Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gina Knutson Barstad (SV) [11:46:52]: (ordfører for saken): Alle trenger et sted å bo. Bolig har gått fra å være et hjem til å bli en investering – den dyreste man gjør i livet. I Norge har det vært et mål at alle skal kunne eie sin egen bolig. Fordi Norge har et av de mest deregulerte boligmarkedene i Europa, låner vi masse penger for å få det til, herjer i budrunder, er lykkelige når vi vinner og våkner svette om natten når vi oppdager at vi har milliongjeld. Selv om det er litt på siden av det vi diskuterer, må jeg legge til at det er veldig mange som ikke får denne muligheten. Særlig mange unge får ikke lån, må leie dyrt og kommer seg ikke inn på boligmarkedet.

Tidspunktet man kommer inn på boligmarkedet på, er svært avgjørende for ens økonomiske situasjonen livet ut. Hvis du kjøper bolig når det er billig, har du en fordel livet ut. Hvis du kjøper bolig når det er dyrt, har du ofte et problem livet ut. Særlig hvis du har kjøpt dyrt og må selge billig. Gjeldsofre i dag er ofte folk som ble nødt til å selge da markedet lå på bunnen i starten av 1990-tallet. Hvis du er så uheldig å ha kjøpt katta i sekken, kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for deg. Nettopp fordi bolig er den største og viktigste investeringen man gjør i livet, og fordi de fleste av oss må låne så mye penger for å få det til, er det viktig med gode rettigheter på dette feltet. Det mener en samlet komité.

Forslagsstillerne har tre forslag: ett som handler om kjøp av ny bolig, og to som handler om kjøp av brukt bolig.

I fjor skjerpet Stortinget kravene til garantier ved å utvide garantitiden fra to til fem år. Man økte også størrelsen på garantiene. Her har vi gjort viktige endringer som bedrer folks rettigheter. Komiteens flertall ønsker å se effekten av endringene før vi eventuelt gjør nye.

Når det gjelder forslagsstillernes to andre forslag, som dreier seg om forhold rundt kjøp av bruktbolig, mener komiteens flertall at det bør ses i sammenheng med behandlingen av Takstlovutvalgets innstilling. Der er disse spørsmålene grundig diskutert og vurdert.

Det er bra at forslagsstillerne er utålmodige på dette feltet. Det er jeg også. Denne regjeringen har stått for et linjeskifte. I motsetning til den borgerlige regjeringen, som partiet til forslagsstillerne tidligere var en del av, har vi styrket rettighetene ved kjøp av bolig. Vi har regulert eiendomsmeglerbransjen, og vi har satt i gang et veldig viktig arbeid med Takstlovutvalget. Jeg håper dermed at mindretallet i komiteen ønsker å støtte arbeidet videre på dette feltet.

Komiteens flertall innstiller på at representantforslaget vedlegges protokollen. Jeg går ut fra at mindretallet vil redegjøre for egne forslag og stemmegivning.

Lene Vågslid (A) [11:49:46]: Gleda ved å stå med nøkkelen til ein ny bustad i handa kan mange kjenne seg att i. Det er ikkje slik at ein kan kjøpe ny bustad kvar dag, og derfor er det slik at dette er veldig viktig for oss.

Det er som forslagsstillarane skriv, dette er den største enkeltinvesteringa me gjer, og det utgjer ei langsiktig og kostbar investering for forbrukaren. Derfor er god forbrukarpolitikk veldig viktig. Eg blei sjølv eigar av eit hus for første gong i november i fjor, til både glede og bekymring. Plutseleg har eg uhorveleg mykje pengar i gjeld, men igjen, noko som er mitt eige. Å kjøpe ein bustad er ei stor avgjerd som ein ofte brukar mykje tid, krefter og ikkje minst pengar på. Det er derfor òg slik at nedturen kan bli så stor når ein har kjøpt ein bustad som skulle vise seg å ha både feil og manglar. Det er nettopp derfor det er viktig og bra for forbrukarane at regjeringa har teke grep som har betra forbrukarrettane ved kjøp av bustad. Regjeringa har dei seinare åra lagt fram fleire forslag for Stortinget som styrkjer forbrukarrettane til norske bustadkjøparar. Garantireglane i bustadoppføringslova har blitt skjerpa, noko som òg er gjort i lovreguleringa av avtaler om vidaresal av bustader under oppføring og i lovreguleringa som skal førebyggje problem med lavinnskotsbustader.

