Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [18:17:01]: (ordførar for saka): Eg vil fyrst kort gjera greie for innhaldet i Dokument 8:14 S for 2010–2011 om eigarskifte i små og mellomstore bedrifter og deretter for fleirtalets syn.

Vi er alle her samde med forslagsstillarane i den viktige rolla små og mellomstore bedrifter spelar i det norske samfunnet, likeins at ein ser på korleis ein kan leggja betre til rette for vekst og utvikling i dagens og framtidas små og mellomstore bedrifter, medrekna utfordringane ved generasjonsskifte, der målet må vera eit godt eigarskifte.

Forslagsstillarane viser til at omfanget av eigarskifte for små og mellomstore bedrifter er stort, og ber om at det vert lagt fram ein strategi for eigarskifte i små og mellomstore bedrifter. Dette arbeidet er sett i gang og sett inn i eit heilskapleg perspektiv. Eit av tema i den næringspolitiske strategien for små og mellomstore bedrifter er nettopp eigarskifte, medrekna generasjonsskifte i bedrifter.

Når så forslagsstillarane slår fast at dei vil ha eit kursskifte i norsk næringspolitikk, meiner eg det er grunn til å stoppa opp litt. Den raud-grøne regjeringa gjennomførte nettopp eit kursskifte i 2005, bort frå ein næringsnøytral politikk og over til ein aktiv næringspolitikk. Det raud-grøne kursskiftet har ført til 300 000 fleire arbeidsplassar. 200 000 av desse arbeidsplassane er komne i privat sektor. Dette kursskiftet må vi vareta og forsterka – ikkje reversera til igjen full fokusering på skattekutt, slik forslagsstillarane gjer.

Så er ein slett ikkje i mål, sjølv om formuesskatten er gjord meir rettferdig og treffsikker, bl.a. ved monaleg auka botnfrådrag. Også arveavgifta er gjord meir rettferdig. 90–95 pst. av alle avgiftspliktige får lågare arveavgift i dag enn dei gjorde før regjeringa Stoltenberg.

For å leggja betre til rette for gjennomføringa av generasjonsskifte i mindre familieføretak bevarte den raud-grøne regjeringa delar av aksjerabatten for ikkje børsnoterte aksjar og delar ved berekning av arveavgifta. Den rentefrie avdragsordninga for generasjonsskifte i familiebedrifter er endra frå sju til tolv år, og slik at ho omfattar alle bedrifter. Dette er bra.

Eg vil òg kort nemna lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd, omstillingslova, der det er lagt til rette for at eventuelle interessentar får anledning til å drøfta om det er mogleg å kjøpa bedrifta for å driva ho vidare. Rett til drøfting med sikte på vidare drift og eventuell overtaking av verksemder som vert vurderte lagde ned, er òg med i hovudavtalen mellom LO og NHO for 2006–2009.

Fleire av utfordringane som forslagsstillarane her sett lys på, vil eg slett ikkje kimsa av, men tvert om ta med inn i ei heilskapleg vurdering for at næringspolitikken, medrekna generasjonsskifte, skal vera ledd i ein god, aktiv næringspolitikk med føreseielege og gode rammevilkår.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:20:46]: Først vil jeg fremme det forslaget som Fremskrittspartiet er med på.

Velferdssamfunnet i Norge er basert på at noen skaper verdier og tjenester, selger disse, skatter av fortjenesten, gir og skaper nye arbeidsplasser og videreutvikler den bedriften man har, alt dette uavhengig av om den er stor eller liten. Alle arbeidsplasser er like viktige fordi de er med på å bygge opp under nettopp den velferd vi har og også er avhengig av i framtiden. Så kan man diskutere hvor mye den enkelte skal bidra med, og på hvilken måte. Derfor er det viktig at det er et regelverk som er oversiktlig og greit, at man har rammevilkår som man kan leve med, og ikke minst at man har en forutsigbarhet.

Derfor er det viktig med slike saker som den her i dag, Dokument 8:14 S, som tar for seg eierskifte i små og mellomstore bedrifter. Alle disse bedriftene står alene for ca. halvparten av verdiskapingen i Norge. For alle disse eierne er det av den største betydning at det føres en næringsvennlig politikk samt en skatte- og avgiftspolitikk som føles rettferdig.

Svært mange bedrifter står overfor et generasjonsskifte, noe som alltid vil skje. Men dagens samfunn, med muligheten til å lykkes og/eller få et liv fylt av opplevelser og livskvalitet, er helt nytt og annerledes enn det var for den generasjonen som vurderer å gi seg i dag. Derfor må samfunnet hele tiden vurdere å tilrettelegge for en ny generasjons bedriftseiere.

Fremskrittspartiet har gjennom alle år gjort det de kan for nettopp å ivareta denne viktige næringsdelen og dens eiere og ikke minst ansatte. Fremskrittspartiet har gjennom debatter, interpellasjoner og forslag i Stortinget, i fylkesting, i kommuner etc. fremmet saker som belyser situasjonen, samt kommet med forbedringsforslag, slik at bl.a. lønnsomhet og tidsbruk skal bli så riktig som mulig.

Fremskrittspartiet er opptatt av at de som selger livsverket sitt, også får noe igjen for dette, og at ikke så stor del forsvinner i skatter og avgifter.

For at nye skal kunne overta, må det også være noen som vil selge. Derfor må samfunnet ikke bare ivareta kjøperne, slik som regjeringen ønsker, i forbindelse med salg av landbrukseiendommer med maksgrense på pris, men ivareta begge parter. Kjøper og selger er like viktige aktører i denne prosessen.

