Øyvind Korsberg (FrP) [10:46:24]: Denne interpellasjonen skal dreie seg om statskanalen NRK og de rammevilkår som foreligger for både NRK og NRKs konkurrenter.

La meg starte med, i disse VM-tider, å gratulere NRK med en fulltreffer når det gjaldt åpningsseremonien. Dette var ironisk ment, men det viser jo at til tross for alt skryt NRK fikk i foregående debatt, så kan de bomme. Og det kan være greit at det er noen, både politikere og andre, som gjør litt oppmerksom på at NRK ikke har alle svarene.

Så er det også noen som later til å tro at det å se på NRK er gratis. Representanten Gunn Karin Gjul skapte det inntrykket i forrige debatt. Det er altså ikke gratis å se på NRK. Kjøper du en tv, så må du betale lisens, uansett hva du skal bruke den tv-en til. Om du skal grave den ned i hagen, henge den på taket eller hva enn du måtte gjøre: Lisensen må betales. Med andre ord: Det er ikke gratis å se NRK, det er ikke gratis å se ski-VM. Noen prøver å skape det inntrykket, men det er feil.

NRK står altså i en særstilling i det norske mediebildet, og det har en historisk forankring. Det var vel ingen som da NRK i sin tid ble etablert og driftet de første årene, var uenig i at sånn skulle det være. Men så har altså verden endret seg radikalt, både nasjonalt og internasjonalt, med enormt store endringer, omveltninger og konkurranse. Det oppstår nye digitale medieplattformer, og man har store endringer også på eiersiden. Men NRK står like støtt, om ikke stødigere, og med en bredere mulighet nå enn de noen gang har hatt. Og det er klart at dette rammer NRKs konkurrenter, som ikke har sugerør ned i hver enkelt lommebok, som NRK har, i og med at NRK er lisensfinansiert og får inn nærmere 5 mrd. kr årlig i lisenspenger. Andre må ut og konkurrere på det åpne markedet.

Dette skaper selvfølgelig store utfordringer for dem som er i denne bransjen, og spesielt i krevende tider, som man tidligere har hatt, med finanskrise. Men der mediehus forsvinner, blir slått sammen eller må si opp ansatte, kan altså NRK gjøre det stikk motsatte, nemlig å ansette enda flere.

Det som skaper mange av disse utfordringene, er bl.a. det man finner i vedtektene, og jeg har lyst til å sitere § 13d derfra. Sitatet lyder:

«NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest ut med sitt samlede programtilbud.»

Og der er man egentlig ved det som er kjernen i utfordringen. For det punktet er så rundt, og det kan brukes i alle mulige sammenhenger. Det kan også brukes slik at NRK, om de ønsket det, kunne gi ut avis.

NRK er jo på svært mange ulike plattformer og opererer på ulike markeder, og jeg skal ta noen eksempler: Det er bl.a. vanlig å kunne kjøpe seg plass i NRKs sendinger. Ekstremsportveko på Voss gjør det, de som deltar i de ulike lokale Melodi Grand Prix-festivalene, gjør det. Ekstremsportveko på Voss samlet inn 400 000 kr for å få dekt sitt arrangement, og en del av de byene som har vært med i Melodi Grand Prix, har betalt inn 1,3 mill. kr, f.eks. har Sarpsborg gjort det. I forbindelse med Finnmarksløpet ser man akkurat det samme. Med andre ord: Man kan altså kjøpe seg plass i NRKs sendinger. Det at man åpner opp for den type journalistikk, synes jeg er betenkelig. Det minner meg litt om journalistisk prostitusjon. Jeg vet ikke om det var et helt korrekt uttrykk, president, men jeg ber om tilgivelse dersom det ikke var det.

Jeg synes også det er grunn til å reflektere over den motstanden dette møter redaksjonelt hos dem som driver med journalistikk.

I tillegg går NRK direkte inn i sponsor- og reklamemarkedet, der man får sponset sendingen, bl.a. fra ski-VM og andre store idrettsarrangement, og andre typer arrangement. Så sier NRK at dette er helt nødvendig for å få gjennomført disse sendingene. Ja vel, med nærmere 5 mrd. kr i form av inntekter direkte fra lisensen må de likevel ha sponsorer og reklame for å få disse sendingene igjennom. Da utfordrer jeg statsråden: Hvor stor andel av NRKs inntekter utgjør disse såkalte sponsorplakatene? Det kan være greit å vite hvor hardt dette rammer andre kommersielle aktører, for der konkurrerer altså NRK på lik linje.

Så har også NRK et tilbud om medietrening for kommersielle aktører. I forkant tilbyr man altså medietrening til dem man i neste omgang skal intervjue. Dette har det vært en stor debatt om, og journalistklubben i NRK har enstemmig gått imot denne virksomheten. Statsråden synes dette er helt greit. Det synes også ledelsen i NRK, og man har gått flere runder med dette. Med andre ord: Man lytter heller ikke til sine ansatte i NRK. At enkelte som driver med den type virksomhet i NRK, kan tjene 15 000–16 000 kr dagen, har jeg også registrert. Samtidig har NRK begrensninger for sine ansatte når det gjelder hva man kan delta på av kommersiell virksomhet. Jeg synes det er en svært uryddig måte å opptre på.

NRK er også inne på det kommersielle markedet og lager reklamefilm. Det har de gjort før ski-VM – produsert en reklamefilm og vist den på tv som ren reklame. At de i ettertid beklaget det, får så være. Men de har altså gjort dette, og det er ikke noen glipp, det har man planlagt i lang tid og hatt en strategi rundt. Man kjenner forhåpentligvis regelverket så godt i NRK at man kan fange opp denne type problemstillinger.

