tolv Kårstø kraftverk. Industrien kan spare og gjenvinne 27 TWh energi. Det tilsvarer 40 Alta kraftverk.

Den som dermed ikke ser det enorme politiske potensialet i å spare energi, er nokså blind eller svaksynt. Dette dreier seg også om noe som jeg tror vi er uenige med Fremskrittspartiet om, nemlig at det er smartere å frigjøre strøm til elektrifisering av bilpark, av sokkel og til lyntog, som jeg tror veldig på, og som representanten Solvik-Olsen ikke tror noe på. Det er smartere å bruke strøm til det enn å bruke den til oppvarming av hus.

Da ser jeg at jeg har brukt opp taletiden min, selv om jeg bare er halvveis i manus. Men det ser jeg at presidenten ikke har tenkt å ha noen forståelse for.

Presidenten: Nei, hun har nok ikke det.

Knut Magnus Olsen (Sp) [17:55:51]: Senterpartiets mål er å få til en lik og forutsigbar strømpris i hele landet, og som statsråden nevnte, er målet om en stabil kraftforsyning sentralt i energipolitikken.

Det vil være slik at det må jobbes med mange tiltak samtidig for å få dette til. Det vil handle om nettutbygging for å få en god og helt nødvendig flyt av strøm mellom de ulike delene av landet – fra overskuddsområder til underskuddsområder, fra områder med stor produksjon til områder med stort forbruk – og for å få ny fornybar energi fram til forbruker. Dette krever både oppgradering av eksisterende ledninger og etablering av nye. I Senterpartiet er vi vel kjent med at dette kan være kontroversielt, men vi mener det er helt nødvendig for å sikre stabil kraftforsyning i alle deler av landet.

Nå arbeides det med linjene Ørskog–Fardal, Sima–Samnanger, og Statnett har søkt om konsesjon for bygging av 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest.

Senterpartiet mener dette er viktige grep for nettopp å sikre stabil kraftforsyning. Satsing på bygging av ny fornybar energi for å sikre nok miljøvennlig strøm inn på nettet er også helt avgjørende.

Det er gledelig for Senterpartiet at den stimulansen som er gitt til utbygging av slik energi, og effektivisering av konsesjonsbehandling i NVE, sammen med regionvis koordinering av konsesjonsbehandling, har ført til at vi de siste fire årene har fått nesten en dobling av tillatelser, og at disse har en forventet produksjon på ca. 6 TWh per år – ingen ubetydelig mengde. Takten øker fortsatt, og NVE avgjorde i 2010 fire ganger så mange saker som i 2004.

Det tredje området som er viktig, vil være en stadig mer effektiv bruk av energien. Enova spiller her en helt sentral rolle. De siste fem årene har regjeringen satt av nesten 9 mrd. kr, som statsråden også nevnte, nettopp til satsing gjennom Enova. Prosjekter med tilskudd fra dem vil ha et forventet energiresultat på over 8 TWh per år.

For alle de tre områdene er dette et langsiktig arbeid som Senterpartiet er opptatt av at det skal jobbes kontinuerlig med.

Samtidig er det viktig at vi har ordninger som sikrer dem som rammes verst, når vi på grunn av unormale situasjoner, som i vinter, får svært høye strømpriser. Ekstrautbetalingen til alle mottakere av statlig bostøtte, som regjeringen i dag fremmet for Stortinget, er et viktig eksempel på det.

Viktig er det også at vi sikrer forsyningssikkerhet når forsyningene er så stramme som nå, slik regjeringen har gjort gjennom den dispensasjonen som Statnett har fått fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk av de mobile gassfyrte reservekraftverkene for de første 20 ukene i 2011.

Et viktig grep som flere har nevnt, var også å sette i gang arbeidet med å innføre AMS, med start nettopp i Midt-Norge.

Det viktige for framtiden, som statsråden også understreket, blir likevel å holde trykket på arbeidet med utbygging av fornybar energi, fordeling gjennom et stadig bedre ledningsnett, og at bruken av energi stadig effektiviseres. På den måten kan vi i større grad unngå slike situasjoner i framtiden.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:59:46]: Ved inngangen til 2011 var kraftsituasjonen i Norge mer alvorlig enn på mange år. En tørr og kald vinter kan gi Norge den mest utfordrende kraftsituasjonen på svært lenge. Lite nedbør, høyt strømforbruk og vannmagasiner som aldri fikk hentet seg inn igjen etter forrige vinter, er ifølge Statnett hovedårsaken til den anstrengte situasjonen.

I desember 2010 lå vannstanden i norske vannmagasiner 20 prosentpoeng lavere enn i et gjennomsnittsår. Det er ikke registrert så lav vannstand i norske vannmagasiner på denne tiden av året på 20 år. Med normal nedbørsmengde og temperatur kan det ta to år før vannmagasinnivåene er normalisert igjen. Da kan kanskje statsråden gjenta noe av det innlegget han hadde tidligere i denne salen, om to år med normal temperatur og normal nedbørsmengde.