Regjeringa er òg oppteken av den viktige rolla som takstlov og takstmann har i ein kjøps- og salsprosess når det gjeld bustad. Det er derfor òg sett ned eit eige takstlovutval som skal vurdere nytta av tilstandsrapportar for å gjere det tryggare å kjøpe og selje bustad. Dei skal òg sjå på tiltak som kan minke forbrukaranes risiko og talet på tvistar ved bustadkjøp. Rapporten frå utvalet er no til behandling i departementet og vil bli følgd opp overfor Stortinget.

Forslagsstillarane tek òg opp spørsmålet knytt til reklamasjonsfristen som ligg i bustadoppføringslova. Dei ønskjer å utvide denne fristen til ti år. I bustadoppføringslova er den absolutte reklamasjonsfristen fem år, og det same gjeld reglane i avhendingslova. I tillegg til dette har kjøparen eit krav på seg til å reklamere innanfor rimeleg tid etter at mangelen er oppdaga. Det er derfor viktig å sjå reklamasjonsfristen i ein breiare samanheng. Skjerpinga av garantireglane i bustadsoppføringslova og reguleringa av vidare sal har samrøystes blitt vedteke av Stortinget. Desse endringane var viktige og er med på å sikre større tryggleik rundt bustadkjøp. I og med at desse endringane nettopp er gjorde, er det òg god grunn til å late loven verke ei stund først før ein eventuelt føretek nye endringar.

Men ein ting er klart: Regjeringa vil arbeide vidare med å forbetre og styrkje forbrukarrettane. Me skal ta det alvorleg at mange opplever vanskar i samband med kjøp og overtaking av bustad. Samtidig må me òg vere forsiktige med å leggje opp til tiltak som ikkje er treffsikre nok, og som vil kunne endre balansen i forholdet mellom forbrukar og byggjenæring, og som vil kunne føre til f.eks. høgare bustadprisar. Dette er eit viktig moment i saka.

Heilt til slutt må eg få seie at sjølv om dette er ei veldig viktig sak, som òg opptek regjeringa og regjeringspartia, forundrar det meg noko at Høgre plutseleg har blitt så for regulering på dette feltet. Arbeidarpartiet seier heile tida at me ikkje kan overlate marknaden til seg sjølv, men at marknaden må styrast. Då er mitt spørsmål: Har Høgre endra syn på styring av marknaden, eller innrømmer Høgre no at marknaden faktisk må styrast?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:53:56]: Det å kjøpe en bolig, enten ny eller brukt, er kanskje den største investeringen man gjør i livet. Noen gjør det også flere ganger, av ulike årsaker. Så det er klart at å ha et regelverk, en trygghet rundt dette, tror jeg i grunnen alle er interessert i.

Det som forundrer meg litt, er at det ikke er flertall for de svært moderate, men viktige forslagene som mindretallet fremmer i dag. Jeg bare registrerer at de rød-grønne partiene ikke ønsker å styrke forbrukernes interesser, og ønsker heller ikke en forbedret og god forbrukerpolitikk. Det får man for så vidt bare akseptere.

Når det gjelder forslaget vi har om å innføre ti års reklamasjonsfrist, har man gjort noen erfaringer bl.a. i Danmark som har ført til at alvorlige byggefeil har blitt redusert med 20 pst. Med andre ord: Man har gjort noe i Danmark som har virket, men det ønsker man altså ikke å gjøre her i Norge. Det er for meg litt merkelig.

