Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Tore Nordtun, som taler på vegne av sakens ordfører, Sverre Myrli, som er permittert.

Tore Nordtun (A) [11:15:32]: Forsvaret har vært gjennom en vesentlig omstilling de siste ti årene. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Spørsmålet er om vi har en befalsordning som er tilpasset vårt nye innsatsforsvar. Mitt umiddelbare svar på dette er nei, og det er vel særlig avdelingsbefalsordningen som fremstår som å ha et klart forbedringspotensial. Det er derfor positivt at Forsvarsdepartementet nå har tatt initiativ til å samle alle bestemmelsene om befalsordningen i et nytt direktiv for deretter å kunne komme tilbake igjen til Stortinget når den tid kommer. I så måte er jo også forslagsstillernes intensjon i representantforslaget ivaretatt.

La meg videre komme med en bemerkning om gårsdagens medieoppslag om gradsstrukturen i Forsvaret. Der kunne en få et galt inntrykk, nemlig at nå skal befalet ribbes for stjerner, striper, kroner osv. Jeg kan derfor ikke nok understreke viktigheten av et godt samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene når Forsvaret og departementet skal inn og vurdere befalssystemet.

Hvis jeg skal tillate meg å reflektere litt rundt en fremtidig befalsordning, fremgår det klart at lønn må frakobles gradsnivået. En annen refleksjon er at avdelingsbefalet, eller hva en i fremtiden skal kalle gruppen, ikke må kastes ut av Forsvaret når de er 35 år og i sin beste alder. Det er jo erfarent befal på operativt og midlere nivå innsatsforsvaret anno 2011 og fremover vil ha et stort behov for. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Forsvaret mister verdifull kompetanse som følge av dagens avdelingsbefalsordning. Uten å være uærbødig virker det også for meg som om det har gått gradsinflasjon i Forsvaret når en sammenlikner med våre allierte, eller sagt på en annen måte: Vi har for få indianere og for mange høvdinger totalt sett i Forsvaret.

Derfor er det for meg åpenbart at vi trenger en gjennomgang av dagens befalsordning, men det er viktig at en slik kommende gjennomgang ikke blir en ren klassekampdiskusjon om underoffiserer og krigsskoleoffiserer. Det må heller ikke bli en kamp om kroner og øre. Jeg ser derfor fram til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når det interne arbeidet i Forsvaret og departementet er ferdig, slik at vi kan få drøftet og etablert en fremtidsrettet befalsordning tilpasset vårt nye innsatsforsvar.

Peter N. Myhre (FrP) [11:19:00]: Det er en viktig debatt som reises av representantene fra Høyre når det gjelder befalsordningen i Norge.

Når Fremskrittspartiet har valgt ikke å stemme for forslaget som Høyre har fremmet, er det ikke fordi vi ikke ser behovet for en ny befalsordning, men fordi det er vanskelig å identifisere noen reell uenighet mellom forslagsstilleren og regjeringen i denne saken. Det er altså ikke nødvendig å slå inn åpne dører. I svaret fra Forsvarsdepartementet ved statsråden anføres det at Forsvarsdepartementet har startet dette arbeidet, i 2009, videre, at dersom det avdekkes behov for endringer i befalsordningen, vil dette bli forelagt Stortinget på vanlig måte. Dessuten vil Stortinget bli invitert til å diskutere befalsordningen på et overordnet nivå i forbindelse med arbeidet med ny langtidsplan. Dermed må vi kunne si at det Høyre her foreslår, er å sette i gang et arbeid som allerede er igangsatt.

Derfor vil Fremskrittspartiet anbefale komiteens flertallsinnstilling i denne saken.

Ivar Kristiansen (H) [11:20:37]: Fra Høyres side er vi veldig skuffet over at vi blir stående alene i denne saken. Tiden er overmoden for å få på plass en helhetlig befalsordning for Forsvaret. Fra Høyres side sitter vi ikke igjen med det inntrykk at dette er å slå inn åpne dører, snarere tvert imot. Det er på veldig høy tid at vi nå tar inn over oss den tiden vi er i, og på den måten vil jeg bare si, at det, når tiden altså er overmoden for reformer, faktisk var mer oppløftende å høre på innlegget på vegne av saksordføreren enn å lese svarbrevet fra departementet.