Den anstrengte kraftsituasjonen kombinert med høyt forbruk har ført til rekordhøye priser på strøm. Strømregningene for siste del av 2010 er tidenes høyeste. Fakturaen vil for mange strømkunder bli opptil 50 pst. høyere enn på samme tid i fjor.

Kristelig Folkeparti fremmet i sitt alternative budsjett økt bostøtte for 2011. Vi fremmet også forslag om å øke bevilgningene til Enova. Dette er forslag som Kristelig Folkeparti mener er på sin plass.

Vinteren 2002–2003 opplevde Norge en liknende forsyningssituasjon med lav magasinfylling og høye strømpriser. Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs måtte tåle hard kritikk i Stortinget og i mediene for høye strømpriser. Senterpartiet førte an i denne kritikken, og fremmet et forslag i Stortinget om sterkere regulering av vannkraftverkene med innføring av minstekrav til magasinfylling.

Etter at den rød-grønne regjeringen overtok, har det blitt gjort lite for å hindre gjentakelse av strømkrisen fra 2003. Ett av de viktigste langsiktige tiltakene fra 2003 har blitt kraftig utsatt. Det gjelder grønne sertifikater. Disse skulle ha vært på plass 1. januar 2006, men vil nå først være på plass 1. januar 2012, etter at regjeringen sa nei til svenskene i 2006. I 2003 var det altfor lenge å vente til 2006 for dagens regjeringspartier. Da måtte vi ha innført grønne sertifikater fra 1. januar 2005.

Nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge, som Bondevik II-regjeringen startet planleggingen av, lå til behandling i Olje- og energidepartementet i hele forrige stortingsperiode. Opposisjonens kreative forslag fra 2003 har vi sett lite til. Einar Steensnæs var for øvrig den siste statsråden som la fram en energimelding for Stortinget. Kristelig Folkeparti har derfor fremmet et representantforslag der vi ber om at det i løpet av dette året, 2011, utarbeides en plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre framtidige kraftkriser.

Regjeringen ved olje- og energiminister Terje Riis-Johansen lanserer at en energimelding vil komme i 2013. Det er ti år etter forrige energimelding.

Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsråden på hvordan han ser på Senterpartiets eget forslag fra 2003 om sterkere regulering av vannkraftverkene med innføring av minstekrav til magasinfylling, noe LO-sjef Roar Flåthen har tatt til orde for, og som også representanten Snorre Serigstad Valen tok til orde for tidligere i denne debatten.

Situasjonen i dag er tilnærmet identisk med det den var i 2003, da forslaget fra Senterpartiet ble fremmet. Jeg kunne også tenke meg å høre statsrådens vurderinger av andre kortsiktige tiltak, som f.eks. innføring av en forsikringsordning for sluttbrukere dersom magasinene går tomme og det må iverksettes rasjonering. En slik ordning kan innrettes på samme måte som KILE-ordningen, som pålegger netteierne å betale verdien av tapet ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet.

Jeg kunne også tenke meg å høre statsrådens vurdering av å etablere en ordning for statlig kjøp av opsjoner for energilevering mot slutten av tappesesongen fra kraftprodusentene i tillegg til, som i dag, større elektrisitetsforbrukere.

Jeg kunne også tenke meg å høre statsrådens tanker om skattemessige grep som kan motvirke magasintømming, f.eks. innføring av maksimalpris ved beregninger av grunnrenteinntekten i unntakssituasjoner.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:04:49]: Representanten Serigstad Valen syntes det var kjekt at regjeringen fikk litt mer skryt i denne debatten enn vanlig, og regjeringen fortjener skryt når den snur i politikken. Det er veldig bra at regjeringen nå er for en bostøtteordning de i november stemte imot. Det er bra at regjeringen gir mer penger til Enova, noe den sa ikke var nødvendig den 16. desember. Det er bra at regjeringen nå skal legge fram en energimelding, som regjeringen den 3. desember i fjor var imot skulle bli framlagt. Det fortjener den honnør for. Slik sett er det også bra at regjeringen nå sier at de skal komme med toveiskommunikasjon på strømmåling. Så framstilles det som at dette framskyves til 2013 av denne regjeringen. Ja, det er en framskyving i forhold til målet, som var 2018. Men denne regjeringen utsatte vitterlig dette før de nå framskyver det igjen, så vi er nesten tilbake på stedet hvil.

Det som er problemet, er at mye av det vi skryter av nå, er det vi også hørte skryt av i 2005–2006. Representanten Børge Brende fremmet en debatt om kraftsituasjonen i Midt-Norge i november 2005. Det var ikke måte på hvor mye denne regjeringen skulle gjøre de neste årene. Her står vi i en debatt fem og et halvt år senere og hører akkurat de samme visjonene om hva vi skal gjøre.