Vi har også et forslag som gjelder servicehefte for boliger. Man har det på mange andre ulike områder. Kjøper man bruktbil, er det én av de tingene det blir opplyst om, at det følger et servicehefte med bilen. Bolig er en mye større investering, og kjøper man brukt bolig, kan det være flere eiere, og det kan også være eiere som det av forskjellige årsaker er umulig å få kontakt med for å få historikken. Dette er også et viktig element, men det ønsker heller ikke de rød-grønne å være med på.

Sånn som jeg oppfatter saken, er vel de rød-grønne mer interessert i å være mot dette forslaget fordi det er reist fra opposisjonen, enn å styrke forbrukernes rettigheter.

Jeg vil for øvrig bare vise til de utmerkede merknadene som ligger i innstillingen, og tar herved opp mindretallets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Svein Flåtten (H) [11:57:18]: Både saksordføreren og representanten Vågslid har på en helt utmerket måte redegjort for den begrunnelse vi hadde for å fremme dette forslaget. Ja, de har redegjort på en atskillig bedre måte enn det jeg som en – mer enn – godt voksen mann kunne gjøre, de har nemlig redegjort for det som er ungdommens problem på boligmarkedet, nemlig usikkerheten når man har gjort denne store investeringen som kanskje er den aller største gjennom hele livet. Dette er bakgrunnen for vårt forslag. Derfor synes jeg det er litt underlig, når man er enig i problembeskrivelsen, at veiene skilles så kapitalt når det kommer til hva man har tenkt å gjøre med det.

Til Vågslid, som spurte om Høyre nå ønsker å regulere markedet, må jeg få lov til å påpeke mens jeg husker det, at dette har ikke noe med markedet å gjøre. Dette er forbrukerrettigheter. Vi ønsker å regulere forbrukerrettigheter. Det har vi alltid ønsket. Vi ønsker tilsyn, og vi ønsker regulering av forbrukerrettigheter etter hvert som samfunnet utvikler seg. Og ingen kan si noe annet enn at boligmarkedet er et av de områdene som virkelig endrer seg i samfunnet. Det er grunnen til at vi foreslår dette.

Så har jeg også lyst til å peke på én ting når man sier at dette kommer for raskt etter at man allerede har vedtatt endringer: Ja, de ligger kort tid bak oss – det er helt riktig. Men man behøver ikke finlese forslaget for å se at vi ber regjeringen om å vurdere dette. Det tar ofte tid – det er i hvert fall min erfaring. Og det illustreres veldig godt av henvisningene til Takstlovutvalget, som også har behandlet en del av disse tingene – særlig dette med obligatorisk tilstandskontroll. Den utvalgsrapporten ble levert 12. mars 2009. Den har snart toårsjubileum. Jeg er uenig med statsråden som skriver til komiteen at det er lite hensiktsmessig å behandle det ene forslaget for seg, altså dette om en obligatorisk tilstandsrapport. Jeg tror tilstanden i boligmarkedet de senere årene tydelig har vist at det å ta ut den ene saken og behandle den for seg, ville vært meget nyttig. Jeg tror forbrukerne ville tatt imot det med stor glede.

Så litt til dette med økt reklamasjonstid, og da er vi tilbake til dem som rammes. Statistikken viser at når det har gått fem år etter denne første store investeringen din, inntreffer veldig mange store skader. Det er det vi ønsker å dekke opp. Som inndekningsinstrument har vi foreslått en obligatorisk byggeforsikring, som de har i Danmark – den fungerer i kombinasjon med ti års reklamasjonstid – og at man også kan ha garantistillelse. Da har jeg også lyst til å kommentere det som statsråden skriver til komiteen, nemlig at en slik ordning vil bli fordyrende for entreprenører og de som bygger boliger. Ja, men jeg tror at det blir marginalt fordyrende, og det har vi råd til i forhold til den sikkerheten det blir for forbrukerne.