Så er det sånn at NRK er med på mange områder. I løpet av de fem siste årene har NRK etablert 120 tjenester på nettstedet nrk.no, bl.a. værtjenesten yr.no, databasetjeneste, oppslagsverk, spill osv., osv. Dette går direkte inn i konkurranse med kommersielle aktører.

En glede oppe i dette er at fornyingsminister Rigmor Aasrud har gått hardt ut mot måten NRK opptrer på. Hun har i høringsuttalelsene vist til offentlighetsloven og muligheten for andre kommersielle aktører til både å ha lik mulighet og lik tilgang til den type informasjon som nå blir samlet og monopolisert i én kanal. Og jeg merker meg med glede at Aasrud også mener at NRKs vedtekter bør oppgraderes med sikte på å regulere virksomheten på nettet, og at dette blir mer gjennomtenkt. Jeg håper kulturministeren lytter til fornyingsministeren og tar de signalene som kommer, og at det blir strammet inn i måten NRK skal drive på i framtiden, sånn at det blir lik konkurranse. Jeg er for lik konkurranse, det være seg ski-VM eller mediemarkedet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:56:43]: Representanten reiser egentlig en interessant debatt om hva – i ytterste konsekvens – en allmennkringkasting skal være. Men innleggene hans er ikke gjennomsyret av en interessant, prinsipiell diskusjon. Det som kommer fram, er jo at representanten nærmest gleder seg over de gangene NRK gjør noe feil. Jeg kan avkrefte at det å vise Ekstremsportveko på Voss er journalistisk prostitusjon. Jeg tror det er en glede for tv-seerne. Jeg har selv vært til stede på Ekstremsportveko, og mener at det er en god ting at det blir vist på NRK. Så la oss føre dette som en viktig prinsipiell diskusjon, for det er det åpenbart. Men hvis målet med denne diskusjonen er å undergrave NRK, slik Fremskrittspartiet har ønsket ved flere anledninger, blir det en helt annen diskusjon.

Kort summert ser ikke jeg noe behov for å endre NRKs vedtekter nå. Etter mitt syn er det viktig at vedtektene gir NRK vide og fleksible rammer. Vedtektene angir rammene for NRKs samfunnsoppdrag. Andre mekanismer skal bidra til at NRK ikke avviker fra samfunnsoppdraget eller unødig begrenser privates spillerom.

NRK-vedtektenes del II er identisk med innholdet i NRK-plakaten. I 2007 hadde vi en bred høring om NRK-plakaten. Det er i tillegg mindre enn to år siden Stortinget debatterte plakaten sist. Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til innholdet i den. Et av formålene med plakaten er å sikre NRK forutsigbarhet om hvilke krav og forventninger som fellesskapet stiller. Plakaten bør derfor etter min mening ikke endres ofte. Plakat og vedtekter understreker at NRK

«skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud».

Dette er ingen blankofullmakt for NRK til å gjennomføre en grenseløs utvidelse av sitt oppdrag. Bestemmelsene må bl.a. leses i sammenheng med andre bestemmelser i vedtektene. For eksempel stiller vedtektene krav om at NRKs tilbud skal være allment tilgjengelig, at tilbudet skal være ikke-kommersielt, at innholdet primært skal tilbys gratis samt at det samlede tilbudet skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

Det er vanskelig å spå hvordan mediene vil utvikle seg på sikt. For å sikre at allmennkringkasting skal spille en rolle i framtiden, er det nødvendig at vedtektene ikke setter for snevre rammer. NRK må ha en mulighet til dynamisk utvikling av tilbudet sitt. Dette er nødvendig for at NRK skal lykkes med å være relevant for et bredt publikum. Derfor vil det etter min mening være galt å mene at NRK skal være til stede kun på etablerte plattformer. De må også kunne utvikle seg på nye plattformer. For lisensbetalerne er det viktig at NRK utvikler bredt tilgjengelige allment innovative tjenester av høy kvalitet. I tillegg anerkjenner mange av NRKs konkurrenter at NRK setter en kvalitetsstandard som også bidrar til å heve kvaliteten på kommersielle aktørers tilbud. Hevet kvalitet bidrar til økt konkurranse om kvalitet. Det er bra.

Jeg vil videre understreke at det er viktig at en allmennkringkaster tilbyr innhold som et uregulert marked ikke ville ha tilbudt. Men allmennkringkasteren må også kunne tilby innhold for brede grupper og ha mulighet til å utvikle nye tilbud på alle plattformer der publikum befinner seg. Etter min oppfatning vil NRK med et snevrere oppdrag risikere å bli marginalisert. Men det er muligens her den politiske uenigheten i denne salen ligger. De fleste av oss ønsker ikke at NRK skal bli marginalisert, men det er kanskje det som er hensikten til dem som ønsker å snevre inn NRKs muligheter til ytterligere å utvikle seg på nye plattformer.

Når dette er sagt, har jeg jo selvsagt forståelse for at NRKs kommersielle konkurrenter har synspunkter på NRKs rammer. Med et budsjett på 4,5 mrd. kr sier det seg selv at NRKs aktiviteter kan ha betydning for kommersielle aktørers spillerom.

Dette er bakgrunnen for at det i 2009 ble lovfestet at nye medietjenester NRK ønsker å tilby, skal forhåndsgodkjennes. Formålet med ordningen er nettopp å sikre at NRKs tilbud oppfyller allmenne hensyn, og at det ikke unødig svekker private aktørers muligheter og konkurransekraft. Medietilsynet har fått ansvaret for å gjennomføre vurderingen av nye tjenester og å avgi rådgivende uttalelser til departementet.

