Tord Lien (FrP) [17:00:27]: La meg begynne med å si at jeg mener at interpellasjoner som sådan kan være en god debattarena for dialog mellom regjering og storting, og håper at denne debatten i noe større grad enn den foregående kan bære preg av det.

Så er det slik at det egentlig er minst fem andre statsråder som burde vært her i dag. Helse-, arbeids-, fiskeri-, landbruks- og forskningsministrene kunne gjerne vært her i tillegg til næringsministeren. Nå åpner ikke Stortingets forretningsorden for det. Jeg er for så vidt glad for at både presidentskapet og Nærings- og handelsdepartementet har konkludert med at det passer veldig bra at næringsministeren svarer.

Jeg skal begynne med å si noe om, som jeg også tar opp i interpellasjonsteksten, hvorfor Norge har særdeles gode forutsetninger for å lykkes innen bioteknologi. Den kunnskapen vi i Norge har om de store pasientgruppene, er unik. De aller fleste pasientene som behandles, blir godt dokumentert gjennom den generelle pasientregistreringen. I tillegg har vi etablert et kreftregister som inneholder mer informasjon enn det de aller fleste andre nasjonalstater har om både pasientene, den behandlingen pasientene får, og resultatet av den behandlingen.

I tillegg vil statsråden helt sikkert være kjent med mitt nabofylke Nord-Trøndelags HUNT-undersøkelse, som er et av mange prosjekter som i sum bidrar til svært mye kunnskap om norske pasienter. I tillegg er det nok en fordel med den tette integrasjonen mellom medisinske utdannings- og forskningsmiljøer på den ene side og utøvende og behandlende medisinske miljøer på den andre. I sum har dette gitt oss en lang rekke fremragende internasjonale kunnskaps- og forskningsmiljøer innen kreft, diagnostikk – særlig fosterdiagnostikk – og medisinsk teknologi. I tillegg – som jeg ikke skal bruke så mye tid på i dag, men som vi likevel må nevne i debatten – har vi havbruksnæringen og farmasinæringen og samarbeidet mellom dem. Vi har sterke forskningsclustere i Trøndelag og i Hordaland. Paradoksalt nok har vi sterke veterinære farmasøytiske forskningsmiljøer i Akershus, av alle ting.

I sum har disse forholdene bidratt til at vi har fått en stor underskog av delvis små oppstartsbedrifter, men ikke minst mange gode ideer fra de norske forskningsmiljøene. Jeg tar i interpellasjonsteksten min opp Inven2, eid av Universitetet i Oslo, som alene i år vil få 20 produkter til selskaps- eller utlisensieringsfase. Så er problemet at mange av disse produktene nettopp blir utlisensiert, ikke alltid for norske selskaper, men skaper verdier og arbeidsplasser i andre deler av Europa og verden og ikke i Norge. Dette er viktig. Vi snakker ofte om eldrebølgen. I dag er 14 pst. av nordmenn over 67 år. I 2030 vil det være 18 pst. I 2050 vil over 20 pst. av befolkningen være eldre enn 67 år. Andelen over 90 år vil dobles, riktignok bare til 1,8 pst., fram til 2050. Samtidig blir det færre yrkesaktive per pensjonist. I dag er tallet 4,5 innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger over 67, mens det i 2050 bare vil være 2,7 – alt dette ifølge prognoser fra SSB. Ifølge seniorforsker Stein Østerlund Petersen ved SINTEF helseforskning vil det være de somatiske sykehusene som blir truffet først av eldrebølgen, deretter, ti år senere, sykehjem og hjemmebasert omsorg.

Så er det uheldig at eldrebølgen sammenfaller med lavere oljeproduksjon. Behov for aktiv petroleumspolitikk har vi. Jeg skal ikke trekke fram Lofoten og Vesterålen. Men uansett hva man gjør med norsk petroleumspolitikk, vil den relative andelen av statens inntekter fra oljen i framtiden bli redusert, uavhengig av hva vi finner ut av i denne salen om Lofoten og Vesterålen og andre mer eller mindre kontroversielle havområder.

Men bioteknologi er i denne sammenhengen etter min oppfatning et kinderegg. Teknologien vil på den ene siden gjøre at vi kan utnytte og sannsynligvis styrke den offentlige forskningsinnsatsen inn mot bioteknologi. Det vil forhåpentligvis kunne bidra til at norsk utviklet kompetanse bidrar til at syke får bedre og mer effektiv behandling, raskere tilbakeføring til yrkeslivet og at folk står lenger i jobb. Det vil kunne frigjøre kapasitet på sykehusene ved kortere og mer effektiv behandling. Forhåpentligvis vil det også kunne gjøre at flere kan bo hjemme lenger, og at hjemmetjenestene kan bli mer effektive. I tillegg – det er derfor det er viktig at næringsministeren er til stede her i dag – vil det kunne gi norsk økonomi ett ben til å stå på. Utfordringen er ikke mangel på fagmiljøer. Det er for så vidt heller ikke mangel på kompetente finansieringsmiljøer, for det har vi til dels. De er for så vidt ikke store nok. Men først og fremst er problemet såkorn og venturekapital. Det er slik i Norge at det er lite privat kapital. Det kan man like eller mislike, men slik er det nå engang. Jeg er i denne sammenhengen glad for at det i dag har kommet oppslag i media om at Arbeiderpartiet og LO er i ferd med å nærme seg enighet om å gjøre noen grep i forhold til formuesskatten. Det har jeg lyst til å gi uttrykk for at jeg tror er fornuftig. Det vil selvfølgelig kunne flytte mer kapital til Norge, noe som vil kunne lette på situasjonen, den mangelen på såkorn og venturekapital som vi har i Norge.