Men når statsråden er så vidt opptatt av hva som fordyrer boligbygging, synes jeg man skulle sette seg ned i regjeringen, se litt på de byggeforskrifter, de endringer i plan- og bygningsloven som har vært gjennomført de siste to–tre årene. Aktører i bransjen kan fortelle at en vanlig enebolig eller en gjennomsnittlig leilighet faktisk har økt med flere hundre tusen i byggekostnader. Det er et faktum, det er ikke noe jeg finner på her oppe. Det igjen viser jo at vi må investere enda mer på grunn av kompliserte tekniske løsninger som skal tilfredsstille de kravene som stilles fra myndighetene. Da mener jeg at det må være enda større grunn til å se på beskyttelse av forbrukerne, som bruker så mye penger kanskje én gang i livet, men alltid i balanse med det som er praktisk for næringen, og det har vi også tatt hensyn til i forslaget vårt.

Jeg fremmer ikke forslaget, for det oppfattet jeg ble fremmet av foregående taler.

Presidenten: Det er korrekt. Alle mindretallsforslag som er nevnt i dokumentet, er tatt opp.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:02:32]: I Norge legger vi til grunn at vi ønsker en politikk der flest mulig skal ha mulighet til å eie den boligen de selv bor i. Det å kjøpe bolig er en stor investering for de aller, aller fleste av oss. Ved kjøp av bolig er det derfor sånn at store feil og mangler ved den får veldig store følger for folks økonomi og for folks liv.

Forbrukerrådet har gitt en tydelig støtte til de forslagene vi har til behandling.

Høyre har gjennom representantforslaget fremmet tre forslag, som Kristelig Folkeparti støtter.

I det første forslaget ber vi regjeringen legge fram en sak om ti års reklamasjonsfrist og obligatorisk byggeforsikring eller garantistillelse ved kjøp av ny bolig. Både Sverige og Danmark har ti års reklamasjonsfrist ved kjøp av ny bolig. Vi ser i dag at veldig mange av de skadene som en bygning kan ha, veldig mange av de feilene som kan ha vært gjort ved bygging, ikke oppdages i løpet av en så kort periode som seks år, og at det først er i perioden mellom seks og ti år at man oppdager følgene av en eventuell bygningsfeil. Ifølge SINTEF Byggforsk går halvparten av det som brukes til utbedring av feil etter overtakelse av boliger, til feil som oppstår etter fem år. En utvidelse av reklamasjonsfristen vil sånn sett gjøre det mye farligere å gjøre byggefeil og ikke ta hensyn til dem. I tirsdagens utgave av Aftenposten kunne vi lese at Forbrukerrådet i tydelige ordelag uttalte seg om at reklamasjonsfristen burde økes til ti år.

I det andre forslaget ber vi regjeringen legge fram en sak for Stortinget som drøfter bruken og konsekvensene av «som den er»-forbehold ved avhendingskjøp, og at det i denne saken tas stilling til innføring av obligatorisk tilstandsrapport ved avhendingskjøp.

Konfliktnivået i bruktboligmarkedet er ifølge Forbrukerrådet høyt, og det er viktig at regelverket utformes best mulig for å redusere konfliktene. Kristelig Folkeparti er enig i at det er fornuftig med en gjennomgang av bruken og konsekvensene av «som den er»-forbeholdet. Forbrukerrådet gir også sin hele og fulle tilslutning til at en lovpålagt tilstandsrapport er nødvendig. Så det er åpenbart viktig at vi får en sånn gjennomgang.

I det tredje forslaget ber vi om at regjeringen legger fram en sak for Stortinget med utredning av frivillig servicehefte for bolig. Hensikten med et slikt servicehefte er å gi trygghet for boligkjøper, oversikt over boligens historie, og det kan også fungere som en huskeliste for både tidligere og framtidige eiere av boligen. Det er i dag sånn at hvis du kjøper en bil, som også er en stor investering – men for de fleste, forhåpentligvis i hvert fall, en mindre investering enn det å kjøpe bolig – får du ofte utlevert et servicehefte som forteller historien til bilen, ulike utbedringer som er gjort osv. Kjøper du en bolig, opplever du ikke det. Et frivillig servicehefte kan derfor være et stort pre for den som skal selge, og for den som skal kjøpe en bolig. Forbrukerrådet viser til at interessen for et slikt hefte vil være stor hos norske forbrukere. Vi mener derfor at regjeringen også bør utrede det.