Bare nye tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet, kan godkjennes. Nye tjenester må tilføre en merverdi i det totale eksisterende mediemarkedet. Dette er altså sterkt regulert, og Medietilsynet har jo vurdert mange sider av NRKs virksomhet, over 100 av de tilbudene som gis, og påtalt tre av dem. Det var bl.a. UT.no. Det handlet om å ta betaling for avstemninger. Så det er ikke slik at NRK kan operere innenfor helt frie rammer. Her spiller Medietilsynet en betydelig rolle for å regulere og gi rammer for NRKs virksomhet.

Som ledd i ordningen skal også Konkurransetilsynet vurdere om tjenesten har potensial til å begrense konkurransen. Det er jo nettopp dette interpellanten er inne på. Det sentrale i vurderingen vil dermed være om en ny tjenestes betydning for samfunnets «demokratiske, sosiale og kulturelle behov» kan sies å ha større vekt enn de eventuelle begrensninger av konkurransen. Selv om en ny NRK-tjeneste kan ha negative konkurransemessige virkninger, kan den bli godkjent dersom de samfunnsmessige gevinstene totalt sett veier tyngst.

For ordens skyld vil jeg nevne at departementet nå også gjennomfører en prosess for å vurdere om eksisterende NRK-tjenester på nye plattformer er i samsvar med vedtektene. Medietilsynet har på oppdrag fra departementet vurdert eksisterende tjenester – som jeg var inne på – og tilsynets vurdering er sendt på høring og er nå til vurdering og avgjørelse i departementet.

Til slutt vil jeg peke på at regulering av NRK på dette området ikke er uttrykk for noen særnorsk, liberal holdning til hva en allmennkringkaster kan foreta seg. En lang rekke europeiske land har ordninger som tilsvarer våre. EU-kommisjonen har nylig publisert retningslinjer som slår fast at kringkastere som er finansiert med statsstøtte, lovlig kan bruke denne til å utvikle tilbud på nye medieplattformer. Så dette er ikke særnorsk, dette er i tråd med alle land som har en allmennkringkaster som bidrar til kvalitet på medieområdet.

Samtidig har jeg som sagt forståelse for innvendinger som kommer fra NRKs kommersielle konkurrenter. Ordningen med forhåndsgodkjenning er utformet nettopp for å ivareta hensynet til kommersielle aktører. Foreløpig er ingen medietjenester vurdert etter ordningen. Jeg mener vi nå må se an om ordningen virker etter intensjonen.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:04:43]: Som ventet var det intet nytt fra statsråden. Nå er det jo ikke slik at jeg gleder meg over det som går feil i NRK; jeg har ikke noe behov for den type gleder. NRK er solid, og NRK produserer veldig mye bra både radio og tv. Jeg merker meg at statsråden ikke så noe behov for å endre vedtektene, på tross av at verden rundt mediebransjen endrer seg betydelig, og endrer seg fort.

Statsråden var innom dette med på mange måter å bevare innholdet. Det kan bevares på mange måter. Man kan jo eksempelvis, som enkelte har luftet, opprette et fond med de samme inntektene som NRK har i dag – altså at de inntektene NRK har, går til et fond der uavhengige medieaktører og produsenter kan søke om midler fra dette fondet. Det vil jo absolutt sikre et mangfold, og man kan også legge kriterier for fondet for hvordan disse midlene skal fordeles.

Så bruker statsråden ofte uttrykket «i tråd med andre land» når hun viser til det som skjer. Jeg merket meg med interesse at det i Aftenposten i dag står at man kan «droppe TV-lisensen» – da er vi over på Sverige – rett og slett fordi utviklingen går kjapt videre, og at mye av innholdet blir tilgjengelig på nye plattformer som mobil og pc. Da vil jeg gjerne utfordre statsråden konkret på akkurat det: Hvordan ser statsråden for seg løsninger rundt disse problemstillingene, der man tar inn tv på mobil og pc?

Jeg har jo også merket meg at Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Kåre Simensen, har gjort seg noen tanker rundt dette med NRK-lisensen og den teknologiske utviklingen som raser videre, så heldigvis er det jo iallfall noen innenfor Arbeiderpartiet som er i nærheten av å tenke nye tanker.

Jeg merker meg at man jakter på nye måter å få inn mer lisenspenger på. Man skal også utfordre personvernet i så måte, man skal tvinge kabelselskapene til å oppgi personnummer for dem som er kunder. Det setter selvfølgelig kabelselskapene i en uholdbar krysspressituasjon, der de skal overholde ulike forpliktelser ved utlevering og samtidig står i fare for å krenke personopplysningsloven. Det vil jeg også gjerne at statsråden nå kommenterer i sitt innlegg.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:08:22]: For å ta det siste spørsmålet aller først: Det er et forslag som er ute på høring, så det er ikke naturlig for meg å konkludere i dette spørsmålet nå. Det bare viser at når vi foretar endringer innenfor mediepolitikken, har vi brede høringer. Mange blir hørt. Det er viktig for oss å lytte til både private aktører og andre når vi utformer mediepolitikken.

Så er jeg nok ikke enig i at når verden forandrer seg, skal vi legge ned den måten vi driver mediepolitikk på i Norge. Jeg mener at målet i mediepolitikken ligger fast, nemlig å bidra til meningsmangfold og kvalitet, men noen av virkemidlene må jo endre seg. Det synes jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre når vi skal gå igjennom bl.a. produksjonsstøtten, som Fremskrittspartiet er imot. Det vil føre til en massiv nedleggelse av mange aviser. Vel, der er det en prinsipiell uenighet mellom oss og Fremskrittspartiet. Jeg er altså tilhenger av norsk mediepolitikk, hvor man har stor konkurranse, og hvor myndighetene har en aktiv rolle for å bidra til ulike ytringer.