Dagens ordning slik den foreligger, fordelt over en lang rekke dokumenter, er selvfølgelig ikke god nok, verken i form eller innhold. Befalsordningen legger både de overordnede rammer for, og har stor innvirkning på, det daglige arbeidet til tusenvis av offiserer og befal. Høyre mener at Forsvarets menn og kvinner fortjener bedre enn det lappeteppet av ordninger vi har å forholde oss til i dag. Ordningen, som har sin opprinnelse i det som ble kalt den reviderte befalsordning, er i dag mer enn 27 år gammel. Den er senere blitt justert og endret en rekke ganger, og siste noenlunde helhetlige gjennomgang hadde man på plass i Stortinget for ca. 16 år tilbake. Det er en annen tidsalder i dag i forsvarssammenheng, og det er nettopp dette Høyre ber om at vi tar høyde for. Hva betyr det? Det betyr at vi i dag ikke har noen oversikt over hvordan ordningene eksisterer, heller ikke i departementet som sådant. Høyre har selvfølgelig ikke grepet dette forslaget ut av løse luften. Vi har fremmet det på bakgrunn av en rekke møter med folk i Forsvaret som har begge skoene på, faktisk folk som også savner en bedre dialog med et departement som nå er i gang med å utrede en ny ordning.

Det ser heldigvis ut til at Forsvarsdepartementet i hvert fall ser deler av problemet. I sitt svar til komiteen viser departementet til at man har startet arbeidet med et nytt direktiv som skal samle alle bestemmelser om befalsordningen. I den grad det anses behov for endringer i befalsordningen, vil dette bli forelagt Stortinget på vanlig måte. Derfor vil nok begrepet «å slå inn åpne dører» kanskje ikke være det mest dekkende for å beskrive det arbeidet som departementet er i gang med.

«Vanlig måte» er nøkkelen her. Høyre mener dessverre det ikke er tilstrekkelig med mer flikking, justering eller revidering. Det norske forsvaret i dag er et annet, og har helt andre oppgaver, enn for bare ti år siden. Organisasjonen og den enkelte offiser har andre behov, til dels andre oppgaver og en helt annen hverdag. Man deltar i utenlandsoperasjoner, og de arbeidsoppgavene som tildeles hver især, er i mye større grad spesialisert enn hva bildet var tidligere.

Nordtun på vegne av saksordføreren var inne på avdelingsbefalsordningen, som må videreutvikles med bakgrunn i erfaringer. Det er en ordning som går på tvers av de fleste andre etablerte strukturer i arbeidslivet, og som skaper en hel del spesielle behov, særlig knyttet til spørsmål om utdanning og kompetanseheving under tjenesten, aldersgrenser og pensjonsvilkår osv. – en ordning som både generalinspektørene i Forsvaret og tidligere forsvarssjef har pekt på som en nødvendig vei videre. La meg bare vise til gårsdagens oppslag i Verdens Gang: Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen satte i gang et arbeid for at ikke mindre enn 1 300 offiserer fra Forsvaret, som også Nordtun var inne på, skulle miste stjerner, striper og kroner. Nå er dette dementert i dag, men dette bildet har bare skapt og illustrert en situasjon med et meget topptungt sjefsbilde i Forsvaret. Beskrivelsen «høvdinger» var ganske god i denne sammenheng. Det bare illustrerer at selv folk som ønsker å være i en operativ funksjon, må gjerne frigjøres fra dette for å komme videre når det gjelder grad og avlønning. Dette må vi kunne være villig til å gjøre noe med.

Det må være mulig å etablere et system som muliggjør en karriere som avdelingsbefal, hvor man kan avansere til nye delgrader. Danmark har fått på plass en sånn løsning, og dette må også kunne gi lønnsmessige avansement som er tilfredsstillende.

På denne bakgrunn tar jeg opp det forslaget som er referert i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Ivar Kristiansen tatt opp det forslaget han omtalte.

Statsråd Grete Faremo [11:26:10]: Omstillingen av Forsvaret til et nytt og moderne innsatsforsvar har vært en av de største statlige omstillinger i nyere tid. Som en naturlig konsekvens av omstilling over mange år oppsummerer vi nå befalsordningen. Vi ser allerede nå at endringer vil være påkrevet.

Regjeringen er, som Stortinget, opptatt av å ha en god og oppdatert befalsordning tilpasset Forsvarets behov. Stortinget skal fortsatt vedta hovedlinjene i ordningen, og departementet skal sørge for løpende tilpasninger innenfor rammene gitt av Stortinget.

Stortinget ga sin tilslutning til gjeldende befalsordning i 1995. Siden innføringen av den nye befalsordningen har Stortinget samtykket til en rekke endringer og justeringer i ordningen. De største endringene framkom som en følge av Bondevik II-regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret 2005–2008 og det påfølgende forslaget til ny lov om personell i Forsvaret. Under sittende regjering er det kun foretatt mindre endringer i befalsordningen, herunder gjeninnføring av normalt avansement for gradene fra sersjant/kvartermester til løytnant.

Regjeringen er enig i at befalsordningen er beskrevet i mange dokumenter. Nettopp derfor har Forsvarsdepartementet satt i gang et arbeid med å samle alle bestemmelsene om befalsordningen. Vi ønsker å få på plass ett dokument som gir en samlet oversikt. Vi har fått bred støtte for dette initiativet både fra Forsvarets ledelse og befalsorganisasjonene. Jeg er fornøyd med at flertallet i komiteen støtter regjeringens initiativ i denne saken.

