Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:37:07]: (ordfører for saken): Denne regjeringa jobber systematisk med å styrke IKT-satsinga innenfor helsesektoren. Det skjer på mange ulike måter.

Informasjonsteknologi er viktig for kommunikasjon og informasjon mellom aktører i helsevesenet og mellom helsesektoren og pasienter/brukere. God informasjon til alle om helsetjenestenes ulike tilbud er avgjørende for å kunne gi likeverdige helsetjenester over hele landet.

Vi trenger også gode helseregistre for å skaffe oss oppdatert kunnskap om sykdommer, sykdommers opphav og behandlingsmetoder. Vi kan bruke informasjonsteknologi til å skaffe oss viten om kvalitet – ikke minst viktig når vi skal hindre skader og dødsfall i helsesektoren, et tema som jo har vært debattert her i Stortinget tidligere i dag. Og vi kan f.eks. bruke omsorgsteknologi til å frigjøre arbeidskraft, slik at innsatsen innen helse- og omsorgssektoren kan brukes mer målrettet og meningsfylt.

Derfor har regjeringa lagt fram to viktige strategier: Samspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008–2013 og Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020.

Dagens representantforslag, Dokument 8:9 S, tar til orde for at det skal opprettes en nasjonal, nettbasert helseportal med ulike funksjoner av informativ og kommunikativ karakter, slik at pasienter og brukere skal kunne hente ut oppdatert kunnskap og kommunisere med helsevesenet. Det er utmerket.

Men så er det ett viktig poeng her, nemlig at regjeringa allerede er i gang med å etablere en slik portal, at tiltaket er behørig omtalt i strategidokumentet Samspill 2.0, og at det i statsbudsjettet for 2011 er satt av 35 mill. kr til opprettelse av portalen. Derfor kunne det være fristende å si til forslagsstillerne: Velkommen etter! Det skal jeg imidlertid ikke gjøre.

Jeg skal i stedet opplyse om at helseportalen er tenkt startet opp med drift i juni i år, og at pasienter, brukere og pårørende skal få tilgang til kvalitetssikret informasjon om sykdom og behandling, ulike helsetilbud og ventetider samt veiledning om rettigheter og støtteordninger. Andre tjenester, som f.eks. bytte av fastlege og oversikt over egne resepter og betalte egenandeler, vil også gjøres tilgjengelig. Portalen skal deretter løpende utvikles og suppleres med innhold som f.eks. elektronisk timebestilling, innsyn i egne journalopplysninger, fjernkonsultasjoner, dialog mellom pasient/bruker og helsetjenesten og fornying av resepter.

Jeg tror at Nasjonal Helseportal kommer til å bli til stor nytte for både brukere, pasienter og helsevesenet. Men jeg forstår ikke heilt initiativtakerne bak dette representantforslaget, som – etter det jeg skjønner – mener at innholdet i portalen nærmest må være ferdig definert på forhånd, før man setter i gang. Jeg for min del tror mer på den strategien regjeringa har valgt, at man legger inn noen kjernefunksjoner i første trinn, og så bygger ut portalen med nye tilbud etter hvert. Da kan vi også sikre at aktørene i helsevesenet – som portalen jo er avhengig av – er rede til både å levere kvalitetsinformasjon og å kommunisere med brukere og pasienter via portalen. Vi må også sørge for å sikre teknologiske løsninger, både med tanke på funksjonalitet og – ikke minst – med tanke på personvernet.

Jeg ser fram til oppstart av Nasjonal Helseportal til sommeren og anbefaler at Dokument 8:9 S vedlegges protokollen.

Per Arne Olsen (FrP) [13:41:45]: God og tilgjengelig informasjon til alle om helsetjenestenes ulike tilbud og andre helserelaterte spørsmål er viktig for å kunne gi likeverdige helsetjenester over hele landet, men også viktig for å styrke pasientenes rettigheter, frie valg og, ikke minst, innflytelse over eget liv og egen helse.

Det er derfor gledelig at det er foreslått at det bevilges midler til å etablere en felles nasjonal helseportal for helseinformasjon, og at Stortinget har sluttet seg til dette. Og jeg er enig med helse- og omsorgsministeren, som mener at pasienter, brukere og pårørende gjennom Nasjonal Helseportal vil få tilgang til kvalitetssikret informasjon om både sykdom og behandling, ulike helsetilbud og ventetider samt veiledning om rettigheter og støtteordninger. Også andre tjenester, som bytte av fastlege, oversikt over egne resepter og egenandeler, vil etter hvert bli tilgjengelig.