Så er det foreløpig ikke en aktuell problemstilling å se på utvidelse av lisensgrunnlaget til andre områder. Antallet lisensbetalere øker, men det er også noe vi må se på, eventuelt, i framtiden. Det viser at på dette området er det uenighet mellom interpellantens parti og regjeringspartiene.

Jeg ønsker at NRK skal kunne bidra til å utvikle seg på nye plattformer, men at det skal være sterke reguleringer for hvordan denne utviklingen skal foregå. Vi skal også legge til rette for kommersielle aktører. Derfor ønsket vi en avtale med TV 2 for å legge til rette for sterke kommersielle aktører, og veldig mange av de ordningene som vi nå har, bl.a. innenfor filmområdet som en del av Kulturløftet – som Fremskrittspartiet er for – bidrar også til å gi støtte til norskproduserte programmer som også kan vises på de andre kommersielle kanalene.

Jeg har sett en sterkt økende interesse for norskprodusert drama og norskproduserte serier også hos de kommersielle aktørene utenfor TV 2, og det synes jeg er en gledelig utvikling. Det viser seg altså at når konkurransen på medieområdet blir større, når de globale mulighetene blir stadig større, blir interessen for kvalitet på norske program økende. Det synes jeg er en positiv utvikling. Det viser at det er riktig at myndighetene har en regulerende rolle i mediepolitikken for å bidra til mangfold.

Gunn Karin Gjul (A) [11:11:27]: Jeg synes det er strålende at representanten Korsberg drar opp en debatt om NRK som allmennkringkaster, og at han trekker paralleller til den digitale utviklingen vi har innenfor media. Men jeg er grunnleggende uenig i alt hva Fremskrittspartiet og Korsberg står for i denne saken.

Stortinget har flere ganger de siste årene diskutert NRKs vedtekter og NRK-plakaten. Jeg synes at Stortinget på en god måte har dratt opp grensegangen mellom NRKs allmennkringkasterfunksjon og konkurransen mot de kommersielle, private tv-selskapene. I tillegg har man vært ganske forsiktig med å godta nye tjenester. De skal forhåndsgodkjennes før man gir tillatelse til at NRK kan sette i gang med dem. Det gjør at vi har en god, balansert politikk i forhold til NRK.

Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet reiser denne debatten. Det er et parti som ønsker å privatisere NRK, som ikke ønsker å ha en allmennkringkaster som NRK. Det som er trist, hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk, er at vi kommer til å få et langt fattigere og dårligere medietilbud i Norge. Gjennom den digitaliseringen vi har hatt av tv-mediet og det digitale bakkenettet, er det på lang sikt bare NRK som har allmennkringkasterforpliktelser i Norge. Det er NRK som over lang tid er forpliktet til å tilby et program for folk i alle aldre, som er forpliktet til å tilby gode nyhets- og aktualitetsprogram, gi et tilbud til barn – noe som mangler i alle andre tv-kanaler – og som har forpliktelser knyttet til dramaproduksjon.

Hvis vi ser på utviklingen i de kommersielle tv-kanalene, ser vi at programmene der er rettet mot aldersgruppen 25–40 år. Hvorfor er de det? Det er fordi det er der det store markedet for sponsorer ligger. Vi ser at de samme tv-selskapene i stadig større grad fokuserer på realityserier, vi ser at TVNorge har lagt ned nyhetsproduksjonen sin, og at TV 2 har fjernet egenproduksjonen av dokumentarer. Det forteller hvor viktig det er at NRK opprettholder sin posisjon og bredde i et medielandskap som blir mer og mer kommersialisert og snevrere og snevrere for befolkningen. Den eneste garantien vi har for at folk får et kvalitativt godt og bredt programtilbud i framtida, er at vi har NRK som allmennkringkaster.

Det ser for meg ut som at Fremskrittspartiet mener at NRK bare skal kunne vises på den tradisjonelle tv-en. Det er jo ganske alvorlig, for med den teknologiske utviklingen vi har i dag, som raser av gårde, snevrer man da inn NRKs muligheter. Man marginaliserer NRKs muligheter hvis man ikke skal ha mulighet til å være på iPod, iPhone, mobiltelefoner og datamaskiner. Vi mener at NRK skal følge med i den teknologiske utviklingen og være på alle plattformer. Men det er åpenbart at Fremskrittspartiet gjennom å endre vedtektene ønsker noe annet.

Medietilsynet har jo nylig gjennomgått de eksisterende tjenestene på de nye plattformene som NRK deltar på. Med ett unntak, UT.no, sier man at alle de tjenester man nå har på nett, er innenfor allmennkringkasterfunksjonen og er i tråd med NRKs vedtekter. Jeg har, i likhet med statsråden, lyst til å lese opp fra § 13 i vedtektene til NRK, som sier:

«NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.»

Jeg er redd for at man med Fremskrittspartiets politikk vil binde NRK på hender og føtter i forhold til den teknologiske utviklingen. Det kan ikke være slik at NRK ikke skal ha lov til å vise NRK Super på nettet etter at barna har sett på barne-tv og kan lese blogger.

Til slutt har jeg lyst til å si at dette er ikke en norsk debatt. Dette er en internasjonal debatt. I Storbritannia har man hatt en tilsvarende debatt. The Guardians sjefredaktør, Alan Rusbridger, sier kloke ord i den siste årsrapporten til Stiftelsen Tinius. Han sier:

«Man kunne ha forvoldt mye skade på BBC for bare å oppdage at avisenes problemer var der fortsatt. Det er en verdensomspennende utfordring vi står overfor, det er ikke noe som bare angår Storbritannia.»