Tilbake til selve eierskiftet: Dette vil øke i antall i årene framover. Det er ganske naturlig, da folk ønsker å jobbe kortere eller jobbe mindre enn tidligere og nyte alderdommen på en annen måte enn før. Et annet punkt er at foreldre ønsker å gi barna sine en tidligere start i firmaet enn de selv fikk. Her er det en stor forskjell nå i forhold til for bare noen tiår tilbake.

Svært mange av eierskiftene er innenfor familien, og overdragelsene er også annerledes. Mens det tidligere bare var én av den nye generasjonen som overtok, kan det nå være flere barn som sammen overtar bedriften. Her må det være enklere å danne f.eks. et AS eller få en annen form som man ønsker, på firmaet, og arveavgiften må fjernes. Det samme må formuesskatt på arbeidende kapital – dette nettopp for å ivareta den nye generasjon drivere.

Mange bedrifter sliter også med særavgifter som konkurrerende i andre land ikke har. Dette skaper selvfølgelig en konkurranseulempe for oss. Forenkling av bl.a. innrapporteringer og et altfor stort skjemavelde er en annen måte å få hverdagen til bedriftene til å bli bedre på. I dag brukes det forholdsvis mye tid på administrative gjøremål framfor på å produsere og utvikle nye produkter.

Mange bedrifter sliter med mangel på kapitaltilgang for å møte morgendagens konkurranse. Dette kan ha mange årsaker, men klarer man å skape en større tro på framtiden, vil også kapitaltilgangen øke. De fleste av oss vil ha sikkerhet for investerte midler og helst tjene på investeringen. Det er dette som gir innovasjon og nytenking.

Når det gjelder det offentlige virkemiddelapparatet, må dette både forandres og forbedres. Det kan virke som om det er mange politiske særhensyn som preger innovasjonsarbeidet. Her tenker jeg på kjønn, type produksjon, geografi m.m. Det må bli helt uavhengig av alt dette og gjøres nøytralt uavhengig av f.eks. bosted. Det viktigste må være at vi får resultater – og resultater som varer inn i framtiden. Spørsmålet om du skal få støtte eller ikke, må være avhengig av ideens kvalitet og mulighet til å lykkes.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [18:26:07]: Det er liten uenighet om faktabeskrivelsen her. Veldig mange bedrifter, kanskje så mange som 40 pst., står foran et eierskifte de neste ti årene. Derfor er det gledelig at statsråden i sitt svar til komiteen er enig i problembeskrivelsen. Det er gledelig at saksordføreren også gir godlyd om problembeskrivelsen. Det er positivt og blir enda mer positivt hvis vi kommer til å se konkrete resultater av intensjonene.

Arbeidet er i gang, sier saksordføreren, men foreløpig forstår jeg av statsrådens brev at dette er på samtalestadiet i disse rådene som statsråden har, og vi har jo sett hva f.eks. Olav Thon tenker om disse rådene. Men det er fint hvis dette kan konkretiseres litt mer, og at man tar opp denne problematikken i det som man jobber med.

Jeg har lyst til å snakke litt om eierskiftene i familieeide bedrifter, og der er det ofte snakk om generasjonsskifter i tusenvis av private bedrifter over hele landet. Der er skatte- og avgiftsnivået en vesentlig sperre ved eierskiftene, særlig ved generasjonsskifter. Arveavgiften slår ofte hardt ut, selv om det er gjort forbedringer. Men den årlige tappingen av bedriftenes eiere gjennom formuesbeskatning, uansett om det er overskudd eller ei, bidrar i negativ retning.

Det kanskje aller viktigste ved dette – og det har ikke vært nevnt av noen – er det med å lette eierskiftene ved å gjøre medeierskap enklere for de ansatte. Veldig mange eierskifter skjer ved at det er ansatte som overtar. Da er det viktig å legge til rette for det på et tidlig tidspunkt, slik at eierskiftene kan styres på en god måte for bedriften. Jeg har lagt merke til at Soria Moria-erklæringen skriver noe om at man må se på dette. Jeg venter i spenning, sammen med både ansatte og eiere rundt omkring, på en konkretisering av dette, for jeg tror at det er viktig. Det er noe av det aller fremste man kan gjøre – til og med arveavgift og formuesskatt vil jeg sette i annen rekke etter det, hvis vi kan få bedre betingelser for ansattes medeierskap. Men det ligger også på skattesiden.

Så har jeg lyst til å si til saksordføreren, som er litt fornærmet fordi vi snakker om et kursskifte i næringspolitikken, og sier at kursskiftet kom i 2005, da man forlot nøytral næringspolitikk. Næringsnøytralitet er det bare Jens Stoltenberg som har snakket om i denne salen. Det har ikke Høyre snakket om.

Jeg legger merke til at de rød-grønne også snakker mye mindre om aktiv næringspolitikk, etter at det stort sett viste seg å være å sparke styreledere i nattens mulm og mørke, gå inn i bedrifter tilhørende norske milliardærer, osv. Det har heller ikke vært noe spesielt glansbilde. Derfor tror jeg vi skal komme litt ned på jorden her, for her snakker vi om små og mellomstore bedrifter. Det er dem det er flest av; det gjelder 99 pst. av bedriftene. Da er f.eks. arveavgiften helt vesentlig, i tillegg til skattebetingelsene for de ansatte. Arveavgiften – selv med de endringene som har vært gjort – ødelegger svært mange generasjonsskifter innen familier, ved at det må selges ut.

Jeg tror at det antall bedrifter og det antall arbeidsplasser som kan komme ut av eierskifter, særlig innenfor generasjonsskifter, er betydelig og underkjent. Særlig er det underkjent at dette vil skje i de årene som ligger framfor oss. Så når jeg sier at det trengs et kursskifte, tror jeg at jeg har dekning for å si det. Så kan det godt hende at det kommer noe ut av statsrådens overlegninger i de forskjellige rådene som kan overraske meg, men først og fremst må det ses på skattesiden. Det er vesentlig for småbedriftene, og først og fremst må det gjøres noe for at de ansatte over tid kan stimuleres til å være med. De reglene som er nå, er antikverte, forhistoriske og gir absolutt ingen incitamenter til at bedriftene går inn på det.