Fremskrittspartiet legger til grunn – og det gjør også komiteen, det er ikke minst viktig – at personvernet ivaretas på en sikker og god måte i arbeidet med portalen.

Fremskrittspartiet synes det er hyggelig at arbeidet med helseportalen nå endelig er i gang, og at oppstart av drift er planlagt i juni 2011. Vi forutsetter at tidsrammen følges. En utvikling av portalen, som deretter videreutvikles med supplerende innhold, som f.eks. elektronisk timebestilling, innsyn i egne journalopplysninger, fjernkonsultasjoner, dialog mellom bruker og helsetjenesten, fornying av resepter, er også bra. Det er viktig at dette ikke blir statisk, men at man kontinuerlig søker utvikling i tråd med den utvikling som kjennetegner IKT-sektoren for øvrig.

Opposisjonen har understreket behovet for at man alt fra starten av i arbeidet med å etablere denne offentlige, nettbaserte helseportalen har gjennomtenkt hva som bør være målet med portalen, og hvilke funksjoner en slik portal skal kunne tilby. Noen vesentlige funksjoner vil måtte være:

• En informasjonskilde for borgerne om deres egen helse er viktig. Det å ta tak i eget liv og egen helse er viktig både for samfunnet og for den enkelte.

• At borgeren kan benytte portalen til å dele informasjon om sin helsetilstand med sin fastlege og spesialisthelsetjenesten og ikke, som i dag, måtte vente i uker før epikrisen kommer, sendt med B-post, er viktig.

• En trygg tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for at pasienter skal kunne diskutere med andre pasienter, er også veldig viktig. Jeg har opplevd selv at noe av det jeg fikk av opplysninger på sykehuset, var viktig, men ikke minst den informasjonen jeg fikk av andre pasienter som hadde gjennomgått akkurat det samme og hadde erfaringer, var viktig. Det tror jeg er viktig for andre pasienter også.

• En samhandlingsarena der pasienten, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten møtes med bakgrunn i et felles informasjonsgrunnlag er en av de viktigste forutsetningene for å få til Samhandlingsreformen, hvis mål vi alle sammen er enige om.

• At pårørende også kan ta ansvar for et familiemedlem, enten det er barn eller foreldre, tror jeg også gir en mulighet som vi ikke har hatt tidligere. Vi opplever alle å følge våre barn, men ikke minst i visse faser av livet også eldre pårørende uten egentlig å ha den kunnskapen vi helst skulle ha. Her gir portalen unike muligheter.

• Ikke minst er rettighetsperspektivet viktig, nemlig det å sørge for at borgerne får informasjon knyttet både til diagnoser og til hvilke rettigheter man har. Her har vi en lang vei å gå. Dette kan være det første av mange gode skritt. I den anledning er det også viktig at vi utvikler disse registrene til også å inneholde kvalitet, ikke bare ventetider, slik at man faktisk kan velge både når det gjelder kvalitet og ventetid.

Med dette som bakteppe mener Fremskrittspartiet at det vil være en fordel om regjeringen kommer med et gjennomarbeidet forslag om en nettbasert helseportal som inneholder både målsettinger, hovedinnhold og fremdrift.

Med de ordene vil jeg få lov å ta opp det forslaget som er referert i saken, og anser det som fremmet.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bent Høie (H) [13:46:54]: (komiteens leder): Dette er en sak der jeg oppfatter at det er ganske bred politisk enighet om målsettingen om å bruke Internett, telekommunikasjon, i større grad for å forbedre pasienttilbudet og forbedre kommunikasjonen mellom den enkelte pasient og helsevesenet. Vi er heldigvis ikke der at det er ulike ideologiske synspunkter, at noen partier er for og noen er imot Internett. Så dette er relativt enkelt å forholde seg til sånn sett.

Det som imidlertid er hensikten med dette forslaget fra Høyres side – det er ingen tvil om i hvilken retning vi går – er at det vil være et poeng at det som kanskje vil innebære en av de største endringene i helsevesenet vårt knyttet opp mot forholdet mellom helsevesen og pasient, legges fram som en gjennomarbeidet sak til politisk behandling, ikke for å hindre den framdriften som allerede er i gang, eller for å stoppe det arbeidet som allerede pågår, men rett og slett for å få en bred politisk debatt om hva som er målet med den retningen som vi nå er inne i – hvilke funksjoner er det en ønsker på et tidspunkt skal være på plass, og eventuelt hvilke begrensninger skal en se på?