Men vi har i dag et stort gap mellom gode forskningsresultater, gode ideer og et ferdigutviklet produkt. Dette gjør at mange av disse forskningsresultatene forsvinner ut av landet og blir kommersialisert i andre land. Man har en utviklingstid på mange produkter innen bioteknologinæringen på mellom ti og femten år – ti–tolv år er forholdsvis vanlig. Skal man bruke ti–tolv år på å utvikle et produkt, er man også avhengig av kapital av en viss størrelse.

Som jeg har vært inne på, er det allerede med dagens regime stadig flere ideer som har potensial i seg til å bli kommersialisert. Spørsmålet er om vi i dag har virkemidlene til å få disse kommersialisert. Jeg må si at regjeringen har gjort noen fornuftige grep. Sarsia Seed i Bergen er et av mange såkornselskaper. De forvalter 330 mill. kr og har også fått i mandat av storting og regjering å investere i bioteknologien. Det er to problemer med Sarsia Seeds situasjon: Det ene er at de nå er fri for penger. Det er andre er at de hele tiden har vært pålagt kun å investere 30 mill. kr, noe som vil ekskludere veldig mange av de potensielle investeringskandidatene, fordi behovet her for kapital er langt, langt større enn 30 offentlige millioner – og da 30 private millioner, som er forutsetningen.

Oslo Cancer Cluster organiserer noen av de sterkeste bioteknologimiljøene, ikke bare i Norge, men også i verden. De har foreslått og tatt til orde for at Investinors mandat skal utvides. Jeg vet jo at statsråden følger med hele tiden, men jeg vil be statsråden følge nøye med. Oslo Cancer Cluster har tatt til orde for å utvide mandatet til Investinor til også å omfatte biomedisin – har de sagt, og så vil jeg gjerne si at det også bør gjelde andre typer bioteknologi. De har for så vidt også foreslått å styrke overføring av midler med 500 mill. kr. Jeg tar ikke stilling til om det beløpet er for stort eller for lite, men jeg har lyst til å høre statsrådens tanker om hvorvidt det vil være nyttig å utvide mandatet til Investinor – på permanent grunnlag – til også å gjelde biomedisin. Det kan hende statsråden er kjent med at Investinor allerede har gjort en slik investering, men det var i forbindelse med finanskrisen.

TTO-ene har ikke næringsstatsråden noe ansvar for, men også TTO-ene ved de norske universitetene er fri for penger. Såkornfondene har brukt opp sine midler og kan nå bare bruke midler til å vedlikeholde de investeringene de allerede har gjort.

Så bare én ting til – jeg ser at tiden går: Vi ser at de landene som bevisst satser på inkubasjon, er de som lykkes – USA, Storbritannia, Israel, Finland og ikke minst Danmark – riktignok i noen grad i samarbeid med Sverige. Medicon Valley-prosjektet utgjør i dag 350–400 bedrifter, med 25 000 ansatte. Det er 25 000 ansatte i en liten region på grensen mellom Danmark og Sverige som jobber med bioteknologi, og det er meget lønnsomme arbeidsplasser sett i forhold til utnyttelsen av arbeidskraften. Altså: Verdiskapingen per årsverk er gigantisk.

Helt avslutningsvis skal jeg slutte der jeg startet. Det er mange statsråder som har med dette å gjøre. Jeg vet at regjeringen har jobbet med bioteknologitilnærming. Jeg ønsker at statsråden kan svare: Er det behov for en mer overordnet tilnærming til bioteknologi i det norske samfunnet?

Statsråd Trond Giske [17:11:00]: La meg først si meg enig med interpellanten i at interpellasjonsdebatter kan være en god anledning for en meningsutveksling og idéutveksling mellom storting og regjering, og at det kan være forskjell på kvaliteten i interpellasjonsdebatter. Det kan også være forskjell på innretning og tone i interpellasjoner. Denne interpellasjonen er etter mitt syn en god og relevant interpellasjon. Det er et viktig felt interpellanten tar opp, og det er et næringsområde som internasjonalt er i stor vekst, og som interpellanten selv beskriver, som med den demografiske utviklingen i Norge – ikke bare i Norge, men også internasjonalt – helt sikkert vil være en viktig næringsgren i mange tiår framover.