Så skryter også representanten Strøm av hva regjeringen har gjort. Ja, noe har regjeringen gjort, men veldig mye har de utsatt. Det er verdt å merke seg når lederen i Småkraftforeninga, Trond Ryslett, sier at det som nå skjer i småkraftbransjen, skjer på tross av og ikke på grunn av regjeringen. Da kan en bare tenke seg hvor mange muligheter og hvor mye potensial man har gått glipp av fordi regjeringen har kranglet seg imellom.

Det er litt spesielt når dagens energiminister nærmest ikke vil erkjenne at det har vært to statsråder før ham. Det er litt spesielt når representanten Snorre Serigstad Valen snakker som om han er første SV-representant som sitter i energi- og miljøkomiteen i en rød-grønn regjeringsperiode. Når han begynner å ta opp diskusjonen om magasinfylling, er det akkurat de samme tingene som ble framhevet av regjeringspartiene i 2006, at dette skulle vi se på. Regjeringen har faktisk gjort en evaluering av energiloven når det gjelder magasinfylling, og regjeringen sa i proposisjonen til Stortinget at gjennomgangen tilsa at det ikke var behov for endringer. Men nå plutselig framstår det som om denne regjeringen skal gjøre store tiltak og evaluere dette. Det har blitt evaluert. Regjeringen sa nei. Hvis regjeringen mener at det er grunn til å kikke på det, er det selvsagt noe vi ønsker velkommen. Men det blir spesielt å framstille det som offensivt når regjeringen allerede har avslått det.

Toveiskommunikasjon er bra. Alle partiene er for det, men vi skulle gjerne ha sett det innført for lenge siden. Men regjeringen har inntil nå sagt at dette var teknologisk vanskelig, og derfor skulle en gjøre det først i 2018. Bransjen forstår i hvert fall ikke hvorfor det plutselig nå skulle gå an å gjøre det i 2013, men regjeringen har gjerne funnet noe som bransjen ikke har. Men å framstille det som om dette er et stort energisparetiltak: Det å fyre opp varmtvannsberederne om natten i stedet for om morgenen gjør ikke at du sparer strøm. Det bare fordreier hvilken tid du bruker den. Og det er dét det er gjort beregninger på. Med dagens timeprisforskjeller i løpet av døgnet sparer du 45 kr året på det – mindre enn én krone uken. Det er det som forbrukeren har å glede seg til. Da er det andre tiltak som er mye viktigere.

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:08:07]: Først til representanten Hjemdal som sa, i hvert fall etter det jeg noterte, at de store kraftlinjesakene hadde ligget i departementet – så vidt jeg oppfattet, ble det sagt – i årevis. Det er feil. Verken saken om Ørskog–Fardal eller Sima–Samnanger har ligget til behandling i Olje- og energidepartementet i mange år, sånn vi kunne få inntrykk av da vi hørte representanten Hjemdal.

Så var det mange spørsmål rundt magasinfylling. Jeg har ikke mulighet til å komme inn på alle dem nå. Men jeg kan sånn på litt generelt grunnlag si følgende: For det første mener jeg, som flere av representantene har vært inne på her i dag, at det også er riktig etter to så spesielle år som vi har vært gjennom nå, at vi går gjennom disse to årene og ser hvordan systemet har fungert. Jeg mener det er ansvarlig, fornuftig og veldig bra hvis vi ut av det også kan trekke lærdom og forbedre politikken.

Når det er sagt: Hvis vi konkret går inn på det året vi har bak oss, er situasjonen den at på vårparten i fjor, hvor en eventuelt skulle spart vann, at det var behov for det vannet. Det var kraft som ble produsert etter en vinter hvor det var knapt med ressurser, og hvor behovet for kraft var til stede. Hvis man hadde gått inn på slutten av fjoråret og sagt at mer skulle ligge igjen i magasinene, så ville det betydd at en da måtte funnet den kraften et annet sted, for det var et reelt kraftbehov.

Så har det vært to perioder i 2010 hvor det har vært eksport av kraft. Den ene var på tampen av vårsesongen, hvor produksjonen var stor sammenliknet med forbruket i Norge. Så har vi hatt en periode på høstparten, eller tidlig på vinteren, hvor svenske kjernekraftverk sto nede, og hvor det også da i et nordisk perspektiv var nødvendig med norsk vannkraft for å holde den nordiske kraftbalansen ved like. Når en nå ser det norske behovet for svensk kjernekraft og import av kraft, er det, for å si det forsiktig, mulig å se en viss sammenheng i dette knyttet til hva som var Norges bidrag tidligere, i høst, og hva som har vært andres bidrag senere i denne sesongen.

Når det gjelder AMS, så vil jeg bare gjenta det jeg har sagt før, at her har vi vært opptatt av også å ha en tett dialog med EU for å sørge for å lage et system som er såpass likt mellom naboland at det ikke blir upraktisk. Og når det gjelder hva vi kan få ut av det systemet, mener jeg generelt at det er mye, mye mer enn det representanten Solvik-Olsen her tar opp, uten at jeg har tid til å komme inn på det nå.

Presidenten: Sak nr. 7 er dermed ferdigbehandlet.

Line Henriette Hjemdal overtok her presidentplassen.