For eksempel: Spørsmålet om å la journalen bli tilgjengelig på nett for den enkelte på en sikker måte, som jeg regner med at de fleste ser for seg kommer til å bli et resultat i framtiden, reiser en del viktige diskusjoner om muligheter, begrensninger, avgrensninger og hvordan dette skal gjøres. Det er etter vår oppfatning politiske diskusjoner som hører hjemme i Stortinget. Derfor er det vårt ønske, som også kommer fram i fellesforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, at regjeringen på en god måte hadde kommet med en sak som nettopp dreide seg om hva som skal være innholdet i en slik nettbasert nasjonal helseportal. Nå virker det som om en har lagt opp til strategien om at veien blir til mens en går. Det vil sikkert føre til forbedringer – det er ikke det som er vårt poeng – men vi mener at dette er en så viktig politisk sak at den burde vært forankret bredere politisk.

Dette er en sak som jeg oppfatter at denne helse- og omsorgskomiteen er veldig opptatt av. Hvis en ser på innstillingen til Samhandlingsreformen, ser en at i dette kapittelet er komiteen faktisk enig fra begynnelse til slutt. Stortingets helse- og omsorgskomité er også så offensiv at den var nominert til årets e-helsepris som samlet komité. Nå nådde vi ikke fram – vi vant ikke – men det viser i hvert fall at komiteens felles engasjement på dette området også vises igjen i de miljøene som jobber med disse spørsmålene.

Det er det som er bakgrunnen for at vi også i dag finner det nødvendig å fremme et forslag om at Stortinget ber regjeringen på en egnet måte fremme en sak som gjør at Stortinget på en bedre måte enn i forbindelse med en stor budsjettproposisjon får gitt uttrykk for hva som er målet og virkemidlene i en sånn sak.

Kjersti Toppe (Sp) [13:51:05]: God informasjon om helserelaterte spørsmål og om helsetjenestens tilbud er en viktig forutsetning for at vi skal nå målet om å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle og sikre økt pasient- og brukermedvirkning. At det i dag finnes en rekke nettsteder, men ikke en felles inngangsportal for helseinformasjon, er en svakhet. Regjeringspartiene er enig med forslagsstillerne i at erfaringene fra Danmark er viktige, der det er opprettet en offentlig nettbasert helseportal. Denne tjenesten kan gi brukerne innsyn i egen journal og mulighet for å fornye resepter osv. Nettportalen inneholder også informasjon om ventetider og ulike kvalitetsmålinger.

Stortinget har i statsbudsjettet bevilget penger til å etablere en felles nasjonal helseportal for helseinformasjon også i Norge. Oppstart og drift er planlagt i juni 2011. Gjennom denne kan pasienter, brukere og pårørende sikres tilgang til kvalitetssikret informasjon om sykdom og behandling, ulike helsetilbud og ventetider og veiledning om rettigheter og støtteordninger. Bytte av fastlege, oversikt over egne resepter og egenandeler vil også gjøres tilgjengelig.

Så er det et mål at portalen deretter skal videreutvikles med supplerende innhold, som f.eks. elektronisk timebestilling, innsyn i egne journalopplysninger, fjernkonsultasjoner, dialog mellom bruker og helsetjenesten, fornying av resepter osv.

Jeg må innrømme at jeg har hatt problemer med å forstå hvorfor opposisjonen har levert inn dette representantforslaget, for det synes som om det er å slå inn vidåpne dører. Det er vanskelig å se hensikten bak forslaget, i og med at dette er et arbeid som er kommet så godt i gang – det er allerede bevilget penger til det – og det faktisk snart skal bli en realitet.

Etter å ha hørt Bent Høies innlegg kan jeg forstå at det kan være en del diskusjon om enkelte av de oppgavene som er tenkt inn – ikke nå med en gang, men på sikt – f.eks. dette med innsyn i egne journalopplysninger. Jeg har hørt fra fagfolk at det er delte syn på konsekvensene av det, og jeg forutsetter at dersom det er tjenester som skal bli lagt inn i helseportalen som det er nødvendig å ha en politisk debatt om, så blir de temaene løftet opp politisk før de blir lagt inn i portalen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:54:19]: Jeg er glad for muligheten til å snakke om helseinformasjon på nett.