La meg først peke på noen fellestrekk ved moderne innovativ farmasøytisk industri:

• Den bygger på fremragende forskning, ofte også på grunnforskning.

• Det er en forskning av høy kvalitet, som er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig ingrediens. I tillegg må man ha industriell kompetanse, kommersiell kompetanse og strategier for å ivareta industrielle rettigheter.

• Legemiddelutvikling er særdeles kapitalkrevende, gjerne langvarig, og med høy risiko.

• Det dreier seg om en global virksomhet, hvor det ikke er rom for lokale løsninger. Dette er virkelig en internasjonal industri, og den griper inn i hele helsesektoren, hvor det er mange områder som kan være av interesse for næringsutvikling, også i Norge.

Som representanten anfører, tar det særdeles lang tid å utvikle et legemiddel – gjerne ti–tolv år – og det er kostbart. Legemiddelindustrien opplyser at det koster i gjennomsnitt 6–7 mrd. kr å utvikle et legemiddel. Det kan med andre ord være svært ressurskrevende. Vi må se mulighetene for å styrke industrialiseringen av farmasinæringen i et slikt perspektiv. Jeg er enig med interpellanten i at vi har et godt grunnlag å bygge på. Etter mitt syn er et av de gode grunnlagene – og her skiller kanskje Fremskrittspartiet og mitt parti og regjeringen litt lag – at vi har et sterkt offentlig helsevesen med tilhørende pasientregistre. Det norske Kreftregisteret er f.eks. på mange måter unikt. Det gir oss en god mulighet til å utvikle næring, det gir oss et godt forskningsgrunnlag, det gir oss god statistikk og god oversikt.

Vi har gode kompetanse- og forskningsmiljøer med nær tilkobling til våre offentlige helseinstitusjoner. Samtidig har vi fått en god grobunn for innovative SMB-er innen medisinsk sektor, og det kommer stadig opp nye ideer og prosjekter gjennom våre universiteter og helseforetak.

Jeg er også enig med interpellanten i at risikovillig kapital er viktig, og her er det jo – med høy risiko og lang horisont og mye kapitalbehov – enda viktigere at vi ser på hvordan vi kan sørge for kapital.

Det kommer to stortingsmeldinger i løpet av året som begge vil være relevante for den type problemstilling. Den ene er eierskapsmeldingen, hvor vi diskuterer hvordan staten skal bruke sin kapitalrikdom. Den andre er virkemiddelmeldingen som kommer, om Innovasjon Norge og SIVA, de evalueringene vi har gjort av dette, hvordan vi bidrar til bedrifter i en oppstartsfase.

Investinor, såkornfond, er virkemidler som har hatt betydning. Likevel skal vi også se i øynene at i hvert fall den første generasjonen såkornfond ikke ga de resultatene som man kanskje ønsket seg, og at det er viktig at statens midler som går inn som risikokapital, også brukes på en god måte.

Jeg liker den tilnærmingen at man ser et område som kommer til å vokse sterkt, og spør seg: Kan Norge være en del av denne utviklingen, har vi her bestemte fortrinn, har vi her bestemte muligheter som kan gi oss en mulighet for å sørge for at vi deltar i en næring som vil ha stor produktivitetsutvikling, store markeder og god inntektsstrøm? Med stadig økende global konkurranse må vi utvikle områder der vi kan ha komparative fortrinn – enten de er naturgitte eller samfunnsskapte – i tillegg til å satse på generelle, gode rammevilkår for næringsvirksomhet i Norge.

Regjeringen satser allerede betydelige midler på medisinsk forskning og kommersialisering av medisinsk teknologi. Medisinsk og helsefaglig forskning omfatter en stadig større andel av den totale forskningsinnsatsen i Norge. Helseforetakene og universitets- og høyskolesektoren prioriterer medisinsk og helsefaglig forskning høyt. Det har også vært en økning i midler til helseforskning gjennom Norges forskningsråd.

Jeg nevnte de velfungerende helseregistrene som et godt grunnlag for å gi pasientene god behandling og oppfølging, men også for å kunne forske på og utvikle gode næringsområder. Samtidig er det viktig at vi ivaretar gode personvernhensyn, for dette dreier seg jo om viktige opplysninger om enkeltpersoner.

Vi ønsker å utnytte den høye kompetansen vi har innenfor det medisinske og helsefaglige området. Interpellanten nevner Oslo Cancer Cluster, som er fremragende internasjonalt på sitt område, men det finnes også andre gode eksempler. Også i innovasjonsmeldingen – Et nyskapende og bærekraftig Norge – var dette berørt, særlig behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren og det å legge til rette for et innovativt og nyskapende næringsliv. Vi vil fortsette å se på om virkemiddelapparatet er godt nok innrettet for å møte behovene innenfor medisin og helse.