Ib Thomsen (FrP) [11:16:37]: Når siste taler sa at allmennkringkasting og public service-kanaler må være statlig, tar hun helt feil. TV 2, som er privat, karakteriserer seg selv som en public service-kanal, og det fungerer veldig bra.

Det er ingen som ønsker at NRK skal bli en museumsgjenstand i den utviklingen vi ser nå, som går i rasende fart. Men NRK og regjeringen går nye og spennende tider i møte, og vi har en digital utvikling som går fort. Hvem er det som bestemmer at vi skal skrote 15–20 millioner FM-radioer? Jo, det er regjeringen, NRK og medieindustrien. Det er ikke radiolytterne som bestemmer det.

DAB-beslutningen i Norge står i sterk kontrast til det som skjer i andre land. DAB har vært drevet fram av store aktører i elektrobransjen – jeg tror nok Elkjøp er veldig fornøyd med dette – eller andre med særinteresser. Så for meg blir det veldig tett når departementet og NRK går i så tett samarbeid, kanskje litt for tett.

Problemet med DAB er at det er en teknologi som allerede er utdatert. Likevel vil NRK kjøre på den videre. Lyddekoderen i DAB er svært gammeldags. Det gir dårlig lyd og plass til få stasjoner. Det er klart at det ikke spiller noen rolle for NRK – de har jo plass der uansett. DAB+ er langt bedre, har bedre lyddekoder som gir bedre lyd og plass til mange flere stasjoner. Det ønsker man også å satse på, men likevel kjører man videre.

Statsråden refererte til hva som skjer i Europa. Jeg synes det er viktig at man løfter blikket og kommer ut av en navlebeskuende tilværelse. I en EU-rapport konkluderer man med at FM-slukkingen, som NRK og departementet har bestemt skal skje, er uspiselig, samt at det fortsatt er usikkert om man velger riktig plattform, om DAB er det riktige. Jørn Jensen fra NRK, som er president i WorldDMB, foreslår faktisk ikke at man skal slukke FM-nettet. Så der er man allerede på kollisjonskurs.

EU foreslår flere standarder, men favoriserer i stor grad DRM, noe ikke NRK og regjeringen gjør, og ikke DAB, som Norge har valgt – en helt annen plattform med andre ord. Dette kan få store konsekvenser for oss som er forbrukere. Vi som reiser på handletur til Sverige, kan risikere at bilradioen vår stopper ved Svinesund. Det er beklagelig. Dette er ikke noe vi ønsker. Norge blir det første landet i verden som stenger FM-nettet. Vi har altså allerede en verdensmester.

DAB skal innføres med tvang. Hvor populært dette vedtaket blir, er jeg usikker på, når folk oppdager at de har en reiseradio, bilradio, radio på hytta, i kjelleren, i stua eller på mobilen, som NRK, sammen med departementet, vil skrote. Norge er tross alt et lite land. Hvis vi fortsetter med DAB, vil det gi oss dyre radioer og lite tilgang på utstyr. Vi er ikke noe drivende innen teknologi i verden. Vi er kun fire millioner mennesker.

Når FM stenger, er det ingen vei tilbake. Det blir påstått at FM-nettet er i svært dårlig forfatning, og at mastene er i ferd med å ruste. Når begynte aluminium å ruste? De fleste master er aluminiumsmaster. Det er jo de samme mastene man skal henge DAB-senderne opp i. Så denne argumentasjonen bør man legge bort.

NRK har brukt mange hundre millioner kroner på å bygge DAB-nettet, og mye kan tyde på at eierne, den norske stat, ministeren og departementet som er generalforsamling i NRK, har vurdert at det ikke er noen vei tilbake. Men markedet har så langt ikke ønsket DAB-utviklingen. Da har tvang vært den eneste utveien for NRK og departementet. Oppsiktsvekkende er det at NRK har nektet å oppgi hvor mye penger de bruker på DAB. Det er altså ingen åpenhet på det området. I Sverige har Svensk Radio oppgitt at de brukte 600 mill. svenske kr før regjeringen satte ned foten og stoppet denne galskapen.

Olemic Thommessen (H) [11:22:00]: Etter å ha lyttet til debatten så langt føler jeg et visst behov for å gjenta hva vi faktisk er invitert til å diskutere. Interpellasjonens ordlyd går ut på om det er «behov for å stramme inn og klargjøre NRKs vedtekter for å ta hensyn til kommersielle aktører». Det er altså temaet. Det er ikke DAB-radio, det er ikke om vi skal ha lisens eller ikke lisens, det er ikke hvorvidt NRK har mye eller lite til drift, det er ikke et spørsmål om det å kjøpe seg plass er en del av det redaksjonelle arbeidet. Det er et spørsmål om «å spise» en veldig alvorlig og viktig problemstilling, nemlig hvorvidt vi i Norge har det tilstrekkelige rom til å videreutvikle en privat sektor med hensyn til innholdsproduksjon og med hensyn til å skape både redaksjonelle produkter og rent kommersielle produkter. Det er det temaet – som jeg har skjønt – vi er invitert til å diskutere, og det er det jeg gjerne vil knytte noen betraktninger til.

For det første: Det er helt klart at NRK aldri har ment å være noen kommersiell aktør og har heller aldri blitt behandlet som sådan. Reklamespørsmålet er det eneste av disse temaene som sånn sett har en historie, og jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til forholdet mellom NRK og TV 2. Det er de eneste erfaringer vi har å bygge på så langt. Jeg tror vi kan si at TV 2 og NRK har hatt en gjensidig god funksjon, også i forhold til de politiske spørsmålene. For det første har NRK lagt an en kvalitativ standard, som helt åpenbart har betydd mye for hvordan TV 2 har utviklet seg med tanke på innholdsproduksjon. Vi ser fra land hvor standardene har vært svakere, at mange selskaper som kan sammenlignes med TV 2, nok ikke når de kvalitative standarder som TV 2 er kjent for – og det skal TV 2 ha all ære for.