Alf Egil Holmelid (SV) [18:31:10]: Det er ei viktig sak som blir teken opp av forslagsstillarane. Små og mellomstore bedrifter er ryggrada i norsk næringsliv, og eigarskifte kan vere ein kritisk fase i utviklinga av slike bedrifter. Undersøkingar som fleire har vore inne på her i dag, viser omfattande eigarskifte i norsk næringsliv og at små og mellomstore bedrifter i nær framtid vil få eit ganske stort renn av eigarskifte. Derfor er det viktig å leggje til rette for at dette kan skje på ein god måte, slik at vi sikrar arbeidsplassar og verdiskaping i små og mellomstore bedrifter.

Næringsministeren har i brev til komiteen orientert om kva regjeringa gjer for å leggje til rette for eigarskifte. Næringsministeren har også informert om at det er sett i gang eit arbeid med ein næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter. Det vil vere naturleg at eigarskifte er ein rimeleg sentral del i strategien for små og mellomstore bedrifter, ut frå at eigarskifte skjer relativt hyppig i denne type bedrifter.

Forslagsstillarane etterlyser informasjon og støtte frå det offentlege. Noreg ligg langt framme når det gjeld å gi informasjon over Internett og annan elektronisk informasjon. Det som er antyda frå forslagsstillarane, at det kan vere aktuelt å gi meir informasjon om eigarskifte på Altinn, synest vi i SV er eit interessant forslag som det er grunn til å følgje opp.

Det er også eit poeng å gi god rettleiing i samband med eigarskifte. Noreg har eit ganske omfattande rettleiingsapparat for små og mellomstore bedrifter, men det rettleiingsapparatet har hovudfokus på etablering av bedrifter. Det er altså eit hovudfokus på å støtte gründerar og støtte innovasjon i startfasen av bedrifter. Det kan godt vere at det rettleiingsapparatet også skulle få ei større oppgåve i retning av å rettleie i samband med eigarskifte, som på mange måtar kan vere ein innovativ fase i ei bedrift. Ei problemstilling som vi bør sjå på, i tillegg til det som har med dei økonomiske forholda å gjere, er om det er eit større behov for kompetent rettleiing i samband med eigarskifte.

Forslagsstillarane, og for så vidt også representanten Flåtten, var inne på det med dei tilsettes eigarskap i bedriftene. SV er oppteke av bedrifter som er heileigde av dei tilsette. Det er også skrive i Soria Moria, i regjeringserklæringa, at regjeringa vil sjå på forholda for bedrifter som er eigde av dei tilsette, og det står også at ein vil sjå på samvirkebedrifter. Eit av dei forholda som er krevjande i bedrifter som er heleigde av dei tilsette, og også for samvirkebedrifter, er tilgangen på kapital. I dei bedriftene vil eigenkapitalen vere avgrensa, og det er også krevjande å få inn tilstrekkeleg framand kapital. Så det å sjå på situasjonen i lånemarknaden for dei bedriftene som er heileigde av de tilsette, eller som er av samvirketypen, synest SV er ei viktig sak som vi bør følgje opp. Det er også grunn til å sjå på om det finst organisasjonsmodellar for bedrifter eigde av tilsette som kan gjere organiseringa av denne type bedrifter lettare enn i dag.

Jenny Klinge (Sp) [18:35:06]: Det er viktig både å byggje vidare på det næringslivet vi har, og å sørgje for at nye bedrifter etablerer seg. Det beste verktøyet som kan brukast til dette, er å sørgje for gode og stabile rammevilkår over lengre tid. Gode eigarskifte i næringslivet er ein viktig premiss for auka verdiskaping og skaper ein dynamikk i verksemd og utvikling i kvar enkelt bedrift. Såleis er det eit viktig tema vi diskuterer her i kveld.

Regjeringa arbeider med å utarbeide ein strategi for små og mellomstore bedrifter, og det er bl.a. etablert eit strategisk råd som skal komme med innspel til dette arbeidet.

Eit aktivt næringsliv er grunnleggjande for vidareføring og utvikling av velferdssamfunnet. Eit næringsliv med mange små og mellomstore bedrifter gir breidde og variasjon i næringslivet og sikrar arbeidsplassar og verdiskaping også i framtida. Dette inneber eit breitt spekter av verkemiddel, som satsing på forsking, kompetanseheving, tilgang på kapital, forenkling og avbyråkratisering. Investering i infrastruktur er ein grunnleggjande del av ein heilskapleg næringspolitikk.

Denne regjeringa har allereie teke nokre viktige grep for å betre rammevilkåra for små og mellomstore bedrifter. Endringane i arveavgifta vil f.eks. medføre at mellom 90 og 95 pst. av alle avgiftspliktige får lågare arveavgift. For å leggje til rette for gjennomføring av generasjonsskifte i mindre familieføretak bevarte regjeringa delar av aksjerabatten for ikkje børsnoterte aksjar og delen ved berekning av arveavgifta.

Regjeringa har òg utvida den rentefrie avdragsordninga for generasjonsskifte i familiebedrifter frå sju til tolv år, og slik at ho omfattar alle bedrifter. Regjeringa har bl.a. gjort formuesskatten meir rettferdig ved at dei som har dei største formuane, no betaler ein større del enn før. Botnfrådraget er auka frå 151 000 kr i 2005 til 700 000 kr i 2010. Resultatet er at mange som betalte formuesskatt i 2005 på heilt normale formuar, om lag 500 000 personar, no slepp formuesskatt heilt.