Moderne medisinsk behandling, herunder også bruk av diagnostikk og legemidler, bygger i økende grad på bioteknologi og genteknologi. Her har vi også det siste tiåret betydelige og langsiktige forskningsinnsatser. Vi ser betydningen av annen naturvitenskapelig og teknisk forskning også innenfor det nukleære feltet, som f.eks. ved Institutt for energiteknikk – at det har betydning for medisinsk forskning, er spennende.

Slik har vår forskningssatsing frembrakt medisinske og bioteknologiske forskningsmiljøer som helt sikkert kan gå inn i en slik næringssatsing.

Jeg viste innledningsvis til at medisinske virksomheter, og i særdeleshet legemiddelprodusenter, er rettet inn mot globale markeder. Det betyr også at vi har et stort potensial, hvis vi lykkes, men at konkurransen er tilsvarende krevende. Derfor er det også viktig å ha en god kommersiell og industriell kompetanse som det private næringsliv må bruke for å lykkes internasjonalt.

I forskningsmeldingen, Klima for forskning, meldes det at det skal arbeides systematisk med å utvikle kunnskapsgrunnlaget på de brede teknologiområdene IKT, bioteknologi og materialteknologi/nanoteknologi. Vi lager nå strategier på flere av områdene, og det også å ha en kommersiell strategi, en industriell strategi, blir viktig.

Vi arbeider nå med en helhetlig strategi på det bioteknologiske området. Vi hadde nettopp en oppstartskonferanse for nanoteknologi, og tilsvarende er det også strategiarbeid for IKT. Disse strategiene vil danne grunnlag for næringslivssatsingene og forskningen og innovasjonsgrepene som vi må gjøre for å lykkes.

Når det gjelder spørsmålet om kapitaltilgang og framtidige offentlige finansierings- og støtteordninger til utvikling av norske legemiddelvirksomheter, må det også ses i sammenheng med støtte til ulike sektorer og næringer. Vi har et internasjonalt regelverk som vi selvsagt må forholde oss til, slik at vi ikke setter oss selv eller bedriftene i en uheldig situasjon opp mot det internasjonale regelverket som gjelder.

Likevel har regjeringen vist at det går an å ha en ikke-nøytral politikk som er i overensstemmelse med EØS-regelverk, WTO-regelverk og internasjonale avtaler. Vi kan legge til rette for de områdene hvor vi har en spesiell kompetanse, eller vi har et spesielt behov. Med de demografiske utviklingstrekkene som interpellanten godt beskrev, med en dobling av antall pensjonister fram til 2050, med færre sysselsatte per pensjonist, trenger vi alle de gode kreftene, alle de gode ideene og alle de teknologiske framskrittene som kan hjelpe oss til å få en god helsetjeneste, et godt omsorgstilbud og en god alderdom for alle, men også for yngre som trenger medisinsk behandling eller legemidler. Her kan vi skape god næringsvirksomhet og dekke noe av det viktigste som er i våre behov.

Jeg tror langt på vei vi har de virkemidlene som skal til for å få til kommersiell virksomhet. Jeg tror definitivt at vi har et godt utgangspunkt, god kompetanse og gode miljøer, men at ufordringen først og fremst ligger i å bruke dem på den rette måten – og kanskje også få virkemidlene enda mer innrettet mot at denne næringen skal lykkes.

Tord Lien (FrP) [17:20:47]: Jeg bruker å si at hvis man spør tre stortingsrepresentanter hva vi skal leve av i framtiden, kan man være sikker på to ting: Det ene er at man får tre forskjellige svar, og det andre er at alle tre kommer til å ta feil.

Med det mener jeg å si at man kanskje burde ha valgt å være litt mer generell i forhold til hvilken næringsgruppe staten ønsker å gi mest støtte til, og hvem som ikke skal få den støtten. Men nå er det en gang slik at regjeringen har valgt en god del felt. Bioteknologi har i veldig liten grad fått fokus, mens andre ting har fått mer fokus. Jeg synes at statsråden var inne på det. Vi skal satse der vi har kompetanse – det er jeg helt enig i – eller behov. Da kan det noen ganger virke slik at de behovene i større grad er distriktspolitiske behov enn industriell utvikling og samfunnsmessige behov. Derfor mener jeg at det kanskje er legitimt å ha en debatt om vi nå skal sette mer fokus på og mer midler inn mot næringslivs- og bioteknologiutvikling.

Så synes jeg statsråden sier mye bra. Vi har fremragende forskningsmiljøer, det er vi enige om, vi har industriell kompetanse – og ja, det er fryktelig dyrt å utvikle disse produktene til ferdige produkter.

Derfor har jeg lyst til å understreke at det er ikke sånn at alt som kommer ut fra norske universiteter og medisinske forskningsmiljøer, på noe som helst tidspunkt kan bli norske produkter. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Men det er bra at vi holder på med det likevel, for det vil hjelpe norske pasienter når det i sin tur kommer tilbake til Norge som ferdigutviklede produkter.