På den annen side har TV 2 vist at det går an å produsere tv-programmer atskillig billigere enn det NRK gjør, og det er også en nyttig erfaring å ta med seg for Stortinget og regjeringen i forhold til deres løpende vurderinger rundt NRKs økonomi. Dette er et resultat av at man har holdt en nokså klar grense. Det eneste unntaket er reklameplakatene, som vi flere ganger har diskutert. Dét er en grense som Høyre er opptatt av skal være stram, og kanskje er det også behov for å se på den.

Det vi nå står overfor, er to andre typer inntekter, der NRK utfordrer privat sektor. Det ene dreier seg om å utvikle produkter der man kan ta seg betalt, altså type UT.no eller yr.no. Man kunne jo tenke seg at det f.eks. var betaling på yr.no. Det er det eksemplet mediebransjen bruker når det gjelder å reise spørsmålet om hvor grensegangen her skal gå. Det andre spørsmålet er å legge ut produkter, og at NRK – som offentlig finansiert aktør – kan legge ut produkter gratis, som noen ellers kunne ha utviklet og tatt betalt for. Det er de to sammenhengene vi nå står overfor, og som vi skal se på om det er behov for å gjøre innstramminger i.

Høyre mener at det er all grunn til å se nærmere på dette, for erfaringen har vist at den teknologiske utviklingen går fortere enn det vi greier å forutse. Et eksempel er nettreklamen for NRK, der Høyre påpekte at det var behov for å stramme inn, og der NRK tok signalet i utgangspunktet. Vi mener det er viktig å gå inn på forhåndsgodkjenningen, gjøre en vurdering av den på nytt og gjerne holde den opp mot – slik man har gjort i Storbritannia – en «public value test». Dette er et arbeid som må gå fortløpende, fordi både utviklingen i bransjen og den teknologiske utviklingen tilsier det.

Høyre ønsker sånn sett å svare ja på interpellantens spørsmål. Og vi ønsker at det skal være en prosess med klare linjer og som skaper et godt og nødvendig rom for at private aktører i Norge skal gis den størst mulige plass – målt opp mot de krav og ønsker vi har, som ligger nedfelt i allmennkringkastingsplakaten.

Gina Knutson Barstad (SV) [11:27:10]: Som andre representanter har vært inne på tidligere, er vi et lite land. Vi har et lite språksamfunn, og dermed har vi også en aktiv språk- og kulturpolitikk for å bevare norsk språk og norsk kultur. NRK er et av de viktigste språk- og kulturvirkemidlene vi har, som gir oss nyhetsproduksjon, drama- og filmproduksjon, og også tjenester på nett – på norsk og av norsk kultur. Dette virkemidlet trenger vi der folk er. Folk ser ikke lenger bare på tv, slik det har vært gjentatt i denne sal i mange saker nå – det skjer en digitalisering av mediene. Ønsker vi å bevare norsk språk i framtiden, må det også være på nett. Ellers tror jeg folk vil benytte seg av engelske tjenester.

Jeg hadde mine mistanker da jeg leste interpellasjonen, og representanten Korsberg bekreftet det til gagns i sitt innlegg: Fremskrittspartiets agenda i denne saken er å strupe og privatisere NRK. Som representanten Gjul var inne på, er det slik at hvis du struper nettsatsingen til NRK, vil NRK i større og større grad bli mindre relevant for folk. Og det er agendaen til Fremskrittspartiet – et mindre relevant NRK. Det som åpenbart er så vondt og vanskelig for Fremskrittspartiet, må være at det nettopp er den beryktede statskanalen som leder an på nett. Fremskrittspartiet bruker all sin tid på å få alt som har et snev av stat i seg, til å lukte gammel sykehuskorridor. Tungrodd, gammeldags, kjedelig – dette er ord som Fremskrittspartiet skulle ønske at de kunne knytte til NRK, for dermed hadde det vært langt lettere å privatisere det. Men det kan de dessverre ikke, for NRKbeta, yr.no, UT.no, NRK Nett-TV ligger helt i front. Dette er populære nettsteder, også blant ungdom. Folk bør merke seg at Fremskrittspartiet ønsker å tilby folk mindre, å gi dem mindre igjen for pengene. Igjen løper Fremskrittspartiet markedet – og ikke folket og norsk kultur og språk – sitt ærend.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:29:58]: Allmennkringkasting er et sentralt virkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Som offentlig eid allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å tilby gode tjenester. Men hva er gode tjenester, hva er riktig bredde, hva er godt innhold, og hvor går grensene når det gjelder kommersielle produkter? Det er sentrale spørsmål som må stilles, og som må debatteres kontinuerlig. Jeg er sikker på at det jevnlig er temaer også innenfor NRK.

Jeg er helt enig i representanten Olemic Thommessens presiseringer av hva som egentlig er tema for interpellasjonen, i hvert fall opprinnelig. Det er et viktig tema, og det er tidsaktuelt. NRKs konkurranseflate bør hele tiden diskuteres. Det er en krevende balanse all den tid en alltid står i fare for å overstyre den redaksjonelle friheten. Men for at NRK som lisensfinansiert kringkaster skal styrke sin posisjon, er det positivt at Stortinget med jevne mellomrom drøfter ulike prinsipielle sider ved allmennkringkastingen.