Så forundrer det meg lite grann at vi ser at de rød-grønne representantene forsøker å gjøre dette til en slags ideologisk debatt. Av SV-representantens innledning kunne det nærmest høres ut som man var imot at det var et fritt marked for boliger. I så måte må man jo spørre om hva regjeringen har brukt disse fem–seks årene til for å gjøre noe med det markedet som man mener er så uheldig. Det er jo nettopp ved å regulere et marked at man kan legge til rette for at et boligmarked kan fungere godt, også ut fra sosialpolitiske hensyn.

Jeg vil for øvrig gratulere representanten Lene Vågslid med en ny bolig fra november. Så kan jeg selv fortelle at jeg senest nå sist mandag vant en budrunde og gjorde min største investering i livet. Det er nyttig erfaring for de fleste av oss, bl.a. når man ser hva takstmannen kan skrive i en takst, som for de fleste av oss oppfattes som virkelig den tryggheten man har i bunnen – at takstmannen har vært på besøk og gått igjennom boligen. Da tas det egentlig forbehold på de aller fleste områdene, at takstmannen ikke er ansvarlig for manglende opplysninger om feil og mangler som han ikke kunne oppdaget, enten det gjelder elektrisk anlegg, loft som kanskje ikke er inspisert under taksten, eller at bygningen kan ha skjulte feil og mangler som er vanskelig å oppdage ved visuell befaring. Det gjelder særlig kritiske områder som drenering, membranløsning i våtrom, isolasjon i gulv og vegger, osv. Det ramses opp mange forbehold i det dokumentet som mange regner som selve sikkerheten og tryggheten for at man har gjort et godt kjøp.

God regulering av boligmarkedet er nettopp det som legger til rette for et velfungerende marked. Her er det behov for å styrke forbrukerens interesser. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslagene som er fremmet av Høyre.

Statsråd Grete Faremo [12:09:00]: Jeg er enig med en samlet komité i at boligkjøp for de fleste er den største enkeltinvestering man gjør i livet, og at det er viktig å ivareta forbrukernes interesser ved denne typen avtaler. Regjeringen har derfor i de senere år fremmet flere lovforslag som styrker forbrukernes rettigheter på boligområdet.

Kravene til garantier etter bustadoppføringslova § 12 er nylig skjerpet ved at garantitiden er utvidet fra to til fem år, og størrelsen på garantiene er økt. Bustadoppføringslova gjelder avtaler der en forbruker kjøper bolig under oppføring av en profesjonell part. Videre er det nylig vedtatt endringer i bustadoppføringslova og avhendingslova for å avklare hvilke lovregler som gjelder for avtaler om videresalg av kontraktsposisjoner til boliger i boligprosjekter før ferdigstilling. Regjeringen har også sørget for lovendringer for å forebygge problemer ved lavinnskuddsboliger.

I tillegg til disse sakene nedsatte regjeringen det såkalte Takstlovutvalget, som har avgitt utredningen NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Utvalget har utredet og lagt fram forslag til et regelverk som skal sikre at det ved markedsføring og salg av boliger i forbrukerforhold som omfattes av avhendingslova, foreligger informasjon om relevante forhold ved boligen. Utredningen har vært på høring, og regjeringen arbeider med en vurdering av forslagene i lys av høringen.

Jeg registrerer at flertallet i komiteen ikke støtter de konkrete forslagene i representantforslaget.

Når det gjelder forslaget om at det skal legges fram en sak for Stortinget om obligatorisk byggeforsikring eller garantistillelse ved kjøp av ny bolig, viser jeg til de endringene som nylig er vedtatt i bustadoppføringslova vedrørende garantier, og også til statsrådens brev til komiteen, hvor det framgår hvorfor det er lite aktuelt å vurdere spørsmålet om en forsikringsordning.