Jeg har bare lyst til å utfordre statsråden på én ting til. Det er litt utenfor statsrådens konstitusjonelle felt, men det er nå en gang sånn at de som utøver og produserer helsetjenester i Norge, driver med forskning. Det gjør de veldig bra. Så utfører de også pasientbehandling, og det gjør de vel for så vidt også i all hovedsak ganske bra, men det er ikke veldig mye innovasjon og krav om innovasjon i pasientbehandlingen, verken i primærhelsetjenesten eller på de norske sykehusene. Bør det offentlige som produsent og leverandør av helsetjenester også begynne å stille noen krav til innovasjon i de behandlingsmetodene som blir valgt? Selv om det ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvar, håper jeg at han kan mene noe også om det.

Statsråd Trond Giske [17:23:55]: Jeg har ingen planer om å overta helseministerens ansvar. Derimot kan jeg svare på mer generelt grunnlag at vi har en veldig sterk kultur i Norge med medarbeiderdrevet innovasjon.

Nå snakker vi nok om litt forskjellige ting her. Den mest avanserte forskningen rundt nye legemidler tror jeg vi skal overlate til høyt kvalifiserte farmasøyter, kjemikere og andre. Det tror jeg ikke vi skal utprøve på sykehjem eller helseinstitusjoner lokalt, i hvert fall ikke uten god veiledning fra eksperter.

Derimot foregår det mye innovasjon i hvordan tjenestene utføres, hvordan man legger til rette arbeidsdagen, hvordan man bruker teknologiske hjelpemidler. Det er jo ikke bare medisin det er et stort behov eller potensial for. Bare tenk på hva moderne senger gjør for det slitet det tidligere var å løfte, bære og legge til rette. Det er veldig mange innenfor helse og telemedisin som har lyktes med å skape gode produkter som har internasjonal nytte. Det er mange områder som kunne nevnes innenfor hele den næringen som vi nå snakker om.

Det er veldig vanskelig for politikere å si hva vi skal leve av i framtiden. Det er mange som har gått ordentlig på trynet og bommet stygt. Samtidig tror jeg det er ganske forutsigbart at vi kommer til å trenge å leve av å ta vare på helsen til hverandre. Vi kommer til å leve av å ta vare på hverandre når vi blir gamle og pleietrengende. Dette kommer til å bli et voksende marked fordi vi blir flere, fordi vi blir eldre, og fordi vi – heldigvis – lever mye lenger. Vi lever også lenger med sykdom. Så det er ganske trygt å si at dette kommer det til å være et stort behov for, på samme måte som mange av de andre satsingsområdene til regjeringen, som den maritime næringen, den marine næringen – hele sjømatseventyret. Vi kommer til å trenge mye proteiner – og energi, selvsagt, som vekst i både forbruk og antall mennesker gjør at vi trenger mer av.

Dette er etter mitt syn en god – hva heter det – «runner up» i bildet av satsingsområder, og jeg tror vi skal løfte dette området enda sterkere i årene som kommer, akkurat slik interpellanten etterspør.

Ingrid Heggø (A) [17:26:32]: Det er eit veldig spennande og komplekst område interpellanten her tek opp.

Arbeidarpartifraksjonen har vore på fleire bedriftsbesøk og fått innblikk i utfordringane og moglegheitene som forsking innafor legemiddelutvikling og farmasi har. Det som vart påpeika til oss, var faktisk fire forhold. Det fyrste var at ein etterlyste ein heilskapleg strategi. Det andre var lengda – det tek gjerne ti–tolv år, og i fleire tilfelle endå lengre tid enn det, før ein har utvikla eit legemiddel. Det tredje var at dette var svært, svært kapitalintensivt. Og det siste at det er stort fråfall av prosjekt undervegs. Det er eit fåtal som lykkast.

Alt dette gjer at risikoen er svært høg, og dette igjen gjer det vanskeleg å reisa privat kapital i den første, avgjerande fasen. Ein ventar til lengre ut i løpet med å investera, av di risikoen da minkar vesentleg.

Når representanten Lien påpeikar at farmasinæringa har eit stort potensial i Noreg, er eg samd i det. Vi har eit godt utbygd offentleg helsevesen med lik tilgang for alle, og pasientregister, f.eks. Kreftregisteret. Vi har også gode koplingar mellom forsking, høgskular/universitet og helseinstitusjonar.

Regjeringa satsar alt i dag store beløp på medisinsk forsking og kommersialisering av medisinsk teknologi. Det ser vi på universiteta og høgskulane våre, som prioriterer dette høgt. I tillegg har regjeringa auka midlane som går til Noregs forskingsråd. Det er viktig.

Koplinga mellom forsking og helseføretak er utvikla og styrkt, og dette er eit viktig grep for å sjå heilskapen og for å få styrke.

Det er i dag ei pågåande femårssatsing, som starta i 2007, og som gjeld behovsdriven innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren, mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Her er det sett i gang ei evaluering, og vi i Arbeidarpartiet ser fram til resultatet av denne evalueringa. Der vil vi få ein del svar på om det offentlege verkemiddelapparatet er hensiktsmessig innretta, eller om det trengst endringar.