Nå har jo interpellanten og undertegnede veldig ulikt syn på NRK, både på finansiering og NRK i sin alminnelighet, og det kommer enda tydeligere fram i interpellantens første innlegg. Men for Kristelig Folkeparti, som er opptatt av å beholde et robust NRK, er det viktig å styrke bevisstheten omkring rollen vår lisensfinansierte allmennkringkaster skal ha. Det er viktig at staten uttrykker forventninger til NRKs samfunnsoppdrag, og detaljeringsgraden må balansere mot NRKs legitime krav om redaksjonell frihet. Føringene må være på et overordnet nivå. NRK-plakaten er derfor et godt redskap for å tydeliggjøre det offentliges forventninger til NRK.

I Grunnloven § 100 heter det at det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Ifølge stortingsmeldingen som gikk forut for endringsforslaget til ny § 100 i Grunnloven, skal det offentlige rom fremme de tre samfunnskonstituerende prosessene: sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det påhviler staten et overordnet ansvar for de offentlige rom, slik at individene har en faktisk ytringsmulighet.

Infrastrukturkravet er her omfattende. Mediepolitikken er en del av det, og NRK er en helt sentral del av samfunnets infrastruktur. For alle oss som ønsker et sterkt NRK, er det viktig at statskanalen nettopp bidrar til en åpen og opplyst samtale, og at NRK har muligheter til å utøve den rollen og være en del av den infrastrukturen. Den problemstillingen som interpellanten tar opp, må ses i lys av nettopp det. Det må også ses i lys av at vi har en enorm teknologisk utvikling som gjør at den såkalt opplyste offentlige samtalen foregår på stadig nye arenaer. Men det betyr også at det må være en bevissthet og kritiske vurderinger omkring valg av kommersielt programinnhold, kommersialisering av produkter osv.

Det er heller ikke et mål i seg selv for NRK å være størst. Det er ikke seertallene alene som skal styre NRK. NRK har også en forpliktelse til å levere såkalt smalere stoff og innhold som ikke leveres av de kanaler som lever av seertall alene. Jeg tenker da bl.a. på kulturprogram av høy kvalitet, analysestoff, bredde i nyhetsstoffet og NRKs unike nett av distriktskontor.

Så må man heller aldri forenkle denne debatten til en debatt om for eller mot NRK. Men at det er noen dilemmaer vi står overfor i konkurranseflaten mot dem som skal drive kommersielt på denne arenaen, må vi aldri underslå, og derfor er debatten om temaet som er reist, fortsatt viktig å holde ved lag.

Arild Stokkan-Grande (A) [11:35:15]: Dette er en viktig debatt, og det har vært interessant å følge den. Jeg tror, oppsummert, at både innholdet i interpellasjonen og interpellantens innlegg fra denne talerstol er gjennomsyret av at Fremskrittspartiet ønsker å kappe hender og føtter av NRK i den rivende utviklingen som vi ser på mediefeltet, og at konsekvensen vil bli at NRK blir stående igjen på perrongen når toget til framtiden går.

Det som kanskje er mer interessant å diskutere, er jo hva som er det bakenforliggende for en slik interpellasjon. Jo, det er at Fremskrittspartiet sammen med en rekke kommersielle aktører, også internasjonale, stiller seg i bresjen for en kampanje som vil svekke allmennkringkasteren, med de alvorlige konsekvensene det vil få. Det er det som er kjernen i dette spørsmålet, at de systematisk og gang på gang prøver å svekke tilliten. Åpenbart er det det bakenforliggende når Øyvind Korsberg på denne talerstol tydelig koser seg over at NRK også gjør feil i visse sammenhenger.

En av utfordringene som Fremskrittspartiet har i møte med folk, er jo at folk jevnt over er godt fornøyd både med tilbudet som NRK gir, og med den ordningen at vi finansierer dette med lisensen. Det hevdes fra Fremskrittspartiets side at dette er en veldig dyr ordning. Ja, for kr 6,60 per dag får du nyheter, filmer, sport, dokumentarer, gullrekka på fredager. Ekstra interessant blir det når man ser dette i en større sammenheng: Fremskrittspartiets totale mangel på en helhetlig kulturpolitikk, en politikk som skal overlate alt til markedet. For med Fremskrittspartiets politikk hadde vi heller ikke hatt noen reguleringer på kinobilletter, og pressestøtten hadde vært borte.

Og det er her vi kommer inn på essensen i Fremskrittspartiets mediepolitikk. Tydelig blir det når Plinky Plonk-politisk talsperson i Fremskrittspartiet, Ib Thomsen, snakker. For det første tar han feil. Det er den kommersielle aktøren P4 som kanskje har vært den sterkeste pådriveren for digitalisering av radio, ikke NRK. For det andre vil jo digitalisering gjøre at vi får både flere kanaler og bedre dekning i distriktene, noe Fremskrittspartiet tydeligvis ikke er særlig opptatt av.

Jeg føler at Fremskrittspartiet i sin retorikk skyter seg selv kraftig i foten når de hevder at det lille NRK i dag gjør på denne fronten når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy, nye muligheter for å nå ut, er en konkurransevridning som truer de andre aktørene – når vi samtidig vet at Fremskrittspartiets egentlige politikk er å kommersialisere hele NRK, privatisere det, noe vi vet vil ramme hele medielandskapet.

Fremskrittspartiet, som i alle sammenhenger er opptatt av hvor viktig det er med språk for våre nye landsmenn for at de skal kunne være godt integrert og fungere godt i det norske samfunnet, ser også bort fra betydningen NRK har for språk, kultur, distrikt, nasjonalt fellesskap og ikke minst integrering, og de konsekvensene det vil ha hvis vi mister den muligheten til faktisk å bedrive språkpolitikk, og hvis vi får et stadig større innslag av engelskspråklige, utenlandskspråklige, tv-programmer.