Dei små og mellomstore bedriftene har bl.a. ikkje eigne forskingsavdelingar, og den offentlege innsatsen mot næringslivet i forskingsaugeméd må først og fremst rettast mot denne målgruppa.

SkatteFUNN har vist seg å vere eit godt verkemiddel, og Senterpartiet meiner at denne ordninga må vidareførast som ei skatteordning og vidareutviklast slik at fleire tek ho i bruk. SkatteFUNN må innrettast slik at også mindre bedrifter greier å nyttiggjere seg forskarkompetanse for nyskaping og kompetanseutvikling i bedrifta og lokalsamfunnet.

Universitet og høgskular må premierast for fruktbart samarbeid med næringslivet, og det må finnast gode og sterke forskingsmiljø i alle delar av landet kor det blir stimulert til samarbeid med bedriftene.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:38:09]: Vi står ved et veiskille i norsk næringsliv. Som saksframlegget viser, kan så mange som 40 pst. av alle bedrifter her i landet stå foran et eierskifte de neste ti årene. Det gjør at den tilretteleggingen vi gjør de nærmeste årene for at eierskifte i bedriftene går smidig og uproblematisk, vil ha veldig stor effekt på det fremtidige livsgrunnlaget til hele næringslivet.

Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen arbeider med en strategi for små og mellomstore bedrifter. Vi ønsker imidlertid ikke bare å få den oversendt når den er ferdig, men vi ønsker å være med på å utforme den. Jeg synes det er synd at regjeringspartiene gang på gang ignorerer ethvert forsøk fra opposisjonen på å bidra til den strategien som utarbeides. Det burde vært i alle partiers interesse å få en god forankring og grundig gjennomgang av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Nå er håpet at vi finner igjen noen av opposisjonens mange gode forslag i regjeringens kommende strategi.

Nye og etablerte småbedrifter er helt sentrale. Uten dem stanser Norge. Men der nye bedrifter i snitt skaper to arbeidsplasser, viser undersøkelser fra EU-kommisjonen at et vellykket eierskifte i småbedriftene fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Derfor er fokuset på smidig eierskifte så viktig for Kristelig Folkeparti.

Det er i de små og mellomstore bedriftene en stor del av verdiene i landet vårt skapes. Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier. For familiebedrifter er arveavgiften en snublestein som gjør at mange ikke klarer å la neste generasjon overta. Kristelig Folkeparti vil derfor at betaling av arveavgiften skal utsettes i minst ti år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år, og dersom bedriften drives videre i minst ti år, betaler man dermed ingen arveavgift. Kristelig Folkeparti mener dette ville vært god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Reduksjon av formuesskatten er også viktig. Formuesskatten svekker privat aktivt eierskap, tapper familiebedrifter for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. Ikke i noe land slår formuesskatten inn på så lave formuesnivå, og ingen land har så dårlig skjerming av arbeidende kapital som Norge.

En annen viktig sak for små og mellomstore bedrifter er forenkling. Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødvendige rapporteringskrav og kompliserte regelverk, og det brukes altfor mye krefter på og penger til å gjøre dette arbeidet. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en forenklet aksjelov for småbedriftene, og vi vil innføre solnedgangslovgivning både statlig og kommunalt samt utarbeide strategi for eierskifteutfordringene i familieeide bedrifter.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslag nr. 1, slik det framgår av innstillingen.

Ola Elvestuen (V) [18:41:48]: Det er en svært viktig utfordring som prisverdig er tatt opp i det representantforslaget fra Høyre vi nå diskuterer. Som det korrekt påpekes i representantforslaget, er det i og for seg ingenting i veien med regjeringens og statsrådens retorikk og generelle synspunkter på dette området. Problemet er at det også her blir med retorikken. Handlingen er totalt fraværende, og det er en kjensgjerning at under den sittende regjeringen har eierskifte i små og mellomstore bedrifter blitt dyrere og mer komplisert, særlig når det gjelder generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og når det gjelder skifte mellom norske eiere. Det er en villet politikk, og det er rimelig umulig å forstå.

Det blir altfor lett å hevde, slik svært mange representanter fra regjeringspartiene gjør, at det å fjerne arveavgift og redusere formuesskatt er usosialt og urettferdig. Punktum. Det er svært unyansert, for å si det forsiktig.

I forrige uke var Venstre på besøk hos Aass Bryggeri i Drammen, en bedrift som har vært familiedrevet i fire generasjoner, og hvor femte generasjon muligens vil overta om noen år. Én ting er om de vil. Det får være deres frie valg. En annen ting er de utfordringene denne bedriften har fått etter at regjeringspartiene la om arveavgiften, slik at arv av aksjer blir langt dyrere enn før. Det vil anslagsvis utløse en arveavgift på 7 mill. kr for femte generasjon Aass å ta over driften av bryggeriet. Skal det la seg gjennomføre, må man tappe bedriften for større verdier enn nødvendig i stedet for å investere de samme midlene i den nødvendige fornyelse av f.eks. driftsmidler eller nye markedsstrategier, som ofte følger i kjølvannet av eier- og/eller generasjonsskifte.

Det samme gjelder på sett og vis for formuesskatten. Formuesskatten må betales uavhengig av lønnsomhet og likviditet. For at eierskapet ikke skal bli en løpende økonomisk belastning for eierne, må bedriften betale ut utbytte, slik at de får godtgjort for formuesskatten. I den grad utbyttet overstiger skjermingsrenten, må eierne også betale skatt på utbyttet. Det skjer dermed en trippelbeskatning av investering i næringsvirksomhet – først skatt på overskudd, så skatt på formuesverdien av bedriften og deretter skatt på utbytte for å betale formuesskatten.