Arbeidarpartiet er nøgd med at regjeringa arbeider med ein heilskapleg strategi på det bioteknologiske området, og at eit tilsvarande arbeid er sett i gang for nano- og materialteknologi og IKT.

Dette er eit eksempel på at vi lyttar når vi er ute på bedriftsbesøk, og tek signala på alvor.

Ein heilskapleg strategi vil vera svært viktig, men, som ministeren sa, Noreg er eit lite land og vi må gjera nokre vegval, for vi evnar ikkje å gapa over alt innanfor forsking på dette breie feltet.

Evalueringa av FORNY-programmet peika på at det måtte gjerast nokre endringar viss vi skal lykkast i å bringa dei aller beste ideane fram, og eg er samd med ministeren i betraktningane hans kring dette. Vi må evna å identifisera dei beste ideane og prosjekta, og heller satsa på færre prosjekt og bruka meir ressursar på det enkelte prosjektet enn å fordela midlane litt jamt utover. Dette stiller store krav til verkemiddelapparatet vårt.

Vi har ved fleire høve diskutert behovet for såkornmidlar, Business Angels, pre-såkornmidlar o.l. her i salen. Regjeringa har sagt at ein følgjer dette området nøye, og at ein vil koma tilbake til eventuelle tiltak her. Vi er nok alle her i salen samde om at dette er viktige verkemiddel som vi må ha eit særleg fokus på også i framtida.

Arbeidarpartiet er samd med næringsministeren når han seier at offentlege forskings- og innovasjonsressursar bør som hovudregel innrettast slik at dei fremmar prosjekt med størst mogleg samfunnsøkonomisk lønsemd, uavhengig av kva næring eller sektor desse tilhøyrer, og at vi langt på veg har mange av verkemidla som skal til, men at vi må sjå på dimensjoneringa og retta fokus på om vi nyttar desse på rett måte i dag.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:31:11]: Det tema som interpellanten, Tord Lien, reiser i dag, om å ta initiativ til en satsing for å styrke industrialiseringen av farmasiindustrien, er veldig viktig.

Høyre fant selv grunn til å sette fokus på denne delen av norsk næringsliv da vi i desember i fjor fremmet et representantforslag om en langsiktig strategi for biomedisin. Dette henger sammen med tunge utviklingstrekk i vårt samfunn.

Biomedisin er en industriell sektor som sannsynligvis vil ta større og større plass i verdensøkonomien. Det ble tidligere nevnt eldrebølgen, folks forventninger til helsevesenet, kombinert med medisinske nyvinninger, og alt dette er faktorer som vil bidra til dette.

Dette er en næring våre naboland systematisk støtter opp under. Dansk bioteknologi utgjør 5 pst. av bruttonasjonalproduktet i Danmark, målt i 2006-tall, og sysselsetter over 40 000 mennesker. Høyre mener det er god grunn til å gå nærmere inn i årsakene til den store forskjellen i verdiskaping mellom norsk og dansk life science.

I Danmark og Sverige har myndighetene tydelig kommunisert at man ser biofarmasi som en næring med stort potensial, og lagt til rette for utvikling. Medicon Valley, et dansk–svensk samarbeidsprosjekt, er det mest kjente. Seks av de ti største legemiddelselskapene i verden har etablert samarbeid med bedrifter i klyngen.

I Norge har vi et Cancer Cluster som er etablert i Oslo, og som er et såkalt Norwegian Centre of Expertise. Programmet ble etablert av kommunal- og regionalminister Erna Solberg i 2004, og OCC ble utnevnt som Norwegian Centre of Expertise, sommeren 2007, av regjeringen Stoltenberg.

Tidsskriftet Genome Technology fra New York kåret i juni 2008 Oslo til en av de 20 ledende biotekklyngene i verden innen utvikling av ny kreftbehandling og kreftdiagnostikk, og den eneste fra Europa som fikk plass på listen. Dette illustrerer potensialet som ligger i norsk biomedisinnæring, også i et globalt perspektiv.

I vårt representantforslag setter Høyre søkelyset på flere aspekter som utfordrer næringen. Norge ligger lavest i Norden og under OECD-gjennomsnittet i Europa i andel av bruttonasjonalprodukt til forskning, utvikling og innovasjon. Forskningsbudsjettet er i 2011 det svakeste på ti år målt i vekst. Her er det etter Høyres mening rom for forbedring.

På bakgrunn av de forhold som tidligere har vært nevnt, foreslo Høyre i Stortinget at det bør utarbeides en helhetlig og langsiktig strategi for biomedisin. Vi understreket at en slik strategi bør omfatte en målrettet og helhetlig innretning i virkemiddelapparatet med et større fokus på nytteverdi og kommersialisering. En videreutvikling av støtteordninger som SkatteFUNN, FORNY, SIVA-inkubatorene, Investinor og Innovasjon Norges satsing på helsesektoren bør styrkes slik at et balansert tilbud av virkemidler som fremmer forskning, innovasjon og næringsutvikling, kan gis.