Forslagsstillerne foreslår å utarbeide en handlingsplan for etablering av en offentlig nettbasert helseportal. Dette arbeidet er, som flere har sagt, allerede godt i gang. I fjor sommer hadde jeg det første arbeidsmøtet i den sammenheng, og vi har også omtalt dette i budsjettforslaget for inneværende år, som Stortinget har sluttet seg til.

Tjenester på nett er en selvfølge i 2011, og jeg forstår godt at pasienter og brukere har store forventninger til slike løsninger også for helse- og omsorgstjenesten. De går på Internett for å få informasjon om livsstil, sykdommer og tjenestetilbud. Stadig flere forventer at helsetjenesten også blir tilgjengelig via elektroniske medier. Helseportalen skal møte disse kravene med brukervennlige og sikre tjenester, inkludert muligheter for å kommunisere med helsepersonell på nett.

I dag finnes det en rekke nettsteder for pasienter og brukere, men ingen felles nasjonal inngangsportal til helseinformasjon på nett. Erfaringer fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan gi bedre behandling og lønne seg økonomisk.

Det er viktig, som også representantene påpeker, at innholdet i nettportalen må ha høy kvalitet, og at befolkningen, personell og myndigheter kan stole på at informasjonen er riktig.

Helseportalen skal gi viktig informasjon om helse, og ikke minst skal det finnes kunnskap om levevaner, som kan hjelpe brukerne med å forebygge sykdom og fremme god helse.

Jeg vil at helseportalen skal gi pasienter det beste grunnlaget for å velge tjenester. Det vil være viktig å informere om helsetilbud, pasientrettigheter, ventetider til behandling og refusjonsordninger – for å nevne noe.

Representanten Per Arne Olsen viste til at det var viktig for ham å snakke med andre som var i samme situasjon, da han var pasient. I dag er det mange som bruker Internett, SMS og Facebook for å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Vi ønsker at slike brukernettverk kan opprettes på helseportalen. Etablerte løsninger som bl.a. «europeisk helsetrygdkort», «mine egenandeler», «mine resepter», «fritt sykehusvalg» og «fastlegebytte» skal også inn i portalen. På sikt skal vi etablere enda flere selvbetjeningsløsninger i portalen, bl.a. knyttet til etableringen av en nasjonal kjernejournal.

For å lykkes er det viktig at brukere, personell, myndigheter og forvaltning er involvert i utviklingen av helseportalen. Dette har vi sørget for ved å etablere et prosjekt som involverer helseaktørene, bl.a. gjennom jevnlige arbeidsmøter, høringsrunder, referansegruppemøter og styringsgruppemøter.

Det er også viktig at en helseportal er dynamisk. Utviklingen går raskt, og vi må hele tiden evne å tilpasse tjenestene til det behovet vi ser, og til det som er mulig å få til. Portalen skal derfor løpende videreutvikles med supplerende innhold og funksjonalitet.

Forslagsstillerne stiller særlige krav til personvern. Til det er å si at personvernet selvfølgelig vil bli ivaretatt.

Til representanten Høie, som var opptatt av akkurat dette, er det å si at når elektronisk kjernejournal skal inn på nett, krever det, slik som vi ser det, en lovendring, og saken vil da bli behandlet i Stortinget.

Et overordnet mål med helseportalen er at pasienter og brukere kan være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse. Den nye helseportalen helsenorge.no skal lanseres i juni. I første omgang prioriterer vi informasjonstjenester til befolkningen. Innholdet skal utvikles gradvis. På sikt skal vi tilby elektroniske tjenester som timebestilling, tilgang til egne helseopplysninger, kommunikasjon med helsepersonell, fornying av resepter m.m.

To tredjedeler av befolkningen benytter Internett til helseformål, viser en undersøkelse fra Helsedirektoratet i 2007. Jeg ønsker å øke tilgjengeligheten til helse- og omsorgstjenesten. Jeg ser derfor frem til å åpne helsenorge.no til sommeren. Helseportalen legger til rette for at pasienter og pårørende lett kan få tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon på nettet og etter hvert også elektronisk dialog med helsetjenesten og tilgang til egne data.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.