Jeg vil peke på fem områder som jeg mener bør med i en strategi for eierskifte i små og mellomstore bedrifter:

• redusere kostnadene ved generasjonsskifter ved fjerning av arveavgift og gjeninnføre aksjerabatt i formuesbeskatningen

• forenkle eierskifter til tredjepart og ikke minst til ansatte

• etablere administrative støtteordninger for å hjelpe til med å finne etterfølgere og nye eiere

• opparbeide kunnskap om eierskifteutfordringer gjennom nasjonale kompetansesentre og tilgjengelig informasjon på offentlige nettsteder

• fremme eierskifter som et alternativ til nyetablering, bl.a. gjennom skatte- og avgiftssystemet

Dersom norske bedrifter skal overleve i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de være i stand til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. De trenger medarbeidere og ledere som identifiserer seg med bedriften, og som ser sammenhengen mellom bedriftens beste og deres eget beste. Et viktig virkemiddel for å øke tilhørighet, delaktighet, medbestemmelse i bedriften er å tilby eierposisjoner. For mange familiebedrifter er medeierskap et viktig virkemiddel for å tiltrekke seg kompetente medarbeidere og ledere. Dessverre er denne type tankegang rimelig fraværende hos regjeringen og i regjeringspartiene.

Tilbake til Aass Bryggeri: For to år siden skrev klubben ved bryggeriet følgende i et åpent brev til regjeringen:

«Som stolte ansatte i en ærverdig gammel industribedrift undres vi i økende grad over myndighetens motvilje mot norske små og mellomstore bedrifter. Vi opplever at bedriftenes rammebetingelser stadig forringes og at de siste endringene (i arveavgiften og formuesbeskatning av aksjer) forverrer situasjonen ytterligere.»

Og videre:

«Som arbeidstakere ved Aass Bryggeri er vi bekymret for bedriftens framtid, da generasjonsskifte mest sannsynlig vil komme i nær framtid. Hvorfor skal bedriftenes eiere straffes for at de hele veien har tenkt på bedriftens beste? Uten personer som er villige til å utsette sin kapital for større risiko ville det vært dårlig med arbeidsplasser i Norge.»

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv. Og dette kommer altså ikke fra eierne, men fra de ansatte i bedriften. De påpeker det åpenbare, som dessverre flere og flere bedriftseiere melder tilbake til oss. I stedet for å gi anerkjennelse til dem som tør å satse, som skaper arbeidsplasser for seg selv og noen til, møtes de ofte med mistenksomhet av regjering og representanter fra regjeringspartiene.

Slik skaper vi ikke grunnlag for den verdiskaping som skal sikre framtidens velferd. Vi som politikere må gå foran i en holdningsendring hvor det å starte, eie og drive næringsvirksomhet belønnes og til og med beundres.

På denne bakgrunn støtter Venstre helhjertet opp om mindretallets forslag i innstillingen.

Statsråd Trond Giske [18:47:03]: Verdiskaping er grunnlaget for den norske modellen, der velferdsordningene er blant de beste i verden. Små og mellomstore bedrifter står for en stor andel av verdiskapingen i det norske samfunnet. Når nye bedrifter etableres, og eksisterende bedrifter utvikler seg, skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Regjeringen setter både mulighetene og utfordringene til små og mellomstore bedrifter klart på dagsordenen.

La meg bare begynne med å si at jeg er glad for engasjementet i Stortinget rundt dette. Jeg er også glad for de forslagene vi får til gode tiltak, som kommer enten i Dokument 8-forslag eller i ulike andre sammenhenger. Vi tar det med oss når vi utarbeider strategier.

Men jeg er ikke bestandig helt enig i virkelighetsbeskrivelsen, for sannheten om norsk næringsliv er jo at det går svært godt. Vi har mer enn 200 000 flere arbeidsplasser i Norge i dag enn vi hadde da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, og 150 000 av dem har kommet i privat sektor. Vi har flere bedrifter i Norge enn noensinne. Så norsk næringsliv går godt. Vi har faktisk kommet ut av en finanskrise som det land i Europa som har lavest arbeidsløshet. Det betyr ikke at vi nødvendigvis blir vinneren i morgen. Det å være verdensmester i dag betyr ikke å være verdensmester når slaget står neste gang. Derfor må man stadig forbedre seg og ikke minst legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan bidra til den samlede verdiskapingen.

Gode eierskifter og generasjonsskifter bidrar til nettopp det. For samfunnet er det viktig at de bedriftene som har et verdiskapingspotensial, blir videreført. Vi er opptatt av at dyktige eiere og ansatte sammen skal ha mulighet til å begrense omstillingskostnadene og legge til rette for innovative og verdiskapende bedrifter og trygge arbeidsplasser.

Som komiteen skriver – og som jeg også har svart til komiteen – er virkelighetsbeskrivelsen at svært mange selskaper står overfor et generasjonsskifte. Et forhold som er trukket fram, er at når bedriftseieren nærmer seg pensjonsalder, faller ofte den årlige verdiskapingen, og man risikerer at verdiene i bedriften forvitrer. Det er ikke bare selve skiftet som er nøkkelen, men det er også tiden før skiftet og tiden etter skiftet. Derfor blir det altfor snevert å fokusere bare på kostnadene, eventuelle avgifter og de økonomiske tingene ved selve generasjonsskiftet. Hemmeligheten ved å videreføre en god bedrift, hemmeligheten ved å opprettholde og forsterke verdiskapingen ligger i et mye mer omfattende bilde.