Det er viktig å trekke erfaringer fra andre sektorer, og Høyre mener det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel- og helserelatert biomedisinsk næring.

De forhold som vi har pekt på i vårt forslag, og som interpellanten her tar opp, mener Høyre er svært viktige. Høyre er enig i at tilgang til risikokapital er kritisk for bransjen, der utviklingstiden fram til salgbart produkt kan være både ti og tolv år.

Høyre er også enig i at farmasinæringen har stort potensial i Norge. Det forutsetter imidlertid at det er politisk vilje til å ta de nødvendige grep.

La meg derfor peke på at Høyres forslag om en langsiktig strategi for biomedisin nå er til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité, og at det er fritt fram for alle å slutte seg til det når det kommer hit til salen.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:35:00]: Det er ein svært interessant og spennande interpellasjon som vi har til behandling her i dag. Som interpellanten peikar på, har vi eit godt utgangspunkt. Ein av grunnane til at vi har eit godt utgangspunkt, er at vi har hatt eit framsynt offentleg helsevesen som har sikra oss eit stort tilfang av offentleg tilgjengeleg materiale rundt sjukdom og helse. Det som er eit poeng no i det vidare arbeidet, er å kunne utnytte dette til det beste for forskinga på ein måte som gjer at vi får gode resultat utan å gå på akkord med personvernet, og det er det store moglegheiter for.

Legemiddel, diagnostisk verktøy og medisinsk utstyr utgjer ein veldig stor sektor. Den sektoren spenner veldig vidt. Berre i mitt fylke kan vi sjå at vi på den eine sida har General Electric, som er representert med ein legemiddelproduksjon, og det er verdas største selskap. På den andre sida har vi små, nyetablerte selskap, som produserer utstyr for overvaking av hjartepasientar. Så det er ein veldig vid sektor vi snakkar om når vi snakkar om helserelatert forsking og helserelatert næringsutvikling.

Felles for desse bedriftene er at dei er veldig kompetansetunge. Derfor er det viktig å satse på forsking og utdanning. Då kan eg replisere til Frank Bakke-Jensen at dei siste fem åra har det vore ein større vekst i norsk forsking enn nokon gong tidlegare, også i den perioden hans parti sat med makta. Så kan eg også vidare replisere at når det gjeld å bruke midlar på forsking, ligg Noreg godt an i forhold til OECD-gjennomsnittet i offentleg finansiert forsking. Men vi har ei utfordring med å få næringslivet med på å leggje inn like mye som det næringslivet gjer i andre land. Det er ei utfordring som vi må jobbe med. Der tek vi gjerne Høgre med på laget for å diskutere korleis vi skal få næringslivet til å forske meir. Men, som sagt, den offentlege finansierte forskinga aukar meir no enn det har gjort under tidlegare regjeringar.

Så kjem vi over til det som har med kommersialisering å gjere. Det er etablert mange ordningar som skal bidra til å kommersialisere forskingsresultat. Då har vi FORNY-ordninga, som har bidrege til at vi har fått mange kommersialiseringseiningar rundt om i heile landet. Det er ordningar som har fungert godt.

Vidare har vi fått dei TTO-ane, som har vore nemnt her før i dag, som har hatt varierande resultat rundt om. Men det er ei relativt sterk satsing på verkemiddel for å bringe kompetanse frå forsking i akademiske miljø over til produkt i kommersielle miljø. Dei har også spesielle kommersialiseringseiningar som har spesialisert seg på medisinsk forsking, som det er blitt nemnt her i dag. Det gjelder bl.a. Medinnova, som no har slått seg saman med Birkeland Innovasjon og har utvikla Inven2, som også har vore nemnt her før i dag. Så det blir satsa mykje på kommersialiseringsverktøy, og eg trur Noreg har eit behov for det, for dei akademiske miljøa i Noreg har ikkje vore veldig fokuserte på å kommersialisere forskingsresultat. Så det at det offentlege bidreg til å skape verktøy som kan ta resultat av forsking ut i kommersielle miljø, er ei viktig satsing, som denne og tidlegare regjeringar har lagt vekt på.

Det som også er eit poeng, er at eg ut frå eiga erfaring har sett at om vi skal få dette til å fungere, er det viktig med eit nært samarbeid mellom helsevesenet, akademiske miljø og kommersielle aktørar. Difor er det viktig å satse på sånne ordningar som vi har innanfor verkemiddelapparatet, som legg til rette for å støtte cluster, der akademia, næringslivet og i dette tilfellet også helsevesenet, går inn i eit tett samarbeid. Då er det viktig f.eks. å satse på NCE-ar, som er ei av dei ordningane som Høgre kutta på i statsbudsjettet no sist. Her har dei kanskje ei lita sak som dei bør rette opp att om dei verkeleg trur på at samarbeid mellom akademia og næringslivet er viktig for å få til nye næringsvegar i Noreg.