Når det gjelder forslaget om en utvidelse av reklamasjonsfristen i bustadoppføringslova til ti år, framgår det av statsrådens brev til komiteen at man bør avvente virkningen av de nylig vedtatte endringene før man eventuelt vurderer en utvidelse av reklamasjonsfristen. De nylig foretatte endringene i bustadoppføringslovas regler om garantier bygger på en avveining av hensynet til byggenæringen og hensynet til forbrukervern. En utvidelse av reklamasjonsfristen til ti år vil påføre entreprenørene ytterligere byrder. Dette kan bidra til økte boligpriser. I denne sammenheng nevner jeg også at man gjennom den nye plan- og bygningsloven har fått skjerpede regler for kontroll av nybygg, som vil kunne bidra til økt sikkerhet for at det ikke foreligger skjulte feil og mangler.

Det er også framsatt forslag om at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget som drøfter bruken og konsekvensene av «som den er»-forbehold ved avhendingskjøp. Kjøp som reguleres av avhendingslova, er for alle praktiske formål kjøp av bolig som ikke er under oppføring. I forslaget bes det om at det i den foreslåtte saken om «som den er»-forbehold også tas stilling til innføring av obligatorisk tilstandsrapport. Jeg viser også her til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det framgår at departementet tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av NOU 2009:6, hvor «som den er»-forbehold inngår. Jeg vil tilføye at takstlovsaken er en kompleks sak, med mange dissenser i utvalget. Forslagene i utredningen gjelder endring av regelverk av stor betydning for den enkelte forbruker som skal kjøpe og selge bolig. Det er derfor viktig å foreta en grundig vurdering av saken.

Når det gjelder forslaget om at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget med utredning av frivillig servicehefte for bolig, viser jeg til statsrådens brev til komiteen, hvor det framgår at man uansett bør avvente prosessen med oppfølging av den samme NOU-en før det eventuelt vurderes nærmere om det kan være aktuelt med en ordning med servicehefte for bolig.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:13:38]: Vi har noen store omstillinger og omveltninger i livet. Det er når vi bytter jobb, når vi skiller oss, og ikke minst når vi kjøper bolig til millioner av kroner.

Boliger skal vare 50–100 år, som mange har spådd at de skal gjøre, og som noen er noe usikker på om de gjør. De gamle boligene som står i dag, har i hvert fall gjort det.

For boliger har man da satt en reklamasjonsfrist på fem år. Det er regjeringen storfornøyd med, og det forundrer meg noe. Når vi sammenligner med bil, har man der tre–fire år, og ikke minst når man kjøper mobiltelefon, har man tre–fire år også på den. Synes statsråden det er et rimelig antall år når man sammenligner med boliger, altså sammenligner bil og mobil med en bolig?

Så til det neste spørsmålet jeg har. Jeg får en del henvendelser om rettspraksisen når det gjelder denne garantiordningen. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Grete Faremo [12:14:47]: For det første har jeg lyst til å understreke at forbrukervernet i disse sakene er betydelig styrket gjennom en rekke tiltak den senere tid. Jeg er også enig i at det er viktig å sikre forbrukernes rettigheter, og at det er viktig å gjøre dette på en gjennomtenkt måte.

Takstlovutvalgets innstilling illustrerer hvor komplisert dette saksfeltet er, og ikke minst hvordan alt henger sammen med alt. Derfor er flertallets innstilling om å legge forslagene ved protokollen, god, i den forstand at de viktige spørsmålene som dette hus senere skal få anledning til å diskutere, må utredes nøye, og vi vil også vurdere en oppfølging av innstillingen grundig før vi legger fram konkrete forslag.

Svein Flåtten (H) [12:15:59]: Statsråden var i sitt innlegg bekymret for at det skulle bli økte kostnader for bedriftene hvis man økte reklamasjonstiden. Nå vet vi at kostnadene for dem som bygger boliger, øker, og kostnadene for dem som kjøper boliger, øker betydelig ved at det stadig innføres nye byggeforskrifter, og at det de siste årene stadig har kommet endringer i plan- og bygningsloven. Dette er betydelige beløp, som jeg sa i mitt innlegg. Det kan være opptil flere hundre tusen for hver enhet.

Sammenlignet med slike tall, mener statsråden at omkostningene ved en økt reklamasjonstid til ti år vil være betydelige?