Representantene etterlyser i sitt forslag at det må rettes oppmerksomhet mot rammebetingelsene for privat eide selskaper. Det er det regjeringen gjør, og det er det vi skal legge til rette for også når vi skal lage en strategi for små og mellomstore bedrifter.

Jeg kan forsikre om at arbeidet med å forbedre rammebetingelsene har stor oppmerksomhet. I løpet av våren vil vi bl.a. legge fram – som den første regjering noensinne – et tallfestet mål for forenklingsarbeidet i Norge. Vi har også varslet det største enkelttiltaket noensinne, nemlig revisjonspliktfjerning for små aksjeselskaper.

Det pågående arbeidet i Altinn II-prosjektet vil innebære en ytterligere forbedring og utvikling av Altinn-portalen, slik at næringslivet vil få tilgang til relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor, uavhengig av hvilken etat som yter dem. Denne politikken reduserer kostnadene og forenkler hverdagen for en rekke etablerte foretak.

Generasjons- og eierskifter er et viktig tema i arbeidet med en strategi for små og mellomstore bedrifter, både fordi mange bedrifter står foran et eierskifte i de nærmeste årene, og fordi små og mellomstore bedrifter – enda sterkere enn mange andre – kanskje er avhengige av en svært driftig eier. Kanskje er det gründeren selv som har bygget opp selskapet, og det å videreføre et lite eller et mellomstort selskap krever ofte mer av enkeltpersoner som skal overta stafettpinnen, enn når det gjelder de store selskapene.

Jeg er klar over uenigheten i denne sal om formuesskatt og arveavgift. Det er en diskusjon som helt sikkert kommer til å fortsette. Men det er viktig å ta med seg at disse pengene også går til gode tiltak på et statsbudsjett, som også kommer små og mellomstore bedrifter til gode, ikke minst innenfor forskning og innovasjonsarbeid. Vi vil beholde dagens skatte- og avgiftsnivå, men har aldri avvist fornuftige justeringer. Den debatten vil helt sikkert fortsette i budsjettsammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:52:17]: Om det er regjeringens ære eller ikke at vi har flere bedrifter og flere ansatte i dag, kan sikkert diskuteres. Mange har nok en ære der. Spørsmålet er heller, når vi ser på den positive utviklingen vi har hatt i økonomien de seks siste årene, hvor mange flere vi hadde hatt og hva som hadde skjedd hvis vi hadde hatt en borgerlig regjering. Så det tror jeg kan diskuteres.

Ellers er jo dette en viktig sak. Det forbauser meg litt at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har en merknad på bare noen få setninger, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merknader på tre sider i denne saken. Og da er spørsmålet: Er en ikke noe særlig interessert i eierskifte i små og mellomstore bedrifter, når en ikke skriver noe mer?

Men det jeg konkret ville spørre om, er: Når kommer dette? I brevet sier statsråden at det jobbes «med en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter». Og da blir det litt på linje med det som var i forrige sak: Når kommer denne til Stortinget? Når får vi være med på å drøfte og behandle denne?

Statsråd Trond Giske [18:53:20]: Jeg synes små og mellomstore bedrifter og forenklingsarbeid er et av de temaene vi diskuterer oftest i Stortinget, både gjennom spørretimer, gjennom interpellasjoner, gjennom Dokument 8-forslag og i andre sammenhenger. Også i budsjettsammenheng husker jeg vi hadde det som tema. Jeg opplever at vi har mange anledninger til å drøfte dette, og det tar vi med oss. Det er ikke slik at vi tror at de rød-grønne partiene kan klekke ut alt som er lurt. Det tror jeg også opposisjonen kan. Kommer det gode innspill og forslag, tar vi det med oss. Det gjelder også det arbeidet vi gjør i Strategisk råd, og ikke minst når vi er rundt i landet og får innspill. Det er jo de det angår, som det er viktigst å lytte til.

Hvor mange sider man skriver i en innstilling: For det første er det ikke statsråden som skriver komitémerknader. Men det får man vurdere. Jeg tar det som en tillit til at statsråden i strategien ivaretar også de rød-grønne partienes synspunkter. Men vi lytter også til opposisjonen.

Svein Flåtten (H) [18:54:38]: Ja visst går det godt, men det har det jo gjort siden lenge før 2005, da utviklingen ble snudd.

Statsråden snakker om at vi har snevert fokus på skatt og avgift. Tvert imot, jeg sa faktisk i mitt innlegg at det var de ansattes medeierskap som var det viktigste, og som var førsteprioritet. For i småbedriftene er det å skaffe noen som kan føre dette videre, hovedproblem nummer en. Det vil statsråden finne ut så snart han tar seg en runde, tror jeg.

Derfor overrasket det meg å høre representanten Holmelid da han refererte til mitt innlegg og til Soria Moria-erklæringen, og tolket den slik at dette gjelder bedrifter heleid av medarbeiderne. Det er altså ikke snakk om at man skal veien om å eie litt. Er dette også statsrådens tolkning av det som står i Soria Moria? Har jeg da svevet i forventninger som aldri vil bli innfridd i forhold til dette?

Statsråd Trond Giske [18:55:45]: La meg først få ta en feil. Representanten Flåtten hadde risikert som statsråd å bli beskyldt for feilinformering av Stortinget når han sier at det gikk like godt i forrige regjeringsperiode som under de rød-grønne. Det er rett og slett uriktig. Fra 2005 til 2009 ble det over 200 000 flere jobber i Norge. 70 000 av dem kom i offentlig sektor, og 150 000 kom i privat sektor. Fra 2001 til 2005 – da det var borgerlig styre – ble det, tror jeg, om lag 20 000 flere arbeidsplasser i Norge, omtrent nullvekst i offentlig sektor, og disse kom da i privat. Det er større økning i antall jobber i Rogaland fylke under den rød-grønne regjeringen enn det var i hele Norge under den borgerlige. Jeg aksepterer at det er andre som har ære eller skyld, men man kan i hvert fall ikke beskylde de rød-grønne for å ha ødelagt norsk næringsliv.