Så er det slik at medisin er spesielt kapitalkrevjande. Som det har vore nemnt før her i dag, er det å utvikle medisin ekstremt kapitalkrevjande. Den bransjen som produserer medisin, og som utviklar medisin, er dominert av nokre veldig få store internasjonale konsern. Difor trur eg at om vi skal få ein brei bransje i Noreg innanfor medisin og helserelatert næringsutvikling, er det viktig å ta vare på heile spekteret, at vi ikkje berre satsar på medisinsk forsking i retning av å utvikle nye medisinar, men også på medisinsk teknologi og på diagnostiske produkt.

Tord Lien (FrP) [17:40:23]: Det er ofte sånn når vi har disse debattene, at jeg først hører et godt innlegg fra en statsråd, og så kommer det en stortingsrepresentant og nedsabler det hans egen statsråd har sagt. Derfor må jeg si det var meget gledelig å høre representanten Ingrid Heggø, som deler mange av mine og jeg oppfattet også statsrådens synspunkter. Det er sånn at Norge er et lite land, det har representanten Heggø helt rett i. Derfor kan vi ikke lykkes med alt og kommersialisere alle de gode ideene. Det er en grei erkjennelse å ha med seg.

Så sier representanten Heggø at vi må ha mer spissing. Det er jeg helt enig i. Vi må ha mer fokus på ting som faktisk fungerer. Og da var representanten Holmelid inne på noe annet viktig. Han sier vi har mange ordninger. Spørsmålet er om det er antall ordninger som er utslagsgivende, eller om det på en måte er den kraften som legges bak de ordningene vi har. Jeg er også veldig glad for at representanten Holmelid er opptatt av kommersialisering av forskningen. Det er ikke alltid de signalene som har kommet fra SV tidligere, men som sagt et veldig godt signal å ha med seg i den videre debatten, også for statsråden, vil jeg tro.

Jeg forventer ikke at statsråden svarer på det her i dag, men jeg håper at statsråden tar det med seg inn i det videre arbeid med dette: Det er sånn at vi er sene til å ta i bruk nye legemidler, også legemidler som er utviklet i Norge. Vi er ikke veldig aggressive på utprøvende behandling selv for pasienter i palliativ fase, som på en måte ikke har noe tilbud i det norske helsevesenet i dag. Å ta noen grep for både å implementere nye behandlingsmetoder og nye medisiner tidligere, og ikke minst gå lenger når det gjelder utprøvende behandling i palliativ fase, vil kunne styrke dette arbeidet også fra staten og det offentlige som kunde i denne sammenhengen.

Så er jeg veldig glad for at statsråden sier at dette feltet er, jeg tror han brukte begrepet, en god «runner up». Jeg er ikke helt enig med representanten Bakke-Jensen i at det akkurat på dette feltet er den offentlig finansierte forskningen som er problemet, for der leverer vi gode resultater. Problemet er å få det over den broen, over det gapet, over den kløften som er der. Der er det vel egentlig slik at den statsråden som i størst grad kan påvirke det og bygge en bro over den kløften, er næringsministeren. Forskningen har vi, det er kommersialiseringen vi trenger. Jeg er ikke i tvil om at skal vi klare å bygge denne broen, må i hvert fall TTO-ene rundt på de norske universitetene og universitetssykehusene styrkes. Jeg tror også at det må inkludere og i større grad innlemme bioteknologi og biomedisin i det store virkemiddelapparatet som regjeringen og Stortinget besitter.

For øvrig vil jeg takke både statsråden og representantene som har holdt innlegg, for en god debatt.

Statsråd Trond Giske [17:43:44]: Jeg er ganske sikker på at dette ikke er siste gangen vi diskuterer akkurat dette temaet, verken i næringssammenheng eller i helsesammenheng. Jeg tror dette er, som denne debatten også har fått fram, et område som har stor betydning for evnen vår til å gi gode helsetjenester, men også muligheten vår til å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. Så det å klare å bruke de aktive næringspolitiske virkemidlene vi har, det å bruke tilrettelegging innenfor forskning og utvikling, det å få en god innovativ kraft i bedriftene, det å sikre risikovillig kapital, det å få samspillet mellom forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner og næringslivet til å fungere godt, det også å sørge for patentrettigheter og muligheter på et internasjonalt marked – ja, alle de områdene som en aktiv næringspolitikk egentlig består av – kommer til fulle inn som viktige premisser for at vi skal lykkes på dette området.

Vi skal følge utviklingen i næringen tett. Vi skal se på om vi skal styrke virkemidlene. Vi skal se på hvordan vi kan sikre kapitaltilgang til næringslivet generelt. Men jeg mener også at denne næringen spesielt er en god kandidat for ytterligere oppmerksomhet.

Vi kommer enda sterkere tilbake. Jeg har stor tro på de gode kompetansemiljøene som Norge har på dette området, vil være i full stand til å gjøre dette til i hvert fall ett av de områdene som vi skal leve av – om ikke etter, så samtidig med oljen.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 11 avsluttet.