Statsråd Grete Faremo [12:16:56]: Jeg mener det er viktig å ha et godt grunnlag for forslag nettopp på dette området. Jeg kan selvsagt vise til de endringene som er gjennomført i plan- og bygningsloven, og som kommunalministeren nettopp har annonsert hvordan skal iverksettes.

Jeg kunne også vært fristet til å trekke fram det resonnementet som nettopp Høyre hadde tilbake i 1996–1997, hvor de selv uttrykte sterk bekymring i en innstilling for kostnadene entreprenører har ved f.eks. å forlenge reklamasjonsfristen til ti år. Da var det Høyre som tok sterkt til orde for å beholde en frist på fem år. Jeg synes derfor at behandlingen både tidligere og nå viser hvor viktig det er å ha utredet et godt grunnlag for forslag på dette området.

Svein Flåtten (H) [12:18:01]: Ja, vi er fortsatt bekymret for det. Det skriver vi også om i innstillingen til saken. Men balansert opp mot hvor viktig dette er for forbrukerne, lander vi likevel på at det bør være fornuftig å utvide reklamasjonstiden.

Jeg vil gjerne stille statsråden et annet spørsmål. Vi har jo forstått her i dag at flere i komiteen er på boligmarkedet. Hvis vi er et gjennomsnitt av Norges befolkning, betyr det, i forhold til hvor mange som er her, at det er ganske mange som rammes av dette. Nå kjøper man også brukte boliger. Da er dette med obligatorisk tilstandsrapport veldig viktig, som vi fikk godt beskrevet i representanten Håbrekkes innlegg. Det mangler ikke på slike vitnesbyrd.

Synes statsråden at den behandlingstiden som er gått siden utvalget la frem sin innstilling i mars 2009, er tilfredsstillende fra departementets side?

Statsråd Grete Faremo [12:19:09]: Det er løpende lagt fram viktige og gode forslag for å sikre forbrukervernet ved kjøp av bolig. Jeg synes likevel dette er et av de spørsmålene som illustrerer hvor sammensatte utfordringene er. Vi har hatt Takstlovutvalget, som gjorde en grundig og omfattende jobb, som endte i dissens nettopp knyttet til tilstandsrapport – hvordan en eventuell ordning skal se ut, og om den i det hele tatt skal være obligatorisk. Så jeg er sikker på at vi vil ha rik anledning til å diskutere dette spørsmålet ved et senere høve, og da på grunnlag av en grundig forberedt innstilling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) [12:20:16]: Forbrukermønsteret for kjøp og salg av bolig er blitt betydelig endret. Vi skal ikke mange årene tilbake før det var vanlig at en familie kun gjennomførte ett boligkjøp gjennom hele livet. I dag er det blitt en helt annen holdning, og en skifter gjerne bolig oftere enn en skifter bil.

Når slike endringer skjer i samfunnet, er det svært viktig at en hele tiden tilpasser lovverket til de endringene. Boligkjøp er en stor investering, og det vil selvfølgelig få store konsekvenser hvis det viser seg at den oppgitte standarden ikke holder mål. Det er rapporter som viser at byggefeil representerer betydelige beløp – 15 mrd. kr er tall som er blitt brukt. Det har vært gjort forsøk på å begrense disse tallene uten at en har lyktes. Det er svært viktig for hele samfunnet at en fokuserer på skader som oppstår gjennom byggefeil. Men det vi ser nå, er at det er forbrukeren som må lide for at en ikke har lyktes i arbeidet med å begrense byggefeil.

En utvidet forbrukerrettighet gjennom garantier ville vært med og bidratt i en retning der regningen i mye større grad ville vært rettet og adressert mot entreprenører og forsikring i stedet for mot forbrukeren. Det er likevel viktig å ta med seg at en har to parter i en handel. En forbruker er også ansvarlig for sine handlinger. Derfor er ingen tjent med et regelverk som kun forsterker rettighetene på en side, som igjen fører til økte kostnader, og at det kun er et begrenset antall entreprenører som blir i stand til å bygge boliger og gi de ønskede garantiene.