Hva Alf Egil Holmelid mener, må representanten ta med Holmelid.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:57:04]: Litt i forlengelsen av det representanten Flåtten var inne på. Virkeligheten er at det som Holmelid påpeker, er jo hans tolkning av Soria Moria-erklæringen. Det er nærmest den kollektivistiske tankegangen han ser hen til der, og til samvirkebedrifter, som han sa. Jeg kunne også tenkt meg en forklaring fra statsråden om han ser det på samme måte. Gjelder dette også overfor bedrifter der en lavere andel av medarbeiderne er på eiersiden?

Jeg synes det er veldig positivt at man endelig skal få et mål om reduksjon i skjemaveldet. EU har jo innført det, så vi blir da et av de siste landene i Europa som faktisk setter et slikt mål. Det er veldig fint at det kommer på plass.

Men mitt spørsmål til statsråden blir: I forbindelse med at vi behandlet en sak her i salen om å få en egen stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter, så var regjeringspartienes svar kategorisk nei, men statsråden åpnet for at man kanskje kunne få en egen sak til Stortinget om det. Kan statsråden si om han har bestemt seg nå? Kommer det en egen stortingsmelding? Eller blir dette også en strategi på regjeringskontorene?

Statsråd Trond Giske [18:58:14]: Nei, jeg tror jeg var tydelig i innlegget mitt. Regjeringen skal lage en strategi. Den er ikke tenkt sendt til Stortinget for behandling der, den er tenkt sendt ut til bedrifter, etater og alle som legger rammene for små og mellomstore bedrifter.

Men selvsagt vil sikkert elementer i den strategien være stortingsrelevante. For eksempel når vi endrer revisjonsplikten, er jo det en lovsak som må til Stortinget for behandling. Hvis vi gjør ting med kravet om aksjekapital, må det til Stortinget for behandling. Hvis vi får endringer i skattelov og regnskapslov som medfører lettelser, må det hit. Hvis vi lager en informasjonstjeneste for bedrifter som står overfor et eierskifte, eller et generasjonsskifte i familieeide bedrifter osv., er jo det budsjettsaker som gjerne også må behandles i Stortinget. Så i mange sammenhenger får Stortinget anledning til å ta opp dette, men som strategi lages dette som en strategi – det ligger i ordet at det er departementsbehandlet. Hvis det hadde vært en melding, hadde vi kommet til Stortinget med den.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:59:35]: Den saken som representantene fra Høyre har tatt opp i dette representantforslaget, er svært viktig. Men dessverre viser debatten at det er en viss forskjell her på opposisjonens utgangspunkt og posisjonens utgangspunkt. Jeg blir litt skuffet også når jeg nok en gang hører at et viktig tema skal komme som en strategi. Ja, vi må jo for Guds skyld – unnskyld uttrykket, president – passe oss for at vi ikke får for mange debatter i Stortinget, og at Stortinget skal engasjere seg i saker som regjeringen selv mener er for viktige til at andre skal ha noen mening om. Men vi skal nok få mer enn nok tid til å komme tilbake til hver enkelt av de tingene som kommer.

Jeg skal prøve å illustrere med et enkelt tilfelle som viser hvor vanskelig et eierskifte kan være, et generasjonsskifte særlig. Hvis man tar f.eks. en fiskeribedrift, gjerne et rederi, der man har en familie og man ønsker å overlate bedriften til neste generasjon, og disse tilfeldigvis ikke står på fisker blad B, og ei heller bor i kommunen, men kan være advokat eller regnskapsfører etc. og bo et annet sted, melder problemene seg med en gang. Da er det flere regler og lover som kommer inn i bildet. Vi har selvfølgelig det som gjelder for formuesskatt og arveavgift når den tid kommer, men det andre problemet er nettopp knyttet til det regelverket at ved et generasjonsskifte innenfor et rederi som har med fiskebåter å gjøre, må man til og med ha vært bosatt i den rette kommunen for å kunne overta din egen families bedrift. Heldigvis har fiskeriministeren sagt at hun skal se litt på dette.

Bakgrunnen for min utfordring til statsråden om å få en melding til Stortinget knyttet til små og mellomstore bedrifter er jo nettopp at Stortinget skal få være med og diskutere alle rammevilkårene, ikke bare for den fragmenterte biten som statsråden helt åpenbart har tenkt å komme med hvis man skal endre noe i aksjeloven, og hvis man skal se på formuesskatten – noe jeg ikke tror man kommer til å gjøre, i hvert fall ikke i riktig retning.

Men det som skremmer meg mest, er representanten Holmelids innlegg. Med henvisning til Soria Moria-erklæringen når det gjelder medeierskap i bedriftene, skulle man fokusere på de heleide, nærmest det kollektivistiske, og samvirkebedriftene, men man unntar da nettopp de bedriftene som er med på å løfte opp de ansatte til å være med og drive bedriftene sine, kanskje med en 10–15–20 pst., kanskje enda mer. Det skal man da altså se bort fra.

Jeg håper statsråden har en annen innstilling, og det tror jeg faktisk også statsråden har.

Svein Flåtten (H) [19:02:50]: I min replikk til statsråden sa jeg at det gikk godt også frem til 2005, og det tror jeg ikke noen vil arrestere meg på. Jeg slo ikke om meg med tall, slik statsråden gjorde, men gitt utgangspunktet gikk det godt. Det var som Arne Strand skrev i Dagsavisen: «Regjeringen kom til dekket bord.»