En slik oversikt vil også dekke løpende tilpasninger gitt av departementet. Det vil tydelig framgå hva som er behandlet av Stortinget, og hvilke bestemmelser som er fattet av departementet.

Avdelingsbefalet er en viktig bærebjelke i innsatsforsvaret. Forsvarssjefen har derfor også igangsatt en gjennomgang av avdelingsbefalsordningen.

I alle forhold som berører personellet, er Forsvarsdepartementet og jeg opptatt av å ha et aktivt og godt samarbeid med befalsorganisasjonene – så også i dette arbeidet. Befalsorganisasjonene er derfor invitert direkte inn i det pågående arbeidet, og dialogen er god. Parallelt med dette arbeider Forsvaret med et personellreglement for militære arbeidstakere og etatens forvaltningsbestemmelser for befalsordningen. Her er også befalsorganisasjonene direkte involvert.

Også jeg må få nevne oppslagene i media nylig om offiserer som mister lønn og grad. La meg gjøre det helt klart: Ingen offiserer går ned i grad eller i lønn, og ingen mister jobben sin.

En del av jobben med å innføre innsatsforsvaret er også å få på plass en personellstruktur som i større grad er tilpasset Forsvarets oppgaver, og ikke er overrepresentert med stillinger på for høyt gradsnivå. Dette er et arbeid som startet for seks år siden. Vi må sikre at kompetanse og erfaring på utøvende nivå gir økt kontinuitet og fleksibilitet i anvendelsen av befalskorpset. Tilpasning av gradsnivå er en del av arbeidet som forsvarssjefen nå gjør for gradvis å oppnå dette.

Jeg registrerer at Høyres forslag om å fremme en ny helhetlig befalsordning kun støttes av Høyres egne representanter. Det store flertallet i komiteen støtter altså regjeringens tilnærming i denne saken.

Departementet planlegger å fullføre sitt arbeid med en samlet framstilling av gjeldende befalsordning i løpet av denne våren. Det pågående arbeidet vil gi den samlede og systematiske framstillingen av befalsordningen som også Høyre etterspør.

Dersom arbeidet konkluderer med behov for endringer i hovedlinjene for befalsordningen, vil i så fall dette forelegges Stortinget på vanlig måte. I tråd med komiteens innstilling anbefaler jeg at det på det nåværende tidspunkt derfor ikke startes et arbeid med en ny, helhetlig befalsordning.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:30:35]: Jeg takker for så vidt statsråden for svarene og det hun sier i sitt innlegg.

Fra Høyres side har jo dette forslaget handlet om langt mer enn å samle alle bestemmelsene om befalet i ett dokument – det er en viktig del av det, fordi det er uoversiktlig i dag – det handler i vel så stor grad om å gå inn i den politiske substansen i dette. Er det sånn at vi har gode nok karriereveier i Forsvaret i dag? Burde vi ha mer fokus på horisontale karriereveier, ikke bare de vertikale? Burde det være sånn, som saksordføreren helt riktig i sitt innlegg påpeker, at vi egentlig dytter ut den beste kompetansen – når de er på høyden av sin kompetanse – fra Forsvaret? Sørger vi for at man kan velge livslange karrierer i Forsvaret, sånn som systemet er utformet i dag? Ikke minst handler dette om koblingen mellom grad og lønn. Det er jo det forslaget er ment å ivareta, ikke bare en ren fysisk samling av bestemmelser om befalet i ett dokument, men også substansen og innholdet i selve befalsordningen.

Det er jo også sånn, med bakgrunn i det oppslaget som kom i går, at det tyder på, selv om det blir dementert og trukket tilbake, at det er dårlig kommunikasjon mellom befalsorganisasjonene. Er det sånn at befalsorganisasjonene nå blir tatt med, reelt sett, på råd i utformingen av en ny befalsordning?

Statsråd Grete Faremo [11:32:05]: Jeg tror vi alle er opptatt av om det nye innsatsforsvaret er bygd riktig sammen både når det gjelder – som det ble sagt her – antall høvdinger og forholdet mellom høvdinger og indianere. Jeg tror det er helt sentralt at vi går gjennom om vi har gode nok karriereveier, og om vi bør foreta endringer. Det er det som er mitt budskap i innlegget her i dag. Dersom det blir gjort endringer, vil disse endringene bli forelagt Stortinget for diskusjon, og det vil bli gjort på et grundig utredet grunnlag. Vi har god kontakt og samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Befalsorganisasjonene er sentralt inne i prosessen både med Forsvaret og med departementet. Jeg tror det er helt avgjørende at dialogen om dette løper godt og grundig med organisasjonene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.