Boligen har på kort tid fått skjerpinger rundt energi, ventilasjon, og det har kommet nye regler om universell utforming. Dette fører til en økt kostnad. Selv om alt skal være med og bidra til en bedre bolig, er ikke det til mye hjelp når en ikke lenger er i stand til å kjøpe den boligen.

Tilstandsrapport og servicehefte er forslag som kunne vært gode tiltak for å vise tilstanden på en bolig. Man kjøper i dag en kassettspiller til 100 kr, og man får gjerne med et 200-siders bruksanvisningshefte, men kjøper du en bolig til 3 mill. kr, får du foruten fakturaen gjerne et ønske om lykke til.

Som flere har vært inne på, er serviceheftet det første du sjekker når du kjøper en bil. Det har igjen ført til at bileieren har et stort fokus – han tenker på videresalg, følger serviceheftet og er interessert i hva slags vedlikehold som blir gjort på bilen. Så gjennom en kombinasjon av et servicehefte som følger boligen, og krav til større bruk av tilstandsrapport vil en kunne få et mye større fokus på tilstanden til og vedlikeholdet av boligen, både for kjøpers og for selgers del. Det igjen vil kunne føre til større krav til utførelsen av tjenestene i bygget. Det er derfor skuffende at en ikke ønsker å få utarbeidet en sak på dette.

Håkon Haugli (A) [12:23:37]: Det er bra det er enighet om behovet for å styrke forbrukervernet ved boligkjøp, for det har vært og er for svakt.

Boliger og bukser er varer med ulik holdbarhet og av helt ulik betydning, og forbrukervernet kan ikke og skal ikke være det samme. Nettopp derfor har Stortinget gjort flere vedtak som styrker forbrukervernet i boligsektoren, delvis mot Høyres stemmer.

Som flere allerede har nevnt, er garantireglene i bustadoppføringslova skjerpet. Endringene trer i kraft i år. Et bredt flertall, alle partier unntatt Høyre, vedtok i juni til sammen 24 mindre lovendringer som vil hindre spekulasjon i borettslagsmodellen og sikre boligkjøpere mer informasjon og større forutsigbarhet. I statsbudsjettet for 2010 ble det også tatt et viktig forbrukergrep. Ordningen med husleietvistutvalg ble utvidet til Bergen og Trondheim. Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus har de siste årene hatt en sterk økning i antall saker. Det betyr at mange leietakere og utleiere unngår lange og dyre rettssaker for å få løst konflikter. Det er trist at Høyre og Fremskrittspartiet, som i dag holder forbrukerfanen høyt, har motarbeidet denne ordningen. I sine alternative statsbudsjetter for 2011 ville Fremskrittspartiet legge ned husleietvistutvalgene, mens Høyre ville kutte 15 av de 19 mill. kr det koster å drive ordningen. Høyre og Fremskrittspartiet vil altså styrke forbrukervernet for dem som eier egen bolig, men svekke det for dem som kanskje har det aller vanskeligst i boligmarkedet, leietakerne. Med dette som bakteppe er det spesielt å høre representanten Halleland snakke om boligkjøpere som lider.

Til slutt noen ord om forslagsstillernes arbeidsform. Den rød-grønne regjeringen satte ned Takstlovutvalget i 2007. Utvalget har levert sin innstilling, som nå ligger til behandling i Justisdepartementet. Det er ingen kunst å hente gode enkeltforslag fra en NOU og lansere dem som sine egne, men riktig merkelig blir det når forslagsstillerne bl.a. i pressemeldingen om saken anklager posisjonen for å stemme ned Høyres forslag. Det er i alles interesse at enkeltforslag ikke behandles over bordet, men vurderes helhetlig og ses i sammenheng. Det arbeidet gjør regjeringen nå. Jeg skulle ønske vi hadde sett det samme engasjementet hos Høyre i andre forbrukersaker, men for all del: Det er flott at Høyre har stort eierskap til deler av Takstlovutvalgets innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.