Jeg tror at statsråden skal være varsom med å skryte for mye, for vi har hatt en konjunkturbølge som har brakt oss fremover. Men den har ikke hjulpet alle, og den hjelper ikke alle som skal foreta eierskifter. Da er jeg litt tilbake til ikke skatt og avgift, jeg er tilbake til å finne måter som kan lette eierskiftene. Da mener jeg helt bestemt at en når det gjelder ansattes medeierskap over tid, i tråd med det statsråden sier om ikke å ha for snevert fokus, men å ha et bredt og ikke minst et langvarig fokus, hvor den som skal overdra bedriften, enten det nå er til neste generasjon eller til andre medarbeidere, kan få tid på seg til ikke å bruke av overskudd kanskje til høye bonuser og høye lønninger for å beholde dyktige medarbeidere som vedkommende vet kan bringe bedriften fremover i årene som kommer, men kunne invitere til et medeierskap, slik at også de kan diskontere sin egen arbeidsinnsats inn i fremtiden. Jeg tror det er veldig viktig, og det er ikke bare retorikk fra min side. Jeg har sagt flere ganger fra denne talerstol at jeg faktisk har hatt et håp til Soria Moria-erklæringen på dette området om at man egentlig mente noe med det, og at vi kanskje skulle komme atskillig lenger på det området.

Derfor er det skuffende at næringsministeren kanskje er i så slett lune at han ikke ville svare på replikken min om hva representanten Holmelid mener. Derfor skal jeg ikke utfordre ham på det, hvis han har en dagsform som tilsier det. Men siden jeg har ordet, vil jeg heller utfordre Holmelid selv til å si om dette er noe det er felles oppslutning om blant disse partiene, for det er det faktisk viktig å vite. Hvis vi vet at dette blir det ingenting av, så får vi heller mase mer om skatt og avgifter.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:05:51]: I matematikken har vi noko som skil mellom å vere eksklusivt og ikkje eksklusivt, og eg trur vi skal bruke det i denne saka. Det eg la vekt på i innlegget mitt, var at SV er oppteke av å leggje til rette for heileigde, tilsetteeigde bedrifter og samvirkebedrifter, og det er vi stolte av. Men sjølvsagt hindrar ikkje det at vi også kan sjå på andre måtar som tilsette kan vere medeigarar i bedriftene på – så det er måten ein lyttar på!

Terje Aasland (A) [19:06:42]: (komiteens leder): Jeg tror jeg skal starte med å si at det er greit å konstatere at generasjonsskifte i mange bedrifter er krevende. En bør ikke bruke for store ord når en erkjenner det. Det har vi sett, og erfarer mange eksempler på. Men det er også slik at systemet i det norske samfunnet ikke er svart-hvitt. Når jeg erkjenner det, vil jeg også erkjenne at både arveavgiften og formuesskatten har en fordelingsmessig virkning og en stor betydning, tror jeg, i forhold til legitimiteten i det norske skattesystemet. Jeg tror det er ganske grunnleggende. Jeg blir litt skremt når opposisjonen også i denne sak i velkjent stil hopper bukk over den erkjennelsen. De er ikke villige til å trekke erkjennelser begge veier, men maler det litt sånn svart-hvitt.

Jeg er veldig tilfreds med det næringsministeren har sagt i sitt svarbrev til komiteen. Det tar opp i seg en del av de utfordringene som ligger der, og som det er viktig å fokusere videre på. Men jeg synes den debatten som Stortinget har hatt en rekke ganger når det gjelder forhold knyttet til små og mellomstore bedrifter, veldig fort blir svart-hvitt, og det er litt synd på en måte.

For å fortsette retorikken litt har jeg lyst til å understreke: Det er lov å tjene penger. Det er lov å drive næringsvirksomhet. Ja, det er sågar lov å bli rik i det landet her. Ja, det er faktisk sånn at vi er ganske takknemlige for det. De investerer, og de opprettholder aktiviteten.

Mange små og mellomstore bedrifter er særdeles avhengige av høy aktivitet i Norge. Det er der de har sitt marked, det er der de fungerer, og det er det som er noe av et helhetlig system. Lav ledighet – høy sysselsetting – er viktig for små og mellomstore bedrifter.

Så skal ikke jeg fortsette retorikken inn i hva som er gjort og ikke gjort fra 2005 og fram til nå, og det som skjedde i perioden før, men bare konstatere at etableringen av antall arbeidsplasser er historisk høy. Den har vel aldri vært så høy som fra 2005 og fram til 2009. Arbeidsledigheten i perioden 2005 til 2010, inkludert finanskrisen, har ikke vært høyere enn den var de fire foregående årene.

For sysselsetting og aktivitet har Norge vært inne i en glimrende posisjon. Det er utvilsomt et faktum. Forleden kveld var næringskomiteen på treff med Bergen Næringsråd. 14 000 medlemmer hadde de hatt på over 100 møter i den siste tiden. Den største utfordringen som ble nevnt, var tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Denne problemstillingen var ikke nevnt med ett ord.

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og får dermed ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [19:10:03]: Bare for å korrigere det inntrykket komiteens leder prøver å skape ved sitt innlegg mot slutten her av at dette er en debatt som gjelder makroøkonomi og skattesystemets legitimitet, fordelingsmessige virkninger osv.: Det er bred enighet, med selvfølgelig noen nyanser i Det norske storting. Jeg har lyst til å minne komiteens leder på at denne saken – dette forslaget – gjelder hvordan vi kan legge til rette for eierskifter i små bedrifter. Når komiteens leder refererer til at man trenger arbeidskraft i norsk næringsliv – kvalifisert arbeidskraft – er ikke det noe nytt i det hele tatt. Men det vi også trenger, er kvalifisert eierskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.