Jeg står her med en rapport som har gjennomgått konsekvensene av markedsfinansiering og en privatisering av NRK. For det første konkluderer den med at det er usannsynlig at markedet alene vil kunne tilføre NRK ressurser av samme omfang som i dag. Den konkluderer også med at det vil føre til en nedskjæring av det norske radiotilbudet, at NRKs nettsatsing har vist seg å være lite attraktiv i kommersiell sammenheng i dag og derfor vil stå overfor en utfordring hvis NRK kommersialiseres, at TV 2 vil få en enorm konkurranse fra NRK i reklamemarkedet, og at viktige deler av NRKs programtilbud vil bli borte eller i hvert fall sterkt redusert, som f.eks. nyhets- og aktualitetsprogram, barneprogram og regionale sendinger. Derfor vil jeg at alle i denne sal gjennomskuer det som er det bakenforliggende i Fremskrittspartiets retorikk, nemlig at de egentlig er ute etter å privatisere NRK og benytter enhver anledning til å undergrave NRKs virksomhet og reise tvil om hele ordningen.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:40:19]: Det har vært en bred debatt, som har favnet om ganske mye. Jeg tror ikke jeg skal kommentere verken kinostøtte eller produksjonsstøtte til aviser eller annet som for så vidt har vært på siden av interpellasjonen, men jeg har behov for å kommentere noen uttalelser.

Representanten Gunn Karin Gjul var veldig bekymret og mente at hadde man ikke hatt NRK, så ville det bli et veldig likt tilbud med hensyn til bl.a. realityserier, osv. Jeg har registrert at NRK har en serie som visstnok går på NRK3, og som heter noe sånt som Famling i mørke. Man slår av lyset og slipper to stykker inn i et rom, og det skal være god tv. Vel, vel – jeg er ikke helt sikker på det. Det var vel sånt man drev på med i svært unge dager. Det man ser, er at NRK dreier mer og mer over til å bli lik sine konkurrenter. Det kan man selvfølgelig ha ganske sterke og mange meninger om.

Så er det noen som påstår at vi gjør dette, altså reiser denne interpellasjonen, for å privatisere NRK. Nei, jeg synes det viktigste er å få en debatt rundt NRK, som er en så stor og god aktør i markedet, men også opp mot sine konkurrenter. Vi har ikke noen redsel for privatisering. Det har heller ikke Arbeiderpartiet hatt tidligere. De har gått i bresjen for å privatisere bl.a. Statoil, Telenor, osv., osv., og det er jo privatisering som har vært vellykket. Det tror jeg også NRK hadde tålt, og de hadde kunnet utvikle sine produkter enda bedre.

Representanten Arild Stokkan-Grande sa at vi ville «kappe hender og føtter» av NRK, og at NRK ville bli stående alene igjen på perrongen. Hvis vi skal kappe armer og føtter av NRK, skal vi i alle fall tilby bedøvelse. Med det mener jeg at skal man gjøre endringer, må man også tilpasse de endringene til den strukturen som NRK har i dag, og ivareta den på en god måte.

Å legge om måten dette skal finansieres og drives på, er altså fullt mulig. Vi ønsker rett og slett at det skal være mulig å ha et mangfold i eteren. Det er den virkelige verden i dag.

Skillelinjene går på at de rød-grønne forsvarer NRK med liv og lyst. Det har jeg for så vidt respekt for, for en fersk forskningsrapport fra BI beviser at NRK var partisk i valgkampdekningen i 2005. De rød-grønne ble prioritert av NRK, de fikk mye god medieomtale og fordelaktige spørsmål i partiutspørringen. På den bakgrunn skjønner jeg de rød-grønnes forsvar av NRK.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:43:41]: Interpellanten hadde lagt opp til en viktig prinsipiell debatt om grensene for NRKs virksomhet, men det endte opp med å bli en prinsipiell diskusjon om mediepolitikken, der interpellanten konkluderer med at når Statoil kan privatiseres, kan også NRK privatiseres.

Her er skillelinjene, for jeg mener at NRK er en del av kulturpolitikken vår, og at vi ikke kan legge samme type prinsipielle betraktninger til grunn når vi driver butikk gjennom Statoil, som når vi driver kulturpolitikk gjennom NRK.

Jeg merker meg også at Fremskrittspartiet ikke er for digitalisering av radiomediet og er sterkt kritisk til digitalisering av NRKs virksomhet. Her skal man altså være låst i fortiden.

Jeg synes vel også påstanden fra interpellantens partifelle, som hevder at jeg mener at radiomastene har rustet, er litt betenkelig. Jeg har aldri noensinne sagt at radiomastene ruster. Det som derimot er helt åpenbart, er at radiosenderne begynner å bli slitne. Derfor er det viktig at vi tar et stort grep og sier ja til digitalisering også av radiomediet. Radiomediet er ikke det som skal bli hengende igjen i fortiden. Det handler også om demokratisering av radiomediet, at det skal gis et bredt tilbud over hele landet. Det var også slik at Lokalradioforbundet var positiv til det forslaget som vi la fram.

Jeg synes det har vært en interessant diskusjon hvor Fremskrittspartiets motiver for interpellasjonen kommer tydelig fram, nemlig å begrense NRKs virksomhet. Jeg tror det norske folk skal prise seg lykkelige over at det verken er Korsberg eller undertegnede som bestemmer hva som skal sendes på NRK, eller har meninger om hvilke typer programmer som skal sendes på NRK, for det er det NRK som skal gjøre på egen hånd – ut fra prinsippene om redaksjonell uenighet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet.